Årsrapport Økt kunnskapsgrunnlag om natur og biomangfold

Transkript

1 Årsrapport 2013 SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) er en miljøorganisasjon som jobber for bevaring av biomangfold. SABIMA er paraplyorganisasjon for de biologiske foreningene i Norge, og som ved utgangen av 2013 hadde ni medlemsforeninger. Vårt viktigste arbeid er påvirkningsarbeid, kartlegging og informasjonsformidling innenfor miljøpolitikk og naturforvaltning, samt å styrke medlemsforeningene. Viktige temaer i 2013 har vært:valgkamp og påvirkning av ny regjering, formidling av problemet med manglende kunnskap om norsk natur, høy aktivitet i media, store og mange kurs om naturmangfoldloven, skog og klima, nysatsing på kulturlandskap med ny ansatt, bred front for økt finansiering av vannforvaltningen, aktivt våtmarkssenter i Osloregionen, bred kampanje mot fremmede treslag og aktive foreningsmedlemmer. Som kunnskaps- og premissleverandør, pådriver og kritiker deltar SABIMA i forvaltningen av norsk natur. Det faglige, aktive og geografisk vidstrakte kontaktnettet, er avgjørende for SABIMAs kunnskap og legitimitet. SABIMA har gjennom mange år arbeidet for å få til et godt samarbeid mellom sekretariat og medlemsforeninger, og for å øke aktiviteten i medlemsforeningene. Det er gledelig å se at dette bidrar til flere og sterkere nettverk i og mellom foreningene samt at det er basis for mye av sekretariatets arbeid. I denne rapporten går vi gjennom de åtte fagområdene vi jobber med som er nedfelt i vår strategi; «Et arealnøytralt Norge, ». Økt kunnskapsgrunnlag om natur og biomangfold Bedre offentlig kunnskapsgrunnlag SABIMA har i 2013 formidlet hvordan mangelfull kartlegging av naturen fordyrer og forvansker offentlige prosesser. Særlig i forbindelse med den nye regjeringens plattform høsten 2013, hvor et kunnskapsbasert samfunn var sterkt poengtert, har vi fremmet vårt krav om betydelig økt kartlegging tydelig. Vi har også vært tydelig på kostnader rundt dette og hvilke utgifter man kan spare på å kartlegge natur. SABIMA påpeker i alle sammenhenger viktigheten av at stedfestet informasjon om arter og naturtyper benyttes i alle sektorer og næringer. Artsdatabanken er en viktig premissleverandør for sammenstilling og formidling av kunnskap om norsk natur. Christian Steel har vært SABIMAs representant i Artsdatabankens styre i 2013, med Anne Breistein som vara. Virkemidlene «prioriterte arter» og «utvalgte naturtyper» Ved slutten av 2013 kom det på høring forslag om fem nye arter for prioritering (svartkurle, skredmjelt, dvergålegras, jærtistel og trøndertorvmose). SABIMA har 2013 fulgt noen saker knyttet til de prioriterte artene dragehode (slått av veikant i Ringsaker) og klippeblåvinge (veiutbygging i økologisk funksjonsområde i Tvedestrand), samt utvalgt naturtype hule eiker (felling av to trær i Råde). Sommeren 2013 ble Jernbaneverket med underleverandører ilagt millionbot for sprøyting av en lokalitet med dragehode, etter at saken ble anmeldt av SABIMA og Norsk Botanisk Forening i

2 SABIMA er også involvert i kartleggingsinnsats særlig rettet mot eremitt, rød skogfrue og hule eiker. I 2013 ble det i Artsobservasjoner tilgjengeliggjort nyfunn av følgende prioriterte arter (antall i parentes): dragehode (10), rød skogfrue (1). Av artene klippeblåvinge (2), svarthalespove (644) og dverggås (62) er det bare gjort funn på kjente lokaliteter. Den frivillige kartleggingen og kartleggingskoordinatorenes arbeid SABIMA gjør et omfattende arbeid gjennom to fulle stillinger for å stimulere de frivillige i våre medlemsforeninger til økt kartlegging og høyere kvalitet på den kartleggingen som gjøres. For å få til dette har vi blant annet avholdt 24 arrangementer med rundt 650 deltagere med fokus på å lære kartlegging, taksonomi og å kartlegge i praksis. Blant disse er seks felles kartleggingsturer til Fredrikstad, Oslo (2), Larvik, Gjerstad og Rissa. Vi har videre støttet medlemmer og lokallag i våre medlemsforeninger med rundt kr ,- til lokal kartlegging. Dette har resultert i mange rødlistefunn og flere funn av nye arter for landet. Fremmede arter har også hatt fokus. Materialet gjøres tilgjengelig for forvaltningen og øvrig offentlighet gjennom Artsobservasjoner eller via de naturhistoriske samlingenes databaser til Artskart. Det utgjør en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av artene og deres leveområder. Nytt av året er at vi har lagt ut kartleggingsnotater på SABIMAs hjemmesider og i alt ni notater fra sesongen 