Effektivitet i kommunale vann og avløpstjenester

Transkript

1 Norsk Vann Informasjon Benchmarkingresultater 2007 Effektivitet i kommunale vann og avløpstjenester

2 DOKUMENTASJON AV EFFEKTIVITET Oppnå definerte mål til lavest mulig kostnad Denne rapporten omhandler effektiviteten i VA-tjenestene til 25 av landets 430 kommuner. Disse kommunene har i samarbeid med Norsk Vann utviklet og tatt i bruk et måle- og vurderingssystem for standarden på tjenesten, samt et kvalitetssikret sammenligningsgrunnlag for vurdering av kostnadseffektivitet. Disse kommunene med deres VA-sjefer i spissen, har vært modige og tilrettelagt for at kommunenes administrative og politiske ledelse, samt deres abonnenter og andre kan få innsyn i virksomhetenes effektivitet. VA-sjefer som gjør dette, er pådrivere for utvikling av VA-tjenestene her i landet, selv om de i første omgang risikerer å avsløre mangel på kvalitet eller manglende kostnadseffektivitet. Norsk Vann som bransjeorganisasjon og mange dyktige fagfolk med ansvar for produksjon av VAtjenestene er imidlertid oppriktig opptatt av et godt omdømme. Selvkostregimet gir kommunene anledning til selv å definere hva som er nødvendige kostnader. Dette kan derfor bli en sovepute dersom ikke kommuneledelsen på vegne av abonnentene krever dokumentasjon av kvalitet og effektivitet. Kommunepolitikerne må være seg dette ansvaret bevisst når de fastsetter det årlige VA-gebyret. Basert på Norsk Vanns vurderingskriterier, kan alle kommuner få vurdert om VA-tjenesten har riktig standard og hva som evt. gjenstår å gjøre for å oppnå dette. Kommunene får dessuten vurdert kostnadseffektiviteten for ulike deler av VA-produksjonen gjennom analyse av kostnadsdrivere og sammenlikning med andre kommuner med lignende rammebetingelser. På denne måten får kommunene et grunnlag for å kunne prioritere tiltak der det er mest å hente. For kommuner som har etablert interkommunale selskaper for produksjon av drikkevann eller rensing av avløpsvann, vil sammenligning av kvalitet og kostnader med andre kommuner gi eierkommunene en kontroll på om denne organisasjonsformen gir en effektiv produksjon. Norsk Vann har lagt vekt på å bygge inn fagkompetanse til vurdering av resultatene i målesystemet. Alle kommuner, uavhengig av egen VA-faglig kompetanse vil derfor ha nytte av det. Målesystemet kan benyttes uavhengig av hvordan tjenesten er organisert. Norsk Vann vil derfor oppfordre alle kommuner til å ta i bruk måle- og vurderingssystemet for å dokumentere tjenestens effektivitet. Bare slik kan vi få abonnentenes tillit til at vi forvalter ansvaret for viktige samfunnstjenester på en god måte og ikke sløser med innbyggernes penger. Sola best standard på vannforsyningen i 2007 Sola kommune er den eneste kommunen i Norge som i 2007 har dokumentert at de har riktig standard på sin vannforsyningstjeneste. De har med dette også forsvart posisjonen fra Kommunens innbyggere får hygienisk betryggende drikkevann med god bruksmessig kvalitet fra det interkommunale selskapet IVAR. IVAR sørger også for at innbyggerne har alternativ vannforsyning av god kvalitet i beredskap. Kommunen selv sørger for et godt distribusjonsnett med lite lekkasjetap fram til abonnentene. Ingen kommuner kan dokumentere god nok standard på alle vurderingskriteriene for avløpstjenesten i Benchmarkingresultater 2007

