NYTT DOBBELTSPOR SKØYEN ASKER PARSELL LYSAKER - SANDVIKA FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR RØMNINGSROM OG RØMNINGSSJAKT MED NØDUTGANG VED BALLERUD

Transkript

1 PlanID NYTT DOBBELTSPOR SKØYEN ASKER PARSELL LYSAKER - SANDVIKA FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR RØMNINGSROM OG RØMNINGSSJAKT MED NØDUTGANG VED BALLERUD PLANBESKRIVELSE 01 Forslag til reguleringsplan Revidert planbeskrivelse etter høring ER ER SvS 00 Forslag til reguleringsplan ER ER SvS Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Ant. sider Askerbanen km 7,7-13,4 Lysaker Sandvika Nødutgang ved Ballerud Reguleringsplan - Prosjekt: Skøyen - Asker Parsell: Lysaker - Sandvika 24 Produsent Prod. dok. nr. Erstatning for Erstattet av Dokument nr. Asplan Viak AS Rev. USA50-4-R Dokument nr. Rev.

2 NYTT DOBBELTSPOR SKØYEN ASKER PARSELL LYSAKER - SANDVIKA FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR RØMNINGSROM OG RØMNINGSSJAKT MED NØDUTGANG VED BALLERUD

3 Side: 3 av 24 Forord Jernbaneverket bygger nytt dobbeltspor mellom Skøyen og Asker. Som del av det nye dobbeltsporet legger Jernbaneverket frem forslag til reguleringsplan for rømningsvei fra jernbanetunnelen ved Ballerud, påstrekningen mellom Lysaker stasjon og Sandvika stasjon. Forslag til reguleringsplanen består av: planbeskrivelse (beskriver anlegget og anleggets konsekvenser) reguleringsbestemmelser reguleringsplankart Tidligere er det utarbeidet dokumenter i forbindelse med reguleringsplanen for nytt dobbeltspor mellom Lysaker og Sandvika ( Bærumstunnelen ) som er relevante for denne plansaken. Disse er: Program for miljøoppfølging i anleggsfasen (MOP) Naturfaglige registreringer ROS-analyse Grunnlagsdokumentene for plansaken vil være tilgjengelige hos Jernbaneverket Utbygging, Steners gate 1D, Oslo. Jernbaneverket Infrastruktur Utbygging Januar 2009

4 Side: 4 av 24 Innhold 1 BAKGRUNN MÅL OG HENSIKT MED TILTAKET SAKENS FORHISTORIE SAKSGANG HITTIL VURDERTE ALTERNATIVER PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER KOMMUNEPLANEN OG REGULERINGSPLANEN FOR NYTT DOBBELTSPOR REGULERINGSMESSIGE FORHOLD MILJØFORUTSETNINGER BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET GENERELT EKSISTERENDE FORHOLD BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET BELIGGENHET OG ATKOMST UTFORMING ANLEGGSGJENNOMFØRING VIDERE PLANLEGGING KONSEKVENSER KONSEKVENSER I DRIFTSPERIODEN KONSEKVENSER I ANLEGGSPERIODEN BEHOV FOR NØDVENDIGE TILLATELSER RISIKO OG SÅRBARHET - ROS-ANALYSE PROGRAM FOR MILJØOPPFØLGING I ANLEGGSPERIODEN (MOP) AREALOVERSIKTER OVERSIKT OVER GJELDENDE PLANER ELLER DELER AV SLIKE SOM OPPHEVES FORHÅNDSUTTALELSER... 23

