BÆRUM KOMMUNE POLITISK SEKRETARIAT

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE POLITISK SEKRETARIAT MØTEINNKALLING Dato: KOMMUNESTYRET Onsdag kl. 10:00 Utvalgets faste medlemmer innkalles til møte kl. 10:00 i Kommunestyresalen. MERK TIDEN Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall, skal straks melde fra om dette og oppgi forfallsgrunn. Forfall meldes på telefon eller epost tone.halvorsen@baerum.kommune.no Musikkinnslag fra kulturskolen Solveig Natvig, sang SAKSLISTE Saksnummer Sakstittel 140/19 Godkjenning av protokoll 141/19 Avtale om vertskommunesamarbeid mellom Asker kommune og Bærum kommune - Felles kommunal legevakt 142/19 Asker og Bærum brann og redning IKS - delegering av myndighet 143/19 Interkommunalt politisk råd for Asker og Bærum 144/19 Anmodning om bosetting av flyktninger i Bærum kommune /19 Omstilling En plan for omstilling av virksomheten med kvalitet og bærekraft 146/19 Styrket innsats i arbeid med innbyggersamarbeid og frivillighet

2 2 147/19 Økonomimelding II /19 Budsjett for kontrollarbeidet i kommunen 149/19 Rådmannens forslag til Handlingsprogram /19 Handlingsprogram tilleggsinnstilling 151/19 Referatsaker Lisbeth Hammer Krog ordfører Tone Halvorsen formannskapssekretær

3 3 BÆRUM KOMMUNE POLITISK SEKRETARIAT Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: N / / Saksbehandler: Tone Halvorsen Saksansvarlig: Tone Halvorsen Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Kommunestyret /19 Godkjenning av protokoll Forslag til vedtak: Protokoll fra kommunestyrets møte godkjennes slik den foreligger. Vedlegg: Protokoll - Kommunestyret

4 4 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEDIREKTØREN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: / / Saksbehandler: Anne Marie Flovik Saksansvarlig: Grete Syrdal Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for bistand og omsorg /19 Formannskapet /19 Formannskapet /19 Eldrerådet /19 Råd for personer med funksjonsnedsettelse /19 Kommunestyret /19 Avtale om vertskommunesamarbeid mellom Asker kommune og Bærum kommune - Felles kommunal legevakt Eldrerådet /19 Rådets anbefaling: Bærum kommune gir sin tilslutning til «Avtale om vertskommunesamarbeid mellom Asker kommune og Bærum kommune - Felles kommunal legevakt» slik avtalen foreligger som utkast. Formannskapet /19 Saken utsettes i påvente av behandlingen i Eldrerådet og Rådet for personer med funksjonsnedsettelse. Hovedutvalg for bistand og omsorg /19 Bærum kommune gir sin tilslutning til «Avtale om vertskommunesamarbeid mellom Asker kommune og Bærum kommune - Felles kommunal legevakt» slik avtalen foreligger som utkast.

5 5 SAKEN I KORTE TREKK Avtale om vertskommunesamarbeid om kommunal legevakt mellom Asker og Bærum kommuner iht kommunelovens 28a, som ble inngått i 2012, er reforhandlet med bakgrunn i kommunesammenslåingen i Asker. Asker kommune og Bærum kommune har i dag felles legevakt, Asker og Bærum legevakt, lokalisert på Bærum sykehus. Legevakten er organisert etter vertskommunemodellen, med Bærum som vertskommune. Legevakten dekker dagens Asker og Bærum kommuner med til sammen ca innbyggere. Samarbeidet om Asker og Bærum legevakt skal i all hovedsak videreføres, slik det er regulert i Avtale om vertskommunesamarbeid om kommunal legevakt mellom Asker og Bærum kommuner iht kommunelovens 28a, datert 10. januar Det legges til grunn at innbyggerne i dagens Asker fortsatt vil ha Asker og Bærum legevakt som sitt akuttilbud, og at innbyggerne i dagens Hurum og Røyken skal ha legevakten på Bråset bo- og omsorgssenter i Røyken som sitt akuttilbud. Bærum kommune blir etter avtalen fortsatt vertskommune for Asker og Bærum legevakt. Forslaget til «Avtale om vertskommune samarbeid mellom Asker kommune og Bærum kommune felles kommunal legevakt» regulerer kommunenes ansvarsforhold. Dagens rammer for Asker og Bærum legevakter lagt til grunn. Tidligere behandling 12/12865 Signert avtale om vertskommunesamarbeid Vurdering Det er etablert et godt samarbeid mellom kommunene over flere år. Dette er nærmere beskrevet i del 2 av saken. Det stilles høye kompetansekrav til ansatte og det varsles for fremtiden økende rekrutteringsutfordringer knyttet til kvalifisert helsepersonell. Å drifte en legevakt forutsetter beredskapskapasitet 24/7 uavhengig av aktivitetsgraden. Dette taler for interkommunale løsninger og effektiv drift. Samarbeidet anbefales videreført. Intern prosess og ekstern medvirkning Avtaleutkastet er utarbeidet i samarbeid mellom Asker og Bærum kommuner. Konsekvenser av beslutningene Budsjettet for Asker og Bærum legevakt utarbeides etter prinsipp om nøktern og kostnadseffektiv administrasjon og utførelse av tjenesten. Det skal etableres enighet mellom kommunene om budsjettets rammer. Beløpet justeres hvert år for pris- og lønnsvekst, og eventuelt for ekstraordinære forhold. Fordelingsnøkkelen for beregning av vederlagets størrelse mellom Asker og Bærum er kommunens innbyggertall per i regnskapsåret. I tillegg skal Asker kommune dekke 6 % av Bærum kommunes overordnede administrasjonskostnader. Vedlegg:

6 6 29 aug Utkast til avtale om vertskommunesamarbeid - legevakt Avtale vertskommunesamarbeid DEL 2 MER OM SAKEN: Asker kommune og Bærum kommune har samarbeidet om felles legevaktordning i mange år. Den første avtalen om interkommunal legevakt ble inngått i I løpet av tiden siden 1984 har det også vært et samarbeid med Bærum sykehus om Felles Akuttmottak (FAM), en enhet hvor kommunal legevaktordning og sykehusets akuttmottak er samordnet. Samarbeidet ble avsluttet etter noen år, men samlokaliseringen av lokalene for legevakten og akuttmottaket er opprettholdt. Vertskommunesamarbeidet om Asker og Bærum legevakt er hjemlet i kommunelovens 28-1 a. Kommunens ansvar for organisering og tilrettelegging av øyeblikkelig hjelpetjeneste inklusive legevakt og medisinsk nødmeldetjeneste går fram av helse- og omsorgstjenesteloven 3-1, 3-2 første ledd punkt 3 og 3-5. I dette ligger blant annet at kommunen skal ha et system som sikrer ivaretakelse av øyeblikkelig hjelp hele døgnet. Legevakten skal sørge for nødvendig helsehjelp når hjelpen ikke kan vente til innbyggeren får time hos fastlegen. I Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) 6 beskrives kommunenes ansvar for kommunal legevaktordning slik: Kommunen skal tilby legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp, og må sørge for at minst en lege er tilgjengelig for legevakt hele døgnet. Legevaktordningen skal blant annet a. vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp b. diagnostisere og behandle akutte medisinske tilstander ved legekonsultasjoner og sykebesøk og ved behov henvise til andre tjenester i kommunen, blant annet fastlege, og eventuelt spesialisthelsetjeneste og c. yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, blant annet rykke ut umiddelbart når det er nødvendig. Grunnet kommunesammenslåing må Asker kommune på ny godkjenne alle interkommunale avtaler. Kommunedirektøren i Asker har i denne saken lagt til grunn en videreføring av dagens legevaktstjenestetilbud, hvor Asker og Bærum legevakt og legevakten i Røyken og Hurum til sammen utgjør legevakttjenesten til innbyggerne i Asker, fra Innbyggerne i dagens Asker kommune vil fortsatt ha Asker og Bærum legevakt som sitt akuttilbud, mens innbyggerne i Hurum og Røyken skal fortsette å ha legevakten på Bråset som sitt akuttilbud. Nye Asker kommune vil utrede framtidig legevaktstjeneste i inneværende kommunestyreperiode. Vertskommunesamarbeidet er betinget av at kommunestyret i deltakerkommunene har vedtatt samarbeidsavtalen. Behandlingen i møtet Eldrerådet Kommunedirektørens forslag ble enstemmig vedtatt.

7 7 Eldrerådet /19: Rådets anbefaling: Bærum kommune gir sin tilslutning til «Avtale om vertskommunesamarbeid mellom Asker kommune og Bærum kommune - Felles kommunal legevakt» slik avtalen foreligger som utkast. Behandlingen i møtet Formannskapet Forslag fremmet av Lisbeth Hammer Krog, H Saken utsettes i påvente av behandlingen i Eldrerådet og Rådet for personer med funksjonsnedsettelse. Utsettelsesforlaget ble enstemmig vedtatt. Formannskapet /19: Saken utsettes i påvente av behandlingen i Eldrerådet og Rådet for personer med funksjonsnedsettelse. Behandlingen i møtet Hovedutvalg for bistand og omsorg Enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for bistand og omsorg /19: Bærum kommune gir sin tilslutning til «Avtale om vertskommunesamarbeid mellom Asker kommune og Bærum kommune - Felles kommunal legevakt» slik avtalen foreligger som utkast.

8 8 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEDIREKTØREN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: / / Saksbehandler: Ove Myrvåg Saksansvarlig: Christian Vegard Dahl Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Eierutvalget /19 Formannskapet /19 Kommunestyret /19 Asker og Bærum brann og redning IKS - delegering av myndighet Eierutvalget /19 Bærum kommunes myndighet etter brann- og eksplosjonsvernloven delegeres til Asker og Bærum brann og redning IKS, med hjemmel i lovens 9 fjerde ledd. Dette gjelder ikke myndigheten til å vedta lokale forskrifter. Kommunedirektørens forslag til vedtak: Bærum kommunes myndighet etter brann- og eksplosjonsvernloven delegeres til Asker og Bærum brann og redning IKS, med hjemmel i lovens 9 fjerde ledd. Dette gjelder ikke myndigheten til å vedta lokale forskrifter. SAKEN I KORTE TREKK I 2017 ble det fremforhandlet en intensjonsavtale mellom Asker kommune og Bærum kommune om fremtidig felles interkommunalt brannvesen. I møtet den vedtok kommunestyret i Bærum forslaget til selskapsavtale. Nye Asker kommunestyre behandler selskapsavtalen i løpet av november Angående delegering av myndighetsutøvelse etter brann- og eksplosjonsloven er dette tidligere delegert til dagens selskap. I forbindelse med utvidelsen av selskapet i forbindelse med kommunesammenslåingen nye Asker kommune og den nye selskapsavtalen, bør kommunestyret i Bærum fornye delegeringen av ovennevnte myndighetsutøvelse. Kommunedirektøren anbefaler derfor at Bærum kommunes offentlige myndighetsutøvelse etter

9 9 brann- og eksplosjonsvernloven delegeres til selskapet Asker og Bærum brann og redning IKS. Denne myndigheten forvaltes av representantskapet, og kan videre delegeres. Dette gjelder for eksempel myndighet til å treffe enkeltvedtak ved tilsyn. Brannsjefens og innsatsleders beredskapsmessige fullmakter ved brann og ulykker følger direkte av brann- og eksplosjonsvernlovens 12. For øvrig er det ikke anledning til å delegere myndighet til å vedta lokale forskrifter, som f.eks. forskrift vedrørende fyrverkeri og ved regulering av tilsyn i byggverk som ikke er særskilte brannobjekter. Ordlyden i Brann- og eksplosjonsvernloven 13 fjerde ledd må tolkes slik at det er en delegasjonssperre, jf. utrykket: kommunestyret selv. Dette innebærer at det kun er kommunestyret som kan vedta lokale forskrifter. Tidligere behandling Kommunestyret vedtok selskapsavtalen for Asker og Bærum brann og redning IKS i sak nr. 002/19 Redegjørelse Vedrørende delegering av myndighet har DSB, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, utarbeidet en veiledning i forbindelse med delegering, se veiledningen her. Denne veiledningen anbefaler også at det opprettes et felles klageorgan for enkeltvedtak brannvesenet gjør, basert på denne delegerte myndigheten. Det anbefales å legge dette til selskapets representantskap. Kommunedirektørene i henholdsvis nye Asker kommune og Bærum kommune legger opp til å fremme et felles saksfremlegg om opprettelse av et felles klageorgan for begge kommuner på et senere tidspunkt. Intern prosess og ekstern medvirkning Kommunedirektøren har drøftet saken med kommunalsjefen for tekniske tjenester. Konsekvenser av beslutningene Ikke relevant for saken. Behandlingen i møtet Eierutvalget Kommunedirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Eierutvalget /19: Bærum kommunes myndighet etter brann- og eksplosjonsvernloven delegeres til Asker og Bærum brann og redning IKS, med hjemmel i lovens 9 fjerde ledd. Dette gjelder ikke myndigheten til å vedta lokale forskrifter.

10 10 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEDIREKTØREN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: / / Saksbehandler: Bjørn Røed Saksansvarlig: Erik Kjeldstadli Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Formannskapet /19 Kommunestyret /19 Interkommunalt politisk råd for Asker og Bærum Formannskapet /19 1. Asker kommune og Bærum kommune etablerer et interkommunalt politisk råd i henhold til kommunelovens kapittel Navnet på rådet skal være Interkommunalt politisk råd for Asker og Bærum. 3. Forslag til samarbeidsavtale, datert , vedtas som grunnlag for samarbeidet. 4. Som Bærum kommunes medlemmer av Interkommunalt politisk råd for Asker og Bærum velges: 5. Som varamedlemmer til Interkommunalt politisk råd for Asker og Bærum velges: Kommunedirektørens forslag til vedtak: 1. Asker kommune og Bærum kommune etablerer et interkommunalt politisk råd i henhold til kommunelovens kapittel Navnet på rådet skal være Interkommunalt politisk råd for Asker og Bærum. 3. Forslag til samarbeidsavtale, datert , vedtas som grunnlag for samarbeidet. 4. Som Bærum kommunes medlemmer av Interkommunalt politisk råd for Asker og Bærum velges: 5. Som varamedlemmer til Interkommunalt politisk råd for Asker og Bærum velges:

11 11 SAKEN I KORTE TREKK 1. Sammendrag og konklusjon Saken beskriver forslag til plattform for politisk interessesamarbeid mellom Asker og Bærum kommuner, herunder forslag til hvilke områder man bør samarbeide formelt om, samarbeidsavtale og etablering av interkommunalt politisk råd. Likelydende sak legges frem for formannskapene i Asker og Bærum henholdsvis 3. desember og 26. november, og behandles i kommunestyrene i desember. Grunnlaget for saken er utarbeidet av felles politisk arbeidsgruppe som ble nedsatt av fellesnemnda i nye Asker kommune og Bærum formannskap. Det foreslås å opprette et samarbeid i tråd med kommunelovens kapittel 18 interkommunalt politisk råd. Forslag til navn på rådet er Interkommunalt politisk råd for Asker og Bærum. Forslag til samarbeidsavtale er vedlagt saken. 2. Bakgrunn for saken Fellesnemnda i nye Asker kommune og Bærum formannskap (27. august 2019, sak 175/19) har oppnevnt en arbeidsgruppe for å utarbeide en plattform for politisk interessesamarbeid mellom de to kommunene. Arbeidsgruppens mandat er som følger: «Forslag til plattform for politisk interessesamarbeid mellom nye Asker kommune og Bærum kommune fremmes innen fredag 25. oktober 2019, med sikte på politisk behandling i de to kommunene innen utgangen av Det legges til grunn at samarbeidet organiseres etter den nye kommunelovens regler om interkommunalt politisk råd, som er beskrevet i kapittel 4 i vedlagte notat. Det beskrives i forslaget områder hvor de to kommunene har felles interesser som kan omfattes av et formalisert samarbeid. Det legges særlig vekt på at samarbeidet ivaretar kommunenes felles behov for dialog med Viken fylkeskommune, jfr. blant annet omtale i kapittel 6.3 i NIVI Rapport 2019:3, Kommuneregioner og regionråd i Viken, som er utarbeidet på oppdrag av Prosjekt Viken Samarbeidet mellom nye Asker kommune og Bærum kommune skal ikke være til hinder for at kommunene hver for seg inngår samarbeid med andre kommuner.» Overordnede avgrensninger Et eventuelt samarbeid har ikke konsekvenser for etablert samarbeid om tjenester, for eksempel innen brannvesen, vannverk, legevakt osv.

12 12 Et eventuelt interessesamarbeid begrenser ikke kommunenes mulighet til å etablere samarbeid med andre kommuner på andre områder. Formål med samarbeidet Formålet med et interkommunalt politisk samarbeid mellom Asker og Bærum er at kommunene kan samordne og fremme felles politiske interesser overfor statlige og regionale myndigheter. Rådet vil fungere som en kommuneregion i dialog med Viken fylkeskommune. Fellesnemnda i Viken har gitt føringer om å videreutvikle samarbeidsstrukturen for kommuneregioner som Buskerud fylkeskommune har i dag (Buskerudmodellen). Det foreslås i første fase at samarbeidet konsentreres til de tre hovedområdene: areal og samferdsel, helse og videregående opplæring. På sikt kan samarbeidet utvides til flere områder, herunder blant annet næringspolitikk. Felles areal- og samferdselsutfordringer Asker og Bærum en del av hovedstadens bo- og arbeidsmarkedsregion. Regionen er preget av høy befolkningsvekst og næringsutvikling som legger press på dagens transporttilbud. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, som ble vedtatt i desember 2015, har målsetning om en flerkjernet senterstruktur med prioriterte vekstområder, som knyttes sammen av et effektivt, miljøvennlig transportsystem med lavest mulig behov for biltransport. All vekst i persontrafikk skal skje med kollektivtransport, sykkel eller gange. Bybåndet mellom Oslo by og Asker er definert som prioritert vekstområdet. Det foreslås at Interkommunalt politisk råd for Asker og Bærum skal være en arena for å drøfte kommunenes interesser i regionalt planarbeid, arealpolitikk og samferdselsutfordringer på aktuelle områder, overfor statlige organer, fylkeskommunen, Ruter m.fl. Avtaleutkastet inneholder følgende samferdselsprosjekter som inngår i et helhetlig transportsystem Oslofjordforbindelsen / E134 Jernbaneutvikling Fornebubanen E16 Ny Ringeriksbane Andre relevante samferdselsutfordringer som kommunene kan ha interesse av å samarbeide om er et samordnet kollektivtilbudet, helhetlig sykkelvegnett, takstsoner, utslippsfri ferge og fartsregler. I tillegg foreslås det at mandatet til E18-utvalget mellom «gamle» Asker og Bærum oppdateres i henhold til dagens fremdriftsplaner, og videreføres som en del av mandatet til samarbeidsrådet. E18 utvalget ble opprettet i 2010 og har jobbet for fortgang i utviklingen av E18 Vestkorridoren, som er ett nytt bærekraftig transportsystem gjennom Asker og Bærum og inn mot hovedstaden. Veistrekningen er en svært viktig nasjonal transportkorridor, samtidig som E18 er den sentrale transportåren for lokal og regional trafikk vest for Oslo.

