Ukens statistikk november 2000

Transkript

1 Ukens statistikk november Ny statistikk Produksjonsindeks for industrien, september Varekonsumindeksen, september Omsetningsindeks for eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet, 1. kvartal Omsetningsindeks for varehandel og reparasjon av kjøretøyer og husholdningsapparater, 2. termin Arbeidskraftundersøkelsen, 3. kvartal Elektrisitetsstatistikk, september Byggjekostnadsindeks for bustader, oktober Campingstatistikk, september Hyttegrendstatistikk, september Harmonisert konsumprisindeks for Norge, oktober Konsumprisindeksen, per 15. oktober Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, per 15. oktober Produsentprisindeksen, per 15. oktober

2 Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Marianne Tønnessen og Torbjørn Tjernsberg. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- Enkeltnr. kr 30,- ISSN: Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk er en ukentlig og forkortet oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste ( Der presenteres all ny statistikk fra SSB, sammen med tabeller og figurer. I dette heftet finnes bare et utvalg av tabellene. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: SSBs statistikk dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

3 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Produksjonsindeks for industrien, september 2000 Ein liten auke i industriproduksjonen Det har vore ein auke på 0,5 prosent i industriproduksjonen gjennom 3. kvartal i år samanlikna med kvartalet før, viser sesongjusterte tal. Samla industriproduksjon var i september 1,6 prosent lågare enn i same periode i fjor, viser vekekorrigerte tal. Plattformindustrien og oljeraffinering skil seg ut med klart lågare aktivitet enn på same tid i fjor. Tradisjonell eksportindustri som treforedling og kjemisk industri har hatt ein høgare aktivitet i september i år enn i same periode i fjor. Investeringsvarer Gjennom 3. kvartal i år har aktiviteten innanfor verkstadnæringane auka noko, og produksjonen av investeringsvarer har difor auka med om lag 1 prosent, samanlikna med kvartalet før. Desse endringane kjem likevel frå eit nivå som er klårt lågare enn på same tid i fjor. Produksjonen av investeringsvarer var om lag 4 prosent lågare enn i 3. kvartal i år samanlikna med same periode i fjor, viser vekekorrigerte tal. Ein aukande konkurranse og svak etterspurnad frå heimemarknaden har verka inn på dette. Energivarer Produksjonen av elektrisk kraft var i september om lag 25 prosent høgare enn i same periode i fjor. Ny informasjon om kraftproduksjonen i august i år viser at denne er 2 prosent lågare enn det som er publisert tidlegare. Desse endringane er lagde inn i produksjonsindeksen. Produksjonsindeksen for industrien. September Prosentvis endring 1 Omrekna til standardmånad og korrigert for ulike tal arbeidsdagar per veke. Vekekorrigert 1 September september 2000 Januar-september 1999-januar-september 2000 Sesongjustert Augustseptember 2000 Førre 3 md. Totalindeksen ,8 3,5-0,5 1,4 Olje- og gassutvinning ,6 6,4-0,9 2,0 Industri ,6-2,7 0,0 0,5 Kraftforsyning ,2 19,0 0,1-0,2 Etter varetype Innsatsvarer ,8-2,0-0,7 2,0 Investeringsvarer ,3-5,1-3,2 1,2 Konsumvarer ,1-1,6 1,2-2,3 Energivarer ,7 7,7-1,0 0,7 Ukens statistikk nr. 45/2000 3

