Møteinnkalling. Kåfjord Kommunestyre. Utvalg: Møtested: Kantina, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00

Transkript

1 Møteinnkalling Kåfjord Kommunestyre Utvalg: Møtested: Kantina, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Kåfjord kommune, Olderdalen Bjørn Inge Mo (s.) Ordfører Greta Larsen e.f. (s.) sekretær

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 1/13 PS 2/13 PS 3/13 PS 4/13 PS 5/13 PS 6/13 REFERATSAK: Årsrapport 2012 fra Skatteoppkreveren Søknad om endring av hovedansvarlig og ny stedsfortreder - Coop Olderdalen SA Økning av årsavgift i flytkaianleggene Løkvollog Djupvik fiskerihavner Plan for forvaltningsrevisjon i Kåfjord kommune Plan for selskapskontroll i Kåfjord kommune Strategisk plan for helse- og omsorg i Kåfjord mot / / / / / /3536 PS 7/13 Planstrategi for Kåfjord kommune 2011/4150 PS 8/13 Evaluering av Kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet. 2012/4461

3 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2012/551-6 Arkiv: 212 Saksbehandler: Greta Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 1/13 Kåfjord Kommunestyre Årsrapport 2012 fra Skatteoppkreveren Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Årsrapport Årsregnskap Forklaring til regnskapet Rådmannens innstilling Årsrapporten og årsregnskapet 2012 fra skatteoppkreveren tas til orientering. Saksopplysninger Skatteoppkreveren har oversendt årsrapport og årsregnskap for 2012 til kommunestyret. Dette legges fram som referatsak. Vurdering

4 1 Årsrapport for 2012 Skatteoppkreveren i Kåfjord kommune 2

5 Innhold 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet Skatteoppkreverkontoret Ressurser Organisering Ressurser og kompetanse Internkontroll Vurdering av skatteinngangen Total skatte- og avgiftsinngang i regnskapsåret Kommunens andel av skatteinngangen i regnskapsåret Skatteutvalg Skatteregnskapet Avleggelse av skatteregnskapet Margin Margin for inntektsåret Margin for inntektsåret Kommentarer til marginavsetningen Innfordring av krav Restanseutviklingen Totale restanser og berostilte krav Kommentarer til restansesituasjonen og utviklingen i restanser Restanser eldre år Kommentarer til restanser og restanseoppfølgingen for eldre år Innfordringens effektivitet Vurdering av kontorets resultat pr Vurdering av sammenheng mellom aktivitet og resultat Omtale av spesielle forhold Særnamskompetanse Arbeidsgiverkontroll Organisering av arbeidsgiverkontrollen Planlagte og gjennomførte kontroller Resultater fra arbeidsgiverkontrollen Vurdering av arbeidsgiverkontrollen Samarbeid med andre kontrollaktører Gjennomførte informasjonstiltak

6 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet 1.1 Skatteoppkreverkontoret Ressurser Ressursfordeling Årsverk %-andel fordelt Antall årsverk ved skatteoppkreverkontoret som kun er benyttet 1,2 100 % til skatteoppkreverfunksjonen i regnskapsåret Ressursbruk ved skatteoppkreverkontoret, fordeling av årsverk Skatteregnskap 0,3 25 % Innfordring av skatt og arbeidsgiveravgift 0,5 42 % Arbeidsgiverkontroll 0,2 17 % Informasjon og veiledning overfor skatte- og avgiftspliktige 0,1 8 % og regnskapsførere/revisorer Skatteutvalg 0 0 % Administrasjon 0,1 8 % (Andel fordelt skal være 100 %) Sum 100 % Organisering Skatteoppkreverfunksjonen er organisert som en del av kommunekassen med kommunekassereren som formell skatteoppkrever. Det lages ingen nøyaktig timeoversikt, men vi anslår kommunekassererens befatning med skattesaker til ca 20 %. Ut over dette har vi en hel stilling (konsulent) som ivaretar regnskapsansvaret i SOFIE, innfordring, informasjon, samt arbeidsgiverkontroll Ressurser og kompetanse Anser at kontoret har tilstrekkelige ressurser når arbeidsstokken er stabil. Kompetansen vurderes som god, selv om vi fortsatt har behov for opplæring i enkelte fagområder, noe vi prøver å tilegne oss gjennom kursdeltakelser. På arbeidsgiverkontrollområdet har vi et godt samarbeid med kontrollenheten hos Kemneren i Tromsø. 1.2 Internkontroll På et lite kontor er internkontrollen en utfordring, men vi mener å ha løst dette på en grei måte. Skatteoppkrever skal kunne dokumentere den internkontroll som utføres. Vi har også lagt vekt på overlapping slik at viktige funksjoner ivaretas når hovedansvarlig er borte. 1.3 Vurdering av skatteinngangen Total skatte- og avgiftsinngang i regnskapsåret Total skatte- og avgiftsinngang i 2012 var kr: Total skatte- og avgiftsinngang i 2011 var kr: Økning i total skatteinngang fra 2011 til 2012: kr Kommunens andel av skatteinngangen i regnskapsåret Kommunens andel av skatteinngangen i 2012 var kr Kommunens andel av skatteinngangen i 2011 var kr Kommunens andel av skatteinntektene har dermed hatt en økning på kr fra 2011 til Skatteutvalg Ingen saker er oversendt skatteutvalget i

7 2. Skatteregnskapet 2.1 Avleggelse av skatteregnskapet Avleggelse av skatteregnskapet Skatteoppkreveren i Kåfjord kommune bekrefter at skatteregnskapet for 2012 er ført, avstemt og avlagt i samsvar med gjeldende forskrifter og retningslinjer, jf. Instruks for skatteoppkrevere 3-1. Det er ikke mottatt pålegg om regnskapsføringen, rapporteringen og avleggelsen av skatteregnskapet fra regional kontrollenhet. Årsregnskapet for 2012 følger som vedlegg til årsrapporten, og er signert av skatteoppkreveren. 2.2 Margin Margin for inntektsåret 2011 Innestående margin for inntektsåret 2011, pr : kr 0 For lite avsatt margin for inntektsåret 2011: kr Marginprosent Prosentsats marginavsetning: 16 %. Gyldig fra: Margin for inntektsåret Marginavsetning for inntektsåret 2012, pr kr Gjeldende prosentsats marginavsetning: 16 % Kommentarer til marginavsetningen Marginavsetningen synes å være på et riktig nivå, og det er ikke vedtatt endringer i prosentsatsen i løpet av året. 3. Innfordring av krav 3.1 Restanseutviklingen Totale restanser og berostilte krav Skatteart Restanse Herav berostilt restanse Restanse Herav berostilt restanse Endring i restanse Reduksjon (-) Økning (+) Endring i berostilt restanse Reduksjon (-) Økning (+) Sum restanse pr. skatteart Arbeidsgiveravgift Artistskatt Forsinkelsesrenter Forskuddsskatt Forskuddsskatt person Forskuddstrekk Gebyr Innfordringsinntekter Inntekt av summarisk fellesoppgjør

8 Kildeskatt Restskatt Restskatt person Sum restanse diverse krav Diverse krav Sum restanse pr. skatteart inkl. diverse krav Kommentarer til restansesituasjonen og utviklingen i restanser Sum restanse har økt med kr fra til Dette skyldes i hovedsak økt restanse i restskatt person og i forskuddstrekk. Restskatt person er økt med kr , noe som skyldes ubetalt restskatt ved avregning i november 2012 for en del skatteytere. To av disse har klaget på skatteoppgjøret. Økning i forskuddstrekk skyldes ubetalt skattetrekk for 4. og 5. termin 2012, der skatteoppkrever har iverksatt tiltak. Det er i 2012 foretatt avskrivning av skatterestanser med totalt kr Beløpet gjelder foreldede forsinkelsesrenter. Fire skatteytere har fått ettergitt beløp for til sammen kr for skatte lemping etter ligningslovens 9-12 (særlige grunner knyttet til fastsettingen) Restanser eldre år Inntektsår Sum restanse Herav skatteart (debet) Restskatt person XX Kommentarer til restanser og restanseoppfølgingen for eldre år Antall krav som var foreldet pr : 5 Samlet beløp på krav som var foreldet pr : Kontoret har gjennomgått rapporten Restanseliste forelda krav dato t.o.m Innfordringens effektivitet Vurdering av kontorets resultat pr Ved resultatrapporteringen pr oppnådde vi kravene for innbetalt restskatt for personlige/upersonlige skatteytere (2010), innbetalt forskuddsskatt personlige/upersonlige 2011 og innbetalt arbeidsgiveravgift Resultat for innbetalt forskuddstrekk 2011 lå 0,1 % under kravet og resultat for innfordret restskatt av sum krav til innfordring siste år (2010) lå 8,2 % under kravet. Det siste avviket skyldes et lite antall aktører (7 skatteytere) med restanser restskatt Innfordringstiltak er iverksatt Vurdering av sammenheng mellom aktivitet og resultat Innfordringsaktiviteten har stor betydning for resultatet. Vi har gode erfaringer med å komme i 6 7

9 dialog med skatteyterne så tidlig som mulig etter forfall. Innføringen med debitortilpasset innfordring har også hatt en positiv effekt og forenklet innfordringsarbeidet for skatteoppkrever Omtale av spesielle forhold Ingen spesielle forhold. 3.3 Særnamskompetanse Kontoret har særnamskompetanse. Dette anses som svært viktig i innfordringsarbeidet da dette gjør det enklere for skatteoppkrever å iverksette og gjennomføre tiltak 4. Arbeidsgiverkontroll 4.1 Organisering av arbeidsgiverkontrollen Skatteoppkrever gjennomfører arbeidsgiverkontrollene etter godkjent rutinebeskrivelse. Skatteoppkreveren kjøper 3 arbeidsgiverkontroller pr. år av Tromsø kemnerkontor. 4.2 Planlagte og gjennomførte kontroller Antall planlagte kontroller for 2012: 6 Som utgjør: 5,3 % av totalt antall leverandører av LTO i kommunen. Antall gjennomførte kontroller 2012: 5 Som utgjør: 4,4 % av totalt antall leverandører av LTO i kommunen. Antall gjennomførte kontroller i 2011: 6

10 4.3 Resultater fra arbeidsgiverkontrollen Det er avdekket beløp ved tre av kontrollene i 2012 som resulterte i endringsforslag i grunnlag arbeidsgiveravgift og økt lønnsinnberetning. Det er gitt regnskapspålegg til arbeidsgiverne i alle de fem gjennomførte kontrollene i I alle 5 kontrollene ble det avdekket uregistrerte arbeidstakere. 4.4 Vurdering av arbeidsgiverkontrollen Kontrollkrav for 2012 var på 6 arbeidsgiverkontroller. Fem kontroller er ferdigstilt fra Skatteoppkreveren, mens den sjette kontrollen er påbegynt men ikke ferdigstilt (forventes ferdig i løpet av januar-februar 2013). Foruten dette har aktiviteten vært gjennomført som planlagt og i henhold til kontrollplan for Avtalen med Tromsø kemnerkontor om arbeidsgiverkontroller fungerer godt. Utvelgelsen av kontrollobjekter skjer på bakgrunn av vurderinger av ulike kontrollimpulser og lokal kjennskap til våre arbeidsgivere. 4.5 Samarbeid med andre kontrollaktører Samarbeid med skatteetaten om behandling av tips om svart økonomi. 4.6 Gjennomførte informasjonstiltak Det er gjennomført 2 informasjonstiltak mot nye arbeidsgivere. Sted/dato: Olderdalen Hallgeir Rundberg, skatteoppkrever 8 Vedlegg: Årsregnskapet for signert av skatteoppkreveren.

11

12

13 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: U62 Saksbehandler: Greta Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 1/13 Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg /13 Kåfjord Kommunestyre Søknad om endring av hovedansvarlig og ny stedsfortreder - Coop Olderdalen SA Henvisning til lovverk: Lov av 2.juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. Forskrift til lov om omsetting av alkoholholdig drikk Forskrift av salgs- og skjenkebevilling, Kåfjord kommune Vedlegg 1 Brev Saksprotokoll i Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Coop Olderdalen gis godkjenning for endring av styrer/hovedansvarlig til Verner Hansen. 2. Stedsfortreder godkjennes Pirjo Mathisen. 3. Bevilling med ny styrer/stedsfortreder er gjeldende fra den er vedtatt til Rådmannens innstilling 1. Coop Olderdalen gis godkjenning for endring av styrer/hovedansvarlig til Verner Hansen. 2. Stedsfortreder godkjennes Pirjo Mathisen. 3. Bevilling med ny styrer/stedsfortreder er gjeldende fra den er vedtatt til Saksopplysninger Søker har salgsbevilling for øl i dag, firmaet har dagligvare.

14 Søker har gjort endringer i ledelsen. Ann Synnøve Olsen skal ikke lengre være styrer/hovedansvarlig, nå er det nåværende stedsfortreder Verner Hansen som skal være styrer/hovedansvarlig, Pirjo Mathisen tre inn som nestleder og stedsfortreder. Pirjo Mathisen har bestått kunnskapsprøven om alkoholbevilling den Vurdering Det er sendt til uttalelse til Nav og politiet, evt. merknader vil bli lagt fram på møtet. Alkoholholdig drikk er en ettertraktet salgsvare også innen dagligvare. I ruspolitisk handlingsplan er et av målene å begrense skader alkohol kan innebære for samfunn og individet og ta hensyn til tilgangen av alkohol, særlig for yngre aldersgrupper. Forretningen innehar i dag salgsbevilling og man utvider ikke tilgangen på alkohol utover det som er tilfellet i dag. Ut fra forskrift for Kåfjord kommune, som ikke gir rom for en utvidelse av åpningstid og ruspolitisk handlingsplan om økt tilgjengelighet innstilles det til dagens åpningstid.

15 I/W3-1. COOP OLDERDALEN SA OLDERDALEN Endringer i ledelsen ved COOP OLDERDALEN SA, medfører at : VERNER HANSEN blir hovedansvarlig angående alkoholhånteringa. PIRJO MATHISEN trer inn som nestleder og kontaktperson ved behov. VERNER HANSEN. COOP OLDERDALEN / 2

16 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/147-1 Arkiv: 151 Saksbehandler: Karin Karlsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 3/13 Kåfjord Kommunestyre Økning av årsavgift i flytkaianleggene Løkvoll- og Djupvi fiskerihavner Vedlegg 1 Særutskrift - Budsjett Drift Budsjettrapport Djupvik- og Løkvoll fiskerihavner - småbåthavn Rådmannens innstilling Årsavgifta i flytekaianleggene i Djupvik og Løkvoll fiskerihavner økes til kr 500,- pr breddemeter fra og med Saksopplysninger Ved en inkurie ble ikke økning av årsavgiftene i flytekaianleggene i Løkvoll- og Djupvik fiskerihavner tatt med i budsjettet Vurdering Avgiften i flytekaianleggene er delt i to, et depositum og en årsavgift. Ved oppsigelse tilbakebetales depositum uten tillegg av renter eller andre omkostninger. Depositum er p.t. på kr 3117,- pr breddemeter i Djupvik fiskerihavn, og kr 3.440,- i Løkvoll fiskerihavn. Årsavgifta ble i utgangspunktet beregnet ut fra brukernes andel av byggekostnadene, fordelt på tilgjengelig antall breddemeter. Byggekostnadene ble i sin tid delt på 3, fordelt på brukerne, Kåfjord kommune og Kystverket. Årsavgifta for båtplass i flytekaianleggene er henholdsvis på kr 157,- pr breddemeter i Djupvik fiskerihavn, og kr 200,- i Løkvoll fiskerihavn. 25 % av innkrevd leie skal gå som øremerkede midler til drift av flytekaianleggene.

17 Begge flytekaianleggene har nå både strøm og avfallshåndtering. Rådmannens tilrådning Rådmannen tilrår at årsavgiftene økes slik at avgiften også dekker drifta av flytekaianleggene, og at avgiftsnivået er likt i begge havnene.

