Arbeidstakerorganisasjonenes kommentarer til KS B- rundskriv 12/2009: Arbeid på søn- og helgedager (røde dager)

Transkript

1 Arbeidstakerorganisasjonenes kommentarer til KS B- rundskriv 12/2009: Arbeid på søn- og helgedager (røde dager)

2 KS har i B-rundskriv 12/2009 gitt anbefaling om hvordan arbeidsmiljølovens regler om arbeid på søn- og helgedager skal praktiseres. Arbeidstakerorganisasjonene Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Delta og FO er uenig i flere av KS synspunkter og vil her redegjøre nærmere for dette. Hvem skal inngå avtale om gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagene? KS anbefaler i B-rundskriv 12/2009 at avtalen skal inngås mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Samtidig viser de til brev fra Arbeids- og Inkluderingsdepartementet (AID) hvor det bl.a. står følgende: For øvrig har Arbeids- og inkluderingsdepartementet i brev til KS av avklart at det ikke er noe i veien for at avtale om gjennomsnittsberegning av røde dager fremdeles kan inngås med de tillitsvalgte. Arbeidstakerorganisasjonene stiller seg undrende til KS anbefaling i B-rundskriv 12/2009 i lys av at KS i eget brev til departementet av foreslo en endring i lovteksten, slik at det tydelig fremgår at også arbeidsgiver og tillitsvalgt fortsatt skal ha avtalekompetansen. I tidligere lov (lov av 1977) fremgikk det uttrykkelig at tillitsvalgte hadde adgang til å inngå avtale om gjennomsnittsberegning av helge- og høytidsdagene. I følge departementets brev har det ikke vært meningen å endre denne avtaleadgangen. Lovendringen har sammenheng med at den tidligere adgangen virksomheter som ikke var bundet av tariffavtale hadde til å søke samtykke fra Arbeidstilsynet opphørte. Ved at loven fra 2006 åpner opp for avtaleinngåelse på individuelt nivå, ble det mulig å avtale gjennomsnittsberegning i de tilfeller hvor man tidligere kunne søke om samtykke fra Arbeidstilsynet. Departementet begrunner tillitsvalgtes kompetanse til å inngå slike avtaler i lovens system: Arbeidsmiljølovens system er å angi det laveste nivået en avtale om unntak kan inngås på, det vil derfor være anledning til å fatte avtale på høyere nivå i avtalehierarkiet enn loven angir, for eksempel tariffavtale i stedet for individuell avtale eller avtale mellom parter med innstillingsrett i stedet for avtale med tillitsvalgte lokalt. Arbeidstakerorganisasjonene mener at i virksomheter hvor det er inngått tariffavtale (les tariffbundet virksomhet), er det tillitsvalgte på enheten som skal inngå avtale etter aml 10-8(4) på vegne av de ansatte, og ikke hver enkelt arbeidstaker. Vi oppfordrer derfor tillitsvalgte, før en eventuell avtale om å samle fridager og arbeidsdager i høytiden inngås, til å ta hensyn til medlemmenes ønsker og behov. For øvrig mener organisasjonene at det ikke er arbeidsgiver som skal initiere avtale om å samle fritiden. Ordlyden i aml 10-8 (4) tilsier at arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå skriftlig avtale dersom det er ønskelig å samle fritiden i forbindelse med helg og høytid. Utgangspunktet for bestemmelsen er med andre ord arbeidstakers behov for sammenhengende fri. Et slikt ønske er det rimelig at det er arbeidstakerne som fremsetter, ikke arbeidsgiver. For ledere som har ansvar for å utarbeide høytidsturnuser må det dessuten også være mindre arbeidskrevende å inngå avtale med en enkelt tillitsvalgte for de ansatte, slik praksis var tidligere, enn å måtte forholde seg til hver enkelt arbeidstaker. Hvor mange søn- og helgedager skal arbeidstakeren ha fri dersom det inngås avtale? KS viser til at tariffpartene har hatt en felles anbefaling om hvordan lovebestemmelsen i aml 10-8 (4) skal praktiseres. Dette er en delvis sannhet. I B-rundskriv 24/79 uttrykte tariffpartene en felles anbefaling om at dersom det var ønskelig å oppnå samlet fritid i høytiden kunne man foreta en gjennomsnittsberegning: F3 - Helgedagsfridag. Partene er enige om å tolke regelen om fri annenhver søn- og helgedag slik, at man i de store høytider kan foreta en gjennomsnittsberegning. På den måten kan