3 VANNFORSYNING Standard på tjenesten og kommunenes ressursbruk i 2007 Innbyggere Spes.total Tilknytn.- Tilknytn.- Hygienisk Bruksmessig Forsynings- Alternativ Lednings- Selvkost Lednings- Kommune tilknyttet, leveranse, tetthet nett tetthet VV betrygg.vann vannkval. stabilitet forsyning nettet kr/innb. fornyelse antall l/p,d innb/km Innb/vv* % av nettet** Vekting 40 % 10 % 10 % 20 % 20 % Oslo ,68 % Bergen ,57 % Trondheim ,89 % Stavanger ,1 % Bærum ,93 % Kristiansand ,56 % Fredrikstad ,70 % Tromsø ,0 % Drammen ,68 % Sandnes ,90 % Asker ,2 % Skien ,83 % Sarpsborg ,34 % Ålesund ,32 % Larvik ,9 % Arendal ,87 % Tønsberg ,43 % Porsgrunn ,92 % Ringerike ,86 % Ringsaker ,76 % Sola ,0 % Røyken ,4 % Narvik ,1 % Fjell ,0 % Stjørdal ,56 % *) vv = vannverk **) Gjennomsnitt siste tre år Vurderingskriterier for standard: God 100 % av innbyggerne tilknyttet har hygieniske betryggende drikkevann = hygienisk sikret og god levert kvalitet 100 % av innbyggerne tilknyttet har god bruksmessig kvalitet mht. ph og farge Ikke planlagte avbrudd i trykkvannsforsyningen er < 0,5 timer i snitt pr. innbygger pr. år og totale avbrudd < 1,0 time 100 % av innbyggerne får vann fra vannverk med god alternativ forsyningsmulighet i inntil tre måneder "Ikke bokført vann" er < 20 % av totalleveransen til distribusjonsnettet Dårlig > 10 % av innbyggerne tilknyttet eller > 1000 personer har ikke hygienisk betryggende drikkevann > 25 % av innbyggerne tilknyttet eller > 5000 personer har dårlig bruksmessig vannkvalitet Ikke planlagte avbrudd i trykkvannsforsyning er > 1,0 time pr. innbygger i snitt pr. år > 25 % av innbyggerne tilknyttet eller > 5000 personer forsynes fra vannverk med ingen eller dårlig alternativ forsyning Fornyelsestakt ledningsnett < 0,5 % og "ikke bokført vann" > 40 % eller antall lekkasjereparasjoner > 0,10 pr. km, år Mangelfull Mangelfull - Alle andre forhold enn grønt og rødt Standarden kan ikke vurderes da datagrunnlaget mangler eller er mangelfullt Tabellen over viser kommunenes standard på vannforsyningen vurdert iht. til vurderingskriteriene. Det viktigste kriteriet for vannforsyningen er hygienisk betryggende drikkevann (vektet til 40 % viktighet). Vi ser at 10 av kommunene (40 %) har vurderingen mangelfull standard. For de aller fleste kommunene skyldes dette en vurdering av at den hygieniske barrieresikringen mot parasittiske protozoer er for dårlig, og at det må investeres i UV-desinfeksjon. Det er imidlertid fortsatt noen mindre vannverk som har andre mangler ved barrieresikringen. Ingen kommuner har påvist E-coli bakterier i rentvannet til abonnentene. De største utfordringene i vannforsyningen er behovet for å øke standard og dekningsgrad på alternativ forsyning og utbedring av ledningsnettet: - Seks kommuner (24 %) har dårlig eller ingen alternativ forsyning, mens bare åtte kommuner (32 %) har god - Kun tre kommuner, Sandefjord, Tønsberg og Sola (20 %), har god standard på nettet. To kommuner, Sarpsborg og Ålesund, har fått vurdering dårlig standard Benchmarkingresultater

4 VANNFORSYNING Resultatutvikling i perioden Andelen kommuner som har god alternativ forsyning har blitt noe høyere i løpet av femårsperioden. I 2003 var andelen 24 % og i 2007 var den 32 %. I 2005 var det 50 % av kommunene som hadde ingen eller dårlig alternativ forsyning, mot 24 % i For å få en god sikkerhet og beredskap i vannforsyningen kreves store investeringer. De beste løsningene oppnås gjerne ved at flere kommuner samarbeider om gjensidig forsyning fra vannverk som er i daglig drift, der dette er mulig. Dette arbeidet er krevende og kostbart, men realiteten er at flere kommuner må prioritere dette i sine hovedplaner og tiltak. Figuren viser resultatet for såkalt "ikke bokført vann" i "Ikke bokført vann" er vannlekkasjer, forbruk som ikke er registrert og evt. feil i måling og beregninger av vannforbruk. 36 % av kommune har "ikke bokført vann" på over 40 % av vannproduksjonen. Kun to kommuner har mindre enn 20 %. Dette er lite bærekraftig og sløsing med vannressursene. Et dårlig nett representerer en økt risiko for ledningsbrudd med fare for innsug av forurensninger ved trykkløst nett. Tilstanden må utbedres ved systematisk fornyelse av dårlig ledningsnett og en aktiv lekkasjekontroll. For kommuner som har omfattende vannbehandling, utgjør dette også en betydelig driftskostnad for produksjon av vann. For andre kommuner er dette mindre viktig. En stor andel av lekkasjene lekker dessuten inn i avløpsnettet og gir overløpsutslipp, redusert renseeffekt og unødige driftskostnader på avløpstjenesten. For kommuner som har begrensede vannressurser, vil søkelys på reduksjon av lekkasjetapet være kostnadseffektivt. Dette kan utsette investering i mer kapasitet. 4 Benchmarkingresultater 2007