18 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Rådmannen Konst. leder drift Rolf Slettli Mearrádus dieđihuvvo/melding om vedtak Du čujuhus/deres ref: Min čuj./vår ref Arkiivačoavdda/Arkivkode Beaivi/Dato 2011/ Særutskrift - Budsjett Drift 2013 Vedlagt følger særutskrift fra møte i hovedutvalg drift den 20. november. Dearvvuođaiguin/Med hilsen Ina Engvoll sekretær Direkte innvalg: Intern kopi: Einar Pedersen Rolf Petter Slettli Karin Karlsen Håkon Jørgensen Poastačujuhus/Postadresse: Fitnančujuhus/Besøksadresse: Telefovdna/Telefon: Telefáksa/Telefaks: E-poasta/E-post: Interneahtta/Internett: Organisašuvdnanr/Org.nr:

19 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: 151 Saksbehandler: Rolf Petter Slettli Dato: Særutskrift Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 30/12 Kåfjord Hovedutvalg for Drift /12 Kåfjord Hovedutvalg for Drift Budsjett Drift 2013 Henvisning til lovverk: Saksprotokoll i Kåfjord Hovedutvalg for Drift Behandling: Etatsleder Rolf Slettli gav en orientering om forslag til budsjett. Videre gav etatsleder en orientering om forslaget til budsjettet for drift. Administrasjon har regulert husleieinntekter, og har foreslått en økning av årsavgift i flytekaianleggene i fiskerihavnene i Djupvik og Løkvoll. Hovedutvalget hadde følgende enstemmige kommentarer til budsjettet. Det legges fram en bemannings- og en lønnspolitisk plan for drift, med tanke på reduksjon Korrigere teksten fra Fossen grusbane til Fossen kunstgressbane, også opp mot andre kunstgressbaner Vurdere salg av ledige kommunale boliger Vurdere utgiftene i forhold til isbryting Felles ledelse av drift og utvikling Tiltakslista i budsjettutkastet tas ikke til følge Prosjektmidler tilføres prosjekt til kartlegging av grunnlaget for utregning kommunale avgifter, kartlegging innefor landbruk og ev annet. Årsavgift i flytekaianleggene økes til kr 500,.- pr breddemeter Brannvernsamarbeid med Tromsø kan gi innsparing fra og med 2013 Det forutsettes en framtidig reduksjon av driftsutgiftene ved en endring av skolestrukturen Side 2 av 2

20 Vedtak: Det legges fram en bemannings- og en lønnspolitisk plan for drift, med tanke på reduksjon Korrigere teksten fra Fossen grusbane til Fossen kunstgressbane, også opp mot andre kunstgressbaner Vurdere salg av ledige kommunale boliger Vurdere utgiftene i forhold til isbryting Felles ledelse av drift og utvikling Tiltakslista i budsjettutkastet tas ikke til følge Prosjektmidler tilføres prosjekt til kartlegging av grunnlaget for utregning kommunale avgifter, kartlegging innefor landbruk og ev annet. Årsavgift i flytekaianleggene økes til kr 500,.- pr breddemeter Brannvernsamarbeid med Tromsø kan gi innsparing fra og med 2013 Det forutsettes en framtidig reduksjon av driftsutgiftene ved en endring av skolestrukturen Saksprotokoll i Kåfjord Hovedutvalg for Drift Behandling: Rådmannen ga en kort orientering om skolestruktur, evt sammenslåing drift og utvikling og brannsamarbeid med Tromsø. Skolestruktur: Førstkommende fredag vil det være anbudsbefaring med 3 selskaper. Forprosjektet skal behandles i kommunestyre i mars Drift- og utvikling: Kommunestyret har gitt en bestilling om å se nærmere på administrasjon i forhold til økonomi, kvalitet og effektivitet. Drift- og utvikling vil til sammen ha et innsparingsbehov for 2013 på 1,5 2 mill.kr., det økonomiske perspektivet iverksettes fra Rådmannen ser det som viktig at vi har en administrasjon som er robust i tillegg til å være fleksibel. Rådmannen ser derfor behovet for å utvikle teamarbeidet mer, opprette ad hoc grupper når spesielle oppgaver skal løses, i tillegg til å utvikle forholdet til samarbeidspartnere. Administrasjonen legger fram en innstilling til administrasjonsutvalget som gir en innstilling til kommunestyre. Brannsamarbeid: Samarbeidet går ut på at Kåfjord kommune har en felles brannsjef med Tromsø kommune. Brannsjefen ivaretar risikovurdering, tilsyn og overordnet lederansvar. Kåfjord kommune vil ha operative brannmannskap på samme måte som nå. Rolf Slettli ga en orientering om vann-situasjonen i Indre Kåfjord. Asle Tveitnes gav en kort orientering om prosjektet papirløs kommune I-Pad utleveres i november måned, og det vil være et ekstraordinært kommunestyremøte for utlevering av I-Pad og opplæring. Support til brukerne vil gis av Kåfjord kommune. Håkon Jørgensen gav en info om budsjettet for Hovedtrekkene er at skatteinntektene vil øke fra 2012 til 2013 med 2,1%. Statlige tilskudd økes med 4,4%. Driftutgiftene øke med 0,3%, men dette er ikke tilstrekkelig for at vi skal kunne ha et godt økonomisk grunnlag for drifta. Side 3 av 3

21 For 2013 ser det ut til å bli et underskudd på rundt 8,4 mill. Se for øvrig vedlagte kopi av budsjett 2013 økonomiplan , sammendratt. Rolf Slettli la fram budsjettet for drift Hovedtrekkene i driftsbudsjettet for 2013 er en underdekning på rundt 2,7 mill. kroner før regulering av lønnsvekst. I tillegg til at strukturelle endringer i kommunens drift medfører derfor at det samlet er ca 2,6 mill.kr som ikke er tatt hensyn til i driftetatens budsjettramme. Dvs at budsjettet nå har nådd sitt absolutte nedre nivå dersom nåværende drift skal opprettholdes. Ytterligere reduksjon vil kreve strukturelle endringer, enten i form av redusert driftsomfang ved redusert antall bygg og anlegg og tilhørende reduksjon i antall ansatte, eller i form av redusert tjeneste-/tilbudsomfang med tilhørende reduksjon av tilsatte. Se for øvrig vedlagte kopi av driftsbudsjett 2013, med investeringsbehov for Investeringsbehov for legges ved som vedlegg til protokollen, herunder investeringsbehov til Olderdalen samfunnshus, asfaltering av veier, Manndalen, Olderdalen og Trollvik skole, Kåfjord helsesenter, vann og avløp, renhold og rådhuset. Hovedutvalget gjorde følgende enstemmige innstilling til vedtak; Tallene fra 2011 for tvungen tilknytning til vann-og/eller avløp legges fram på nytt Deler av investeringene for Indre Kåfjord vannverk skulle ikke belastes selvkostprinsippet. Administrasjonen bes innarbeide kommunestyrets vedtak i forslaget til budsjett. Administrasjonen bes legge fram en kostnadsoversikt for prosjektering av totalrenovering av Olderdalen samfunnshus. Hovedutvalget ber kommunestyret vurdere å sette i gang med prosessen med salg av ledige kommunale boliger. Vedtak: Tallene fra 2011 for tvungen tilknytning til vann-og/eller avløp legges fram på nytt Deler av investeringene for Indre Kåfjord vannverk skulle ikke belastes selvkostprinsippet. Administrasjonen bes innarbeide kommunestyrets vedtak i forslaget til budsjett. Administrasjonen bes legge fram en kostnadsoversikt for prosjektering av totalrenovering av Olderdalen samfunnshus. Hovedutvalget ber kommunestyret vurdere å sette i gang med prosessen med salg av ledige kommunale boliger. Rådmannens innstilling Saksopplysninger Budsjett 2013 for driftsavdelingen legges fram for drøfting i hovedutvalget. Vurdering Side 4 av 4

22

23

24 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: 037 Saksbehandler: Greta Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 4/13 Kåfjord Kommunestyre Plan for forvaltningsrevisjon i Kåfjord kommune Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Plan revisjon 2 Innstilling til vedtak Kontrollutvalgets innstilling Kontrollutvalget rår kommunestyret til å fatte følgende vedtak: 2 1. Kommunestyret viser til overordnet analyse for gjennomføring av forvaltningsrevisjon i Kåfjord kommune Kommunestyret vedtar følgende plan for forvaltningsrevisjon for perioden : Prioritering: Prosjekt: 1 Kvalitet og ressursbruk innen pleie og omsorg 2 Ressursbruk og kvalitet i grunnskolene med spesielt fokus på tilpasset opplæring og spesialundervisning 3 Forebyggende arbeid, saksbehandling og internkontroll i barneverntjenesten 4 Arbeidsmiljø og sykefravær innen pleie og omsorg 5 Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygg 6 Pedagogisk kompetanse og rekruttering av personell i barnehagene 3. Kommunestyret delegerer til kontrollutvalget åforeta endringer iplanperioden, Jf. forskrift om kontrollutvalg lo, l. ledd. Saksopplysninger Se vedlagte vedlegg Vurdering

25 bi K-Sekretariatet Kåfjord kommune v/ordføreren 9148 Olderdalen Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Telefon: Dato: 01/13 Odd Kr.Solberg /0S E-postadresse: Mobil: PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON I KAFJORD KOMMUNE I kontrollutvalgsmøte 7. desember 2012 i sak 48/12 ble følgende protokollert og vedtatt: Innstilling til vedta k: Behandling: Felles forslag til vedtak: Kontrollutvalget rår kommunestyret til å fatte følgende vedtak: 1. Kommunestyret viser til overordnet analyse for gjennomføring av forvaltningsrevisjon i Kåfjord kommune Kommunestyret vedtar følgende plan for forvaltningsrevisjon for perioden : Prioriterin : Pros'ekt: 1 Kvalitet o ressursbruk innen leie o omsor 2 Ressursbruk og kvalitet i grunnskolene med spesielt fokus å til asset o lærin o s esialundervisnin 3 Forebyggende arbeid, saksbehandling og internkontroll i barnevernt'enesten 4 Arbeidsmil'o o s kefravær innen leie o omsor 5 Forvaltnin, drift o vedlikehold av kommunale b 6 Pedagogisk kompetanse og rekruttering av personell i barneha ene 3. Kommunestyret delegerer til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden, jf. forskrift om kontrollutvalg 10,1. ledd. Postadresse: Hovedkontor: Avdelingskontor: Avdelingskontor: Avdelingskontor: Organisasjonsnr: K-Sekretariatet 1KS Fylkeshuset Postmottak Fossen c/o Lenvik kommune Postboks 6600 Strandyn. 13, TROMSØ 9479 HARSTAD 9144 SAMUELSBERG 9306 F1NNSNES 9296 TROMSØ Tlf Tlf Tlf Tlf

26 2 Forslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget rår kommunestyret til å fatte følgende vedtak: 1. Kommunestyret viser til overordnet analyse for gjennomføring av forvaltningsrevisjon i Kåflord kommune Kommunestyret vedtar følgende plan for forvaltningsrevisjon for perioden : Prioriterin : Pros'ekt: 1 Kvalitet o ressursbruk innen leie o omsor 2 Ressursbruk og kvalitet i grunnskolene med spesielt fokus på til asset o kerin o s esialundervisnin 3 Forebyggende arbeid, saksbehandling og internkontroll i barnevernt'enesten 4 Arbeidsmiro o s ke ravær innen leie o omsor 5 Forvaltnin, dri t o vedlikehold av kommunale b 6 Pedagogisk kompetanse og rekruttering av personell i barneha ene 3. Kommunestyret delegerer til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden, jf forskrifi om kontrollutvalg 10,1. ledd. Saken bes lagt fram for kommunestyret som egen sak med følgende innstilling: 1. Kommunestyret viser til overordnet analyse for gjennomføring av forvaltningsrevisjon i Kåfjord kommune Kommunestyret vedtar følgende plan for forvaltningsrevisjon for perioden : Prioriterin : Pros'ekt: 1 Kvalitet o ressursbruk innen leie o omsor 2 Ressursbruk og kvalitet i grunnskolene med spesielt fokus på til asset o kerin o s esialundervisnin 3 Forebyggende arbeid, saksbehandling og internkontroll i barnevernrenesten 4 Arbeidsmiro o s ke ravær innen leie o omsor 5 Forvaltnin, dri t o vedlikehold av kommunale b 6 Pedagogisk kompetanse og rekruttering av personell i barneha ene 3. Kommunestyret delegerer til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden, jf. forskrift om kontrollutvalg 10, 1. ledd.

27 3 Med vennlig Ise dd Kr olberg rådgi r Kopi: Kåfjord kommune v/rådmannen KomRev NORD v/laxs-andre Hanssen Vedlegg: Kontrollutvalgets analyse for forvaltningsrevisjon.(sendes kun som e-post) Kontrollutvalgets saksutredning i sak 48/12

28 K-Sekretariatet Utvalg: Saksnummer: Møtedato: Saksbehandler: Kontrollutvalget i Kåfjord 48/ Martin S. Krane kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON I KAFJORD KOMMUNE Innstilling til vedta k: Vedlegg til saken: A: Trykte vedlegg: Overordnet analyse for gjennomføring av forvaltningsrevisjon i Kåfjord kommune B: Utrykte vedlegg: Saksutredning: Av forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommune 10 annet ledd fremgår at kontrollutvalget skal sørge for at det gjennomføres en overordnet vurdering/analyse av kommunens virksomhet for å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike områder/sektorer av kommunes virksomhet. Denne vurderingen skal danne grunnlag for en plan for forvaltningsrevisjon som kontrollutvalget etter kontrollutvalgsforskriftens 10 første ledd er pliktig til å utarbeide. Planen skal utarbeides minst en gang i valgperioden, og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert. Den skal bygge på en overordnet analyse av kommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, og endelig godkjennes og vedtas av kommunestyre. K-Sekretariatet har fått ansvaret for å gjennomføre analysen. Analysen er utarbeidet med bakgrunn i en gjennomført spørreundersøkelse, KOSTRA-tall, forrige analyse/plan, tidligere utførte forvaltningsprosjekter, revisjonens erfaringer og kommunens årsberetning for Saken fremmes uten innstilling til vedtak. Tromsø, den 7. november 2012 artin S. Krane rådgiver

29 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: 037 Saksbehandler: Greta Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 5/13 Kåfjord Kommunestyre Plan for selskapskontroll i Kåfjord kommune Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Plan kontroll 2 Plan Selskapskontroll 3 Innstilling til vedtak Kontrollutvalgets innstilling Kontrollutvalget rår kommunestyret fatte slikt vedtak: Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll i Kåfjord kommune Saksopplysninger Felles forslag til prioritering i plan for selskapskontroll : Kåfjord Vekst AS Ymber AS 3net AS Vurdering For flere opplysninger, se vedlagte vedlegg.

