hbl A D V O K A T F I R M A H A RA L D S E N B Y DA L L I E

Transkript

1 A D V O K A T F I R M A H A RA L D S E N B Y DA L L I E /6l s7 j -de 7/ Færder kommune Byggesak Postmott ak Notter@y E-post : post mott ak@faerder.komm une.no Adv. Bj rn Bydal (H) Adv. Ole S@by Adv. Jahn Magnus Jahnsen Adv. Truls A. Skjerve Adv. Aksel Ha ra ldsen Adv. Knut H. Str omme Adv. Rita Aase Adv. Christofer Arnø Adv. Thor Tidemann Bjønnes Adv. Anne Tellefsen Adv. Andreas Jensen Hofstad Adv. Anne Grete M. Yt redal Adv. Camilla S. Funnemark H = Mt erett for Hy esterett Medlemmer av Advokatforeningen Dato: Vår ref : Deres ref : 6. mars / / 8 GBNR. 39/ 166 BUKTAVEI EN 35 - EIER KARI-M ETTE HANSEN -- FRITIDSBOLIG - KRAV OM SLUTT-/ REALITETSBEHANDLING AV SØKNAD AV 13. SEPT M ETTERGODKJENNELSE AV HYTTEUTVIDELSE FORETATT I CA ANM ODNING OM PRIORITERT BEHANDLING PÅ GRUNN AV SQKNADENS ALDER M.V. Denne sak har som kjent er lang, kronglete og vond fort id. Den 13. sept ember sendte 1991 sendt e Kari-Mett e Hansen inn en komplett søknad om ettergodkj ennelse av den ombygging og ut videlse som hun året før hadde gjort på sin hytt e i Bukt aveien 35, den gang gbn r. 39/ 16,18, men som i i 2012 ble t illatt fradelt som egen hytt etomt og ble da git t eiendomsbet egnelsen gbnr. 39/ 166. Sommeren 2017 kont aktet Kari-Mett e Hansen eiendomsmegler fordi hun skulle påbegynne salget av den akt uelle hytt eeiendommen Buktaveien 35. Dette fordi hun hadde kjøpt ny leilighet. Dett e leilighet skjøp skulle finansieres ved salgssummen for hytt a. Eiendomsmegleren t ok da kont akt med kommunen f or ainnhent e f erdigat t est/ bekreft else på at bebyggelsen på eiendommen var godkj ent. Eiendomsmegleren fi kk da av kommunen t il svar at verken hytt eombyggingen eller hytt eut videlsen var behandlet eller godkjent av kommunen, og at denne var ulovlig. Som følge av dett e måtte hytt esalget st illes i bero. Dett e kom som et sjokk på Kari-Mett e Hansen. Dett e fordi Kari-M ett e Hansen den gang var - og fortsatt er - av den klare formening at hennes søknad om ett ergodkj ennelse av 13. sept i sin t id ble godkj ent av kommunen v/ daværende bygningssj ef Thore Holm. Kommunens administ rasjon hevder det motsatt e, dvs. at søknaden aldri ble ferdigbehandlet. Hvis det kommunen predikerer er rikt ig, vil dette si at innsendt 1991-sk na d fortsatt er under behandling/ ligger ubehandlet nå snart 30 år et t er innsendelsen. HBL Advokatfirma Haraldsen Bydal Lie DA I Storgat en 39 I Post boks 414 I 3101 Tønsberg Org. nr.: NO MVA I Tlf : I Fax: I.no

2 A DV O KAT F I R M A Denne uenighet mellom s ker Kari-Mett e Hansen og kommunens administ rasj on om hvorvidt søknaden er godkj ent eller om den ennå ikke er ferdigbehandlet, har søker og kommunens administ rasjo n via konst rukt iv dialog fors@ktafinne en fornuft ig løsning på. Kommunens administ rasjon mente at den beste løsning var at Kari-Mett e Hansen sendte inn en ny søknad om ett ergodkj ennelse av ombyggingen og utvidelsen gj ort som ble gjort i 1990/ 1991, og at hun i denne søknad også medtok senere ut ført innglassing av hytt as overbygde terrasse, oppført lekest ue m.v. dersom hun n sket abehold det t e. Da Kari-Mett e Hansen n sket asamarbeide med kommunen om afin ne en fornuft ig og snarlig løsning, sa hun seg villig t il dett e. Hun presiserte imidlert id at det i det te ikke lå at hun var enig i kommunens syn, og at hun forbeholdt seg rett en t il å opprett holde sitt prinsipale st andpunkt om at det var 1991-sk n aden som gj aldt, og at denne var godkjent av daværende bygningssjef Ho lm. Jeg t illat er meg i denne forbindelse asitere følgende fra mitt oversendelsesbrev t il kommunen av 14. f eb. 2018: «Kari-Mette Hansen har tvert imot i aktsom god tro gått ut i f ra at alle f ormaliteter i tilkny tting til utvidelsen av f ritidsboligen til 81, 6 m2 i sin tid ble godkj ent i samsvar med innsendt søknad av 13. sep t Hun er f ortsatt av denne f ormening, men velger nå av rent praktiske grunner og f ordi kommunen har anf ørt at de ikke er enige i hennes syn, likevel a f remm e en ny søknad. Skulle denne s knad - mot f ormodnin g - ik ke bli imøtekommet, f orbeholder Kari-Mette Hansen seg retten til d f asthold sitt prinsipale standpunkt gående ut på