4 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Varekonsumindeksen, september 2000 Lågare konsum av varer Varekonsumindeksen viste ein nedgang på 0,2 prosent frå august til september, korrigert for normal sesongvariasjon. Den ujusterte varekonsumindeksen var i september 1,1 prosent høgare enn den var i same månad året før. Varekonsumindeksen blir rekna ut med utgangspunkt i detaljomsetjingsindeksen. Varekonsumindeksen nyttar i tillegg informasjon om førstegongsregistrerte bilar og motorsyklar, sal frå bensinstasjonar og hushalda sitt forbruk av elektrisitet. Utviklinga i desse varegruppene fører med seg ulik vekst i dei to indeksane. Varekonsumindeksen nyttar dei same definisjonane og metodane som i den kvartalsvise nasjonalrekneskapen, og er difor ein indikator for posten varekonsum i kvartalsvis nasjonalrekneskap. Varekonsumindeks, september Sesongjustert og ujustert volumindeks. September september =100 Periode Sesongjustert Prosent endring Prosent endring Ujustert frå månaden før frå same månad året før 1999 September ,1-1,5 110,1 0,9 Oktober ,2 0,0 114,6-1,3 November ,1-0,1 114,7 2,8 Desember ,5 2,1 157,4 6, Januar ,4 0,8 111,1 4,4 Februar ,9 0,4 104,4 6,6 Mars ,6-1,0 112,2-1,3 April ,8 0,2 105,7 8,3 Mai ,6 0,7 116,7 11,5 Juni ,0 0,3 115,8 1,8 Juli ,6-2,0 114,7-2,6 August ,4 0,7 122,6 3,3 September ,1-0,2 111,2 1,1 4 Ukens statistikk nr. 45/2000

5 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Omsetningsindeks for eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet, 1. kvartal 2000 Nedgang for arkitekter og ingeniører Bedrifter innen arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet omsatte for 7,9 prosent mindre i 1. kvartal 2000 sammenlignet med samme periode i Dermed fortsetter nedgangen som har vart siden 1. kvartal Bedrifter innen juridisk, administrativ og organisasjonsteknisk tjenesteyting og revisjon omsatte for 17,4 prosent mer i 1. kvartal 2000 sammenlignet med 1. kvartal i fjor. Omsetningen for bedrifter innen utleie av maskiner og utstyr uten personell, utleie av husholdningsvarer med videre steg med 16,2 prosent i samme periode. Rengjøring i vekst Bedriftene innenfor næringene omsetning og drift av fast eiendom og rengjøringsvirksomhet steg med henholdsvis 11,4 og 11,1 prosent fra 1. kvartal 1999 til 1. kvartal Omsetningen totalt for eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet er 6,1 prosent høyere i 1. kvartal i år sammenlignet med 1. kvartal i fjor. Indeksene for 1999 er revidert. Omsetningsindeks. Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet. Verdiindeks. 1. kv. 1997= kvartal Endring i prosent 1. kv kv Endring i prosent K. Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirkosmhet ,3 131,9 126,4 134,1 6,1 6,1 70. Omsetning og drift av fast eiendom ,2 117,1 107,8 120,0 11,416,9 71. Utleie av maskiner og utstyr uten personell. Utleie av husholdningsvarer mv ,4 135,7 124,7 144,9 16,2 5,6 72. Databehandlingsvirksomhet ,7 181,8 176,0 186,5 6,0 15,3 73. Forskning og utviklingsarbeid ,4 129,2 113,7 120,0 5,5 3,8 74. Annen forretningsmessig tjenesteyting ,2 124,9 121,6 126,1 3,7 0, Juridisk, administrativ og organisasjonsteknisk tjenesteyting og revisjon ,4123,4123,7 145,2 17,4 12, Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet ,5 124,1 124,5 114,7-7,9-7, Teknisk testing og analyse ,6 159,9 140,6 145,4 3,4-2, Annonse og reklamevirksomhet ,2 127,9 126,3 132,44,8-0, Formidling av arbeidskraft ,4 171,1 163,7 176,5 7,8 9, Etterforskning og vakttjeneste ,2 129,4122,4125,8 2,8 13, Rengjøringsvirksomhet ,2 164,7 157,2 174,6 11,1 11, Forretningsmessig tjenesteyting ellers ,9 88,0 72,3 88,1 21,8 7,4 Ukens statistikk nr. 45/2000 5