13 13 Ny E18 er i første rekke et miljøprosjekt der hovedfokus er satt på å minske trafikkens negative påvirkning på samfunnsutviklingen. Den skal gi bedre fremkommelighet og bedre flyt for næringstrafikken. Den skal sikre fremkommelighet for sykkel og buss inntil jernbanestasjonene og parallelt med E18. Løsningen skal bidra til en bedre trafikkfordeling og samhandling mellom sykkel, buss og tog. Ny E18 skal bidra til en aktiv byutvikling, med handel, service, bolig og arbeidsplasser i sentrumsområdene i den hensikt å overføre vesentlige deler av transportbehovet fra privatbil til buss / jernbane. Løsninger forutsetter å redusere barriereeffektene slik at flere ønsker å gå, sykle og ta i bruk et bedret kollektivtilbud. Ny E18 og nye lokalveger skal i størst mulig grad redusere støy, forurensning og barriereeffekter som er skapt av vegtrafikk. Påvirke til snarlig igangsetting av reguleringsarbeidet. Jobbe aktivt inn mot Oslopakke 3 og Nasjonal Transportplan med mål om finansiering av E18 tidlig i perioden. Sikre en raskest mulig planprosess for reguleringsplaner. Være aktive og bidra til god informasjon til sine respektive partier sentralt. Helsesamarbeid Asker og Bærum opprettet et felles politisk sykehusutvalg i februar Utvalget hadde til hensikt å være sterkt involvert i ivaretakelse av innbyggernes interesser i forbindelse med utvikling av sykehusstruktur og spesialisthelsetjenester, og samspillet mellom kommune- og spesialisthelsetjenestene. Sykehusutvalget har også hatt anledning til å holde seg oppdatert om nasjonale planer, prosesser og føringer for sykehussektoren, som kan påvirke tilbudet til innbyggerne i kommunene. Sykehusutvalget har hatt følgende mandat: Arbeide for god sykehusstruktur og spesialisthelsetjeneste for innbyggere i Asker og Bærum kommuner, med særlig fokus på Bærum sykehus. Det gjelder blant annet oppfølging av kommunenes interesser for Vestre Viken HFs Utviklingsplan og Vedlikeholdsprogram. Holde seg løpende oppdatert om arbeidet i styret i Vestre Viken HF, f.eks. ved at et eller flere av utvalgets medlemmer deltar på tilhørerplass på styremøter i Vestre Viken HF. Følge opp oppgavefordeling mellom sykehusene i Vestre Viken HF og kommunenes interesser i strategisk utvikling av sykehusstruktur og spesialisthelsetjenestetilbud, i samsvar med de intensjoner som er uttrykt i formelle kommunale vedtak som høringsuttalelser mv. Være en ressurs for hovedutvalg og formannskap i spørsmål om sykehusstruktur og spesialisthelsetjenestetilbud til innbyggerne i kommunen. Videregående utdanning Fylkeskommunene har ansvaret for den videregående skole, mens kommunene har ansvaret for barne- og ungdomskolen. I Asker og Bærum er det til sammen 13 videregående skoler. I Viken fylkeskommune sitt forslag til forskrift om inntak til videregående skoler som er under behandling,

14 14 foreslår fylkeskommunen at elevene i Asker og Bærum skal ha fritt skolevalg innenfor skolene i Asker og Bærum. Regjeringen ved Kunnskapsdepartementet har sendt forslag om fritt skolevalg uavhengig av fylkesgrenser på høring og ser dette i sammenheng med regionreformen, med høringsfrist 31. desember Kommunene har felles interesser knyttet til oppfølging av den videregående utdanningen, både når det gjelder studieforberedende program og yrkesfag. Det overordnede målet bør være at så mange elever som mulig fullfører videregående utdanning og får mulighet til å realisere sine evner. Temaer som kommunene kan samarbeide om er blant annet: Overgangsordninger fra grunnskolen til videregående opplæring Fritt skolevalg Frafall fra videregående skole Studieforberedende utdanningsprogram Yrkesfaglige utdanningsprogram Reisevei, kollektivtilbud og tilgjengelighet Tilrettelegging for lærlingeplasser Samarbeidsløsninger overfor evnerike elever Forebygging av godt skolemiljø Det kan være aktuelt å utvide samarbeidet med andre temaer/fagområder etter hvert. En rekke områder kan være aktuelle for samarbeid, eksempelvis næring, kunnskapskommune, Smartcity, internasjonal aktør, regional planstrategi. Dialog med Viken fylkeskommune Viken vil, med 1,2 millioner innbyggere og 51 kommuner fra 2020, være landets klart største fylke. Fellesnemnda for Viken fylkeskommune har igangsatt arbeidet med en regional planstrategi. Et tema er hvordan regionrådene, eller kommuneregioner, kan fungere som en dialogpartnere overfor Viken fylkeskommune. Som tidligere nevnt, har fellesnemnda i Viken gitt utrykk for et ønske om å opprette samarbeid med kommuneregioner etter samme modell som Buskerud fylkeskommune gjør i dag. Buskerudmodellen er organisert slik at kommuneregionene inngår en partnerskapsavtale med fylkeskommunen. Samarbeidet tilpasses kommuneregionen med sikte på å utnytte regionale fortrinn. I Akershus, Buskerud og Østfold, som skal slås sammen til Viken, er det 12 formaliserte regionråd. Asker og Bærum er de eneste kommunene som ikke inngår i noe regionsamarbeid. Interkommunalt politisk råd for Asker og Bærum vil være en hensiktsmessig måte for kommunene å organisere en samordnet dialog med Viken fylkeskommune om forhold hvor kommunene har felles interesser. Andre samarbeid hvor Asker og Bærum har felles representant Et interkommunalt råd for Asker og Bærum kan fungere som en forankringsarena for felles synspunkter man ønsker å fronte utad på vegne av de to kommunene. Asker og Bærum har deltatt sammen i flere politiske nettverk og samarbeid. I disse samarbeidene

15 15 har kommunene delt på medlemskapet, ved at den ene kommunen er representert som fast medlem og den andre kommunen stiller med vara-medlem. Slike samarbeid kan være aktuelt at det interkommunale politiske rådet koordinerer i fremtiden. Dette vil å så fall bli fastsatt gjennom likelydende vedtak i begge kommunestyrene. Organisasjonsform Den nye kommuneloven (kapittel 18) forutsetter at interkommunalt politisk råd er organisasjonsformen som skal benyttes når det er snakk om å etablere interkommunalt politisk samarbeidsorgan. Derfor ligger det også en føring i mandatet om å benytte denne samarbeidsformen. Overordnede føringer i kommuneloven Et interkommunalt politisk råd kan gis myndighet til å behandle saker som går på tvers av kommune- eller fylkesgrensene, det vil si saker som er grenseoverskridende. Dette kan for eksempel være å behandle og eventuelt avgi uttalelser i høringssaker eller å drøfte ulike regionale satsinger. Rådet kan ikke produsere tjenester for innbyggerne eller kommunene i regionen. Kjerneområdet for denne organisasjonsformen er når det etableres formaliserte møteplasser for flere kommuner som varer over tid, og som har som formål at kommunene skal drøfte eller treffe beslutninger i saker som går på tvers av kommunegrensene. Et interkommunalt råd må opprettes i tråd med bestemmelsene i kommuneloven og kan ikke organiseres på annen måte. Folkevalgt organ Det fremkommer av kommuneloven at et interkommunalt politisk råd, slik det er foreslått i denne saken, er et folkevalgt organ i lovens forstand. Det betyr at reglene om møteoffentlighet og kommunelovens saksbehandlingsregler for øvrig skal følges for rådets virksomhet. Rådet skiller seg primært ut fra øvrige organer ved at det er et folkevalgt organ for innbyggerne i både Asker og Bærum. Det betyr at man må etablere rutiner som sikrer at rådets saksdokumenter og møter er enkelt tilgjengelig for innbyggerne i begge kommunene. Kommunestyrets rolle Det er de enkelte kommunestyrene selv som må vedta å opprette et interkommunalt politisk råd. Myndigheten kan ikke delegeres. Deltakerne i samarbeidet skal inngå en skriftlig samarbeidsavtale som regulerer de sentrale forhold for det interkommunale politiske rådet. Begge kommunestyrene må vedta samarbeidsavtalen. Nærmere om opprettelsen av rådet Det foreslås at det oppnevnes ett organ (jf. Kommunelovens 18-3). Det er det enkelte kommunestyre selv som velger sine medlemmer og varamedlemmer til rådet. Det må velges minst like mange varamedlemmer som medlemmer. Det er ikke noe krav om at medlemmene velges blant kommunestyrets medlemmer. Rådets medlemmer og varamedlemmer

16 16 velges for fire år hvis ikke noe annet er fastsatt i samarbeidsavtalen. Den enkelte deltakeren kan skifte ut de medlemmer og varamedlemmer vedkommende selv har valgt, når som helst i løpet av valgperioden. I sitt første møte diskuterte arbeidsgruppen hva som er en hensiktsmessig størrelse på rådet. På den ene siden ble det fremhevet at ettersom det er ønskelig at rådet skal fylle en funksjon som et forankrings- og dialogforum mellom partene, så er det viktig at det er tverrpolitisk sammensatt. Rådets størrelse må være stort nok til å sikre gode faglige diskusjoner der alle relevante momenter kommer frem. På den annen side må ikke organet bli for stort og byråkratisk. Rådet skal være et organ der man representerer de øverste styringsorganene fra sine respektive kommuner. Det vil for eksempel være uhensiktsmessig om begge kommuner stiller med halvparten av sine formannskapsmedlemmer. Rådets arbeidsform kan gi mulighet for at bestemte politikere fra de respektive kommunene inviteres til å delta i rådets møter knyttet til temaer som tas opp. Det vil typisk være aktuelt for politikere som representerer bestemte fagområder, eksempelvis lederne for de to kommunenes «helseutvalg» når man skal behandle saker innen denne sektoren. En slik arbeidsform kan tilsi at rådets faste størrelse kan begrenses. Etter en helhetsvurdering anbefaler arbeidsgruppen at rådet skal ha 6 faste medlemmer, hvorav 3 fra hver kommune. Nærmere om samarbeidsavtalen Kommunene må inngå en skriftlig samarbeidsavtale for det interkommunale politiske rådet. Avtalen må vedtas av kommunestyrene selv. Loven gir nærmere regler om hvilket materielt innhold en slik avtale minimum må ha. For øvrig har partene full anledning til å regulere andre forhold i avtalen. Det vil ofte være hensiktsmessig for å tilpasse avtalen til det konkrete samarbeidet. Følgende forhold må omtales i samarbeidsavtalen: Det må fremkomme av samarbeidsavtalen hva det interkommunale politiske rådet skal hete. Kommuneloven pålegger videre at ordene «interkommunalt politisk råd» skal være en del av navnet. Det anbefales derfor at rådet gis navnet «Asker og Bærum interkommunalt politisk råd». Det skal fremgå av avtalen om rådet er et eget rettssubjekt eller ikke. Det synes ikke å være behov for å etablere rådet som et eget rettssubjekt med myndighet til å ansette egne medarbeidere og med adgang til å etablere underordnede styringsorganer. Det anbefales at all fag- og sekretærbistand til rådene dekkes av den kompetanse som finnes blant de administrativt ansatte i de to deltakerkommunene. Det skal stå i samarbeidsavtalen hvor mange medlemmer hver deltaker skal ha i rådet. Samarbeidsavtalen skal oppgi hvilke saker rådet skal kunne behandle. Det vises til redegjørelsen ovenfor om hvilke fag-/interesseområder som skal inngå i samarbeidet. Dette må nedfelles i avtalen. Avtalen må gi en oversikt over hvilken vedtaksmyndighet som eventuelt er lagt til rådet.

17 17 Kommuneloven angir uttrykkelig at et interkommunalt politisk råd ikke kan gis myndighet til å treffe enkeltvedtak. Rådet kan likevel gis myndighet til å treffe slike vedtak om interne forhold i samarbeidet og til å forvalte tilskuddsordninger. Avtalen må oppgi deltakernes eierandel i rådet. Det vil i dette tilfelle være to likeverdige parter med delt ansvar og eierandel for rådet. Avtalen skal inneholde nærmere bestemmelser om uttreden fra rådet, for eksempel om det økonomiske oppgjøret. Avtalen består inntil en av partene ved kommunestyret vedtar å trekke seg fra oppgjøret. Det vil være lite økonomiske forpliktelser å gjøre opp etter den samarbeidsformen som foreslås. Avtalen skal inneholde regler om hvordan samarbeidet skal oppløses. For et såpass enkelt avtaleforhold som det her er snakk om, vil dette ikke by på store problemer. Det vil ikke være aktuelt med regler om avviklingsstyrer osv. Det mest praktiske forholdet som bør tenkes gjennom er antakelig arkivering av dokumenter fra rådets virksomhet. Dette vil neppe by på problemer ettersom dokumenter fra rådets virksomhet vil bli lagret i begge kommuner i forbindelse med kunngjøring av møtevirksomheten. Det er kommunestyret selv som må vedta eventuelle endringer i samarbeidsavtalen som gjelder forholdene omtalt ovenfor. Adgangen kan ikke delegeres. Myndighet til å gjøre andre endringer i avtalen er lagt til rådet. Hvis noe annet ikke er avtalt må slike endringer vedtas med minst to tredjedels flertall. I praksis betyr det at begge deltakerne i dette samarbeidet må være enige. Det kan avtales i samarbeidsavtalen at også slike endringer skal behandles i de enkelte deltakernes kommunestyrer, men det synes lite hensiktsmessig i et så lite samarbeid. Foruten forholdene omtalt ovenfor anbefales det at partene benytter sin avtalefrihet til å omtale følgende forhold i samarbeidsavtalen: At medlemmer og varamedlemmer velges for fire år av gangen/hele kommunestyreperioden. Hvordan vervene som leder og nestleder skal fordeles mellom partene, herunder om disse skal gå på omgang midt i perioden eller ikke. Det er vel naturlig å regulere at ingen av kommunene kan ha både leder- og nestledervervet samtidig. At de to deltakerkommunene selv har ansvar for å samarbeide om å gi rådet nødvendig fag- og sekretærbistand. At det ikke er behov for andre styringsorganer eller eksternt sekretariat for rådets virksomhet. Hvordan saker settes på agendaen til rådet. Foruten at kommunestyret kan be rådet behandle saker virker det naturlig å kanskje legge opp til en løsning der sakslisten til rådets møter settes opp av leder i dialog med nestleder. På den måten sikrer man at begge kommuner er med i møteforberedelsen. Krav om rapportering fra rådets virksomhet. Alle forhold som er beskrevet ovenfor er innarbeidet i forslaget til samarbeidsavtale. 3. Tidligere behandling

18 18 Formannskapet behandlet 27. august 2019 sak 175/19 Samarbeid mellom nye Asker kommune og Bærum kommune. Det ble vedtatt å nedsette en arbeidsgruppe som har utarbeidet grunnlaget for denne saken og det vedlagte avtaleutkastet. 4. Kommunedirektørens vurdering Det er opprettet et felles arbeidsutvalg med medlemmer fra fellesnemnda i Asker og formannskapet i Bærum. Utvalget har arbeidet ut fra forutsetningene om at Asker og Bærum oppretter et politisk samarbeid i tråd med sitt mandat. Utvalget har utarbeidet en samarbeidsavtale som definerer de mest aktuelle samfunnsutviklingsområdene som kommunene kan nyte godt av å samarbeide om ovenfor regionale- og statlige myndigheter. Avtalen inneholder alle formelle krav til å opprette et interkommunalt samarbeid i henhold nye kommunelov. Det foreslås at rådet utgjør totalt 6 faste medlemmer, med tre fra hver kommune. Anbefalt størrelse er vurdert ut to forhold: Muligheten til tilstrekkelig politisk forankring i begge kommuner, og samtidig være et effektivt organ. Dagens Asker og Bærum har lange tradisjoner for godt samarbeid, både når det gjelder tjenesteproduksjon og fremme felles politiske interesser. Viken vil bestå av 52 kommuner og 1,2 millioner innbyggere. Asker og Bærum, med flere enn innbyggere utgjør en sentral del av region mellom Buskerudbyen og Hovedstaden. I forbindelse med forberedende planarbeid, har fellesnemnda i Viken ytret ønske om å opprette formaliserte samarbeid med kommuneregioner/regionråd. Asker og Bærum er de eneste kommunene i Viken som ikke er medlem av et regionråd i dag. Opprettelse av Interkommunalt politisk råd for Asker og Bærum er et hensiktsmessig tiltak for å sikre godt samordnet dialog med Viken fylkeskommune om forhold som er av felles interesse for de to kommunene. Kommunedirektøren anbefaler formannskapet å inngå interkommunalt politisk samarbeid og legger forslaget til avtale, som arbeidsutvalget har utarbeidet, til grunn for samarbeidet. Vedlegg: Vedlegg - Forslag 12 november Samarbeidsavtale for interkommunalt politisk råd for Asker og Bærum

19 19 Behandlingen i møtet Formannskapet Forslag fremmet av Lisbeth Hammer Krog, H Vedrørende punktene 4 og 5: Oppnevningene foretas i kommunestyret. Forslag til vedtak punktene 1, 2 og 3 ble vedtatt mot 1 stemme (R). Lisbeth Hammer Krogs forslag ble enstemmig vedtatt. Formannskapet /19: 1. Asker kommune og Bærum kommune etablerer et interkommunalt politisk råd i henhold til kommunelovens kapittel Navnet på rådet skal være Interkommunalt politisk råd for Asker og Bærum. 3. Forslag til samarbeidsavtale, datert , vedtas som grunnlag for samarbeidet. 4. Som Bærum kommunes medlemmer av Interkommunalt politisk råd for Asker og Bærum velges: 5. Som varamedlemmer til Interkommunalt politisk råd for Asker og Bærum velges:

20 20 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALSJEF HELSE OG SOSIAL Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: N / / Saksbehandler: Kristin Nilsen Saksansvarlig: Cai Birger Nesset Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for bistand og omsorg /19 Formannskapet /19 Kommunestyret /19 Anmodning om bosetting av flyktninger i Bærum kommune 2020 Kommunedirektørens forslag til vedtak: 1. I tråd med anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet vil Bærum kommune bosettes 70 flyktninger i av disse plassene benyttes til bosetting av enslige mindreårige, hvorav 3 benyttes til bosetting av enslige mindreårige under 15 år og 2 av plassen benyttes til enslige mindreårige over 15 år. 2. Inntil 50 familiegjenforente bosettes i tillegg. Familiegjenforente som bosettes utover dette vil gå til fratrekk på de ordinære bosettingene. 3. Rådmannen kommer tilbake til konsekvenser av redusert bosetting i Økonomimelding 1 i SAKEN I KORTE TREKK Norske kommuner mottar årlig anmodning om bosetting av flyktninger. Anmodningene gjenspeiler stadige endringer i den internasjonale flyktningsituasjonen, med blant annet et stort behov for bosetting under flyktningkrisen i Samtidig har bosettingsbehovet de siste årene vært på et lavere nivå. For 2020 har Bærum kommune fått anmodning om å bosette 70 flyktninger inkludert 5 enslige mindreårige hvorav 3 under 15 år og 2 over 15 år. I denne saken redegjør kommunedirektøren for anmodningen og legger frem forslag om bosetting om bosetting i 2020 i tråd med anmodningen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Tidligere behandling

21 21 Kommunestyret behandlet den saksnr. 015/19 anmodning om bosettinger av flyktninger for Videre behandlet Kommunestyret den saksnr. 107/19 rapportering på nøkkeltall og resultatmål i flyktningarbeidet. Redegjørelse I anmodning til Bærum kommune om bosetting for 2020 skriver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet: Kunnskapsdepartementet har besluttet et sett med kriterier for anmodning om bosetting i 2020, se vedlegg. IMDi har, i samråd med KS, vurdert anmodningen til kommunene ut fra disse kriteriene. På bakgrunn av dette, ber Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om at Bærum kommune bosetter 70 flyktninger i IMDi ber om at 3 av de 70 plassene blir benyttet til bosetting av enslige mindreårige under 15 år og at ytterligere 2 av plassene benyttes til bosetting av enslige mindreårige over 15 år. Hvis alderssammensetningen for de enslige mindreårige endrer seg, ber vi om at kommunen er fleksibel og bosetter både fra Barne-, ungdoms- og familieetaten sine omsorgssenter og fra Utlendingsdirektoratet sine mottak for enslige mindreårige. Hvert år anmoder IMDi aktuelle kommuner om å bosette et bestemt antall flyktninger kommende år, på bakgrunn av nasjonale prognoser for behovet for bosetting. Bosetting er første steg i integreringsprosessen, og direktoratet peker på at rask bosetting er avgjørende for rask og god oppstart av kvalifiserings- og integreringsløpet i en kommune. De nyeste prognosene fra Beregningsgruppa for utlendingsforvaltningen viser at det er nødvendig å bosette om lag flyktninger i Norge i 2020, inkludert 140 enslige mindreårige hvorav 40 er under 15 år. Det beregnede bosettingsbehovet har bakgrunn i: prognoser over antall asylsøkere til Norge prognoser over antall innvilgede asylsøknader prognoser over antall overføringsflyktninger andre internasjonale forpliktelser Kort om status i bosettingsarbeidet Rapportering på bosettingsarbeidet per oktober 2019 viser at det er gjennomført 52 bosettinger, herav 42 ordinære bosettinger. Vedtatt nivå for bosettingen i 2019, 62 ordinære bosettinger (dvs. overføringsflyktninger eller bosetting fra asylmottak) og tre enslige mindreårige ligger an til å bli nådd. Bærum kommune ble tildelt bosettings- og integreringsprisen for I begrunnelsen ble det vektlagt utvikling av samarbeidsformer mellom de sentrale aktører i kommunens integreringsarbeid, ikke minst prioritering av tett og forpliktende samarbeid med næringslivet og frivilligheten. Prosjektet Globale Bærum ble fremhevet, som har som mål å sikre innvandrere arbeid i løpet av de neste tre årene. Videre ble det fremhevet at det i kommunens handlingsprogram er nedfelt satsing på økt mangfold og integrering, samt styrking av innsatsen for utsatte grupper i arbeidslivet.

