SPAREBANK 1 SR-BANK DETALJHANDELEN I ROGALAND SLUTTRAPPORT

Transkript

1 SPAREBANK 1 SR-BANK DETALJHANDELEN I ROGALAND SLUTTRAPPORT

2 1 DETALJHANDELEN I ROGALAND SPAREBANK 1 SR-BANK SLUTTRAPPORT Emne: Kommentar: Forfatter Ola Saua Førland Nøkkelord Prosjektnr Rapportnavn Detaljhandelen i Rogaland Rapportnr Lagret O:\ Detalhandel Rogaland 2005\Rapport\rs0906osf.doc Sist lagret dato: :56:00 Sist lagret av: Ola Saua Førland Sist skrevet ut: :07:00

3 2 FORORD ønsker å utgi informasjon om utviklingen i detaljhandelen i Rogaland til sine kunder og andre interesserte. For tredje året på rad har SpareBank 1 SR-Bank bedt Asplan Viak om utarbeide en rapport som viser utviklingen i detaljhandelen i Rogaland basert på omsetningsstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Denne rapporten har i hovedsak samme oppbygning som forrige rapport når det gjelder varegrupper og geografisk inndeling. Nytt av året er at Hinna er definert som et eget område. Rapporten er utarbeidet av Cand.agric Paal Grini med Cand.merc Ola Saua Førland som oppdragsleder og kvalitetssikrer. Stavanger, For Ola S. Førland Oppdragsleder Kvalitetssikrer

4 3 INNHOLD FORORD 2 1 Sammendrag 4 2 INNLEDNING Målet med prosjektet Framgangsmåte 6 Nærmere om statistikken 6 Nærmere om varegrupper 7 3 BEFOLKNING OG BYGGEAKTIVITET Befolkningsendringer Nye arealer til varehandel 11 4 DETALJHANDELEN I ROGALAND 15 5 DETALJHANDELEN I STAVANGER OG SANDNES 24 6 DETALJHANDELEN I HAUGESUND SENTRUM OG PÅ RAGLAMYR31 7 NÆRMERE OM DAGLIGVAREHANDELEN Stavanger og Sandnes Haugesund 41 8 HANDEL MED MOTORKJØRETØYER, DRIVSTOFF, REPARASJONER M.M Haugesund 45 9 VEDLEGG Standard næringsgruppering Om statistikken Utvalgte varegrupper 56

5 4 1 Sammendrag Rogaland I 2005 ble omsatte detaljhandelen i Rogaland for 23,7 milliarder kroner. Dette var en vekst på 5,2 prosent som er høyere enn landsgjennomsnittet på 4,3 %. Størst vekst finner vi for sport og fritid med snaue 10 % vekst, og bygg og anlegg med om lag 8 % vekst. Ur- og foto og Gull- og sølvvarer hadde lavest vekst med henholdsvis 2 og 2,5 %. De siste oppdaterte tallene for sysselsetting er fra desember Da var personer i Rogaland sysselsatt innen detaljhandelen. Dette utgjør 8 prosent av sysselsettingen i fylket. Fra 2000 til 2004 økte sysselsettingen i detaljhandelen med 6,2 prosent, mens den generelle sysselsettingsveksten i fylket var på 4,6 prosent. Sysselsettingen innen detaljhandelen er kvinnedominert. Over 70 prosent av de sysselsatte er kvinner. Detaljhandelen står for nesten 13 prosent av sysselsettingen blant kvinner i fylket. Regionene Størst vekst hadde vi på Jæren, med Time og Klepp i spissen. Dette gjør at Jæren tar store markedsandeler i Nord-Jæren taper andeler, og Sandnes hadde en tilbakegang i markedsandeler for første gang i den perioden disse analysene har blitt utført. Sola hadde imidlertid en god vekst, 12 % i Stavanger som har mistet merkbart med andeler de siste årene, hadde tilnærmelsesvis en stabilisering av markedsandelene i Haugalandet har også i år relativt svak utvikling i varehandelen, og Haugesund mistet også i år markedsandeler i forhold til resten av fylket. I den regionen var det kun Karmøy og Sauda som tok markedsandeler dette året. Dalane mistet også markedsandeler i 2005, det gjorde også Eigersund. Det var særlig Bjerkreim som tapte andeler, de hadde også en netto tilbakegang i varehandelen. Lund var den eneste kommunen som tok andeler. Senterområdene Det er en klart skjerpet konkurranse mellom senterområdene på Nord-Jæren. Særlig har områder utenfor de definerte senterområdene tatt betydelige markedsandeler, særlig innen dagligvarehandelen. I årets detaljanalyse er også Hinna tatt med som egen bydel. Også her har det i løpet av 2005 vært sterk vekst, og ved utgangen av 2005, dvs. 6.termin, hadde Hinna 4 % av den totale dagligvarehandelen i Stavanger og Sandnes. Forus-Lura har fortsatt sterk vekst med 7,5 %, men for de andre senterområdene, dvs. by- og bydelssentra, ser vi at disse har tapt markedsandeler i 2005.

6 . På Haugalandet ser vi at Raglamyr har konsolidert sin fra før sterke stilling innen varehandelen i regionen. Haugesund sentrum har også i år tilbakegang, og heller ikke områder utenfor de definerte områdene har hatt særlig stor vekst. 5

7 6 2 INNLEDNING 2.1 Målet med prosjektet Det har i flere år vært stor interesse for utviklingen innen detaljhandelen. Dette har både sammenheng med skjerpet konkurranse og en betydelig utbygging av butikker og kjøpesentre i Stavangerregionen. Både næringsliv og politikere etterlyser informasjon som gjør det mulig å følge utviklingen. De regionale sentrene konkurrerer i stor grad om de samme kundene. Dette ser man spesielt tydelig i Stavangerregionen hvor det en forholdsvis ekspansiv utvikling i flere sentre. I analysen har vi sett nærmere på utviklingen i Stavanger sentrum, Hillevåg/ Mariero, Madla, Forus og Sandnes sentrum. I år har vi også lagt Hinna inn som egen bydel. Vi har ennå ikke gode tidsserier for Hinna, men utviklingen i 2005, har vært svært interessant. Ved å se på utviklingen i omsetningstallene for disse regionale sentraene får man et bilde av hvem som vinner og hvem som taper terreng i konkurransen om kundene. Man kan også følge utviklingen innen ulike varegrupper. Målet med prosjektet er å gi en beskrivelse av utviklingen i detaljhandelen i kommunene i Rogaland og i utvalgte handelsområder på Jæren og Haugalandet. 2.2 Framgangsmåte Det er benyttet terminvis omsetningsstatistikk fra SSB for å belyse omsetningsutviklingen. Statistikken er bestilt for alle kommunene i fylket, samt for grupper av postnummer som omfatter de geografiske områdene som ønskes belyst. Nærmere om statistikken Statistikken som benyttes bygger på innrapportert omsetning fra foretak med momspliktig årsomsetning som overstiger kroner. Omsetningen som rapporteres er eksklusiv merverdiavgift. Det enkelte foretak tilhørerer en næringsgruppe etter en internasjonal standard for næringsgruppering (NACE-standarden). Foretaket klassifiseres etter type aktivitet. Dersom én aktivitet står for mer en 50 prosent av verdiskapningen, bestemmer den enhetens klassifisering. Omsetningen innenfor en bestemt varegruppe består dermed av den samlede omsetningen til foretakene/ butikkene som er tilhører en bestemte næringsgruppe. For mer informasjon om næringsgruppene, se vedlegg. Når statistikken offentliggjøres omtales den som foreløpig statistikk. På grunn av etterslep i innrapporteringen til Skattedirektoratet vil de to siste terminene som publiseres bli beregnet på nytt. I følge SSB kan disse beregningene erfaringsmessig