2013 ligger nå tilgjengelig. Spesielle prosjekter SABIMA har arbeidet med følgende prosjekter tilknyttet nasjonale handlingsplaner for truede arter: Skjøtsel på myrflangre-lokalitet i Nedre Eiker, Buskerud, i samarbeid med Buskerud Botaniske Forening. SABIMA har fortsatt hatt koordinerende arbeid med rød skogfrue i 2013 og det er utarbeidet en samlerapport for arbeidet med rød skogfrue i perioden SABIMA har samarbeidet med NINA om naturindeks for humler og dagsommerfugler. Arbeidet har bestått i rekruttering og opplæring av frivillige rapportører i systematikk og registreringsmetodikk. Det har vært holdt tre kurs (Lista, Horten og Trondheim). SABIMA har arbeidet videre med utkast til handlingsplan/faggrunnlag for ertevikke i regi av Norsk Botanisk Forening. SABIMAs kartleggingskoordinator for vekster fungerer som daglig leder i Kartlegging av Storsopper i Norge (KSN), et samarbeid mellom Norges sopp- og nyttevekstforbund og Naturhistorisk museum. Artsobservasjoner SABIMA har hatt ansvar for brukerstøtte og kvalitetssikring av observasjoner, der det praktiske arbeidet blir utført gjennom medlemsforeningene NSNF, NBF, NEF og NZF. Brukerstøtten inkluderer hjelp til artsbestemmelser over e-post, noe som til tider er et omfattende arbeid. I 2013 har rødlistearter blitt validert på samme nivå som foregående år. Også i 2013 har en viktig del av arbeidet med Artsobservasjoner vært knyttet til utviklingen av den nye portalen, Artsobservasjoner 2.0. Den er nå planlagt lansert mot slutten av For artsgruppene innen vekster har det vært ansatt en egen artsobshjelper, Inger Kristoffersen, for brukerstøtte i 20 % stilling i hele Magne Flåten har vært ansatt deler av 2013 for primært å drive utviklingsarbeid av Artsobservasjoner 2.0. Kartleggingskoordinatorene har oppfordret deltagere på turer og kurs, samt kartleggere som har fått økonomisk støtte til å rapportere inn resultater i Artsobservasjoner. Det har kommet inn rundt 1,8 mill. rapporter i 2013, hvor det meste er fugler. 2

3 NOF organiserer sitt eget arbeid med fuglemodulen i Artsobservasjoner, og leverer egen rapport til Artsdatabanken. Fuglemodulen er den desidert største både i antall brukere og antall rapporter. Frode Falkenberg organiserer NOFs arbeid med Artsobservasjoner. Biomangfold høyere på agendaen Biomangfold har generelt liten plass i offentlig debatt og er lite synlig i det politiske bildet og i media sammenlignet med andre miljøsaker. I media er det ofte saker med negativt fokus som trekkes frem. Konsekvensene og bevissthet om tap av biomangfold som miljøproblem er lite forstått og kjent blant de fleste, selv miljøbevegelsen. SABIMA vedtok i 2012 en egen mediestrategi som sier at vi har som formål å «Øke fokus på og bevissthet omkring biomangfold, og hvorfor og hvordan det bør bevares.» Denne strategien har blitt videreført i SABIMA har i 2013 hatt som mål at «SABIMA skal være mer representert i media i år enn i fjor, og med en viss bredde i stoffet. Minst fire av temaene vi jobber med (for eksempel fremmede arter, skog, våtmark, kulturlandskap) bør være representert i oppslagene.» Dette har vi oppnådd. Vi har også økt vår aktivitet på sosiale medier (Facebook og Twitter), og har fått over 1000 nye følgere på Facebook i På Twitter henger vi oss på aktuelle diskusjoner, og sprer kunnskap om biomangfold. Vi har fortsatt arbeidet med å bygge ut nettsidene våre, sabima.no, med aktuell kunnskap. Målet er at kunnskap om biomangfold og våre arbeidsområder skal være tilgjengelig, forståelig og lett å finne. Vi har i 2013 vært representert mer i media enn i SABIMA hadde 159 treff i atekst i 2013, mot 136 i Frasen biologisk mangfold hadde 899 treff i 2013, mot 805 treff i Vi har for første gang hatt en kronikk på aftenposten.no, som omhandlet trusselen fra fremmede arter. 21. mai arrangerte vi debatten Naturen på anbud på Litteraturhuset med ca. 80 oppmøtte tilhørere. I forbindelse med stortingsvalget i 2013 lanserte SABIMA kampanjen «Naturvalg2013» på våre nettsider. I denne trakk vi fram partienes politikk innenfor hvert av våre saksområder, og rangerte partienes meninger. Resultatene fra hvert strategiområde ble publisert ukentlig, med en totalvurdering av partiene i uka før valget. Kampanjen oppnådde god rekkevidde i sosiale media. Vi har også hatt andre kampanjer i løpet av året, en i forbindelse med import av fremmede humler og en om fremmede treslag. Vi opplever at dette fungerer godt. SABIMA deltok på overrekkelsen av NOU 2013:10 «Naturens goder om verdien av økosystemtjenester», og publiserte i den forbindelse en ny nettside om økosystemtjenester. Vi har i tillegg deltatt på høringsmøter og kommet med en høringsuttalelse til utredningen. I etterkant har konklusjonene i utredningen blitt fulgt opp gjennom debattinnlegg i media og nyhetsartikler på nettsidene våre. SABIMA har vinteren 2013 gjennomført åtte seminarer om naturmangfoldloven med tittelen: «Kampen om arealene». Seminarene ble gjennomført i perioden mars-april i Kristiansand, Sarpsborg, Sogndal, Molde, Ås, Porsgrunn, Lillehammer og Alta. Vi gjennomførte ett helgeseminar, ett dagseminar, fem kveldsseminarer og ett studentseminar. 