30 K-Sekretariatet "Gtkk Kåfjord kommune v/ordføreren 9158 Olderdalen Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Telefon: Dato: 02/13 Odd Kr.Solberg /0S E-postadresse: Mobil: PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL I KÅFJORD KOMMUNE I kontrollutvalgsmøte 7. desember 2012 i sak 50/12 ble følgende protokollert og vedtatt: Innstilling til vedta k: Behandling: Felles forslag til prioritering i plan for selskapskontroll : Kåfjord Vekst AS * Ymber AS 3net AS Felles forslag til vedtak: Kontrollutvalget rår kommunestyret fatte slikt vedta k: Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll i Kåfjord kommune Forslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget rår kommunestyret fatte slikt vedtak: Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll i Kåfjord kommune Postadresse: Hovedkontor: Avdelingskontor: Avdelingskontor: Avdelingskontor: Organisasjonsnr: K-Sekretariatet IKS Fylkeshuset Postmottak Fossen c/o Lenvik kommune Postboks 6600 Strandvn. 13, TROMSØ 9479 HARSTAD 9144 SAMUELSBERG 9306 FINNSNES 9296 TROMSØ Tlf Tlf Tlf Tlf

31 2 Saken bes lagt fram for kommunestyret som egen sak med følgende innstilling: Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll i Kåflord kommune Med vennli 'lsen Odd Kr olberg råd er Vedlegg: Plan for selskapskontroll KU-sak 50/12 Gjenpart: Kåfjord kommune v/rådmannen

32 Plan for selskapskontroll Kåfjord kommune

33 1. INNLEDNING DEFINISJONER 1.1. Hjemmel Selskapskontroll er hjemlet i kommunelovens 80 med nærmere bestemmelser i kontrollutvalgsforskriftens kap Innhold Selskapskontrollen består av to komponenter: eierskapskontroll og forvaltningsrevisjon. Eierskapskontrollen er obligatorisk. Den omfatter følgende: kontroll av at den som utøver kommunens eierinteresse følger reglene i den aktuelle virksomhetsloven og annen bakgrunnslovgivning kontroll av at den som utøver kommunens eierinteresse opptrer i samsvar med kommunens vedtak og forutsetninger (forvaltningen av kommunens eierinteresser) Forvaltningsrevisjon av kommunalt eide selskaper er ikke obligatorisk. Kommunen har imidlertid adgang til å gjennomføre forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon antas å være særlig aktuelt i selskaper som produserer velferdstjenester på vegne av kommunen. Forvaltningsrevisjon omfatter følgende: systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger (kontroll av selve aktiviteten i selskapet) Forvaltningsrevisjon skal utføres i henhold til kap. 3 i forskrift om revisjon og i henhold til god kommunal revisjonsskikk. 2. GJENNOMFØRING AV SELSKAPSKONTROLL I KÅFJORD KOMMUNE. Det foretas eierskapskontroll i følgende selskaper i planperioden: Kåfjord Vekst AS Ymber AS 3net AS 2. Forvaltningsrevisjon i selskaper besluttes av kontrollutvalget, med mindre slik forvaltningsrevisjon fremgår av plan for forvaltningsrevisjon. Ved behov for ressurser ut over budsjettrammen for kontroll- og tilsynsfunksjonene avhenger bestillingen av at det foreligger bevilgning fra kommunestyret. 3. Kontrollutvalget er bestillingsorgan for eierskapskontroll. 4. Resultatet av utført selskapskontroll rapporteres til kommunestyret. 5. Kommunestyret delegerer til kontrollutvalget å gjøre eventuelle endringer i planen i planperioden.

34 6. Plan for selskapskontroll gjelder fra den er vedtatt av kommunestyret og ut 2016, eventuelt til ny plan for selskapskontroll er vedtatt.

35 K-Sekretariatet Utvalg: Saksnummer: Motedato: Saksbehandler: Kontrollutvalget i Kåfjord 50/ Linn Eidissen kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL I KAFJORD KOMMUNE Innstilling til vedta k: (saken fremmes uten innstilling til vedtak) Vedlegg: Mal plan for selskapskontroll Saksutredning: 1. Bakgrunn for utarbeidelse av plan om selskapskontroll Kontrollutvalget er i henhold til 13, 1. ledd i forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner forpliktet til å påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper. Etter samme paragrafs annet ledd skal det minst en gang i valgperioden utarbeides plan for gjennomføring av selskapskontroll. Dette skal skje senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert. Planen vedtas av kommunestyret. Kontrollutvalget bestemmer hvem som skal gjennomføre selskapskontrollen på vegne av kontrollutvalget. 2. Selskaper som omfattes av kontrollutvalgets myndighetsområde Kontrollutvalgsforskriftens 13 må ses i sammenheng med kommunelovens 80, som direkte regulerer kontrollutvalgets og kommunens revisors innsynsrett i selskaper. Det fremkommer av 80,1. ledd, 1. setning at innsynsretten er begrenset til kommunale (herunder inter. kommunale) selskaper og aksjeselskaper "der en kommune eller ftlkeskommune alene eller sammen med andre kommuner eller ftlkeskommuner eier alle aksjer, og i heleide datterselskaper til slike selskaper.".

36 2 Selskaper som Kåljord kommune er engasjert i og som eies sammen med andre eiere som ikke er kommuner eller fylkeskommuner omfattes også av bestemmelsen om selskapskontroll i kommunelovens 77 nr. 5. Her er imidlertid ikke kontrollutvalget gitt noen egen innsynsrett slik det har i heleide selskaper. I realiteten begrenser dette området for selskapskontrollen til å gjelde forhold som kan undersøkes gjennom offentlig tilgjengelige opplysninger, først og fremst opplysninger som er tilgjengelige via Brønnøysundregistrene. Ut over dette vil kommunen som aksjeeier utøve de vanlige eierbeføyelser på lik linje med private aksjeeiere. Dette innebærer for aksjeselskapers del etter aksjelovens kap. 5 møte- og stemmerett på generalforsamlingen, også i forbindelse med valg av styre, rett til å få saker behandlet på generalforsamlingen, rett til å kreve opplysninger fra ledelsen etter 5-15 m.m. Ved vurderingen av om det skal gjennomføres selskapskontroll er det relevant å ta hensyn til den samfunnsmessige betydningen av selskapet. Selskaper, også selskaper med innslag av private eiere, som utfører lovpålagte oppgaver på vegne av kommunen bør være av særlig interesse i forhold til gjennomføring av selskapskontroll. Forskriftens 13 må ses i sammenheng med kommunelovens 80, som direkte regulerer kontrollutvalgets og kommunens revisors innsynsrett i selskaper. Selskapskontrollen er begrenset til selskapstypene aksjeselskap (AS) og interkomrnunale selskap (IKS). Mange kommuer har opprettet stiftelser. En stiftelse er i henhold til stiftelsesloven selveiende. Det vil si at oppretteren av stiftelsen ikke blir eier av denne. Stiftelser omfattes følgelig ikke av selskapskontrollen, og ligger dessuten utenfor området for kontrollutvalgets virksomhet. For så vidt gjelder rollefordelingen mellom selskapets organer er det generalforsamlingen i aksjeselskaper og representantskapet i interkommunale selskaper som er selskapets øverste organ, og som eierne utøver sin innflytelse gjennom. Det er generalforsamlingen/ representantskapet som ivaretar eiernes interesser. Styret ivaretar selskapets interesser. Det er viktig å være oppmerksom på at eierne og selskapet ikke alltid har sammenfallende interesser. Eksempelvis kan eierne ha opprettet selskapet for å ivareta bestemte lovpålagte oppgaver, mens selskapet kan defmere seg som en offensiv markedsaktør som ønsker vekst og ekspansjon, uten at dette er belagt i eiernes ønske eller strategi. Selskapskontrollens kjerneinnhold er eierskapskontroll, d.v.s. kontroll med hvordan eierkommunens deltaker på generalforsamling/representantskapsmøte forholder seg til kommunestyrets vedtak og føringer. Eierskapskontrollen omfatter ikke kontroll med styret og daglig leder. Ved planlegging og gjennomføring av eierskapskontroll kan det være riktig og hensiktsmessig å prioritere ut fra risikobetraktninger. Man må imidlertid være klar over at selskapskontrollen bare i svært begrenset grad er et egnet instrument for å avdekke risikofaktorer ved selskapets drift. Eierskapskontrollen innebærer ikke revisjonshandlinger. Det er altså i alminnelighet stor sannsynlighet for at en gjennomført eierskapskontroll ikke vil fange opp risikomomenter hos selskapet. I henhold til balansen for 2011, supplert med registrerte opplysninger fra Brønnøysundregistrene, eier Kåfjord kommune aksjer og eierandeler i følgende selskaper som er fullt ut kommunalt eid (komml. 80), samt selskaper som også har private eiere

37 3 (komml. 77 nr. 5) (delvis privat eide se1skaper som ikke anses å være av vesentlig betydning for kommunen er utelatti): 2.1 Oversikt over kommunalt heleide selskaper som Kåfjord kommune har eierandeler i Orgnr. Selskapsnavn Postnr/-sted Aktivt Ymber AS (tidliger kalt Nord-Troms Kraftlag 9152 Sørkjosen Ja AS) Bredbåndsfylket Troms AS KomRev Nord IKS K-Sekretariatet IKS Halti Kvenkultursenter IKS NET AS (Datterselskap av Ymber AS) 9152 Sørkjosen Kåfjord Vekst AS 9147 Birtavarre Ja Avfallsservice AS 9152 Sørkjosen Ja 9008 Tromsø Ja 9405 Harstad Ja 9007 Tromsø Ja 9151 Storslett Ja Nordnorsk Fjellovervåking IKS 9144 Samuelsberg Ja 2.3 Særlige forhold Sekretariatet har vurdert kort økonomiske tallstørrelser for selskapene referert ovenfor (jf. kapittel 2.1 og 2.2.) som er registrert i Brønnøysundregistrene. Nedenfor følger kommentarer om økonomiske tallstørrelser knyttet til ett av selskapene. For selskaper som også har private eiere er det registrert at selskapet Senter for nordlige folk AS har hatt et negativt årsresultat 3 år på rad. Egenkapitalen er doblet de siste to årene. 3. Utarbeidelse av plan for selskapskontroll Ved utarbeidelse av plan for selskapskontroll er det en del forutsetninger som bør presiseres. Det er videre nødvendig å foreta en del skjørmsmessige avklaringer. De følgende underpunktene har til hensikt å peke på de mest sentrale av disse forholdene. 1 Oversikten viser kun selskaper med balansefort verdi pr over kr ,-

38 4 3.1 Formålet med selskapskontrollen Den obligatoriske delen av selskapskontrollen er den eierskapskontrollen som omtales i forskriftens 14, 1. ledd. Denne omfatter kontroll med forvaltningen av kommunens eierinteresser i de selskapene som er gjenstand for kontroll. Kjernen i eierskapskontrollen er å kontrollere om den/ de som utøver kommunens eierinteresser utfører sine oppgaver i henhold til kommunestyrets vedtak eller forutsetninger. Kontrollen omfatter også undersøkelse av hvorvidt selskapet drives i samsvar med vedkommende virksomhetsiov, d.v.s.henholdvis aksjeloven og lov om interkommunale selskap. I tillegg til eierskapskontrollen har kommunen etter samme paragrafs annet ledd adgang til å beslutte at selskapskontrollen også skal omfatte forvaltningsrevisjon i selskapet, som ikke er obligatorisk. Forvaltningsrevisjon er bare aktuelt i seiskaper som utfører forvaltningsoppgaver, ikke i selskaper som fullt ut opptrer som ordinære aktører i et konkurransebasert marked. Avgjørelse om å foreta forvaltningsrevisjon vil ofte være begrunnet i forhold som avdekkes under gjennomføringen av eierskapskontroll i det aktuelle selskapet. Innholdet i forvaltningsrevisjonen følger av 7 i forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner m.v. Dette gjenspeiler i store trekk fonnålet med forvaltningsrevisjon, som i grove trekk er å kontrollere etterlevelse av regelverk og politiske beslutninger, ressursbruk og måloppnåelse. Eierskapskontroll kan utføres av kontrollutvalgets sekretariat. Det er imidlertid ikke noen forutsetning fra lovgivers side om at sekretariatet skal utføre selskapskontrollen. En eventuell forvaltningsrevisjon har sekretariatet ikke adgang til å utføre. 3.2 Gjennomføringen av kontrollen Det må vurderes hvorvidt innhenting av opplysninger i forbindelse med selskapskontroll skal samordnes med evt. selskapskontroll i samme selskap som gjennomføres av kontrollutvalgene i andre eierkommuner. I denne sammenhengen vises til kommentar til 13 i forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner (Vedlegg nr. 1 til rundskriv H-15/04): "I kommunaltffikeskommunalt eid selskap med mange eiere som hver for seg gjennom sine kontrollutvalg kan kreve innsyn i selskapet for å gjennomføre selskapskontroll etter denne betemmelsen, kan det were hensiktsmessig at slikt innsyn blir samordnet glennom avtale mellom deltakerne/eierne.". Det bør i denne sammenhengen vurderes hvorvidt den som gjennomfører kontrollen skal benytte seg av sin rett til å være til stede på generalforsamling og representantskapsmøter. 3.3 Plikt til å sende dokumenter til kontrollutvalget Selskaper som er fullt ut kommunalt eid plikter å gi kontrollutvalget følgende dokumenter som omfattes av kontrollutvalgets innsynsrett etter kommunelovens 80: o årsregnskap o årsberetning

39 5 o revisjonsberetning o kopi av nummererte brev fra valgt revisor 3.4 Varsling og tilstedeværelse i generalforsamling/representantskap De kommunalt heleide selskap som omfattes av denne planen skal av eget initiativ sende kopi av irmkalling til møter i generalforsamling, representantskap og tilsvarende organ til kontrollutvalget og kommunens revisor. Kontrollutvalg og kommunens revisor har rett til å være til stede på møter som nevnt i forrige avsnitt. Protokoll fra møter som nevnt i første avsnitt skal selskapene av eget initiativ sende til kontrollutvalget og kommunens revisor. 4. OPPSUMMERING Utarbeidelse av plan for selskapskonlroll innebærer en rekke større og mindre veivalg. Hensett til sakens karakter anses det ikke hensiktsmessig å utarbeide forslag til plan før saken har vært forelagt kontrollutvalgets medlemmer i møte. Saken fremmes derfor uten innstilling til vedtak. Tromsø, im Eidissen rådgiver

40 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: G90 Saksbehandler: Kristian Eldnes Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 3/13 Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg /13 Kåfjord Formannskap /13 Kåfjord Kommunestyre /13 Kåfjord kommunalt råd for eldre og funksjonshemmede Strategisk plan for helse- og omsorg i Kåfjord mot Henvisning til lovverk: Følgende lover er sentrale i forhold til den kommunale helse- og omsorgstjenesten: Kommuneloven Helse- og omsorgstjenesteloven Lov om helsepersonell Lov om pasient og brukerrettigheter Psykisk helsevernloven Folkehelseloven Pasientskadeloven Offentlighetsloven Forvaltningsloven Personopplysningsloven Smittevernloven Sosiale tjenester i NAV Umyndiggjørelsesloven Vergemålsloven Arbeidsmiljøloven Lista er ikke uttømmende. Det er flere lover, forskrifter, meldinger og beslutninger som regulerer området.