8 kunne endre totaltallene med i underkant av en prosent. I tillegg kan SSB også gjennomføre mindre korreksjoner i noen av de andre terminene. Tallene for 2003 er derfor forskjellige i forhold til fjorårets rapport, og kan ikke sammenlignes direkte. En del foretak registreres under samme enhet i moms-registeret. Dette skaper problemer for statistikken når foretakene tilhører ulike næringer eller er lokalisert i ulike geografiske områder. En annen mulig feilkilde er at fordelingen av omsetningen på bedrifter i flerbedriftsforetak bygger på fordelingsnøkler som kan være foreldet. 7 Nærmere om varegrupper I rapporten beskriver vi omsetning av ulike varegrupper, dette er imidlertid ikke helt tilfellet. Presist formulert beskriver vi butikker som omsetter eller primært omsetter de varegruppene vi beskriver. I og med at en del butikker omsetter betydelige mengder med varer som strengt tatt tilhører annen varegruppe, blir dette derfor noe misvisende. Når en leser rapporten må en derfor ha som utgangspunkt bedriftens næringsmessige plassering, og ikke nødvendigvis hvilke varegrupper som faktisk blir solgt av den aktuelle bedriften. På grunn av krav til konfidensialitet må det være tre eller flere foretak innenfor en bestemt næringsgruppe for at SSB skal kunne offentliggjøre omsetningen. For kommuner med begrenset handelsvirksomhet kan omsetningen derfor i liten grad oppgis på et detaljert nivå. Dette gjelder også for en stor del Hillevåg-Mariero og Madla. Når det gjelder Stavanger sentrum og Forus - samt Stavanger kommune og Sandnes kommune, har utfordringen vært å finne frem til en hensiktsmessig inndeling som samtidig medfører at tall kan offentliggjøres for alle fire stedene. En har derfor vært nødt til å forta praktiske vurderinger i valget av varegrupper som blir nærmere belyst. Oversikt over klassifiseringen av de ulike varegruppene finnes i vedlegget. Utvalgte kommuner og geografiske områder Kommunene er blitt behandlet som regioner etter SSB s inndeling i økonomiske regioner: Haugesundsregionen: Haugesund, Karmøy, Tysvær, Bokn, Vindafjord, Sauda, Suldal og Utsira. Stavanger/ Sandnesregionen: Stavanger, Sandnes, Randaberg, Rennesøy, Finnøy, Sola, Gjesdal, Strand, Hjelmeland og Forsand. Jæren: Time, Klepp og Hå Egersundregionen:

9 8 Eigersund, Bjerkreim, Sokndal og Lund. Følgende senterområder i de større kommunene er belyst: Stavanger og Sandnes: Stavanger Sentrum Hillevåg Mariero Madla Hinna (Ny i år!) Sandnes sentrum Forus Lura Haugesund: Haugesund sentrum Raglamyr

10 9 3 BEFOLKNING OG BYGGEAKTIVITET 3.1 Befolkningsendringer - sterk vekst på Jæren, tilbakegang i perifere kommuner Utvikling innen varehandelen henger nøye sammen med befolkningsutviklingen i de enkelte kommunene. I analysene av varehandelen ser vi derfor på sammenhengen i utviklingen av demografi og endring i varehandelen. I fjorårets rapport gikk vi relativt nøye gjennom de historiske befolkningsendringene i regionen, samt hvilke prognoser som ligger til grunn for de neste 15 årene. Det som imidlertid er interessant å følge med på, er hvordan den historiske utviklingen er i forhold til prognosetall (SSB s MMMMalternativ). Generelt finner vi at veksten, særlig på Nord-Jæren og Jæren er langt høyere enn prognosene tilsier. På samme måte ser vi at tilbakegangen i enkelte kommuner er tilsvarende høyere enn prognosene skulle tilsi. Dette gjelder særlig kommunene på Haugalandet og i Dalane. Det er derfor en større grad av sentralisering mot Jæren enn det MMMM-prognosen fra SSB skulle tilsi. Befolkningsveksten i 2005 var på 1,1 % i Rogaland, dette ligger over landsgjennomsnittet som var på 0,7 %. I perioden var veksten tilsvarende på 4,2 %, dvs en gjennomsnittlig vekst på noe i overkant av 1 %. Veksten er imidlertid ujamt fordelt i fylket. Generelt er veksten sterkest i de mer sentrale områdene på Jæren og Haugalandet. Sterkest vekst i perioden har vi hatt i Sandnes (7,3 %) og i Time (9 %). I andre deler av fylket er imidlertid veksten langt mer moderat, faktisk går befolkningen tilbake i flere kommuner, særlig i indre deler av Haugalandet. I Dalane er det bare Eigersund og Bjerkreim som har befolkningsvekst. Lund og Sokndal går noe tilbakegang.

11 10 Figur 1 endring i befolkning i Rogaland fra til i Rogaland. Kilde: SSB,2006

12 Nye arealer til varehandel - Fortsatt fart i utbyggingen, offensiv nybygging i Stavanger Det er og har vært en svært sterk vekst i bygging av nye arealer til varehandelen i Rogaland, og det er ingen ting som tyder på at dette bremser opp. Sett i relasjon til folketallet har denne veksten vært særlig sterk på Jæren, særlig i Klepp og i Time. Hvordan dette har slått ut i varehandelen skal vi se seinere i rapporten. I våre analyser tar vi utgangspunkt i såkalt godkjent areal. Dvs. at byggene er omsøkt og godkjent utbygd i kommunen, og er således i ferd med å bli realisert. På den måten kan vi i stor grad kunne forutse kommende utvikling i detaljvarehandel. Det ble godkjent spesielt mye areal i 2003, dette ser vi i dag bl.a. resultat av gjennom de nye kjøpesentrene på Jæren. I 2004 roet situasjonen seg noe, men i 2005 ble hele nye kvadratmeter godkjent til varehandel i regionen. Stavanger har hatt relativt liten utvikling i nytt areal til varehandel i løpet av de første årene av 10-året, men har nå de siste årene hatt en markant vekst, og i 2005 ble hele kvm med nytt areal godkjent i Stavanger. Dette er 63 % av hele den godkjente bygningsmassen i fylket dette året. Mye av dette arealet er imidlertid også knyttet opp mot for eksempel parkering, gjennom parkeringshus som integreres i kjøpesenteret. De store tallene må derfor sees i sammenheng med dette. Ved nærmere analyser av bygningsmasse godkjent i Stavanger i 2005 finner vi f.eks. at kvm. er godkjent til det primære formålet med bygningen, dvs. varehandel. Ser vi på igangsatt areal, dvs. areal som er/var under bygging i 2005, får vi faktisk illustrert en enda større vekst. Her ser vi at igangsatt areal har hatt en sterk vekst gjennom hele 5-års perioden. I 2005 ble det faktisk igangsatt mer areal enn hele Kvadrat som totalt består av om lag kvm BRA.(Kilde: Kvadrat.no) Vi har imidlertid også her, problemstillingen knyttet til betydelig andel parkeringsareal/annet areal integrert i bygningsmassen. Mens nybyggingen på Jæren skjedde i et område med relativt stor underdekning, foregår dagens utbygging i områder med høy konkurranse i utgangspunktet.