at det som ble byggemeldt 13. sept i dag må anses lovlig oppf ørt og godkje nt.» Dialogen med kommunen om a finne en løsning via innsendelse av ny ett erfølgende søknad har vært god. Søkeren og kommunen fa nt først en løsning (jf. Hovedutvalgets vedt ak av i sak HFK- 012/ 19) som ble påklaget av St at sforvalterens miljøavdeling og denne klage ble t att t il følge av Sett est at sforvalt eren (jf. Sett efylkesmannen i Agders vedt ak av 16. mai 2019 som opphevet kommunens godkj ennelse). Derett er fremmet søker en redusert løsning som at ter ble godkj ent av Hovedut valget (jf. Hovedutvalget s vedt ak av i sak 217 / 20), og som att er ble påklaget om milj øavdelingen og på nytt opphevet av samme Sett estat sforvalt eren (jf. Set t efylkesmannen i Agders vedt ak av ). Hadde det ikke vært for disse klager fra St at sforvalt erens miljøavdeling og Sett estat sforvalt erens overkj øring av kommunens selvstyrerett samt Sett estat sforvalterens - ett er søkers syn - uriktige omgjøringsvedtak, ville denne nå snart 30 år gamle sak for lengst ha funnet sin fornuft ige løsning/ avslut ning. Men når St at sforvalterens milj øavdeling hele t iden påklager Hovedut valget s fornuft ige vedt ak, som ville satt en slutt st rek i denne sak, og Settestat sforv alteren - uten en gang a vile imøtekomme den privat e part s gjent at t e anmodninger om aforet a en felles befaring før klagesakene avgjøres - likevel omgjør kommunens vedtak gang på gang, har ikke søker Kari-Mett e Hansen nå ikke annet valg enn å kreve at Fa rder komm une na etter snart 30 ar ferdigbehandler hennes innsendte sk nad av 13. sept Hensyntatt at den søknad som kommunen vitt erlig mott ok i sept. 1991, og som den gang vitterlig ble t att under behandling og gitt j our nr. 1250/ 91, ifølge kommunens administ rasj ons aldri er blitt realitet sbehandlet/ ferdigbehandlet, må behandlingen av denne søknad nå umiddelbart f ullføres, prioriteres og påskyndes. Dett e må gjøres for a rette opp den urett Kari-Mett e Hansen har lidd og fort satt lider i denne sak. 2

3 A DV O KAT F I RM A Som kj ent har Kari-Mett e Hansen et helt annen syn på søknadsbehandlingen enn det kommunens administ rasj on hitt il har forfekt et. Kari-Met t e Hansens syn er at 1991-s knaden er ferdigbehandlet og godkj ent av kommunens daværende bygningssj ef Ho lm. Komm unen har fort satt mulighet til - ett er en fornyet vurdering - a legge Kari-Met t e Hansens anf ørsel t il grunn hvorett er kommune sier seg enig med henne i at man må anse som sannsynliggjort at 1991-sk naden den gang ble godkj ent av kommunen v/ daværende bygningssjef Thore Holm, og at det som er bygd i samsvar med denne godkj ennelsen følgelig er lovlig. Når behandlingen av 1991-s0knaden na må påskyndes og priorit eres er dett e fordi manglende dokument asj o n for hytt eombygningens godkj ennelse/ lovlighet har st oppet hytt esalget slik at søker ikke får innfridd det midlert idige lån hun har t att opp for a fi nansiere leilighetskjøpet. Forsinket salg påfører henne og hennes mann betydelig løpende og unødvendige rent ekost nader. Derfor ma 1991-sk n aden na behandles og formelt godkj ennes omgående. Dett e fordi Kari-Mett e Hansen og hennes mann nå er i ferd med a ga økonomisk t il grunne på grunn av disse unødvendige rent ekost nadene som hver måned overst iger deres nett oinnt ekter ett er skatt. På vegne av Kari-M ett e Hansen må jeg be om at hennes søknad av 13. sept nå snarest mulig fremmes fo r Hovedutvalget til behandling og avgjørelse. Hovedutvalget må da ta st andpunkt t il følgende: Prinsipalt : Subsidiært : Er det sannsynliggj ort at Kari-Met te Hansens byggesøknad av 13. sept er godkjent av kommunen v/ daværende bygningssjef Holm. Hvis svaret på dett e er ja, må Hovedut valget legge dett e t il grunn og da konkludere med at t illat elsen allerede er gitt. Dette vil bli nærmere behandlet i ett erfølgende punkt l. Hvis Hovedutvalget mener at administ rasj onens påstand om at søknaden av 13. sept per dags dat o ennå ikke er behandlet/ avgjort, må saken nå omgående slutt - behandles og Hovedutvalget må da etter søkers syn t reffe vedtak i saken gående ut på søknaden av 13. sept godkj ennes. Dett e vil bli nærmere behandlet i ett erfl g ende punkt 2. Jeg