187 personer deltok totalt. Tilbakemeldingene fra deltakerne er gode, og vi er godt fornøyde med gjennomføringen. Deltakerne har vært aktive medlemmer i SABIMAs foreninger og andre miljøorganisasjoner, fra forvaltningen, politikere og studenter. Seminarene har hatt en variert form, med både foredrag, diskusjon og gruppearbeid. I tillegg har vi holdt noen kortere foredrag om naturmangfoldloven på andres arrangementer. SABIMA er tilsluttet følgende eksterne organisasjoner: ForUM for Utvikling og Miljø og Alliansen ny oljepolitikk. Vi stilte oss også bak organisasjonen «Klimavalg 2013». 3

4 Naturvernforbundet er Norges eldste natur- og miljøvernorganisasjon. De har ca medlemmer og over 100 fylkeslag og lokallag i hele landet. De jobber med et bredt spekter av saker innen miljøog naturvern, men spesielt med områdene naturvern, klima, energi og samferdsel. Ellen Paalgard ble valgt inn som nestleder i Naturvernforbundet høsten WWF-Norge har over givere og medlemmer. Deres sekretariat i Oslo er et av de største naturvernfaglige miljøene blant frivillige organisasjoner i Norge. Deres arbeid i Norge har som mål å beskytte og bevare naturverdiene og det biologiske mangfoldet i hav- og kystområder, på land og i ferskvann. I hele 2013 har Christian Steel vært styremedlem i WWFs styre. Bedre arealforvaltning Arealendringer er den største trusselen mot biomangfoldet. SABIMA jobber aktivt for å påvirke forvaltningen til å ta beslutninger som bidrar til å ivareta biomangfoldet. Det gjør vi både ved å jobbe for gode styringsverktøy, ved å gi høringsinnspill, gi råd til politikere og engasjere lokale krefter til å bry seg med lokal naturforvaltning. I 2013 har vi rettet mye arbeid inn mot valgkampen, der synliggjøring av arealforvaltningen har vært ett av mange viktige tema. Vi har spesielt tatt for oss tema knyttet til manglende miljøkompetanse i kommunene, «bit-for-bit» nedbygging av norsk natur, en sterkere bruk av virkemidlene i naturmangfoldloven og fornybarutbyggingens negative konsekvenser på naturen. Også i 2013 har vi hatt en omfattende satsing på opplæring i naturmangfoldloven (se biomangfold høyere på agendaen). Vi har i løpet av 2013 hatt møter med en rekke politikere og byråkrater om arealpolitiske tema. Samarbeid med miljøorganisasjoner om felles initiativ for natur overfor ny regjering. Videre har vi skrevet flere avisinnlegg, kronikker om blant annet: fornybarutbygging og arealbelastning. Vi har også deltatt på en rekke seminarer, debatter og kurs om samlet belastning, vindkraft, fornybar energi, økofilosofi, miljøkommunikasjon og naturmangfoldloven. SABIMA-seminaret 2013 «Biomangfold hvorfor det» gikk av stabelen den november på Fornebu. Seminaret tok for seg hvordan vi kommuniserer naturmangfoldspørsmål; og hvordan vi kan nå frem til flere i vårt arbeid med å stanse tap av biomangfold. 58 foreningsmedlemmer deltok på seminaret, med god spredning på foreningsrepresentativitet, og vi fikk gode tilbakemeldinger underveis og i etterkant av seminaret. Det ble spennende diskusjoner og mye nettverksbygging. Dette er et tema vi gjerne vil gjenta på SABIMA-seminar i kommende år. SABIMA arrangerte sammen med FRIFO og Naturvernforbundet Kurs og nasjonal konferanse om naturmangfoldloven 3. desember og nasjonal konferanse om naturmangfoldloven 4. desember Stedet for kurs og konferansen var i konferansesenteret til Røde Kors i Oslo. SABIMA hadde ansvaret for å utarbeide programmets innhold og kontakte foredragsholdere. Christian Steel var ordstyrer under konferansedagen. Kurs 3. desember: Kursdagen startet med en felles sesjon, deretter delte kurset seg i en sesjon for nybegynnere og en sesjon for viderekommende, for til slutt å avslutte dagen med en fellessesjon. Det var ca. 70 deltakere på kurset. De fleste deltakerne var fra ulike frivillige organisasjoner, men noen deltakere også var fra kommuner eller andre offentlige etater som så dette som meget nyttig. Konferanse 4. desember: Konferansen var en åpen nasjonal konferanse om naturmangfoldloven. Målet med konferansen var å sette søkelys på loven og dens betydning for ulike sektorer. Det var til sammen ca. 120 deltakere med på konferansen fra frivillige organisasjoner og ulike offentlige etater. Vi har engasjert oss i følgende enkeltsaker: Sendt omfattende høringssvar på vindkraftplaner på Siragrunnen, E18-utbygging forbi Glennetjenn Deltatt med 52 organisasjoner i felleskrav om klimakutt i Nasjonal transportplan. 4