5 Side: 5 av 24 1 BAKGRUNN 1.1 Mål og hensikt med tiltaket Målet med tiltaket er å regulere et areal på terreng og et volum under terreng, som sikrer bygging av nødutgang fra jernbanetunnelen for det nye dobbeltsporet mellom Lysaker og Sandvika ( Bærumstunnelen ), ved Ballerud hagesenter. Det fremmes tilsvarende planforslag for nødutganger ved Engerjordet og Hansenjordet ved Njålveien på Stabekk. Hensikten med planarbeidet er å kunne oppfylle nye myndighetskrav til sikkerhet i jernbanetunneler. Gjennomføring av tiltaket er en nødvendig forutsetning for å kunne ta Bærumstunnelen i bruk. Planen er at nødutgangene skal ferdigstilles samtidig med jernbanetunnelen for det nye dobbeltsporet. Nødutgangene vi bygges samtidig med, og på de samme forutsetninger som er gitt for jernbanetunnelen. Løsningene er utarbeidet i samråd med redningsetatene i Bærum. 1.2 Sakens forhistorie Det er gjennomført konsekvensutredning for hele jernbanestrekningen Skøyen Asker. Konsekvensutredningen ble fulgt opp med en kommunedelplan for nytt dobbeltspor gjennom Bærum, vedtatt av Bærum kommunestyre 13. mai 1998, som senere er innarbeidet i kommuneplanen vedtatt av kommunestyret Reguleringsplan for nytt dobbelspor Lysaker - Sandvika ble vedtatt i kommunestyrmøte den 30. august Saksgang hittil Igangsetting av planarbeidet ble varslet med annonser i Budstikka og Aftenposten Før og parallelt med annonsering av igangsatt planarbeid, er det holdt møter med informasjon om saken med berørte grunneiere. Bærum kommune er holdt løpende orientert om planarbeidet. Forhåndskonferanse ble gjennomført 4. Juni 2008, der representanter for Vei og Trafikk, Natur og idrett, samt Plan-, miljø og bygningstjenesten, var til stede. Forhåndskonferanse behandlet alle tre planområder for nødutganger. 1.4 Vurderte alternativer Dette planforslaget er et av tre forslag til plassering av nødutganger fra jernbanetunnelen mellom Lysaker og Sandvika. Det er liten mulighet til å velge alternative plasseringer av de nødutgangene fordi avstanden mellom tverrslagene som er etablert er ca m, og kravet fra Jernbanetilsynet er at det skal være maksimalt 1000m mellom nødutgangene. Fordi det er variasjon i høydeforskjell og topografi mellom jernbanetunnelen og overflaten for de ulike aktuelle lokaliseringer, vil de få ulik utforming. For området mellom tverrslaget ved Fossveien og Skallum er avstanden mellom disse tverrslagene så stor at beliggenheten er nærmest fast om kravet til avstand mellom nødutgangene skal tilfredsstilles.

6 Side: 6 av 24 Høydeforskjellen er ca 57m. Alternative løsninger basert på rømningstunnel er vurdert. En rømningstunnel vil bli ca 400m lang med en stigning på 1:7. I anleggstiden vil arbeidet medføre ulemper for naboer mht støy og vibrasjoner fra boring og sprengning. Evakuering via en så lang og bratt tunnel er vurdert å være lite gunstig. Løsningen for Ballerud er derfor basert på å etablere et sikkert bergrom på nivå med jernbanetunnelen, og evakuere dette via en trappeløsning til en nødutgang på terreng. Valgt løsning for Ballerud er utarbeidet i samråd med redningsetatene.

7 Side: 7 av 24 2 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 2.1 Kommuneplanen og reguleringsplanen for nytt dobbeltspor Tiltaket er en del av nytt dobbeltspor mellom Lysaker og Sandvika, Bærumstunnelen. Denne er vist i kommuneplanen for Reguleringsplanen for Bærumstunnelen ble vedtatt den 30. august 2007, og planen oppfylte kommuneplanens krav til gjennomføringen av utbyggingen. 2.2 Reguleringsmessige forhold Planforslaget berører to eiendommer og to reguleringsplaner: - Reguleringsplan for Ballerud gård, plan ID: iverksatt , formål på berørt areal er: Friområde park og Landbruksområde gartneri - Reguleringsplan for Søråsen, plan ID: iverksatt , formål på berørt areal er: Friområde park. Det er ikke igangsatt planarbeid som berører dette tiltaket. Barn og unges interesser er ivaretatt i planarbeidet. Ingen vassdrag er berørt av planforslaget. 2.3 Miljøforutsetninger Planlegging av nytt dobbelspor mellom Lysaker og Sandvika bygger på krav og målsettinger som er gitt i Jernbaneverkets Miljøprogram for prosjektering av nytt dobbeltspor Skøyen Asker. Miljøprogrammet tar utgangspunkt i konklusjoner, bestemmelser og retningslinjer gitt i konsekvensutredningen og kommunedelplanen, i sentrale lover og retningslinjer og i Jernbaneverkets generelle miljømål.

