Regional utvikling og samarbeid mellom private og offentlege aktørar. Kan fylkeskommunen vere ein sentral aktør i regional utvikling?

Transkript

1 Regional utvikling og samarbeid mellom private og offentlege aktørar. Kan fylkeskommunen vere ein sentral aktør i regional utvikling? Rektor og professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda Molde

2 TEMA Regional utvikling - samfunnsutvikling Partnarskap - rolle i regional utvikling Utfordringar knytt til governance - partnarskap Fylkeskommunens rolle i regional utvikling Statens rolle og samarbeid med fylke

3 REGIONALT OG LOKALT UTVIKLINGSARBEID OG PLANLEGGING - AKTØRAR Utfordringar Privat næringsliv SITUASJON OG UTVIKLINGSTREKK STERKE OG SVAKE SIDER Offentleg verksemd Regional utviklingsevne Det sivile samfunnet ENDRINGAR: Døme: STRUKTUR - materielle forhold RELASJONAR - sosial kapital UTVIKLINGS- ARBEID - planlegging og handling

4 Trippel helix Offentleg verksemd Næringsliv Arbeidsliv Kompetansemiljø FoU - utdanning

5 Lineær innovasjon Grunnforsking Dynamisk innovasjon Anvendt forsking Produktutvikling Kompetanse Produksjon Produksjon Krevjande kunde Marknadsføring Samfunnsmiljø rammevilkår Kunde

6 UTVIKLING Ovanfrå allokering government forvaltningsregime funksjonalitet og effektivitet? Å ha gode og legitime system. Nedanfrå sjølvhjelp - mobilisering governance utviklingsregime identitet og tillit? Sosialt/kollektivt entreprenørskap.

7

8 Befolkning og sosial struktur Urbanisering: Frå land til by - Frå fjord til kyst - Frå nord til sør Aldring Innvandring Samfunnssikkerheit Tryggleik Tillit By Bygd relasjonar makt Frå arbeid gir bosetting til bosetting gir arbeid?

9

10 -10,0 % -8,0 % -6,0 % -4,0 % -2,0 % 0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % 10,0 % 12,0 % Totalt Områder med spredt bosetting Småsenter-regioner Småby-regioner Mellomstore byregioner Storby-region FOLKETALENDRING

11 FLYTTING

12

13 REELL PENSJONSALDER = 57 ÅR. 2030: ca. 5 mill. innb, 2 mill. pensjonistar og 1 mill. barn/unge?

14 6098 innb innb.

15 Kjønnskvotienten (antall kvinner per 100 menn) i aldersgruppen år etter sentralitet, og Totalt Områder med spredt bosetting Småsenterregioner Småbyregioner Mellomstore byregioner Storbyregion 82,0 84,0 86,0 88,0 90,0 92,0 94,0 96,0 98,0

16

17

18 ARBEIDSLIV I FRAMTIDA Rutinisert produksjon og tenester Storskala internasjonal masseproduksjon Fleksibel spesialisering, nisje, høg kompetanse Persontenester og omsorg Blanding offentleg og privat - hushaldbasert Symbolanalytiske tenester - informasjonshandtering Dei internasjonale - konsulentane - styring - internett - spesialkompetanse

19

20 Sysselsettingsutviklingen etter regiontype , 1986= Storbyer Byer Bygdebyer Små bygdebyer Landsbygd Totalt

21 Sysselsetting Møre og Romsdal Off og priv tjeneste Handel og transport Sekundær Primær Off og priv tjeneste Handel og transport Sekundær Primær

22 Sysselsetting Rogaland Off og priv tjeneste Handel og transport Sekundær Primær Primær Sekundær Handel og transport Off og priv tjeneste

23 Sysselsetting Sogn og Fjordane Off og priv tjeneste Handel og transport Sekundær Primær Primær Sekundær Handel og transport Off og priv tjeneste SOGN OG FJORDANE SOM REPRESENTANT FOR SMÅSAMFUNN

24 Sysselsettingsfordeling 2000 Tenesteyting Bank/finans Kommunikasjon Handel Bygg/anlegg El/vass Noreg M&R Sunndal-reg Surna-reg Industri Olje/berg Primær 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 %

25 Produktivitet 2005 etter BA-regioner målt som lønn per arbeidstaker og arbeidssted (eksklusiv Oslo)

26 Sysselsettingsvekst i perioden i prosent etter BA-regioner

27 GDP per person in some rural regions GDP/ inh. NOK EURO: Public spending and transfers % * Commuting % Sum External income % Norway Average regions Østfold Indre Østland Sogn and Fjordane Møre and Romsdal Namdalen Finnmark Nord- Troms * Public spending, economic support to business (agriculture), public insurance