5 Deltatt i debatt bl.a. på Twitter og «Nye meninger» om oppslag om Arbeiderpartiets boligpolitikk som skulle gå foran biomangfold. Frontet av Helga Pedersen i Aftenposten Arbeiderpartiet snudde og laget en sterkt justert nyhetssak. Høringsuttalelse til reguleringsplan for Brønnøya, Asker kommune. Felles høringsuttalelse med andre miljøorganisasjoner mot oljeboring i nord. Brev til MD med kritikk av avgjørelsen om å ikke stanse utbygging på slåttemark i Vestre Toten. Sendt merknader til kommunedelplan for Europaveg 16 Skaret Styggedalen (Hønefoss). Kommentar om MDs vedtak om motorveibygging i Åkersvika naturreservat. Innspill på høringsmøte om boligmeldingen «byggje-bu-leva» på Stortinget. Kommentarer og merknader til energi- og miljøkomiteen i forbindelse med Meld. St. 33. Klimatilpasning i Norge. Deltok i åpen høring på Stortinget om boligmeldingen. En million kroner i bot til Jernbaneverket og entreprenør for sprøyting av dragehode, etter politianmeldelse fra SABIMA. Sendt politianmeldelse og klage vedrørende Kite-NM i Sønstegård verneområde, Tjøme. Vært til stede på pressekonferanse om planstrategi Oslo og Akershus. Vært til stede på fremlegging av økosystemtjeneste-nou. Befaring av eikelund ved Diakonhjemmet, Oslo kommune. Sendt inn høringsuttalelse om «Fysisk kompensasjon for jordbruks- og naturområder ved samferdselsutbygging» sammen med Naturvernforbundet En mer bærekraftig skogforvaltning I tillegg til å levere økosystemtjenester som rensing av vann og luft, vern mot jorderosjon og flom, samt karbonopptak, er skogen leveområdet til halvparten av de rødlistede artene i Norge. Det meste av skogen i Norge er sterkt påvirket av skogbruk og annen virksomhet. Skogbruk i ulike former er oppført som en negativ faktor for nær 85 prosent av de truete og nær truete artene som er knyttet til skog. SABIMA jobber derfor med økt skogvern og bevaring av den eldste skogen, at miljøfiendtlige subsidier skal fases ut, bedre sertifiseringsordninger og at det ikke skal brukes fremmede treslag. SABIMA har arbeidet aktivt med skogvern i 2013 gjennom en rekke tiltak, ofte i samarbeid med andre naturvern- og miljøorganisasjoner tidvis i samarbeid med skognæring og skogindustri. Vår tilnærming har særlig vært å arbeide med offentlig oppmerksomhet om skogvern, for gjennom det å bidra til å berede grunnen for en økt satsning. Vi benytter også ofte anledningen til å formidle kunnskap om skogvern når vi holder foredrag og møter beslutningstakere på ulike nivåer. Fordelene for bevaring av naturmangfold er åpenbare og lite omstridt, men vi har også deltatt i debatten om forholdet mellom skogvern og klima. Vi har opprettholdt dialog med skognæringen, og selv om vi er positive til frivillig vern tillater vi oss i blant å peke på at det kan bli behov for myndighetsstyrt vern. Det har vært en del møtepunkter og aktivitet knyttet både til FSC- og PEFCsertifiseringen, men dette ser ikke ut til å ha brakt oss nærmere et bredt samarbeid. Vi bidrar imidlertid til at kritikken av dagens system opprettholdes, og vi bidrar ofte med skogkompetanse i arbeidet til andre miljøorganisasjoner og myndighetsorganer. Under kunnskapsformidling har vi blant annet samarbeidet med Friluftsrådenes Landsforbund og Skogbrukets Kursinstitutt om undervisningsopplegg, holdt foredrag på Artsdatabankens seminar «Skogen og kunnskapen», omtalt skog og skogvern i en rekke andre foredrag SABIMA holder, samt oppdatert våre nettsider med grunnleggende informasjon. I den offentlige debatt har vi engasjert oss på ulike måter i ordskiftet om Riksrevisjonens rapport, alternativ skogkrisepakke, revidert statsbudsjett 2013 og statsbudsjett I tillegg har vi hatt innlegg i Dag og Tid, deltatt i debatt i NRK Ekko, og hatt innlegg i en rekke lokalaviser. SABIMA har avgitt høringssvar på forvaltningsplanen for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat, samt engasjert oss i enkelte andre høringer på skogvernområder. 5

