Strategisk Næringsplan for Trondheimsregionen

Transkript

1

2 Strategisk Næringsplan for Trondheimsregionen

3 Strategisk Næringsplan for Trondheimsregionen 11 kommuner og Sør-Trøndelag Fylkeskommune i Trondheimsregionen har vedtatt å utarbeide en felles Strategisk Næringsplan for Trondheimsregionen Disse 11 kommunene er Trondheim, Stjørdal, Orkdal, Melhus, Malvik, Skaun, Klæbu, Midtre Gauldal, Rissa, Leksvik og Selbu Planarbeidet skal gjennomføres i 2009, og planen skal gjelde fra 2010 til 2020

4 Formålet med strategisk plan for næringsutvikling Danne grunnlaget for satsinger og samarbeidsprosjekter i årene fremover Løse næringspolitiske utfordringer på tvers av kommunegrenser Etablere en regionalt forankret næringspolitisk plattform Gi tydelige signaler om retningsvalg

5 Næringsalliansen for Trondheimsregionen Næringsforeningene i de 11 Trondheimsregionkommunene har dannet et felles samarbeids- og møteforum: Næringsalliansen for Trondheimsregionen (NAT) NAT har fått prosjektlederoppdraget med å utarbeide Strategisk Næringsplan for Trondheimsregionen

6 Næringsalliansen for Trondheimsregionen (NAT) består av 1. Rissa Utvikling KF 2. Leksvik og Omegn Industriforum 3. Orkladal Næringsforening 4. Næringskontoret i Skaun 5. NiT Melhus (del av NiT) 6. Midtre Gauldal næringsforum SA 7. Klæbu Næringsforening 8. Næringsforeningen i Trondheim (NiT) 9. Malvikrådet (del av NiT) 10.Stjørdal Næringsforum 11. Selbu Næringsforum

7 Aktører som skal involveres i prosessen Sør-Trøndelag fylkeskommune og de 11 kommunene i Trondheimsregionen (politikere og admin.) Næringslivet i de 11 kommunene FoU/utdanning (NTNU, HiST, Sintef, etc) LO og NHO Innovasjon Norge, Forskningsrådet SIVA, LEN Næringshager og lignende

8 Bygge videre på det vi allerede har av dokumentasjon Nasjonale strategier Internasjonale trender Regional planstrategi Felles fylkesplan RIS-rapport, OECD-rapport Kommunenes næringsplaner Andre relevante analyser og dokumenter og noen nye analyser

9 Fem faser/delprosjekter Arbeidet med planen er delt inn i følgende fem delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for et overordnet mål 2. Ulike strategier for næringsutvikling 3. Hva er potensialet for vekst i ulike sektorer i vår region 4. Hva er de største hindringene for vekst i vår region 5. Strategidokument

10 Grunnidé i oppgaveløsningen Hvert av de fem delprosjektene inneholder følgende grunnstamme av aktiviteter: 1. NAT produserer et innledende Bakgrunnsdokument 2. Bakgrunnsdokumentet bearbeides i en Workshop hvor formålet er å kvalitetssikre dokumentet 3. Næringslivsledere og offentlig ansatte deltar 4. En oppdatert utgave av Bakgrunnsdokumentet lages 5. Konkluderingsmøtet: Formålet med denne halvdagskonferansen er å diskutere hvilke konsekvenser funnene i Bakgrunnsdokumentet må ha for en næringsstrategi 6. Til slutt justeres Bakgrunnsdokumentet og oppsummeringen av konkluderingsmøtet legges til grunn for strategien i delprosjekt fem

11 Fremdriftsplan Prosjektet vil gå over ett år To av de fem fasene/delprosjektene vil blir gjennomført våren 2009 To i løpet av høsten 2009, mens en starter i 2009 og ferdigstilles i januar 2010 Den politiske behandling i kommunene følger deretter

12 Organisering av prosjektlederfunksjonen Administrerende direktør Berit Rian: Overordnet prosjektleder Spesialrådgiver Gunn Kari Hygen: Faglig prosjektleder Næringspolitisk leder Trygve Bragstad: Organisatorisk prosjektleder Analytiker Hallvar Gisnås vil ha en sentral oppgave i prosjektet NiT vil videre trekke på tilgjengelige ressurser hos de øvrige deltagere i NAT, hos oppdragsgiverne og evt. eksterne bidragsytere