13 BRA (m2) År Haugesund Hå Karmøy Klepp Sandnes Stavanger Time Figur 2 Godkjent areal til varehandel for de større kommunene i Rogaland, målt i kvadratmeter forretningsbygg. Kilde: SSB,2006. Igangsatt areal til varehandel BRA (m2) Time Stavanger Sandnes Klepp Karmøy Haugesund År Figur 3 Igangsatt areal til varehandel etter år.kilde: SSB, 2006

14 13 Figur 4 Nye ferdigstilte arealer til varehandel i Rogaland fra og med til i dag. Kilde: Infoland, 2006

15 14 Figur 5 Godkjent men ikke ferdigstilt areal til varehandelen i Kilde: Infoland, 2006

16 15 4 DETALJHANDELEN I ROGALAND - Rogaland hadde høy vekst i varehandelen også i 2005 De siste oppdaterte tallene for sysselsetting er fra desember Da var personer sysselsatt innen detaljhandelen. Dette utgjør 8 prosent av sysselsettingen i fylket. Fra 2000 til 2004 økte sysselsettingen i detaljhandelen med 6,2 prosent, mens den generelle sysselsettingsveksten i fylket var på 4,6 prosent i samme periode. Sysselsettingen innen detaljhandelen er kvinnedominert. Over 70 prosent av de sysselsatte er kvinner. Detaljhandelen står for nesten 13 prosent av sysselsettingen blant kvinner i fylket. Detaljvarehandelen i Rogaland omsatte for nærmere 23,7 milliarder kr. i Dette er en vekst fra forrige år på om lag 1,1 milliard kr, dette tilsvarer for eksempel en årsomsetning i Haugesund sentrum eller det dobbelte av Madlakrossen. Veksten i detaljvarehandelen i Norge var lavere i 2005 enn i 2004, og lå dette året på 4,4 %. I Rogaland var imidlertid veksten om lag som i 2004, med 5,2 %. Sammenlignet med andre fylker var det bare Akershus som hadde større vekst i fjor, med 6,2 % % endring Akershus Rogaland Hordaland Vest-Agder Oslo Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Fylke Figur 6 Endring i varehandelen fra etter fylke. Kilde: SSB, 2006 Det som imidlertid vekker stor interesse i år, er de endringer som har foregått på Jæren. Det har vært store utbygginger av nytt areal til varehandel både i Time og Klepp. Det er også i denne regionen vi finner den klart høyeste veksten i fylket. Klepp hadde en vekst på hele 18 %, mens Time hadde en vekst på 12 %. Sola hadde også en sterk vekst i fjor, med hele 17 % vekst.

17 Terminvis skjer det også store markerte endringer. Vi ser at mens Klepp hadde stor vekst alt ved årets inngang, kom veksten i Time og Sola først i gang i siste halvår. Dette gir også utslag i en markert lavere vekst i siste termin for Klepp. Denne terminen sammenlignes imidlertid mot åpningen av Jærhagen på Klepp, noe som rimeligvis slår relativt kraftig ut. 16 Andre 27 % Stavanger 29 % Eigersund 3 % Time 4 % Haugesund 15 % Sandnes 22 % Figur 7 Andel av omsetningen på kommuner i Rogaland i Kilde: SSB,2006.

18 % endring Sandnes Stavanger Klepp Time Sola Figur 8 Viser endringen terminvis for 2004 til 2005 i detaljvarehandelen i ulike kommuner på Jæren (Nord- og Sør-Jæren.) Grafen må altså leses som endring i 1. termin 2004 mot 1. termin 2005 osv. Kilde SSB, Stavanger, Sandnes og Haugesund står for to tredeler av detaljhandelen i fylket. Blant de tre kommunene er det Sandnes som har hatt den største veksten med 5,3%. I Stavanger kommune økte omsetningen med 4,8% og i Haugesund var økningen på bare 3,1%. Veksten i Stavanger kommune er dermed fortsatt noe lavere enn gjennomsnittet for fylket, men noe høyere enn landet forøvrig. I Haugesund er også i år veksten klart lavere enn landssnittet og dermed også fylkessnittet. Tabell 1 Omsetningsutvikling i Stavanger, Sandnes og Haugesund. Øvrige kommuner ligger i vedlegg, bak i rapporten. I millioner kr. Endring Kommune I mill. kr I prosent Stavanger ,8 Sandnes ,3 Haugesund ,2 Varegrupper - Stor vekst i omsetning av kapitalvarer Figuren nedenfor viser varehandelen i Rogaland fordelt på ulike varegrupper. Dagligvarer er størst med en andel av totalomsetningen på 42 %, etterfulgt av klær sko og tekstiler med 12 %. Dette er andelsmessig tilbakegang for dagligvarer på 1%, noe

19 som kan tyde på at vi bruker større andel av inntekten på utvalgsvarer, eventuelt at detaljvarehandelen i større grad går gjennom butikker med bredt vareutvalg. 18 Annet 20 % Sport og fritid 3 % Hvite og brune varer 5 % Data og kontor 1 % Dagligvare 42 % Møbler og interiør 7 % Ur og foto 2 % Gull og sølvvarer 1 % Bygg og jernvare 7 % Klær og sko 12 % Figur 9 Detaljomsetningen i Rogaland fordelt på varegrupper. SSB, 2006 Av de ulike varegruppene vi analyser i denne rapporten er det spesielt varegruppene data og kontorutstyr (12 %), Sport og fritid (9,4 %), samt bygg- og jernvarer (8,6 %) som hadde stor vekst i Veksten innen Data- og kontorutstyr er spesiell for Rogaland. Varegruppen har nedgang i landet for øvrig. Veksten i alle varegrupper, med unntak av Sport og fritid er større i Rogaland enn landet for øvrig. Tabell 2 Omsetning i milloner kr. for ulike varegrupper i Rogaland. Kilde: SSB:2006 I millioner kr Varegruppe Endring Endring i % Dagligvare ,4 Klær og sko ,4 Møbler og interiør ,1 Bygg og jernvare ,8 Hvite og brune varer ,0 Sport og fritid ,5 Ur og foto ,0 Gull og sølvvarer ,5 Data og kontor ,0