6 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Omsetningsstatistikk for varehandel og reparasjon av kjøretøyer og husholdningsapparater, 2. termin 2000 Hemsedal og Skedsmo på topp Detaljhandelsbedriftene i Hemsedal og Skedsmo lå på omsetningstoppen de fire første månedene i år. Per innbygger ble det omsatt for henholdsvis og kroner i disse kommunene. Omsetningen i detaljhandelen for landet som helhet i denne perioden, var på kroner per innbygger. Da er omsetningen av motorkjøretøyer og bensin holdt utenfor. Nord-Aurdal, Haugesund og Førde ligger på tredje-, fjerde- og femteplass på omsetningstoppen. Her ble det omsatt for henholdsvis , og per innbygger. Sammen med Hemsedal og Skedsmo er dette de fem kommunene hvor detaljhandelsbedriftene omsatte for over kroner per innbygger de fire første månedene i år. Ti kommuner med størst detaljomsetning per innbygger de fire første månededene i år 1 Januar-april 2000 Hemsedal Skedsmo Nord-Aurdal Haugesund Førde Bykle Tønsberg Åmli Gol Oppegård Tabellen viser de kommuner i Norge hvor detaljhandelsbedriftene omsatte mest per innbygger de fire første månedene i år. Tallene er eksklusiv motorkjøretøyer og bensin, og eksklusiv merverdiavgift. Ti kommuner med lavest detaljomsetning per innbygger de fire første månedene i år 1 Januar-april 2000 Ramnes Rælingen Hobøl Siljan Snillfjord Naustdal Rømskog Iveland Klæbu Våler I Østfold Tabellen viser de kommuner i Norge hvor detaljhandelsbedriftene omsatte minst per innbygger de fire første månedene i år. Tallene er eksklusiv motorkjøretøyer og bensin, og eksklusiv merverdiavgift. I Ramnes kommune i Vestfold var detaljhandelen lavest, kun 734 kroner per innbygger. Ramnes kommune har ingen matforretninger eller klesbutikker. I tillegg til Ramnes har også detaljhandelen i Rælingen, Hobøl, Siljan og Snillfjord en omsetning på under kroner per innbygger de fire første månedene i år. Salgsvekst i alle fylkene Den samlede omsetningsveksten i detaljhandel var 6,1 prosent de fire første månedene i år sammenlignet med samme periode i fjor. Sør-Trøndelag og Oslo var de fylkene der handelen steg mest med henholdsvis 7,7 og 7,6 prosent. Fylkene Buskerud og Vestfold hadde også en vekst på over 7 prosent. Veksten på landsbasis for 2. termin alene, var på 4,9 prosent. Detaljomsetningsindeksen økte med 4,7 prosent i samme periode. Størst økning i detaljhandel i denne perioden har Buskerud med 7,4 prosent. Fylkene Sør-Trøndelag, Østfold, Oslo og Vest-Agder hadde alle en vekst i detaljhandelen på 6 prosent eller mer sammenlignet med samme periode året før. Detaljhandelen i Sogn og Fjordane og Nordland økte minst med 1,7 prosent og 2,1 prosent. Økning i salg av motorkjøretøyer og bensin Handel med vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøy og motorsykler samt detaljhandel med drivstoff, økte med 2,4 milliarder de fire første månedene i år sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Dette tilsvarer en økning på 5,1 prosent. Størst omsetningsvekst hadde bedriftene i Sogn og Fjordane og Buskerud med henholdsvis 14,6 og 13,8 prosent. I Oslo omsatte denne næringen for 6,1 prosent mindre. Finnmark har en vekst på bare 0,2 prosent i denne perioden. Veksten på landsbasis for 2. termin alene var på 0,8 prosent eller 205 millioner kroner. Engroshandelen økte med 5,7 milliarder Engroshandelen økte omsetningen med 5,7 milliarder kroner, eller 3,8 prosent de fire første månedene i år sammenlignet med samme periode i fjor. 6 Ukens statistikk nr. 45/2000

7 Dagens statistikk Omsetningsstat. for varehandel og rep. av kjøretøyer og husholdningsapp., 2. termin 2000 For næringshovedgruppen engroshandel med innsatsvarer unntatt jordbruksvarer økte omsetningen med 6,1 milliarder kroner. Denne næringen omfatter blant annet drivstoff og brensel. Engrosbedrifter med salg av brensel og drivstoff økte omsetningen alene med 5,4 milliarder kroner de fire første månedene i år. Bedrifter med engroshandel av maskiner og utstyr har en omsetningssvikt på 1 milliard kroner i samme periode. Klart størst vekst har engrosbedriftene i Vestfold med 20 prosent mens tilsvarende tall for Møre og Romsdal gikk ned med 8,5 prosent. For 2. termin alene ble det for hele landet i engrosnæringen omsatt for 2,2 prosent mer i år enn i fjor. Tabell 1 Omsetningsstatistikk for detaljhandel eksklusiv motorkjøretøyer og bensin. Omsetning eksklusiv merverdiavgift, etter fylke Millioner kroner -april termin 2000 Endring i prosent -april an.-april termin termin 2000 Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 2 Handel med, vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyer og motorsykler. Detaljhandel med drivstoff til motorkjøretøyer og motorsykler. Omsetning eksklusiv merverdiavgift, etter fylke Millioner kroner -april termin 2000 Endring i prosent -april april termin termin 2000 Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ukens statistikk nr. 45/2000 7

