Alle kommuner i Sør-Trøndelag Os Østerdalen, Frosta, Meråker, Leksvik og Stjørdal konmimier

Transkript

1 0 NTNU Det medisinske fakultet Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern akshe Vår dato Vår referanse 10. april /4959 Deres (13kopDALLIm\F~E Itf Uor(111., 14 APH, av 1 Til: Lj:-\rk.kode P ii\thicocks Alle kommuner i Sør-Trøndelag Os Østerdalen, Frosta, Meråker, Leksvik og Stjørdal konmimier Høring av prosjektbeskrivelse - Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag. Det vises til brev fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag til kommunene av 12. mars 2014 med ref. 2014/ I brevet fremgår det at Fylkesmannen har tatt initiativ til en evaluering av de interkommunale barneverntjenestene i fylket. Fylkesmannen har bedt Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved NTNU utarbeidet en prosjektbeskrivelse som skal danne grunnlag for anbudsutlysningen. Som et ledd i denne utarbeidelsen ønsker RKBU en tilbakemelding fra dere på prosjektskissen slik den foreligger i dag. (Se vedlagt prosjektskisse.) Vi ber om at følgende punkter vektlegges i kommunenes høringssvar: Er det feil eller mangler ved bakgrunnsopplysningene? Har kommunene kommentarer til målet for evalueringen? Har kommunene kommentarer til hvilke målgrupper som bør høres i denne evalueringen? Er det andre momenter som bør etterspørres i evalueringen enn de 12 nevnte momentene i avsnittet om metode/datakilder? Vi ber om skriftlig tilbakemelding på mail innen 1. mai Tilbakemeldingen sendes til følgende adresse: rkbu@medisin.ntnu.no Med hilsen OS Odd Sverre Westbye Senterleder - \ Jim Lune forsker Vedlegg: Prosjektbeskrivelse Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler Pb 8905, MTFS Jim Lurie 7491 Trondheim E-post: Klostergt Forsker rkbu@medisin.ntnu.no Telefak All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 Prosjektbeskrivelse Evalueringav Interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Utkast fra RKBU Midt-Norge, forsker Jim Lurie, april 2014 Bakgrunn Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har tatt initiativ til et prosjekt som skal evaluere erfaringene med interkommunale barneverntjenester i fylket (og samarbeidende kommuner i Nord- Trøndelag og Hedmark). Dette initiativet kommer bl.a. som følge av kommunenes ønske om å bruke skjønnsmidler til evaluering av interkommunale barneverntjenester, en målsetting som ble lagt da Fylkesmannen i 2010 startet opp "Fylkesinitiativ for en mer robust barneverntjeneste". Bakgrunnen for fylkesinitiativet var et vedtak fra KSfylkesmøte 6. november Der ble Fylkesmannen oppfordret til å sette i gang en prosess for å få til et reorganisert og forsterket barnevern i Sør-Trøndelag gjennom etablering av formelle samarbeidsløsninger. Vedtaket er nå fulgt opp av Fylkesrpannen (i samarbeid med KSog kommunene) for å få etablert en mer robust og mindre sårbare tjeneste gjennom interkommunalt samarbeid. Fylkesmannen har også tidligere gitt skjønnsmidler til oppstart av flere interkommunale tjenester. I 2010 ønsket Fylkesmannen i større grad å stimulere til etablering av slike?int~m- nidnale tje-hester, og ikke bare til utredning av muligheter for disse. NIVI Analyse fikk i oppdrag av Fylkesmannen å utarbeide et felles kunnskapsgrunnlag for å drøfte organiseringen av kommunene og regionsamarbeid i kommunene. Rapporten, Fylkesinitiativ for økt samarbeid om barnevern i Sør- Trøndelag, fra februar 2010 gir en samlet oversikt over utfordringer for barneverntjenesten, erfaringer fra interkommunal samarbeid og oversikt over aktuelle løsningsmodeller. Rapporten presenterer seks veivalg ved interkommunal organisering og kan danne et godt bakteppe for evalueringen (NIVIrapport 2010:1, se vedlegg). Interkommunalt samarbeid på barnevernområdet har økt betraktelig de senere år i Norge. Antall deltagende kommuner i interkommunalt barnevernsamarbeid har økt fra 83 i 2008 til 183 ved utgangen av 2012, eller 43 % av landets 429 kommuner (SSB2013). Interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag 20 av 25 kommuner (80 %) i Sør-Trøndelag deltar i interkommunalt barnevernsamarbeid. Disse er organisert i 7 interkommunale barneverntjenester som består av fra 2-7 samarbeidende kommuner. 4 av tjenestene består bare av kommuner i Sør-Trøndelag, mens de andre 3 har samarbeid med kommuner fra andre fylker (Nord-Trøndelag og Hedmark). Disse interkommunale tjenester har eksistert i fra 2-11 år, siden fylkets første 1