20 19 14,0 12,0 10,0 8,0 % endring 6,0 4,0 2,0 Rogaland Landet 0,0-2,0-4,0-6,0 Dagligvare Klær og sko Bygg og jernvare Gull og sølvvarer Ur og foto Møbler og interiør Data og kontor Hvite og brune varer Sport og fritid Varegruppe Figur 10 Endring i varehandelen i Rogaland og landet Kilde SSB,2006. Detaljhandelen i kommunene - Jæren tar markedsandeler I dette kapitelet gir vi en beskrivelse av hvordan detaljhandelen i fylket endrer seg med bakgrunn i innbyggertallet. Vi har brukt dette som indikator gjennom flere år, for å beskrive hvordan varehandelen i fylket endrer seg og hvordan konkurransen mellom de ulike kommuner og regioner utvikler seg. Vi har tidligere hatt fokus på den store utbyggingen av nye arealer til varehandel som har foregått i Time og Klepp. Vi ser også av endring i omsetningstallene at Time og Klepp har tatt store markedsandeler i løpet av 2005, sammen med Sola, som også har hatt en betydelig vekst i 2005.Det er også interessant å se at Jær-regionen i sum tar markedsandeler i Mens Sandnes i alle tidligere år har tatt nye markedsandeler, har de i år faktisk mistet andeler (-1,5%). Stavanger kommune, mister også i år andeler om enn marginalt (-0,2 %). Vi ser at det bygges mye nye arealer til varehandel, spesielt i Stavanger. Hvordan dette vil slå ut er imidlertid for tidelig å si. På bakgrunn av tidligere tallmateriale har vi sett på den langsiktige utviklingen i detaljhandelen i Rogaland. Vi har sett på utviklingen i varehandelen i 2005, i relasjon til perioden Klepp, Time og Sola tar kraftig inn markedsandeler i For Klepp har denne utviklingen vart i hele perioden fra Mens for Time er dette et kraftig brudd i en

21 periode med noe tilbakegang. Bjerkreim har også fått et tydelig brudd i denne perioden, om enn med motsatt fortegn. Det samme har også Sandnes, som årlig har tatt markedsandeler, men mister en god del i Stavanger har hatt en relativt jamn tilbakegang i tilsvarende periode. I 2005 bremset imidlertid denne noe opp %-poeng endring 2 0 Eigersund Sandnes Stavanger Bjerkreim Hå Klepp Time Gjesdal Sola Endring Endring Kommune Figur 11 Endring i markedsandeler perioden, gjennomsnittlig endring og endring Kilde: SSB, Haugesund mister også betydelige markedsandeler (-2,8%) i Hele Haugalandet opplever imidlertid en relativt lav vekst i forhold til Nord- og Sør-Jæren. Kommune % omsetning pr. innbygger i kommunen, sammenlignet med gjennomsnittet i fylket Endring i %-poeng fra Sandnes 149,2-1,6 Stavanger 102,3-0,2 Haugesund 184,9-2,8 Haugalandet Haugalandet, dvs. alle kommunene nord for Bokna-fjorden til og med Suldal, hadde i 2005 en relativt svak vekst i varehandelen, med bare 3,4 %. Haugesund kommune hadde også svak vekst med 3,1 %, noe som ligger under landsgjennomsnittet. Haugesund har fortsatt en suveren posisjon som handelssenter i regionen, men tapte i likhet med i fjor andeler av detaljvarehandelen i fylket. Dette gjorde forøvrig de andre kommunene i regionen også, med unntak av Sauda og Karmøy, som i år hadde en svak vekst i andeler.

22 Stavanger/Sandnesregionen Stavanger/Sandnes-regionen omfatter kommunene på Nord-Jæren, samt Rennesøy, Finnøy, Strand, Hjelmeland og Forsand i Ryfylke. Varehandelen i regionen hadde også i 2005 en relativt god vekst med 5,4 %, noe som er godt over landsgjennomsnittet. Sola hadde en tilbakegang i varehandelen i 2004, men har solid vekst 2005 (17 %). Av kommunene på Nord-Jæren er det faktisk bare Sola som tar markedsandeler. De øvrige taper. Sandnes taper faktisk markedsandeler for første gang siden Hjelmeland, Strand og Forsand kan betraktes som en handelsmessig region, der Strand kommune har en omsetning pr. innbygger rett under gjennomsnittet for Rogaland. I 2005, tapte imidlertid Strand markedsandeler, mens Hjelmeland og Forsand tok markedsandeler i Jæren Jæren er den store vinneren innen varehandelen i fylket også i år, med en samlet vekst på hele 10 %. Veksten er spesielt stor i Klepp og i Time. Hå hadde en svak vekst med bare 1 %. Kommunene tar også betydelige markedsandeler, og Time har nå en omsetning pr. innbygger, som er høyere enn gjennomsnittet. Slik sett er nå Time i selskap med de øvrige bykommunene Haugesund, Sandnes og Stavanger. Også Klepp tar betydelige markedsandeler i 2005, mens Hå stadig taper. Dalane Dalane har også i år svakest utvikling i varehandelen, med 2,2 % økning fra Lund hadde imidlertid god vekst med hele 10 % i Men veksten var svak i de øvrige kommunene. Bjerkreim hadde en liten tilbakegang Eigersund, senteret i regionen, hadde også en svak vekst i fjor med bare 1,8 %. Med unntak av Lund som tok markedsandeler i 2005, taper de andre kommunene andeler.

23 22 Figur 12 Kommunenes detaljhandelsomsetning i forhold til innbyggertallet. Prosentandelen er beregnet på bakgrunn av kommunens omsetning pr. innbygger i forhold til omsetning pr. innbygger i fylket. Dvs. kommuner med en omsetning nær 100 % ligger på gjennomsnittet. I de kommunene som har en omsetning nær 100 % eller mer har vi vist senteret. Dette er kommuner som har en senterfunksjon for sin region. Jørpeland er her også tatt med, fordi Strand kommune har hatt og har en regional betydning for det Indre Ryfylke.

24 23 Figur 13 Viser hvordan de relative markedsandelene beregnet i kartet foran har endret seg i løpet av Kommuner med positive tall har økt sin relative markedsandel i fylket i forhold til Sentra i kommuner som har en markedsandel nær eller mer enn 100 % er også vist på kart

25 24 5 DETALJHANDELEN I STAVANGER OG SANDNES - Noe lavere vekst, særlig klær og sko og dagligvare. Den samlede omsetningen innen detaljhandelen i Stavanger kommune og Sandnes kommune var på 12,2 milliarder kroner i Figuren nedenfor viser hvordan omsetningen fordeler seg mellom ulike handelsområder i regionen. Andre Stavanger/Sandnes 20 % Hinna 1 % Stavanger sentrum 19 % Madla 5 % Hillevåg-Mariero 13 % Forus-Lura 28 % Sandnes sentrum 14 % Figur 14 Detaljvareomsetningen i Stavanger og Sandnes kommune i 2005 fordelt på ulike handelsområder. Kilde: SSB, Stavanger og Sandnes hadde i 2005 en samlet vekst på 5 % i varehandelen. Dette er godt over landsgjennomsnittet, men noe lavere enn gjennomsnittet for Rogaland. Ser vi utviklingen i forhold til varegrupper, hadde Stavanger og Sandnes en noe svakere vekst innen Dagligvare, Klær og sko og til dels Hvite og brunevarer enn fylket for øvrig. Utviklingen innen dagligvare vil vi imidlertid fokusere mer i eget kapitel.