gj entar at det også er en t redje mulighet ti l afine en snarlig og fornuft ig løsning i denne sak, og som jeg allerede har vært innom. Denne løsning er at kommunens administra sj on - basert på Kari-M ett e Hansens forklaring og foreliggende bevis - na foret ar en fornyet vurdering av hennes påst and om at søknaden av 19. sept allerede er godkjent av kommunen ved daværende bygningssj ef Holm. At kommunen nå konkluderer med at dett e er sannsynliggj ort, legger dett e t il grunn og bekreft er at kommunen anser hytt eombyggingen og ut videlsen i samsvar med 1991-sk n ad som godkj ent og lovlig. Dett e er antageligvis den mest fornuft ige løsningen. Når det foreligger en endelig bekreftelse/ godkj ennelse av 1991-s knaden vil Kari-Mett e Hansen derett er um iddelbart fjerne de øvrige t ilt ak på eiendommen, dvs. fjerne innglassingen av terrassen, senere t ilbygd tak over sydøst re del av og terrassen, lett -t ak ved inngangen og lekest ua. Det vises t il vedlagt e kopi av bilder som viser hvordan hytta så ut på søknadst idspunkt et i Bilag 1: Fot ografier fra ca

4 A D V O KAT F I R M A 1. PRINSIPALT: SØKNADEN AV 13. SEPTEM BER 1991 ER ALLEREDE GODKJENT AV KOM M UNEN V/ BYGNINGSSJEF HOLM OG KOM M UNEN ER BUNDET AV DENNE GODKJENNELSEN 1.1 Hva har St at sforvalteren utt alt om dett e t ema St atsforvalteren i Vestfold v/ rådgiver Mart in Storhaug Gran har om dett e spørsmål i e-post av 5. j uni 2020 utt alt følgende: «Uenigheten om hvorvidt søknaden f ra 1991 er godkj ent er f ørst og f remst et rettslig spørsmål som Fylkesm annens miljøavdeling ikke skal overprøve. Den delen av saken må f inne sin avklaring enten ved en eventuell klagesaksbehandling has Fylkesm annens justisavdeling eller ved søksm ål f or domstolene. Komm unen anser tiltakene f or ulovlig oppf ørt og vi har lagt de t til grunn f or vår vurdering. Det er da ikke rom f or å vektlegge omstendighetene rundt søknaden f ra 1991 ytterligere i vår vurdering, slik vi ser det.» 1.2 Hva komm unens administ rasjon hitt il har ment Kommunen har p.t. ikke t ruffet noe formelt vedt ak gående ut på at 1991-s0knaden ikke t idligere er godkjent slik som søker anfører. Det er kun administ rasjonen som har uttalt at det etter deres syn ikke er sannsynliggj ort at noen slik godkj ennelse er gitt av daværende bygningssjef Holm. Da det fra kommunens side ikke er t ruffet noe vedt ak om dette sp rsmal/denne uenighet foreligger det heller p.t. ikke noe vedtak som kan påklages. Det må derfor nå t reffes et formelt vedtak mht. denne uenighet. Hvis administ rasj onen oppret teholder sitt syn, ma saken avgjr e s av Hovedutvalget. 1.3 Hvilket fa kt um skal Hovedutvalget legges t il grunn Dersom komm unens administ rasj on ett er en fornyet vurdering ikke ko nkluderer med at de finner a mått e legge til grunn at det i dag må anses som sannsynliggjort at daværende bygningssjef Holm i sin godkj ent e s knaden, ma saken - som allerede nevnt - omgaende fremmes for Hovedutvalget slik at denne nå snart 30 år gamle sak kan få sin avgjørelse Kommunens saksbehandlere har i t idligere møt e med søker og søkers advokat anført at man fra kommunens side kun ville forholde seg t il de saksdokumenter som saksbehandler i dag klarer afi nne i kommunens arkiv. Dett e ble utt alt i forbindelse med at søker Kari-Mette Hansens i et møt e med kommunen forklart e at hun i forbindelse med hytt eut videlsen i 1990/ 1991 hadde hatt flere mt er/ samt aler med daværende bygningssj ef Holm, og at bygningssj ef Holm i et av disse møtene kladdet et ut kast t il brev for Kari- Mett e Hansen som han sa hun burde sende til kommunen for a fa avsluttet «ulovlighetsoppf lgingssaken» - j f. Bygningsråds vedt ak av i sak nr. 532/ 91 der Bygningsrådet vedt ok f lgend e: «Ulovlig byggearbeid anm eldes til p olitiet i.h.t. p lan- og bygn.lovens 110. Bygningsrådet varsler herved eieren om at det kan bli aktuelt å utf erdige f orelegg i. h.t. plan- og bygn.lovens 4