22 22 Utviklingen av nivået på bosetting i tiden 2012 til 2019 Årets anmodning om bosetting ligger på fortsatt lavt nivå sett i forhold til bosettingstallene de siste årene. Tabellen under viser oversikt over vedtak om bosetting de siste sju årene. Tabellen viser oversikt over vedtatt bosetting og antall ankomster av familiegjenforeninger Familiegjenforeninger Prognosen for antall bosatte familiegjenforente i 2019 er på 32 familiegjenforente. Antall familiegjenforente var 75 personer i 2017 og 25 i En stor andel av dagens bosettinger utgjøres av overføringsflyktninger i regi av FN s høykommisær og erfaringen tilsier at det fortsatt vil være et moderat nivå på antall familiegjenforeninger. Årsaken er at en stor andel av overføringsflyktningene ankommer som familier. Om lag 60 prosent av flyktningene som p.t. er bosatt i 2019 i Norge, er kommet som overføringsflyktninger. På bakgrunn av dette foreslår kommunedirektøren å sette en ramme på inntil 50 familiegjenforente for 2020, som er en halvering i forhold til 2019 (100 familiegjenforente). Landbakgrunn Tabellen viser bosettinger fordelt på landbakgrunn, per oktober 2019 Fordeling på landbakgrunn viser at den største andelen utgjøres av flyktninger fra Eritrea (16), deretter følger Kongo (13), Tyrkia (8) og Syria (8). Overgang til arbeid og utdanning ved avsluttet program - prognose for 2019 Per oktober 2019 viser evaluering av arbeidet at måloppnåelse for overgang til arbeid og utdanning rett etter endt introduksjonsprogram sannsynligvis ligge godt over målsettingen på 60 prosent ved årets slutt. Måloppnåelsen var på 53 prosent i 2017 og økte til 67 prosent i Utfyllende rapportering på flyktningarbeidet I den årlig rapportering om integreringsarbeidet vil rådmannen følge opp detaljert rapportering på nøkkeltall og indikatorer knyttet til bosetting og integrering av flyktninger. Kommunedirektøren vil komme med sak om dette før sommeren 2020 Organisatoriske og økonomiske konsekvenser Kommunen mottar statlig integreringstilskudd som dekker de direkte kostnadene til tjenester som

23 23 jobber direkte med bosetting og introduksjon. Kommunen har definert enhetskostnader som innebærer at ressurser tilpasses busettingsnivået. Utgifter og tilskudd knyttet til bosetting og integrering av flyktninger, er avhengig av bosettingsnivået. Lavere bosetting vil føre til reduserte inntekter til kommunen, og samtidig tilsvarende reduserte driftsutgifter. Kommunedirektøren vil komme tilbake til økonomiske konsekvenser i økonomimelding Følgende tjenester er sentrale i bosetting og integrerings av flyktninger i kommunen: Flyktningkontoret - bosetting/etablering, introduksjonsprogram og helsetjeneste Voksenopplæringssenteret; norskopplæring og samfunnskunnskap og grunnskole for voksne Botiltak for enslige mindreårige; oppfølging på døgnbasis skole og hverdagsmestring NAV kontoret; kvalifisering og overgang til arbeid Boligbistand; fremskaffing av boliger, i samarbeid med Eiendomsenheten Barneverntjenesten; oppfølging av vedtak iht. barnevernsloven. Samtlige tjenester vurderer at anmodningen om bosetting for 2020 ikke vil innebære særskilte ressursutfordringer, personalmessig, faglig eller organisatorisk, når det gjelder oppfølging av målgruppen. Arbeidet med å tilpasse kapasiteten til nivået på bosetting i tjenestene videreføres. Intern prosess og ekstern medvirkning Det har vært gitt innspill fra alle tjenester i kommunen som er involvert i bosetting av flyktninger. Vedlegg: Anmodning til Bærum kommune om bosetting

24 24 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEDIREKTØREN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: / / Saksbehandler: Atle Thorud Saksansvarlig: Ove Myrvåg Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Eldrerådet /19 Ungdomsrådet /19 Råd for personer med funksjonsnedsettelse /19 Utvalg for samarbeid /19 Utvalg for samarbeid /19 Hovedutvalg for barn og unge /19 Hovedutvalg for bistand og omsorg /19 Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur /19 Formannskapet /19 Kommunestyret /19 Hovedutvalg for barn og unge /19 Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur /19 Hovedutvalg for bistand og omsorg /19 Råd for personer med funksjonsnedsettelse /19 Formannskapet /19 Omstilling En plan for omstilling av virksomheten med kvalitet og bærekraft Formannskapet /19 Rådmannens redegjørelse tas til orientering. Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur /19 Rådmannens redegjørelse tas til orientering. Følger saken uten votering: Omstilling 2024 skal i sitt fortsatte arbeid vise hvilke av bærekraftsmålene som ligger til grunn, og

25 25 effektene av dem, i den videre rapporteringen. Hovedutvalg for bistand og omsorg /19 Rådmannens redegjørelse tas til orientering med følgende tillegg: Næringslivet og andre private aktører må benyttes i arbeidet med utvikling av nye løsninger og ta i bruk nye metoder. Utvalg for samarbeid /19 Inntilling: Rådmannens redegjørelse tas til orientering. Hovedutvalg for barn og unge /19 Rådmannens redegjørelse tas til orientering. Ungdomsrådet /19 Saken behandles i Ungdomsrådets møte 26. november. Eldrerådet /19 Kommunedirektørens redegjørelse tas til etterretning. Eldrerådet ber om å bli løpende orientert om omstillingsarbeidet innenfor Eldrerådets saksområde. Råd for personer med funksjonsnedsettelse /19 Saken behandles over 2 møter. Spørsmål, innspill og kommentarer i dette møtet og realitetsbehandling i utvalgets neste møte Formannskapet /19 Realitetsbehandlingen skjer i møtet Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur /19 Saken ble åpnet men realitetsbehandles først i møtet 21. november. Hovedutvalg for bistand og omsorg /19

26 26 Saken behandles over 2 møter. Spørsmål, innspill og kommentarer i dette møtet og realitetsbehandling i utvalgets neste møte Utvalg for samarbeid /19 Behandles i neste møte i SAM Hovedutvalg for barn og unge /19 Saken behandles over 2 møter. Spørsmål, innspill og kommentarer i dette møtet og realitetsbehandling i utvalgets neste møte 19. november Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannens redegjørelse tas til orientering. SAKEN I KORTE TREKK Bærum er en kommune i vekst som det er godt å leve i, har et bærekraftig næringsliv og gode velferdstilbud. De nasjonale utfordringene som Regjeringen fremhever i perspektivmeldingen vil treffe også vår kommune. En eldre befolkning fører til at en mindre del av befolkningen jobber og betaler skatt og at utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester vil øke og produktivitetsveksten i landet må opp om velstandsveksten skal fortsette. Trangere økonomiske rammer i offentlig økonomi, klimautfordringer, sterk befolkningsvekst og demografiske endringer med høyere andel eldre og færre yrkesaktive per pensjonist, og endrede krav til kompetanse i arbeidslivet dette er noen av de utfordringer kommunen må møte. Bærum kommune er i en god posisjon til å planlegge og gjennomføre den omstillingen som skal til for også i fremtiden kunne levere tjenester til innbyggerne på en bærekraftig måte med riktig kvalitet. Noe som innebærer at tjenestene har tydelige kvalitet og effektmål, og utformes ut i tråd med brukerperspektivet. Omstilling med kvalitet og bærekraft handler om å utvikle, forbedre eller endre kommunens tjenestetilbud gjennom tilpasning av kommunens drift i forhold til gjeldene rammer og tilgjengelige ressurser. Det handler videre om å tilrettelegge for tydelige, samordnede og effektive tilbud til innbyggerne. Kommunens organisasjonen må gjøres bedre i stand til kontinuerlig å utvikle seg og finne nye løsninger i forhold til nye behov internt og eksternt. Denne planen er en versjon 1.0 av en omstillingsplan for Bærum kommune. Den orienterer om arbeidet som skal gjøres fremover og hvilke utfordringer, muligheter og planlagt omstilling rådmannens per nå ser for seg innenfor de ulike sektorer i kommunen.

27 27 Prosjektskissen legger opp til at det gjennomføres sektoranalyser. Formålet med sektoranalysene er å konkretisere videre de utfordringer og omstillingsmuligheter som er omtalt i denne planen, samt avdekke nye muligheter. Politiske hovedutvalg vil bli involvert i arbeidet. Arbeidet skal gjennomføres i tråd med følgende prinsipper: Kommunaldirektører og kommunalsjef/direktører har ansvar for prosess i sin organisasjon. Arbeidet skal gi en langsiktig, fremtidsrettet og bevisst omstilling av området. Hele «porteføljen» av tjenester skal vurderes i forhold til formålseffektivitet og kostnadseffektivitet. Ingen tjenester skal unntas denne vurderingen. Arbeidet skal skje med åpenhet og kommunikasjon. Brukere, pårørende, ledere og medarbeidere skal involveres. Vedlegg: Plandokument Omstilling DEL 2 MER OM SAKEN: Bærum kommune er i en god posisjon til å planlegge og gjennomføre den omstillingen som skal til for også i fremtiden kunne levere tjenester til innbyggerne på en bærekraftig måte med riktig kvalitet. Omstilling med kvalitet og bærekraft handler om å utvikle, forbedre eller endre kommunens tjenestetilbud gjennom tilpasning av kommunens drift i forhold til gjeldene rammer og tilgjengelige ressurser. Rammebetingelser som er sentrale er blant annet økonomi, klima, digitalisering, teknologi, demografiske endringer og samfunnsutvikling som helhet. En slik omstilling innebærer at tjenestene får tydelige kvalitet og effektmål, og utformes ut i tråd med brukerperspektivet. I den sammenheng er forståelsen for brukernes behov avgjørende. Det handler videre om å tilrettelegge for tydelige, samordnede og effektive tilbud til innbyggerne. Kommunens organisasjonen må gjøres bedre i stand til kontinuerlig å utvikle seg og finne nye løsninger i forhold til nye behov internt og eksternt. Formål med omstillingsarbeidet Formålet med omstillingsarbeidet er å få frem potensialer og tilrettelegge for aktiviteter som skal gi økt effekt av, eller reduserte innsatsfaktorer, i kommunens tjenesteproduksjon. Det er naturlig å ta utgangspunkt i resultatkjeden vist nedenfor.

28 28 Effekter kommer til syne i de to siste stegene i resultatkjeden. Effekt defineres som en forandring i tilstand hos brukerne eller i samfunnet som har oppstått som følge av virksomhetens tiltak. Begrepet «Formålseffektivitet», å gjøre de riktige tingene knyttes til dette. Det kan være viktige gevinster knyttet til også de tre første leddene i resultatkjeden, for eksempel tid som blir frigitt på grunn av endrede arbeidsmetoder. Begrepet «Kostnads-effektivitet», å gjøre tingene på riktig måte knyttes til dette. Sentralt i omstillingsarbeidet er å først spørre seg om vi gjør de riktige tingene (formålseffektivitet) og deretter om det vi skal gjøre gjøres på riktig måte (kostnadseffektivitet). Formålet med arbeidet kan også knyttes til at det langsiktige utfordringsbildet er krevende. Langsiktig planlegging gjør organisasjonen forberedt og vil også legge til rette for at omstillingsprosessen kan gjøres mer skånsom for brukerne, men også for den enkelte ansatte. Langsiktig planlegging gir også bedre forutsetninger for prioritering av de «riktige» omstillingstiltakene. Det er nødvendig å skape en dynamikk for økt omstilling av organisasjonen. Ekstern kvalitetssikring Handlingsprogram og forutsetningene for kommunens planer og prioriteringer er fundamentert i Langsiktige driftsanalyse og investeringsplan (LDIP). Modeller for behov, demografi og andre utviklingstrekk ligger til grunn for de økonomiske rammebetingelsene som følger av denne planen. For å sikre at Omstilling 2024 baserer seg på best mulige forutsetninger og tilstrekkelig innsikt er det initiert en ekstern kvalitetssikring av LDIP. Resultatet av dette skal gi grunnlaget for det økonomiske omstillingsbehovet fremover. Gjennomføring Bærum kommune har initiert en sektovergripende aktivitet gjennom «Omstilling 2024» for å sikre en langsiktig omstilling av virksomheten. Det er nødvendig å se på fremtidige behov og rammevilkår for kommunens virksomhet, og kartlegge hvilke vesentlig endringer som må gjennomføres for å sikre god kvalitet og bærekraft også i fremtiden. Prosjektskissen for «Omstilling 2024» er slik:

29 29 Prosjektskissen forutsetter at det i 2019 gjøres overordnede innledende analyser (av omstillingsbehov, potensialer osv.) og utarbeides en plan for videre faser. Skissen legger videre opp til at det gjennomføres sektoranalyser for alle kommunalsjefsområder. Formålet med sektoranalysene er å konkretisere videre de utfordringer og omstillingsmuligheter som er omtalt i denne planen, samt avdekke nye muligheter. Politiske hovedutvalg vil bli involvert i arbeidet. Basert på utfordringsbildet skal virksomheten utarbeide omstillingsplaner som sier noe om hvordan tjenestene skal leveres i fremtiden på en bærekraftig måte med fortsatt god kvalitet. Prosessen med å utarbeide omstillingsplanene vil innebære en høy grad av involvering av mellomledere og ansatte som kjenner tjenestene godt, for å sikre at de gode ideene til nye løsninger blir ivaretatt. Det vil også være sentralt at fremtidens tjenester utvikles på et kunnskapsbasert grunnlag, hvor samarbeid med akademia og næringsliv vil kunne være gode bidragsytere Gjennomføring av omstillingsplanene innenfor hver sektor vil kunne utfordre dagens praksis. Kommunens virksomhetsstyring må tilpasses nye behov for å sikre planlegging, ressursstyring og gevinstrealisering i en ny økonomisk virkelighet. For å kunne fortsette å levere gode tjenester og ha fokus på daglig drift i tillegg til omstillingsarbeidet, er det viktig at ledere rustes til å tenke nytt og gjennomføre endringer. Økt kompetanse på endringsledelse vil være nødvendig. Suksessfaktorer og prinsipper for en vellykket omstilling Omstilling av kommunens virksomhet for å møte fremtidens utfordringer med kvalitet og bærekraft vil kreve ekstraordinær innsats og vilje til prioriteringer. Det må planlegges langsiktige for endringer som skaper varige effekter, og på en måte som sikrer at kommunen ivaretar sin viktige rolle i fremtidens samfunnsutvikling. Rådmannen legger opp til at arbeidet gjennomføres i tråd med følgende prinsipper: Kommunaldirektører og kommunalsjef/direktører har ansvar for prosess i sin organisasjon. Arbeidet skal gi en langsiktig, fremtidsrettet og bevisst omstilling av området. Hele «porteføljen» av tjenester skal vurderes i forhold til formålseffektivitet og kostnadseffektivitet. Ingen tjenester skal unntas denne vurderingen. Arbeidet skal skje med åpenhet og kommunikasjon. Brukere, pårørende, ledere og

30 30 medarbeidere skal involveres. Bærum kommune har etablert en innovasjonskultur i organisasjonen. Denne kompetansen og medarbeidernes engasjement må benyttes godt i arbeidet med utvikling av nye løsninger, til å ta i bruk nye metoder og ikke minst til å utvikle hverandre for å være beredt for fremtidens oppgaver. For ytterligere detaljer vises til vedlagte plandokument. Behandlingen i møtet Formannskapet Forslag fremmet av Stein Stugu, R I arbeidet vektlegges spesielt: - Opplevd kvalitet for brukere av kommunens tjenester - Behovet for andre tilnærminger til omstillingsarbeidet i brukernære funksjoner enn i adminstrative løsninger - Behovet for reell autonomi i utforming av tjenester med vekt på muligheten til å påvirke innhold både for brukere, pårørende og ansatte - Vurdering av hvordan endring påvirker ansattes mulighet til å utføre sitt arbeid i forhold til faglig forsvarlige normer. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Tilleggsinnstillinger fra hovedutvalgene bistand og omsorg, hovedutvalg miljø, idrett og kultur samt Stein Stugus forslag følger saken til behandlingen i kommunestyret. Formannskapet /19: Rådmannens redegjørelse tas til orientering. Behandlingen i møtet Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur Forslag fremmet av Nikki Schei, MDG Omstilling 2024 skal i sitt fortsatte arbeid vise hvilke av bærekraftsmålene som ligger til grunn, og effektene av dem, i den videre rapporteringen. Kommunedirektørens forslag ble enstemmig vedtatt. Scheis forslag følger saken uten votering. Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur /19: Rådmannens redegjørelse tas til orientering. Følger saken uten votering: Omstilling 2024 skal i sitt fortsatte arbeid vise hvilke av bærekraftsmålene som ligger til grunn, og effektene av dem, i den videre rapporteringen.

31 31 Behandlingen i møtet Hovedutvalg for bistand og omsorg Forslag fremmet av Torill H. Heggen, H Næringslivet og andre private aktører må benyttes i arbeidet med utvikling av nye løsninger og ta i bruk nye metoder. Heggens forslag ble enstemmig vedtatt. Kommunedirektørens forslag ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for bistand og omsorg /19: Rådmannens redegjørelse tas til orientering med følgende tillegg: Næringslivet og andre private aktører må benyttes i arbeidet med utvikling av nye løsninger og ta i bruk nye metoder. Behandlingen i møtet Utvalg for samarbeid Kommunedirektørens forslag ble enstemmig vedtatt. Utvalg for samarbeid /19: Inntilling: Rådmannens redegjørelse tas til orientering. Behandlingen i møtet Hovedutvalg for barn og unge Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for barn og unge /19: Rådmannens redegjørelse tas til orientering.

32 32 Behandlingen i møtet Ungdomsrådet Ungdomsrådet /19: Saken behandles i Ungdomsrådets møte 26. november. Behandlingen i møtet Eldrerådet Forslag fremmet av Ninja Sanner, H Kommunedirektørens redegjørelse tas til etterretning. Eldrerådet ber om å bli løpende orientert om omstillingsarbeidet innenfor Eldrerådets saksområde. Sanners forslag ble enstemmig vedtatt. Eldrerådet /19: Kommunedirektørens redegjørelse tas til etterretning. Eldrerådet ber om å bli løpende orientert om omstillingsarbeidet innenfor Eldrerådets saksområde. Behandlingen i møtet Råd for personer med funksjonsnedsettelse Forslag fremmet av Magnar Danielsen, H Saken behandles over 2 møter. Spørsmål, innspill og kommentarer i dette møtet og realitetsbehandling i utvalgets neste møte Rådslederens forslag ble enstemmig vedtatt. Råd for personer med funksjonsnedsettelse /19: Saken behandles over 2 møter. Spørsmål, innspill og kommentarer i dette møtet og realitetsbehandling i utvalgets neste møte Behandlingen i møtet Formannskapet Sakene 188,189, 190 og 196/19 ble åpnet samtidig for spørsmål og innspill. Realitetsbehandlingen skjer i møtet Formannskapet /19: Realitetsbehandlingen skjer i møtet Behandlingen i møtet Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur

33 33 Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur /19: Saken ble åpnet men realitetsbehandles først i møtet 21. november. Behandlingen i møtet Hovedutvalg for bistand og omsorg Forslag fremmet av Torbjørn Espelien, Frp Saken behandles over 2 møter. Spørsmål, innspill og kommentarer i dette møtet og realitetsbehandling i utvalgets neste møte Enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for bistand og omsorg /19: Saken behandles over 2 møter. Spørsmål, innspill og kommentarer i dette møtet og realitetsbehandling i utvalgets neste møte Behandlingen i møtet Utvalg for samarbeid Tatt til orientering. Utvalg for samarbeid /19: Behandles i neste møte i SAM Behandlingen i møtet Hovedutvalg for barn og unge Forslag fremmet av Haakon Kvenna Veum, H Saken behandles over 2 møter. Spørsmål, innspill og kommentarer i dette møtet og realitetsbehandling i utvalgets neste møte 19. november Utvalgsleders forslag ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for barn og unge /19: Saken behandles over 2 møter. Spørsmål, innspill og kommentarer i dette møtet og realitetsbehandling i utvalgets neste møte 19. november 2019.

