Hovedstad og forsyningsutfordringer

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hovedstad og forsyningsutfordringer"

Emil Hermansen
9 år siden
Visninger:

1 Hovedstad og forsyningsutfordringer 21. oktober 2015 Norsk Vanns fagtreff, Gardermoen Arnhild Krogh, Norsk Vann Tone Høysæter, Vann- og avløpsetaten

2 Hovedplan vannforsyning Lang og bred prosess internt i Vann- og avløpsetaten: Interne arbeidsgrupper Workshops mål/tiltak og vannforbruk Vedtatt (internt) august delrapporter - Miniseminar med eksterne - Høring til eksterne samarbeidspartnere

3 Hovedutfordringer for vannforsyningen i Oslo 1) Levere nok vann 2) Redusere sårbarheten - Avhengig av en kilde og ett vba

4 Hovedutfordring én: Levere nok vann (1) 120 Vannproduksjon og befolkning i Oslo Drikkevannsproduksjon i millioner m3 pr år Vannproduksjon - gamle målere Vannproduksjon - nye målere Befolkning 50 Befolkning Oslo + Ski

5 Hovedutfordring én: Levere nok vann (2) Produksjon (mill. m3/år) Historisk produksjon Middels befolkningsvekst Høy befolkningsvekst Mål? År

6 Hovedutfordring to: Redusere avhengigheten av Maridalsvassdraget og Oset vannbehandlingsanlegg 85 % av kildekapasiteten er i Maridalsvassdraget Oset vba produserer % av drikkevannet

7 Hovedutfordringer Ny vannkilde vil løse begge hovedutfordringene - Mål i HPV (innen 2030) - Men vil ikke være på plass før om år Imens må vi gjøre andre tiltak -> redusere lekkasjer -> redusere vannforbruk per person

8 Målmatrise Hovedplan vannforsyning Ny vannkilde innen 2030 Lekkasjenivå: < 20 % i 2030 Husholdningsforbruk: 160à130 l/pd

9 Tiltak vannforbruk i hovedplanperioden Redusere lekkasjer til 20 % Trykkreduksjon, målesoner, on-line hydraulisk modell mv. Årlig ledningsfornyelse økes fra 1 til 1,2 % (15 -> 18 km) Redusere personforbruket: Vannmålere Alle abonnenter, evt. gjøre det lønnsomt Andre incentiver / kampanjer

10 Hovedplandokumenter - vannforbruk Erfaringsinnhenting vannforbruk Oppsummering av egne målinger

11 Konklusjoner fra «Erfaringsinnhenting vannforbruk» - 1 Oslo ~ Gøteborg (160 l/p/d ~156 l/p/d) Innføring av vannmålere -> 10 % reduksjon Spesifikt husholdningsforbruk går ned vannbesparende teknologi vannsparekampanjer økt pris på vann økende miljøbevissthet

12 Konklusjoner fra «Erfaringsinnhenting vannforbruk» - 2 Fremtidig spesifikt vannforbruk i Oslo 140 l/p/d vannbesparende teknologi kampanjer?

13 Vannforbruk i husholdningene Norconsults rapport og egne målinger: 160 liter per person og døgn

14 Vannforbruk, vannregnskap etter IWA-modellen Totalforbruk millioner m³ Leveranse fra 96,9 Legalt forbruk Vanntap Fakturert forbruk Ikke fakturert forbruk Diverse vanntap ikke lekkasje Lekkasje Type forbruk Leveranse til nabokommuner Millioner m³/år 2,5 Totalforbruk Oslo 94,4 100,0 Næring (målt) 16,8 17,8 Husholdning (beregnet) 37,1 39,3 Uregistrert offentlig forbruk Ekstra spylinger vannledning 4,1 4,3 0,5 0,5 Vanning / frosttapping 2,6 2,8 Kommunalt vannledningsnett % Sum % Fakturert forbruk 57,0 Ikke fakturert forbruk 4,9 Diverse vanntap 16,7 17,7 Lekkasje 2,8 Stikkledningsnett 16,7 17,7 35,3 94,4 100,0 100,0 Målt / beregnet Kvalifisert gjetning Kvalifisert gjetning Hovedgruppe Undergruppe Produksjonsanlegg Salderingspost

15 Vannforbruk i % 43 % av vannet tar vi ikke betalt for!

16 Oppsummering Oslo Fortsatt mye ukjent om vannforbruk og vanntap i Oslo Stabilisering av det totale vannforbruket nødvendig i påvente av ny kilde Med reduksjon av lekkasjene til 20 % og reduksjon av husholdningsforbruket til 130 l/pd vil vi holde tritt med befolkningsutvikling fram til 2030.