41 Saksprotokoll i Kåfjord Formannskap Behandling: Helse- og Omsorgssjef Kristian Eldnes tiltrådte møtet, og informerte i forhold til Strategisk plan for helse- og omsorg i Kåfjord mot HOO s vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak: HOO ser viktigheten av ombygging av helsesenteret for å møte fremtidens utfordringer. Vi vektlegger sentraliser det vi må, desentraliser det vi kan. 1. Kåfjord kommune vedtar den fremlagte strategiplanen for helse og omsorg som retningsgivende for planlegging og gjennomføring av tiltak i sektoren. 2. Strategiplanen er en del av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. 3. Strategiplanen for helse- og omsorg legges til grunn ved utarbeidelse av de årlige budsjettene for sektoren. 4. Strategiplanen for helse- og omsorg i Kåfjord kommune evalueres og revideres ved behov og senest etter fire år. Handlingsplanen med tiltakene rulleres og evalueres årlig. 5. Kåfjord kommune vil be om at det snarest settes i gang arbeid med planlegging for å realisere omsorgsboliger og avlastningsleiligheter. Saken fremmes så fort som mulig som egen sak for hovedutvalget, formannskap og kommunestyre. 6. HOO vil ikke tilråde salg av Marielund i Manndalen, før fremtidelige behov og muligheter er utredet. Vi ber om at innspill fra høringen ift. bruken av Marielund vurderes og innarbeides i Helse og omsorgsplan i Kåfjord mot Alle tiltak og handlinger i strategiplanen som ikke har finansiering og som er av prinsipiell karakter skal fremlegges for politiske organer til behandling. 8. Det forutsettes at rådmannen besørger iverksatt handlinger og tiltak som ikke krever ytterligere politisk behandling. Saksprotokoll i Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Behandling: Lisa M. P. Solbakken kom med følgende tilleggsforslag og nytt pkt 6: HOO ser viktigheten av ombygging av helsesenteret for å møte fremtidens utfordringer. Vi vektlegger sentraliser det vi må, desentralisere det vi kan. Nytt pkt. 6: HOO vil ikke tilråde salg av Marielund i Manndalen, før fremtidelige behov og muligheter er utredet. Vi ber om at innspill fra høringen ift. bruken av Marielund vurderes og innarbeides i Helse og omsorgsplan i Kåfjord mot Rådmannens innstilling med endring og nytt punkt ble enstemmig vedtatt. 2

42 Vedtak: HOO ser viktigheten av ombygging av helsesenteret for å møte fremtidens utfordringer. Vi vektlegger sentraliser det vi må, desentraliser det vi kan. 9. Kåfjord kommune vedtar den fremlagte strategiplanen for helse og omsorg som retningsgivende for planlegging og gjennomføring av tiltak i sektoren. 10. Strategiplanen er en del av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. 11. Strategiplanen for helse- og omsorg legges til grunn ved utarbeidelse av de årlige budsjettene for sektoren. 12. Strategiplanen for helse- og omsorg i Kåfjord kommune evalueres og revideres ved behov og senest etter fire år. Handlingsplanen med tiltakene rulleres og evalueres årlig. 13. Kåfjord kommune vil be om at det snarest settes i gang arbeid med planlegging for å realisere omsorgsboliger og avlastningsleiligheter. Saken fremmes så fort som mulig som egen sak for hovedutvalget, formannskap og kommunestyre. 14. HOO vil ikke tilråde salg av Marielund i Manndalen, før fremtidelige behov og muligheter er utredet. Vi ber om at innspill fra høringen ift. bruken av Marielund vurderes og innarbeides i Helse og omsorgsplan i Kåfjord mot Alle tiltak og handlinger i strategiplanen som ikke har finansiering og som er av prinsipiell karakter skal fremlegges for politiske organer til behandling. 16. Det forutsettes at rådmannen besørger iverksatt handlinger og tiltak som ikke krever ytterligere politisk behandling. Vedlegg: 1 Høringsuttalelse - Djupvik/Normannvik Bo- og Servicesenter 2 Høringssvar - Fylkesmannen i Troms 3 Innspill - Manndalen husflidslag 4 Høringsuttalelse - Skardalen Bygde- og kulturlag 5 Kommentarer til Helse- og omsorgsplan i Kåfjord mot Djupvik/Nordmannvik Grendeutvalg 6 Saksprotokoll - kommunalt råd for eldre og funksjonshemmede 7 Høringsutkast - Strategisk plan for helse- og omsorg i Kåfjord mot Rådmannens innstilling: 17. Kåfjord kommune vedtar den fremlagte strategiplanen for helse og omsorg som retningsgivende for planlegging og gjennomføring av tiltak i sektoren. 3

43 18. Strategiplanen er en del av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. 19. Strategiplanen for helse- og omsorg legges til grunn ved utarbeidelse av de årlige budsjettene for sektoren. 20. Strategiplanen for helse- og omsorg i Kåfjord kommune evalueres og revideres ved behov og senest etter fire år. Handlingsplanen med tiltakene rulleres og evalueres årlig. 21. Kåfjord kommune vil be om at det snarest settes i gang arbeid med planlegging for å realisere omsorgsboliger og avlastningsleiligheter. Saken fremmes så fort som mulig som egen sak for hovedutvalget, formannskap og kommunestyre. 22. Alle tiltak og handlinger i strategiplanen som ikke har finansiering og som er av prinsipiell karakter skal fremlegges for politiske organer til behandling. 23. Det forutsettes at rådmannen besørger iverksatt handlinger og tiltak som ikke krever ytterligere politisk behandling. Saksopplysninger: Hovedutvalget for oppvekst og omsorg i Kåfjord kommune vedtok i sitt møte følgende: Hovedutvalget for oppvekst og omsorg vedtar å igangsette en strategiprosess for helse- og omsorgstjenester i Kåfjord mot Strategiprossen skal ende opp med Plan for helse- og omsorg mot Strategiprosessen skal for øvrig: i. Gi innspill til Kommuneplanen for Kåfjord ii. Gi innspill til budsjett for 2013 Prosjektadministrasjonen fremmer ved behov egen sak for HOO vedrørende økonomiske ressurser til prosjektet Helse- og omsorgstjenesten i Kåfjord består i dag av: Legetjenesten med legevakt og akuttjenester. Øyeblikkelig hjelp tilbud (under oppbygging) Helsestasjons- og skolehelsetjenesten med forebyggingsvirksomhet Institusjonsbasert omsorg inkludert sykehjem (30 plasser) med kortidsavdeling, skjerma enhet og langtidsavdeling samt avlastningstilbud, kjøkken og vaskeri Hjemmebasert omsorg med hjemmesykepleie, hjemmehjelp, omsorgslønn, støttekontakter, trygghetsalarm, avlastningstiltak, matombringing, personlige assistenter, rådgivning og veiledning. Fysioterapitjenester Psykisk helsevern og rusomsorg Tjenester for psykisk utviklingshemmede med avlastningstilbud Dagsentertilbud med møteplassen Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Strategi- og planlegging 4

44 I vårt arbeid med den overordna helseplanen i Kåfjord har vi tatt utgangspunkt i at strategivalg er et spørsmål om å gjøre de beste veivalgene. Før man definerer tiltak og virkemiddel må man bli enig om hvor man er og hvor man skal. Ståstedet/nåsituasjonen, overordnede mål og strategier kalles gjerne de strategiske elementene. For oss vil arbeidet med å komme fram til disse strategiske elementene bidra til å skaffe felles bevissthet og forståelse for sammenhengene og konsekvensene. Dermed får aktørene i prosessen etablert en felles plattform for i neste fase å foreta konkretisering av tiltak, virkemiddelbruk og rollefordeling/ansvar. I vårt arbeid i Kåfjord er det avviklet to prosessamlinger over to dager pluss en dag med ca 20 deltakere. Prosessdeltakerne har vært medlemmer i hovedutvalg, tillitsvalgte, hovedverneombud og ansatte fra Kåfjord kommune med blant annet alle lederne fra helse- og omsorgsetaten. Prosessdeltakerne har vært med på en SWOT-analyse samt å utforme mål. I tillegg har de foreslått strategier og tiltak med konkrete handlinger. Helse- og omsorgssjefen har vært prosessleder og har ført planen i pennen. Handling kan settes inn i en bevisst og helhetlig sammenheng. Først når det er skapt forståelse for disse strategiske elementene, har man gitt strategiarbeidet en strategisk forankring; dvs. at definering av utgangspunkt, mål og strategier er retningsgivende for handling. Høring, beslutning og iverksetting Planforslaget fra Rådmannen ble besluttet utsendt på høring av Hovedutvalget for oppvekst og omsorg i deres møte Det har kommet inn 6 høringssvar. Disse er i sin helhet vedlagt saken. Høringssvar motatt fra Skardalen Bygde- og kulturlag, Manndalen husflidslag, Djupvik og Nordmannvik Grendeutvalg, Djupvik og Nordmannvik Bo- og servicesenter, Råd for eldre og funksjonshemmede, Fylkesmannen v/fylkeslegen. Uttalelsene peker på flere forhold, blant annet behovet for botilbud ute i grendene og samarbeid med f.eks Djupvik/Nordmannvik Bo- og servicesenter. Flere er opptatt av at Marielund kan gjenåpnes til omsorgsboliger slik det var foreslått i høringsutkastet. Kommunestyret vedtok i sitt møte i desember 12 salg av Marielund. Fylkesmannen peker på at interkommunalt samarbeid bør drøftes bedre samt at flere tjenesteområder bør omtales og drøftes. Beredskap knytta til Nordnes påpeker fylkesmannen bør med i planen. Alle ovenforstående punkt har vi forsøkt å hensyn ta i dette saksfremlegget. Høringsutkastet til strategiplan vedlegges saken slik at endringer ift dette utkastet kan fremgå. Planforslaget behandles nå gjennomgående av hovedutvalg, formannskap og kommunestyre. Strategiplanen skal være en del av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Strategiplanen for helse- og omsorg legges til grunn ved utarbeidelse av de årlige budsjettene for sektoren. Strategiplanen for helse- og omsorg i Kåfjord kommune evalueres og revideres ved behov og senest etter fire år. Handlingsplanen med tiltakene rulleres og evalueres årlig. Rådmannen har ansvar for iverksetting av vedtatt plan og for utredning og fremlegging av saker som ikke har vedtatt finansiering og som krever politisk behandling. Vurdering: 5

45 For å kunne møte utfordringene i Kåfjord i fremtiden er det viktig å vektlegge de kritiske suksessfaktorene: Kritiske suksessfaktorer Et sammendrag av situasjonsbeskrivelsen og disse faktorene ligger til grunn for valg av strategier. En kritisk faktor er en faktor som vil påvirke gjennomføringen av strategiene eller forhindre at mål realiseres og at tiltak/handlinger går som planlagt. Enten helt eller delvis. 1. Utvikle funksjonell bygningsmasse (helsesenter, botilbud, dagtilbud) 2. Satse på: Forebyggende helsearbeid 3. Rekruttering og kompetanseheving, utnyttelse av teknologi i denne sammenheng Rett kompetanse på rett plass 4. Personalpolitikk - gode systemer for å ivareta ansatte og effektiv ressursutnyttelse 5. Forbedring av økonomi 6. Nettverksbygging kommunalt og regionalt De kritiske suksessfaktorene er tatt hensyn til ved utforming av mål, strategier og tiltak. Visjon, verdier og mål (Visjon og verdier er besluttet tidligere) VISJON: Kåfjord - kor ALT e mulig! Verdier: Ansvar Lojalitet Tillit Overordna Mål Helse- og omsorg i Kåfjord kommune mot 2023 Innbyggerne i Kåfjord skal ha mulighet til størst mulig grad av egenmestring som gir trygghet og god livskvalitet Dvs at: I all behandling og pleie skal en vektlegge at brukerne deltar så langt det er mulig og selv tar ansvar for egen utvikling. Egenmestring er viktig for kunne opprettholde livskvaliteten. Innbyggerne skal ha trygghet for liv og helse når de trenger det. Spesielt skal brukere og pårørende være trygg på at de får den helsehjelpen og omsorgen de har behov for når de ikke selv kan bidra. Delmål: (For å nærme seg visjonen og realisere det overordna målet) Redusere hjerte-kar sykdommer og kreft, diabetes, lungesykdommer Redusere antallet røykere Fysisk aktivitet fra barn til voksen Rusforebyggende arbeid intensiveres Fokus på egenmestring i barnehage og skole ( fra vugge til grav ) Forebygge ulykker(fall) Tilby tjenester som forebygger kognitiv svikt og ensomhet, hvor også lokalsamfunnet er involvert Måleindikatorer: (Foreløpige, jobbes videre med flere) 6

46 Antall/andel med hjerte-kar sykdommer, diabetes, kreft, lungesykdommer mv Prosentvis andel røykere i kommunen Antall ulykker/antall skadede i ulykker Antall forebyggingstiltak/-prosjekter og effekt av disse Brukerundersøkelser og innbyggerundersøkelser Kåfjord kommune har valgt følgende fire målområder/dimensjoner i sitt styrings- og ledelsessystem. Krav og resultatindikatorer i styringskortene er knyttet til følgende fire områder: 1. Samfunn og samhandling 2. Brukere og tjenestekvalitet 3. Organisasjon og medarbeiderutvikling 4. Økonomi og ressursstyring I den metodiske fremstillingen av strategier og tiltak for å nå mål, har vi prøvd å tilpasse disse til kommunens fire målområder/dimensjoner. Dermed vil en få et sammenhengende og helhetlig styringssystem fra strategisk nivå og ned på operativt nivå. Innafor målområde/dimensjon 1: Samfunn og samhandling er det foreslått følgende: Strategi 1.1: Sektoren bidrar til et godt omdømme for kommunen, gjennom konkrete omdømmebyggende handlinger og tiltak. Forventa resultat: Sektoren bidrar til økt bolyst og tilflytting 7

47 TILTAK: Nr Aktivitet Ansvar Tid Økonomi Media- og kommunikasjonsplan inkl opplæring Rådmann Tilnærmet Rask og korrekt saksbehandling og svar Serviceinnstilling prosedyrer og kurs Være gode ambassadører for kommunen. Etatsleder HoO Avd.ledere Innafor eks budsj God økonomistyring unngå ROBEK. Alle ledere Rådmann 2013 Innaf budsj gis kurs i økonomi/agresso mv Stipendordninger Rådmann 2014 Utredes Utfordre lokalt næringsliv for tiltak i samarbeid Rådmann 2014 Utredes Gode lønns- og arbeidsvilkår Rådmann Vurderes Fokusere på tiltak i tiltakssonen Rådmann v/ Etatsleder Nettverksbygging regionalt og lokalt. Rådmann v/ Samhandling regionalt og lokalt. Plan utvikles Etatsleder Vurderes Innafor målområde/dimensjon 2: Brukere og tjenestekvalitet er det foreslått følgende: Strategi 2.1 Satse på opprusting/utbygging av ett funksjonelt og robust helsesenter i Kåfjord Forventa resultat: Økt kvalitet, effektivitet, produktivitet og bedre livskvalitet. TILTAK: Nr Aktivitet Ansvar Tid Øko Utrede å sentralisere følgende tjenester i ett helsesenter: Råd-mann Start Ambulanser med vaktrom v/ 2013 Inna Akuttrom (sykestuesenger) Etats for Barnevern (fam.hus) leder Slutt Barne- og ungdomspsykiatri(bup) Helse 2013 nå Behandlingsbasseng vær Dagsenter med aktivitetstilbud, herunder kafeteria for hele ende senteret (m/produksjonskjøkken) Ergoterapi budsj Fastleger med telemedisinutstyr Fysioterapi Helsestasjon og skolehelsetjeneste (Fam.hus) Hjelpemiddelsentral Hjemmebasert omsorg m/ støttekontakter, omsorgslønn og avlastningstilbud Institusjonsbasert omsorg(sykehjem) m/skjerma enhet, observasjonsenhet og forsterka enhet. (30 sengeplasser) Jordmor Legevaktsentral m/trygghetsalarm Logoped Lærings og mestringssenter med undervisningsrom m/telekonf.utstyr og møtelokaler, også for brukerorganisasjoner NAV Psykiatri- og rusomsorg Psykolog 8