26 25 20,0 15,0 10,0 % endring 5,0 Rogaland Landet Stavanger/Sandnes 0,0-5,0 Dagligvare Klær og sko Bygg og jernvare Gull og sølvvarer Ur og foto Møbler og interiør Data og kontor Hvite og brune varer Sport og fritid -10,0 Varegruppe Figur 15 Endring i varegrupper for Stavanger/Sandnes, Rogaland og landet forøvrig i Kilde: SSB, 2006

27 26 Figur 16 Kartet viser avgrensning av de ulike handelsområdene som er med i analysen i Stavanger og Sandnes kommune.

28 27 Omsetningsutvikling i sentrene - Hard kamp mellom bydelssentra i Stavanger, andre områder styrkes Med unntak av Forus-Lura, som fortsatt vokser sterkt med 7,6 %, opplever de andre senterområdene en relativt sterk innbyrdes konkurranse. Veksten har vært langt svakere for flere av de definerte senterområdene enn gjennomsnittet for fylket. Stavanger sentrum hadde en vekst på 2,9 %, mens Sandnes sentrum hadde en tilbakegang på om lag -0,6 %. Også Hillevåg- Mariero og Madla hadde i perioden en forholdsvis svak utvikling, med henholdsvis 3,1 % og - 0,7 %. Andre områder i Stavanger/Sandnes har også hatt en god vekst i Flere nye etableringer har med andre ord økt konkurransen i regionen. Dette ser vi spesielt i forbindelse med Hinna, der vi kan lese hvordan veksten her har ført til stagnasjon i andre sentra, særlig Hillevåg- Mariero. Hinna er en ny aktør i dette analysearbeidet, vi ser også at Hinna har hatt en kraftig vekst som følge av de utbygginger som har skjedd i Jåttåvågen. Også andre områder vokser sterkt i Det er særlig dagligvare, bygg og jernvare og møbler som vokser sterkt. Vi har god grunn til anta at mye av veksten i andre områder, særlig for bygg- og jernvare og til dels møbler kan tilskrives områder som er naturlig å beskrive som Forus- Lura, i og med at det har skjedd store utbygginger på områder som er naturlig utvidelse av næringsområdene i de områdene. På bakgrunn av dette kan vi si at utviklingen i 2005, ga en geografisk utflating av handelen i forhold til by og bydelssentra, mens Forus-Lura fortsatt vokser relativt ufortrødent. Tabell 1 Detaljhandel i utvalgte handelsområder i Stavanger og Sandnes kommune i 2004 og Millioner kroner. Kilde SSB. Område endring % endring Stavanger sentrum 2335,2 2403,5 68,3 2,9 Forus-Lura 3318,1 3569,9 251,8 7,6 Sandnes sentrum 1693,5 1683,0-10,5-0,6 Haugesund sentrum 1047,3 1041,2-6,1-0,6 Hillevåg-Mariero 1512,8 1560,7 47,9 3,2 Madla 562,2 558,0-4,2-0,7 Hinna 69,1 146,0 76,8 111 Andre 2167,8 2469,1 302,3 13,9

29 I tusen kr Termin Stavanger sentrum Forus-Lura Sandnes sentrum Hillevåg-Mariero Madla Andre Stavanger/Sandnes Hinna Figur 17 Dette er terminvis endring i varehandelen for ulike sentra i Stavanger og Sandnes Leses som differansen i kr mellom omsetningen i 2004 og Kilde: SSB, 2006 Detaljhandelen i handelssentrene fordelt på varegrupper - Utvalgsvarene styrker Forus-Lura Som vi ser har detaljvarene hatt en sterk utvikling utenfor de tidligere etablerte sentrene. I totale tall, har veksten vært klart størst innen dagligvarehandelen, med hele 100 millioner kroner, dvs. 6 %. Prosentmessig har imidlertid veksten også vært høy innen de fleste varegrupper, som sport og fritid, møbler og interiør og Bygg og jernvare. For Forus-Lura, har veksten vært spesielt sterk innen Bygg- og jernvare samt Møbler og interiør. Sport og fritid gikk faktisk tilbake med - 5 % for Forus-Lura i Stavanger sentrum hadde i 2005 jamt over vekst for alle varegrupper, med unntak av Gull- og sølvvarer. Størst var veksten for Data- og kontorutstyr, Møbler og interiør og Ur og foto. Også Klær og sko hadde en relativt god vekst. Sandnes hadde en liten tilbakegang i detaljvarehandelen i Dette er imidlertid i stor grad tilknyttet Møbler og interiør og Bygg- og jernvare som hadde sterk tilbakegang også i Sandnes sentrum hadde også noe tilbakegang i dagligvarehandelen og ur og foto. For de andre varegruppene hadde Sandnes sentrum til dels god vekst. Innen sport og fritid var veksten på hele 23 % og Gull- og sølvvarer vokste med 15 %. Klær og sko hadde også en vekst på 4,4 %, om lag gjennomsnittsveksten for Stavanger/Sandnes.

30 29 I mill. kr ' Forus-Lura Sandnes sentrum Stavanger sentrum Andre Område Annet Bygg- og jernvare Dagligvare Data og kontor Gull- og sølvvarer Hvite- og brune varer Klær og sko Møbler og interiør Sport og fritid Ur og foto Figur 18 Endring i varehandelen i Stavanger/Sandnes etter varegruppe og område. Kilde:SSB, 2006.

31 I mill. kr Forus-Lura Sandnes sentrum Stavanger sentrum Andre -100 Område Varegruppe Annet Bygg- og jernvare Dagligvare Data og kontor Gull- og sølvvarer Hvite- og brune varer Klær og sko Møbler og interiør Sport og fritid Ur og foto Figur 19 endring i omsetning av ulike varegrupper etter område Kilde: SSB, 2006 Ur og foto Sport og fritid Møbler og interiør Varegruppa Klær og sko Hvite- og brune varer Gull- og sølvvarer Data og kontor Dagligvare Bygg- og jernvare 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Andel av omsetninga Andre Forus-Lura Sandnes sentrum Stavanger sentrum Figur 20 Andel av omsetningen innen ulike varegrupper fordelt på sentra. Kilde: SSB, 2006

32 31 6 DETALJHANDELEN I HAUGESUND SENTRUM OG PÅ RAGLAMYR Detaljhandelen i Haugesund kommune omsatte for snaue 3,5 milliarder kroner i 2005, og hadde en vekst på omlag 3,1 %. Figuren nedenfor viser hvordan omsetningen fordeler seg mellom Haugesund sentrum og Raglamyr og andre områder i kommunen. Andre 23 % Haugesund sentrum 30 % Raglamyr 47 % Figur 21 Detaljhandelen i Haugesund fordelt på ulike sentra. Kilde: SSB, Varehandelen i Haugesund hadde en svak utvikling i forhold til landsgjennomsnittet og Rogaland. Med unntak av varegruppene Dagligvarer og Hvite- og brunevarer var utviklingen relativt svak for de fleste varegrupper. Særlig svak var den for Møbler- og interiør, med netto tilbakegang. Sport- og fritid og Bygg- og jernvare hadde også en relativt svak utvikling i forhold til det vi ser på landsbasis.