8 Omsetningsstat. for varehandel og rep. av kjøretøyer og husholdningsapp., 2. termin 2000 Dagens statistikk Tabell 3 Omsetningsstatistikk for engroshandel. Omsetning eksklusiv merverdiavgift, etter fylke Millioner kroner -april termin 2000 Endring i prosent -april april termin termin 2000 Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 4 Omsetningsstatistikk for varehandel unntatt agenturhandel Omsetning eksklusiv merverdiavgift. Millioner kroner NACE I alt 1. termin 2. termin 3. termin 4. termin 5. termin 6. termin 50 Motorkjøretøytjenester Handel med motorkjøretøyer Agentur- og engrosh. med motorkjøretøyer Detaljh. med motorkjøretøyer Vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyer Handel med deler og utstyr til motorkjøretøyer Agentur- og engrosh. med deler og utstyr til motorkjøretøyer Detaljh. med deler og utstyr til motorkjøretøyer Handel med motorsykler, deler og utstyr. Vedlikehold og reparasjon av motorsykler Agentur- og engrosh. med motorsykler, deler og utstyr Detaljh. med motorsykler, deler og utstyr Vedlikehold og reparasjon av motorsykler Detaljh. med drivstoff til motorkjøretøyer og motorsykler Engroshandel unntatt agenturhandel Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr Engroshandel med korn, såvarer og fôr Engroshandel med blomster og planter Engroshandel med levende dyr Engroshandel med huder, skinn og lær Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler Engroshandel med frukt og grønnsaker Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett Engroshandel med drikkevarer Engroshandel med vin og brennevin Engroshandel med drikkevarer ellers Engroshandel med tobakksvarer Engroshandel med sukker, sjokolade og drops Engroshandel med kaffe, te, kakao og krydder Engroshandel med andre næringsmidler som fisk og skalldyr Engroshandel med fisk og skalldyr Engroshandel med spesialisert utvalg av nærings- og nytelsesmidler ikke nevnt annet sted Engroshandel med spesialisert utvalg av nærings- og nytelsesmidler Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk Engroshandel med tekstiler og utstyrsvarer Engroshandel med klær og skotøy Engroshandel med klær Ukens statistikk nr. 45/2000