48 Prestetjeneste Transport Prosjekter som bør vurderes inn i helsesenter: - Familiens hus (forebygging gj samhandling mellom barnevern, skole, helse m.fl) - Frisklivssenter (samar m bl a fam.hus) - Rehabiliteringsenhet for Troms Utrede nybygg eller opprusting eksisterende bygg. Enkelt Forprosjekt skisseprosjekt som beslutningsgrunnlag. Årskostnader beregnes. Finansiering og tilskudd utredes, samt ny driftsplan Prosjektere og bygge/ombygge helsesenter. (Årskostnader beregnes og danner grunnlag for beslutning, ikke bare investeringskostnader, dvs at ny driftsplan må utarbeides) Rådmann Etats Leder helse Anbud kr mill Strategi 2.2 Realisere bo og avlastningstilbud Forventa resultat: Alle med behov får tilpassa bo- og avlastningstilbud. Nr Aktivitet Ansvar Tid Økonomi Kartlegge behovet for omsorgsboliger og Helsesjef avlastningsboenheter og finansieringsmuligheter (tilskudd) basert på helsetilstanden i befolkningen Få bygd/etablert tilpassa og forsterka omsorgsboliger ved helsesenteret på kort og lang sikt. (Hastesak på kort sikt) Ungbo AS el Kåfj kommune K:2013 L: 2018 Tilskudd + egenandel+ kommunal Bygge/kjøpe flere boenheter og avlastningsleiligheter for utviklingshemmede. I Olderdalen og ved helsesenteret i Birtavarre Marielund er vedtatt solgt av kommunestyret i deres desembermøte Reforhandle avtale med Ung-bo AS med sikte på at de bygger og vedlikeholder bo- og avlastningsenheter for kommunen. Samt ivaretar vaktmesteroppgaver. Ungbo AS el. Kåfj kommune andel Utredes Rådmann Snarest Midler brukes til investeringer Rådmann fremlegger egen sak for K-styret K: 2013 Utredes Strategi 2.3 Satse på FOREBYGGENDE HELSEARBEID Forventet resultat: Nærmere FN og WHO sin definisjon av helse. K:2013 ML:2014 L: TILTAK: Nr Aktivitet Ansvar Tid Økonomi Kartlegge muligheter for lokalt og regionalt samarbeid, samt finansiering (tilskudd) og helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som påvirker den. Helseetat og økonomi K: Koordinator og team for forebyggende- og helsefremmende arbeid etableres. Koordinator og team besørger iverksatt tiltak etter delmål og utarbeida handlingsplan. Dette skal gjøres i alle sektorer og i samhandling med avdelinger, organisasjoner og bedrifter. Øke ressursen til helsesøster som leder arbeidet. Koordinator Team og alle enheter i Kåfjord kommune K:2013 L: 2023 Tilskudd + egenandel+ kommunal andel Utnytte brukernes ressurser bedre. - Ta hensyn til dette i pleieplaner som beskriver brukernes ressurser og hvordan Etat og avd.ledere På sikt vil vi kunne spare økonomisk og 9

49 disse kan utnyttes. Fokus på brukernes egenmestring på brukermøter og i det daglige arbeidet. brukerne vil få bedre livskvalitet - Etablere/stimulere/videreføre vennetjenester og besøkstjenester samt vertskapstjenester på helsesenter og i bygdesamfunnene. (Vurdere stipend og tilskudd) - Holdningstrening med ansatte Planlegge og etablere Frisklivssentral på Helsesenteret i samarbeid med lag, foreninger og bedrifter i kommunen Pilotprosjekt med Familiens hus planlegges og utprøves med sikte på økt samhandling og bedre tilbud for barn-, unge og familier. Koordinator og team Prosjektleder /koordinator Planlegg K: 2013 Full drift L: 2016 K: Utredes Tilskudd, Egenandel Prosjektmidler Utredes Strategi 2.4 Kvalitet i alle ledd Forventa resultat: Vi leverer tjenester til våre brukere og samarbeidspartnere som: Tilfredsstiller lovverket Er virkningsfulle Oppleves som trygge TILTAK: Nr Aktivitet Ansvar Tid Økonomi Brukerundersøkelser/brukermedvirkning Etablere forbedringsprogram i etaten/avdelingene med bakgrunn i kommunal bruker- og Rådmann 2013 og løpende årlig Innarbeides ordinære budsjetter innbyggerundersøkelse. Rapporten følges opp av drøfting i avdelingene og konkrete tiltak som gjennomføres i samarbeid med brukerne og evalueres Videreutvikle et helhetlig ledelses- og Rådmann Ordinære kvalitetsstyringssystem - Innføre digitalt system (Kvalitetslosen) budsjetter - Fullføre arbeidet med Kvalitetspermen - Ta i bruk ROS i alle avdelinger - Ta i bruk Avviksmodulen i alle avdelinger - Ta i bruk LOS og KSS i alle avdelinger - Plan for opplæring ift alle moduler (+ opplæring i saksbehandling, profil ++) Lederopplæring Rådmann Utredes - Utarbeide og gjennomføre lederskole - Fagansvarlig, funksjonsansvarlig og ansvarshavendeprogram utarbeides og gjennomføres Krisehåndtering ifm Nordnesfjellet. Sektoren bidrar i eget interkommunalt prosjekt sammen med fylkesmannen. Plan utarbeides. Rådmann + rådmenn i nabokommuner Utredes nå 10

50 Innafor målområdet/dimensjon 3: Organisasjon og medarbeiderutvikling er følgende foreslått: Strategi 3.1 God personalpolitikk Forventa resultat: Høyere nærværsfaktor og mindre sykefravær. Økt produktivitet og effektivitet. TILTAK: Nr Aktivitet Ansvar Tid Økonomi Prioritere NÆRVÆRSARBEIDET: MÅL:94 % i etaten. Etats- og avdelingsledere K: mill. kr årlig i - Medarbeidersamtaler årlig innsparing - Felles lunch i kantina på sykehjemmet kl (2 grupper) Mindre - Forutsigbare vaktplaner. Vurdere årsplaner. Felles gruppe m/tillitsv. sykefravær Lavere - Eget nærværsprosjekt igangsettes i samarb med NAV, tillitsvalgte, personal overtidsbet Opplæringsplan med kurs og øving utarbeides. Årlig satsingsområde. Legges fram på personalmøter. Evalueres løpende Avdelingsleder, tillitsvalgte og verneombud. K:2013 Årlig videre Innarbeides i budsjett Gjennomføre vernerunder i tråd med HMShåndboka. Avdelingsledere Verneombud K:2013 Årlig Treningsprogram/øvingsprogr for kompetanseheving i arbeidssituasjonen igangsettes. (Samarbeid med Masteroppgave og forskningsprogram der programmet utprøves og evalueres?) Etatsleder og (Masterstudent.) Strategi 3.2 Rekruttering av arbeidskraft Forventa resultat: Kvalifiserte medarbeidere i alle stillinger. TILTAK: Nr Aktivitet Ansvar Tid Økonomi Junior avtale: Gjøre endring av senioravtale på følgende måte: Halvere/fordele fri med lønn slik at seniorene får halvparten (10 %) mot 20 % i dag. Resten (10 %) gis til småbarnsmødre/fedre opptil skolealder. Junioravtale! Det vil gi småbarnsmødre litt mer tid. Vil være rekrutterende på barnefamilier. På sikt vil det vise seg på sykefraværet, nedgang. Profilere i media. Etats- og avdelingsledere K: sum spill Alternativ turnus: Utrede i arbeidsgruppe. Jobbe færre helger ved at det jobbes lengre vakter når man har arbeidshelg. Avd.leder Tillitsvalgt Perskons K: Lærling- og praksisplasser: Min 2 lærlingeplasser årlig. Stipend til lærlingene som binder seg til kommunen i 2 år etter lærlingetiden. (20000 i året.) Etter bindingstiden Avdelingsle dere + Ansvarlig Lærlinger, praksisplasser K:2013 Årlig videre kr. Årlig 11

51 tilbys de videreutdanning Ifht Kompetanseplan mot binding. Informere høyskoler og videregående skoler hva vi har å tilby. Minimum 5 praksisplasser årlig Delta på utvalgte messer på høyskoler/universitet Og kontakte aktuelle kandidater direkte. Etatsleder 2013 Årlig El ved behov Vurderes Innafor målområdet/dimensjon 4: Økonomi og ressursstyring er følgende foreslått: Strategi 4.1 Samle tjenester vi bør/må og desentralisere det vi kan. Forventa resultat: Økt effektivitet og produktivitet. Robust fagmiljø som bidrar til trygghet og bedre mulighet for egenmestring for brukerne lengst mulig i livet. TILTAK: Nr Aktivitet Ansvar Tid Økonomi Samle tjenester som vi bør. Ved en samling av tjenester i og rundt ett helsesenter vil en få et mye Rådmannen v/etats- og K: 2013 Årlig effekttivisering sterkere, kompetent og stabilt fagmiljø. Nattevakter avdelingsledere L: 2023 fra 2015: vil kunne forsterkes faglig og effektiviseres 2-5 mill.kr økonomisk. Robust flerfaglig miljø vil gi brukerne større sikkerhet og trygghet samt bedre mulighet for egenmestring. Se også strategi 2.1. Totalt på 10 år: Desentralisere det vi kan. (se også strategi 2.2) Omsorgsboliger, avlastningsboliger. Større grad av hjemmetjenester med bruk av blant annet omsorgslønn, støttekontakter og brukerstyrte personlige assistenter. Vitalisere, vennetjenester og besøkstjenester. Vurdere stimuleringsordninger og andre tjenester. Rådmannen v/ Etatsleder og avd.ledere K:2013 L: mill.kr. Utredes Oppsummering og konklusjon: Kåfjord kommune har i dag et relativt bra tilbud på helse- og omsorgsområdet. Utfordringene fremover er knyttet til nedgang i folketallet, demografiske endringer, økning av antallet brukere under 67 år og mangel på kompetent arbeidskraft. Legetjenesten Kåfjord kommune har i dag en kvalitativt god legetjeneste med tre kommuneleger. To av disse har sammen med en turnuskandidat klart å dekke egen legevakt. Turnuskandidat har også gitt økt inntjening slik at med statlig tilskudd er denne selvfinansiert. Kommuneoverlegen går ikke i turnus, men ivaretar andre funksjoner som tilsynslege sykehjem og medlem i fast ukentlig tiltaksteam. Tiltaksteamet behandler alle søknader om tildeling av tjenester i helse- og omsorgssektoren. Kommuneoverlegen ivaretar også andre funksjoner som smittevern og kriseteam. Han er også med i etatens ledergruppe. Alle helsesekretærstillinger er besatt av kvalifiserte og autoriserte helsesekretærer. Så lenge vi har tilgang på leger som er stabile og godt kjent i kommunen vil dette være en trygghet og sikkerhet for innbyggerne i Kåfjord. Tjenesten har kort ventetid og omtrent ingen klagesaker eller alvorlige avvikshendelser. 12

52 I fremtiden vil behovet for fire eller femdelt vakt på legesiden kunne fremtvinge et samarbeid om legevakt med andre kommuner. For svært mange av innbyggerne i Kåfjord vil dette føre til lange avstander til lege og legevakt i tillegg til at de kanskje må reise mot strømmen til Nordreisa for så å returnere fra legevakt og deretter må reise til Tromsø. Med ø-hjelpseng i Helsesenteret, egne leger på vakt døgnet rundt og ambulansetjeneste lokalisert til Birtavarre vil legetjenesten i Kåfjord være optimal i de nærmeste årene. Drift av ø-hjelpseng, akuttmottak, legevakt og administrative funksjoner kan samordnes bedre enn i dag ved en ombygging av helsesenteret som gir bedre samhandling og utnyttelse av ressursene. Kåfjord vil kunne klare seg med de økonomiske rammer en har til legetjeneste i dag de neste årene. Økning i tjenestetilbudet ivaretas ved ombygging og rasjonalisering. Helsestasjon og skolehelsetjeneste Kommunen har siste år hatt to helsesøstere i full stilling. I tillegg har en kunnet leiet inn en kompetent helsesøster på timebasis for å ta topper og ved sykdom. Tjenesten har egen merkantil medarbeider i deltidsstilling. Behovet for tjenestene har vært økende det siste året og økningen av antallet asylanter i kommunen har ført til økt press også på helsesøstertjenesten. Dette betyr at det blir for lite ressurser som kan brukes til forebyggende arbeid og til skolehelsetjeneste for eksempel. Tjenesten må styrkes i fremtiden og det bør vurderes om samorganisering med barnevern, fysioterapeuter, aktivitører og andre i et familiens hus. Eventuelt om helsesøstertjenesten kunne vært samorganisert med legetjenesten. Allerede i 2013 vil en få til en økning av helsesøsterressursene med tilskudd fra eksterne. Jordmortjenesten dekkes gjennom interkommunalt samarbeid og dette videreføres. Institusjonaliserte tjenester med Sykehjem Med en samling og sentralisering av ressurser i nytt/ombygd helsesenter vil sykehjemmet kunne drives mer rasjonelt med enheter som er størrelsesmessig optimale uten at det totale sengetallet økes. 30 senger. Ved lokalisering slik at akuttmottak, ø-hjelp, observasjon- og kortidsplasser ligger nært hverandre kan ressurser utnyttes mer effektivt med samhandling mellom sykepleiere, helsefagarbeidere, helsesekretærer og leger samt ambulansepersonell. I tillegg har sykehjemmet nå erfaring med størrelse på enheter(poster) der en ser at behovet for en skjerma enhet vil være minimum på det nivået en har i dag mens de andre langtidsplassene kan organiseres samla som en enhet. Korttidsplasser bør samles sammen med legevakt, trygghetsalarmer, ø-hjelpseng og akuttrom gjerne sammen med ambulansetjenestene. Aktivitetstilbudet og trening for egenmestring bør økes i fremtiden og dagsenter bør lokaliseres til nytt/ombygd helsesenter. Dagsentertilbudet bør koordineres ift de andre tjenestetilbudene for eksempel ift hjemmebasert omsorg. Fysioterapitjenestene er i dag privatisert og to fysioterapeuter har ikke kapasitet til å dekke behovet og den etterspørselen som er i dag. Dette fører blant annet til at kapasiteten blir for liten ift behov sykehjemmet og hjemmetjenesten har. Rehabilitering blir også for dårlig ivaretatt. Økt fysioterapitjeneste sammen med ansettelse av ergoterapeuter, logoped og aktivitører kan ivareta rehabilitering. Alle disse fagområdene kunne vært samorganisert med institusjonaliserte tjenester i et frisklivs- og rehabiliteringssenter. Kost nytte må selvfølgelig utredes før fremlegg av sak. Hjemmebasert omsorg På dette området har Kåfjord kommune store utfordringer i tiden fremover. Dette er i dag et komplekst og noe fragmentert tjenesteområde med svært mange funksjoner og fagområder samla under en paraply. Avdelingen tar i dag hånd om hjemmesykepleie til ca 80 personer og noen av disse får også hjemmehjelp. Nesten alle som får hjemmesykepleie har tjenesten medisinutdeling. 13

53 Videre ivaretar hjemmebasert omsorg psykiatritjenestene kommunen gir og rusomsorgen. På dette området er kommunen underbemannet i dag. Styrking må til. I 2013 gir budsjettet rom for en ny psykiatrisk sykepleier og psykiatri og rus blir satsingsområde fremover. Psykisk utviklingshemma (PU) blir også gitt tjenester fra hjemmebasert omsorg. PU er egen enhet med egne turnuser og tilbud i Olderdalen og Birtavarre. På kort sikt blir det viktig å skaffe tilveie botilbud for brukere som har behov for ekstra ressurser. Dette gjelder forsterka/tilpassa omsorgsboliger og avlastningsleiligheter. Dette MÅ realiseres raskt. I «går» burde vi hatt enheter med minimum to avlastningsleiligheter og tre omsorgsboliger, aller helst ved helsesenteret i Birtavarre. Desentraliserte tilbud kan gies gjennom fortsatt økt satsing på hjemmebaserte tjenester og utnytting av de samla botilbud som finnes i dag i Djupvik, Olderdalen (boliger for PU-brukere), Birtavarre og Manndalen. I Djupvik kan bo- og servicesenteret drives av private med ordinære tjenester fra kommunen. Det samme kan skje i Manndalen der UngBo nå har bygd fem boenheter som kommunen har fortrinnsrett til å fordele til «våre» brukere, før UngBo eventuellt leier ut til andre. Marielund er nå besluttet solgt av kommunestyret. I Birtavarre er det som nevnt behov for omsorgsboliger/avlastningsleiligheter. Fremdrift, forventninger og tidsplan I handlingsplanen er det skissert oppstart på svært mange prosjekter på kort sikt i 2013 og Flere tiltak må det jobbes med kontinuerlig i hele perioden og noen prosjekter skulle gjerne vært gjennomført i fjor. Dette skaper forventninger om at mye skal skje innafor sektoren på kort tid. Derfor blir det viktig å kommunisere ut hva det er ressurser til å starte opp med på kort og mellomlang sikt og hva som må vente. Skal entusiasmen kunne opprettholdes må ambisjonsnivået være realistisk i forhold til hva en makter å få til. Hovedsatsing på sikt 2-5 år Kommunens største satsing på litt sikt bør ligge i og rundt Helsesenteret i Birtavarre. For brukerne vil dette mest sannsynlig gi de best faglige tilbudene og bredden av tilbud vil enklest kunne opprettholdes. Nye tilpassa/forsterka omsorgs- og avlastningsboliger bør lokaliseres så nært helsesenteret som mulig. Boliger og avlastningsenheter for psykisk utviklingshemmede kan lokaliseres til boligen i Olderdalen. Gjennom satsing på ett Helsesenter i kommunen vil Kåfjord kunne opprettholde et sterkt fagmiljø med leger, helsestasjon, jordmor, akuttsenger/ø-hjelp, legevakt, sykehjem med 29 senger, fysioterapeuter, ergoterapeut, spesialsykepleiere innafor psykiatri- kreft- geriatridiabetes- lunge- hjerte, psykolog, logoped, vernepleiere, helsesekretærer, helsefagarbeidere og miljøarbeidere samt kokker, renholdere, vaktmestere, merkantilt personale og ambulansefagarbeidere og ledere. Brukerne i Kåfjord bør få bo hjemme lengst mulig og satsing på hjemmebasert omsorg og samarbeid med UngBo, grendelag, husflidslag og andre private organisasjoner kan gi desentraliserte forsterka botilbud og aktivitetstilbud. Dette blir meget viktig i fremtidens Kåfjord for å kunne ivareta grunnlaget for egenmestring og utvikling hos befolkningen i alle deler av kommunen. Dette vil kunne gi innbyggerne i Kåfjord kommune en trygghet for liv og helse i fremtiden. KÅFJORD DER ALT E MULIG! 14