3 1 1 interkommunal ordning ble etablert med Hemne og Snillfjord som forsøksordning i 2003 (se tabellen fra Fylkesmann i Sør-Trøndelag). Barneverntjeneste 'Verts- - kommune Fosen barneverntjengte Rissa Rissa, Leksvik, Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland Barnevernstjenesten i Hemne og Snillfjord Kommuner Oppstart Ca Hemne Hemne, Snillfjord Forsøk i perioden 2003 til 2008, fast etter dette Frøya og Hitra barne- og familietjeneste Barneverntjenesten for Oppdal og Rennebu Frøya Frøya, Hitra Oppdal Oppdal, Rennebu Barneverntjenesten i Holtålen, Røros og Os Barneverntjenesten i Orkdal, Meldal, Agdenes og Skaun Værnesregionen barneverntjeneste Røros Røros, Holtålen og Os i Østerdalen Orkdal Agdenes, Meldal, Skaun, Orkdal Stjørdal Stjørdal, Frosta, Meråker, Tydal, Selbu Forsøk fra 2005, med Orkdal og Meldal, Agdenes fra 2008, Skaun fra 2010 Forsøk 2005 til 2008 Permanent fra Tjenestene i Sør-Trøndelag er organisert etter vertskommunemodellen (Kommuneloven 28). I denne modellen, er en av kommunene vert for de andre, med arbeidsgiveransvar og administrasjon av de interkommunale barneverntjenestene på vegne av samarbeidskommunene. NIVI rapporten inneholder en kort beskrivelse av de 5 eldste interkommunale tjenestene. Bemanningsnormer for barnevernfienester Det finnes i dag ingen godkjente normer for bemanning i barneverntjenesten. Statistikk fra KOSTRAfor 2013 viser at antall årsverk i de 7 interkommunale barneverntjenester i Sør- Trøndelag varierer fra 6-28 årsverk. Antall ansatte per 1000 barn i alderen 0-22 år varierer fra 2,4-4,0 (SSB2014). Barnevernpanelet (2011) anbefalte etablering av en veiledende norm for personalressurser i det kommunale barnevernet med 5 fagårsverk som minimum bemanning. MVI rapporten inneholder følgende anbefalinger fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for å sikre robust og mindre sårbare tjenester. Disse er: Minimum 3 årsverk per barneverntjeneste Minimum 1,5 ansatte per 1000 barn i alder 0-22 år Maksimum 8 barnevernundersøkelser per ansatt Maksimum oppfølging av 13 barn i tiltak per ansatt