34 34

35 35 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEDIREKTØREN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: / / Saksbehandler: Kristin Nilsen Saksansvarlig: Kristin Nilsen Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Ungdomsrådet /19 Eldrerådet /19 Råd for personer med funksjonsnedsettelse /19 Hovedutvalg for barn og unge /19 Hovedutvalg for bistand og omsorg /19 Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur /19 Formannskapet /19 Kommunestyret /19 Hovedutvalg for barn og unge /19 Hovedutvalg for bistand og omsorg /19 Råd for personer med funksjonsnedsettelse /19 Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur /19 Formannskapet /19 Styrket innsats i arbeid med innbyggersamarbeid og frivillighet Formannskapet /19 1. Kommunestyret slutter seg til en styrket innsats i arbeid med innbyggersamarbeid, og ber rådmannen følge opp forslagene i saken og gi en årlig status frem til Det utarbeides en policy for frivillighet i Bærum kommune, som en oppfølging og videreutvikling av frivillighetsmeldingen. Rådmannen kommer tilbake med en egen sak i løpet av Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur /19 1. Kommunestyret slutter seg til en styrket innsats i arbeid med innbyggersamarbeid, og ber rådmannen følge opp forslagene i saken og gi en årlig status frem til Det utarbeides en policy for frivillighet i Bærum kommune, som en oppfølging og videreutvikling av frivillighetsmeldingen. Rådmannen kommer tilbake med en egen sak i løpet

36 36 av Kommunen har store ambisjoner innen natur, miljø - og klimaarbeid og dermed en viktig rolle i arbeidet med å sikre friluftslivet og naturen gode og bærekraftige rammevilkår. I et tett samarbeid med frivillige innen natur- og klimaarbeid handler det om å ta vare på de grunnleggende behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. Et av kommunens viktigste bidrag i et lavutslippssamfunn er å tilrettelegge for et enkelt friluftsliv. Med hjelp fra frivilligheten skal kommunen øke oppslutningen om å bevare viktige natur- og friluftsområder på en så bærekraftig måte som mulig. Hovedutvalg for bistand og omsorg /19 1. Kommunestyret slutter seg til en styrket innsats i arbeid med innbyggersamarbeid, og ber rådmannen følge opp forslagene i saken og gi en årlig status frem til Det utarbeides en policy for frivillighet i Bærum kommune, som en oppfølging og videreutvikling av frivillighetsmeldingen. Rådmannen kommer tilbake med en egen sak i løpet av Hovedutvalg bistand og omsorg ber kommunedirektøren fremlegge et notat, på grunnlag av innspill og spørsmål som fremkom i møtet, før formannskapsbehandlingen. Hovedutvalg for barn og unge /19 1. Kommunestyret slutter seg til en styrket innsats i arbeid med innbyggersamarbeid, og ber rådmannen følge opp forslagene i saken og gi en årlig status frem til Det utarbeides en policy for frivillighet i Bærum kommune, som en oppfølging og videreutvikling av frivillighetsmeldingen. Rådmannen kommer tilbake med en egen sak i løpet av Eldrerådet /19 Eldrerådets anbefaling: 1. Kommunestyret slutter seg til en styrket innsats i arbeid med innbyggersamarbeid, og ber kommunedirektøren følge opp forslagene i saken og gi en årlig status frem til Det utarbeides en policy for frivillighet i Bærum kommune, som en oppfølging og videreutvikling av frivillighetsmeldingen. Rådmannen kommer tilbake med en egen sak i løpet av Foreslåtte møteplasser er viktige i arbeidet for å styrke arbeidet med innbyggersamarbeid og frivillighet. Medvirkning, innflytelse og samarbeid mellom innbyggerne og kommunen vil være helt avgjørende for et godt resultat som vil stimulere til frivillighet. Bærum kommune vil være i en kontinuerlig utviklings-, omstillings- og effektiviseringsprosess i flere år fremover, bl.a. på grunn av det økende antall eldre. Eldrerådet ber om at vellene, brukerrådene ved seniorsentrene, og pårørendes brukerråd aktivt trekkes inn i dette arbeidet. Råd for personer med funksjonsnedsettelse /19 Rådets anbefaling for det videre arbeidet med innbyggermedvirkning og frivillighet: Innbyggermedvirkning bør som utgangspunkt være en mulighet åpen for alle. Det kan bli behov for

37 37 særskilt tilrettelegging for at personer med funksjonsnedsettelse skal kunne delta. Frivillighet skal være et supplement for den hjelpetrengende og ikke komme til erstatning for lovpålagte kommunale tjenester. Saken behandles forøvrig over 2 møter. Spørsmål, innspill og kommentarer i dette møtet og realitetsbehandling i utvalgets neste møte Formannskapet /19 Realitetsbehandlingen skjer i møtet Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur /19 Saken ble åpnet men realitetsbehandles først i møtet 21. november. Hovedutvalg for bistand og omsorg /19 Saken behandles over 2 møter. Spørsmål, innspill og kommentarer i dette møtet og realitetsbehandling i utvalgets neste møte Hovedutvalg for barn og unge /19 Saken behandles over 2 møter. Spørsmål, innspill og kommentarer i dette møtet og realitetsbehandling i utvalgets neste møte 19. november Ungdomsrådet /19 Saken ble enstemmig tatt til orientering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret slutter seg til en styrket innsats i arbeid med innbyggersamarbeid, og ber rådmannen følge opp forslagene i saken og gi en årlig status frem til Det utarbeides en policy for frivillighet i Bærum kommune, som en oppfølging og videreutvikling av frivillighetsmeldingen. Rådmannen kommer tilbake med en egen sak i løpet av SAKEN I KORTE TREKK FNs bærekraftmål nummer 17 Samarbeid for å nå målene beskriver behovet for nye og sterke partnerskap. Myndigheter, næringslivet og sivilsamfunnet må samarbeide for å oppnå bærekraftig utvikling. Delmål er å stimulere til og fremme velfungerende partnerskap i det offentlige, mellom det offentlige og private og i det sivile samfunn, på grunnlag av partnerskapenes erfaringer og ressursstrategier.

38 38 Bærum kommune har ambisjon om å være blant de beste på innbyggersamarbeid og frivillighet og i denne saken vil rådmannen redegjøre for en styrket innsats. Det foreslås nye tiltak samtidig som eksisterende innsats videreutvikles. Bærumssamfunnet er innbyggernes fellesskap. Kommunen skal bidra til fellesskapet, men det gode livet skapes av innbyggeren selv - i familien, på jobb og skole og i lokalsamfunn. Denne saken handler om hvordan kommunen vil legge til rette for innbyggersamarbeid og frivillighet i Bærumsamfunnet. «DugnadsBæringen» er en aktiv og skapende ressurs. Kommunen skal samarbeide med innbyggere og bidra til deltakelse og medvirkning som styrker fellesskapet lokal. Vi skal prøve ut nye samarbeidsformer. Det er summen av innbyggerens egen innsats, kommunens bidrag og lokalt samarbeid som skal gir den gode hverdagen for barn, unge og eldre i Bærum. Frivillighet Frem mot frivillighetens år i 2022 vil rådmannen bidra til et løft i arbeid med frivillighet. Arbeidet skal settes mer i system og det skal utformes et veikart. Det er et stort og mangfoldig omfang av frivillige organisasjoner i kommunen. I dag eksisterer det et idrettsråd, et kulturråd og et innvandrerråd. Rådmannen foreslår å opprette et frivillighetsråd hvor frivillige organisasjoner skal delta i utforming av en frivillighetspolicy for Bærumssamfunnet. Frivillig sektor har flere formål. Den skal ivareta sine egne definerte oppgave, f.eks. drive idrett for sine medlemmer eller utføre definerte humanitære oppgaver for samfunnet. Frivillighet bidrar også for andre f.eks. ved leksehjelp, flyktningguide, aktiviteter på bo og behandlingssenter. Rådmannen vil legge to hovedspor for arbeidet med frivillighet frem mot 2022: 1. Frivillighetsarbeid kulturområdet - som vil omfatte det strukturelle samarbeidet med frivillig sektor og utforming av kommunens frivillighetspolicy. Koordinator for innbyggersamarbeid og frivillighet har i dag et godt samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, og ikke minst frivillighetssentralene. Dette arbeidet skal videreutvikles. 2. Frivillighet, arbeidsdeling og samskaping i velferdsområdet dette vil omfatte hvordan velferdssektoren arbeider sammen med frivillig sektor, innbyggere, ildsjeler og pårørende i de kommunale tjenestene. Det foregår flere spennende prosjekter i dag. Rådmannen vil sette arbeidet mer i system og styrke innsatsen. Det foreslås i handlingsprogrammet for å tilføre en stilling i dette arbeidet. Dette vil Bærum kommune oppnå: En kommune med en mangfoldig og inkluderende frivillig sektor, som ivaretar aktivitet for egne behov og legger til rette for å bidra for andre. En kommune med ny giv frem mot frivillighetens år Styrke og utvikle eksisterende

39 39 dialog og samarbeid og skape nye arenaer og partnerskap hvor også næringslivet i kommunen inviteres inn. Rådmannen foreslår følgende tiltak i 2020: Veikart frem mot frivillighetens år i 2022 Kommunen skal gjennomføre et frivillighetsløft frem mot 2022 og utvikle et veikart. Et veikart skal sette arbeidet mer i system og tydeliggjøre konkrete tiltak. Flere av tiltakene presenteres i denne saken. Frivillighetsråd skaper plattform for samarbeid Kommunen skal etablere et systematisk og målrettet samarbeid med organisert frivillighet og foreslår etablering av et frivilligråd der faste representanter fra organisasjonene deltar sammen med kommunen. Rådet skal blant annet planlegge og følge opp et års hjul, arrangere årlig konferanse og utarbeide utkast til en policy for frivillighet i Bærumssamfunnet. Legge til rette med møteplasser for samskaping Kommunen skal tilby lokaler for samskaping med og for frivillige lag og organisasjoner. Fornebu senter- Leie lokaler på Fornebu senter som benyttes som et programkontor for Fornebuutviklingen, lokale for Fornebupiloten og arena for samskaping med og for frivillige lag og organisasjoner. Rådmannen foreslår i Handlingsprogram å gi økt støtte til Fornebupiloten. Presterud gård på Bekkestua - Utvikle gården til å bli en møteplass for samskaping mellom kommunen, lokalsamfunn, frivillighet og næringsliv. Byrom i Sandvika - Etablere møteplass for frivillige lag og organisasjoner, entreprenører og næringsliv sentralt i Sandvika. Rådmannen vil planlegge for en slik møteplass i nye kommunegården, og samtidig vurdere midlertidige løsninger. Møteplassen kan samtidig inkluderer informasjon, medvirkning, ideskaping og innovasjon i forbindelse med byutvikling i Sandvika. Gylden fremtid pensjonister og studenter bidrar Rådmannen vil se på en organisering som bidrar til at frivillig innsats blir mer attraktivt for kommunens ansatte når de går av med pensjon. Pensjonister innehar unik kompetanse og kommunen ønsker å tilby muligheter til å benytte både engasjement og kompetanse i et kollegafelleskap, og mobilisere en struktur som gir rom for dette. Arbeidet gjøres i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Det vil også bli vurdert om det er mulig å inngå partnerskap med større private bedrifter om satsingen. Det kan bli aktuelt å innlemme yngre innbyggere også, særlig med tanke på studenter som har praksisplasser i kommunen.

40 40 Skolen som samfunnshus Rådmannen vil utvikle skoler som møteplasser for frivillighet og innbyggere i alle generasjoner i lokalsamfunnet. Det skal anskaffes en bestillingstjeneste, som gir nødvendig oversikt over ledige bygg og areal samt effektiviserer utlånsprosedyren. Kommunestyret har tidligere behandlet en sak om store skole konsept hvor det fremkommer at skolen skal utvikles som et samfunnshus og være en lokal møteplass. Arealer skal brukes utenom undervisningstiden og samlokalisering av kultur- og/eller idrettsformål er en intensjon i utvikling av nye skolebygg. Målet er å legge til rette for et aktivt og attraktivt lokalmiljø for alle aldersgrupper, tilby barn og unge fritidsaktiviteter i sitt nærmiljø og gjøre det lett for befolkningen å engasjere seg i frivillig virksomhet, innbyggerinvolvering og samskaping. Rådmannen vil komme tilbake med et forslag til policy for frivillighet i Bærumssamfunnet i løpet av 2020, og gi årlig status for oppfølging av planer. Samtidig med utvikling av en policy, vil rådmannen utrede og prøve ut alternativ organisering av frivillig innsats. Rådmannen vil særlig se på hvordan frivillig innsats kan bli mer attraktivt for kommunens ansatte når de går av med pensjon. Oppfølging av dette arbeidet legges inn i sak om årlig status. Innbyggersamarbeid Medvirkning, innflytelse, samarbeid, frivillighet og samskaping brukes ofte for å beskrive påvirkningsmulighet og deltagelse fra innbyggerne. Begrepene benyttes i mange sammenhenger og tillegges til tider ulikt meningsinnhold. Innholdet kan også endre seg over tid, i takt med ny tenkning og erfaringer som gjøres. Selv om begrepene representerer ulike muligheter for påvirkning og deltagelse, så er fellesnevneren samarbeid mellom kommunen og innbyggerne. Rådmannen vil derfor bruke innbyggersamarbeid som en fellesbetegnelse, og i denne saken brukes begrepet innbyggersamarbeid som en fellesnevner og utgjør summen av prinsipper, aktiviteter og metoder som har til hensikt å ivareta behov for dialog, involvering, deltagelse og medvirkning. Innbyggersamarbeid i Bærum skal handle om hvordan kommune og befolkning på ulike måter deltar og er felles om utviklingen av lokalsamfunnet, og av tilbud og tjenester. Samarbeidet skal starte tidlig i prosesser og likeverdig deltakelse er grunnlaget for å kunne skape bærekraftige løsninger som mange har eierskap til. Innbyggersamarbeid er å snu tankegangen fra at kommunens oppgave er å løse problemer for innbyggerne til å finne flere av løsningene sammen. For å kunne implementere nye former for innbyggersamarbeid må metoder prøves ut og erfares. Rådmannen vil både videreutvikle eksisterende metoder og tilføre nye. Det er nødvendig å oppsummere erfaringer, sette arbeidet mer i system, tilføre kompetanse, omdisponere og prioritere nødvendige ressurser. Rådmannen vil legge to hovedspor i arbeid med innbyggersamarbeid: 1. Aksjonsrettet samarbeid Dette handler om å skape noe nytt eller samarbeide om noe som pågår. Ulike former for innbyggerutvalg og innbyggerpanel vil være eksempler på dette. Det har over tid pågått områderettet innsats på Emma Hjort, Rykkinn, Fornebu og i Skytterdalen. Arbeidets kjennetegn er innbyggerinvolvering og samarbeid med frivillighet og lokalsamfunn. Dette er gode eksempler hvordan kommunen sammen med innbyggere kan jobbe med helsefremmende og inkluderende nærmiljøer.

41 41 2. Innbyggersamarbeid med berørte innbyggergrupper Dette handler om medvirkning i saker som omhandler f.eks. plan og bygg. Vi har erfaringer med medvirkningsgrupper både plansaker og i nye bygg innen velferd (boliger innen psykisk helse og rus, omsorgsboliger, demenslandsby m.m.). Erfaringene i dette arbeidet er gode, men viser også at det kan være utfordrende. Medvirkning og samarbeid innebærer mulighet for å si sin mening og være med å påvirke. Innflytelse kan samtidig skape forventninger om medbestemmelse og at synspunkter fører til ønsket resultat. Erfaring viser at mye informasjon og tilbakemeldinger både underveis og i avslutning er viktig. Dette vil Bærum kommune oppnå: En kommune hvor innbyggere har varierte muligheter for aktivitet, engasjement og medvirkning, ut fra egen livssituasjon og forutsetninger. En kommune med aktive samfunns- og lokalmiljø med innbyggere som ønsker bidra med økt deltakelse og medvirkning for å skape gode tilbud, inkluderende bomiljøer og nye, bedre løsninger i lokalsamfunnet. En kommune som inviterer til dialog og bredt samarbeid om å løse felles utfordringer hvor kommunen ikke kan løse alt alene. En kommune som prøver ut nye former for medvirkning gjennom innbyggerutvalg, årlige møter med lokalsamfunn og interaktiv dialog. Rådmannen foreslår følgende tiltak i 2020 Områderettet innsats og innbyggerutvalg i lokalsamfunn Rådmannen vil sikre medvirkning og samskaping i flere lokalsamfunn. Kommunens skal bidra til å skape helsefremmende og inkluderende nærmiljøer ved å videreføre og videreutvikle områdesatsning i Skytterdalen, Emma Hjort, Rykkinn og Fornebu. Årlige møter med lokalsamfunn vil inngå som en del av områdesatsningen. Østerås og Dønski er aktuelle som nye områder, da kommunen allerede har et samarbeid i disse områdene. Digital innbyggerpanel Rådmannen vil sørge for at vårt digitale innbyggerpanel blir et aktive bidragsytere når vi skal skape noe nytt eller samarbeide om noe som pågår. Skape møteplasser Kommunen skal legge til rette for møteplasser for samarbeid og samskaping. Frivilligheten er en del av dette. Møteplassene (Fornebu senter, Byrom i Sandvika, Presterud gård) skal også være arenaer for lokalsamfunn og innbyggere, ildsjeler, næringsliv og entreprenører. Tidligere behandling

42 42 Det vises til følgende saker: Innbyggerdialog og medvirkning orientering, Formannskapet , sak 074/16 Innbyggerutvalg Skytterdalen, Sektorutvalg Bistand og omsorg , sak 17/3157 Vurdering Det skal kraft til for å skape et løft i arbeidet med innbyggersamarbeid og frivillighet. Det er nødvendig å både mobilisere eksisterende ressurser og tilføre nye for å få dette til. Derfor legger rådmannen inn en styrkning i arbeidet med innbyggersamarbeid og frivillighet i velferdsområdet. Det pågår mye godt arbeid med frivillighet i dag som skal videreføres, samtidig vurderer rådmannen at det er nødvendig med høyere ambisjoner og vil sette arbeidet mer i system og lage et veikart. Frivillighetens år i 2022 kan være et godt mål og rådmannen ønsker i 2022 å kunne belyse både en tydelig policy for frivillighet i Bærumssamfunnet, og et strukturert arbeid med frivillighet i kommunen. Det er helt nødvendig å trekke frivillige lag og organisasjoner med i arbeid med en policy for frivillighet i Bærumssamfunnet. Rådmannen vil legge høye ambisjoner og sette tydelig mål i utvikling av mer dialogbaserte samarbeidsformer med innbyggere. For å få dette til er det nødvendig å tilføre kompetanse, og samtidig omdisponere og prioritere ressurser i dette arbeidet. Intern prosess og ekstern medvirkning Saken er utformet i et samarbeid mellom Strategi- og utviklingsenheten, Kultur og velferdstjenestene. Økonomiske konsekvenser av beslutningene Rådmannen legger inn en styrking av arbeidet med innbyggersamarbeid og frivillighet i velferdstjenestene i forslag til Handlingsprogram Vedlegg: Innbyggersamarbeid og frivillighet _Vedlegg DEL 2 MER OM SAKEN: Hovedmålene i gjeldende kommuneplan og kommunens visjon er overordnete føringer for hvordan kommunen skal jobbe med det langsiktige utfordringsbildet. Visjonen, «Sammen skaper vi fremtiden mangfold, raushet, bærekraft» er et løfte om medvirkning og samarbeid med næringsliv, innbyggere, organisasjoner, frivilligheten og kommunen i utviklingen av bærumssamfunnet. Bærum kommunene har satt en ny dagsorden for hvordan samarbeid mellom innbyggere og kommunen kan utvikles. Begreper som kommune 3.0, samskaping og medborgerskap uttrykker forventninger om et bredere samarbeid enn det frivilligheten slik vi kjenner den i dag rommer. Utfordringene vi står foran de neste ti-årene vil også kreve et større samfunnsansvar fra alle for å sikre vedlikehold og utvikling av det fellesskapet bygd på tillit og felles ansvar som vi har i dag.

43 43 Fremtidens Bærum må i langt større grad bygge på aktive innbyggere som tar ansvar og bidrar til fellesskapet. Innbyggere deltar allerede i ulike roller i foreninger, og som bl.a. dugnadsarbeidere, som nabo og som del av et lokalsamfunn. Men det ligger en ubrukt ressurs hos kommunens innbyggere som kan utløses hvis kommunen aktivt inviterer og i fellesskap med innbyggere og sivilsamfunnet utvikler arenaer, metoder, arbeidsformer og tilrettelegging for innbyggeres deltakelse og engasjement. Det pågår en spennende utvikling i kommunene gjennom innovasjon, digitalisering, ny teknologi og nye former for samarbeid som sosiale entreprenørskap. Bærum kommune er langt fremme på disse områdene, men like fullt i startgropen i forhold til det store potensialet områdene har. Rådmannen har som mål at kommunen også skal kunne se koblingene mellom de ulike utviklingsløpene for å finne ut hvordan slike endringer kan bidra positivt til samarbeidet mellom innbyggere og kommunen. Pågående arbeid Til denne saken vedlegges det også en eksempeloversikt. Frivillighet i Bærum Frivilligheten står sterkt i Bærum, og kommunens målsetting om å gi rom for at frivilligheten skal utøve sin virksomhet på egne premisser med støtte fra kommunen gir resultater. Eksempler på hvordan kommunen legger til rette i dag er: Kommunens nettsider for frivilligheten Det gis kommunale tilskudd både innen kultur- og velferdssektoren. Frivilligkonferanser er arrangeres Dialogmøter med frivillige lag og organisasjoner gjennomføres 3 frivilligsentraler er utviklet, i Sandvika, på Rykkinn og på Fornebu Sandvika Byfest arrangeres årlig Kommunen deltar i HUMSOS - Nettverk for frivillige organisasjoner, humanitære og sosiale Bærum Kulturråd er opprettet Bærum Idrettsråd er opprettet Innvandrerorganisasjoner har opprettet et innvandrerråd. For å oppnå et tettere samarbeid med frivilligheten og gjøre det enklere å være frivillig, pågår det et arbeid med å videreutvikle: Kommunens nettside for frivilligheten Forenklet og mer samlet søknadsprosesser for tilskudd Tilrettelegge og forenkle mulighet for utleie av kommunens lokaler til frivillighet Etablere et samarbeid med et utvalg representanter fra kommunens frivillige organisasjoner for å tilby frivilligheten kurs i organisasjonsdrift m.m. Knytte tettere kontakt med næringslivet i kommunen om bedriftsfrivillighet. Innbyggersamarbeid i Bærum For å kunne implementere nye former for innbyggersamarbeid må metoder prøves ut og erfares. I 2018/2019 ble flere pilotprosjekter iverksatt: Innbyggerpanel