8 Side: 8 av 24 3 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 3.1 Generelt Det nye dobbeltsporet mellom Lysaker og Sandvika omfatter planområder på flere steder ved og langsetter jernbanetraséen. Beskrivelsen nedenfor omfatter et område ved Ballerud som foreslås brukt til nødutgang fra jernbanetunnelen for nytt dobbeltspor mellom Lysaker og Sandvika. 3.2 Eksisterende forhold Anleggsområdet vil beslaglegge et areal på 2,7daa. Dette arealet ligger ved grensen til Ballerud hagesenter i en skråning med tett vegetasjon. Grunnforholdene er generelt gode med lite løsmasser over fjell. Omgivelsene er preget av småhusbebyggelse, naturområder og Ballerud hagesenter. Som det fremgår av flybildet er omgivelsene preget av hagesenterets bygninger, tilgrensende småhusbebyggelse og naturområder. I kommuneplanen er Ballerud hagesenter avsatt til LNF- område, og området nord for hagesenteret er avsatt til park/turvei. Videre dekkes planområdet av Reguleringsplan for Ballerud, plan ID og Reguleringsplan for Søråsen, plan ID Innenfor planområdet er det flere eiere. Friluftsområdet (18/10) eies av Bærum kommune, Rådhustorget 4, 1337 Sndvika, Hagesenteret og veggrunnen til Gjønnesveien (12/28) eies av Gunnar Einar Faale, Johs Faales vei 100, 1363 Høvik. Flybilde av Ballerud hagesenter (Bærum Kommune)

9 Side: 9 av 24 Gjeldende reguleringsplaner i området (Bærum kommune) Området ligger i friområdet ved foten av en sørvendt skråning sør for Søråsen. Området krysses av stier som ikke er opparbeidet. Området blir brukt som turområde og har rik trevegetasjon med flere varmekjære arter som hassel, lønn, rogn og ask. Det er også innslag av stor furu. Nærmeste bebyggelse er spredt boligbebyggelse i en til to etasjer i to etasjer bygget i 50-årene. Det er ingen registrerte kulturminner innenfor planområdet, eller i nærheten. Det er tilgjengelig kommunal vann- og spillvannsledning ca 50 fra planlagt nødutgang. Nødutgang og rømningstunnel er ikke avhengig av tilknytning i Gjønnesveien, fordi tilknytning vil skje til jernbanetunnelens tekniske anlegg.

10 Side: 10 av 24 Kart som viser beliggenhet av vann- og spillvannsledninger nær planområdet (Bærum kommune)

11 Side: 11 av 24 4 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 4.1 Beliggenhet og atkomst Planområdet ligger for nord for Ballerud hagesenter i friområdet sør for Søråsen. Planområdet har et areal på 2,7daa som inkluderer det midlertidige anleggsområdet. Nødutgangen ligger i et friluftsområde like nord for Ballerud hagesenter. Tiltaket krever totalt et areal på 0,6daa på terreng til nødutgang og felles atkomstvei. Atkomst til nødutgangen skjer fra Gjønnesveien via ny regulert felles atkomst for Ballerud hagesenter, friluftsområdet og Nødutgangen. Utsnitt av illustrasjonsplanen

12 Side: 12 av 24 Oversiktsbilde fra 3D-modell 4.2 Utforming Tunnelportalen med trapp fra bergrommet under, vil graves inn i terrenget slik at kun portal og vingemurer i betong synes fra friområdet. Tunnelportalen utføres med en skrådd front som tar opp terrengtilpassingen på siden og over portalen. Konstruksjonene vil bli dekket til med masser og tilplantet slik at den blir lite synlig. Forskalingen av synlige betongflater foreslås utført i betong med stående bordforskaling. Betongen får mørk farge. Bilde fra 3D-modell som viser utforming av portalbygg ved Ballerud