5 VANNFORSYNING Driftskostnader vannproduksjon - kr/innbygger tilknyttet i 2007 Driftskostnadene øker med Økende spesifikk totalleveranse, l/p,d. (total vannproduksjonen dividert på antall innbyggere tilknyttet) Økende vannmengdeavhengige driftskostnader som energi, kjemikalier m.m., VMDK, kr/m3 produsert Antall vannverk som inngår i vannproduksjonen Driftskostnadene i kr/innbygger er korrigert for vannmengdeavhengige driftskostnader salg av vann til næring. Effektiviseringstiltak driftskostnader Kommuner med høye vannmengdeavhengige driftskostnader bør fokusere på tiltak som reduserer vannforbruket. Aktuelle tiltak er innføring av vannmåling hos husholdningsabonnentene, samt reduksjon av lekkasjetapet Kommuner med mange små vannverk og høye driftskostnader bør se på muligheten for automatisering av tilsyn og drift, da driften synes ressurskrevende i forhold til antall innbyggerne som betjenes Figuren viser sammenhengen mellom driftskostnader for vannproduksjon i kr/innbygger tilknyttet og kostnadsdrivere som vi har funnet via multivariat regresjonsanalyse. Tre kostnadsdrivere forklarer 65 % av forskjellen i driftskostnader. Middelverdien for driftskostnader, spesifikk totalleveranse, vannmengdeavhengige driftskostnader, og antall vannverk er Middelverdien for tilknytningstetthet er Stolper som peker oppover viser altså kostnadsdrivere som øker driftskostnadene. Tilknytningstetthet til vannverk, som peker nedover, skulle en anta var en variabel som gav kostnadsreduksjon, men vi har ikke funnet en signifikant sammenheng i datagrunnlaget fra Eksempel. Trondheim kommune har en produksjonskostnad for vann som er ca. 50 % av middelverdien for alle kommunene. Bergen og Oslo kommuner har dobbelt så høy produksjonskostnad pr. innbygger som Trondheim. Spesifikk totalleveranse er også dobbelt så stor i Bergen og Oslo som i Trondheim. Bergen har sju og Oslo fire vannverk mot Trondheims ene. Oslo kommunes stordriftsfordel med mange innbyggere tilknyttet pr. vannverk, gir ikke utslag i lavere driftskostnader. Ringsaker og Ringerike kommune er nokså like mht. størrelse, infrastruktur og vannleveranse pr. innbygger. Begge kommunene har stor andel grunnvannsforsyning, som gir lave vannmengdeavhengige driftskostnader pr. m3. Ringerike framstår som mest kostnadseffektiv av disse to. Benchmarkingresultater