33 Tabell 3 Omsetning og endring etter varegruppe i millioner kr i Haugesund. Kilde: SSB, 2006 Varegruppe Endring % endring Dagligvare 1230,1 1279,3 49,1 4,0 Klær og sko 500,1 518,2 18,0 3,6 Bygg- og jernvare 329,2 340,7 11,5 3,5 Gull- og sølvvarer 28,0 28,0 0,1 0,2 Ur og foto 70,4 70,0-0,4-0,6 Møbler og interiør 236,9 227,9-9,0-3,8 Data og kontor 29,7 27,1-2,6-8,8 Hvite- og brune varer 208,2 223,9 15,7 7,5 Sport og fritid 111,2 114,9 3,8 3,4 Annet 639,1 660,7 21,5 3,4 32 Figur 22 Kartet viser postnummerområdene som er med i analysen for Haugesund. Som en ser går Raglamyr sitt postområde noe inn i Karmøy kommune og omfater også bedrifter lokalisert ved Kartmyr. Det er imidlertid ikke observert bedrifter innen detaljhandelen i området. Lokaliseringen av Oasen kjøpesenter rett på utsiden av Haugesund sentrum er ikke med i analysen, men tilhører Karmøy kommune. Omsetningsutvikling - Raglamyr styrkes Fra 2004 til 2005 økte omsetningen i detaljhandelen i Haugesund kommune med til sammen 108 millioner kroner, tilsvarende 3,1 %. På Raglamyr økte omsetningen med 4,9 %, mens Haugesund sentrum gikk noe tilbake med -0,6 %. Veksten utenfor de definerte sentrene var på om lag 4,9 %.

34 33 Detaljhandel i Haugesund sentrum og Raglamyr 2004 og Millioner kroner. Kilde SSB. Senterområde Endring Endring i % Haugesund sentrum 1047,3 1041,2-6,1-0,6 Raglamyr 1562,1 1637,9 75,8 4,9 Andre Haugesund 773,6 811,5 37,9 4,9 I forhold til Rogaland forøvrig, har Haugesund hatt en relativt moderat utvikling i I mill. kr Andre Haugesund Haugesund sentrum Raglamyr År/Område Annet Bygg- og jernvare Dagligvare Data og kontor Gull- og sølvvarer Hvite- og brune varer Klær og sko Møbler og interiør Sport og fritid Ur og foto Figur 23 Varehandelen i Haugesund etter område og år. Kilde: SSB, 2006.

35 I mill. kr Andre Haugesund Haugesund sentrum Raglamyr Område Annet Bygg- og jernvare Dagligvare Data og kontor Gull- og sølvvarer Hvite- og brune varer Klær og sko Møbler og interiør Sport og fritid Ur og foto Figur 24 Endring i varehandelen i Haugesund, , etter område. Kilde: SSB, 2006 Ur og foto Sport og fritid Møbler og interiør Varegruppe Klær og sko Hvite- og brunevarer Dagligvare Bygg- og jernvare 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % % andel Andre Haugesund sentrum Raglamyr Figur 25 Andel av omsetningen innen ulike varegrupper fordelt på sentra. Kilde: SSB, 2006.

36 35 7 NÆRMERE OM DAGLIGVAREHANDELEN - Sterk vekst i Time og Sola Dagligvarehandelen omsatte om lag 9,8 milliarder kr i Dette er 42 5 av detaljvarehandelen i fylket. Kjennetegnet ved detaljvarehandelen er at den i stor grad er lokalt orientert. Dvs. dagligvarehandelen skjer i nær tilknytning til bosted, og ikke i samme grad knytta til bestemte sentra. Dagligvarehandelen i Rogaland har vokste med om lag 3,4 % i Dette var noe over landsgjennomsnittet på 2,9 %. Størst vekst i dagligvarehandelen hadde Sola, med hele 14 %. Time hadde en vekst på over 10 %. Vi finner også betydelig vekst i andre mindre kommuner, Forsand hadde nærmere 8%, og Gjesdal hadde nærmere 7 % i Dette står i relativt sterk kontrast til de to sentrale kommunene Stavanger og Sandnes som hadde en vekst på henholdsvis 2,8 % og 2%. Til tross for etablering av relativt sterke aktører bl.a. i tavanger, ha med andre ord ikke dagligvarehandelen økt spesielt mye i Stavanger. Størst nedgang finner vi i Vindafjord, med hele - 5,2 %, i Bjerkreim var nedgangen på - 3 %. Flere av de kommunene som hadde nedgang i fjor, har mye av handelen i turistmånedene om sommeren. En bør derfor se sammenhengen mellom nedgang i dagligvarehandelen og hvilken rolle sommer-handelen har for en del av disse kommunene. Vi ser for eksempel at flere av de typiske turistkommunene Suldal, Kvitsøy/Utsira og Finnøy hadde tilbakegang. I Også innen dagligvarebransjen har det skjedd merkbare endringer i markedsandelr i Flest andeler tok Sola og Time. På Nord-Jæren ser vi at begge bykommunene, Stavanger og Sandnes tapte andeler. I Ryfylke var det en positiv endring for alle kommunene, med unntak av Finnøy. På Haugalandet tok fortrinnsvis Haugesund andeler, mens Suldal og vindafjord ahdde en relativt solid tilbakegang. På Jæren er det særlig Time som har tatt andeler. Også Klepp hadde her framgan, på bekostning av Hå. I Dalane tapte alle kommuner, med unntak av Sokndal andeler i dagligvarehandelen.

37 36 Figur 26 Markedsandeler av dagligvarehandelen i Rogaland i Kartet viser omsetning pr. innbygger i forhold til gjennomsnittet i Rogaland. 100 % indikerer en omsetning på snittet av fylket. Kilde: SSB, 2006

38 37 Figur 27 Endring i markedsandeler for dagligvarer i kommuner i Rogaland, Kilde: SSB,2006

39 38 Figur 28 Kommuner med høy andel av dagligvareomsetninga i Juli-August i Rogaland. Kilde: SSB,2006.