13 Side: 13 av 24 Bilder fra 3D-modell som viser utforming av portalbygget for nødutgangen

14 Side: 14 av 24 Plan evakueringsrom i fjellhall og plan portalbygg for nødutgang (Multiconsult/AsplanVIak) Snitt portalbygg ved Ballerud (Multiconsult)

15 Side: 15 av 24 Det sprenges ut et evakueringsrom i en fjellhall som ligger til siden for jernbanetunnelen. Rommet dimensjoneres for 600 personer, som tilsvarer et fullt lokaltogsett. Rommet er skilt fra jernbanetunnelen med sluse og ståldører som er dimensjonert med tilstrekkelig brannmotstand. I evakueringsrommet er det førstehjelpsutstyr og toaletter. Fra evakueringsrommet vil personer bli hente ut av redningsmannskaper som kommer fra nødutgangen. Disse skal organisere evakueringen. De som evakueres bruker spiraltrapp fra evakueringsrommet opp til nødutgangen. Ved nødutgangen er det et vifteanlegg som blåser frisk luft ned i sjakten for trappen. Friskluft tas inn gjennom rist ved side av utgangsdøren. Ut over de arealer som foreslås permanent regulert, må en del tilstøtende arealer tas i bruk for anleggsdriften. For disse områdene foreslås trinnvis regulering, slik at de for anleggsperioden reguleres som midletidig anleggsområder og deretter reguleres til permanent formål. Arealet er vist i plankartet. 4.3 Anleggsgjennomføring Tunneldriften er utfordrende på grunn av de geologiske forholdene. Langs traséen er det flere strekninger med liten fjelloverdekning. Spesiell hensyn må ta under tunnedriften for å sikre stabiliteten samt å hindre innlekkasje til tunnelen. Vannbalansevurderingene, de geotekniske vurderingene, samt erfaringene fra tidligere tunneler i Osloområdet, tilsier at en må oppnå en tetthet for tunnelen som ikke overstiger en innlekkasje på 3 7 l/min pr 100 m tunnel, for å være sikker på å ikke få skader. De nyeste erfaringer med forinjisering av store tunneltverrsnitt tilsier at en vil oppnå ønsket tetthet for tunnelen. Uttransport av masser fra evakueringsrommet og sjakten for trappeanlegget, vil skje via jernbanetunnelen, men unntak av de massene som må graves ut i forbindelse med etablering av forskjæringen. Det er utarbeidet et program for miljøoppfølging i anleggsperioden (MOP) for jernbanetunnelen. Programmet beskriver hvilke krav som stilles til gjennomføringen av anleggsarbeidene. Programmet gjøres gjeldende for tiltaket. Oppstart av anleggsarbeidene er planlagt sommeren Anlegget ventes ferdig i løpet av 4-5 måneder. 4.4 Videre planlegging Foreløpig byggeplan er grunnlaget for dette planforslaget. Den har samme status og detaljeringsgrad som detaljplan. Endelig utforming av byggeplan er avhengig av godkjent detaljplan og vedtatt reguleringsplan.

