Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: 460 &00 Sakbeh.: Robin Rasmussen Sakstittel: REVIDERING AV PERMISJONSREGLEMENTET

Transkript

1 Saksfremlegg Saksnr.: 09/ Arkiv: 460 &00 Sakbeh.: Robin Rasmussen Sakstittel: REVIDERING AV PERMISJONSREGLEMENTET Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Administrasjonsutvalget Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& Administrasjonsutvalget vedtar endring av permisjonsreglementet punkt 3.8, punkt 3.9 samt punkt 2.2, i tråd med saksframleggets konkrete forslag til ordlyd. Endringene trår i kraft umiddelbart, det bes om at organisasjonen og fagforeninger orienteres og at permisjonsreglementet oppdateres. Foreslåtte endringer har ikke vært til høring, men meldes direkte inn til adm.utvalget jfr tidligere vedtak i sak PS8/11. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksopplysninger:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Adm.utvalget behandlet i sitt møte 1.juni 2011 sak sak PS 8/11 omkring permisjonsreglementet. Det vises til saksframlegg i nevnte sak, samt vedtak i møtet om at adm.utvalget vil gjennomgå punkt 3.8 i permisjonsreglementet for Alta kommune. I forbindelse med at andre spørsmål er dukket opp tilknyttet tolkningen av permisjonsreglementet, ber administrasjonen adm.utvalget om å foreta revisjon av permisjonsreglementet i sin helhet. Der hvor det er helt konkrete saker hvor tolkning/prinsipper må avklares og/eller uklarheter er oppdaget, vil undertegnede beskrive disse samt foreslå endring for punktet. Permisjonsreglementet bør være formulert slik at: Det oppfyller intensjonene bak de ulike punktene som er tatt inn Ikke er i konflikt med tariffavtaler og andre lovverk vi har ikke anledning til å avtale oss vekk fra disse med svakere vilkår Reglementet blir et redskap for både ansatte og ledere, praktisk og fornuftig Tolkninger ikke motarbeider våre hovedmålsettinger/samfunnsoppdrag, men støtter opp om disse

2 Spesifikke punkter som må sees på og tydeliggjøres på grunn av uklarhet og/eller tolkning/prinsippiell holdning: Punkt 3.8 Utrykning i forbindelse med leteaksjoner, hjelpeaksjoner og lignende Punkt 3.9 Religiøse og nasjonale høytidsdager Punkt 2.2 Avgjørelsesmyndighet Punkt 3.8 i reglementet sier i dag følgende: 3.8 UTRYKNING I FORBINDELSE MED LETEAKSJONER, HJELPEAKSJONER OG LIGNENDE Arbeidstakere som er knyttet til Norges Røde Kors hjelpekorps, Norsk Folkehjelps Beredskaps- og ettersøkningsgruppe, Norske redningshunder eller andre humanitære organisasjoner, gis permisjon med lønn i forbindelse med utrykning til hjelp for nødstilte. Slik permisjon kommer i tillegg til de 12 arbeidsdager det normalt kan gis velferdspermisjon med lønn. Med humanitære og andre ideelle organisasjoner menes organisasjoner som samfunnet generelt betrakter som samfunnsnyttig og som ikke har økonomisk vinning som formål. Dersom den ansatte i deltakelse i organisasjoner/arrangementer tilstås noen form for økonomisk kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste, skal dette gå til fradrag. Vurdering av punktet: Andre avsnitt åpner for en vid tolkning i sin formulering. Dette åpner i realiteten for at organisasjoner som betrakter seg selv som tilstrekkelig samfunnsnyttige, vil påberope seg retten til at deres medlemmer/tillitsvalgte skal innvilges permisjon med lønn, jfr formuleringen under avsnitt en. Om avsnitt to skal ha en formulering for å nærmere beskrive hvilke organisasjoner som ansees som humanitære, bør ordlyden endres slik at intensjonen ivaretas bedre. Dersom intensjonen har vært å gi permisjon med lønn for arbeid/innsats i organisasjoner som har alle grupper i samfunnet som målgrupper, ved nødhjelp/utrykning, bør dette gjenspeiles i ordlyden. Forslag til to konkrete endringer for punkt 3.8: Med humanitære og andre ideelle organisasjoner menes organisasjoner som samfunnet generelt betrakter som samfunnsnyttig og som ikke har økonomisk vinning som formål. Endring nummer 1 foreslås; Med humanitære organisasjoner menes organisasjoner som ikke har økonomisk vinning som formål, og som har alle grupper i samfunnet som målgruppe ved nødhjelp/utrykning. Det betyr at frivillige/interesseorganisasjoner som tilbyr nødhjelp/utrykning som ikke kan gis alle grupper i samfunnet, ikke faller inn under denne definisjonen. Som eksempel har vi da NVIO ift sak PS 8/11, som gir bistand og hjelp til veteraner. Andre mennesker i samfunnet som har samme type utfordringer å forholde seg til (f.eks post-traumatisk