17 Rapport NC Delrapport til HPV i Oslo Hva er sannsynlig personforbruk i Oslo Hva kan vi forvente framover Hvordan ligger vi an sammenlignet med andre byer i Norden/Europa Hva er situasjonen i resten av Europa Hvordan vil innføring av vannmålere til husholdninger i Oslo påvirke vannforbruket Er det realistisk å nå målet om reduksjon av personforbruket fra 160 til 130 l per døgn i løpet av 15 år

18 Konklusjoner fra «Erfaringsinnhenting vannforbruk» - 1 Oslo ~ Gøteborg (160 l/p/d ~156 l/p/d) Innføring av vannmålere -> 10 % reduksjon Spesifikt husholdningsforbruk går ned vannbesparende teknologi vannsparekampanjer økt pris på vann økende miljøbevissthet

19 Konklusjoner fra «Erfaringsinnhenting vannforbruk» - 2 Fremtidig spesifikt vannforbruk i Oslo 140 l/p/d vannbesparende teknologi kampanjer?

20 Vi har høyest vannforbruk og høyest lekkasjeandel av de europeiske landene vi ønsker å sammenligne oss med. KOSTRA - kommunal vannforsyning Endring i prosent Prosent av befolkningen tilknyttet kommunal vannforsyning 83,5 84,6 83,8 0,4-0,9 Estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk per tilknyttet innbygger (l/pers/d ,3-1 Prosent fornyet ledningsnett, gjennomsnitt for siste tre år 0,63 0,64 0,64 1,6 0 Prosent innbyggere tilknyttet kommunalt vannverk med tilfredsstillende prøveresultater mht E.coli 95,8 99,5 99,3 3,7-0,2 Driftsutgifter per tilknyttet innbygger (kr/tilkn.innb) ,8 4,3 Gebyrgrunnlag per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning (kr/tilkn.innb) ,8 3,2 Kilde: Statistisk sentralbyrå

21 Status for Europa Vannmålere er normalen Lavt vannforbruk ned mot 100 l /pe d Danmark, Tyskland og Nederland blant de med laveste forbruk Mange årsaker Pris på vann Teknologisk utvikling har kanskje stått for den største effekten av dette. informasjon og påvirkning Press fra myndigheter Vanskelig å tallfeste effekten av de ulike tiltakene, men vannforbruket går ned i de fleste land (også Norge). Mange land har jobbet systematisk med lekkasjereduksjon dette har gitt gode resultater Norske kommuner har ikke har samme politiske og økonomiske press

22 Hvorfor er det slik? Mangler vi incentiver fra myndighetene Ser at mange land som har gjort noe her har hatt klare føringer fra regulanter eller myndigheter om å gjøre noe med dette. Tildels store konsekvenser om de ikke gjør noe (Danmark, Storbritannia) Har gode rammebetingelser nok vann og godt vann billig å rense og transportere Tradisjonelt liten behandling av vannet dette er i ferd med å endre seg med strengere krav til behandling og kvalitet.

23 Hva gjøres i Europa EU rapport med gode eksempler på hvordan jobbe med lekkasjereduksjon og lekkasjekontroll Viktigste budskap er å først finne ut av status for sin kommune/selskap dvs vannbalanseregnskap. identifisere mål og jobb systematisk med disse for å få varige resultater Det er ingen quick-fix her bare systematisk arbeid over tid Ta i bruk nye verkøy og metoder som trykkstyrte soner med redusert trykk, målesoner som ikke er for store målinger er alfa og omega (bruk data fra FK/scada)

25 Hva har de andre gjort for å lykkes (som vi ikke har) hvorfor har de lykkes Mange bruker IWA vannregnskap og metodikk Regulert via myndigheter bl.a må vannselskapene i Damnark betale avgift til staten om de har lekkasjer over 10 %. Storbritannia samme via OFWAT. Stort fokus på vannforbruk via nettsider osv. Skal vise eks fra Thames Water

26 Thames Water Forsyner London og omegn med vann (14 mill ) Hva gjør de: - Aktiv lekkasjekontroll - Trykkstyring - Rehabilitering og fornying av av hovedledninger - Innføring av vannmålere til alle Source: Water Resources Management Plan, 2014

30 Innovasjon i offentlig sektor Vi trenger prosjekter til innovative anskaffelser Ledningsnett Fornyelse Lekkasjer/vannforbruk Overvann, oversvømmelser, flom Kommuner som har ideer til prosjekt hvor behovet er klart men løsningen ikke klar trenger en innovativ anskaffelse Vil få hjelp til å foreta anskaffelsenbehovsanalyse mm Ideer ta kontakt med Arnhild Krogh ; [email protected]

31 Statsbudsjettet 2016 lagt fram 7.oktober Regjeringen problematiserer at Norge har et av de dårligste vann- og avløpsnettene i Europa. Det påpekes at lekkasjeprosenten er på mellom prosent fra vannledningene. Sykdomsutbrudd fra vannbåren smitte og større nedbørsmengder er to av utfordringene regjeringen peker på som resultat av dårlig infrastruktur. Her er det bare å brette opp ermene!!

Like dokumenter

NASJONALE MÅL FOR VANN OG HELSE

Foto: Offset NASJONALE MÅL FOR VANN OG HELSE En informasjonsbrosjyre gitt ut av Mattilsynet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet og Folkehelseinstituttet. Drikkevann er vårt viktigste næringsmiddel