44 44 Bærum kommune har vervet Bærums befolkning til et Innbyggerpanel i av deltakere ble rekruttert på kommunens stand om FNs bærekrafts mål, under Byfesten i Sandvika, og panelet består nå av ca. 400 innbyggere. Med digitalt innbyggerpanel ønsker kommunen å prøve ut nye former for innbyggersamarbeid slik at innbyggernes synspunkter om eget liv i kommunen kommer bedre frem. Innbyggerutvalget i Skytterdalen Innbyggerutvalget i Skytterdalen ble etablert høsten Utvalget er et rådgivende organ og sentralt bindeledd mellom kommunen og lokalsamfunnet i Skytterdalen. Innbyggerutvalget har følgende sammensetning: fire folkevalgte (to fra posisjonen og to fra opposisjonen,) en representant fra kommunal administrasjon og fem innbyggere/lokale aktører fra Skytterdalen. Hensikten med et innbyggerutvalg er å avdekke hvorvidt ordningen kan gi ny kunnskap og innsikt i samarbeid med og involvering av innbyggerne, og at innbyggerutvalget skal bidra til å utvikle lokalsamfunnet. Medvirkning på Fornebu «Fornebu 2035 strategi for utvikling av Fornebusamfunnet» tar utgangspunkt i at kommunen gjør klokt i å samarbeide med innbyggerne, organisasjoner og næringsliv om utvikling av konkrete samfunnstema. Her er kommunen i gang med å planlegge aktiviteter. Når kommunestyret vedtok Kommunedelplan 3 (KDP 3) for Fornebu fatte de vedtak som følger: «Sammen med innbyggerne på Fornebu, lokale interesseorganisasjoner og utbyggerne lager kommunen en plan for møteplasser på Fornebu. Prosjektet ledes av innbyggerne på Fornebu.» Fornebupiloten er og vil bli helt sentralt i et slik arbeid. Fornebupiloten ble etablert 2018 og har en daglig leder i 100% stilling og leier noen mindre lokaler av Obos på Punkt. Rådmannen ser det som viktig for videre arbeid at Fornebupiloten raskt blir styrket både med hensyn til bemanning og gjennom tilgang til egnede lokaler. Dette blant annet for å kunne følge opp intensjonene om en innbyggerledet plan for møteplasser. Formannskapet vedtok den 27/8-19 (sak 172/19) å styrke Fornebupiloten med ekstra ressurser ut 2019 og dette videreføres i forslag til handlingsprogram for Det ble også vedtatt å inngå leiekontrakt for lokaler i Fornebu S som kan brukes av Fornebupiloten, kommunen, lag og organisasjoner. Gjennom de planlagte tiltakene ønsker kommunen å utvide samarbeidet og gi et betydelig løft i det lokale tilbudet av samlingssteder til befolkningen. I formannskapssak 172/19 opplyste rådmannen om at det sammen med framleggelsen av HP vil bli fremmet en sak om samlet plan for utvikling av Fornebu herunder kommunens ansvar og oppgaver. Denne saken vil bl.a adressere forholdet knyttet til utvikling av gode møteplasser. Det er behov for noe mer tid, så rådmannen vil senere i høst fremme en egen sak om forskjellige delprosesser knyttet til videreutvikling av Fornebu, herunder videre arbeid med plan for møteplasser. Ved å arbeide med utvalgte tema, kan det relativt raskt skapes noen gode løsninger for fellesskapet. Samtidig kan det utvikles relasjoner, kunnskap og erfaringer som på sikt gjør samarbeid enklere og bedre. Det planlegges å gjennomføre en pilot på Fornebu hvor samskapingsmetoder utvikles og testes. Fornebupiloten skal delta aktivt som samarbeidspartner, velene, organisasjoner og næringsliv. Prosjekt lokalsamfunn + kommune Rådmannen har prøvd ut et opplegg med møter med lokalsamfunnene hvor kommunen som helhet

45 45 og på tvers av sektorene møter lokalsamfunn representert ved engasjerte innbyggere, lag, organisasjoner og velforeninger. Det har vært gjennomført møter på Rykkinn (høsten 2018) og Østerås (våren 2019). Forberedelsene til møtene har vært grundige med intervjuer av representanter for lokalmiljøet for å sikre at temaene er tilstrekkelig identifisert og konkretisert slik at kommunen og lokalsamfunnet kan finne løsninger sammen. Erfaringer Nye former for medvirkning og samskaping utfordrer tradisjonelle arbeidsformer og roller. Dette gjelder ikke bare for administrasjonen, men også for innbyggerne, de frivillige organisasjonene og andre aktører. Formålet, hvordan og hvorfor må være tydelig, og partene må være samstemte for at innbyggersamarbeid skal fungere godt. Det er avgjørende hvordan kommunen presenterer innbyggersamarbeid og frivillighet. Det må fremgå at det medfører muligheter for de frivillige organisasjonene gjennom å kunne bidra til utvikling og at dette ikke skal handle om at frivillige skal overta kommunens forpliktelser. Frivilligheten skal være et viktig supplement, og frivillighetens skal bidra med kompetanse og ressurser som kommunen selv ikke har. Styrket innsats Rådmannen vil redegjøre nærmer for styrket innsats i fire hovedområder av kommunens arbeid med innbyggersamarbeid og frivillighet. Frivillighetsarbeid i kulturområdet Frivillighet Norge og KS har utarbeidet en Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor ( ), og partene anbefaler organisasjoner på lokalt nivå og de enkelte kommuner og fylkeskommuner å etablere tilsvarende samarbeidsplattformer. I plattformen pekes det blant annet på at kommunene og frivillige organisasjoner bør drøfte hvordan man sammen kan finne nyskapende arbeidsformer og nye løsninger for utfordringer i lokalsamfunnet. Dette er en arbeidsform rådmannen vil slutte seg til er frivillighetens år. Bærum vil utvikle et fast struktur og tydelig strategi for samarbeid med frivillige organisasjoner lokalt. Det skal utformes et veikart frem mot frivillighetens år 2022 Vi vil: Opprettes et frivillighetsråd hvor ulike frivillige organisasjoner deltar sammen med kommunen i utforming av en policy for frivillighet, og oppfølging av et års hjul for frivilligheten i Bærum. Det arrangeres årlige konferanser, som er åpne for innbyggere. Det legges til rette for møteplasser for frivillige lag og organisasjoner. Rådmann foreslår et lokale på Fornebu, et på Bekkestua og et i Sandvika. Rådmannen vil utforme et utkast til frivillighetspolicy for Bærumssamfunnet. Dette utvikles i samarbeid med innbyggere, frivillige lag og organisasjoner, høyskoler/universiteter og næringsliv. Samarbeid og samskaping rundt en definert policy vil kreve god struktur og møteplasser. En sak legges frem for politisk behandling i løpet av Vi vil: Lage en frivillighetspolicy for Bærumssamfunnet.

46 46 Hva kan en policy omfatte? Rådmannen anbefaler at det igangsettes et arbeid for å utvikle en policy for frivillighet. En policy skal gi en samlet og tydelig beskrivelse av prinsipper for Bærum kommunes videre satsning på fremtidsrettet frivillighet. Policyen skal tydelig beskrive hvilken rolle kommunen skal ha, hvordan jobbe sammen med frivilligheten og hva kommunen vil oppnå med samarbeid og frivillighet støtte opp under kommunens visjon «sammen skaper vi framtiden og fremstå som offensiv, samlet og med en synlig profil. Policyen skal beskrive prioriterte innsatsområder for perioden og innsatsområdene konkretiseres i et års hjul. For å få til en god og konstruktiv prosess er det viktig at berørte parter involveres i arbeidet. Ved utforming av et mandat vil det være naturlig å sørge for både en politisk og administrativ forankring samt deltagelse. Dette kan for eksempel gjøres ved at det nedsettes et utvalg bestående av politikere og representanter fra administrasjonen, eller at det gjennomføres et politisk seminar/verksted. Frivillighet, arbeidsdeling og samskaping i velferdsområdet Demografiske endringer vil føre til økte behov for tjenester og kommunen må sikre tjenester med god kvalitet og samtidig arbeide for at behovet for tjenester reduseres. Både økonomiske begrensninger og mangel på tilgjengelig arbeidskraft kan medføre store utfordringer i fremtiden. For å løse de utfordringer kommunen står overfor, må virksomhetene drives på en annen måte enn i dag. Kommunen kan ikke møte fremtidens utfordringer alene og god velferd må skapes av både kommunen og innbyggeren selv. Kommunen skal samarbeide med innbyggere og bidra til deltakelse og medvirkning som styrker fellesskapet lokalt. For at frivilligheten skal bli et godt supplement til kommunale tjenester må kommunen bli tydelig på hvilke behov som skal dekkes og hvilke oppgaver som skal løses. Vi vil: Styrke arbeid med frivillighet i velferdssektoren. Beskrive behov og legge til rette for samarbeid med både organisert og uorganisert frivillighet i alle virksomheter. Vi skal sammen med frivilligheten søke og finne nye løsninger på utfordringer innen kommunens velferdsområder. a. Kommunens ledere og medarbeidere skal avklare hvilke behov kommunen har for frivillighet innenfor velferdsområdene, og være tydelige om behovet overfor de frivillige organisasjonene b. Tilrettelegge for at de kommunale tjenestestedene har ressurser og kompetanse til å ivareta frivilligheten. Hovedfokuset skal være at frivillige skal trives og oppleve mestring og mening, snarere enn at det offentlige skal få løst omsorgsoppgaver Aksjonsrettet innbyggersamarbeid Bærum kommunen har ambisjon om å skape et samfunn med stor grad av medvirkning og deltakelse. Kommunen vil løfte seg og bli en aktiv innbyggerkommune med samskaping. Innbyggere skal oppleve både å bli informert, bli hørt, bli tatt på alvor og få mulighet til å påvirke beslutninger. Samarbeidsprosesser, der innbyggere og lokalsamfunn inngår, vil utfordre kommunen, både på administrasjons-, tjeneste- og politikerområdet. Arbeidet kan ikke foregå løsrevet fra interne utviklingsprosesser, men parallelt. For å bli gode på å samarbeide med innbygger og lokalsamfunn

47 47 er det nødvendig å tilføre kompetanse og allokere ressurser For å skape fremtidens tjenester er kommunen avhengig av dialog med innbyggerne og andre aktuelle aktører. Kommunen ønsker å utforme tjenester i riktig omfang og utforming. Hvem definerer hva som er riktig omfang og utforming? En offentlig tjeneste kan tillegges forskjellige verdier, avhengig av hvem som vurderer tjenesten. Kommunen må sammen med innbyggere og andre aktuelle aktører skape fremtidens tjenester. Ingen innehar fasiten ene og alene. Derfor må den tradisjonelle formen for innbyggerdialog- og medvirkning utfordres, da det viser seg at kommunen så langt ikke i tilstrekkelig grad har klart å lage fremtidens tjenester sammen med innbyggerne. Rådmannen ønsker å konkretisere hvordan kommunen kan etablere en mer aktiv og koordinert rolle i å utvikle samarbeidet mellom kommune, innbyggere og næringsliv i Bærum. Initiativet er basert på erkjennelsen om at bærumssamfunnet kan mobilisere store ressurser gjennom å hjelpe hverandre. Dette handler om å skape noe nytt eller samarbeide om noe som pågår. Ulike former for innbyggerutvalg, innbyggerpanel eller vil være eksempler på dette. Vi vil: Opprettes innbyggerutvalg i flere områder i Bærum, herunder gjennomføre årsmøter med lokalsamfunn. Videreutvikle kommunens digitale innbyggerpanel. Skape møteplasser for medvirkning Område rettet innsats på Rykkinn, Emma Hjort, Fornebu og Skytterdalen har pågått over flere år, og har bidratt til både en sterkere involvering av innbygger, ildsjeler og frivillige men også et tettere samarbeid mellom de ulike kommunale tjenestene. Oppvekstmiljøprosjektene gjennomført på Rykkinn og Fornebu er gode eksempler på tett samarbeid mellom ulike sektorer og samtidig involvering av innbyggere. I Skytterdalen har det vært gjennomført «dørbank», arrangert workshoper og opprettet et innbyggerutvalg. Innbyggersamarbeid med berørte innbyggergrupper Brukerperspektivet har i lang tid vært preget av tradisjonelle brukerundersøkelser, og Bærum kommune har gradvis gått over til mer dialogbaserte arbeidsformer. Brukerperspektivet er fortsatt viktig, men preges nå i økende grad av et utviklingsperspektiv og ikke av øyeblikks målinger for brukertilfredshet. Bærum har utviklet ulike former for dialogmøter, innbyggermøter og medvirkningsgrupper. Innbyggersamarbeid har blitt praktisert i planprosesser og i etablering av f.eks. nye boliger innen rus og psykisk helse. Plan og bygningstjenesten har lang erfaring med medvirkning knyttet til Plan- og bygningslovens krav om høring og innbyggermedvirkning. I alle plansaker skal det annonseres oppstart av planarbeid og når et planforslag foreligger, skal det annonseres og legges ut på høring. Alle innbyggere kan komme med skriftlige merknader på oppstart og høring. I de aller fleste større reguleringssaker arrangeres det i tillegg åpne folkemøter der det blir gitt informasjon om planlagt utbygging og det gis anledning til å stille spørsmål og komme med synspunkter. Det har i noen saker vært lagt opp til workshops og «plansmier» der innbyggere i større grad kan være med på å utforme selve planforslagene på et tidlig stadium. Kommunen stiller også krav til at private utbyggere legger opp til involveringsprosesser forut for at de sender inn planforslag. Det er viktig å legge til rette for

48 48 økt involvering i plansaker tidlig i planprosessene der det er større mulighet å påvirke resultatet. Helse og sosial har utviklet en «dreiebok» for nabo involvering i forbindelse med etablering av nye bo konsepter. Dreieboken skal sikre tidlig involvering av de direkte involverte men også vel og borrettslag. Tidlig informasjon, hyppig informasjon og ett kontaktpunkt til kommunen har vist seg som avgjørende for å få gode prosesser. Rådmannen vil videreutvikle og strukturere kommunens samarbeid med berørte innbyggere. Dette innebærer blant annet å vite hvilken metode som bør brukes når, og at man har innsikt i de ulike nivåene på samarbeid. Deltakelsestrappen illustrerer på en god måte at det finnes ulike nivåer /former for innbyggersamarbeid. Samarbeid med innbyggerne kan være et sted mellom informasjon og en mer aktiv medvirkning i beslutninger og utviklingsarbeid. I dag foregår mye av samarbeidet ved at kommunen informerer, konsulterer og tilrettelegger for dialog i konkrete saker. De ulike nivåene i trappen kan forklares på følgende måte: Informasjon: Kommunen informerer innbyggerne. Konsultasjon: Kommunen spør innbyggerne om deres mening, eksempelvis gjennom undersøkelser eller høringer. Dialog: Innbyggerne og kommunen samtaler om politiske saker, eksempelvis på folkemøter eller brukerkonferanser. Dagsordensetting Innbyggerne initierer selv diskusjon om bestemte saker, eksempelvis gjennom innbyggerinitiativer. Med styring: Innbyggerne får mulighet til direkte å påvirke kommunens beslutninger, eksempelvis i ungdomsråd eller ved såkalt deltakende budsjettering. Samskaping/samproduksjon: Kommunen som likeverdig partner/fasilitator i et samarbeid mellom innbyggere og andre. Støtte og fasilitere relasjoner mellom innbyggere og andre uten å overta Det første trinnet (informasjon) er enveis kommunikasjon fra kommunen til innbyggerne, og regnes derfor ikke som samarbeid. De øvrige trinnene handler om reelt samarbeid, med økende grad av medvirkning og deltagelse for hvert trinn opp. Innbyggersamarbeid kan begrunnes ut fra et demokratiperspektiv og tjenesteutviklingsperspektiv. Utgangspunktet for demokratiperspektivet er det medmenneskelige argument hvor medbestemmelse, rettigheter og kontroll over eget liv er viktig for menneskeverdet. Utgangspunktet for tjenesteutviklingsperspektivet er at ved å lytte til de som kjenner problemet og

49 49 situasjonen best, kan tjenesten utvikles til å bedre treffe innbyggernes behov. I tidligere saker har rådmannen redegjort for viktige premisser for å lykkes med innbyggersamarbeid. Her er også de ulike formene for samarbeid omtalt, blant annet den store forskjellen på å formidle viktig informasjon til innbyggerne sammenlignet med å invitere til et likeverdig samarbeid (samskaping) for å finne løsninger på utfordringer kommunen har satt på dagsorden. I innbyggersamarbeid vil ulike behov medføre ulike tilnærminger på hvorfor og hvordan vi inviterer til samarbeid, hva det skal samarbeides om, hvordan vi samarbeider (metoder/verktøy) og hvordan vi følger opp samarbeidet og sikrer at det får varige verdier for både kommunen, innbyggerne og lokalsamfunnet. Behandlingen i møtet Formannskapet Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Tilleggsinnstillingen fra hovedutvalg miljø, idrett og kultur følger saken til kommunestyret. Formannskapet /19: 1. Kommunestyret slutter seg til en styrket innsats i arbeid med innbyggersamarbeid, og ber rådmannen følge opp forslagene i saken og gi en årlig status frem til Det utarbeides en policy for frivillighet i Bærum kommune, som en oppfølging og videreutvikling av frivillighetsmeldingen. Rådmannen kommer tilbake med en egen sak i løpet av Behandlingen i møtet Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur Forslag fremmet av Nikki Schei, MDG 1 Tillegg side 3, under overskriften Frivillighet, linje 3 og 4. et natur- og friluftsråd Tillegg side 4, nytt kulepunkt under frivillighetsrådet: Finansieringen av frivilligarbeidet bør være en generell rammefinansiering (driftstilskudd) til de organisasjoner som er en del av frivillighetsrådet. Kriterier for tilskudd fremmes i forbindelse med utarbeidelsen av policy Side 6, nytt kulepunkt - et tredje spor Frivillighet innen natur- og klima arbeid. 2 Kommunen har store ambisjoner innen natur, miljø - og klimaarbeid og dermed en viktig rolle i arbeidet med å sikre friluftslivet og naturen gode og bærekraftige rammevilkår. I et tett samarbeid med frivillige innen natur- og klimaarbeid handler det om å ta vare på de grunnleggende behovene

50 50 til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. Et av kommunens viktigste bidrag i et lavutslippssamfunn er å tilrettelegge for et enkelt friluftsliv. Med hjelp fra frivilligheten skal kommunen øke oppslutningen om å bevare viktige natur- og friluftsområder på en så bærekraftig måte som mulig. Kommunedirektørens forslag ble enstemmig vedtatt. Scheis forslag, punkt 1, fikk 4 stemmer (Ap, MDG) og falt Scheis forslag, punkt 2, ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur /19: 1. Kommunestyret slutter seg til en styrket innsats i arbeid med innbyggersamarbeid, og ber rådmannen følge opp forslagene i saken og gi en årlig status frem til Det utarbeides en policy for frivillighet i Bærum kommune, som en oppfølging og videreutvikling av frivillighetsmeldingen. Rådmannen kommer tilbake med en egen sak i løpet av Kommunen har store ambisjoner innen natur, miljø - og klimaarbeid og dermed en viktig rolle i arbeidet med å sikre friluftslivet og naturen gode og bærekraftige rammevilkår. I et tett samarbeid med frivillige innen natur- og klimaarbeid handler det om å ta vare på de grunnleggende behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. Et av kommunens viktigste bidrag i et lavutslippssamfunn er å tilrettelegge for et enkelt friluftsliv. Med hjelp fra frivilligheten skal kommunen øke oppslutningen om å bevare viktige natur- og friluftsområder på en så bærekraftig måte som mulig. Behandlingen i møtet Hovedutvalg for bistand og omsorg Forslag fremmet av Torbjørn Espelien, Frp Hovedutvalg bistand og omsorg ber kommunedirektøren fremlegge et notat, på grunnlag av innspill og spørsmål som fremkom i møtet, før formannskapsbehandlingen. Espeliens (Frp9 ble enstemmig vedtatt. Kommunedirektørens forslag ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for bistand og omsorg /19: 1. Kommunestyret slutter seg til en styrket innsats i arbeid med innbyggersamarbeid, og ber rådmannen følge opp forslagene i saken og gi en årlig status frem til Det utarbeides en policy for frivillighet i Bærum kommune, som en oppfølging og videreutvikling av frivillighetsmeldingen. Rådmannen kommer tilbake med en egen sak i løpet av Hovedutvalg bistand og omsorg ber kommunedirektøren fremlegge et notat, på grunnlag av innspill og spørsmål som fremkom i møtet, før formannskapsbehandlingen.