28 Det perfekte lokalsamfunnet Behageleg stad å leve og arbeide godt klima Vakkert landskap Nærleik til urbane område 1-2 timar til skjeldne butikkar, restaurantar, kulturaktivitetar Tryggleik åpne og tette sosiale relasjonar Friluftsaktivitetar året rundt golf, hest, Variert næringsliv arbeid for alle grupper Aktivt sivilt samfunn God offentleg og privat service Gode kommunikasjonar Gode bustadområde Varierte bustadtilbod Attraktivt livsmiljø

29 Ønskje og vurdering, unge vaksne Bygningsstil Boligtilbodet Lave skattar Jobbforhold Tette sosiale relasjonar Kultur, underhaldning, butikk Natur og friluftsliv Veier og kommunikasjonar Skole og helsestell Idrett og foreninger Møre, ønskje Møre, vurdering

30 Sosial kapital - Tillit Sosial kapital relaterer seg til sambandet samspelet mellom individ sosiale nettverk, gjensidigheit i relasjonar og tillit det at ein kan stole på nokon er eit resultat av slike samband SOSIAL LIM Positiv sosial kapital samfunnsbygging - inkludering.. Negativ sosial kapital samfunnsoppbryting konflikt ekskludering Ku-Klux klan IDENTITET gruppe, område, familie, organisasjon SOSIAL ISOLASJON Walled Cities manglande tillit - tryggheit

31 Det regionale samfunnslivet og regionale utvikling Lærande og dynamiske regionar - open kunnskapsflyt mellom foretak og andre aktørar Silicon Valley foretak/fou. Opne samfunn, godt fungerande politisk, politikarar med legitimitet og truverd, mange og sams frivillige aktivitetar - mange aktivitetar og relasjonar både horisontalt og vertikalt Stagnerande regionar - lukka kunnskapssystem hemmeleg, avgrensande, framandfrykt Lukka samfunn - hierarki og kontroll - Jantelov vesentleg horisontale og kontrollerande relasjonareigeninteressefremmande politikarar m.m.

32 Tabell 4. Dominerande forestillingar om bygda og byen. Kjelde: Berg og Lysgård (2004) Bygda Den tradisjonelle bygde Smalt vare- og tenestetilbod Kjedeleg Likskap Sosial kontroll Den idylliske bygda Ro Reint Trygt Sosial omsorg Pent, grønt Sunt liv Byen Den moderne byen Breitt vare- og tenestetilbod Spanande Mangfald Stor takhøgde Den fæle byen Bråk Skittent Farleg Sosial isolasjon Stygt, grått Usunt liv

33 Den femte fase: frytting frå urbane til rurale samfunn: når kjem den i Noreg og kvar?

34 By bygd - relasjonar Japan synkande befolkning urban ungdom - statleg tilbaketrekking frå bygda Stor offentleg gjeld, sentralt - lokalt Kommunesamanslåing Satsing på regionale senter > Offentleg sentralisering av service

35 KOMMUNIKASJONAR OG REGIONFORSTØRRING FRÅ DEN ISOLERTE BYEN TIL BYREGION (OG ØDEMARK )

36 PRODUKSJON (Fokus på fysisk og økonomisk kapital instrumentell) KUNNSKAP (Fokus på sosial kapital kommunikasjon, tillit) URBAN KONSENTRASJON Stor skala industriregionar Diversifisert metropol og urban region RURAL STRUKTUR Tradisjonelt ruralt område produksjon bygd på naturressursar landbruk, malm, masseturisme Fleksibelt ruralt område diversifisert, fokus på livskvalitet - bukvalitet

37 Flyttebalanse etter utdanningsnivå - Kristiansund Høgare utdanning meir enn 4 år Høgare utdanning til og med 4 år To-tre år i vidaregåande Inntil eitt år i vidaregåande 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % Bufaste Tilbakeflyttarar Nykomarar Bufaste, tilbakeflyttarar og nykomarar 35-åringar fødde fordelt etter utdanningsgruppe. Kristiansund-regionen. 100%= tal fødde som budde i same regionen som 15-åringar. Kjelde SSB/Kjetil Sørlie.

38 Flyttebalanse etter utdanningsnivå - Molde Høgare utdanning meir enn 4 år Høgare utdanning til og med 4 år To-tre år i vidaregåande Inntil eitt år i vidaregåande 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % Bufaste Tilbakeflyttarar Nykomarar Bufaste, tilbakeflyttarar og nykomarar 35-åringar fødde fordelt etter utdanningsgruppe. Molde-regionen. 100%= tal fødde som budde i same regionen som 15-åringar. Kjelde SSB/Kjetil Sørlie.