9 Dagens statistikk Omsetningsstat. for varehandel og rep. av kjøretøyer og husholdningsapp., 2. termin Tabell 4 (forts.). Omsetningsstat. for varehandel unntatt agenturhandel Omsetning ekskl. merverdiavgift. Millioner kroner NACE I alt 1. termin 2. termin 3. termin 4. termin 5. termin 6. termin Engroshandel med skotøy Engroshandel med elektrisk husholdningsutstyr, radio, fjernsyn, plater og kasetter Engroshandel med belysningsutstyr Engroshandel med elektriske husholdningsapparater Engroshandel med radio og fjernsyn Engroshandel med plater, musikk- og videokassetter Engroshandel med kjøkkenutstyr, glass, tapeter og rengjøringsmidler Engroshandel med kjøkkenutstyr, glass og steintøy Engroshandel med tapeter og rengjøringsmidler Engroshandel med parfyme og kosmetikk Engroshandel med sykepleievarer og apotekvarer Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk Engroshandel med bøker, aviser og blader Engroshandel med møbler og innredningsartikler Engroshandel med gulvbelegg og gulvtepper Engroshandel med reiseeffekter og lærvarer Engroshandel med ur, foto- og optiske artikler Engroshandel med gull- og sølvvarer Engroshandel med sports- og fritidsutstyr, spill og leker Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk ikke nevnt annet sted Engroshandel med innsatsvarer, unntatt jordbruksvarer. Avfall og skrap Engroshandel med drivstoff og brensel Engroshandel med metaller og metallholdig malm Engroshandel med tømmer, trelast, byggevarer og sanitærutstyr Engroshandel med tømmer Engroshandel med trelast Engroshandel med fargevarer Engroshandel med byggevarer ikke nevnt annet sted Engroshandel med jernvarer, rørleggerartikler og oppvarmingsutstyr Engroshandel med kjemiske produkter Engroshandel med innsatsvarer ellers Engroshandel med avfall og skrap Engroshandel med maskiner og utstyr Engroshandel med maskinverktøy Engroshandel med maskiner og utstyr for bygge- og anleggsvirksomhet Engroshandel med maskiner og utstyr for tekstilproduksjon Engroshandel med maskiner og utstyr for kontor Engroshandel med maskiner og utstyr for industri, handel, transport og tjenesteyting ellers Engroshandel med maskiner og utstyr for kraftproduksjon og installasjon Engroshandel med skipsutstyr og fiskeredskap Engroshandel med maskiner og utstyr for olje- og gassutvinning, bergverksdrift og industri ellers Engroshandel med maskiner og utstyr for handel, transport og tjenesteyting ellers Engroshandel med maskiner og utstyr for jordbruk og skogbruk Engroshandel ikke nevnt annet sted Detaljhandel og reparasjon av varer Butikkh. med bredt vareutvalg Butikkh. med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler Butikkh. med bredt vareutvalg ellers Butikkh. med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger Butikkh. med frukt og grønnsaker Butikkh. med kjøtt og kjøttvarer Butikkh. med fisk og skalldyr Butikkh. med bakervarer, konditorvarer, sjokolade og drops Butikkh. med bakervarer og konditorvarer Butikkh. med sjokolade og drops Butikkh. med drikkevarer Butikkh. med vin og brennevin Butikkh. med drikkevarer ellers Butikkh. med tobakksvarer Butikkh. med nærings- og nytelsesmidler ellers Butikkh. med helsekost Butikkh. med kaffe og te Butikkh. med nærings- og nytelsesmidler ikke nevnt annet sted Ukens statistikk nr. 45/2000 9

10 Omsetningsstat. for varehandel og rep. av kjøretøyer og husholdningsapp., 2. termin 2000 Dagens statistikk Tabell 4 (forts.). Omsetningsstat. for varehandel unntatt agenturhandel Omsetning ekskl. merverdiavgift. Millioner kroner NACE I alt 1. termin 2. termin 3. termin 4. termin 5. termin 6. termin 52.3 Butikkh. med apotekvarer, sykepleieartikler, kosmetikk og toalettartikler Butikkh. med apotekvarer Butikkh. med medisinske og ortopediske artikler Butikkh. med kosmetikk og toalettartikler Butikkh. med andre nye varer Butikkh. med tekstiler og utstyrsvarer Butikkh. med klær Butikkh. med skotøy, reiseeffekter av lær og lærvarer Butikkh. med skotøy Butikkh. med reiseeffekter av lær og lærimitasjoner og varer av lær Butikkh. med belysningsutstyr, kjøkkenutstyr, møbler og innredningsartikler Butikkh. med belysningsutstyr Butikkh. med kjøkkenutstyr, glass og steintøy Butikkh. med møbler Butikkh. med innredningsartikler ikke nevnt annet sted Butikkh. med elektriske husholdningsapparater, radio, fjernsyn, plater, kassetter og musikkinstrumenter Butikkh. med elektriske husholdningsapparater, radio og fjernsyn Butikkh. med plater, musikk- og videokassetter Butikkh. med musikkinstrumenter og noter Butikkh. med jernvarer, fargevarer og andre byggevarer Butikkh. med bredt utvalg av jernvarer, fargevarer og andre byggevarer Butikkh. med jernvarer Butikkh. med fargevarer Butikkh. med trelast Butikkh. med byggevarer ikke nevnt annet sted Butikkh. med bøker, papir, aviser og blader Butikkh. med bøker og papir Butikkh. med aviser og blader Butikkh. ellers Butikkh. med ur, foto- og optiske artikler Butikkh. med gull- og sølvvarer Butikkh. med fritidsutstyr, spill og leker Butikkh. med blomster og planter Butikkh. med datamaskiner, kontormaskiner og telekommunikasjonsutstyr Butikkh. med tapeter og gulvbelegg Butikkh. med tepper Butikkh. ikke nevnt annet sted Butikkh. med brukte varer Butikkh. med antikviteter Butikkh. med brukte klær Butikkh. med brukte varer ellers Detaljh. utenom butikk Postordrehandel Postordreh. med bredt vareutvalg Postordreh. med tekstiler, utstyrsvarer, klær, skotøy, reiseeffekter og lærvarer Postordreh. med belysningsutstyr, kjøkkenutstyr, møbler og innredningsartikler Postordreh. med elektriske husholdningsapparater, radio, fjernsyn, plater, kassetter og musikkinstrumenter Postordreh. med bøker, papir, aviser og blader Postordreh. med annet spesialisert vareutvalg Torghandel Detaljh. utenom butikk ellers Reparasjon av husholdningsvarer og varer til personlig bruk Reparasjon av skotøy og andre lærvarer Reparasjon av elektrisk husholdningsutstyr, radio og fjernsyn Reparasjon av ur og gull- og sølvvarer Reparasjon av husholdningsvarer og varer til personlig bruk ellers Ukens statistikk nr. 45/2000