54 cxk /(2 o 1s//a-p,o/,S1 lz/36'.3b Side 7: Forebygge ensomhet er et viktig tiltak hvor forvaltningen, frivillige organisasjoner og lokalsamfunnet engasjeres. Side 9: Ok styring-er for rådet både forvaltning av eksisterende ressurser;samt få tilgang til statlige og fylkeskommunale støtteordninger og medvirkning fra private/næringsliv m.v.. Side 10:1 Sentralisering av tjenester til Helsesenteret, må ikke føre til at arbeidet med tiltak i lokalsamfunnene ikke kommer i gang eller eksisterende fjernes. Side 11 Strategi 2-2 Rådet anser dette kapitlet som svært viktig både av hensyn til bygdemiljøet, den enkeltes trivsel og som ett virkemiddel mot fraflytting. Rådet vil ha med gjenåpning av Eldresenteret i Djupvik som et snarlig prosjekt. Side 12: Frisklivsentral støttes, men kan filialiseres i kombinasjon med dagsenter opplegg i Manndalen Ytre Kåfjord osv.. Side 13: Junioravtale Tiltaket er et u1ovfestet tiltak og må sees i lys av kommune økonomiske situasjon i årene som kommer. Side 15: Ressursutnyttelse Dette er en opplagt og påtrengende nødvendig del av daglig god forvaltning. Kommunestyret har et ansvar for å være pådrivere overfor StortinWRegjering når det gjelder ressurser i forhold til økende pålagte.oppgaver. N) P4-; (52 Ole A\ n 1(. 14S /Q.

55 Fylkesmannen i Troms Romssa FyIkka månni Saksbehandler Anders Aasheim 1.+3g3(3 Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode / Deres dato Deres ref. Kåljord kommune Boks OLDERDALEN Helse- og omsorgsplan i Kåfjord mot høringssvar Fylkesmannen i Troms viser til høringsutkast av «Helse- og omsorgsplan i Kåfj ord mot 2023» datert 14. november Først vil vi påpeke at det er en ryddig og informativ plan. Vi vil trekke fram noen momenter i planen som positive: o SWOT-analysen gir et godt sammendrag av hva som er viktige utfordringer i kommunen i årene framover. Strategiene i kap. 2, 3 og 4 viser at dere møter lokale utfordringer på en god måte. o Det er positivt at dere vil etablere en koordinator og et team for helsefremmende og forebyggende arbeid i alle sektorer. Men det kan være utfordrende å forankre folkehelsearbeidet i en plan som tilhører en enkelt sektor. Folkehelsearbeidet er ikke en helsesektor-virksomhet, men et bredt tverrfaglig og tverrsektorielt arbeidsområde. Folkehelselovens 5 og 6 gir ldare føringer for hva som må være utgangspunkt for kommunenes folkehelsearbeid. For å sikse en god start på arbeidet anbefaler vi dere å lage en oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorene som påvirker den. En slik oversikt danner grunnlag for å sette mål for utvildingen mht. befolkningens helse, og for seinere valg av nødvendige tiltak. Fylkesmannen gir gjeme råd om dette i deres videre arbeid. Vi mener også at det er noen punkter hvor planen kan bli bedre og tydeligere: P1anen bør drøfte hvilke muligheter kommunen har for interkommunalt samarbeid om helse- og omsorgstjenester. Det kan f.eks. være aktuelt for legetjenester og legevakt, men også for øvrige tjenester. Helse- og omsorgssektorens rolle i beredskap knyttet til fjellskred på Nordnes nevnes ikke i planen. Planstrategien for Kåfjord som er vedtatt tidligere i år sier heller ikke noe om at kommunen vil utarbeide planer som gjelder utfordringene i forbindelse med Nordnes. Vi mener det er viktig at helse- og omsorgsplanen beskriver hvilken rolle helse- og omsorgstjenesten vil få ved en eventuell slik hendelse, og hvordan tjenestene kan " Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Avdeling Helse- og omsorgsavdelingen postmottak@fmtr.no

56 Side 2 av 2 forberede seg i forkant. Det gjelder også samarbeid med de omliggende kommunene som inngår i beredskapen om fiellskred på Nordnes. Planen nevner ikke legetjenester, fysioterapi og ergoterapi. Vi undres på hva som er årsaken til det. Vi mener det er relevant å drøfte hvilken utvilding man ser for seg innen disse tjenestene fra nå og 10 år framover. Er dagens tjenester hensiktsmessig organisert og dimensjonert? Hvilke utfordringer og muligheter innebærer samhandlingsreformen for tjenestene? Hvilke endrede behov ser kommunen i de kommende årene? Helsestasjon og helsetjeneste i skolen er omtalt i liten grad i planen. Da Fylkesmannen gjennomførte en kaxtlegging av kapasitet i disse tjenestene i Troms-kommunene i januar 2012 beskrev ledende helsesøster i Kåfjord at både helsestasjon og helsetjeneste i skolen hadde liten kapasitet i deres kommune. Også for disse tjenestene bør det være aktuelt å drøfte om dagens behov i befolkningen er dekket, og om endringer i tjenestene er nødvendige i framtiden. Planen sier at en gruppe skal oppnevnes etter at planen er vedtatt, for å evaluere organisasjonen innen helse og omsorg i kommunen og fremme forslag om organisasjonsendringer. Vi mener det er uheldig at ting skjer i den rekkefølgen. Evalueringen samt eventuelle forslag om organisatoriske endringer burde ha være med i det foreliggende planutkastet. Vi ønsker dere lykke til med det videre arbeidet med planen. Vi er tilgjengelige for dialog, råd og veiledning om det skulle være ønskelig. Med hilsen r - ein Steinert fylkeslege Anders Aasheim seniorrådgiver

57 MANNDALEN HUSFLIDSLAG TOLMMÅIVÅKMESEARVI 9144 spuuelsoberpg Høringsutkast- Helse- og omsorgsplan i Kåfj ord mot 2023 Alt er muli od livskvalitet til alle. Som vi forstår er utfordringene de neste årene en økning av eldre over 67. Utvildingen er slik vi kan forstå det, at flere blir mere bevisst på egne rettigheter, med det resultat at vi har en dreining av tjenester hvor kommunen har større ansvar. Man kan lure på om staten bevisst overlater mere av oppgavene til kommunen, og med færre overføringer. På utkastet er det sett på styrker, svakheter, muligheter og trusler. Styrker: Liten og oversiktlig kommune. Viktig for det offentlige å benytte seg av de ressursene som finnes Svakheter: Der er det nevnt rekruttering, øke kompetanse, Mangel på avlastnin sboli er økonomistyring Muligheter: Eldre som ressurs, samarbeid med frivillige organisasjoner Trusler: Mangel på penger, lite arbeidskraft, Fraflytting og b demotsetnin er Vi har tatt med bare noen av punktene som er nevnt. A: Hva med bruk av eksisterende bygningsmasse (Marielund) Her er det spesielt nevnt mangel på avlastningsboliger. På Marielund er det fire gode leiligheter, som står tomme. Det må være uøkonomisk å la husene stå tomme når det trengs avlastningsboliger og hjemmebasert omsorg. Alle har rett til hjelp i egen leilighet. B: Fraflytting. Flere faste stillinger Slik at hverdagen blir tryggere for de som er i arbeid. og det vil bli tryggere for de unge som vil etablere seg i bygdene. Med stadige nedskjæringer, diskusjoner om forandringer både under helsesektoren og andre sektorer, blir det ikke trygt for de unge å slå seg ned i bygdene våre. Kåfjord ønsker en vekst i folketallet. Bygdene er gode å vokse opp Tlf Fax epost: post(a)manndalen-husflidslag.no org.nr Bankgiro Postgiro

58 C: Bygdemotsetning. Alle ønsker vi det beste for vår bygd. Men kommunepolitikerne bør greie å se hele kommunen under ett. Etter å ha lest høringsutkastet, ser det ut for å være mange god tanker og planer. Det viktigste vi ser utfra vår bygd, er Marielund. Finn en god bruk av bygningsmassene. Ikke selg. Bygda har bruk for omsorgsboliger, eller at de kan nyttes til de eldre som trenger hjemmebasert hjelp. Alle mennesker har rett til å få bli boende i egen bygd. Da kan de lettere opprettholde sin sosial om gang og få et godt liv. Vi ser hvordan det føles for de som har måtte flytte fra Marielund. Det er ikke slik man skal behandle de svakeste. Leieinntektene faller også bort. Rusomsorg: Det er viktig at de svakeste får et brukbart tilbud. Får de det sparer vi penger på lang sikt. Dette er skrevet av oss som ikke jobber innen helsevesenet. Men de siste årene har vi følt utrygghet og usikkerhet i forhold til hva som skjer i kommunene vår. Det bør kanskje komme litt bedre fram det som går bra, ikke alt som er tilsynelatende umulig. Vi ønsker å bo i en kommune der ALT ER MULIG. c)\(-,\;\ c,~ cupix\

59 á

60 SKARDALEN BYGDE - OG KULTURLAG Skardalen, 4. november Kåfjord kommune, Helse og omsorg Boks 74, 9148 OLDERDALEN HØRINGSUTTALELSE - HELSE- OG OMSORGSPLAN I KÅFJORD MOT Viser til høringsutkastet vedr. "Helse- og omsorgsplan i Kåfjord mot 2023". Vi syns det er positivt av kommunen å utarbeide langtidsplaner innen helse-, omsorgs- og velferdsområdet, og setter pris på at kommunens innbyggere får anledning å uttale seg om samt påvirke planløsningene. Skardalen bygde- og kulturlag er opptatt av gode helse- og omsorgstiltak der folk bor, aliså nærmest mulig hjemme- og nærmiljø Vi ser det som positivt med en god hjemmesykepleietjeneste og praktiske omsorgsboliger i nærmiljøet. Ettersom Skardalen i mange sammenheng (skole, grendeutva1g, husflidslag, nærbutikk, med mer) har tilknytning mot Manndalen, er vi spesielt opptatt av utvildingen av Marielund. Vi ønsker gjenåpning av Marielund som omsorgsboliger for brukere som ldarer seg med hjemmebasert omsorg på dag-, ettermiddag og kveldstid (kfr. pkt i høringsutkastet). En slik løsning tror vi vil være til beste for brukerne, pårørende, nærmiljøet og kommunen som helhet, ikke minst vil det være positivt for kommunens omdømme. Denne løsningen har mange positive sider, og vi vil spesielt dra frem følgende: Brukerne vil ha best funksjon nærmest mulig sitt hjemmemiljø Bedre muligheter for besøk, kontakt, omsorg og oppfølgning fra familie Bedre muligheter for åldare å beholde sine fritidssysler, som er viktig for trivsel og helse, og som skaper positiv sysselsetting. Lettere kunne delta i sosiale begivenheter i sitt gamle hjemmemiljø, som deltakelse i familiebegivenheter, i skole-/bygdearrangement og i lag/foreninger i hjembygda. Kulturelt er det viktig at bygdas eldre, som er viktige kulturbærere, blir lengst mulig i bygdemiljøet. Både kort- og langsiktig kan det godt være at et fornuftig organisert desentralisert bo- og helsetilbud til brukbart fungerende eldre er økonomisk gunstig for kommunen Vi tror intensjonene i pkt i høringsnotatet best oppfylles ved satsning på desentraliserte omsorgstilbud, bl,a, omsorgsboliger i hjemmemiljøet. Slike løsninger bidrar også å oppfylle Helse- og omsorgsplanen's overordna må1 hvor det skal legges vekt på egenmestring.

61 Med bakgrunn i ovenstående anbefaler Skardalen bygde- og kulturlag at Marielund gjenåpnes som omsorgsboliger for personer som klarer seg med hjemmebasert omsorg på dag- ettermiddags og kveldstid. Vennlig hilsen Styre3 i Skardalen bygde- og kulturlag. Per 9rsen Gerd Pedersen Per K. Monsen Idar Pedersen_ \ 1, \Qh't\ gt.c1 fed/145e

62 Djupvik / Nordmannvik grendeutvalg Styremøte kl Særutskift fra styremøte sak 4/2012 Djupvik/Nordmannvik Grendeutvalg har sett på Høringsutkastet til Helse-og omsorgsplan i Kåfjord mot 2013 Vi har følgende kommentarer: Side 2: Helse og omsorgstjenesten i Kåfjord består av: Her må det komme inn et kulepunkt med hjemmesykepleien og et kulepunkt med bofellesskap i de ulike kommunedelene. Side 4: Utfordringer. Med økt antall eldre i framtida så vil det være viktig å styrke bofellesskap ute i de ulike bygdene slik at de eldre kan bo lengst mulig i sitt hjemmemiljø. På den måten effektiviseres også bruken av hjemmesykepleierne som kan betjene mange i et og samme hus og det blir lokale arbeidsplasser for de som jobber i hjemmesykepleien. Side 6: Svakheter. Vi er enig i at det er mangel på omsorgsboliger og ber om at dette prioriteres i planperioden. Side 7: Kritiske suksess faktorer. Punkt 2 Satse på: forebyggende arbeid. Her tenker vi en helsestasjon for eldre vil være et godt tiltak. Denne kan drive oppsøkende virksomhet og f.eks. ha syns og hørselstester på gitt aldersgrupper før problemene blir for store og endringer blir vanskelige. Side 10: Rubrikk med tiltak 2.1 Vi er enig i at vi trenger et funksjonelt og robust helsesenter i Kåfjord, men ser ikke at for eksempel et Familiens hus trenger å ligge i tilknytning til Helsesenteret i Birtavarre. Vi tenker at det er naturlig at barnevernet, helsestasjonstjeneste og forebyggende rustjeneste er samlokalisert til et familiens hus. Også koordinator for barn med nedsatt funksjonsevne kan organiseres der. Familiens hus vil ha forebygging som sin hovedagenda og trenger derfor ikke å være i nærheten av akutt tjenester som legevakt f.eks. Side 18 Oppsummerier Djupvik/Nordmannvik Grendeutvalg er glad for økt satsing på hjemmebaserte tjenester og utnytting av botilbud i de ulike deler av kommunen, men kjenner ikke til at det pr dato er noe drift i det botilbudet som tidligere var i Djupvik. Vi ber om at kommunen gjenopptar drifta i Djupvik Nordmannvik Bo og service senter.