5 A D V O KAT F I RM A 114 m ed pålegg om at det ulovlige utf ørte arbeid skal fj ernes. Eventuell uttalelse f ra eieren im øteses innen 15. sept.1991.» Kari-Met t e Hansen gjorde som bygningssj ef Holm anbefalt e. Kari-Mett e Hansen renskrev brevet i henhold t il bygningssjef Holms kladd og sendt e derett er brevet t il kommunen. Senere hørte hun ikke noe mer om at hun hadde begått angivelige ulovlighet er. Dette kommer jeg nærmere t ilbake t il i ett erfølgende punkt Når kommunens saksbehandlere anfører at slike opplysninger som kommunen i dag ikke finner dokument asj o n for i sit t arkiv ikke kan tillegges vekt, er det som her forfekt es fra saksbehandlernes side feil og baserer seg på feil rett sanvendelse. En borger er ikke ansvarlig for at kommunen t idligere har hatt dårlige internrut iner både med hensyn t il munt lig saksbehandling, manglende not at er for møt er og mangelf ull arkivering m.v. Forvalt ningen har -- i likhet med domstolene - plikt ti l a bygge pa sannsynlighet sovervektpri nsi ppe t, dvs det fakt um som fremt rer som mest sannsynlig skal legges t il grunn. I denne forbindelse må det også hensynt as at t idene endrer seg. Det er ikke ukjent at t idligere bygningssjef Holm hadde sin egen form for saksbehandling og kunne finne pa a gi samt ykker «over bordet» Sett i lys av hva man i dag rent objektivt kan se av hvordan kommunen i 1991 fulgte opp den ulovlighet ssak som da var påbegynt (fordi daværende hyt te var ut videt fra ca 45 m2 til 81,6 m2), fremst år det som åpenbart at det t iltakshaver Kari-Mette Hansen forklarer om hva som den gang er sannsynliggjort, og dett e må da legges t il grunn for behandlingen av saken i dag. Det må derfor i dag legges t il grunn at 1991-søknaden den gang de fact o ble godkjent av kommunen ved bygningssj ef Holm, at denne godkj ennelse er gyldig og fortsatt gjelder Som nevnt foran under punkt fatt et Bygningsrådet den i sak 532/ 91 vedtak om a polit ianmelde Kari-Mette Hansen for a ha utvidet den akt uelle hytte ut en nødvendig formell t illat else, og varslet samt idig «om at det kunne bli aktuelt a utferdige forelegg i h.t. plan- og bygn.lovens 114 med pålegg om at det ulovlig utførte arbeid skal fj ernes». Kari-Mett e Hansen ble git t frist t il 15. sept ember 1991 med a fremkomme med sin utt alelse t il dett e varsel. Dett e varsel ble besvart 13. sept embe r 1991 av Vest fold Takst og Eiendom v/by gning sing enir Tore Jan Leinaas. Dett e ved at han da på vegne av Kari-Mett e Hansen - innen den av kommunen satte frist - innsend t e en komplett nabovarslet byggesøknad vedlagt bl.a. bygget egninger m.v. som vist e hva som da var bygd, og søkt e om ett ergodkj ennelse av dette. Ingen naboer hadde noen innsigelser. Denne søknad har kommunen liggende i sitt arkiv og det er denne søknaden som kommunens administ rasjon hevder ennå ikke er ferigbehandlet selv om det nå er gåt t snart 30 år siden den ble innsendt. Selv om brevet og byggesøknaden av 13. sept ligger i kommunens arkiv, vedlegges kopi av dett e på nytt. Dett e for sammenhengens/ oversikt lighet ens skyld. Bilag 2: Kopi av brev og byggesøknad av 13. sept

6 A DV O KAT F I R M A Jeg fremlegger av samme grunn også kopi av Vestfold Takst og Eiendom AS oppfølgingsbrev av 21. j an der det henvises t il 3 sammenlignbare naboeiendommer der t illat else er gitt, og at et avslag på Kari-Mette Hansens søknad da vil være usaklig og rett sst ridig. Bilag 3: Kopi av oppfølgingsbrev (uten vedlegg) av 21. j an fra Vest fold Takst og Eiendom t il kommunen. (Vedleggene har kommune i sitt arkiv). Hva som videre skj edde i denne sak er følgende: Kari-M ett e Hansen var - som allerede nevnt - f lere ganger i direkt e kont akt med daværende bygningssj ef Holm. Bygningssjef Holm ga henne både råd om hvordan hun kunne få avsluttet «ulovligh et ssaken» og råd om hvordan hun kunne få ett ergodkjennelse. Disse rad/ denne veiledning f ulgte Kari Mette Hansen. Varselet om polit ianmeldelse ble ikke fulgt o pp av kommunen. Det er ikke rikt ig det som Færder kommune t idligere har forsøket å antyde (jf. Færder kommunes brev av 20. mars 2018) om at det var politiet som ikke fulgt e opp saken. Fakt um er tvert imot det motsatt e. Noen anmeldelse, slik som beslutt et i bygningsrådssak 532/ 91, ble ikke innlevert fra kommunens side. Noen i kommunen må ha besluttet at så ikke skulle skje, og det må formodes at dette var bygningssj ef Holm. Dett e samsvarer med og underbygger Kari-Mett e Hansens forklaring. Varselet om forelegg ett er plan- og bygningslovens 