6 VANNFORSYNING Driftskostnader vanndistribusjon - kr/innbygger tilknyttet 2007 Driftskostnadene øker med Økende antall trykkøkningsstasjoner pr. km ledning Datamaterialet viser at økt alder på nettet fører til økt antall lekkasjereparasjoner og skader der kommunen er erstatningsansvarlig. Dette gir seg imidlertid ikke utslag i en signifikant sammenheng med økte driftskostnader Driftskostnadene reduseres med Økende tilknytningstetthet, antall innbyggere tilknyttet pr. km ledning Driftskostnadene er korrigert for driftsfinansiert ledningsfornyelse, ettersom det er ulik praksis i kommunene mht. om ledningsfornyelse føres som driftskostnader eller investeringer. Aktuelle effektiviseringstiltak Årsaken til at antall trykkøkningsstasjoner er en viktig kostnadsdriver er ikke energikostnader. Vannmengdeavhengige driftskostnader er svært lave og det er ingen sammenheng mellom trykkøkningsstasjoner og vannmengdeavhengige driftskostnader. Da trykkøkningsstasjoner heller ikke er spesielt tilsynsog driftsintensive stasjoner, er det vanskelig å forklare hvorfor dette er en kostnadsdriver. Figuren viser sammenhengen mellom driftskostnader for vanndistribusjon og kostnadsdriverne som vi har funnet via multivariat regresjonsanalyse. Vi har kun funnet to kostnadsdrivere, som kun forklarer 39 % av variasjonen i driftskostnader. Alle verdiene i figuren er vist i forhold til middelverdien for hver parameter. Middelverdien for driftskostnader og antall trykkøkningsstasjoner er Middelverdien for tilknytningstetthet er Stolper som peker oppover viser altså kostnadsdrivere som øker kostnadene, og stolper som peker nedover bidrar til reduksjon. Eksempel. Narvik har i særklasse størst tetthet mht. trykkøkningsstasjoner på distribusjonsnettet og også mest kostbar drift. I den andre enden av skalaen finner vi de store kommunene Stavanger og Oslo, som begge har lite trykkøkningsstasjoner og dessuten høy tilknytningstetthet til nettet. Bergen har høye driftskostnader i forhold til for eksempel Trondheim, som har like stor tilknytningstetthet. Bergen har mange trykkøkningsstasjoner, men ikke så mange flere enn for eksempel Kristiansand som har lavere driftskostnader. 6 Benchmarkingresultater 2007

7 AVLØPSTJENESTEN Standard på tjenesten og kommunenes ressursbruk i 2007 Innbyggere Tilknytn.- Tilknytn.- Innb.tilkn.ra Overholdelse Tilknytnings- Slambruk Overløps- Ledningsnett Selvkost Lednings- Kommune tilknyttet tetthet nett tetthet ra P-rensing rensekrav grad til ra og kvalitet utslipp nettet kvalitet kr/innb. fornyelse antall innb/km innb/ra %av nettet** Vekting 40 % 10 % 10 % 20 % 20 % Oslo * % 831 0,7 % Bergen % ,2 % Trondheim % 869 0,7 % Stavanger % ,9 % Bærum * % 970 0,9 % Kristiansand % ,6 % Fredrikstad % ,8 % Drammen % ,8 % Tromsø % ,9 % Sandnes % ,7 % Asker * % ,8 % Sarpsborg % ,3 % Skien % ,8 % Ålesund % ,1 % Tønsberg % ,0 % Arendal % ,7 % Larvik % ,3 % Porsgrunn % ,2 % Ringsaker % ,6 % Ringerike % ,4 % Sola % ,6 % Narvik % ,3 % Røyken % ,4 % Stjørdal % *) Har i tillegg krav til N-fjerning **) Gjennomsnitt siste tre år Vurderingskriterier for standard: God Dårlig Mangelfull 100 % av innbyggerne tilknyttet den offentlige avløpstjenesten er tilknyttet renseanlegg som overholder alle rensekrav > 98 % av forurensningsproduksjonen i rensedistriktene er tilknyttet renseanlegg > 90 % av årsproduksjonen av slam er disponert i snitt siste tre år, og 100 % av årets slamproduksjon tilfredsstiller kvalitetsklasse II for slam til bruk på jordbruksarealer m.m. < 5 % av forurensningsproduksjon tilknyttet avløpsnettet målt som fosfor, går i overløp på nettet Antall kloakkstopper < 0,05 pr. km ledning pr. år, og antall kjelleroversvømmelser med erstatningskrav < 0,10 pr innbygger tilknyttet pr. år > 10 % av innbyggerne tilknyttet eller > 1000 innbyggere, er tilknyttet renseanlegg som ikke overholder rensekrav < 95 % av forurensingsproduksjonen i rensedistriktene er tilknyttet renseanlegg < 50 % av årsproduksjon av slam er disponert i snitt siste tre år, og < 90 % av slammet tilfredsstiller kvalitetsklasse II, eller at > 10 % av årsproduksjonen er deponert > 15 % av forurensningsproduksjonen tilknyttet avløpsnettet målt som forfor, går i overløp på nettet Ledningsnettfornyelsen < 0,5 % av totalt spillvannsnett, og antall kloakkstopper > 0,20 pr. km, år, eller antall kjelleroversvømmelser med erstatningsansvar > 0,30 pr innb., år Mangelfull - Alle andre forhold enn grønt og rødt Kvaliteten kan ikke vurderes da datagrunnlaget mangler eller er mangelfullt Det viktigste kriteriet for avløpstjenesten er overholdelse av gjeldende rensekrav. Fire kommuner har dårlige renseresultater og sju kommuner har mangelfulle. Siden dette er store kommuner, så betyr alvorlige brudd på utslippstillatelsen også betydelige utslipp. Seks av de 24 kommunene har for dårlig tilknytningsgrad til godkjente renseanlegg i forhold til krav i forurensningsforskriften som trer i kraft fom Kommuner som ikke har full måloppnåelse, må enten bygge nye eller fornye renseanleggene iht. prosesskravene, og/eller de må øke tilknytningen av innbyggere som bor i tettbebyggelsene som omfattes av kravene. To kommuner hadde i 2007 for dårlig slamkvalitet i forhold til bruk på jordbruksarealer. Bare en av kommune hadde problemer med avsetningen av slam. Hele ni kommuner kan ikke dokumentere omfanget av overløpsutslippene fra nettet. Alle kommunene må kunne dokumentere dette fom Funksjonen for avløpsnettet vurderes ut fra omfanget av kloakkstopper og kjelleroversvømmelser. Kommuner med lav ledningsfornyelse og problemer med kloakkstopper eller oversvømmelser, får vurderingen dårlig. I 2007 er dette kun en kommune mot tre kommuner i Benchmarkingresultater