63

64

65

66

67 Alt e mulig - god livskvalitet til alle Høringsutkast Helse og omsorgsplan i Kåfjord mot 2023 RÅDMANNENS FORSLAG Utkast 3 av Skrevet av Kristian Eldnes Strategi 2023 Helse- og omsorg 1

68 Alt e mulig - god livskvalitet til alle 1. Innledning Hovedutvalget for oppvekst og omsorg i Kåfjord kommune vedtok i sitt møte følgende: Hovedutvalget for oppvekst og omsorg vedtar å igangsette en strategiprosess for helse og omsorgstjenester i Kåfjord mot Strategiprossen skal ende opp med Plan for helse og omsorg mot Strategiprosessen skal for øvrig: i. Gi innspill til Kommuneplanen for Kåfjord ii. Gi innspill til budsjett for 2013 Prosjektadministrasjonen fremmer ved behov egen sak for HOO vedrørende økonomiske ressurser til prosjektet Følgende lover er sentrale i forhold til den kommunale helse og omsorgstjenesten: Helse og omsorgstjenesteloven av Lov om helsepersonell, sist endret Lov om pasient og brukerrettigheter, sist endret Lista er ikke uttømmende. Det er flere lover, forskrifter, meldinger og beslutninger som regulerer området. Helse og omsorgstjenesten i Kåfjord består av: Legetjenesten med legevakt og akuttjenester, Øyeblikkelig hjelp tilbud Helsestasjons og skolehelsetjenesten med forebyggingsvirksomhet Institusjonsbasert omsorg inkludert sykehjem med kortidsavdeling, skjerma enhet og langtidsavdeling samt avlastningstilbud, kjøkken og vaskeri Hjemmebasert omsorg med omsorgslønn, støttekontakter, trygghetsalarm, avlastningstiltak, matombringing, personlige assistenter Fysioterapitjenester Psykisk helsevern og rusomsorg Tjenester for psykisk utviklingshemmede med avlastningstilbud Dagsentertilbud med møteplassen Brukerstyrt personlig assistent Strategi og planlegging I vårt arbeid har vi tatt utgangspunkt i at strategivalg er et spørsmål om å gjøre de beste veivalgene. Før man definerer tiltak og virkemiddel må man bli enig om hvor man er og hvor man skal. Ståstedet/nåsituasjonen, overordnede mål og strategier kalles gjerne de strategiske elementene. For oss vil arbeidet med å komme fram til disse strategiske elementene bidra til å skaffe felles bevissthet og forståelse for sammenhengene og konsekvensene. Dermed får aktørene i prosessen etablert en felles plattform for i neste fase å foreta konkretisering av tiltak, virkemiddelbruk og rollefordeling/ansvar. Strategi 2023 Helse- og omsorg 2

69 Alt e mulig - god livskvalitet til alle Handling kan settes inn i en bevisst og helhetlig sammenheng. Først når det er skapt forståelse for disse strategiske elementene, har man gitt strategiarbeidet en strategisk forankring; dvs. at definering av utgangspunkt, mål og strategier er retningsgivende for handling. Beslutning og Iverksetting Planforslaget behandles av hovedutvalg, formannskap og kommunestyre. Planen for Helse og omsorg i Kåfjord kommune evalueres og revideres ved behov og senest etter fire år. Handlingsplanen med tiltakene rulleres og evalueres årlig. Planen er en del av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Helse og omsorgsplanen legges til grunn ved de årlige budsjettbehandlingene. 2. Utfordringsbildet, nåsituasjonen og statusbeskrivelse Nøkkeltall Driftsinntekter Driftskostnader Årsresultat/ramme / Årsverk/antall ansatte 98,4/ ,7/151 Ant. tjenester(vedtak bruker)totalt: *eks lege/helsestasjon Sykehjem *langtidsplasser 29 /21* 30/24* Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Rusomsorg Psykisk helsevern Psykisk utviklingshemma Omsorgslønn 9 11 Dagsenter(inkl.Kåfjord vekst) Medisinering ÅR ÅR 2023/2013** Befolkningsutvikling: 2012 Innbyggere 0 2 år Innbyggere 3 5 år Innbyggere 6 15 år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år /301** Innbyggere år /113** Innbyggere 90 år 23 25/24** Innbyggere totalt 2181 (2006) 2000 Forklaring tabell: Befolkningsutvikling er i henhold til SSB sin prognose for 2012 og 2023 samt at vi har tatt med tallene for 2013 for innbyggere over 67 år. Strategi 2023 Helse- og omsorg 3

70 Alt e mulig - god livskvalitet til alle Rammebetingelser og hovedutfordringer Brutto driftsutgifter 2010 (1000kr.) Nordreisa Salangen Kåfjord Skjervøy Pleie- og omsorg Kommunehelse Sosialtjeneste SUM Helse- og omsorg Folketall Utgifter pr.innbygger 2010 Salangen Kåfjord Skjervøy Nordreisa (Kostragr.3) Pleie- og omsorg Kommunehelse Sosialtjeneste Sum I ståstedsanalysen har en sammenlignet gjennomsnittstall for de andre 6 kommunene med Kåfjord og så da at i 2010 brukte Kåfjord: ,-kr mer pr. innbygger til pleie- og omsorg Pr viser kostratallene fra statistisk sentralbyrå at andelen av netto driftsutgifter til pleie- og omsorg er redusert fra 34,7 % i 2008 til 32,3% i 2011 sammenlignet med kommunens totale netto driftsutgifter. I forhold til innbyggertallet burde andelen vært økt! Utfordringer Demografiske framskrivninger viser at framtidas brukere av de kommunale omsorgstjenestene vil bli flere. I Kåfjord vil det bli en økning på 82 personer over 67 år de neste ti årene. Dette er en økning på 19,1 %. For øvrig viser beregninger av blant annet Breivik(2010)at antallet brukere av kommunale hjemmebaserte tjenester under 67 år økte med 176 % (fra til personer) gjennom en 18 års periode ( ) i Norge. Denne kraftige økningen i antallet yngre brukere er et av de mest slående utviklingstrekk innen pleie og omsorgssektoren de siste 20 årene. I samme periode økte antallet årsverk innen pleie og omsorgssektoren i Norge med 67 % (50614 årsverk) og rundt av disse årsverkene tilfalt nye brukere under 67 år. Fortsetter denne veksten vil man i Kåfjord kommune få om lag 98% flere brukere av kommunale hjemmebaserte tjenester for de under 67 år de neste 10 årene. Dette vil utgjøre en økning på ca personer. Dette kan være personer som krever alt fra omsorgslønn til døgnkontinuerlig tjenester med høyt spesialisert helsepersonell. Strategi 2023 Helse- og omsorg 4

71 Alt e mulig - god livskvalitet til alle Trender og utviklingstrekk Hovedtrekkene i omsorgstjenestenes utvikling i Norge har vært: - Fra familieomsorg til offentlige tjenester - Fra institusjon til hjemmetjenester - Fra velferdsstat til velferdskommune Følgende utviklingstrekk har bidratt til å gi tjenestene retning de siste tiårene (St meld nr 25( ); Barstad 2006): 1. Desentralisering. Fra fylke og stat til kommune: En rekke oppgaver og ansvarsområder er overført til kommunalt forvaltningsnivå. 2. Integrering Fra særomsorg til fellesløsninger: Nedbygging av segregert særomsorg til fordel for integrerte tjenestetilbud uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming 3. Avinstitusjonalisering Fra institusjon til hjemmetjenester: Grensene mellom alders- og sykehjem og omsorgsboliger med hjemmetjenester viskes ut og ulike fagtradisjoner i den kommunale helse- og sosialtjenesten smelter sammen. Foreløpig ser det ut til at kommunene planlegger å fortsette i samme retning og bygge ut hjemmetjenester og dagtilbud, fornye sykehjemmene og bruke dem mer intensivt, og at de er klare for å ta på seg ytterligere ansvar for nye brukergrupper i tråd med statlig initierte reformer (Disch og Vetvik 2009) Noen andre trender og utviklingstrekk: (Hentet fra NOU og stortingsmelding nr.47 ( ) om samhandlingsreformen) - Vi vil få et økende antall mennesker med kroniske sykdommer (kreft, diabetes, overvekt, demens, hjerneslag, hjerte-/kar, KOLS og leddsykdommer) - Vi vil ha flere eldre som har flere sykdommer og sammensatte og langvarige behov for helse- og omsorgstjenester. - Vi vil få flere mennesker med rusmiddelmisbruk og flere med psykiske, psykososiale og sammensatte lidelser. - Det vil bli større krav til dokumentert kvalitet i enhetene i helse- og omsorgstjenestene. - Befolkningsendringen fører til en generell mangel på arbeidskraft og stadig større andel av befolkningen må gå over i jobber i helse- og omsorgssektoren hvis vi skal fortsette som nå. - Samhandlingsreformen vil føre til at større deler av helse- og omsorgstjenestene blir lagt til kommunene. Det blir mer fokus på helsefremmende arbeid i nærmiljøet og flere tilbud til dem som ønsker å legge om levevaner som kan føre til sykdom, for eksempel å endre kosthold, komme i gang med fysisk aktivitet eller stumpe røyken. Øyeblikkelig hjelp med døgntilbud for pasienter som har behov for akutt hjelp eller observasjon vil være et krav. Strategi 2023 Helse- og omsorg 5

72 Alt e mulig - god livskvalitet til alle SWOT ANALYSE (Gjennomført i prosessamlinger i sept/oktober 2012) STYRKER Rask iverksetting av tiltak Ansvarlige, dyktige og lojale medarbeidere Høy/god kompetanse Stort potensial i samlet bygningsmasse Utviklingsorientert/i forkant (innovativ) Godt samarbeid med de mange frivillige organisasjoner SVAKHETER For få resurser i forhold til samhandlingsreformen og spesielt forebygging Dårlig rekruttering av fagpersonell Ikke god nok til å vedlikeholde og øke kompetansen Mangel på avlastningsboliger( ikke tilpasset), omsorgsboliger og dagtilbud Dårlig kompetanse og rutiner på saksbehandling Økonomistyringen kan bli bedre MULIGHETER Fokus på forebygging og folkehelse Utnytte ny Velferdsteknologi Tiltak for bedre rekruttering og kompetanseheving Styrke og i større grad benytte eldre som ressurs Samarbeid med frivillige organisasjoner TRUSLER Økonomi (knapphet/mangel på penger) Dårlig rekruttering, mangel på arbeidskraft. Fraflytting /nedgang i folketallet, ugunstig demografisk utvikling. Livstilsykdommer Bygdemotsetninger Strategi 2023 Helse- og omsorg 6

73 Alt e mulig - god livskvalitet til alle Kritiske suksessfaktorer Et sammendrag av situasjonsbeskrivelsen og disse faktorene ligger til grunn for valg av strategier. En kritisk faktor er en faktor som vil påvirke gjennomføringen av strategiene eller forhindre at mål realiseres og at tiltak/handlinger går som planlagt. Enten helt eller delvis. 1. Utvikle funksjonell bygningsmasse (helsesenter, botilbud, dagtilbud) 2. Satse på: Forebyggende helsearbeid 3. Rekruttering og kompetanseheving, utnyttelse av teknologi i denne sammenheng Rett kompetanse på rett plass 4. Personalpolitikk gode systemer for å ivareta ansatte og effektiv ressursutnyttelse 5. Økt tilflytting/ forbedring av økonomi 3. Visjon, verdier og mål VISJON: Kåfjord kor ALT e mulig! Verdier: Ansvar Lojalitet Tillit Overordna Mål Helse og omsorg i Kåfjord kommune mot 2023 Innbyggerne i Kåfjord skal ha mulighet til egenmestring som gir trygghet og god livskvalitet * Overordna mål, visjon og verdier utdypes noe i endelig versjon av planen. Delmål: Redusere hjerte kar sykdommer, kreft, diabetes, lungesykdommer Redusere antallet røykere Fysisk aktivitet fra barn til voksen Rusforebyggende arbeid intensiveres Fokus på egenmestring i barnehage og skole ( fra vugge til grav ) Forebygge ulykker(fall) Tilby tjenester som forebygger kognitiv svikt og ensomhet, hvor også lokalsamfunnet er involvert Måleindikatorer: (Foreløpige, jobbes videre med flere) Antall/andel med hjerte kar sykdommer, diabetes mv Prosentvis andel røykere i kommunen Antall ulykker/antall skadede i ulykker Strategi 2023 Helse- og omsorg 7

74 Alt e mulig - god livskvalitet til alle 4. MÅLOMRÅDER STRATEGIER TILTAK Målområder: Kåfjord kommune har valgt følgende fire målområder i sine styringskort: 1. Samfunn og samhandling 2. Brukere og tjenestekvalitet 3. Organisasjon og medarbeiderutvikling 4. Økonomi og ressursstyring Forkortelser: K=kort sikt dvc 2013 ML= Mellomlang sikt L= Lang sikt Strategi 2023 Helse- og omsorg 8

75 Alt e mulig - god livskvalitet til alle Målområde 1: Samfunn og samhandling Strategi 1.1: Øke tilflytting ved konkret virkemiddelbruk TILTAK: Nr Aktivitet Ansvar Tid Økonomi Tilflyttingspakke med kriterier/binding Billigere barnehage? Billige / gratis tomter? Stipendordninger Utfordre lokalt næringsliv for tiltak Gode lønns og arbeidsvilkår Opprettholde tiltakssonen Strategi 1.2: Skape et godt omdømme gjennom konkrete omdømmebyggende handlinger og tiltak. TILTAK: Nr Aktivitet Ansvar Tid Økonomi Oppdatere og forbedre hjemmeside Media positiv vinkling opplæring Ta ansvar ved negative hendelser øvelser Stand/helsedag markedsføring Rask og korrekt saksbehandling og svar Serviceinnstilling prosedyrer og kurs God økonomistyring unngå ROBEK. Alle ledere gis kurs i øk/agresso/arena mv Være gode ambassadører for kommunen Strategi 2023 Helse- og omsorg 9

76 Alt e mulig - god livskvalitet til alle Målområde 2: Tjenestekvalitet/brukere Strategi 2.1 Satse på opprusting/utbygging av ett funksjonellt og robust helsesenter i Kåfjord Forventa resultat: Økt kvalitet, effektivitet, produktivitet og bedre livskvalitet. TILTAK: Nr Aktivitet Ansvar Tid Økonomi Sentralisere følgende tjenester i ett helsesenter: Rådman Start Planlegg/ Ambulanser med vaktrom 2013 utredning Akuttrom (sykestuesenger) kr Barnevern (fam.hus) Slutt Barne og ungdomspsykiatri(bup) 2015 Behandlingsbasseng Dagsenter med aktivitetstilbud, herunder kafeteria for hele senteret (m/produksjonskjøkken) Ergoterapi Fastleger med telemedisinutstyr Fysioterapi Helsestasjon og skolehelsetj Hjelpemiddelsentral Hjemmebasert omsorg m/ støttekontakter, omsorgslønn og avlastningstilbud Institusjonsbasert omsorg(sykehjem) m/skjerma enhet, observasjonsenhet og forsterka enhet. (30 sengeplasser) Jordmor Legevaktsentral m/trygghetsalarm Logoped Lærings og mestringssenter med undervisningsrom m/telekonf.utstyr og møtelokaler NAV Psykiatri og rusomsorg Psykolog Prestetjeneste Transport Prosjekter som bør inn i helsesenter: - Familiens hus (forebygging gj samhandling mellom barnevern, skole, helse m.fl) - Frisklivssenter (samar m bl a fam.hus) - Rehabiliteringsenhet for Troms Strategi 2023 Helse- og omsorg 10