39 Flyttebalanse etter utdanningsnivå - Ålesund Høgare utdanning meir enn 4 år Høgare utdanning til og med 4 år To-tre år i vidaregåande Inntil eitt år i vidaregåande 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % Bufaste Tilbakeflyttarar Nykomarar Bufaste, tilbakeflyttarar og nykomarar 35-åringar fødde fordelt etter utdanningsgruppe. Ålesund-regionen. 100%= tal fødde som budde i same regionen som 15-åringar. Kjelde SSB/Kjetil Sørlie.

40 35-åringar Flyttebalanse etter utdanningsnivå - Ytre Søre Høgare utdanning meir enn 4 år Høgare utdanning til og med 4 år To-tre år i vidaregåande Inntil eitt år i vidaregåande 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 Bufaste Tilbakeflyttarar Nykomarar Flyttebalanse etter utdanningsnivå alle - Ørsta/Volda Høgar e utdanning meir enn 4 år Høgar e utdanning til og med 4 år To-tr e år i vidar egåande Inntil eitt år i vidar egåande 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1 Buf aste Tilbakef lyttar ar Nykomar ar

41

42 Planlegging utvikling - strategi Kvar står vi? Sterke og svake sider så langt - behov Kvar bør vi gå? (Moglegheit, truslar - Visjon) Kva er det behov for å gjere for å nå visjonen (Strategi) substans, prosess? Kva treng vi for å forstå prosessar og prosessleiing betre aktørar, arbeidsmåtar? Planlegging å knytte kunnskap til handling kva treng vi av substanskunnskap korleis få den?

43 Næringsutvikling - samfunnsutvikling Befolkning gir arbeid men greier vi å skaffe arbeidskraft må sjå samfunnet som heilskap Fleksibel spesialisering kvalitet spesialitet Finne sin egen veg kreativ kopiering entreprenørskap både bedrift og sosialt

44 Nettverkssamfunnet Samfunnsentreprenørar så vel som privatentreprenørar Frå permanente organisasjonar til ad hoc og lause nettverk ARENAER som samlar og gir mandat utvikle meining i lag Prosjektorganisering målretta handling Utvikling av positiv sosial kapital svært viktig Finne nye organisasjons- og samarbeidsformer gjere ting på nye måtar Kvifor ikkje ein lokalt eigd bygdeskule oppveksts- og omsorgsenter - mangesysleri? Kvifor ikkje næringssamdrift? Er det noko feil med mangesysleri og kombinasjonar kvifor så sterkt fokus på det monomane?

45 Fylkeskommunen som utviklingsaktør og partnar Politisk oppslutning legitimitet spesielt regionalt sams talerør Kunnskap om regional situasjon, utfordringar og løysingar Kapasitet og relasjonar til prosessinitiering og leiing: utgreiingar, deltaking Mobiliseringsevne skape oppslutning om handling Kapital til medfinansiering og risikodeling Tillit og sjølvtillit frå samarbeidspartar og til eigne initiativ, må tru på eigne planar, strategiar og handlingar Debatt og samarbeid må vere ein likeverdig partnar som deltek i meiningsdanning og som er ein samarbeidspartnar å stole på - kontinuitet

46 Tilnærming Skrive først og snakke etterpå (kalkyle): Reaksjon Sams motvilje - Motmobilisering Snakke først og skrive etterpå (samtale): Aksjon Sams vilje - Mobilisering

47 Framgangsrike strategiar Vert utarbeidd i nettverk av private og offentlege aktørar gjeld problem som er eigd av involverte aktørar og at aktørane greier å utvikle unike synergier sams visjonar og handlingar Kor framgangsrik strategien er kan berre vurderast i ettertid Gartnaren som politikarbilde - skape forutsetningar, gjødsle, så, stelle..

48 Forventningar til administrasjonen: Realisere måla i fylkesplanlegginga og andre politiske mål Utvikle sams administrativ kultur og organisasjon Samordne økonomi og virkemiddel Sams rutinar for sakshandsaming Ei luke Gjennomføre sams organisasjonsutviklingsprosjekt

49 Hva slags politikere trenger fylket? I den grad det finnes politikere med ambisjoner og med en visst format over seg i Rogaland, bør de nomineres til fylkestingsvalget. Regionen har behov for et politisk uttrykk som kan kanalisere de sterke regionale behovene som kan spores innen næringsutvikling, samferdsel og internasjonalt, regionalt samarbeid. Det er derfor viktig å minne om at den nominasjonsprosessen som fylkespartiene nå setter i gang, ikke handler om å sette sammen et folkevalgt organ som skal pakke etter seg og slukke lyset når fireårsperioden er over. Nå handler det om å rydde en ny, solid arena for målrettet og aktiv regionalpolitisk virksomhet med både nasjonal, nordisk og europeisk forankring. Til det trenger både fylket og nasjonen de aller beste. (Leder i Stavanger Aftenblad 29. august 2002)