51 51 Behandlingen i møtet Hovedutvalg for barn og unge Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for barn og unge /19: 1. Kommunestyret slutter seg til en styrket innsats i arbeid med innbyggersamarbeid, og ber rådmannen følge opp forslagene i saken og gi en årlig status frem til Det utarbeides en policy for frivillighet i Bærum kommune, som en oppfølging og videreutvikling av frivillighetsmeldingen. Rådmannen kommer tilbake med en egen sak i løpet av Behandlingen i møtet Eldrerådet Forslag fremmet av Ninja Sanner, H Foreslåtte møteplasser er viktige i arbeidet for å styrke arbeidet med innbyggersamarbeid og frivillighet. Medvirkning, innflytelse og samarbeid mellom innbyggerne og kommunen vil være helt avgjørende for et godt resultat som vil stimulere til frivillighet. Bærum kommune vil være i en kontinuerlig utviklings-, omstillings- og effektiviseringsprosess i flere år fremover, bl.a. på grunn av det økende antall eldre. Eldrerådet ber om at vellene, brukerrådene ved seniorsentrene, og pårørendes brukerråd aktivt trekkes inn i dette arbeidet. Kommunedirektørens forslag ble enstemmig vedtatt. Sanners forslag ble enstemmig vedtatt. Eldrerådet /19: Eldrerådets anbefaling: 1. Kommunestyret slutter seg til en styrket innsats i arbeid med innbyggersamarbeid, og ber kommunedirektøren følge opp forslagene i saken og gi en årlig status frem til Det utarbeides en policy for frivillighet i Bærum kommune, som en oppfølging og videreutvikling av frivillighetsmeldingen. Rådmannen kommer tilbake med en egen sak i løpet av Foreslåtte møteplasser er viktige i arbeidet for å styrke arbeidet med innbyggersamarbeid og frivillighet. Medvirkning, innflytelse og samarbeid mellom innbyggerne og kommunen vil være helt avgjørende for et godt resultat som vil stimulere til frivillighet. Bærum kommune vil være i en kontinuerlig utviklings-, omstillings- og effektiviseringsprosess i flere år fremover, bl.a. på grunn av det økende antall eldre. Eldrerådet ber om at vellene, brukerrådene ved seniorsentrene, og pårørendes brukerråd aktivt trekkes inn i dette arbeidet. Behandlingen i møtet Råd for personer med funksjonsnedsettelse Forslag fremmet av Magnar Danielsen, H

52 52 Rådets anbefaling for det videre arbeidet med innbyggermedvirkning og frivillighet: Innbyggermedvirkning bør som utgangspunkt være en mulighet åpen for alle. Det kan bli behov for særskilt tilrettelegging for at personer med funksjonsnedsettelse skal kunne delta. Frivillighet skal være et supplement for den hjelpetrengende og ikke komme til erstatning for lovpålagte kommunale tjenester Forslag fremmet av Magnar Danielsen, H Saken behandles forøvrig over 2 møter. Spørsmål, innspill og kommentarer i dette møtet og realitetsbehandling i utvalgets neste møte Rådslederens forslag ble enstemmig vedtatt. Råd for personer med funksjonsnedsettelse /19: Rådets anbefaling for det videre arbeidet med innbyggermedvirkning og frivillighet: Innbyggermedvirkning bør som utgangspunkt være en mulighet åpen for alle. Det kan bli behov for særskilt tilrettelegging for at personer med funksjonsnedsettelse skal kunne delta. Frivillighet skal være et supplement for den hjelpetrengende og ikke komme til erstatning for lovpålagte kommunale tjenester. Saken behandles forøvrig over 2 møter. Spørsmål, innspill og kommentarer i dette møtet og realitetsbehandling i utvalgets neste møte Behandlingen i møtet Formannskapet Sakene 188,189, 190 og 196/19 ble åpnet samtidig for spørsmål og innspill. Realitetsbehandlingen skjer i møtet Formannskapet /19: Realitetsbehandlingen skjer i møtet Behandlingen i møtet Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur /19: Saken ble åpnet men realitetsbehandles først i møtet 21. november. Behandlingen i møtet Hovedutvalg for bistand og omsorg Forslag fremmet av Torbjørn Espelien, Frp Saken behandles over 2 møter. Spørsmål, innspill og kommentarer i dette møtet og realitetsbehandling i utvalgets neste møte

53 53 Enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for bistand og omsorg /19: Saken behandles over 2 møter. Spørsmål, innspill og kommentarer i dette møtet og realitetsbehandling i utvalgets neste møte Behandlingen i møtet Hovedutvalg for barn og unge Forslag fremmet av Haakon Kvenna Veum, H Saken behandles over 2 møter. Spørsmål, innspill og kommentarer i dette møtet og realitetsbehandling i utvalgets neste møte 19. november Utvalgsleders forslag ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for barn og unge /19: Saken behandles over 2 møter. Spørsmål, innspill og kommentarer i dette møtet og realitetsbehandling i utvalgets neste møte 19. november Behandlingen i møtet Ungdomsrådet Saken ble enstemmig tatt til orientering Ungdomsrådet /19: Saken ble enstemmig tatt til orientering

54 54 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEDIREKTØREN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: / / Saksbehandler: Ove Myrvåg Saksansvarlig: Knut Skov Pedersen Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Utvalg for samarbeid /19 Hovedutvalg for barn og unge /19 Hovedutvalg for bistand og omsorg /19 Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur /19 Formannskapet /19 Kommunestyret /19 Eldrerådet /19 Ungdomsrådet /19 Råd for personer med funksjonsnedsettelse /19 Økonomimelding II 2019 Ungdomsrådet /19 Saken ble enstemmig tatt til orientering. Eldrerådet /19 Saken tas til orientering. Formannskapet /19 1. Økonomimelding II 2019 tas til orientering. 2. Budsjettjusteringer for 2019 vedtas i henhold til vedlegg i Økonomimelding II Rådmannen gis fullmakt til å omfordele investeringsbudsjettet fra samlepotter, for eksempel innen DigIT og Formuesbevaring, til de programområdene investeringene tilhører i henhold til KOSTRA. Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur /19

55 55 1. Økonomimelding II 2019 tas til orientering, innenfor Hovedutvalget for miljø, idrett og kulturs ansvarsområde 2. Budsjettjusteringer for 2019 vedtas i henhold til vedlegg i Økonomimelding II Rådmannen gis fullmakt til å omfordele investeringsbudsjettet fra samlepotter, for eksempel innen DigIT og Formuesbevaring, til de programområdene investeringene tilhører i henhold til KOSTRA. Hovedutvalg for bistand og omsorg /19 1. Økonomimelding II 2019 tas til orientering. 2. Budsjettjusteringer for 2019 vedtas i henhold til vedlegg i Økonomimelding II Rådmannen gis fullmakt til å omfordele investeringsbudsjettet fra samlepotter, for eksempel innen DigIT og Formuesbevaring, til de programområdene investeringene tilhører i henhold til KOSTRA. Hovedutvalg for barn og unge /19 1. Økonomimelding II 2019 tas til orientering. 2. Budsjettjusteringer for 2019 vedtas i henhold til vedlegg i Økonomimelding II Rådmannen gis fullmakt til å omfordele investeringsbudsjettet fra samlepotter, for eksempel innen DigIT og Formuesbevaring, til de programområdene investeringene tilhører i henhold til KOSTRA. Utvalg for samarbeid /19 Innstlling: 1. Økonomimelding II 2019 tas til orientering. 2. Budsjettjusteringer for 2019 vedtas i henhold til vedlegg i Økonomimelding II Rådmannen gis fullmakt til å omfordele investeringsbudsjettet fra samlepotter, for eksempel innen DigIT og Formuesbevaring, til de programområdene investeringene tilhører i henhold til KOSTRA. Kommunedirektørens forslag til vedtak: 1. Økonomimelding II 2019 tas til orientering. 2. Budsjettjusteringer for 2019 vedtas i henhold til vedlegg i Økonomimelding II Rådmannen gis fullmakt til å omfordele investeringsbudsjettet fra samlepotter, for eksempel innen DigIT og Formuesbevaring, til de programområdene investeringene tilhører i henhold til KOSTRA. SAKEN I KORTE TREKK I Økonomimelding II 2019 redegjør Rådmannen for kommunens økonomiske status per 31. august

56 og prognoser for året for de sentrale inntektene, driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet. Rapporten inneholder også finansrapportering, rapportering på tiltak fra Handlingsprogram og status på sykefraværet. Økonomimelding II er en statusrapportering for drift og investeringer med forslag til korreksjoner, og ikke en ny budsjettbehandling. Rådmannen har derfor søkt å begrense tilleggsbevilgningene i denne meldingen. Merbehov og tiltak I Økonomimelding I 2019 meldte rådmannen om et samlet merbehov på 26 millioner kroner etter foreslåtte tiltak. Rådmannen har etter økonomimelding I satt i verk en rekke kortsiktige tiltak for å bedre budsjettbalansen. Samlet vil disse tiltakene gi en effekt på rundt 20 mill. i Etter disse tiltakene er det likevel merbehov innen enkelte områder, spesielt gjelder dette innen psykisk helse, spesialpedagogisk hjelp i barnehagene og vintervedlikeholdet av veiene. Samlet for programområdene forventes det en årsprognose i tilnærmet balanse etter Rådmannens forslag til endringer, korrektive tiltak og korrigeringer i bruk av fond. Foruten planlagt innkjøp av PC-utstyr til 59 mill. foreslås sektorene kompensert med 41 mill. Samtidig er demografikompensasjonen til PLO og grunnskole justert. I tillegg kommer tekniske justeringer som rådmannen har fullmakt til å gjennomføre. De største endringene for sektorene gjelder: Midler til utredninger og omstillingsarbeider 2 mill. Demografikompensasjon Haug skole 2 mill. Demografikompensasjon PLO -15 mill. Spesialpedagogisk hjelp i barnehagene 7 mill. Kjøp av plasser ressurskrevende brukere innen psykisk helse for barn og unge 3 mill. Kjøp av plasser ressurskrevende brukere innen rus og psykisk helse for voksne 7 mill. Erstatningssak Bufetat 4 mill. Vintervedlikehold 9 mill. Digitalt brukerutstyr Som omtalt i Økonomimelding I 2019 støtter ikke Microsoft operativsystemet Windows 7 fra januar Fra samme tidspunkt må Windows 10 benyttes. Av sikkerhetsmessige årsaker er det derfor behov for å erstatte en stor del av kommunens aldrende PC-park innen dette tidspunkt. Per 31. juli er det erstattet PC-er og det planlegges for kjøp av PC-er i I økonomimelding I ble det bevilget netto 34,2 mill. Rådmannen foreslår nå å bevilge ytterligere netto 59,2 mill. til formålet. Dette er i tråd med det som ble meldt i Økonomimelding I 2019 og formannskapssak 141/19, Fremtidig digital infrastruktur - personlig digitalt utstyr. Det er usikkerhet rundt antall PC-er og Rådmannen foreslår at eventuelle ubenyttede midler settes av til et disposisjonsfond for bruk i Det vises for øvrig til Økonomimelding I I tråd med finansieringsmodellen beskrevet i saken, legges det opp til at tjenestestedene blir belastet med en månedlig leiekostnad fra de mottar nytt utstyr. Frie inntekter De frie inntektene viser en mindreinntekt på 20 mill. ved utgangen av august, hvorav skatteinntektene utgjør en mindreinntekt på 72 mill. og rammetilskuddet en merinntekt på 52 mill.

57 57 Hovedforklaringen er periodiseringsavvik, og Rådmannen foreslår å opprettholde skatteanslaget for året, men øker rammetilskuddet med 22 mill. som følge av endringer foreslått i Revidert Nasjonalbudsjett Pensjon Pensjonskostnadene er økt med 22,4 mill. som følge av korrigerte beregninger fra pensjonskassene. Investeringene Bruttorammen for investeringene i 2019 er redusert med 275 mill. Hovedårsaken til dette er endret periodisering av enkelte prosjekt. Blant annet gjelder dette Oksenøya senter, Lindelia BBS og Bekkestua ungdomsskole som kan få en forsinkelse. For øvrig er formålsbyggene hovedsakelig i rute. Som følge av reduksjonen i investeringen er planlagt låneopptak redusert med 174 mill. i Finans Det er kun marginale endringer på finansutgiftene som følge av lavere investeringsbudsjett. Rådmannen har for øvrig budsjettert med 10 mill. i utbytte fra Bærum Kommunale Eiendomsselskap som finansinntekt. Resultatgrad Etter rådmannens forslag til disponeringer er netto driftsresultat redusert med 64 mill. som gir en resultatgrad på 3,3 prosent som er over målkravet (3 prosent). Saldering Budsjettet er saldert ved bruk av fond. Hovedsakelig gjelder dette finansieringen av PC-utstyr som over tid skal gå i null. Bufferfondet er på 160 mill. i 2023 som er på samme nivå som i rådmannens forslag til Handlingsprogram Rådmannen gjør oppmerksom på at endringer utover rådmannens forslag vil kunne medføre endringer i bufferfondet i rådmannens forslag til Handlingsprogram Prosess/medvirkning internt og eksternt Økonomimeldingen er koordinert av Budsjett- og analyseenheten og utarbeidet i samarbeid med kommunalsjefer/direktører og kommunaldirektører. Vedlegg: Økonomimelding II Månedsrapport august Behandlingen i møtet Ungdomsrådet

58 58 Kommunedirektørens forslag ble enstemmig tatt til orientering. Ungdomsrådet /19: Saken ble enstemmig tatt til orientering. Behandlingen i møtet Eldrerådet Saken ble enstemmig tatt til orientering. Eldrerådet /19: Saken tas til orientering. Behandlingen i møtet Formannskapet Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Formannskapet /19: 1. Økonomimelding II 2019 tas til orientering. 2. Budsjettjusteringer for 2019 vedtas i henhold til vedlegg i Økonomimelding II Rådmannen gis fullmakt til å omfordele investeringsbudsjettet fra samlepotter, for eksempel innen DigIT og Formuesbevaring, til de programområdene investeringene tilhører i henhold til KOSTRA. Behandlingen i møtet Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur Kommunedirektørens forslag ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur /19: 1. Økonomimelding II 2019 tas til orientering, innenfor Hovedutvalget for miljø, idrett og kulturs ansvarsområde 2. Budsjettjusteringer for 2019 vedtas i henhold til vedlegg i Økonomimelding II Rådmannen gis fullmakt til å omfordele investeringsbudsjettet fra samlepotter, for eksempel innen DigIT og Formuesbevaring, til de programområdene investeringene tilhører i henhold til KOSTRA. Behandlingen i møtet Hovedutvalg for bistand og omsorg Enstemmig vedtatt.

59 59 Hovedutvalg for bistand og omsorg /19: 1. Økonomimelding II 2019 tas til orientering. 2. Budsjettjusteringer for 2019 vedtas i henhold til vedlegg i Økonomimelding II Rådmannen gis fullmakt til å omfordele investeringsbudsjettet fra samlepotter, for eksempel innen DigIT og Formuesbevaring, til de programområdene investeringene tilhører i henhold til KOSTRA. Behandlingen i møtet Hovedutvalg for barn og unge Kommunedirektørens forslag ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for barn og unge /19: 1. Økonomimelding II 2019 tas til orientering. 2. Budsjettjusteringer for 2019 vedtas i henhold til vedlegg i Økonomimelding II Rådmannen gis fullmakt til å omfordele investeringsbudsjettet fra samlepotter, for eksempel innen DigIT og Formuesbevaring, til de programområdene investeringene tilhører i henhold til KOSTRA. Behandlingen i møtet Utvalg for samarbeid Kommunedirektørens forslag ble enstemmig vedtatt. Utvalg for samarbeid /19: Innstlling: 1. Økonomimelding II 2019 tas til orientering. 2. Budsjettjusteringer for 2019 vedtas i henhold til vedlegg i Økonomimelding II Rådmannen gis fullmakt til å omfordele investeringsbudsjettet fra samlepotter, for eksempel innen DigIT og Formuesbevaring, til de programområdene investeringene tilhører i henhold til KOSTRA.

60 60 BÆRUM KOMMUNE POLITISK SEKRETARIAT Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: N / / Saksbehandler: Tone Halvorsen Saksansvarlig: Eirik Lindstrøm Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Formannskapet /19 Kommunestyret /19 Budsjett for kontrollarbeidet i kommunen Formannskapet /19 1. Budsjett for kontrollutvalget for Bærum kommunen for området kontroll og revisjon vedtas som foreslått i vedlegg til saken. 2. Kommunerevisjonen tildeles midler i samsvar med foreslått budsjett. Kontrollutvalgets innstilling: 1. Budsjett for kontrollutvalget for Bærum kommunen for området kontroll og revisjon vedtas som foreslått i vedlegg til saken. 2. Kommunerevisjonen tildeles midler midler i samsvar med foreslått budsjett. Dette er et saksfremlegg utarbeidet av politisk sekretariat. Det vises til vedlegg i saken. Vedlegg: Notat - budsjett for kontrollarbeidet i kommunen Saksutskrift - Budsjett for kontrollarbeidet i kommunen Budsjett for kontrollarbeidet i kommunen

61 61 Behandlingen i møtet Formannskapet Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Formannskapet /19: 1. Budsjett for kontrollutvalget for Bærum kommunen for området kontroll og revisjon vedtas som foreslått i vedlegg til saken. 2. Kommunerevisjonen tildeles midler i samsvar med foreslått budsjett.

62 62 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEDIREKTØREN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: / / Saksbehandler: Knut Skov Pedersen Saksansvarlig: Ove Myrvåg Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Ungdomsrådet /19 Eldrerådet /19 Råd for personer med funksjonsnedsettelse /19 Utvalg for samarbeid /19 Utvalg for samarbeid /19 Hovedutvalg for barn og unge /19 Hovedutvalg for bistand og omsorg /19 Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur /19 Formannskapet /19 Kommunestyret /19 Hovedutvalg for barn og unge /19 Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur /19 Hovedutvalg for bistand og omsorg /19 Råd for personer med funksjonsnedsettelse /19 Formannskapet /19 Eldrerådet /19 Ungdomsrådet /19 Rådmannens forslag til Handlingsprogram Ungdomsrådet /19 Rådets anbefaling: Barn og unge mellom 16 og 19 år fritas fra egenandel på kommunal fysioterapi når denne blir innført fra Forøvrig tas kommunedirektørens forslag til handlingsprogram til orientering. Eldrerådet /19

63 63 Rådets anbefaling: Eldrerådets uttalelse er vedlagt protokollen og sendes til kommunestyrets medlemmer. Forøvrig tas kommunedirektørens forslag til orientering. Formannskapet /19 1. Handlingsprogram Rådmannens grunnlagsdokument med tilleggsinnstilling, vedlegg og tilhørende notater, samt endringer som følger av formannskapets enkeltvedtak, legges til grunn for den økonomiske planleggingen i handlingsprogramperioden. 2. Årsbudsjett 2020 A. Driftsrammer I. Driftsbudsjettet for 2020 vedtas i samsvar med netto hovedoversikt drift i Rådmannens forslag til handlingsprogram (vedlegg 11.5 og 11.6 Obligatorisk oversikt Drift 1A og 1B). II. Rådmannen gis fullmakt til å overføre midler fra lønnsreserven til de enkelte sektorer og programområder når de kommunale lønnsforhandlingene er gjennomført og endelige pensjonsutgifter er fordelt. B. Investeringsrammer I. Investeringsbudsjettet for 2020 vedtas i samsvar med netto hovedoversikt investeringer i Rådmannens forslag til handlingsprogram (vedlegg 11.7 og 11.8 Obligatorisk oversikt Investeringer 2A og 2B). C. Skatt I. Formuesskatt for 2020 utskrives etter 7 kroner per tusen eller etter den maksimalsats Stortinget bestemmer. II. Forutsetningene i Rådmannens skatteanslag er at inntektsskatt for 2020 utskrives etter 11,55 kroner per hundre eller etter den maksimalsats Stortinget bestemmer. D. Lån I. For 2020 gis fullmakt til låneopptak som er innarbeidet i budsjettet med inntil følgende beløp i Husbanken eller andre finansinstitusjoner: 1 393,4 millioner kroner til investeringer 200,0 millioner kroner til videre utlån til boligformål II. Lånene amortiseres innenfor anleggenes levetid. III. Det gis fullmakt til å refinansiere tidligere inngåtte rullerende låneavtaler innenfor en ramme på millioner kroner i 2020.

64 64 IV. Rådmannen har anledning til å benytte trekkrettigheter/kassekreditt på inntil 500 millioner kroner. V. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne lånevilkårene i henhold til delegering av myndighet i budsjettsaker (KST-sak 21/16), behandlet i kommunestyret ) og finansreglementet (KSTsak 6/16, behandlet i kommunestyret ). VI. Rådmannen gis fullmakt til å signere gjeldsbrev. Fullmakten innarbeides i gjeldende reglement. E. Avgifter, gebyrer og egenbetalingsordninger I. Avgifter/gebyrer og priser for tjenester vedtas slik Liste over priser for kommunale tjenester 2020 angir. F. Hovedmål I. Følgende langsiktige hovedmål frem mot 2040 legges til grunn for kommunens arbeid i handlingsprogramperioden: Bærekraftige tjenester som gir innbyggerne mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring Balansert samfunnsutvikling mangfoldig, grønn og urban En innovativ og endringsdyktig organisasjon med gjennomføringskraft Dialog og medvirkning for bedre løsninger Kommentarer til forslag til vedtak Punkt 2A og 2B Rådmannen gjør oppmerksom på at ny kommunelov og forskrifter vil medføre endringer i de obligatoriske oversiktene nevnt i punkt 2 i innstillingen. Disse vil bli konvertert til ny standard ved utarbeidelsen av vedtatt handlingsprogram Punkt 2 D, VI Det er fremmet forslag om at gjeldsbrev kan signeres av Rådmannen. Det er alminnelig at Rådmannen har fullmakt til å utføre alle handlinger knyttet til opptak og refinansiering av lån som tas opp i henhold til kommunestyrets budsjettvedtak. Etter nåværende reglement kan Rådmannen signere obligasjonslån, men ikke gjeldsbrev. I praksis er det samme ansvar. Det foreslås at endringen innarbeides i gjeldende reglement. Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur /19 Kommunedirektørens forslag til handlingsprogram , med tilleggsinnstilling på vedlagt skjema, innenfor Hovedutvalget for miljø, idrett og kulturs ansvarsområde, vedtas. Hovedutvalg for bistand og omsorg /19 Kommunedirektørens forslag til handlingsprogram , med tilleggsinnstilling på vedlagt skjema, innenfor Hovedutvalg bistand og omsorg ansvarsområde, vedtas.

65 65 Utvalg for samarbeid /19 1. Handlingsprogram A. De økonomiske rammer som fremgår av Rådmannens forslag, legges til grunn for den økonomiske planleggingen i handlingsprogramperioden. 2. Årsbudsjett 2020 A. Driftsrammer I. Driftsbudsjettet for 2020 vedtas i samsvar med netto hovedoversikt drift i Rådmannens forslag til handlingsprogram (vedlegg 11.5 og 11.6 Obligatorisk oversikt Drift 1A og 1B). II. Rådmannen gis fullmakt til å overføre midler fra lønnsreserven til de enkelte sektorer og programområder når de kommunale lønnsforhandlingene er gjennomført og endelige pensjonsutgifter er fordelt. B. Investeringsrammer I. Investeringsbudsjettet for 2020 vedtas i samsvar med netto hovedoversikt investeringer i Rådmannens forslag til handlingsprogram (vedlegg 11.7 og 11.8 Obligatorisk oversikt Investeringer 2A og 2B). C. Skatt I. Formuesskatt for 2020 utskrives etter 7 kroner per tusen eller etter den maksimalsats Stortinget bestemmer. II. Forutsetningene i Rådmannens skatteanslag er at inntektsskatt for 2020 utskrives etter 11,55 kroner per hundre eller etter den maksimalsats Stortinget bestemmer. D. Lån I. For 2020 gis fullmakt til låneopptak som er innarbeidet i budsjettet med inntil følgende beløp i Husbanken eller andre finansinstitusjoner: 1 393,4 millioner kroner til investeringer 200,0 millioner kroner til videre utlån til boligformål II. Lånene amortiseres innenfor anleggenes levetid. III. Det gis fullmakt til å refinansiere tidligere inngåtte rullerende låneavtaler innenfor en ramme på millioner kroner i IV. Rådmannen har anledning til å benytte trekkrettigheter/kassekreditt på inntil 500 millioner kroner.