77 Alt e mulig - god livskvalitet til alle Utrede nybygg eller opprusting eksisterende bygg. Enkelt Forprosjekt skisseprosjekt som beslutningsgrunnlag. Årskostnader beregnes. Finansiering og tilskudd utredes, samt ny driftsplan Prosjektere og bygge/ombygge helsesenter. (Årskostnader beregnes og danner grunnlag for beslutning, ikke bare investeringskostnader) Rådman kr. Anbud mill. kr ombygg 200 mill nybygg Strategi 2.2 Realisere bo og avlastningstilbud Forventa resultat: Alle med behov får tilpassa bo og avlastningstilbud. Nr Aktivitet Ansvar Tid Økonomi Kartlegge behovet for omsorgsboliger og Helsesjef avlastningsboenheter og finansieringsmuligheter (tilskudd) Få bygd/etablert tilpassa og forsterka omsorgsboliger ved helsesenteret på kort og lang sikt. (Hastesak på kort sikt) Ungbo AS el Kåfj kommune K:2013 L: 2018 Tilskudd + egenandel+ kommunal Bygge/kjøpe flere boenheter og avlastningsleiligheter for utviklingshemmede. I Olderdalen på kort sikt og event ved helsesenteret på lang sikt Åpne Marielund for omsorgsboliger til brukere med behov for hjemmebasert omsorg på dag, ettermiddag og kveldstid. (Uten behov for nattevakt. Senteret kobles til alarmsentral og ved individuelt behov til trygghetsalarm.) Ungbo AS el. Kåfj kommune Det forhandles med UNG BO AS om overtakelse og drift av senteret. K:2013 ML:2014 L: Snarest andel Utredes Drives i balanse Ambulerende dagaktivitetstilbud vurderes.i tillegg videreføres base for hjemmetjenester. Rådmann Alternativt så selges Marielund og midler benyttes til investeringer Reforhandle avtale med Ung bo AS med sikte på at de bygger og vedlikeholder boog avlastningsenheter for kommunen. Samt ivaretar vaktmesteroppgaver. Rådmann K: Strategi 2023 Helse- og omsorg 11

78 Alt e mulig - god livskvalitet til alle Strategi 2.3 Satse på FOREBYGGENDE HELSEARBEID Interkommunalt samarbeid? TILTAK: Nr Aktivitet Ansvar Tid Økonomi Kartlegge muligheter for samarbeid og finansiering (tilskudd) Koordinator og team for forebyggende og helsefremmende arbeid etableres. Koordinator og team besørger iverksatt tiltak etter delmål og utarbeida handlingsplan. Dette skal gjøres i alle sektorer og i samhandling med avdelinger, organisasjoner og bedrifter. Helseetat og økonomi Koordinator Team og alle enheter i Kåfjord kommune K: K:2013 L: 2023 Tilskudd + egenandel+ kommunal andel Utnytte brukernes ressurser bedre. - Ta hensyn til dette i pleieplaner som beskriver brukernes ressurser og hvordan disse kan utnyttes. Fokus på brukernes egenmestring på brukermøter og i det daglige arbeidet. - Etablere/stimulere/videreføre vennetjenester og besøkstjenester samt vertskapstjenester på helsesenter og i bygdesamfunnene. (Vurdere stipend og tilskudd) - Holdningstrening med ansatte Etat og avd.ledere På sikt vil vi kunne spare økonomisk og brukerne vil få bedre livskvalitet Planlegge og etablere Frisklivssentral på Helsesenteret i samarbeid med lag, Koordinator og team Planlegg K: 2013 Full drift L: kr. Strategi 2023 Helse- og omsorg 12

79 Alt e mulig - god livskvalitet til alle foreninger og bedrifter i kommunen Pilotprosjekt med Familiens hus planlegges og utprøver med sikte på økt samhandling og bedre tilbud for barn, unge og familier. Prosjektleder /koordinator K: Tilskudd, Egenandel Prosjektmidler Strategi 2.4 Kvalitet i alle ledd Forventa resultat: Vi leverer tjenester til våre brukere og samarbeidspartnere som: Tilfredsstiller lovverket Er virkningsfulle Oppleves som trygge TILTAK: Nr Aktivitet Ansvar Tid Økonomi Brukerundersøkelser/brukermedvirkning Etablere forbedringsprogram i etaten/avdelingene med bakgrunn i kommunal bruker og innbyggerundersøkelse. Rapporten følges opp av drøfting i avdelingene og konkrete tiltak som gjennomføres i samarbeid med brukerne og evalueres Videreutvikle et helhetlig ledelses og kvalitetsstyringssystem - Innføre digitalt system (Kvalitetslosen) - Fullføre arbeidet med Kvalitetspermen - Ta i bruk ROS i alle avdelinger - Ta i bruk Avviksmodulen i alle avdelinger - Ta i bruk LOS og KSS i alle avdelinger - Plan for opplæring ift alle moduler (+ opplæring i saksbehandling, profil ++) Lederopplæring - Utarbeide og gjennomføre lederskole - Fagansvarlig, funksjonsansvarlig og ansvarshavendeprogram utarbeides og gjennomføres. Rådmann 2013 og løpende Rådmann HoO sjef Strategi 2023 Helse- og omsorg 13

80 Alt e mulig - god livskvalitet til alle Målområde 3: Organisasjon/medarbeiderutvikling Strategi 3.1 God personalpolitikk Forventa resultat: Høyere nærværsfaktor og mindre sykefravær. Økt produktivitet og effektivitet. TILTAK: Nr Aktivitet Ansvar Tid Økonomi Prioritere NÆRVÆRSARBEIDET: MÅL:95 % i etaten. (V=99 91) - Medarbeidersamtaler årlig - Felles lunch i kantina på sykehjemmet kl (2 grupper) - Forutsigbare vaktplaner. Vurdere årsplaner. Felles gruppe m/tillitsv. - Alle ledere kontakter syke medarbeidere omgående og bryr seg med mål om nærvær så fort som mulig Opplæringsplan med kurs og øving utarbeides. Årlig satsingsområde. Legges fram på personalmøter. Evalueres løpende Etats og avdelingsledere Avdelingsleder, tillitsvalgte og verneombud. K: mill. kr årlig i innsparing Mindre sykefravær Lavere overtidsbet K: Gjennomføre vernerunder i tråd med HMShåndboka. Avdelingsledere Verneombud K: Treningsprogram/øvingsprogr for kompetanseheving i arbeidssituasjonen igangsettes. (Samarbeid med Masteroppgave og forskningsprogram der programmet utprøves og evalueres?) Etatsleder og (Masterstudent. UIT?) Strategi 3.2 Rekruttering av arbeidskraft Forventa resultat: Kvalifiserte medarbeidere i alle stillinger. TILTAK: Nr Aktivitet Ansvar Tid Økonomi Junior avtale: Gjøre endring av senioravtale på følgende måte: Halvere/fordele fri med lønn slik at seniorene får halvparten (10 %) mot 20 % i dag. Resten (10 %) gis til småbarnsmødre/fedre opptil Etats og avdelingsledere K: sum spill Strategi 2023 Helse- og omsorg 14

81 Alt e mulig - god livskvalitet til alle skolealder. Junioravtale! Det vil gi småbarnsmødre litt mer tid. Vil være rekrutterende på barnefamilier. På sikt vil det vise seg på sykefraværet, nedgang. Profilere i media Alternativ turnus: Utrede i arbeidsgruppe. Jobbe færre helger ved at det jobbes lengre vakter når man har arbeidshelg Lærling og praksisplasser: Min 2 lærlingeplasser årlig. Stipend til lærlingene som binder seg til kommunen i 2 år etter lærlingetiden. (20000 i året.) Etter bindingstiden tilbys de videreutdanning Ifht Kompetanseplan mot binding. Informere høyskoler og videregående skoler hva vi har å tilby. Minimum 5 praksisplasser årlig. Avd.leder Tillitsvalgt Perskons Avdelingsl edere + Ansvarlig Lærlinger, praksisplasser K: K: kr. Årlig Målområde 4: Økonomi/ressursutnyttelse Strategi 4.1 Forventa resultat: Samle tjenester vi bør og desentralisere det vi kan. Økt effektivitet og produktivitet. Robust fagmiljø som bidrar til trygghet og bedre mulighet for egenmestring for brukerne lengst mulig i livet. TILTAK: Nr Aktivitet Ansvar Tid Økonomi Samle tjenester som vi bør. Ved en samling Etats og K: Årlig av tjenester i og rundt ett helsesenter vil en avdelingsledere L: 2023 ing 2013 effektiviser få et mye sterkere, kompetent og stabilt fra 2015: fagmiljø. Nattevakter vil kunne forsterkes 3 5 % faglig og effektiviseres økonomisk. 2 5 mill.kr Robust flerfaglig miljø vil gi brukerne større sikkerhet og trygghet samt bedre mulighet for egenmestring Desentralisere det vi kan. K:2013 L:2023 Totalt på 10 år: mill.kr. Strategi 2023 Helse- og omsorg 15

82 Alt e mulig - god livskvalitet til alle Omsorgsboliger, avlastningsboliger. Større grad av hjemmetjenester med bruk av blant annet omsorgslønn, støttekontakter og brukerstyrte personlige assistenter. Vitalisere, vennetjenester og besøkstjenester. Vurdere stimuleringsordninger og andre tjenester. Strategi 4.2 Skape forståelse for ressursbehov hos beslutningstakerne TILTAK: Nr Aktivitet Ansvar Tid Økonomi Møter med HOO: Helse og omsorgsleder lager møteplan og liste for hva som skal presenteres politikerne spesielt fra etaten/avdelingene, og trekker inn representanter fra de ulike avd. ved behov. Etats og avdelingsledere K: 2013 L: Innkalle til prosessamlinger oftere og bruke metodikken. Rådmann 5. ORGANISERING Etter at planen er vedtatt skal det oppnevnes ei gruppe som skal evaluere organisasjonen innafor helse og omsorg i Kåfjord kommune og eventuelt fremme forslag om organisasjonsendringer. Gruppen bør også få i mandat å komme med forslag på tiltak og handlinger som kan utvikle organisasjonen i Kåfjord kommune. 6. ØKONOMI Generelt. I Kåfjord kommune vil det i perioden frem til 2022 bli betydelig flere eldre over 67 år og behovet for hjemmetjenester vil øke dramatisk for yngre brukere under 67 år Dette alene vil kreve flere ressurser innafor helse og omsorgssektoren hvis tilbudet skal opprettholdes på dagens nivå og en ikke gjør strukturelle endringer. På kort sikt vil det være behov for økning av ressursene til helse og omsorg i Kåfjord. Dette pga at sektoren har fått mindre tilførsel av ressurser fra de totale kommunale bevilgningene enn behovene har tilsagt samt at manglende kompetanse har medført fordyrende drift. Strategi 2023 Helse- og omsorg 16

83 Alt e mulig - god livskvalitet til alle I løpet av de neste årene vil en dramatisk endring av det demografiske bildet i Kåfjord gi kommunen ytterligere og betydelige utfordringer. Disse utfordringene vil forsterkes ved en fortsatt nedgang i folketallet. Investeringer I løpet av de neste årene vil en måtte investere i nytt eller rehabilitert Helsesenter i kommunen. Deler av helsesenteret er gammelt og uhensiktsmessig. Anslagsvis vil nok en ombygging og opprusting av dagens helsesenter bli vesentlig rimeligere på kort sikt enn nybygg. Ombygging/opprusting av nåværende helsesenter vil kanskje kunne gjøres for mill.kroner mens et nybygg sannsynligvis vil beløpe seg til mellom mill.kr. I tillegg må det skaffes tilveie avlastningsboliger og forsterka/tilpassa omsorgsboliger. Ved et samarbeid med UNG BO AS, som eies av kommunen, vil dette behovet kunne møtes uten store finans og kapitalkostnader for kommunen. Drift Ved en strukturendring og investering som foreslått vil kommunens kapital og finanskostnader øke i årene fremover. (1 3 mill.kr i årlige økninger.) Samtidig vil strukturendringer og investeringer kunne gi årlige effektiviseringsgevinster på anslagsvis (forsiktig anslag) 2 5 mill kr. årlig. Dette vil kunne gi Kåfjord kommune muligheten til å opprettholde tjenester på dagens nivå og faktisk bedre i fremtiden uten vesentlige kostnadsøkninger på driftssida innafor sektoren. De strukturendringer som er foreslått er heller ikke spesielt omfattende og bør kunne realiseres i løpet av en 1 5 års periode. Oppsummering Kåfjord kommune har i dag et relativt bra tilbud på helse og omsorgsområdet. Utfordringene fremover er knyttet til nedgang i folketallet, demografiske endringer, økning av antallet brukere under 67 år og mangel på kompetent arbeidskraft. På kort sikt blir det viktig å skaffe tilveie botilbud for brukere som har behov for ekstra ressurser. Dette gjelder forsterka/tilpassa omsorgsboliger og avlastningsleiligheter. Gjennom et samarbeid med UNG BO AS bør dette kunne realiseres relativt raskt. Kostnadene for kommunen blir marginale fordi en vil kunne oppnå betydelige tilskudd samt egenandeler fra brukerne. Eller brukerne kan bygge/leie selv. Kommunens største satsing bør ligge i og rundt Helsesenteret i Birtavarre. For brukerne vil dette mest sannsynlig gi de best faglige tilbudene og bredden av tilbud vil enklest kunne opprettholdes. Nye tilpassa/forsterka omsorgs og avlastningsboliger bør lokaliseres så nært helsesenteret som mulig. Boliger og avlastningsenheter for psykisk utviklingshemmede kan i første fase lokaliseres til boligen i Olderdalen. Strategi 2023 Helse- og omsorg 17

84 Alt e mulig - god livskvalitet til alle Desentraliserte tilbud kan gies gjennom fortsatt økt satsing på hjemmebaserte tjenester og utnytting av de samla botilbud som finnes i dag i Djupvik, Olderdalen (boliger for PUbrukere), Birtavarre og Manndalen. I Manndalen bør Marielund vurderes gjenåpnet som omsorgsboliger for eldre som klarer seg med tilbud fra hjemmebasert omsorg. Gjennom satsing på ett Helsesenter i kommunen vil Kåfjord kunne opprettholde et sterkt fagmiljø med leger, helsestasjon, jordmor, akuttsenger/ø hjelp, legevakt, sykehjem med 29 senger, fysioterapeuter, ergoterapeut, spesialsykepleiere innafor psykiatri kreft geriatridiabetes lunge hjerte, psykolog, logoped, vernepleiere, helsesekretærer, helsefagarbeidere og miljøarbeidere samt kokker, renholdere, vaktmestere, merkantilt personale og ambulansefagarbeidere og ledere. Dette vil kunne gi innbyggerne i Kåfjord kommune en trygghet for liv og helse i fremtiden. Derfor; noen modige valg anbefales nå! KÅFJORD DER ALT E MULIG! Strategi 2023 Helse- og omsorg 18

85 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: 030 Saksbehandler: Andreas Einevoll Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 7/13 Kåfjord Kommunestyre Planstrategi for Kåfjord kommune Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Planstrategi for Kåfjord kommune Rådmannens innstilling De innkomne merknader er innarbeidet i forslaget til kommunal planstrategi og legges nå frem for kommunestyret for endelig vedtak. Saksopplysninger Kåfjord kommunestyre behandlet i møte den rådmannens forslag til kommunal planstrategi. Gunn Andersen informerte vedrørende planstrategien og de innkomne merknader. Flertallsgruppen AP/SP hadde følgende merknader: Bygda Nordnes tas med i planstrategien Vurdering Universell utforming bør nevnes i planstrategien Kåfjord kommune er årets barne- og ungdomskommune i 2011 og dette fokuset bør inngå i planstrategien. Planstrategi for Kåfjord kommune legger føringer for det videre arbeidet med både kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Merknaden om universell utforming er ikke tatt med i planstrategien, da krav om universell utforming blir ivaretatt av plan- og bygningsloven og andre lover.

86 PLANSTRATEGI For Gáivuona suohkan/kåfjord kommune