16 Side: 16 av 24 5 KONSEKVENSER 5.1 Konsekvenser i driftsperioden Generelt Konsekvensene i driftsperioden er dekket i Konsekvensutredning fase 2 for Nytt dobbeltspor Skøyen Asker, Jernbaneverket Region Sør, mai 1997, godkjent av ansvarlig myndighet (Jernbaneverket, Hovedkontoret) den 12.jaunar Kommunedelplanen for det nye dobbeltsporet gjennom Bærum ble vedtatt 13. mai 1998 med følgende hovedretningslinjer for den videre planlegging: - Krav om plan for massedeponi og massetransport, herunder beskrivelse av transportruter og konsekvenser for vegnettet. - Reguleringsplan skal omfatte alle veiomlegginger, midlertidige arealer med rekkefølgebestemmelse og eksisterende jernbane som legges ned. Konsekvensutredningen er senere supplert i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen for nytt dobbeltspor mellom Lysaker og Sandvika, vedtatt 30. August Vedtatt reguleringsplan for nytt dobbeltspor i Bærum ivaretar disse kravene. Dette reguleringsforslaget er en supplerende plan til reguleringsplanen for jernbanetunnelen, og følger derfor de premisser som er gitt for denne. Miljø Målsettingen i prosjektet er at skader på omkringliggende bebyggelse skal være på et minimum. Poretrykksutviklingen omkring tunnelen vil bli overvåket, og det vil etter behov bli iverksatt ekstratiltak i tunnelen for å begrense poretrykksreduksjoner. Skader som oppstår på bygninger skal utbedres. Utforming og materialbruk for portalen er utformet slik at portalen skal være minst mulig synlig, samtidig som at risiko forbundet med bruken av området er ivaretatt. Innenfor anleggsområdet vil vegetasjonen måtte fjernes. Området vil bli tilplantet med stedlige arter etter at tunneportalen er ferdig bygget. Det er ingen registrerte kulturminner innenfor tiltaksområdet. Inngrepet har ubetydelig konsekvens for naturmiljøet. Registreringer foretatt i forbindelse med tiltaket nytt dobbeltspor viser ingen forekomster av verdi i dette området. De store trærne i eiendomsgrensen mot bebyggelsen vest for portalen berøres ikke av tiltaket. Det er ikke registrert arter med spesielt behov for beskyttelse innenfor influensområdet til tiltaket i følge Bærum kommunes kartdatabase.

17 Side: 17 av 24 Naturressurser Tunnelmassene består av kalkstein og eruptive bergarter. Disse massene er ikke spesielt godt egnet for videreforedling, men kan nyttes som fyllmasser. Massene vil bli transportert ut sammen med massene fra jernbanetunnelen til Drammen havn, alternativt Oslo havn. Tiltaket får ingen konsekvens for jord- og skogbruk i driftsfasen. Jordbruksarealene som blir disponert etter avtale med grunneier for hagesenteret er ikke i drift som landbruksområde. Jernbanetunnelen og nødutgangen vil bli bygget slik at endringer i grunnvannsnivået og poretrykket innenfor tiltakets influensområde, blir minimalt. Målet er at en oppnår en tetthet i området 3 7 l/min/100 m tunnel for å være sikker på ikke å få skader i områdene som ligger innenfor tunnelens influensområde. Samfunn Nødutgangen vil beslaglegge et areal på 0,6daa av friluftsområdet og 2,7daa til midlertidig anleggsområde. Arealbeslaget vil i ubetydelig grad influere på bruken av friluftsområdet. Tiltaket generer ikke biltrafikk. Tiltaket gir ubetydelige direkte konsekvenser for barn- og unges oppvekstvilkår. Tiltaket gir ubetydelige virkninger for friluftsliv og rekreasjon. Tiltaket gir ingen virkninger for helse og trivsel. Evakueringsrommet vil få sluser mot jernbanetunnelen. Portalen vil bli beskyttet med nettinggjerde slik at tiltaket ikke medfører noen risiko i forbindelse med bruk av området omkring. Tiltaket skaper ikke støy annet enn når det oppstår en hendelse i tunnelen som krever evakuering. Da vil en vifte inne i nødutgangen startes. Denne vil blåse frisk luft ned i rømningssjakten. Ved tilsyn og vedlikehold vil vifter prøves. Dette vil skje ved årlige ettersyn. For øvrig vil ikke tiltaket gi støy. 5.2 Konsekvenser i anleggsperioden Generelt Konsekvensene ved gjennomføringen av tiltaket i anleggsperioden er beskrevet for temaene nærmiljø, sikkerhet og naturmiljø. Under hvert tema er konsekvensene beskrevet for det geografiske området som planforslaget omfatter. Innenfor temaet nærmiljø, beskrives hvordan anleggsvirksomheten vil påvirke dagens arealbruk, bruk av nærområder til lek og fritid, trygghet mht lokal trafikk og opplevelsen av støy, støv, vibrasjoner og rystelser fra anleggsvirksomheten.