3 stress, selvmordsfare og lignende), får ikke nødhjelp/utrykning fra NVIO. Per definisjon faller dermed NVIO utenfor intensjonen i ny formulering, da deres utrykning/nødhjelp er forbeholdt en spesifikk brukergruppe i samfunnet. Om man skal åpne for at også ansatte som arbeider for denne typen organisasjoner kan gis permisjon med lønn for innsats, må man drøfte om dette forbeholdes arbeidsgivers suverene styringsrett til å avslå/innvilge. Leder med avgjørelsesmyndighet vil da kunne se ansvaret ift driften ved enheten, opp mot den enkelte søknad. Man åpner da opp for at permisjon er en mulighet, men ikke slik at man har krav på permisjon. Dette kan dog oppleves urettferdig og vanskelig å skille i praksis for når man bør/skal innvilge slik permisjon med lønn. I tillegg anser undertegnede at første avsnitt slik det er definert, kan oppleve å begrense arbeidsgivers styringsrett. Om man skal følge retorikken nevnt tidligere, bør man her lage en formulering som gir arbeidsgiver anledning til å styre permisjoner, opp mot samfunnsoppdraget overfor innbyggerne i Alta kommune. Om man beholder formuleringene eventuelt liberaliserer tolkningen slik den foreligger i dag, vil man sette presedens for at flere/mange/alle typer frivillige/interesseorganisasjoner skal gis permisjon med lønn. Hva da om f.eks flere medarbeidere tilknyttet en kritisk tjeneste alle søker permisjon etter punkt 3.8 samtidig? I følge ordlyden skal det gis permisjon med lønn, og dermed for alle, ikke at man kan gi det. Er dette i tråd med intensjonen for dette punktet i reglementet? Endring nummer 2 foreslås:. eller andre humanitære organisasjoner, gis permisjon med lønn. Endres til;. eller andre humanitære organisasjoner, kan gis permisjon med lønn.

4 Punkt 3.9 i reglementet sier i dag følgende: 3.9 RELIGIØSE OG NASJONALE HØYTIDSDAGER Religiøse og nasjonale høytidsdager som ikke er offisielle etter norsk kalender: Arbeidstakere som bekjenner seg til religioner som feirer års- og høytidsdager utenom de som etter norsk kalender er offisielle, kan gis permisjon med lønn i inntil 2 arbeidsdager for å feire høytiden. Evt. permisjon ut over dette gis vanligvis som permisjon uten lønn. Vurdering av punktet: Formulering er upresis og sier for lite konkret om både tolkning og hva som skal legges til grunn. I Norge har man lovverk som omtaler håndtering og er utfyllende; Lov om trudomssamfunn og ymist anna sier: 27a. Den som ikkje høyrer til Den norske kyrkja har rett til fri frå arbeid, skulegang, tenesteplikt og liknande i opp til to dagar kvart år i samband med religiøse høgtider etter vedkomande sin religion. Arbeidsgjevar har rett til å krevja at desse fridagane vert arbeidd inn att av arbeidstakar. Etter førehandstingingar med arbeidstakaren fastset arbeidsgjevaren når innarbeidinga skal skje. Arbeidstakar som ynskjer å nytte denne retten til fridagar, skal gje arbeidsgjevaren varsel seinast 14 dagar på førehand. Dersom vedkomande religion høgtidar meir enn to religiøse høgtidsdagar kvart år, og desse fell utanom dei fridagane som elles gjeld her i riket, kan vedkomande sjølv velje dei to fridagane han har rett til, som religiøse høgtidsdagar. Innarbeiding av fri som er gitt i medhald av paragrafen her, vert ikkje rekna som overtid jamvel om arbeidstida overstig dei timetal som er fastsett i arbeidsmiljøloven 10-4 og Lovteksten her presiserer retten den enkelte har til å velge to fridager utenom kalenderen for fridager per år for medlemmer av Norges Statskirke. Arbeidsgiver har rett til å kreve at disse to dagene arbeides inn igjen som fleksitid uten overtid etter 10-4 og 10-5 i AML. Forslag til en konkret endring for punkt 3.9: Religiøse og nasjonale høytidsdager som ikke er offisielle etter norsk kalender: Arbeidstakere som bekjenner seg til religioner som feirer års- og høytidsdager utenom de som etter norsk kalender er offisielle, kan gis permisjon med lønn i inntil 2 arbeidsdager for å feire høytiden. Evt. permisjon ut over dette gis vanligvis som permisjon uten lønn. Endres til; For arbeidstakere som ikke tilhører den Norske Kirke, og bekjenner seg til religioner som feirer års- og høytidsdager utenom de som etter norsk kalender er offisielle, følger bestemmelsene i 27a Lov om trussamfunn. Den ansatte kan gis to fridager med lønn i løpet av et kalenderår, og arbeidsgiver avtaler når disse dagene skal arbeides inn av den ansatte. Arbeidstaker skal senest søke om slik permisjon 14 dager før høytiden inntreffer. Eventuelle fridager for øvrig, kan enten tas ut som avspasering av opparbeidet plusstid, eller som permisjon uten lønn, der hvor leder avgjør at dette ikke er til ulempe for driften av enheten/virksomheten.