114 ble heller ikke f ulgt opp av kommunen. Også her er det noen i kommunen som må ha beslutt et at dette skulle droppes. Den enest e som hadde myndighet til dett e var bygningssj ef Holm. Dett e samsvarer med og underbygger Kari-Met t e Hansens forklaring. Kommunen j ournalført byggesøknaden av 13. sept og påbegynt e saksbehandlingen av denne. Da kommunen t il søkerens engasjert e eiendomsmegler i 2017 meddelt at kommunens administ rasj on var av den formening at hytt et ilbygget og ombyggingen ikke var godkj ent, foretok søker selv undersøkelser i kommunens arkiv. Ved denne gjennomgang fant søker i kommunens arkiv i en påbegynt protokoll som viste at hennes byggesøknad av 13. sept var tatt under ordinær saksbehandling, gitt j our. nr 1250/ 91, men at noe hadde grepet inn og st oppet denne hvorett er det på protokollen er påført «kladd st r ket i systemet». Bilag 4: Kopi av kommunens påbegynt e prot okoll med påtegning «kladd st røket i syst emet». Hvorfor ble påbegynte ut kast t il nytt vedt ak ble stoppet og hvem gjorde dett e? 6

7 A DV O KAT F I R M A Svaret på dett e gir seg selv. Den eneste som kunne ha gjort dett e, var bygningssj ef Holm. Hvorfor han gjorde det, var fordi han selv godkjente byggesøknaden av 13. sept Dett e samsvarer og underbygger Kari-Mett e Hansens forklaring. Kari-Mett e Hansen har fra først e st und forklart (jf. først e kulepunkt foran) at hun i forbindelse med bade «ulovlighet ssaken» og den etterfølgende innsendt e søknad av 13. sept om ett ergodkjennelse, var i f lere møter med daværende bygningssjef Holm. Bygningssjefen sa i siste møt e at han nå ville godkjenne byggesøknaden av 13. sept ember 1991 og at «hun bare kunne t a det med ro». Dette var i begynnelsen av 1992 etter at oppfølgingsbrev av 21. j anuar 1992 (jf. bilag 3 t il dett e brev) var innsendt. Da Kari-Mett e Hansen ett er dette ikke hørte noe mer om saken, oppfatt et hun det slik at bygningssj efen - som lovet - hadde godkj ent søknaden. St or var derfor Kari-Mett e Hansens forundring når kommunen i 2017 ga utt rykk for noe annet. At hytt eutvidelsen den gang ble godkjent av komm unen v/by gning sj ef Holm underbygges/ bekreftes/ bevises også av den melding t il GAB-regist eret som kommunen sendt e t il Statens kart verk 9. april Kommunen har i det te innsendt e skj ema i rubrikk 10 «byggesaksreferanse» anført byggeåret «ca 1991» og bruksareal er oppgitt t il 78 m2. Bilag 5: Ko pi av skjema/ melding fra kommunen t i GAB-registeret dat ert 9. apri l 1992 (kopien er hent et fra kommunens egen byggesaksmappe. Den dårlige kopi beklages men det skyldes at kopigrunnlaget er dårlig. Skulle kommunen t renge en bedre kopi vil kommunen finne kopigrunnlaget i sitt eget arkiv.) Hvorfor ble utvidelsen av hyt ta av kommunen meldt til St atens kartverk 9. april 1992 hvis ikke denne var godkj ent? Oppgitt bruksareal på 78 m2 samsvarer med det som da var bygd og søkt ett ergodkjent av Kari- Mette Hansen. Det vises her til innsendte byggetegn ing - jf. bilag 1 t il dett e brev. Av byggetegningen fremgår det at hyttas utvendige brutt oareal er 8,5 m x 9,6 m = 81,6 m2. Dette er utvendige mål slik av ytt ervegger m.v. frat rekkes ved beregningen av bruksareal, og da blir dette slik som både meldingen og t egningen viser 78 m2. Her må også t idsperspekt ivet t rekkes frem som et bevismoment. Kommunens GAB-melding er dat ert 09. april 1992 mens oppfølgingsbrevet fra Vestfold Takst og Eiendom på vegne av søkerem (med påpekning av hva som nylig var godkjent av utvidelser/ ombygginger på andre hytter i nabolaget ) er datert 21. jan jf. bilag 3 t il dett e brev. Denne t idsmessige sammenheng samsvare og underbygger Kari-M et t e Hansens forklaring I t idligere kont akt med kommunens saksbehandlere er det også antydet at dersom man nå fra kommunens side skulle si seg enig med Kari-Met t e Hansen i at det må anses sannsynliggjort at daværende bygningssjef Holm de fact o godkjent e 1991-sk n aden, sa har daværende bygningssj ef i så f all gått utenfor sin mynd ighet og vedt aket/ godkj ennelsen er av denne grunn ugyldig. 7