18 Side: 18 av 24 Nærmiljø Ved denne type anleggsvirksomhet kan støv være et problem i tørre perioder. Tiltak som er angitt i MOP vil bli iverksatt om det blir nødvendig. Retningslinje T-1442 gir retningsgivende grenseverdier for støy fra bygge- og anleggsvirksomhet. Anleggsvirksomheten vil kun foregå på dagtid. Tiltakets plassering og beskjedne omfang tilsier at støy fra anleggsvirksomheten vil ligge under grenseverdiene for anleggsstøy. Anleggsområdet vil være et midlertidig landskapsinngrep. Det stilles krav til utforming og ryddighet framfor avskjerming med høye gjerder. Dessuten er det viktig at omgivelsene ikke påføres unødvendige eller unødig langvarige skader. Følgende relevante tiltak er innarbeidet i Program for miljøoppfølging i anleggsperioden (MOP) : Sikre at anleggsvirksomheten begrenses til de definerte anleggsområdene. Sette anleggsområdene i stand etter endt anleggsdrift. Disse kravene er innarbeidet i kontraktene med utførende entreprenør for jernbanetunnelen og følges opp av utbygger. Arbeidene vil pågå i ytterkanten av et friområde og delvis inne på hagesenterets eiendom. Arbeidene vil påvirke omgivelsene daglig i de 4-5 månedene arbeide vil pågå. Støy fra anleggsvirksomheten, vibrasjoner og rystelser, samt et noe endret trafikkbilde i forbindelse med trafikk til/fra anleggsområdet, kan påvirke helse og trivsel. Som generelt tiltak mot slik belastningen er det viktig med god informasjon i anleggsperioden, noe som vil redusere utrygghet og usikkerhet. Naturmiljø og friluftsliv skal forstyrres minst mulig av anleggsgjennomføringen. Områder som ligger nær anleggsvirksomheten vil sikres i byggetiden. Stien forbi nødutgangen må midlertidig stenges. Det er imidlertid mulig å gå rundt anleggsområdet på eksiterende stinett. Hovedtraseen fra Gjønnesveien opp til Søråsen opprettholdes med samme standard som i dag. Etter at anleggsperioden er over vil stinettet være inntakt. Sikkerhet Tiltaket vil skape ubetydelig anleggstrafikk, da rømningstunnelen vil bli drevet fra jernbanetunnelen. Etablering av forskjæring og boring av rømningssjakt og sprengning av evakueringsrom vil gi et begrenset masseoverskudd som er ubetydelig sett i forhold til det totale deponeringsbehov jernbanetunnelen har. Det er generelt knyttet bekymring til anleggstrafikkens virkning på gående og syklende, spesielt barn på vei til og fra skolen. Jernbaneverket har god erfaring med regulering av kjøretidspunktene for anleggstrafikk, slik at konflikt med skolebarn på vei til og fra skolen kan unngås. Byggingen av nødutgangen skjer ved at en først sprenger ut et rømmingsrom ved siden av jernbanetunnelen og siden borer en sjakt. Deretter bygges sjakthuset inklusive nødvendig utrustning. All massetransport vil skje via jernbanetunnelen, med unntak av de massene som skal kjøres ut fra byggegropen. Det antas at det tas ut ca 300 m3 masser, hvorav det meste må kjøres bort. Noe masse blir mellomlagret på tomten og skal benyttes som tilbakefylling rundt og over nødutgangen. Uttransporten skjer via Johs. Faales vei i løpet av de første ukene av anleggsperioden. Transportmengden er ca 30 lass, som tilsvarer