6 SABIMA har holdt en høy profil i motstanden mot bruk av fremmede treslag. Vi har stått bak eller vært involvert i mange medieoppslag og innlegg, vi har fasilitert et opprop mot planting av skog fra fagmiljøet på kulturlandskap og vi har samarbeidet med Naturvernforbundet om klager på flere tillatelser til utplanting. Vi leverte også et krast høringssvar på rapporten fra Miljødirektoratet og Statens landbruksforvaltning om skogplanting. SABIMAs nettsider er også blitt oppdatert, og har en stor mengde faktastoff om fremmede treslag. Kritikken av svak miljøprofil i skoglovgivningen er videreført, inkludert kravet om å fase ut miljøskadelige subsidier blant annet i våre innspill til statsbudsjettet. Viktig kulturlandskap bedre ivaretatt Rundt en tredel av de norske rødlisteartene lever i kulturlandskapet. Disse artene er i hovedsak rødlistet fordi landbruket er i sterk endring. Effektivisering av drifta eller brakklegging av områder gjør at leveområdene til kulturlandskapsarter blir borte. Det er et stort behov for at kulturlandskapet holdes i hevd. Det trengs både midler til å holde områder i hevd, og økt kunnskap om hvordan områder skal skjøttes riktig. En del arealer blir skjøttet av vernemyndigheter og frivillige organisasjoner, og SABIMA jobber for at bevilgningene til slikt arbeid økes. Samtidig er nettopp de overordnede trendene likevel viktigere, og vi jobber derfor også overfor SLF, statsbudsjett og kommuner for at rammebetingelser og tilskuddsordninger til den mer ordinære landbruksnæringen justeres slik at det blir lønnsomt for bonden å restaurere og ivareta det artsrike kulturlandskapet. SABIMA har i 2013 ansatt en ny rådgiver med ansvar for kulturlandskap og fremmede arter. I løpet av året har vi jobbet med å øke innsatsen på biomangfoldet i kulturlandskapet. I 2013 har vi fokusert på to punkter fra SABIMAs strategi: At det er godt kjent hvordan man restaurerer og vedlikeholder kulturlandskap og Gode virkemidler for skjøtsel av kulturlandskap. Gjennom deltagelse på konferanser og kurs, og i foredrag, kronikk og utspill har vi markert oss som en av få miljøorganisasjoner som jobber med dette feltet. Vi begynner nå å opparbeide oss et rykte som gode på kulturlandskap i vårt omland. Vi har knyttet kontakter til flere organisasjoner vi tidligere ikke har samarbeidet med. Året har vært preget av kunnskapsinnhenting, og møter med sentrale aktører innen kulturlandskapsfeltet. I tillegg har vi blant annet hatt foredrag for Natur og Ungdom om kulturlandskap og beite, og blitt invitert til Fylkesmannen i Opplands beitekonferanse på Beitostølen i september 2013 for å holde foredrag om hvordan sauen bruker utmarksbeitet, og betydningen av dette for kulturlandskapet. Vi har søkt om og fått innvilget kr fra LMD til et hefte om skjøtsel av kulturlandskaper. Det ble satt fokus på partienes kulturlandskapspolitikk gjennom kampanjen «Naturvalg 2013» før Stortingsvalget. En mer bærekraftig vannforvaltning Vannforskriften i norsk vannforvaltning SABIMA, Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN) og Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) har fortsatt en felles vannkoordinator, Åsa Renman, som er ansatt i SABIMA. Åsa Renman var i 50 % foreldrepermisjon frem til 1. april, da hun gikk opp i full stilling igjen. Vannkoordinatorens hovedoppgave er som tidligere år å støtte foreningene i SABIMA, SRN og FRIFO i deres arbeid for et bedre vannmiljø. Den viktigste oppgaven er å informere om og bistå foreningene i medvirkning i lokale og regionale prosesser knyttet til gjennomføringen av vannforskriften, fremfor alt utarbeidingen av vannforvaltningsplanene. I 2013 bød denne oppgaven på store utfordringer da hverken lokale eller regionale myndigheter i vannforvaltningen hadde tid til de frivillige organisasjonene. Dette selv om interesseorganisasjonene skulle vært invitert med i den store jobben i 2013, nemlig utarbeidingen av forslag til miljøtiltak i alle vann som ikke oppfyller miljømålene. 6