8 A DV O KAT F I R M A Jeg er usikker på om kommunen akter afl g e opp denne antydning, men vil for aunng a forsinkelser i den videre prosess (fordi det hast er svært for søker) kort kommentere denne anførsel i t ilfelle den fremsett es. Dersom en slik anførsel fremsat t nå snart 30 år siden søknaden ble innsendt og derett er godkj ent av kommunen v/ bygningssj ef Holm, kan anførselen umulig f øre frem. For det først e er det int et grunnlag for aanf re ugyldighet. Vedt aket s mat erielle innhold, dvs. godkjennelse av 1991-sk n aden, var enest e rikt ige alt ernat iv hensynt att hvordan Bygningsrådet på samme t id ga t illat elser t il tilsvarende utvidelser og ombygginger t il andre hytt eeiere i området. Det vises atter t il det som Vestfold Takst og Eiendom har anførte i sitt brev t il kommunen av 21. jan (jf. bilag 3 t il dette brev) om hva som da var blitt godkjent i nabolaget. I brevet henvises det t il 3 konkret e saker hvorav den ene gjelder nærmeste nabo mot syd, dvs. Bukt aveien 33. Basert på det t e ville en nektelse av aimt ekomme Kari-Mett e Hansens søknad av 13. sept være usaklig og ret t sst ridig forskjellsbehandling. Dett e innså nok daværende bygningssjef Holm da han godkj ent søknaden og avslut t et «ulovlighet soppf l ging ssaken». Forholdet t il Friluf tsnemnda var avklart i forbindelse med t idligere søknad fra Kari-Met t e Hansen i forbindelse med søknad om ut videlser av den akt uelle hytt e i Rikt ignok ble den søknad avslått av kommunen under henvisning t il pågående arbeid med kommuneplanen. Men det sent rale er at Friluftsnemnda ikke hadde noen innsigelser t il en utvidelse av hytta t il 80 m2. Bilag 6: Kopi av Vestfold Fylkesfriluft snemnds vedt ak av 22. nov der Fylkesfriluft snemnda ikke hadde noen innsigelser t il at hytt a ble utvidet t il 65 m2 + bod 15 m2, tot al grunnflate 80 m2, som er t ilnærmet samme gulvflate som i sk n aden. I slutt en av 1991/ begynnelsen av 1992 var stat us i forhold t il dett e kommunens planarb eid avklart. Bilag 7: Kopi av brev av 24. jan fra Nøtterøy kommune t il Kari-Mette Hansen der hun underrett es om at kommuneplanens arealdel nå er under slut t behandling. For det andre må t idsforløpet på 30 år tillegges vesentlig betydning. Det er ikke Kari-Mett e Hansens skyld. Hun har god t ro innrettet seg ett er hva hun ble meddelt av daværende bygningssj ef Holm. Ingen aktverdige int eresser t ilsier i dag en omgj r i ng/ ugyldighet. En ugyldighet somgj oring vil i dag både være i st rid med almene rettsgrunnset ninger og EM K. For det t redje, det at kommunen i dag ikke finner noen skrift lighet om dett e i sitt arkiv, skyldes ent en kommunens daværende mangelf ulle rut inger mht. journalføring eller dårlig arkiveringsrut iner. Som allerede nevnt skal imidlert id dette ikke gå utover den private part, dvs. i denne sak Kari-Mette Hansen. På grunn av dett e er det i dag umulig avite om bygningssj efen gikk ut enfor sin fullmakt. 8

9 A DV O KAT F I R M A 1.4 Konkusjon Set t i lys av det som foran er gj ennomgått e, må Hovedut valget - slik Kari-Mett e Hansen prinsipalt anfører - legge t il grunn at hennes byggemelding av 13. sept er godkj ent av kommunen v/ davere nde bygningssj ef Thore Holm, at denne godkj ennelse er gyldig, at godkj ennelsen ikke kan omgjøres, og at godkjennelsen i dag fortsatt gjelder og må legges t il grunn. 2. SUBSIDIÆRT: HOVEDUTVALGET MÅ NÅ GODKJENNE SØKNADEN AV 13. SEPTEMBER1991 Hvis Hovedutvalget mot formodning ikke finner det sannsynliggjort at Kari-Met te Hanens byggesøknad av 13. sept ikke for lengst er godkjent - og da godkjent av bygningssj ef Holm i begynnelsen av ma Hovedut valget nå realitet sbehandle denne snart 30 år gamle byggesøknaden. Det er ikke slik at kommunen, basert på sin egen forsømmelse av a unnlat e a behandle en søknad i 30 år, nå kan nekte a behandle den. Behandlingen må da priorit eres. Dett e av hensyn t il søker samt fordi dette formodent lig (og forhåpent lig) er kommunens eldst e liggende ubehandlede søknad. 