19 Side: 19 av kjøretøybevegelser av tunge kjøretøyer. I tillegg vil anleggsdriften skape en viss trafikk av lette og tunge kjøretøyer inn/ut til Johs. Faales vei. I anleggsperioden må en regne med at tiltaket vil generer 2-4 bilturer på virkedagene i gjennomsnitt. Områder for lek og fritidsaktiviteter blir direkte berørt av anleggsvirksomheten ved Ballerud. I anleggsperioden vil stien langs gjerdet til hagesenteret stenges. De øvrige stier i området vil ikke berøres. Både i anleggsperioden og i driftsperioden vil det være nødvendig å bygge sikringstiltak. Slik tiltaket er plassert, vil det i liten grad endre brukskvaliteten for området i forhold til dagens bruk. Anleggsområdet er lite og har derfor ubetydelig innvirkning på lek og fritidsaktiviteter i området. Både i anleggsperioden og i driftsperioden vil det være nødvendig å bygge sikringstiltak ved portalen i form av gjerder. Slik tiltaket er plassert, vil det i liten grad endre brukskvaliteten for området i forhold til dagens bruk. Anleggsarbeidet har som mål å gjennomføres uten alvorlige personskader og med god sikkerhet for alle som er involvert eller blir berørt. Sikkerhet i denne sammenheng omfatter ulykkesrisiko for tredjepart i forbindelse med anleggsaktivitetene. Krav i forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (byggherreforskriften) og internkontrollforskriften, skal etterfølges gjennom et systematisk HMS-arbeid. Anleggsområder skal holdes avstengt. Naturmiljø Sårbare bolig- og naturområder stiller store krav til grunnvannstandsovervåking og innlekkasjemålinger. Det er foretatt målinger ett år før anleggsstart for jernbanetunnelen. Målerne er i drift i forbindelse med bygging av jernbanetunnelen. Disse overvåker grunnvannsstanden gjennom hele anleggsperioden. Med de planlagte tiltak knyttet til driving av rømningstunnelen, antas risikoen for setningsskader å ligge på et akseptabelt nivå. Prosessvann fra boring og sprengning vil bli ledet inn i jernbanetunnelen og renset før utslipp til resipient som tåler utslippet. Jernbaneverket har etablert godkjent anlegg ved Fossveien og prosessvann fra driving av rømmingstunnelen vil bli behandlet der. Tiltaket berører ikke skogbruksinteresser. Avbøtende tiltak i anleggsperioden Strukturlyd som oppstår ved boring av hull for forinjisering og tetting, samt vibrasjoner og rystelser fra pigging og eventuell sprengning, er det bare mulig å avbøte med å regulere salvestørrelse og tidspunktene, samt å gjennomføre en varslingsrutine som gir de berørte trygghet. I områder med trinnvis regulering kommer bestemmelsene om saksbehandling og kontroll til anvendelse for anleggstekniske tiltak som normalt krever tillatelse, som anleggsveier, lagerhaller, brakkerigger, støyskjermer, og andre konstruksjoner. Utslippstillatelse for utslipp av drifts- og drensvann fra tunnelen foreligger. Det er ikke nødvendig å søke om anleggskonsesjon i forbindelse med tiltaket. Dette er avklart med Fylkesmannen. I anleggstiden vil de visuelle inngrepene bli betydelig større enn det ferdige anlegget. Det vil stilles krav til utforming, ryddighet osv framfor avskjerming av anleggsområde med høye gjerder.

20 Side: 20 av Behov for nødvendige tillatelser I områder med trinnvis regulering kommer bestemmelsene om saksbehandling og kontroll til anvendelse for anleggstekniske tiltak som normalt krever tillatelse, som anleggsveier, lagerhaller, brakkerigger, støyskjermer, og andre konstruksjoner. Utslippstillatelse for utslipp av drifts- og drensvann fra tunnelen foreligger. Det er ikke nødvendig å søke om anleggskonsesjon i forbindelse med tiltaket. Dette er avklart med Fylkesmannen. I anleggstiden vil de visuelle inngrepene bli betydelig større enn det ferdige anlegget. Det vil stilles krav til utforming, ryddighet osv framfor avskjerming av anleggsområde med høye gjerder. Det er ikke registrert kulturminner eller kulturmiljøer i tiltakets umiddelbare nærhet. Området ved Ballerud ligger i ytterkant av et friluftsområde, men omfanget av inngrepet er lite.