40 7.1 Stavanger og Sandnes - Senterområdene taper, Hinna ny sterk aktør Dagligvarehandelen i Stavanger og Sandnes preges av en relativt svak utvikling for de tradisjonelle sentrene, mens områder utenfor de definerte områdene har hatt en god vekst. Madla hadde faktisk en tilbakegang på over - 3 %. Her er det imidlertid igangsatt større byggearbeider, som en må forvente skaper endringer. Hillevåg og Mariero som har en svært sterk posisjon i dagligvarehandelen, hadde en svak utvikling med 1,1 % i omsetningsvekst. Av de definerte sentrene, er det Forus-Lura som har størst vekst i dagligvarehandelen, med 2,4 %, men her ser vi at området har hatt en drastisk laver e vekst i siste halvår av For bysentrene er heller ikke utviklingen i dagligvarehandelen spesielt god. Stavanger sentrum, med en vekst på 2,3 % gjør det brukbart, mens Sandnes sentrum har en tilbakegang på om lag -2 %. Veksten utenfor de definerte områdene har en høy vekst. De etablerte områdene møter med andre ord sterk konkurranse fra nye og mindre dagligvareetableringer i tilegg til Hinna, som allerede har kommet inn og tatt relativt store markedsandeler. I 6. termin 2005 hadde Hinna 4 % av dagligvarehandelen i Stavanger/Sandnes. 39

41 I tusen kr Stavanger sentrum Forus-Lura Sandnes sentrum Hillevåg-Mariero Madla Hinna Figur 29 Viser omsetning innen dagligvare for ulike sentra i Stavanger og Sandnes for 6. Termin Kilde: SSB, % endring 6. termin Stavanger sentrum Forus-Lura Sandnes sentrum Hillevåg-Mariero Madla Andre Stavanger/Sandnes -4-6 Senterområde Figur 30 Endring i dagligvarehandelen for Stavanger og Sandnes, 6 termin. Hinna er tatt ut av andre områder. Hinna hadde i tilsvarende termin en vekst på 220 %. Kilde SSB, 2005.

42 % endring 2 0 Stavanger sentrum Forus-Lura Sandnes sentrum Hillevåg-Mariero Madla Andre Stavanger/Sandnes Stavanger/Sandnes -2-4 Område Figur 31 Endring i dagligvarehandelen i Stavanger/Sandnes. Vi har ennå ikke endringstall for Hinna Kilde: SSB, Haugesund - God vekst i dagligvarehandelen Haugesund hadde en relativt sterk vekst i dagligvarehandelen, med 3,9 % i Dette ligger over både fylkessnittet og landssnittet. Klart størst vekst finner vi på Raglamyr, som vokste med hele 9,2 % i Raglamyr har nå om lag 41 % av all dagligvarehandelen i Haugesund. Haugesund sentrum hadde en nedgang i omsetningen av dagligvarer på -2,9 %. Områder utenfor de definerte sentrene hadde en moderat vekst med 1,9 %. Utviklingen i dagligvarehandelen i Haugesund har med andre ord vært noe forskjellig fra Stavanger/Sandnes, med en geografisk konsentrering av dagligvarehandelen i kommunen. Karmøy hadde tilsvarende en vekst i dagligvarehandelen på om lag 1,9 %. Med andre ord har Raglamyr konsolidert sin stilling i regionen i 2005.

43 % endring Haugesund sentrum Raglamyr Andre Haugesund -2-4 Område Figur 32 Endring i dagligvarehandelen i Haugesund Kilde: SSB,2006

44 43 8 HANDEL MED MOTORKJØRETØYER, DRIVSTOFF, REPARASJONER M.M. - Noe lavere vekst i 2005 I Rogaland var det en samlet omsetning på 11,7 milliarder kroner innen varegruppen i Dette var en en økning på 4,8 % fra året før, og med andre ord en betydelig lavere vekst enn for 2004 (11%). Veksten var imidlertid som landsgjennomsnittet på 4,7 %. De tre kommunene med størst omsetning i fylket står for snaut 70 % av den samlede omsetning innen varegruppen i fylket (Stavanger, Sandnes og Haugesund.) Veksten for disse kommunene var imidlertid relativt moderat i 2005, og alle lå under eller nær gjennomsnittet for fylket. Haugesund hadde høyest vekst av de 3 største kommunene med om lag 4,7 %, mens Stavanger kun hadde en vekst på 3,4 %. For andre kommuner var veksten på om lag 6 %. Andre 32 % Sandnes 30 % Haugesund 16 % Stavanger 22 % Figur 33 Andelen av omsetning av motorkjøretøyer, drivstogg, reparasjoner m.m. i Rogaland Kilde:SSB, 2006

45 I tusen kr Sandnes Stavanger Haugesund Andre Figur 34 Omsetningen i tusen kr og 2004 Kilde SSB, av motorkjøretøyer, drivstoff, reparasjoner m.m. i Stavanger og Sandnes kommune - Svakere vekst i by-kommunene Forus-Lura styrker posisjon I Stavanger og Sandnes kommune var det en samlet omsetning på 6,1 milliarder kroner innen varegruppen. I 2005 var veksten på 4,1 %, altså noe under fylkesgjennomsnittet. Veksten var også gjennomgående lav i alle de definerte senterområdene. Høyest var den på Forus-Lura, med 4,2 %. Stavanger sentrum hadde en vekst på 2,8 %, mens Hillevåg hadde i år en moderat vekst på 1,8 %. Madla gikk tilbake - 6 %, men her er som tidligere nevnt situasjonen noe spesiell i forbindelse med massive utbyggingsprosjekter. Også for denne varegruppen er det områder utenfor de definerte senterområdene som vokser mest med over 6 %. Dette ligger også godt over snittet for Rogaland.

46 I tusen kr Stavanger sentrum Forus-Lura Sandnes sentrum Hillevåg-Mariero Madla Andre Figur 35 Omsetning i tusen kr. av motorkjøretøyer, drivstoff, reparasjoner m.m. i ulike områder av Sandnes og Stavanger kommune. Kilde: SSB, Haugesund - sterk omsetningsvekst på Raglamyr Haugesund omsatte motorkjøretøyer for om lag 1, 9 milliarder i Dette var en vekst på om lag 4,7 %, noe som ligger om lag på landsgjennomsnittet. Sentrene i Haugesund har i utgangspunktet liten andel av denne varegruppen. Men i 2005 skjedde det en betydelig endring i dette. Raglamyr økte omsetningen med hele 270 %, mens områder utenfor sentrene hadde en tilbakegang på 8 %. Haugesund sentrum hadde også en vekst på 15 % i fjor. Resultat av dette er at nå har Raglamyr fått en klart styrket posisjon i forhold til varegruppen. Andre områder dominerer likevel fortsatt med hele 78 % av omsetning innen varegruppen.

47 I tusen kr Haugesund sentrum Raglamyr Andre Område Figur 36 Endring i omsetning av motorkjøretøyer, drivstoff, reparasjoner m.m. i Haugesund i Kilde: SSB, 2006

48 47 9 VEDLEGG Omsetning innen detaljhandelen i kommunene i Rogaland i 2004 og Kolonnen lengst til høyre viser kommunens andel av totalomsetningen i fylket i Tabell 4 Kommune Endring Endring i % Rogaland ,2 Stavanger ,8 Sandnes ,3 Haugesund ,2 Karmøy ,9 Time ,3 Eigersund ,9 Sola ,1 Klepp ,3 Strand ,8 Hå ,1 Gjesdal ,7 Randaberg ,8 Sauda ,6 Tysvær ,0 Ølen ,5 Suldal ,8 Vindafjord ,5 Bjerkreim ,8 Hjelmeland ,2 Lund ,5 Finnøy ,0 Sokndal ,1 Rennesøy ,1 Bokn ,5 Forsand ,2 Kvitsøy ,4 Utsira ,6 Figur 37 tabellen viser omsetning i detaljvarehandelen for kommunene i Rogaland i tusen kr., Kilde SSB, 2006.