2.1 Ad. fakt um For ca 70 år siden bygde familien Hansen en hytte på den akt uelle tomt med en grunnflate på brutto ca 45 m2. Hyt t a hadde i t illegg en stor terrasse i forkant mot sj øen. Hytta med t ilhørende terrasse er lovlig bygd. Bilag 8: Kopi av gammelt fotografi som viser t errassen foran den gamle hytt a På tomt en er det også 2 lovlige oppført ut hus (bygd for 1965) p henholdsvis 1,3 m2 og 7,3 m Byggemeldingen av 13. sept gj elder en ombygging og ut videlse av den opprinnelige hyt t a. Omsøkt e utvidelse er moderat. I 1991 var dagens begrep BYA-areal ukjent/ noe som den gang ikke ble benytt et. Den gang brukte man ent en brutt o grunnflat e eller bruksareal (dvs. bygget s nett oareal frat rukket ytt ervegger). Utvidelsen medført av hytt a økte fra en brutt o grunnflate på ca 45 m2 t il brutt o 81,6 m2/ nytt bruksareal 78 m2. Arealut videlsen medført at man fikk eget bad/ wc og 1 ekst ra soverom. Arealut videlsen var nødvendig for at hytt a kunne oppfylle de minimumskrav man i dag normalt st iller t il en slik hytt e. Hele arealut videlsen skj edde på hytt as bakside, og medført e således ingen økning av hyt tas fasadelengde mot sj øen. Fasadelivet st år på samme sted og fasadelengden er den samme, dvs. kun 8,5. m. 9

10 A D V O KA T F I R M A Det må underst rekkes at terrassen mot sjøen ikke er ny. Dette er den gamle hyttas t errasse slik at denne ikke medført e noen økt areal. Som det fremgår av byggemeldingen med t ilhørende t egninger (jf. bilag 1) er hytt a både arealmessig og hy demessig svert moderat og ligger lavt i t errenget. Den ligger vesent lig lavere enn hva nabohytt ene gj ør. Hyttas fasade mot sj øen, basert på byggemeldingen av 13. sept. 1991, gjør at hytta er den mest beskjedene av samt lige hytter i nærområdet. 2.2 Ad. jussen Det er lovverket på søknadst idspunkt et (inklusiv det som er normal behandlingst id) som skal legges t il grunn i denne sak, dvs. hvordan plan- og bygningslovgivningen var i 1991/ Dagens lovgivning er således ikke relevant for hvordan foreliggende søknad skal behandles. I det t e ligger at dagens kommuneplan heller ikke har noen relevans. Det skal ikke gå utover søkeren at kommunen nå i snart 30 år har mislighold sine forpliktelser ett er forvalt ningsloven, forsømt å slutt behandle søknaden og i stedet «st røket (denne) i syst emet». At det er søknadst idspunkt et s rett sregler som skal anvendes f ølger av Grunnlovens best emmelser om at ingen lov kan gis negativ t ilbakevirkende kraft for en borger. Det samme følger av EM Ks regler. Det kan også vises t il Sivilombudsmannens utt alelser i sak 2011/ 720 og i sak 2012/ I sak 2012/ 2498 utt aler blant annet Sivilombudsmannen følgende: «Det j eg har uttalt m eg om, er hvilket regelsett m yndighetene skal bygge avgj ørelsen på. Det er i f orhold til dette spørsm ålet j eg mener bygningsmyndighetene ikke ved retts tridig opptreden kan endre det m aterielle rettsgrunnlaget i en s kers disf av r.» At vi i denne sak står overfor rett st ridig oppt reden fra kommunens side når en søknad har blitt liggende ubehandlet i f lere t i-år uten at dette skyldes forhold på søkers side, sier seg selv. Når dett e t rekkes frem, er dett e især i forhold t il hvem som den gang var relevant myndighet i forhold t il miljø og friluft (jf. ett erflg. punkt 2.2.2) samt dispensasj onsreglene (jf. et t erflg. pun kt 2.2.3) Den myndighet som i dag er t illagt St at forvalt erens miljøavdeling var i 1991/ 1992 till agt den lokale friluft snemnd, dvs. i denne sak Fylkesfriluft nemnda i Vest fold. Hvis kommunens administ rasj on fast holder sitt syn gående ut på at byggesøknaden av 19. sept ikke er ferdig behandlet og godkjent, og Hovedutvalget mot formodning slutter seg t il dett e, må Hovedut valget realit et sbehandle søknaden slik den foreligger. Den skal ikke sendes St at sforvalt erens milj øavdeling t il utt alelse da denne et at ikke hadde noen fullmakt/ oppgave basert på det regelverk som gj aldt i 1991/ 1992 og som følgelig er gjeldende for denne sak. 10