7 Vannkoordinatoren har brukt noe tid på å bistå lokal- og fylkeslag med faglige og strategiske råd i eksempelvis utarbeiding av høringsuttalelser, medieutspill og andre typer oppgaver knyttet til bl.a. utbygging av vannkraft, flomvern og annen infrastruktur, forurensningssaker og sjødeponi av gruveavfall. Hun har også utarbeidet med høringsuttalelser på vegne av SABIMA og SRN i et par strategisk viktige vannkraftsaker og fulgt opp organisasjonenes interesser i ESA-klagen som vi sendte sammen med LVK, ang. selvmotsigelser i norske revisjonsordninger og forpliktelsene etter til vannrammedirektivet. Vannkoordinatoren har også fått nettstedet vannsiden.no på plass, med informasjon og fakta om norsk vannforvaltning til foreningene og andre interesserte. For å gjøre noe med myndighetens mangel på ressurser har vannkoordinatoren også koordinert et par utspill for å sette press på regjeringen. Bl.a. en kronikk i Bergens Tidene i august 2013, med overskriften «Hvor ble det av vannsatsingen». Øvrige organisasjoner som skrev under var Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), Norges Bondelag, Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK), Norsk Havneforening, Norsk Vann, FRIFO og SRN. Vannkoordinatoren sørget også for at SABIMA i november 2013 sendte et brev til Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft, for å informere om behovet av økte bevilgninger til norsk vannforvaltning. Brevet var også undertegnet av Norges Bondelag, Landssammenslutninga av vasskraftkommunar (LVK), Norsk Vann, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) og Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN). Vannkoordinatoren representerer SABIMA, SRN og FRIFO i nasjonal referansegruppe for gjennomføringen av vannforskriften i Norge. Her sitter hun med i en arbeidsgruppe for medvirkning, og var i den egenskapen bl.a. med på å utarbeide program og workshop-sesjon på nasjonal vannkonferanse i oktober og har bidratt med innspill i utformingen av veileder for forvaltningsplanene. På vegne av SABIMAs interesser arbeider vannkoordinatoren bevist for å fremme ivaretakelse av biologisk mangfold i ulike vannmiljø-saker, samt for å fremme SABIMAs energipolitikk i vannkraftsammenheng. Våtmarkssentre i Oslo-området I 2013 ble det første året med naturveileder i full stilling ved Oslo våtmarkssenter gjennomført. Avdelingene på Østensjøvannet og Fornebu ble slått sammen og et felles styre opprettet. SABIMA videreførte ordningen med å være offisiell arbeidsgiver for naturveileder Audun Brekke Skrindo ved Oslo våtmarkssenter. Hovedfokus i 2013 har vært undervisning, arrangementer, styrking av kontakt med lokale skoler, deltagelse i skjøtsel og samarbeid med vernemyndighetene. Oslo våtmarkssenter har, gjennom egne arrangementer og deltagelse på felles arrangementer med andre aktører, formidlet naturinformasjon til over 3000 barn og unge i Oslo våtmarkssenter har i 2013 arbeidet med å øke og ensrette den digitale informasjonen. Nettsider for både Oslo våtmarkssenter og de to sentrene er ferdigutviklet og vedlikeholdt gjennom året. Nyheter om utvikling av senteret og aktiviteter som har funnet sted har blitt publisert. Å nå ut til brukergruppene i en region med så omfattende tilbud til befolkningen er utfordrende. Derfor er det utviklet en oppskrift for publisering/annonsering av aktivitetene i lokale og regionale publiseringskanaler/aktivitetskalendre. Facebooksider for begge avdelinger er etablert. Automatisk visning av sentrenes kalendre, som er den samme som naturveileder benytter i sitt daglige virke har lettet publiseringsarbeidet betraktelig. Begge avdelinger er grundig forankret gjennom lokale foreninger og frivillig innsats innen naturformidling. Med den nye organiseringen av felles styre for senteret og de rådgivende organer for hver avdeling har Lilløyplassen økt naturorganisasjonenes deltagelse i driften av huset og aktivitetene. Foreningene gjennomfører temadager og naturformidling ved senteret. Østensjøvannets Venner har videreført kontakten med adopsjonsskolene i området rundt vannet. Undervisning, skjøtsel og rydding er gjennomført i tråd med skjøtselsplanen for Østensjøområdet miljøpark. I tillegg er skolene informert 7

8 om støtteordninger og undervisningsmuligheter ved senteret med tanke på å øke besøket fra denne brukergruppen. Dette har vi sett resultater av allerede vinteren Oslo våtmarkssenter har deltatt på samling for naturinformasjonssentre i Norge, henholdsvis Trondheim og Tønsberg. I tillegg deltok naturveileder på et seminar om uteundervisning i Tromsø. Naturveileder har vært koordinator for utviklingen av en «app» for norske våtmarkssentre. Stanse nye og bekjempe eksisterende fremmede arter Fremmede arter utgjør et stort problem i mange naturtyper, og er en av de største truslene mot biomangfoldet. Problemstillingen knyttet til fremmede arter er ofte lite kjent eller dårlig forstått, så informasjonsbehovet er stort. På tross av behovet for et strengere regelverk, er den