13 Kriterier for en vellykket prosess Kommunene vedtar planen med entusiasme, og legger den til grunn for sitt daglige arbeid Evalueringen viser at alle parter uttrykker at de føler at de har blitt invitert med, har fått gitt uttrykk for sine synspunkter og føler at resultatet har blitt bra Målsettingen om 50% deltagelse fra næringslivet i workshops og samlinger er oppfylt

14 Samarbeid mellom næringsliv og offentlig ansatte NAT har etablert et påmeldingssystem hvor interesserte melder seg på de workshoper og konkluderingsmøter de kan tenke seg å delta i Det forventes at alle kommuner og offentlige instanser mønstrer minst en person på workshopene og konkluderingsmøtene. Det vil i tillegg skje en aktiv rekruttering av de viktige personene til arrangementene, fra både privat og offentlig sektor De organisasjoner som står bak NAT, forpliktelser seg til en aktiv dialog med sine hjemkommuner gjennom hele prosessen Åpen prosess - epostliste for utsending av Nyhetsbrev og annen informasjon til alle interesserte er etablert

15 Hvor er vi i prosessen Delprosjekt 1 er ferdig - Bakgrunnsdokumenter er lagt ut på hjemmesiden Bakgrunnsdokument vedr. Delprosjekt 2, Ulike strategier for næringsutvikling, er sendt ut. Workshop avholdt 15. mai Konkluderingsmøte vedr. Delprosjekt 2 avholdes 4. juni Følgende er på plass: Egen hjemmeside for prosjektet ( Epost-liste over interesserte for utsending av informasjon Informasjonsrunde/møter med interessentene pågår Selvangivelse for de 11 kommunene er under utsendelse

16

17 Trondheimsregionen

18 De andre storbyregionene Bergen: Stavanger: Storbyregionene i Norge:

19 Befolkningstall Trondheimsregionen (TR) (per 4. kvartal 2008) Region Befolkningstall Andel ST Andel Trøndelag Andel TR Andel Norge 1601 Trondheim ,67 % 40,28 % 64,87 % 3,50 % 1624 Rissa ,23 % 1,53 % 2,47 % 0,13 % 1638 Orkdal ,89 % 2,67 % 4,30 % 0,23 % 1648 Midtre Gauldal ,07 % 1,42 % 2,29 % 0,12 % 1653 Melhus ,10 % 3,50 % 5,64 % 0,30 % 1657 Skaun ,24 % 1,54 % 2,47 % 0,13 % 1662 Klæbu ,96 % 1,34 % 2,17 % 0,12 % 1663 Malvik ,36 % 3,00 % 4,82 % 0,26 % 1664 Selbu ,40 % 0,96 % 1,55 % 0,08 % TR ST ,92 % 56,24 % 90,59 % 4,89 % 16 Sør-Trøndelag ,66 % Andel NT 1714 Stjørdal ,97 % 5,00 % 8,06 % 0,44 % 1718 Leksvik ,68 % 0,84 % 1,35 % 0,07 % TR NT ,65 % 5,84 % 9,41 % 0,51 % 17 Nord-Trøndelag ,34 % Trøndelag Totalt TR ,09 % 5,40 % Norge

20 Utvikling i folketall 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 Årlig vekst Folketall Stavanger Oslo Trondheim Bergen Resten 1, , , , ,2 0, Utvikling av folketallet i Trondheims-regionen, høyre akse, og årlige vekstrater, venstre akse Utvikling av folketall, indeksert slik at nivået 1951=

21 Innflytting fra andre regioner 0,8 0,6 0,4 Trondheim 0,2 Oslo Bergen 0,0 Stavanger Resten -0,2-0, Netto innenlands flytting i prosent av folketallet.