11 A D V O K A T F I R?MA Det kan i denne sak ikke bare sannsynliggj øres, men også dokument eres, at Fylkesfr iluf tsnemnda i Vest fold var posit iv t il ut videlse av hytt a. Dette viser her t il det som foran er anført under punkt og Vest fold Friluft snemnds vedtak av 22. nov frem lagt som bilag 6 t il det te brev. I t illegg vises det t il de t illatelser som ble gitt til t ilsvarende t iltak på 3 naboeiendommer - jf. bilag 3 t il dett e brev Dagens dispensasj onsregler har ingen relevans for behandlingen av foreliggende søknad dat ert 13. sept j f. det som foran er redegjort for under punkt Det som foreliggende 1991-sk n ad skal vurderes opp imot, er de regler som gjaldt i 1991/ Dispensasjonsadgang en var den gang regulert av dave rend e plan- og bygningslov av 14. j uni 1985 $ 7 som hadde følgende ordlyd: «Når særlige grunner f oreligger, kan bygningsrådet, dersom ikke annet er f astsatt i vedkommende bestemme/se eller plan, et ter søknad gi varig eller midlertidig dispensasj on f ra bestemmelser i denne lov, vedtekt eller f orskrift eller f ra arealdelen av kommuneplanen, reguleringsplan eller f ra bebyggelsesplan. Det kan set tes vilkår f or dispensasj onen.» Dispensasjonsreglene var i 1991/ 1992 enklere enn ett er dages regler. Det det skal dispenseres ifra i denne sak er dagjeldende vedt ekt t il bygningslovens 82 og fra dagj eldende plan- og bygningslovens 17-2,samt fra midlert idig plankrav iht. dagj eldende plan- og bygningslov 117. Det er som allerede nevnt dispensasjonsreglene som gjaldt i 1991/ 1992 som skal anvendes i forhold t il søknaden av 13. sept Det er ikke tvilsom at vilkårene for agi dispensasjon et t er dett e regelverk er o ppfylt. Dett e blant annet på grunn av følgende: Saken gjelder ikke oppføring av en ny hytt e, men kun utvidelse av en opprinnelig lovlig oppf rt hytt e. Det har st ått en hytte/ et fri tidshus på denne tomt og nøyakt ig på samme sted helt siden ca Eiendommen har i snart 70 år vært lov lig brukt som fr it idsbolig. Utv idelsen fra opprinnelig størrelse og frem t il dagens størrelse har ingen betydning i forhold t il allmenhetens bruk av st randsonen, og medfører heller ingen ytt erligere privat isering av denne. Dett e er også Fylkesfriluft snem nda enig i - jf. bilag 6 t il det te brev. Ut videlse er en nat urlig følge av samf unnsutviklingen og behovet for sanit ærrom m.v. Utvidelsen inneholder bad/ wc, garderobe og 1 soverom. Selv et ter utvidelsen er hytt as st ørrelse moderat med et boareal på kun 78 m2. Frit idsboligen ligger mellom flere andre eksist erende frit idsboliger og i samme byggeavstand t il sjpen som disse. 11

12 A D V O KAT F I R M A Frit idsboligen har god st edlig t ilpassing, ligger lavt plassert i t errenget og har en mønehøyde på i underkant av maks ca 4,9. meter, m.a.o. et ikke ruvende bygg. Hyt t elivet og fasadelengden mot sjøen endres ikke. Denne forblir kun 8,5. m., og er følgelig den korteste i nabolaget. Og som Vest fold Takst og Eiendom v/bygning singeni r Leinaas korrekt påpeker i sitt oppfølgingsbrev t il kommunen av 21. j an ville det være usaklig forskj ellsbehandling dersom Kari-Mett e Hansens søknad om et t ergodkj ennelse av ut ført ombygging og hytt eutvidelse (utvidet med 1 soverom + bad) ble avslåt t. Bygningsingeniør Leinaas viser i sit t brev t il 3 konkret e sammenlignbare saker gj eldende andre hytter i nabolaget, og der naboene i samme t idsrom var gitt t illatelser t il utvidelser, hvorav en nabohytt e var t illat t utvidet med 55m2, fra 45 m2 t il 100 m2 (jf. sak 435/ 91). 1 samt lige av disse 3 saker det her er henvist t il og gitt t ilsvarende dispensasj oner. 2.3 Konkusjon for det t ilfellet Hovedutvalget mener at de må fatt endelig vedtak i saken Samt lige vilkår for å gi t illat else, herunder dispensasjonsvilkår, er oppfylt hvorett er Hovedut valget må godkj enne Kari-Mett e Hansens byggesøknad av 13. sept *** St raks det ent en foreligger en bekreftelse på at byggesøknaden av 13. sept enten anses godkj ent t idligere eller godkj ennes nå av Hovedut valget, vil Kari-Mett e Hansen umiddelbart derett er fjerne følgende: lnnglassing av overbygd t errasse ut ført et ter innsendt søknad av 13. sept samt senere t ilbygd tak mot syd-vest over den del av den gamle terrassen som st ikker ut denne vei. Fritt st ående lekest ue (oppsatt senere ut en søknad) Let tt ak (oppsatt senere ut en søknad) Det vedlegges sit uasj onsplan som da viser «gj enværende lovlig bebyggelse». Bilag 9: Sit uasj onskart som viser bebyggelsen på Bukt aveien 35 i samsvar med byggesøknaden av 13. sept Avslut ningsvis t illat er j eg meg att er å underst reke at denne sak er meget spesiell og saken er blitt svært gammel. Saken fortj ener derfor en snarlig og fornuft ig avslut ning. Saken må priorit eres. Dett e brev med vedlegg sendes kun på e-post. Med ven ' Vedlegg 12