11 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Arbeidskraftundersøkelsen, 3. kvartal 2000 Stabil yrkesdeltakelse Oppgangen i sysselsettingen første halvår ble avløst av en nesten tilsvarende nedgang fra 2. til 3. kvartal i år. Det viser nye sesongjusterte tall fra Arbeidskraftundersøkelsene (AKU). Tilsvarende viser tallene at nedgangen i ledigheten første halvår ble avløst av en svak oppgang siste kvartal. 73,9 prosent av befolkningen i alderen år var enten sysselsatte eller arbeidsledige i 3. kvartal 2000, en økning på fra 3. kvartal Samlet sett var yrkesdeltakelsen uendret siste år, men økte for kvinner og gikk ned for menn. Blant menn i alderen år var det imidlertid oppgang i yrkesdeltakelsen. Nedgang i industrien Veksten i antall sysselsatte siste år var , eller 0,5 prosent. Sammenlignet med 3. kvartal 1999 var det størst oppgang i sysselsettingen innenfor detaljhandel og forretningstjenester. I primærnæringene og i industrien var det derimot en klar nedgang i sysselsettingen. Industrisysselsettingen har ikke vært så lav siden Økt ledighet blant kvinner Ifølge AKU var det arbeidsledige i 3. kvartal De arbeidsledige utgjorde da 3,5 prosent av arbeidsstyrken, en økning på 0,2 prosentpoeng fra 3. kvartal Ifølge de sesongjusterte tallene viste AKU-ledigheten en topp ved årsskiftet, nedgang gjennom første halvår, men økning igjen fra 2. til 3. kvartal. Samlet gikk ledigheten siste år opp fra 3,3 til 3,8 prosent blant kvinner og ned fra 3,3 til 3,2 blant menn. Vi Arbeidsstyrken, sysselsatte og utførte ukeverk. Sesongjusterte tall Arbeidsledige (AKU), registrerte arbeidsledige og registrerte arbeidsledige + arbeidsmarkedstiltak. Sesongjusterte tall må tilbake til 1997 for å finne høyere ledighet blant kvinner. 00 Arbeidsledige (AKU) Registrerte arbeidsledige Registrerte arbeidsledige + tiltak Tallet på langtidsledige endret seg lite siste år. Langtidsledige er personer som har hatt en sammenhengende ledighetsperiode på over et halvt år. Andelen gikk ned fra 17 til 16 prosent Det var undersysselsatte i 3. kvartal, det vil si deltidssysselsatte som søker mer arbeid. Dette er om lag det samme antallet som året før. De undersysselsatte utgjorde 12,6 prosent av alle deltidssysselsatte, en økning på 0,8 prosentpoeng fra året før. Ledigheten fortsatt ned i EU og OECD Mens arbeidsledigheten, sesongjustert, gikk opp i Norge fra 3,2 til 3,4 fra mai til august, viser både EUlandene samlet og OECD-landene samlet en nedgang på 0,1 prosentpoeng. I august var ledigheten i disse landene fortsatt vesentlig høyere enn i Norge, i gjennomsnitt henholdsvis 8,3 og 6,5 prosent. Arbeidsledigheten i USA var 4,1 prosent, i Danmark 4,8 og i Sverige 5,9 prosent. Arbeidsstyrken Sysselsatte Utførte ukeverk Ukens statistikk nr. 45/