66 66 V. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne lånevilkårene i henhold til delegering av myndighet i budsjettsaker (KST-sak 21/16), behandlet i kommunestyret ) og finansreglementet (KSTsak 6/16, behandlet i kommunestyret ). VI. Rådmannen gis fullmakt til å signere gjeldsbrev. Fullmakten innarbeides i gjeldende reglement. E. Avgifter, gebyrer og egenbetalingsordninger I. Avgifter/gebyrer og priser for tjenester vedtas slik Liste over priser for kommunale tjenester 2020 angir. F. Hovedmål I. Følgende langsiktige hovedmål frem mot 2040 legges til grunn for kommunens arbeid i handlingsprogramperioden: Bærekraftige tjenester som gir innbyggerne mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring Balansert samfunnsutvikling mangfoldig, grønn og urban En innovativ og endringsdyktig organisasjon med gjennomføringskraft Dialog og medvirkning for bedre løsninger Kommentarer til forslag til vedtak Punkt 2A og 2B Rådmannen gjør oppmerksom på at ny kommunelov og forskrifter vil medføre endringer i de obligatoriske oversiktene nevnt i punkt 2 i innstillingen. Disse vil bli konvertert til ny standard ved utarbeidelsen av vedtatt handlingsprogram Punkt 2 D, VI Det er fremmet forslag om at gjeldsbrev kan signeres av Rådmannen. Det er alminnelig at Rådmannen har fullmakt til å utføre alle handlinger knyttet til opptak og refinansiering av lån som tas opp i henhold til kommunestyrets budsjettvedtak. Etter nåværende reglement kan Rådmannen signere obligasjonslån, men ikke gjeldsbrev. I praksis er det samme ansvar. Det foreslås at endringen innarbeides i gjeldende reglement. Hovedutvalg for barn og unge /19 Rådmannens forslag til handlingsprogram , med tilleggsinnstilling på vedlagt skjema, innenfor hovedutvalg barn og unges ansvarsområde, vedtas. Ungdomsrådet /19 Saken behandles i Ungdomsrådets møte 26. november. Eldrerådet /19

67 67 Det nedsettes en skrivergruppe bestående av Ragna Berget Jørgensen, John Kjekshus og Frits Lemstad. Skrivergruppen ser på saken og sender ut forslag til uttalelse fra Eldrerådet innen neste møte Råd for personer med funksjonsnedsettelse /19 Saken behandles over 2 møter. Spørsmål, innspill og kommentarer i dette møtet og realitetsbehandling i utvalgets neste møte Formannskapet /19 Realitetsbehandlingen skjer i møtet Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur /19 Saken ble åpnet men realitetsbehandles først i møtet 21. november. Hovedutvalg for bistand og omsorg /19 Saken behandles over 2 møter. Spørsmål, innspill og kommentarer i dette møtet og realitetsbehandling i utvalgets neste møte Hovedutvalg for barn og unge /19 Saken behandles over 2 møter. Spørsmål, innspill og kommentarer i dette møtet og realitetsbehandling i utvalgets neste møte 19. november Utvalg for samarbeid /19 Behandles i neste møte i SAM Rådmannens forslag til vedtak: 1. Handlingsprogram A. De økonomiske rammer som fremgår av Rådmannens forslag, legges til grunn for den økonomiske planleggingen i handlingsprogramperioden. 2. Årsbudsjett 2020

68 68 A. Driftsrammer I. Driftsbudsjettet for 2020 vedtas i samsvar med netto hovedoversikt drift i Rådmannens forslag til handlingsprogram (vedlegg 11.5 og 11.6 Obligatorisk oversikt Drift 1A og 1B). II. Rådmannen gis fullmakt til å overføre midler fra lønnsreserven til de enkelte sektorer og programområder når de kommunale lønnsforhandlingene er gjennomført og endelige pensjonsutgifter er fordelt. B. Investeringsrammer I. Investeringsbudsjettet for 2020 vedtas i samsvar med netto hovedoversikt investeringer i Rådmannens forslag til handlingsprogram (vedlegg 11.7 og 11.8 Obligatorisk oversikt Investeringer 2A og 2B). C. Skatt I. Formuesskatt for 2020 utskrives etter 7 kroner per tusen eller etter den maksimalsats Stortinget bestemmer. II. Forutsetningene i Rådmannens skatteanslag er at inntektsskatt for 2020 utskrives etter 11,55 kroner per hundre eller etter den maksimalsats Stortinget bestemmer. D. Lån I. For 2020 gis fullmakt til låneopptak som er innarbeidet i budsjettet med inntil følgende beløp i Husbanken eller andre finansinstitusjoner: 1 393,4 millioner kroner til investeringer 200,0 millioner kroner til videre utlån til boligformål II. Lånene amortiseres innenfor anleggenes levetid. III. Det gis fullmakt til å refinansiere tidligere inngåtte rullerende låneavtaler innenfor en ramme på millioner kroner i IV. Rådmannen har anledning til å benytte trekkrettigheter/kassekreditt på inntil 500 millioner kroner. V. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne lånevilkårene i henhold til delegering av myndighet i budsjettsaker (KST-sak 21/16), behandlet i kommunestyret ) og finansreglementet (KSTsak 6/16, behandlet i kommunestyret ). VI. Rådmannen gis fullmakt til å signere gjeldsbrev. Fullmakten innarbeides i gjeldende reglement. E. Avgifter, gebyrer og egenbetalingsordninger I. Avgifter/gebyrer og priser for tjenester vedtas slik Liste over priser for kommunale tjenester 2020 angir.

69 69 F. Hovedmål I. Følgende langsiktige hovedmål frem mot 2040 legges til grunn for kommunens arbeid i handlingsprogramperioden: Bærekraftige tjenester som gir innbyggerne mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring Balansert samfunnsutvikling mangfoldig, grønn og urban En innovativ og endringsdyktig organisasjon med gjennomføringskraft Dialog og medvirkning for bedre løsninger Kommentarer til forslag til vedtak Punkt 2A og 2B Rådmannen gjør oppmerksom på at ny kommunelov og forskrifter vil medføre endringer i de obligatoriske oversiktene nevnt i punkt 2 i innstillingen. Disse vil bli konvertert til ny standard ved utarbeidelsen av vedtatt handlingsprogram Punkt 2 D, VI Det er fremmet forslag om at gjeldsbrev kan signeres av Rådmannen. Det er alminnelig at Rådmannen har fullmakt til å utføre alle handlinger knyttet til opptak og refinansiering av lån som tas opp i henhold til kommunestyrets budsjettvedtak. Etter nåværende reglement kan Rådmannen signere obligasjonslån, men ikke gjeldsbrev. I praksis er det samme ansvar. Det foreslås at endringen innarbeides i gjeldende reglement. SAKEN I KORTE TREKK Rådmannen viser til Rådmannens forslag til Handlingsprogram , datert 24. september Investeringer og Prisliste 2020 følger som vedlegg til handlingsprogrammet. Bærum 2040 og Veikart 2024 Trangere økonomiske rammer i offentlig sektor, endringer i klima, digitalisert hverdag, teknologisk utvikling, demografiske endringer med høyere andel eldre, færre yrkesaktive og endrede krav til kompetanse i arbeidslivet dette er noen av de utfordringer fremtidens kommune må møte. Bærum 2040 handler om hvordan vi møter utfordringene med en langsiktig strategisk tilnærming til kommunens aktiviteter og tjenester og om hvordan vi skal sikre at Bærum fortsatt er den kommunen vi ønsker den skal være. Tenke langt handle nå er sentralt som rettesnor for kommunens aktiviteter. Et langsiktig perspektiv er avgjørende for å sette kommunen i stand til å møte endrede behov, forventninger og krav til morgendagens tjenester. Derfor er dagens prioriteringer og valg viktige de skaper utvikling og eierskap til det som skal møte brukere, innbyggere og næringsliv i fremtiden. Med Bærum 2040 i siktet, er Veikart 2024 de veivalgene Rådmannen anbefaler for de neste fire årene hva som må gjøre for å møte utfordringene og hvordan det skal gjøres. Det er mye vi ikke vet, men det er også mye vi vet. Derfor handler Veikart 2024 om å se muligheter og utfordringer, og gjøre de rette grepene år for år.

70 70 Kommunens største utfordringer på vei mot 2040 krever målrettet satsning på: Fremtidens tjenester behov og effekt Balansert samfunnsutvikling gode bysamfunn Klimakloke Bærum handle lokalt Kunnskapskommunen Bærum nye partnerskap Sammen om Bærum frivillighet og innbyggersamarbeid Kommune for fremtiden relevant og innovativ Ett Bærum, omstilling med kvalitet og bærekraft og FNs bærekraftsmål skal være vevd sammen i de seks områdene, som til sammen utgjør Veikart I arbeidet med ny kommuneplan vil relevante og målbare nøkkelindikatorer innenfor bærekraftig utvikling ytterligere konkretiseres. En systematisk tilnærming til disse områdene ruster kommunen til å møte de utfordringer som vil komme. Et slikt helhetlig blikk vil gjøre Bærum til en enda bedre kommune. Rådmannen har initiert en sektorovergripende aktivitet gjennom Omstilling 2024 for å sikre en langsiktig omstilling av virksomheten. For rytterligere detaljer, se egen sak som følger dette handlingsprogrammet. De økonomiske hovedtrekkene fremover Økonomien i dette handlingsprogrammet er preget av det ekstraordinære store investeringsbehovet i perioden 2020 til 2023, samt at det er en økning i behovet for kommunale tjenester. Selv om det løpende gjennomføres omstillingstiltak har det vært nødvendig å bruke av reservene for å saldere budsjettet. Det økte finansieringsbehovet medfører økning i finansutgiftene samtidig som gjelden øker. Gjeldsgraden vil nærme seg et nivå som er bekymringsfullt mot I 2025 forventes de største investeringene å være gjennomført, og at lånegjelden deretter kan reduseres til et akseptabelt nivå. 1. Befolkningsprognosen Ny befolkningsprognose er lagt til grunn for de økonomiske beregningene, og viser samlet en betydelig befolkningsvekst i perioden. Befolkningen forventes å stige fra innbyggere i 2018 til i Sentrale inntekter De frie inntektene (skatt og rammetilskudd) utgjør om lag 75 prosent av kommunens inntekter, og angir sammen med øvrige inntekter rammen for kommunens utgiftsnivå. Rådmannen legger til grunn en gjennomsnittlig årlig realvekst på 1,3 prosent i handlingsprogramperioden. Integreringstilskuddet til flyktninger er betydelig redusert i perioden uten at utgiftene er gått tilsvarende ned. 3. Sektorene Tabellen under viser summen av Rådmannens forslag til endringer i demografi-kompensasjon, mer- /mindrebehov og omstillingstiltak. Endringene vises i forhold til vedtatt budsjett etter Økonomimelding I I tillegg foreslår Rådmannen å kompensere sektorene for lønns- og prisvekst. Tabell: Oversikt over Rådmannens forslag til endringer i sektorene Drift, mill. kr Budsjett Handlingsprogram

71 Demografikompensasjon 29,1 54,6 79,5 120,6 Andre merbehov/mindrebehov 46,4 108,2 111,5 146,8 Omstillingstiltak -35,7-73,1-124,4-174,4 Sum 39,8 89,7 66,5 93,0 Rådmannen viderefører omstillingstiltakene fra forrige handlingsprogram, og øker takten med 50 millioner kroner fra Det gjøres en kvalitetssikring av modeller og forutsetninger for blant annet omstillingsbehovet. Dersom denne kvalitetssikringen medfører behov for justering av omstillingstakten vil dette bli presentert i en egen sak i løpet av første halvår Netto driftsresultat Etter Rådmannens forslag til disponeringer er resultatgraden 4,4 prosent i Deretter reduseres den til 4,2 prosent i Dette er likevel over vedtatt økonomisk handlingsregel, der resultatgraden skal være minimum 3 prosent. 5. Investeringene Planlagte investeringer samlet for de neste fire årene utgjør 10, 8 milliarder kroner. Dette er noe høyere enn i forrige handlingsprogram. Av større investeringer kan Oksenøya senter på Fornebu, Carpe diem demenslandsby, Lindelia bo- og behandlingssenter og skoleutbygginger nevnes. 6. Saldering Investeringene i perioden 2020 til 2023 er finansiert med 4,7 mrd. i lån, 2,0 mrd. i tilskudd/inntekter og 4,2 mrd. i egenkapital. Av dette er 0,6 mrd. bruk av investeringsfond. Dette er i tråd med strategien om å bruke fond i år med store investeringer. For å få bufferfondet over målsettingen på 100 mill. i 2023 er driften saldert med bruk av lønnsreserven i balansen med mill. årlig. I tillegg er planlagt avsetning til investeringsfond fra forrige handlingsprogram redusert med 64 mill. 7. Gjeld og fond Gjeldsgraden forventes å stige fra 68 prosent ved utgangen av 2018, til 94 prosent i Fondsgraden forventes å reduseres fra 24 prosent i 2018 til 11 prosent i Intern prosess og ekstern medvirkning Formannskapet ble orientert om tidsplan og prosess for arbeidet med årets handlingsprogram i møte 18. desember 2018, sak 224/18 Økonomisk rapportering og årshjul I møte 19. mars ble formannskapet orientert om hovedpunktene for økonomisk handlingsrom for handlingsprogram , sak 63/19 Handlingsprogram Prosess og økonomisk handlingsrom. Saken ble også behandlet i Eldrerådet, møte , sak 20/19 Hovedutvalg for barn og unge, møte , sak 24/19 Hovedutvalg for bistand og omsorg, møte , sak 29/19 Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur, møte , sak 20/19 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, møte , sak 18/19 Ungdomsrådet, møte , sak 18/19 Utvalg for samarbeid, møte , sak 13/19

72 72 Videre utarbeidet Rådmannen virksomhetsanalyser for områdene. Analysene utgjorde første fase i arbeidet med Rådmannens forslag til Handlingsprogram Virksomhetsanalysene ble behandlet i Hovedutvalg for barn og unge, møte , sak 28/19 Virksomhetsanalyse for sektor barn og unge Hovedutvalg for bistand og omsorg, møte , sak 40/19 Virksomhetsanalyse for sektor bistand og omsorg Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur, møte , sak 21/19 Virksomhetsanalyse for sektor miljø, idrett og kultur Formannskapet, møte , sak 88/19 Virksomhetsanalyse for sektor organisasjon, styring og utvikling og referatsakene 19/78621 Virksomhetsanalyse for sektor miljø, idrett og kultur, 19/78627 Virksomhetsanalyse for sektor bistand og omsorg og 19/78632 Virksomhetsanalyse for sektor barn og unge Kommuneproposisjonen 2020 ble lagt frem 14. mai. Den administrative prosessen har involvert ledere, tillitsvalgte og vernetjenesten, og det har vært innhentet faglig og administrativ støtte underveis i prosessen. Rådmannens forslag til handlingsprogram danner grunnlaget for den politiske behandlingen. Tilleggsinnstilling inklusive effektene av regjeringens forslag til statsbudsjett 2020, fremmes som egen sak i november, og er en del av Rådmannens forslag til handlingsprogram Vedlegg: Rådmannens forslag til Handlingsprogram , 24. september 2019 Prisliste 2020, vedlegg til Rådmannens forslag til Handlingsprogram, 24. september 2019 Investeringer , vedlegg til Rådmannens forslag til Handlingsprogram, 24. september Behandlingen i møtet Ungdomsrådet Forslag fremmet av Even Hodne Valaker, Ikke politiker Barn og unge mellom 16 og 19 år fritas fra egenandel på kommunal fysioterapi når denne blir innført fra Kommunedirektørens forslag ble enstemmig tatt til orientering. Valakers forslag ble enstemmig vedtatt.

73 73 Ungdomsrådet /19: Rådets anbefaling: Barn og unge mellom 16 og 19 år fritas fra egenandel på kommunal fysioterapi når denne blir innført fra Forøvrig tas kommunedirektørens forslag til handlingsprogram til orientering. Behandlingen i møtet Eldrerådet Kommunedirektørens forslag til handlingsprogram ble enstemmig tatt til orientering. Eldrerådet vedtok enstemmig en egen uttalelse om handlingsprogrammet. Uttalelsen er vedlagt protokollen. Eldrerådet /19: Rådets anbefaling: Eldrerådets uttalelse er vedlagt protokollen og sendes til kommunestyrets medlemmer. Forøvrig tas kommunedirektørens forslag til orientering. Behandlingen i møtet Formannskapet Partiene la frem sine forslag i samlet oppstilling. Forslagene ble fremmet og votert over. For innstillinger, forslag og voteringer, se skjema i protokollen. Sak 205/19 Tilleggsinnstilling til Rådmannens forslag til handlingsprogram ble behandlet parallelt. Rådmannens forslag punkt 1, med tilleggsinnstillinger som fremkommer i sak 205/19, samt vedlegg og tilhørende notater, og de endringer som følger av formannskapets enkeltvedtak, ble vedtatt mot 4 stemmer (2Ap, MDG, R). Rådmannens punkt 2 ble vedtatt mot 1 stemme (R). Formannskapet /19: 1. Handlingsprogram Rådmannens grunnlagsdokument med tilleggsinnstilling, vedlegg og tilhørende notater, samt endringer som følger av formannskapets enkeltvedtak, legges til grunn for den økonomiske planleggingen i handlingsprogramperioden. 2. Årsbudsjett 2020 A. Driftsrammer I. Driftsbudsjettet for 2020 vedtas i samsvar med netto hovedoversikt drift i Rådmannens forslag til handlingsprogram (vedlegg 11.5 og 11.6 Obligatorisk oversikt Drift 1A og 1B).

74 74 II. Rådmannen gis fullmakt til å overføre midler fra lønnsreserven til de enkelte sektorer og programområder når de kommunale lønnsforhandlingene er gjennomført og endelige pensjonsutgifter er fordelt. B. Investeringsrammer I. Investeringsbudsjettet for 2020 vedtas i samsvar med netto hovedoversikt investeringer i Rådmannens forslag til handlingsprogram (vedlegg 11.7 og 11.8 Obligatorisk oversikt Investeringer 2A og 2B). C. Skatt I. Formuesskatt for 2020 utskrives etter 7 kroner per tusen eller etter den maksimalsats Stortinget bestemmer. II. Forutsetningene i Rådmannens skatteanslag er at inntektsskatt for 2020 utskrives etter 11,55 kroner per hundre eller etter den maksimalsats Stortinget bestemmer. D. Lån I. For 2020 gis fullmakt til låneopptak som er innarbeidet i budsjettet med inntil følgende beløp i Husbanken eller andre finansinstitusjoner: 1 393,4 millioner kroner til investeringer 200,0 millioner kroner til videre utlån til boligformål II. Lånene amortiseres innenfor anleggenes levetid. III. Det gis fullmakt til å refinansiere tidligere inngåtte rullerende låneavtaler innenfor en ramme på millioner kroner i IV. Rådmannen har anledning til å benytte trekkrettigheter/kassekreditt på inntil 500 millioner kroner. V. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne lånevilkårene i henhold til delegering av myndighet i budsjettsaker (KST-sak 21/16), behandlet i kommunestyret ) og finansreglementet (KSTsak 6/16, behandlet i kommunestyret ). VI. Rådmannen gis fullmakt til å signere gjeldsbrev. Fullmakten innarbeides i gjeldende reglement. E. Avgifter, gebyrer og egenbetalingsordninger I. Avgifter/gebyrer og priser for tjenester vedtas slik Liste over priser for kommunale tjenester 2020 angir. F. Hovedmål I. Følgende langsiktige hovedmål frem mot 2040 legges til grunn for kommunens arbeid i handlingsprogramperioden:

75 75 Bærekraftige tjenester som gir innbyggerne mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring Balansert samfunnsutvikling mangfoldig, grønn og urban En innovativ og endringsdyktig organisasjon med gjennomføringskraft Dialog og medvirkning for bedre løsninger Kommentarer til forslag til vedtak Punkt 2A og 2B Rådmannen gjør oppmerksom på at ny kommunelov og forskrifter vil medføre endringer i de obligatoriske oversiktene nevnt i punkt 2 i innstillingen. Disse vil bli konvertert til ny standard ved utarbeidelsen av vedtatt handlingsprogram Punkt 2 D, VI Det er fremmet forslag om at gjeldsbrev kan signeres av Rådmannen. Det er alminnelig at Rådmannen har fullmakt til å utføre alle handlinger knyttet til opptak og refinansiering av lån som tas opp i henhold til kommunestyrets budsjettvedtak. Etter nåværende reglement kan Rådmannen signere obligasjonslån, men ikke gjeldsbrev. I praksis er det samme ansvar. Det foreslås at endringen innarbeides i gjeldende reglement. Behandlingen i møtet Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur Kommunedirektørens forslag til vedtak, innenfor Hovedutvalget for miljø, idrett og kulturs ansvarsområde, ble enstemmig vedtatt. Den øvrige behandlingen av saken fremkommer i tilleggsinnstillingen som er å finne nederst i denne protokoll Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur /19: Kommunedirektørens forslag til handlingsprogram , med tilleggsinnstilling på vedlagt skjema, innenfor Hovedutvalget for miljø, idrett og kulturs ansvarsområde, vedtas. Behandlingen i møtet Hovedutvalg for bistand og omsorg Forslag fremmet av Torbjørn Espelien, Frp Kommunedirektørens forslag til handlingsprogram , med tilleggsinnstilling på vedlagt skjema, innenfor Hovedutvalg bistand og omsorg ansvarsområde, vedtas. Espeliens (Frp) ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for bistand og omsorg /19: Kommunedirektørens forslag til handlingsprogram , med tilleggsinnstilling på vedlagt skjema, innenfor Hovedutvalg bistand og omsorg ansvarsområde, vedtas.