5 Punkt 2.2 i reglementet sier i dag følgende: 2.2 AVGJØRELSESMYNDIGHET Permisjonssøknader avgjøres i henhold til delegasjonsreglementet. Permisjon for rådmannen avgjøres av formannskapet. Rådmann / kommunalleder / assisterende rådmann kan med hjemmel i reglementet innvilge permisjon med eller uten lønn for inntil 1 år. Permisjoner utover 1 år legges fram for personalsjefen til avgjørelse. Alle avgjørelser i permisjonssøknader kan påklages. Instans for klagebehandling vil i første instans være høyere administrativt nivå. Dersom klagen ikke tas til følge skal saken til endelig behandling i Administrasjonsutvalget. Klage skal fremmes tjenestevei via den som først mottok/behandlet saken. Vurdering: Alta kommune har stort fokus på myndiggjorte ledere, som skal ta fullt ansvar for budsjettdisiplin, personalledelse, økonomistyring og resultater opp mot virksomhetens mål. Er det i tråd med intensjonen at personalsjef skal avgjøre permisjonssøknader over ett år? Personalsjef må i alle tilfeller støtte seg fullt ut til vurderingene kommunalleder foretar, da det er virksomhetsleder og kommunalleder som har kjennskap til enhetens interne status og forhold sett opp mot drift/økonomi/mål. Bør man fjerne dette leddet (personalsjefs rolle i dag), avbyråkratisere prosessen og indirekte tidsbruk? Er det i tråd med intensjonen at administrasjonsutvalget skal behandle klager på internt permisjonsreglement? Myndiggjør man administrasjonen ved lederne /kommunallederne for interne avgjørelser, eller overbyråkratiserer/umyndiggjør man? Forslag til en endring for punkt 2.2: Permisjonssøknader avgjøres i henhold til delegasjonsreglementet. Permisjon for rådmannen avgjøres av formannskapet. Rådmann / kommunalleder / assisterende rådmann kan med hjemmel i reglementet innvilge permisjon med eller uten lønn for inntil 1 år. Permisjoner utover 1 år legges fram for personalsjefen til avgjørelse. Alle avgjørelser i permisjonssøknader kan påklages. Instans for klagebehandling vil i første instans være høyere administrativt nivå. Dersom klagen ikke tas til følge skal saken til endelig behandling i Administrasjonsutvalget. Klage skal fremmes tjenestevei via den som først mottok/behandlet saken. Endres til; Permisjonssøknader avgjøres i henhold til delegasjonsreglementet. Permisjon for rådmannen avgjøres av formannskapet. Alle avgjørelser i permisjonssøknader kan påklages. Klage skal først fremmes tjenestevei via den som først mottok/behandlet saken. Dersom vedtak opprettholdes, skal siste instans for klagebehandling være et nivå høyere administrativt. Administrasjonsutvalget reviderer personalreglementet ved behov. Vedlegg: Gjeldende permisjonsreglement i Alta kommune

6 Robin Rasmussen Personalsjef Målfrid Kristoffersen Ass.rådmann... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&&