12 Arbeidskraftundersøkelsen, 3. kvartal 2000 Dagens statistikk Flere utførte ukeverk Veksten i utførte ukeverk siste år var på , eller 2,3 prosent. Prosentvis var veksten i utførte ukeverk vesentlig sterkere enn sysselsettingsveksten som var på 0,5 prosent. Dette har i hovedsak sammenheng med at feriefraværet i 3. kvartal var lavere i år enn i fjor. Fra 3. kvartal 1999 til samme kvartal i år har også antallet sysselsatte på heltid økt, mens antallet på deltid har gått ned. Færre midlertidig ansatte personer var midlertidig ansatt 3. kvartal i år, en nedgang på fra samme kvartal i fjor. Omfanget av midlertidige ansettelser var relativt sett høyest i primærnæringene og i hotell- og restaurantvirksomheten. Størst nedgang i andelen midlertidige ansatte var det innen helse- og sosialtjenester. Fortsatt økt sykefravær sysselsatte var midlertidig fraværende på grunn av sykdom hele undersøkelsesuken i 3. kvartal. Andelen med sykefravær var 4,2 prosent for kvinner og 3,1 prosent for menn, en økning siste år på 0,5 prosentpoeng for kvinner og 0,2 prosentpoeng for menn. Størst vekst i Østfold og Vest-Agder For første gang publiseres fylkesvise kvartalstall fra AKU (årsgjennomsnittstall ble første gang publisert 4. kvartal 1999). Publiseringen av kvartalstall er begrenset til sysselsatte etter kjønn og bostedsfylke og i prosent av personer i alt. Sammenlignet med 3. kvartal 1999 var det størst sysselsettingsvekst i Østfold og Vest- Agder. Til sammen bidro de to fylkene med om lag halvparten av sysselsettingsveksten siste år. I de øvrige fylkene var det bare mindre endringer i tallet på sysselsatte. Usikre sesongjusterte tall Kvalitetstester viser at de sesongjusterte tallene for AKU-ledige er usikre. Sesongjusteringsmetoden har problemer med å identifisere et sesongmønster i denne tallserien. De tilfeldige utslagene er relativt store i forhold til sesongkomponenten. SSB planlegger i løpet av neste år å publisere sesongjusterte AKU-tall basert på det observerte sesongmønsteret etter omleggingen av undersøkelsen i Ukens statistikk nr. 45/2000

13 Dagens statistikk Arbeidskraftundersøkelsen, 3. kvartal 2000 Tabell 1 Personer år i arbeidsstyrken, utførte ukeverk, registrerte arbeidsledige og personer i arbeidsmarkedstiltak og prosent Personer år Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) Registrerte 2 Arbeidsstyrken Sysselsattesatte Utførte Arbeidsledige Arbeids- Arbeidsledige ukeverk (37,5 t.) 3 markeds- tiltak I alt Prosent I alt Prosent I alt Prosent Årsgjennomsnitt Endring fra året før : 24 : 23-5 : : 44 : : : : : : : -12 : : 40 : 21 3: : -12 : : 24 : : -65 : : 36 : : -19 : : 6 : : -21 : : : -5 : : : - : 8 1 : : 30 : : : 44 : 28-9 : : : : : : : : : 63: : : 54 : : : 10 : : Kvartalstall kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal Endring fra samme kvartal året før kvartal : 61 : : kvartal : 67 : : -20 : kvartal : 62 : : -21 : kvartal : 47 : : kvartal : 39 : : -13 : kvartal : 22 : 4-10 : kvartal : 9 : : -7 : kvartal : 2 : : 4 : kvartal : 8 : : 14 : kvartal : 6 : : 21 : kvartal : 18 : : 3: kvartal : 12 : 37 4 : 1 4 Ukens statistikk nr. 45/