4 NIVI foreslo disse veiledende dimensjoneringsnormer for interkommunale barneverntjenester: Minimum 5-6 å rsverk for å sikre minste faglig kvalitet Minimum årsverk for etablering av en helhetlig tjeneste med grunnlag for faglig spesialisering KSutviklingsnettverk for interkommunale barnevernsamarbeid Som en del av KSEffektiviseringsnettverkene ble det etablert i november 2011 et utviklingsnettverk for det interkommunale barnevernsamarbeidet ( ). Nettverket som ble avsluttet høsten 2013 bestod av kommuner fra Troms, Nordland, Nord- og Sør- Trøndelag og Møre og Romsdal, blant disse var felles barneverntjeneste for Oppdal og Rennebu. I løpet av nettverksperioden utarbeidet hvert barnevernsamarbeid en analyse i hovedsak basert på KOSTRA-tall og brukerundersøkelser. Analysen suppleres med annen relevant opplysningfra tjenesteområdet samt lokale forutsetninger/organisatoriske løsninger i kommunene. Det kan være aktuelt som en del av evalueringen av tjenestene i Sør-Trøndelag å ta kontakt med KS og/eller deltagende kommuner for å høre nærmere om erfaringene fra nettverket (KS, ved Turid Haugen, ). Noen eksempler på litteratur/evalueringer av interkommunalt barnevern Deloitte (2012) har gjennomført en kartlegging av barnevernet i små kommuner (under 5000 innbyggere) på oppdrag fra KS. 90 % av kommunene som deltok i interkommunalt barnevernsamarbeid synes samarbeidet fungerer godt og har bidratt til en bedre barneverntjeneste. Viktige forutsetninger for et godt interkommunalt samarbeid er vilje til samarbeid, tydelige og definerte oppgaver og ansvarslinjer, og fungerende administrativt system på tvers av kommunene. Faktorer som skaper størst utfordringer for det interkommunale samarbeidet er manglende samhandling med andre tjenester i kommunen, ulik prioritering, og manglende kommunikasjon. Madsen & Salvesen (2014) har skrevet om ledelse av interkommunalt barnevern i en ny bok om barnevernledelse. Forfatterne påpeker følgende fordeler med interkommunale tjenester - større fagmiljø, stordriftsfordeler og kvalitet på tjenester. Mulige utfordringer er økte utgifter, ledelsesutfordringer som økte rapporteringskrav og lengre avstand til samarbeidspartnere (Kvello & Moe, red., 2014). Telemarksforskning i Bø har gjennomført flere evalueringer av interkommunale barneverntjenester i Norge. I en evaluering av 6 utvalgte tjenester på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet ble det konkludert med at samarbeidene har bidratt til å styrke fagmiljøene og forbedret kvaliteten på tjenestene. Effekten var størst i forhold til håndtering av tunge omsorgssaker. 10 faktorer som bidrar til godt interkommunalt samarbeid ble identifisert (Brandtzæg 2006). 3

5 Trøndelag Forskning og Utvikling AS evaluerte en felles barneverntjeneste i Midtre Namdal. Det ble konkludert med at felles barneverntjeneste har gitt.en klar styrking av tilbudet til brukerne. De viktigste suksessfaktorene var delegasjon til felles barnevernleder og etableringen av et større fagmiljø (Wendelborg AS 2008). Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO) (2008) evaluerte barneverntjenesten i Midtre Trøndelag (Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker). Det ble konkludert med at en felles tjeneste var bedre rustet til å møte dagens og fremtidens utfordringer. Sårbarheten ble redusert og ansatte har nytte av et større fellesskap. Sterkere prioritering av forebyggende arbeid og mer strukturert samhandling med samarbeidspartnere ble etterlyst. Innhold i evalueringen Mål: Evalueringen skal gi et godt grunnlag for kunnskapsbaserte beslutninger ved etablering og drift av interkonnmunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag. Den skal kunne bidra til videreutvikling og forbedring av eksisterende interkommunale barneverntjenester og til eventuelt etablering av nye interkommunale barneverntjenester. Målgruppe: Politisk og administrativ ledelse i kommunene Ledere og ansatte i barneverntjenesten Brukere av barneverntjenester (barn og foresatte) Barneverntjenestens samarbeidspartnere (for ekserrwl - barnehager, - toler og helsestasjoner) KSog andre med interesse for interkommunale barneverntjenester Fylkesmannen Metode/datakilder: i Sør-Trøndelag Anbudssøkere skal presentere en detaljert plan for evalueringsdesign, plan for datainnsamling og dataanalyse. Nedenfor er noen momenter som oppdragsgiveren (Fylkesmann i Sør-Trøndelag) mener bør inngå i evalueringen: 1. Evalueringen bør ha en beskrivelse og analyse av alle (7) eksisterende interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag. Disse skal beskrives hver for seg, og det skal også gjøres en sammenligning og sammenfattende analyse på tvers av tjenestene. Den bør også inkludere en kort kunnskapsstatus om tidligere evalueringer/kartlegginger av interkommunalt barnevernsamarbeid i Norge. 4