8 AVLØPSTJENESTEN Resultatutvikling i perioden Utviklingen de siste fem årene viser først en positiv utvikling, men for de to siste årene er resultatutviklingen negativ. Vurderingene gjøres i forhold til gjeldende rensekrav. For fire av kommunene er det altså alvorlige brudd på utslippstillatelsen. For noen av disse kommunene har manglende overholdelse av rensekrav vært tilstanden over flere år, men uten at det er gjennomført tiltak som har bedret resultatene. I 2003 var det 47 % av kommunene som dokumenterte omfang av overløpsutslipp fra avløpsnettet. I 2007 har andelen økt til 63 %, noe som fortsatt må betegnes som for dårlig. Kravene i forurensningsforskriften vedr. dokumentasjon av overløpsutslippene trer i kraft fom I 2003 var andelen kommuner som kunne dokumentere god standard mht. overløpsutslipp fra avløpsnettet 24 %. I 2007 var dette 42 %. Antall kommuner Avløp - Utslipp fra overløp på nettet God standard Mangelfull standard Dårlig standard Mangler dokumentasjon I perioden 2003 til 2007 har fornyelsestakten på avløpsnettet økt svakt fra 0,86 % til 0,96 % av det totale nettet. 1,00 % Fornyelsestakt av spillvannsnettet i perioden Snitt meter fornyet siste tre år i forhold til totalt antall meter spillvannsnett Ut fra vurderingen av ledningsnettets kvalitet basert på indikatorene kloakkstopper, oversvømmelser og overløpsdrift på renseanlegg m.m. er det sannsynligvis nødvendig å øke omfanget av fornyelser i mange av kommunene. Mye fremmedvann inn på renseanleggene fører til kostbar drift pga. stort kjemikalieforbruk, stor slamproduksjon samt redusert rensegrad. For å redusere kostnadene med rensing må også ledningsfornyelsen økes. % fornyet av meter spillvannsnett 0,80 % 0,60 % 0,40 % 0,20 % 0,00 % Benchmarkingresultater 2007

9 AVLØPSTJENESTEN Driftskostnader avløpsrensing - kr/innbygger tilknyttet i 2007 Driftskostnadene øker med Høy slamproduksjon. Tilsetting av fellingskjemikalier og høy rensegrad for fosfor øker slamproduksjonen % andel av innbyggerne som er tilknyttet renseanlegg med fosforrensing (P-rensing) For kommuner med krav til P-rensing, øker driftskostnadene også med antall renseanlegg Driftskostnadene reduseres med Tilknytningstetthet til renseanleggene, innbyggere pr. ra. Med tilknytningstetthet menes hvor mange innbyggere som totalt er tilknyttet de renseanleggene som behandler kommunens avløpsvann. Betydningen av tilknytningstettheten øker for renseanlegg med P-rensing. Aktuelle effektiviseringstiltak Optimalisering av renseprosessen mht. slamproduksjon. Kjemikalier som gir lite slam, god automatikk og styring av fellingsprosessen, ikke rense utover rensekravet. Reduksjon av fremmedvann gir også mindre slam. Kommuner med mange små renseanlegg bør vurdere muligheten for økt automatisering av tilsyn og drift, da driftskostnadene er uforholdsmessig store i forhold til antall innbyggere som betjenes Figuren viser driftskostnader for rensing av avløpsvann sammen med fire kostnadsdrivere, som forklarer hele 70 % av forskjellen i driftskostnader. Alle verdiene i figuren er vist i forhold til middelverdien for hver parameter. Middelverdien for driftskostnader, % tilknyttet P-rensing, slamproduksjon og antall renseanlegg er Middelverdien for tilknytningstetthet er Stolper som peker oppover viser altså kostnadsdrivere som øker kostnadene, og stolper som peker nedover bidrar til reduksjon. For kommuner med P-rensing forklarer antall renseanlegg 50 % av kostnadsforskjellen. For kommuner som ikke har krav til P-rensing, forklarer forskjellen i slamproduksjon 80 % av kostnadsforskjellen. Eksempel. Vi ser av figuren at kommuner som behandler avløpsvannet på store interkommunale renseanlegg og som dessuten har strenge rensekrav (VEAS - Asker og Bærum), har omtrent like lave driftskostnader som kommuner med enkel rensing og lav slamproduksjon pga. stordriftsfordelen. Ringerike og Ringsaker kommuner har mange renseanlegg og stor slamproduksjon, som gir høye driftskostnader. Fredrikstad kommune har høye driftskostnader, men dette kan ikke forklares ut fra kostnadsdriverne. Drammen kommune har høy slamproduksjon og høye driftskostnader, selv om renseresultatene er dårlige. Narvik og Tromsø kommuner er de to kommunene med minst strenge rensekrav. Narvik har mange små renseanlegg som driver kostnadene høyere enn Tromsø. Benchmarkingresultater

10 AVLØPSTJENESTEN Driftskostnader avløpstransport - kr/innbygger tilknyttet i 2007 Driftskostnadene øker med Økende antall pumpestasjoner pr. km ledning Økende antall regnvannsoverløp pr. km ledning Overløpsdrift foran renseanleggene i % av tilført vannmengde. Sammenheng med mengden fremmedvann Økende vannmengdeavhengige driftskostnader (VMDK) og som i hovedsak er energikostnader til pumping Driftskostnadene reduseres med Økende tilknytningstetthet, antall innbyggere tilknyttet pr. km ledning Driftskostnadene er korrigert for såkalt "driftsfinansiert ledningsnettfornyelse", ettersom en del kommuner regnskapsfører en del av fornyelsen som driftskostnader. De fleste kommunene fører all ledningsfornyelse som investeringer. Aktuelle effektiviseringstiltak Automatisering av tilsyn og drift av stasjoner på nettet Optimalisering av utformingen av stasjonene på nettet slik at driftsbehovet reduseres Reduksjon av mengden fremmedvann som tilføres renseanleggene De fem kostnadsdriverne forklarer hele 87 % av forskjellene i driftskostnader. Antall pumpestasjoner og tilknytningstettheten har størst betydning for driftskostnadene med 30 % hver. Middelverdien av driftskostnader, antall pumpestasjoner, antall overløp, overløpsdrift ra og VMDK er +100, mens middelverdien for tilknytningstetthet til avløpsnettet er Stolper som peker oppover, viser altså kostnadsdrivere som øker kostnadene, og stolper som peker nedover, bidrar til reduksjon av kostnadene. Eksempel. De største bykommunene har lave driftskostnader pga. høy tilknytningstetthet til nettet og et relativt lavt antall stasjoner pr. km ledning. Andre store bykommuner, som for eksempel Fredrikstad, har høyere driftskostnader pga. lav tilknytningstetthet, mange stasjoner pr. km ledning og mye fremmedvann (anslått pga. overløpsdrift på ra). Vi ser at de fleste mindre kommunene kjennetegnes av lav tilknytningstetthet til nettet og mange stasjoner. Dette gir høye driftskostnader. Ringerike og Ringsaker som i denne sammenhengen er mindre kommuner, har lavere driftskostnader enn kommunestørrelsen tilsier. Relativt lav pumpestasjonstetthet forklarer dette. Stjørdal kommune har også lave driftskostnader i forhold til kommunestørrelsen, men pga. manglende dokumentasjon av kostnadsdriverne kan vi ikke forklare hvorfor. 10 Benchmarkingresultater 2007