annonserte forskriften om fremmede arter ennå ikke på plass. SABIMA har gjentatte ganger kommet med forespørsler om å få fortgang i arbeidet med forskriften, både i media, gjennom dialog med politikere og i våre innspill til den siste regjeringserklæringa. Vi har krevd økte midler til arbeid med kartlegging og bekjempelse av fremmede arter i vårt innspill til statsbudsjettet for Tidlig på sommeren kom det fram i Stavanger Aftenblad at lokale tomatprodusenter var gått fra å bruke lokale humler til pollinering, og hadde begynt å importere belgiske humler. SABIMA satte søkelys på dette sammen med Naturvernforbundet. Vi anmeldte humleimportøren Norgro, klagde på Mattilsynets vedtak om tillatelse til import og møtte statssekretæren i Miljøverndepartementet for å diskutere saken. Saken førte til flere avisoppslag, og gjennom dette arbeidet fikk vi satt et sterkt søkelys på norske humler, og risikoen ved å importere utenlandske arter. Oppstyret førte til at importøren selv valgte å avslutte importen av de utenlandske humlene. I løpet av høsten var SABIMA med på å sette i gang en større offensiv mot siktagran sammen med flere miljøorganisasjoner. Gjennom debatter og diskusjoner i ulike media og fora ble problematikken rundt fremmede treslag satt på agendaen, også hos høyeste politiske hold, spesielt etter at rapporten «Planting av skog på nye arealer som klimatiltak» ble sluppet. Vi har i tillegg bidratt i flere klager på søknader om utsetting av fremmede treslag. Nettsidene om fremmede arter er utvidet betraktelig i løpet av 2013, blant annet er det opprettet egne sider om regelverk, hageavfallshåndtering, skjøtselsråd, og en lenkesamling til handlingsplaner og fagstoff. Sidene om fremmede treslag er utbedret, og en egen nettsak om krepsepest er opprettet. En større hageavfallskampanje ble satt i gang i november 2013, og pågår utover i Problemet med hagerømlinger er stort, mens de færreste kommuner har informasjonsmateriell om temaet. Et spørreskjema om hageavfallsordninger og kommunens informasjon om fremmede arter ble sendt ut til samtlige av landets kommuner. Per dags dato har vi mottatt rundt 190 svar, og enkelte kommuner og interkommunale renovasjonsselskap har allerede gitt oss tilbakemelding på at de er i gang med å utbedre sine rutiner og lage infomateriell om temaet. SABIMA har deltatt og fortsetter deltagelsen inn i 2014 i prosjektet Ville Vekster. Viltvoksende vegetasjon til grøntanlegg og hager ledet av Fagus. Prosjektet setter søkelys på fremmede arter i hageanlegg, og skal gi gode eksempler på alternative, viltvoksende arter som kan brukes i stedet. I 2013 var vi med på å arrangere et godt besøkt seminar om temaet, og prosjektet skal i 2014 blant annet munne ut i en liste med alternative norske arter, med gode beskrivelser av hvordan de kan brukes. Fremmede arter var et eget tema under partitestinga før stortingsvalget. SABIMA har fått fremmede arter høyere på agendaen gjennom medieoppslag og kontakt med politikere om blant annet humleimport, sitkagranplanting og fremmedartsforskriften. Vi har deltatt og holdt foredrag på Fylkesmannens fagsamling om fremmede arter for kommunalt ansatte i Oslo og Akershus. 8

9 Et sterkere SABIMA Ved inngangen til 2012 bestod SABIMA av åtte medlemsforeninger: Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) Norsk Biologforening (BIO) Norsk Botanisk Forening (NBF) Norsk entomologisk forening (NEF) Norsk Limnologisk Forening (NLF) Norsk Zoologisk Forening (NZF) Norske Havforskeres forening Nordisk kulturlandskapsforbund-norge (NKF-Norge) SABIMA mottok søknad om innmeldelse fra NOF den 30. april NOF ble gjenopptatt som medlem på SABIMAs årsmøte samme dag. Den daglige virksomheten har vært ledet fra SABIMAs sekretariat i Kristian Augusts gate 7A i Oslo sentrum, der organisasjonen siden starten har leid lokaler av WWF-Norge. En del øvrige formaliteter og fakta om årsmøtet, rådet, styret, og sekretariatet er gjengitt i styrets årsberetning. SABIMAs strategi «Et arealnøytralt Norge » ble på årsmøtet 2013 videreført for 2013, og SABIMA har jobbet målrettet etter denne strategien hele året. SABIMA har et nært samarbeid med medlemsforeningene, selv om intensiteten varierer noe fra forening til forening. En slik kontakt er essensiell for SABIMAs virksomhet og måloppnåelse, ikke minst gjennom solide faglige bidrag til det politiske arbeidet. Kontakten har også positive virkninger i foreningenes eget arbeid. Størst effekt har dette hatt i foreningene der det har lyktes oss å skaffe