14 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Elektrisitetsstatistikk, september 2000 Elproduksjonen mot nye høgder Produksjonen av elektrisk kraft var i september rekordhøg med GWh. Dette er ein auke på 25,6 prosent samanlikna med tilsvarande månad i Elforbruket var også høgt med GWh, noko som inneber eit eksportoverskot på GWh. Produksjonen av elektrisk kraft i september på GWh er 19,4 prosent høgare enn den tidlegare rekorden for denne månaden frå Den er også 26,5 prosent høgare enn den gjennomsnittlege elproduksjonen for september månad dei siste 10 åra. For dei tre første kvartala i år var produksjonen av elektrisk kraft GWh, som er ein auke på 19,3 prosent samanlikna med tilsvarande periode i Den høge elproduksjonen i september og hittil i år, må sjåast i samanheng med det høge innhaldet i vassmagasina. Med unntak av veke 16 i år har innhaldet i vassmagasina vore høgare enn medianen for perioden I midten av september (måndagen i veke 38) var fyllingsgrada i vassmagasina 94,1 prosent av total vassmagasinkapasitet. Dette er 5,4 prosentpoeng høgare enn for tilsvarande veke i 1999 og 5,6 prosentpoeng høgare enn medianen for veke 38 i perioden Produksjon, forbruk og eksportoverskudd av elektrisk kraft i september GWh GWh Total produksjon Brutto forbruk Forbruk i kraftintensiv industri (eksklusive uprioritert kraft til elektrokjeler) Produksjon, forbruk og eksportoverskot av elektrisk kraft per månad. GWh GWh Juli Total produksjon 1997 Juli Eksportoverskot Eksportoverskot 1998 Brutto forbruk Forbruk i kraftintensiv industri (eksklusive uprioritert kraft til elektrokjeler) Rekordhøgt elforbruk Brutto forbruket av elektrisk kraft var i september rekordhøgt med GWh, som er ein auke på 7,7 prosent frå september i fjor. Til samanlikning var elforbruket i september 392 GWh eller 4,6 prosent høgare enn den tidlegare rekorden for denne månaden frå Forbruket av elkraft hittil i år er GWh. Dette er ein auke på 4,0 prosent samanlikna med tilsvarande periode i fjor. Forbruket av elektrisk kraft i kraftintensiv industri var GWh i september. Størst var elforbruket i produksjon av aluminium og andre metall med GWh, som er ein auke på 2,1 prosent samanlikna med same månad i fjor. Forbruket av elkraft i produksjonen av jern, stål og ferrolegeringar gjekk ned 5,3 prosent samanlikna med september i fjor til 556 GWh, medan elforbruket i produksjon av kjemiske råvarer hadde ein auke på 22,8 prosent til 566 GWh. Den relativt store auka i forbruket av elektrisk kraft i produksjon av kjemiske råvarer, kan ein i stor grad forklare med at statistikken nå dekkjer denne næringa betre. Hittil i år var forbruket av elkraft i kraftintensiv industri GWh. Juli Juli Juli 14 Ukens statistikk nr. 45/2000

15 Dagens statistikk Elektrisitetsstatistikk, september 2000 Eksportoverskot av elkraft Noreg eksporterte rekordhøge GWh elektrisk kraft i september. Med ein import av elkraft i september på 22 GWh, som er det nest lågaste nivået på importen for denne månaden dei siste 20 åra, ga dette eit rekordhøgt eksportoverskot på GWh. Nettoeksporten av elkraft var størst til Sverige med GWh, medan nettoeksporten til Danmark var 408 GWh. Tabell 1 Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft. GWh. Førebelse tal Oktober 1998 t.o.m. september 1999 Tolvmånadsperiodar Januar - september September Oktober 1999 t.o.m. september 2000 Endring i prosent Endring i prosent Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Total produksjon Vasskraft Varmekraft Import Eksport = Brutto forbruk innanlands Forbruk 1 i kraftintensiv industri Prod. av kjemiske råvarer Prod. av jern, stål og f errolegeringar Prod. av aluminium og andre metall Målt hos mottakaren. 2 Unnateke tilfeldig kraft til elektrokjeler. Ukens statistikk nr. 45/