76 76 Behandlingen i møtet Utvalg for samarbeid Kommunedirektørens forslag ble enstemmig vedtatt. Utvalg for samarbeid /19: 1. Handlingsprogram A. De økonomiske rammer som fremgår av Rådmannens forslag, legges til grunn for den økonomiske planleggingen i handlingsprogramperioden. 2. Årsbudsjett 2020 A. Driftsrammer I. Driftsbudsjettet for 2020 vedtas i samsvar med netto hovedoversikt drift i Rådmannens forslag til handlingsprogram (vedlegg 11.5 og 11.6 Obligatorisk oversikt Drift 1A og 1B). II. Rådmannen gis fullmakt til å overføre midler fra lønnsreserven til de enkelte sektorer og programområder når de kommunale lønnsforhandlingene er gjennomført og endelige pensjonsutgifter er fordelt. B. Investeringsrammer I. Investeringsbudsjettet for 2020 vedtas i samsvar med netto hovedoversikt investeringer i Rådmannens forslag til handlingsprogram (vedlegg 11.7 og 11.8 Obligatorisk oversikt Investeringer 2A og 2B). C. Skatt I. Formuesskatt for 2020 utskrives etter 7 kroner per tusen eller etter den maksimalsats Stortinget bestemmer. II. Forutsetningene i Rådmannens skatteanslag er at inntektsskatt for 2020 utskrives etter 11,55 kroner per hundre eller etter den maksimalsats Stortinget bestemmer. D. Lån I. For 2020 gis fullmakt til låneopptak som er innarbeidet i budsjettet med inntil følgende beløp i Husbanken eller andre finansinstitusjoner: 1 393,4 millioner kroner til investeringer 200,0 millioner kroner til videre utlån til boligformål II. Lånene amortiseres innenfor anleggenes levetid. III. Det gis fullmakt til å refinansiere tidligere inngåtte rullerende låneavtaler innenfor en ramme på

77 millioner kroner i IV. Rådmannen har anledning til å benytte trekkrettigheter/kassekreditt på inntil 500 millioner kroner. V. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne lånevilkårene i henhold til delegering av myndighet i budsjettsaker (KST-sak 21/16), behandlet i kommunestyret ) og finansreglementet (KSTsak 6/16, behandlet i kommunestyret ). VI. Rådmannen gis fullmakt til å signere gjeldsbrev. Fullmakten innarbeides i gjeldende reglement. E. Avgifter, gebyrer og egenbetalingsordninger I. Avgifter/gebyrer og priser for tjenester vedtas slik Liste over priser for kommunale tjenester 2020 angir. F. Hovedmål I. Følgende langsiktige hovedmål frem mot 2040 legges til grunn for kommunens arbeid i handlingsprogramperioden: Bærekraftige tjenester som gir innbyggerne mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring Balansert samfunnsutvikling mangfoldig, grønn og urban En innovativ og endringsdyktig organisasjon med gjennomføringskraft Dialog og medvirkning for bedre løsninger Kommentarer til forslag til vedtak Punkt 2A og 2B Rådmannen gjør oppmerksom på at ny kommunelov og forskrifter vil medføre endringer i de obligatoriske oversiktene nevnt i punkt 2 i innstillingen. Disse vil bli konvertert til ny standard ved utarbeidelsen av vedtatt handlingsprogram Punkt 2 D, VI Det er fremmet forslag om at gjeldsbrev kan signeres av Rådmannen. Det er alminnelig at Rådmannen har fullmakt til å utføre alle handlinger knyttet til opptak og refinansiering av lån som tas opp i henhold til kommunestyrets budsjettvedtak. Etter nåværende reglement kan Rådmannen signere obligasjonslån, men ikke gjeldsbrev. I praksis er det samme ansvar. Det foreslås at endringen innarbeides i gjeldende reglement. Behandlingen i møtet Hovedutvalg for barn og unge Rådmannens forslag til handlingsprogram , med tilleggsinnstilling på vedlagt skjema, innenfor hovedutvalg barn og unges ansvarsområde, ble enstemmig vedtatt.

78 78 Hovedutvalg for barn og unge /19: Rådmannens forslag til handlingsprogram , med tilleggsinnstilling på vedlagt skjema, innenfor hovedutvalg barn og unges ansvarsområde, vedtas. Behandlingen i møtet Ungdomsrådet Ungdomsrådet /19: Saken behandles i Ungdomsrådets møte 26. november. Behandlingen i møtet Eldrerådet Forslag fremmet av Ninja Sanner, H Det nedsettes en skrivergruppe bestående av Ragna Berget Jørgensen, John Kjekshus og Frits Lemstad. Skrivergruppen ser på saken og sender ut forslag til uttalelse fra Eldrerådet innen neste møte Sanners forslag ble enstemmig vedtatt. Eldrerådet /19: Det nedsettes en skrivergruppe bestående av Ragna Berget Jørgensen, John Kjekshus og Frits Lemstad. Skrivergruppen ser på saken og sender ut forslag til uttalelse fra Eldrerådet innen neste møte Behandlingen i møtet Råd for personer med funksjonsnedsettelse Forslag fremmet av Magnar Danielsen, H Saken behandles over 2 møter. Spørsmål, innspill og kommentarer i dette møtet og realitetsbehandling i utvalgets neste møte Rådslederens forslag ble enstemmig vedtatt. Råd for personer med funksjonsnedsettelse /19: Saken behandles over 2 møter. Spørsmål, innspill og kommentarer i dette møtet og realitetsbehandling i utvalgets neste møte Behandlingen i møtet Formannskapet Sakene 188,189, 190 og 196/19 ble åpnet samtidig for spørsmål og innspill. Realitetsbehandlingen

79 79 skjer i møtet Formannskapet /19: Realitetsbehandlingen skjer i møtet Behandlingen i møtet Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur /19: Saken ble åpnet men realitetsbehandles først i møtet 21. november. Behandlingen i møtet Hovedutvalg for bistand og omsorg Forslag fremmet av Torbjørn Espelien, Frp Saken behandles over 2 møter. Spørsmål, innspill og kommentarer i dette møtet og realitetsbehandling i utvalgets neste møte Enstemmig vedatt. Hovedutvalg for bistand og omsorg /19: Saken behandles over 2 møter. Spørsmål, innspill og kommentarer i dette møtet og realitetsbehandling i utvalgets neste møte Behandlingen i møtet Hovedutvalg for barn og unge Forslag fremmet av Haakon Kvenna Veum, H Saken behandles over 2 møter. Spørsmål, innspill og kommentarer i dette møtet og realitetsbehandling i utvalgets neste møte 19. november Utvalgsleders forslag ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for barn og unge /19: Saken behandles over 2 møter. Spørsmål, innspill og kommentarer i dette møtet og realitetsbehandling i utvalgets neste møte 19. november Behandlingen i møtet Utvalg for samarbeid

80 80 Tatt til orientering. Utvalg for samarbeid /19: Behandles i neste møte i SAM

81 81 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEDIREKTØREN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: / / Saksbehandler: Ove Myrvåg Saksansvarlig: Knut Skov Pedersen Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Eldrerådet /19 Ungdomsrådet /19 Råd for personer med funksjonsnedsettelse /19 Utvalg for samarbeid /19 Hovedutvalg for barn og unge /19 Hovedutvalg for bistand og omsorg /19 Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur /19 Formannskapet /19 Kommunestyret /19 Råd for personer med funksjonsnedsettelse /19 Formannskapet /19 Eldrerådet /19 Ungdomsrådet /19 Handlingsprogram tilleggsinnstilling Ungdomsrådet /19 Saken tas til orientering. Eldrerådet /19 Saken tas til orientering. Formannskapet /19 1. Kommunedirektørens forslag til handlingsprogram vedtas med tillegg av forslag til endringer innen driftsbudsjettet som vist i vedlegg 1 i tilleggsinnstillingen. 2. Effektene av Stortingets eventuelle endringer i statsbudsjett 2020 innarbeides i

82 82 Økonomimelding I 2020 eller i egen sak dersom det blir store endringer Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur /19 1. Kommunedirektørens forslag til handlingsprogram vedtas med tillegg av forslag til endringer innen driftsbudsjettet som vist i vedlegg 1 i tilleggsinnstillingen. 2. Effektene av Stortingets eventuelle endringer i statsbudsjett 2020 innarbeides i Økonomimelding I 2020 eller i egen sak dersom det blir store endringer Hovedutvalg for bistand og omsorg /19 1. Kommunedirektørens forslag til handlingsprogram vedtas med tillegg av forslag til endringer innen driftsbudsjettet som vist i vedlegg 1 i tilleggsinnstillingen. 2. Effektene av Stortingets eventuelle endringer i statsbudsjett 2020 innarbeides i Økonomimelding I 2020 eller i egen sak dersom det blir store endringer Hovedutvalg for barn og unge /19 1. Kommunedirektørens forslag til handlingsprogram vedtas med tillegg av forslag til endringer innen driftsbudsjettet som vist i vedlegg 1 i tilleggsinnstillingen. 2. Effektene av Stortingets eventuelle endringer i statsbudsjett 2020 innarbeides i Økonomimelding I 2020 eller i egen sak dersom det blir store endringer. Utvalg for samarbeid /19 Instilling: 1. Kommunedirektørens forslag til handlingsprogram vedtas med tillegg av forslag til endringer innen driftsbudsjettet som vist i vedlegg 1 i tilleggsinnstillingen. 2. Effektene av Stortingets eventuelle endringer i statsbudsjett 2020 innarbeides i Økonomimelding I 2020 eller i egen sak dersom det blir store endringer Ungdomsrådet /19 Saken behandles i Ungdomsrådets møte 26. november. Eldrerådet /19 Saken tas opp igjen til behandling i møtet Råd for personer med funksjonsnedsettelse /19 Saken behandles over 2 møter. Spørsmål, innspill og kommentarer i dette møtet og realitetsbehandling i utvalgets neste møte Formannskapet /19

83 83 Realitetsbehandlingen skjer i møtet Kommunedirektørens forslag til vedtak: 1. Kommunedirektørens forslag til handlingsprogram vedtas med tillegg av forslag til endringer innen driftsbudsjettet som vist i vedlegg 1 i tilleggsinnstillingen. 2. Effektene av Stortingets eventuelle endringer i statsbudsjett 2020 innarbeides i Økonomimelding I 2020 eller i egen sak dersom det blir store endringer SAKEN I KORTE TREKK Denne tilleggsinnstillingen inneholder Kommunedirektørens forslag til endringer som følge av regjeringens forslag til statsbudsjett 2020 og enkelte andre endringer, herunder Haug skole og ressurssenter. Tilleggsinnstillingen inneholder også opplysninger om feil og korreksjoner i Kommunedirektørens forslag til handlingsprogram Et utfyllende notat om statsbudsjettet følger vedlagt. Oppsummert gir Kommunedirektørens forslag til endringer følgende økonomisk effekt: Driftsbudsjettet er saldert ved at bufferfondet er redusert med cirka 30 mill. til 131 mill. i 2023, og økt bruk av investeringsfond med 22 mill. i handlingsprogramperioden. Nøkkeltallene for sunn økonomi er vist i tabellen under. Bortsett fra egenkapitalfinansieringen av ikke-rentable investeringer er alle nøkkeltallene noe redusert, men fortsatt over måltallene. 1. Statsbudsjett 2020 Hovedtrekk Frie inntekter Beregninger viser at de frie inntektene blir cirka 64 mill. høyere enn i Kommunedirektørens forslag til handlingsprogram for , etter innlemming av øremerkede tilskudd, oppgaveendringer og realvekst. Anslåtte direkte konsekvenser for Bærum av de viktigste forslagene på områdene Sum øremerkede tilskudd sektorer som flyttes fra sektorene til de frie inntektene, 83 mill.

84 84 der lærernormen utgjør 62 mill. Økt innslagspunkt ressurskrevende brukere 8 mill. Kemneren overføres til staten -13 mill. Nettoeffekt av dette er cirka 1,2 mill. I tillegg foreslår regjeringen mindre endringer som ikke får store økonomiske konsekvenser for Bærum kommune. Varslede satsninger Innenfor det samlede handlingsrommet i budsjettet må man lokalt vurdere og eventuelt prioritere de øvrige varslede satsningene i statsbudsjettet. Anslått effekt for Bærum er vist i parentes. Herav: 400 mill. tidlig innsats i skolen, lærernormen (10,3 mill.) 150 mill. opptrappingsplanen for rusfeltet (3,0 mill.) Særskilte forhold i statsbudsjettet Lærernormen I 2020 legger regjeringen opp til at lærernormen skal finansieres delvis ved å innlemme midler i rammetilskuddet til kommunene og delvis ved vekst i de frie inntektene. 400 mill. av realveksten i de frie inntektene til kommunene er nettopp begrunnet med særskilt satsning på tidlig innsats i skolene. Kommunene er frie til å prioritere bruken av veksten i de frie inntekter. I midlertidig forventer regjeringen at kommunene prioriterer å oppfylle lærernormen. Bærum har fått tildelt 61,7 mill. gjennom særskilt fordeling i rammetilskuddet for Bærums andel av realveksten i de frie inntektene til kommunene, utgjør 10,3 mill. Samlet utgjør kompensasjonen for Bærum cirka 72 mill. som må benyttes for å kunne finansiere lærernormen. Foreløpige beregninger antyder at det utover dette kan bli en underdekning på rundt 6 mill. for Bærum i Hvordan utslaget vil bli i 2021 er beheftet med betydelig usikkerhet. Opptrappingsplanen for rusfeltet For 2020 er 150 mill. av veksten i kommunenes frie inntekter begrunnet med behovet for å fullføre den flerårige satsingen på å styrke tjenestene på rusfeltet. Regjeringen har satt som mål å øke bevilgningene til rusfeltet med 2,4 mrd., i tråd med langsiktige mål og tiltak i opptrappingsplanen for rusfeltet ( ). Planen vil med dette være oppfylt med 2,45 mrd. Effekten for Bærum av veksten i de frie inntektene i 2020 er beregnet å utgjøre 3,3 mill. Bærum kommune har over flere år økt innsatsen innenfor rusfeltet og står fritt til å prioritere disse midlene som en del av de frie inntektene. Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser Investeringstilskuddet har i perioden økt betydelig. I budsjettforslaget for 2020 foreslås det en samlet tilsagnsramme på mill. Rammen gir rom for tilsagn om tilskudd til om lag heldøgns omsorgsplasser. Halvparten av den samlede tilsagnsrammen nyttes til netto tilvekst av heldøgns plasser. Den resterende andel nyttes til rehabilitering/modernisering, utskifting av eksisterende plasser og tiltak som ikke innebærer netto tilvekst. 2. Andre forhold (ikke statsbudsjettet) Haug skole og ressurssenter Kommunestyret vedtok i Økonomimelding II 2018 sak 103/18 den å styrke rammen til Haug skole og ressurssenter med 1,8 mill. i 2018 (8 stillinger ut året). I tilleggsinnstillingen til

85 85 handlingsprogrammet for ble stillingene videreført ut året 2019 med 2,4 mill. Samtidig ble det igangsatt en ekstern gjennomgang av tilbudet ved skolen. Gjennomgangen er nå i sluttfasen og Kommunedirektøren vil legge frem rapporten og oppfølging av anbefalinger i Hovedutvalg barn og unge i november Foreløpige funn i rapporten peker i retning av at det er nødvendig å oppholde de tilførte stillingene, og Kommunedirektøren foreslår å videreføre disse ut 2021 med 5,4 mill. Fritidsapp Kommunestyret vedtok i sak 99/19, møte , at Bærum kommune skal innføre en aktivitetsapplikasjon for barn og unge tilsvarende eller liknende løsning innført i Asker kommune. Kommunaldirektøren har utredet dette og vil gjennomføre ordinære faser for anskaffelse av digitale løsninger, og deretter legge ut et anbud for anskaffelse av en fritidsapplikasjon for barn og unge i Bærum kommune. Anskaffelsen utgjør 0,5 mill. til anskaffelse og 0,2 mill. årlig lisenser. Evaluering av godtgjøringsordningen/ reglement om godtgjørelser kommunestyresak 95/19 Økt behov 1,6 mill. som kommer i tillegg til forslag til handlingsprogram der det er lagt inn 2,1 mill. årlig. 3. Kommunedirektørens forslag til tilleggsinnstilling Etter Kommunedirektørens forslag i tilleggsinnstillingen er kommunens handlingsrom beregnet til å bli omtrent 20 millioner kroner lavere i 2020 etter regjeringens forslag til Statsbudsjett Handlingsrommet reduseres i mindre grad utover i handlingsprogramperioden. Kommunedirektøren har vurdert følgene av regjeringens forslag til statsbudsjett. Flere av forholdene er etter Kommunedirektørens vurdering allerede ivaretatt i budsjettene. I tabellen under vises Kommunedirektørens forslag til tilleggsinnstilling inklusive tiltaket på Haug skole, fritidsapp og politisk sak om godtgjørelse som ikke er en del av statsbudsjettet.

86 86 Samlet foreslår Kommunedirektøren at sektorenes rammer styrkes med 91 mill. i 2020, synkende til 76 mill. i Det vises til vedlegg 3 for utfyllende informasjon om statsbudsjettet. 4. Andre forhold i statsbudsjettet hvor Kommunedirektøren ikke foreslår endringer i denne tilleggsinnstillingen Kommunedirektøren har også vurdert andre forhold som følger av statsbudsjettet. En av disse er satsingen på rusforebyggende arbeid blant barn og unge. Både satsing på rusforebyggende arbeide blant barn og unge og avvikling av ressursteam er omtalt i Handlingsprogram Kommunedirektøren foreslår - ikke ytterligere endringer i tilleggsinnstillingen. Eventuelt kan tiltakene dekkes ved omprioriteringer innen de respektive rammene. Dette gjelder: Det vises til vedlegg 3 for nærmere beskrivelse. At Regjeringens forslag til statsbudsjett 2020 medfører et lavere handlingsrom enn i forslag til handlingsprogram er bekymringsfullt. Mest sannsynlig vil kommuneøkonomien også i årene fremover bli svakere. Omfanget av investeringene er stort samtidig som markedet er presset, noe som medfører høy

87 87 prisvekst og press på kommuneøkonomien. Kommunedirektøren vil derfor vurdere investeringsnivået og gjennomføringstakten på nytt. Denne vurderingen vil primært skje ved revidering av langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP) for , men også kortsiktige tiltak vil vurderes gjennomført. Prosessen er startet og LDIP planlegges å legges frem i februar I dette arbeidet vil ulike også befolkningsscenarier og alternative løsninger bli vurdert. 5. Saldering og nøkkeltall Driftsbudsjettet er saldert ved at bufferfondet er redusert med cirka 30 mill. til 131 mill. i 2023, og økt bruk av investeringsfond med 22 mill. i handlingsprogramperioden. Nøkkeltallene for sunn økonomi og avsetning til investeringsfond etter forslag til tilleggsinnstilling, er vist i tabellen under. Bortsett fra egenkapitalfinansieringen av ikke-rentable investeringer er alle nøkkeltallene noe redusert, men fortsatt over måltallene. 6. Feil og korreksjoner i handlingsprogrammet Feil i tekst og tall i avsnitt om Egenkapital i kapittel 4 Økonomi på side 33 Det er feil i beløpene som omhandler tilskudd i andre avsnitt under figur 4.10 Egenkapitalfinansiering av investeringer på side 33. I handlingsprogramperioden er det anslått at kommunen skal motta over 1,7 mrd. i tilskudd fra andre, i stedet for 1,3 mrd. slik det står i teksten. Videre utgjør 1,2 mrd. av dette tilskudd fra Husbanken, 0,2 mrd. fra utbyggingsavtaler og 0,2 mrd. fremskyndingsbidrag. I teksten står det feilaktig henholdsvis 0,8 mrd. i tilskudd fra Husbanken og 0,4 mrd. i fremskyndingsbidrag. Feil i tall i tabell 6.2 Langsiktige nøkkeltall for Pleie og omsorg på side 59 Verdien for nøkkeltallet Gjennomsnittlig antall brukere pr. bofellesskap for mennesker med utviklingshemming er feil i Verdien skal være 8,5 i stedet for 8,0 som det står i tabellen. Det betyr at gjennomsnittet siste tre år i forhold til 2014 er 2,4 i stedet for 2,2. Feil årstall i tabellnavn på tabell 9.3. Klimabudsjett/prognose på side 128 og side 129 I tabellnavnet på tabell 9.3 Klimabudsjett og prognose, er det feil i årstallet som brukes som referanse for endringene. I stedet for 2016 skulle det stått 2009, slik at tabellnavnet skulle vært: