Tilstandsvurdering 2016 Rapportering av avløpsdata fra Munstersvei 6, 3610 Kongsberg

Transkript

1 Tilstandsvurdering 2016 Rapportering av avløpsdata fra 2015 Munstersvei 6, 3610 Kongsberg

2 Standarden på avløpstjenesten God Mangelfull Dårlig Overløp fra avløpsnettet Ledningsnettet Overhold av rensekrav Tilknytn.- grad til ra Slamkvalitet og bruk av slam 2

3 Overholdelse av rensekrav 3

4 Renseresultatene importeres fra Miljødirektoratet Sjekk at type rensekrav er korrekt i dette skjemaet: Avkrysning avgjør hvilke skjema som vises for renseresultater. Samlet vurdering overholdelse alle krav basert på overholdelse av den enkelte parameter. Hvis feil, sjekk skjemaene for hver parameter under Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg may@kinei.no

5 Tilknytning godkjent utslipp

6 Godkjent utslipp > 98% av innbyggerne bosatt i kommunale rensedistrikt må være tilknyttet godkjent utslipp Rensedistrikt: Krav til tilknytning av innbyggere og andre virksomheter i tettbebyggelsene + ev. tilknytning i spredt bebyggelse + ev. fritidsbebyggelse Godkjent utslipp: Renseanlegg med renseprosess iht. krav som skal være oppfylt innen 2018 Kan også være tilknytning til private godkjente anlegg inne i rensedistriktet 6

7 Definere rensedistrikt for kommunale renseanlegg Spredt bebyggelse med mindre utslipp iht. F-forskriftens Kap. 12 Definert tettbebyggelse Krav å knytte til kommunalt renseanlegg / Tilknyttet ra med godkjent rensing iht. godkjent prosess F-forskriften kapittel 13 og 14 iht. krav i F- forskriften 7

8 Definere rensedistrikt Innbyggere bosatt i spredt bebyggelse som skal ha private løsninger Tettbebyggelse med private godkjent utslipp Utenfor tettbebyggelsen som er tilknyttet nettet Tilknyttet ra med godkjent prosess iht. krav i F- forskriften Kommunale rensedistrikt Tilknyttet avløpsnettet Tilknyttet renseanlegg 8

9 NB! Skjema rensedistrikt: Ligger under renseanlegg og kommunen som leverer til RA Når interkommunalt renseanlegg: En bruker i kommunen må få tilgang til å rapportere dette skjemaet i selskapets bedrevann

10 Slamhåndtering 10

11 Slammengder Slammengder rapporteres for alle ra Slamdisponering må rapporteres på minst. ett ra Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg Hvis Ja, åpner skjema Slamkvalitet og disponering på dette renseanlegget 11

12 Alle kommuner må rapportere slamdisponeringen på minst ett av ra: Hvis tilgjengelige data for slambehandlingsanlegget foreligger blir det importert fra Miljødirektoratet. 12

13 Slamproduksjon All slamproduksjon skal registreres som Tonn Tørrstoff Beregnes: Tonn slam (evt. m3 slam) * % Tørrstoff Slam fra slamavskiller og fortykket slam som det ikke måles tørrstoff på: Bruk 1 % TS Dersom slammet disponeres på separat slambehandlingsanlegg eller avfallsanlegg, legg anleggets totale produksjon inn på ett av renseanleggene som produserer slam for sluttbehandling Det må velges Ja, i skjema for registrering av slammengder, for å få opp skjemaet for registrering av slamdisponering.

14 Dette er ikke slam Sandfangavfall, Rist og silgods som ikke er primærrenseslam, defineres ikke som slam som skal gjenbrukes. Dette defineres som kloakksøppel og kan lovlig deponeres Skal ikke registres i bedrevann som slam. Hvis bare rist og grovt silgods, registrer slamproduksjon = 0 14

15 Vurdering slam God: > 90 % av årsproduksjonen av slam er disponert i snitt siste tre år og 100 % av årets slamproduksjonen tilfredsstiller kvalitetsklasse III for bruk til jordbruk og 0 % av årsproduksjonen er deponert Dårlig: < 50 % av årsproduksjonen av slam er disponert i snitt siste tre år og < 90 % av slammet tilfredsstiller kvalitetsklasse III eller at > 10 % av årsproduksjonen er deponert 15

16 Utslipp fra overløp på avløpsnettet 16

17 Data overløp rapporteres i bedreva Hvis ikke pe-beregning iht. NS9426, bruk antall innbyggere (1 innbygger = 1 pe) 1: Tiden overløpene er i drift måles. Antall PE tilknyttet hvert overløp, må være kjent. %-andel av PE tilknyttet som går i overløp vurderes (100, 75, 50 eller 25 % ut fra rådende forhold). Beregning pr. overløp: Tid i overløp pr. år pr. overløp * PE tilknyttet * % andel av pe tilknyttet som slippes ut ved overløpsdrift 2: Det benyttes EDB-basert modell for beregning av utslipp fra overløp ved kraftig regn og snøsmelting. 3: Tiden i overløp måles ikke, men anslås metodisk: Overløpsdrift ved driftsforstyrrelser (for eksempel tilstopping) registreres ved tilsynsbesøk. Dersom det er overløpsdrift ved tilsyn, anslås overløpstiden å være 50 % av tiden siden forrige tilsyn. Hvis tett 100%, hvis delvis, angi % 4: Overløpsutslippet skal ikke stipuleres pga manglende datagrunnlag. Gjelder hvis over 50 % av PE er tilknyttet overløp uten måling eller systematisk overvåking. 17

18 Overløp (Nød/regnavløpsoverløp) Tilknyttet PE(BOF5) Metode Driftstid Vurdert % utslipp Årsutslipp PE 1,2,3 eller 4 timer pr. år Andel av PE tilknyttet overløpet som går i overløp ved drift (Beregnet og/eller målt) Nødoverløp Nødoverløp Nødoverløp Nødoverløp Overløp Overløp Overløp Overløp Overløp Overløp Overløp Overløp Overløp Overløp Overløp SUM 1665 Eksempel beregning: Tilknyttet pe: 5000 Antall driftstimer pr. år: 2000 % pe tilknyttet til overløp som slippes ut når overløpet er i drift - vurdert middelverdi for året: 25 % Årsutslipp pe BOF5: 5000*(2000/(24*365))*25% = 285 PE Omregning av overløpsutslipp fra kg tot P/år til PE: Dersom kommunen har målt overløpsutslippene i kg Tot P/år, beregner dere om til PE slik: Overløpsutslipp i kg P/år / 0,58 kg P/PE, år = PE

19 Ledningsnettets funksjon 19

20 God Vurdering avløpsnett Ant kloakkstopper < 0,05 pr. km ledning pr. år og antall kjelleroversvømmelser med erstatningsansvar < 0,10 pr innbygger tilknyttet pr. år Dårlig: Ledningsfornyelse er < 0,5 % av spillvannsnett og ant kloakkstopper > 0,20 pr. km, år eller ant kjelleroversvømmelser > 0,30 pr 1000 innbygger, år 20

21 Definisjon kloakkstopper Iht. KOSTRA og brukermanual bedreva: Antall tilstoppinger i nett og kummer som oppdages Tilløp til stopper som enda ikke har medført skader, ulemper eller forurensning skal også medregnes 21

22 Kjelleroversvømmelser 1. Totalt meldte kjelleroversvømmelser i rapporteringsåret (uavhengig av ansvar) 2. Kjelleroversvømmelser der kommunen har erkjent erstatningsansvar: Uavhengig av hvilket år det faktisk skjedde Enhet pr år: SUM (Sak x antall kjellere som berøreres) 22

23 Definisjon erstatninger kjelleroversvømmelser - ansvar Antall kjelleroversvømmelser (antall kjellere) med skade der kommunen har erkjent erstatningsansvar for skaden Erstatningsansvaret er knyttet til om årsaken til oversvømmelsen ikke er huseiers eget ansvar, men feil eller uheldig utforming på det kommunale avløpsanlegget og/eller driftsforstyrrelser Det skal angis det antall saker*kjellere som ble berørt og som ble avklart mht. ansvar med forsikringsselskapet i rapporteringsåret. Dvs. det vil være forskjell på antall skader i rapporteringsåret og det antallet som blir rapportert 23

24 24

25 Ledningsfornyelse i siste tre år ( )/3 25

26 Ledningsnettet og ledningsfornyelse Importeres fra KOSTRA Datagrunnlag: Sum meter spillvannsledninger Samlet antall meter ledningsnett etter siste års endringer NB! Korrekt fordeling av leggeår (alder) Antall meter fornyet av eksisterende nett = Antall meter gammel ledning som er fjernet/satt ut av drift. Dvs. antall meter fornyet er uavhengig av hvor mange meter ledning som er lagt nytt 26

27 Den blå søylen viser gjennomsnittlig tilførsel av fremmedvann til renseanlegget og som i gjennomsnitt er 58 %, der det foreligger beregning. Fremmedvannmengden blir beregnet som differansen mellom midlere tilrenning over året og tørrværstilrenningen. Den grønne søylen viser hvor stor ledig kapasitet anlegget har ved tørrværstilrenningen, angitt som % av Qdim for renseanlegget. Det er kommunene som må redusere fremmedvannstilførselen til renseanlegget, men mindre fremmedvann er også fordelaktig for renseanleggets funksjon og kapasitet. Kommunene og selskapet har felles interesse av å utsette investeringer i kapasitetsutvidelse så lenge som mulig.

28 Beregning av fremmedvann Tørrværstilrenning til renseanlegget: m3/d: Velg ut en uke med 5 sammenhengende dager med minst tilrenning (utenom ferie, påske og uker med spesielle hendelser). Kald, tørr vinterperiode Årstilrenning til renseanlegg m3/år / 365 = m3/d Fremmedvann 100%: (Middel Tørrvær) / Middel 28

29 Forurensningstilførsler og fremmedvann tilført renseanlegg Gjennomsnitt fremmedvann til RA Beregnes fra innløpskonsentrasjon målt på kontrollprøvene 29

30 Fremmedvannstilførsel fra den enkelte kommunen Interkommunale renseanlegg eller andre renseanlegg som mottar avløpsvann fra flere kommuner kan registrere tørrværstilrenningen fra den enkelte kommunen i dette skjemaet: 30

31 Energidata Nivå 2 Avløpsrensing: - Rapportering på renseanleggsnivå: - Fordeling mellom rensing av avløpsvann - Transport inn på renseanlegget - Avløpstransport: - Rapporteres på kommunenivå: - Andel transport inn på renseanleggene legges til Fordelt renseanlegg og transport av avløpsvann: Forbruk av energi kwh Produksjon av energi kwh Salg av energi til andre kwh

32 Det er stort potensial for produksjon av energi på et avløpsrenseanlegg og fra avløpsvannet som tilføres. Energikostnadene utgjør en betydelig driftskostnad og det er også potensial for å effektivisere energibruken. Denne figuren viser både energiforbruk til transport av avløpsvannet og behandling av avløpsvann og slam samt energiproduksjon i rense/slamprosessen og på transport. SNJ renseanlegget hos IVAR IKS er den klare vinneren mht. energiproduksjon, som produsere 135 % av energiforbruket. Som nest beste anlegg følger Fuglevik og Kambo renseanlegg i MOVAR