21 Side: 21 av Risiko og sårbarhet - ROS-analyse ROS-analyse er gjennomført for tiltaket Nytt dobbeltspor Lysaker Sandvika i hht rundskriv Gs-1/01 fra DSB. Analysen er basert på foreliggende reguleringsplan med tilhørende grunnlagsdokumenter. Analysen dekker fullt ut problemstillinger knyttet til nødutgangen ved Ballerud. ROS-analysen for Nytt dobbeltspor Lysaker Sandvika legges derfor til grunn for risikovurderinger av dette tiltaket. I driftsfasen er uønskete hendelser på ferdig anlegg knyttet til togtrafikken i tunnelen. Hendelser i dagsonen foran nødutgangen og i rømningstunnelen er vurdert for seg. Resultatene er: For hendelser knyttet til togtrafikken er det vurdert å være lavt risikonivå for avsporinger og brann på hele strekningen. Tiltak ved slik hendelse er skilting av rømningsvei. For hendelser som berører tredjeperson er det vurdert at risikoen for at uvedkommende kommer inn på sporet, er lav. Hendelsen forebygges med sikring med lås av port til rømningstunnelen. I anleggsfasen omfatter identifiserte hendelser, både uforutsette hendelser (ting som går galt), og forhold en vet er til stede kontinuerlig eller i perioder av anleggsgjennomføringen. I en del tilfeller er det slik at en vanskelig kan tenke seg å redusere sannsynligheten for at hendelsen inntreffer. Støyhendelser er et eksempel på dette. Det ble identifisert kun én hendelse med alvorligste utfall (konsekvensklasse 5), at sprengstoff og tennlegemer på avveie, vil føre til sprengningsulykke med dødelig utfall. Sannsynligheten for at dette inntreffer er vurdert å være svært liten. Tiltaket for å forebygge en slik hendelse er å sikre at sprengstoff blir oppbevart forskriftsmessig. Det ble identifisert tre hendelser med stor risiko. Det gjelder impulsstøy fra pigging i dagsonen. Her er både varighet (dvs. sannsynligheten) og nærhet til naboer (dvs. konsekvensen) utslagsgivende. Aktuelle tiltak er å bruke minst mulig støyende prosess, samt å ha god dialog med og informasjon til berørte naboer. Rystelser og vibrasjoner fra sprengning og boring av tunnelen har noe av de samme kjennetegnene, og har samme prioritet og tiltaksliste i forhold til berørte naboer. 5.5 Program for miljøoppfølging i anleggsperioden (MOP) Programmet som er gjort gjeldende for Bærumstunnelen, vil også gjelde for dette tiltaket. Programmet ble utarbeidet som en integrert del av arbeidet med forslag til reguleringsplan for strekningen Lysaker Sandvika. Programmet bidrar til å ivareta hensynet til dem som bor og ferdes nær anleggsområdet. Programmet ivaretar også hensynet til generelle samfunnsinteresser, og bidrar til å redusere den usikkerheten som berørte omgivelser opplever i tilknytning til anleggsfasen. Konkrete krav til entreprenører og detaljert opplegg for informasjon og oppfølging i forhold til omgivelsene er utarbeidet og i gangsatt.

22 Side: 22 av 24 6 AREALOVERSIKTER Formål Feltnavn Areal m2 Areal daa Kode Plassering Jernbaneformål Landbruksområder Fellesområder Friområder Kombinerte formål J , På terreng JU1A 8 0,01 Under terreng JU2A 570 " JU1B 356 0, " JU2B , " L , Bakkenivå, gartneri FA , Bakkenivå, felles avkjørsel F , Bakkenivå, park 597 0, Bakkenivå, anleggsområde Sum planareal 1764

23 Side: 23 av 24 7 OVERSIKT OVER GJELDENDE PLANER ELLER DELER AV SLIKE SOM OPPHEVES Følgende reguleringsplan vil endres som følge av tiltaket: - Reguleringsplan for Ballerud gård, plan ID: iverksatt , formål på berørt areal er: Friområde park og Landbruksområde gartneri - Reguleringsplan for Søråsen, plan ID: iverksatt , formål på berørt areal er: Friområde park. 8 FORHÅNDSUTTALELSER Annonsen som kunngjør igangsatt planarbeid ble satt inn i Asker og Bærum budstikke og Aftenposten den 22. mai 2008.

24 Side: 24 av 24 Det er ved oversendelse av planforslaget ikke mottatt noen bemerkninger i forbindelse med kunngjøringen av igangsatt planarbeid. Det er gjennomført et møte med hjemmelshaver Gunnar Einar Faale, Johs Faales vei 90, 1363 Høvik den 26. Mai Møtet ble etterfulgt av et brev datert 29. Mai 2008, som orienterer om saken og oppsummerer temaer som ble drøftet i møtet.