49 Standard næringsgruppering Tabellen nedenfor viser klassifiseringen Statistisk sentralbyrå (SSB) benytter for å klassifisere bedrifter innen varehandelen. Alle foretak blir tilordnet en næringskode, - såkalt NACE- kode. Selv om en bedrift omsetter ulike type varer har den kun en NACEkode. Foretaket klassifiseres etter type aktivitet. Dersom én aktivitet står for mer enn 50 prosent av verdiskapningen, bestemmer denne foretakets plassering. Klassifiseringen foretas trinnvis fra det høyeste aggregeringsnivå (en bokstav), ned til næringsgruppen (fire siffer), via næringen (to siffer) og næringshovedgruppen (tre siffer). På hvert nivå må klassifiseringen være forenlig med det foregående nivå. Tabellen nedenfor viser næring 52 Detaljhandel og reparasjon av varer. NACE- kode NACE - beskrivelse 52 Detaljhandel og reparasjon av varer 52.1 Butikkh. med bredt vareutvalg Butikkh. med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler Butikkh. med bredt vareutvalg ellers 52.2 Butikkh. med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger Butikkh. med frukt og grønnsaker Butikkh. med kjøtt og kjøttvarer Butikkh. med fisk og skalldyr Butikkh. med bakervarer, konditorvarer, sjokolade og drops Butikkh. med bakervarer og konditorvarer Butikkh. med sjokolade og drops Butikkh. med drikkevarer Butikkh. med vin og brennevin Butikkh. med drikkevarer ellers Butikkh. med tobakksvarer Butikkh. med nærings- og nytelsesmidler ellers Butikkh. med helsekost Butikkh. med kaffe og te Butikkh. med nærings- og nytelsesmidler ikke nevnt annet sted 52.3 Butikkh. med apotekvarer, sykepleieartikler, kosmetikk og toalettartikler Butikkh. med apotekvarer Butikkh. med medisinske og ortopediske artikler Butikkh. med kosmetikk og toalettartikler Figur 38 Standard næringsgruppering for foretak innen varehandelen NACE Standard Figuren fortsetter neste side.

50 49 NACE- kode NACE - beskrivelse 52.4 Butikkh. med andre nye varer Butikkh. med tekstiler og utstyrsvarer Butikkh. med klær Butikkh. med skotøy, reiseeffekter av lær og lærvarer Butikkh. med skotøy Butikkh. med reiseeffekter av lær og lærimitasjoner og varer av lær Butikkh. med belysningsutstyr, kjøkkenutstyr, møbler og innredningsartikler Butikkh. med belysningsutstyr Butikkh. med kjøkkenutstyr, glass og steintøy Butikkh. med møbler Butikkh. med innredningsartikler ikke nevnt annet sted Butikkh. med elektriske husholdningsapparater, radio, fjernsyn, plater, kassetter og musikkinstrumenter Butikkh. med elektriske husholdningsapparater, radio og fjernsyn Butikkh. med plater, musikk- og videokassetter Butikkh. med musikkinstrumenter og noter Butikkh. med jernvarer, fargevarer og andre byggevarer Butikkh. med bredt utvalg av jernvarer, fargevarer og andre byggevarer Butikkh. med jernvarer Butikkh. med fargevarer Butikkh. med trelast Butikkh. med byggevarer ikke nevnt annet sted Butikkh. med bøker, papir, aviser og blader Butikkh. med bøker og papir Butikkh. med aviser og blader Butikkh. ellers Butikkh. med ur, foto- og optiske artikler Butikkh. med gull- og sølvvarer Butikkh. med fritidsutstyr, spill og leker Butikkh. med blomster og planter Butikkh. med datamaskiner, kontormaskiner og telekommunikasjonsutstyr Butikkh. med tapeter og gulvbelegg Butikkh. med tepper Butikkh. ikke nevnt annet sted 52.5 Butikkh. med brukte varer Butikkh. med antikviteter Butikkh. med brukte klær Butikkh. med brukte varer ellers 52.6 Detaljh. utenom butikk Postordrehandel Postordreh. med bredt vareutvalg Postordreh. med tekstiler, utstyrsvarer, klær, skotøy, reiseeffekter og lærvarer Postordreh. med belysningsutstyr, kjøkkenutstyr, møbler og innredningsartikler Postordreh. med elektriske husholdningsapparater, radio, fjernsyn, plater, kassetter og musikkinstrumenter Postordreh. med bøker, papir, aviser og blader Postordreh. med annet spesialisert vareutvalg Torghandel Detaljh. utenom butikk ellers 52.7 Reparasjon av husholdningsvarer og varer til personlig bruk Reparasjon av skotøy og andre lærvarer Reparasjon av elektrisk husholdningsutstyr, radio og fjernsyn Reparasjon av ur og gull- og sølvvarer Reparasjon av husholdningsvarer og varer til personlig bruk ellers Figur 39 Fortsettelse standard næringsgruppering for foretak innen varehandelen NACE Standard

51 50 NACE - kode NACE - beskrivelse 50 Handel med, vedlikehold og reparasjoner av motorkjøretøyer og motorsykler. Detaljhandel med drivstoff til motorkjøretøyer og motorsykler 50.1 Handel med motorkjøretøyer Agentur- og engrosh. med motorkjøretøyer Detaljh. med motorkjøretøyer 50.2 Vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyer 50.3 Handel med deler og utstyr til motorkjøretøyer Agentur- og engrosh. med deler og utstyr til motorkjøretøyer Detaljh. med deler og utstyr til motorkjøretøyer 50.4 Handel med motorsykler, deler og utstyr. Vedlikehold og reparasjon av motorsykler Agentur- og engrosh. med motorsykler, deler og utstyr Detaljh. med motorsykler, deler og utstyr Vedlikehold og reparasjon av motorsykler 50.5 Detaljh. med drivstoff til motorkjøretøyer og motorsykler Figur 40: Standard næringsgruppering: handel med motorkjøretøy, drivstoff og motorkjøretøytjenester NACE Standard

52 Om statistikken 1. Administrative opplysninger 1.1. Navn ø ø 1.2. Emne 1.3. Hyppighet å 1.4. Regionalt nivå 1.5. Ansvarlig seksjon 1.6. Innsamlingshjemmel 1.7.EU-regulering å

53 52 2. Bakgrunn og formål 2.1. Formål og historie å æ 2.2. Brukere og anvendelsesområder å 3. Om produksjon av statistikken 3.1. Omfang å ø ø æ ø æ 3.2. Datakilder 3.3. Utvalg 3.4. Datainnsamling ø

54 53 å ø 3.5. Oppgavebyrde 3.6. Kontroll og revisjon æ å 3.7. Analyse å å ø å æ å å ø ø 4. Begreper, kjennemerker og grupperinger 4.1. Definisjon av de viktigste begrepene å 4.2. Definisjon av de viktigste kjennemerkene

55 Standard grupperinger æ ø å æ 5. Feilkilder og usikkerhet 5.1. Innsamlings- og bearbeidingsfeil å ø æ å å å ø æ 5.2. Utvalgsfeil å ø ø å å å æ ø 5.3. Ikke-utvalgsfeil å å å