22 Alderssammensetting Resten Oslo Trondheim Bergen Stavanger Avvik i andelen av befolkningen på ulike alderstrinn i Storbyregionene og Norge i prosent Avvik i andelen av befolkningen på ulike alderstrinn mellom Trondheimsregionen og Norge i prosent

23 Utdanningsnivå per region

24 Næringsstruktur i storbyregionene Offentlig adm Undervisning Helse- og sosial Andel sysselsatte pr bransje i storbyregionene Annen pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell og restaurant Handel Bergen Stavanger Trondheim Oslo Resten Bygg og anlegg Industri 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0

25 Etableringsfrekvens i storbyregionene 2,0 1,8 1,6 Avvik mellom etableringsfrekvensen for regionene og landsgjennomsnittet (prosentpoeng). 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Oslo Trondheim Stavanger Bergen 0,

26 74 72 Lønnsomhet 71,8 71,8 72,0 71, Stavanger Oslo Bergen Resten Trondheim 70 70,2 69,8 70,5 70, ,8 67,6 67,8 67,2 65,8 65,3 64,0 63,7 65,3 64,3 67,3 65,7 Norge Trondheim Prosentvis andel av regnskapspliktige foretak med positivt resultat Prosentvis andel av regnskapspliktige foretak med positivt resultat i 2007, avvik fra landsgjennomsnittet i prosentpoeng

27 Eksportstatistikk per fylke

28 FoU per innbygger

29 FOU-årsverk i bedrifter per 1000 innbyggere

30 Gjennomsnittlig inntekt per person

31 Bruttoproduksjonsverdi per sysselsatt

32 Konklusjoner Statusbeskrivelse Trondheimsregionen har en mindre del av BNP enn befolkningen skulle tilsi, og et relativt høyt innslag av offentlige næringer og lav andel industri. Nr. 4 blant storbyregionene mht økonomisk verdiskaping Noe lavere andel vekstforetak, lønnsomme foretak og eksport, samt etableringsfrekvens enn de andre storbyregionene Regionen har god folketilvekst (spesielt pga sterk netto innflytting fra andre regioner), mange unge, en høyt utdannet befolkning og høy satsning på FoU Trondheimsregionen er et attraktiv bosted spesielt for unge mennesker Trondheimsregionen er mulighetenes region ut fra de foreliggende indikatorer på verdiskapingsevne og tilstedeværelsen av sterke utdannings- og forskningsmiljøer (= vårt sterkeste komparative fortrinn)!

33 Attraktivitet 8 6 alle Trondheim Lineær (alle) 10 8 y = 0,17x - 1,43 R 2 = 0,18 Netto innenlands flytting, % av folketall Midtre Gauldal Leksvik Melhus Malvik Orkdal Trondheim Klæbu Skaun Selbu Rissa Stjørdal y = 0,1693x - 1,4273 R 2 = 0,177 Netto innenlands flytting, % av folketall Resten Oslo Trondheim Stavanger Bergen Lineær (Resten) Vekst i antall arbeidsplasser, %,avstand til median Vekst i antall arbeidsplasser, %,avstand til median Sammenhengen mellom netto innenlands flytting og vekst i antall arbeidsplasser i kommunene i Norge i perioden Sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting i kommunene i perioden

34 Rangering av TR-kommunene i næringslivsindeksen Leksvik Stjørdal Selbu Malvik Delindekser som inngår i næringslivsindeksen for Trondheimsregionen Klæbu Skaun Melhus Midtre Gauldal Orkdal Rissa Trondheim

35 Nærings- og attraktivitetsrangering Trondheim Orkdal Stjørdal Klæbu Midtre Gauldal Melhus Selbu Malvik Skaun Leksvik Rissa Rang næringsutvikling Rang attraktivitet Kommunenes rangering på henholdsvis Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret for perioden Rangering med hensyn til kombinasjonen av næringsutvikling og attraktivitet er vist til venstre

36 Enkeltkommunenes rolle i SNP (utfordring gitt i workshop 17.04) Leksvik: Industrikompetanse, nærhet til byen, areal Malvik: Areal, kommunikasjon, havn Selbu: Skogbruk/treforedling, kultur, hytter/rekreasjon Klæbu: Areal, nærhet til byen Melhus: Areal, nærhet til byen/e6 Orkdal: Industrikultur, industrihavn, silisium- og gassrørklynge Stjørdal: Kommunikasjon, oljeklynge Midtre Gauldal: Trevare, høns, kultur Skaun: Trevare, kultur Rissa: Verftsindustri Trondheim: FoU, IKT-klynge, design/engineering maritim/marin