11 VANN OG AVLØP Resultatutvikling selvkost og investeringer kr/innbygger tilknyttet Vannforsyning - Utvikling av selvkost og investeringer Selvkost Vannproduksjon - Investeringer Vanndistribusjon - Invest. inkl. driftsfinansiert fornyelse Figurene viser utvikling av selvkost og brutto investeringer i kr/innbygger tilknyttet fra Alle tallene er vist som 2007 kr, korrigert iht. konsumprisindeksen. Vi ser at kommunene har svak økning i den totale ressursbruken på vannforsyning, mens innsatsen på avløp er på samme nivå som i Alle kostnadene er 2007 kr korrigert iht. konsumprisindeksen Til tross for de store utfordringene kommunene har mht. standarden på VA-tjenestene synes dette ikke å ha medført handling i tilstrekkelig omfang. Bedring av standarden må i hovedsak gjøres ved å øke investeringene i infrastrukturen Avløpstjenesten - Selvkost og investeringer kr/innbygger Selvkost Rensing/slam - Investeringer Avløpsnettet - Investeringer inkl. driftsfinans.fornyelse Når det gjelder dokumentasjon av investeringsomfanget og fordelingen mellom produksjon og distribusjon, er det fortsatt noen svakheter i datagrunnlaget. kr/innbygger tilknyttet Alle kostnadene 2007 kr, justert iht. konsumprisindeksen Det er grunn til å tro at investeringsomfanget i de interkommunale selskapene som produserer vann eller renser avløpsvannet for kommunene, er underrapportert. Det vil si at investeringsnivået på hhv. avløpsrensing og vannproduksjon kan være noe større enn det statistikken viser her. 11

12 bedreva: Kommunenes nye benchmarkingsportal for VA-tjenester I 2009 kan kommunene ta i bruk benchmarkingsportalen Norsk Vann utvikler i samarbeid med KS og Kommuneforlaget et internettbasert rapporterings- og publiseringsverktøy for kommunens VA-tjenester. Portalen blir en del av KS-portalen der resultater for øvrige kommunale tjenester også finnes. Utviklingen av bedreva finansieres med tilskudd fra Kommunaldepartementet. Alle kommuner som blir med i benchmarkingsprosjektet til Norsk Vann fom kan benytte internettportalen til rapportering og kvalitetssikring av datagrunnlaget. Data som kommunene rapporterer til KOSTRA og VREG (Folkehelseinstituttets vannverksregister) blir importert til bedreva. I bedreva får kommunenes tilgang til egne data for kvalitetssikring og supplering av dataene. Når dataene er ferdig rapportert, får kommunene tilgang til alle de øvrige kommunenes resultater. Her kan kommunen skrive ut rapporter som er ferdig vurdert og/eller ta ut detaljdata for videre analyser. Etter at alle data er kvalitetssikret av deltakerkommunene og av Norsk Vann, åpnes portalen for en del ferdigbygde internettrapporter. Slik får alle interesserte innsyn i standard på VA-tjenesten og kommunens kostnadseffektivitet. Norsk Vann BA er vann- og avløpsverkene sin interesseorganisasjon. Norsk Vann arbeider for samarbeid og bærekraftig utvikling i norsk Norsk Vann skal fortsatt bidra med veiledning, opplæring og kvalitetssikring av data. Det skal fortsatt utarbeides rapporter tilsvarende denne med analyse av resultatene som service for medlemmene. Det skal også være et verktøy for vurdering av måloppnåelse for Norsk Vanns virksomhet. Resultatene viser hvilke områder som er de største utfordringene i kommunene, og som Norsk Vann som bransje- og medlemsorganisasjon bør prioritere som felles innsatsområder. Med bedreva blir det enda enklere for kommunene å ta i bruk Norsk Vanns måle- og vurderingssystem for å dokumentere effektivitet, samt tilby innsyn som sikrer tillit til VA-sektoren i Norge. VA-sektor. Norsk Vann eies av kommuner, VA-selskaper, og driftsassistanser. Våre andelseiere representerer 340 kommuner og 90% av Norges befolkning. Leverandører og rådgivere kan også bli medlemmer. På våre hjemmesider kan du finne flere opplysninger om medlemskap og holde deg oppdatert om regelverk og alt som skjer innen vann- og avløpssektoren. Norsk Vann BA Vangsvegen 143, 2317 Hamar Tlf: E-post: post@norskvann.no Produsert av Kinei AS. Storgata 8, 3611 Kongsberg.