midler til koordinatorstilling: Norsk entomologisk forening, Norsk Zoologisk Forening, Norsk Botanisk Forening og Norges soppog nyttevekstforbund. I noen utstrekning bistår SABIMAs ansatte foreningene med arrangementer, informasjonsarbeid og annet. Gjennom støtten til SABIMAs kartleggingskoordinatorer i vekster og zoologi tilføres de fire foreningene (NSNF, NBF, NZF og NEF) kr til administrative og koordinerende oppgaver. Flere av lokalforeningene har fått styrket økonomi gjennom tilskudd til lokale kartleggingsprosjekter. Vi har delt ut følgende tilskudd: NSNFs lokalforeninger kr og til NBFs grunnorganisasjoner kr I tillegg har NZF mottatt ca. kr og NEF ca.kr til støtte for kurs/samlinger. SABIMA har stadig for øyet at grunnstøtten til medlemsforeningene må sikres og helst utvides. Det har også vært ytt bistand til enkelte av foreningene i konkrete saker med søknader om prosjektmidler. De fleste foreningene bistår sekretariatet i betydelig grad i utformingen av innspill i de politiske prosessene SABIMA forsøker å påvirke samt i høringssvar, mediesaker og andre saker SABIMA arbeider med. Svært mye av dette arbeidet hadde vært umulig uten den aktive deltakelsen fra foreningene. SABIMA avholdt i 2013 ni seminarer om naturmangfoldloven (se omtale under biomangfold høyere på agendaen) og SABIMA-seminaret Til sammen deltok ca. 250 personer på seminarene. Seminarene har særlig som formål å sette flere lokale naturvernere i både SABIMAs medlemsforeninger og ellers i stand til å identifisere gode saker og ta naturmangfoldloven i bruk i slike saker, og å hjelpe lokale foreninger til å sette biomangfold på den lokale agendaen. SABIMA har i 2013 også markert biomangfolddagen (se under «høyere på agendaen»). 9

10 SABIMA-sekretariatets økonomi Her vil det komme oppdatert tekst om økonomisituasjonen når regnskapet er ferdig. Sekretariatet jobbet i hele 2013 med å se på muligheter for andre inntektskilder enn offentlige tilskuddsmidler. Rådet vedtok høsten 2013 at SABIMA skal arbeide med innsamling av private midler, og utlyste i desember ut en ledig stilling som innsamlingsansvarlig. Det ble satt av betydelige midler i budsjettet for 2014 til å satse på pengeinnsamling. Administrative rutiner i sekretariatet Administrasjonen av sekretariatet fungerer godt. En administrasjons- og økonomikonsulent i 70 % stilling tar hoveddelen av arbeidet, mens en del administrativt og organisatorisk arbeid er fordelt på generalsekretær og assisterende generalsekretær. SABIMA så behovet for å legge om regnskapet til et system som i større grad synliggjør våre faglige satsingsområder. I løpet av 2013 kom sekretariatet i samarbeid med regnskapsfører, revisor og styret, frem til at for SABIMA vil et aktivitetsregnskap fungere hensiktsmessig. Rådet vedtok høsten 2013 budsjettet for 2014 på formen av aktivitetsregnskap. Ompostering av en rekke regnskapsbilag for 2013 har krevd betydelige ressurser. Sekretariatet har i løpet av 2013 innarbeidet nye rutiner for å skrive søknader om finansiering, jobbe med budsjetter for prosjekter, om oppfølging av mottatte midler og rutiner for rapportskriving. I forbindelse med omlegging til aktivitetsregnskap har vi sett behovet for å rendyrke avdelingene fordelt per strategiområde, og tydeliggjøre dette mer i søknader om midler til vårt arbeid. Arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet i SABIMA er godt. Det ble gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse i 2013 med stort sett gode resultater. Utfordringer knyttet til retning og oppgaveklarhet er diskutert og adressert. Verneombud og tillitsvalgt er utpekt. Det gjennomføres en god del sosiale tiltak utenom arbeidstid. To ansatte har hatt foreldrepermisjon deler av året, og har hatt vikar fra 2. mai. I 2013 hadde SABIMA 121 dager sykefravær, 90 av disse skyldtes langtidsfravær. I 2012 hadde SABIMA 41 dager sykefravær. Ca. 27 dager av dette skyldtes et langtidsfravær. Det har ikke vært arbeidsulykker i organisasjonen. Yrkesskadeforsikring er tegnet i Vesta og dekker de ansatte i SABIMA-sekretariatet, prosjektansatte samt lønnede stillinger i de medlemsforeningene som ikke har egne ordninger. Det er tegnet obligatorisk tjenestepensjon i Storebrand for alle ansatte. SABIMA har i hele 2013 vært i samme loftslokaler hos WWF. Det er noen utfordringer knyttet til forstyrrelser i kontorlandskap, temperatur om vinteren og luftkvalitet, men vi er alt i alt rimelig godt fornøyde med lokalene. Oslo, april 2014 Christian Steel Generalsekretær 10