6 Utviklingen av barneverntjenesten (før og etter etablering av interkommunale tjenester) bør oppsummeres statistisk basert på tall fra KOSTRA og rapportering til fylkesmannen (for eksempel fristoverholdelse, antall meldinger som henlegges/undersøkes, antall undersøkelser som henlegges/settes inn tiltak, antall hjelpetiltak/omsorgstiltak osv.). Det er aktuelt med informasjonsinnhenting fra både eksisterende dokumenter og statistisk informasjon (KOSTRA/SSB og rapportering til fylkesmann/bid), og innhenting av erfaringer fra barnevernledere, ansatte og andre relevant informanter gjennom intervjuer (enkeltvis og grupper) og spørreundersøkelser. Andre aktuelle informanter er samarbeidspartnere, brukere (barn og foreldre), politisk/administrativ ledelse i kommunene og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Erfaringer fra samarbeidspartnere (f. eks. skoler, barnehager, helsesøster, PPT osv.) bør vektlegge samarbeid med interkommunal barneverntjeneste i barnevernssaker (meldinger, undersøkelser, tiltak), men også samarbeid om forebyggende arbeid med barn og unge i kommunene (jf bvl 3-1). Erfaringer fra brukere kan innhentes både gjennom nye spørreundersøkelser og fra tidligere gjennomførte undersøkelser. Flere interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag har gjennomført brukerundersøkelser tidligere. Oppdal/Rennebu, for eksempel, undersøkte brukertilfredshet i Kommunenes målsettinger for etablering av interkommunal barneverntjeneste skal identifiseres (bl.a. fra samarbeidsavtaler) og i hvilken grad disse målsettingene har blitt nådd? Er målsettingen om robuste tjenester, med mere faglighet, mindre sårbarhet og økt tilgjengelighet oppnådd? Hvordan har etablering av interkommunale barneverntjenester påvirket tjenestens mulighet til å rekruttere og beholde kvalifiserte ledere og ansatte? Hvordan er bemanningen på de interkommunale barneverntjenestene sett i forhold til antall barn i alderen 0-22 år og i forhold til antall barnevernssaker per ansatt? I hvilken grad har en interkommunal barneverntjeneste bidratt til styrking av fagmiljøet eller gitt mulighet for faglig spesialisering? Hvordan har etableringen av interkommunale tjenester påvirket kommunenes kostnader til barneverntjenester? Hvordan er organisering og styring av tjenesten, herunder forholdet mellom vertskommune og andre samarbeidskommuner? 5

7 Hvordan er tilgjengeligheten til barneverntjenester i de samarbeidende kommuner som ikke er vertskommune? Tidsplan Hvordan påvirker antall samarbeidende kommuner den interkommunale barneverntjenestens organisering og fungering? Prosjektet legges ut på anbud tidlig i juni 2014 med anbudsfrist medio august 2014 Gjennomgang av anbudene august/september, med valg av oppdragstaker innen Prosjekt har oppstart i siste kvartal 2014, senest Prosjektet avsluttes senest Vedlegg Langset, M. & Vinsand, G., Fylkesinitiativ for økt samarbeid om barnevern i Sør- Trøndelag., NIVI-rapport 2010:1 Referanser Barnevernpanelet, Barnevernpanelets rapport., september Brandtzæg, B., Evaluering av forsøk med interkommunale barnevern., Telemarksforskning-Bø, Rapport nr 229, Langset, M. & Vinsand, G., Fylkesinitiativ for økt samarbeid om barnevern i Sør- Trøndelag., NIVI-rapport 2010:1. Madsen, M. & Salvesen, H., Ledelse av interkommunalt barnevern., i Kvello, 0 & Moe, T. (red.), Barnevernledelse, Oslo: Gyldendal Norsk forlag. Ressurssenter for omstilling i kommunene (R0), Evaluering av Barneverntjenesten i Midt-Trøndelag., november, Wendelborg, C., et al., Forsøk med felles barneverntjeneste i Midtre Namdal, Sluttrapport, Trøndelag Forskning og Utvikling AS,