50 Spissformulert skal du som fylkespolitiker ikke lenger være: Driftsansvarlig funksjonær (for statlig definert knapphet. Les: sykehusdrift) Gissel (i spenningen mellom staten og folk flest som servicemottakere) Overkommune (tråkke i kommunenes ansvars- og myndighetsbed)

51 I stedet skal du være: Partner (den som står fram som attraktiv samarbeidspartner i kraft av kunnskap, interesse og som arenabygger) Skaper (den som initierer prosesser og tiltak) Samordner (den som ser begrensninger i administrativ spesialisering som ingen andre ser eller vil se) Lobbyist (den som regisserer felles regionale behov og interesser overfor staten) Ombudsmann/-kvinne (den som representerer velger-grupper og deres regionale interesser/brukerinteresser overfor staten) Nettverksbygger (den som bygger broer og allianser mellom for eksempel atskilte kompetanse- og innovasjonsmiljøer i regionen) Omstreifer og fortolker (den som fanger opp impulser i regionen som ingen andre setter på begrep og omformer til politiske temaer) Regissør av den nye offentlighet (den som initierer debatter som ikke lar seg begrense til kommunal politikk, og som samtidig ikke er nasjonal i sin karakter) Planleggeren (den som gjør fylkesplanen til et politiske verksted og den sentrale arena for regional fellesinnsats - og ikke minst for interessant debatt) Merkevarebygger (den som definerer regionenes komparative fortrinn)

52 Regionalpolitikerrolla besitter den mest verdifulle kunnskapen om regionale prosesser et spesielt øye til innovasjonspolitikk besitter ofte svært verdifulle nettverk besitter en særegen forhandlingssituasjon besitter en særegen forhandlingssituasjon regissere og lede regionale prosesser regissere og lede regionale prosesser erfaring med utviklingspolitikk utvikle samarbeidsrelasjoner utenfor de rent lokale arenaer.

53 Forventninger til deg som regionalpolitiker Fra sandpåstrøer til utviklingsaktør Kunnskap og kompetanse Kapasitet Kapital Tillit og selvtillit Samtale og samarbeid Alliansebygging og maktstyrking Kommunikasjonsevne og dialog

54 Kva er partnarskap? Partnerskap er ein måte å organisere aktørar knytt til ei bestemt sak, saksfelt eller område, som gjer det mulig for partane i fellesskap å styre i samsvar med prinsipp som dei sjølv utviklar. Frå government (sentral statsstyring - regelstyring) til governance, gjerne oversatt til fleraktør- og flernivåstyring fellesstyring ut frå plan/avtale. Uformelle og formelle partnerskap.

55 Partnerskap: tillit, samtale, samarbeid, avtale mellom likeverdige Vertikale partnerskap mellom nivå Stat Fylke Horisontale partnerskap Regionalt Kommunalt

56 Norske partnerskap STAT (Regionale samordningsmidlar - 60) STAT Fylkeskommune 61-midlane IN IN Fylkeskommunen FMLA Bedrifter Org. Bransjar Næringsliv? Sivilt samfunn NGO s? Kommunar?

57 Irske regionale partnerskap STAT EU Prosjektorganisasjon EIGD AV: Offentlege aktørar Næringsaktørar Frivillige Org. Område: innbyggjarar

58 Irske partnerskapsorganisasjonar Private organisasjonar med kontrakt med EU med grunnlag av eigenutvikla planar Tidsavgrensa - prosjektorganisasjonar Samansett av tre grupper, foretak, frivillige organisasjonar og offentlege organ Område - ca innb. Oppgåver er tilknytte til utfordringar i området som ikkje vert godt løyst av andre Opplæring av lavutdanna byfornying arbeidsformidling næringsutvikling

59 Government Styring frå toppen Governance Sams leiing fleiraktør og fleirnivå Kommando og kontroll Fleksibel beslutningsfatting å få konsensus mellom mange partar Byråkratisk rutine Eit mangfald av praksis finne vegen Norm-dreven rutineprega logikk Styrt av profesjonelle politikarar og teknokratar Vertikal legitimitet og accountability (ansvar/rapportering) PLANLEGGING MED GJENNOMFØRINGSMAKT Dialog dreven av regulerande praksis tradisjon, tillit, samtale Styrt av interkulturell dialog og praksis Horisontal legitimitet og accountability (ansvar/rapportering) PLANLEGGING SOM KOMPROMISS

60 STAT Pol. org a n Departement Dire ktora t INTERNASJONALE EU, GATT,... FYLKESMANN