3 man oppnå en sammenhengende fritid ved at man har minst halvparten av sønog helgedagene i perioden fri. Dette er minimumsfritid. (vår understrekning) Partenes anbefaling den gang innebar en mulighet for å foreta en gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagene dersom dette var ønskelig for å oppnå sammenhengende fri. I 1979 arbeidet turnusarbeidere stort sett hver annen søndag og da ga halvparten av søn- og helgedagene stort sett like mange søn- og helgedager fri som å nytte fri annenhver søn- og helgedag. Derfor denne enigheten. Ordlyden i arbeidsmiljøloven har vært den samme hele tiden, nemlig følgende søn- eller helgedagsdøgn, ikke halvparten av søn- og helgedagene som var det begrepet partene brukte. Etter arbeidstidsforkortelsen fra 1987, var situasjonen en annen. Da jobbet man hver tredje søndag eller sjeldnere. Fri i tråd med begrepet følgende søn- eller helgedagsdøgn ville da gi mer fritid enn å nytte begrepet halvparten av søn- og helgedagene. Dette påpekte arbeidstakerorganisasjonene den gangen. Likevel ønsket mange å fortsette å gjennomsnittsberegne for å samle fritid. Det ble derfor fortsatt inngått mange avtaler hvor resultatet var at arbeidstakeren fikk halvparten av søn- og helgedagene i perioden fri. Loven er fortsatt slik at det er mulig å inngå slik avtale. Men loven åpner også for å benytte lovens hovedregel om påfølgende søn- og helgedag fri. Arbeidstakerorganisasjonene har i heftet om Helg og Høytid synliggjort at en avtale om gjennomsnittsberegning kan gi forskjellig resultat. Antall fridager hver arbeidstaker får er avhengig av fremgangsmåte og periode for gjennomsnittsberegningen. Når det gjelder hvordan de røde dagene skal fordeles, er KS uenig med arbeidstakerorganisasjonenes argumentasjon i et bestemt eksempel på en påsketurnus som er hentet fra hefte om Helg og Høytid. KS hevder at: Etter en tradisjonell tilnærming vil arbeidstakerens rettigheter her være oppfylt allerede i grunnturnusen. Organisasjonene argumenterer imidlertid for at arbeidstakeren kan/skal gis arbeidsfri uten trekk i lønn ytterligere en rød dag (skjærtorsdag) fordi en slik rett ville oppstå dersom grunnturnus hadde blitt fulgt når det ikke foreligger en avtale om gjennomsnittsberegning av røde dager med vedkommende ansatt". Vi konstaterer at KS og arbeidstakerorganisasjonene har forskjelllig syn på hvor mange søn- og helgedager arbeidstaker har krav på når det inngås avtale om å samle fritid i høytidene. I realiteten er det partene lokalt som må komme til enighet om innholdet i en eventuell avtale. Adgang til trekk i lønn/krav om innarbeiding av fri på røde dager? KS hevder at ved avtale om gjennomsnittsberegning av røde dager i eksemplet på påsketurnus i arbeidstakerorganisasjonenes hefte: Helg og høytid, vil arbeidstakers rettigheter være oppfylt allerede i grunnturnusen. Uten skriftlig avtale om gjennomsnittsberegning mellom arbeidsgiver og arbeidstaker må arbeidstaker gis fri på skjærtorsdag slik arbeidsmiljøloven forutsetter i aml 10-8(4) andre setning (hovedregelen om følgende søn- og helgedagsdøgn fri ). KS synes å være enig i dette resonnementet, men hevder at verken lov eller tariffavtale gir rett til fri med lønn på søn- og helgedager: KS hevder følgende: Tvert imot kan arbeidsgiver i prinsippet kreve at all fri på røde dager skal innarbeides, slik dette systematisk/-automatisk skjer når søndager er fri på planen. Arbeidstakerorganisasjonene mener at dette definitivt er feil. Arbeidsmiljøloven i 10-10(1) gir i utgangspunktet alle arbeidstakere rett til fri på søn- og helgedager. Ingen turnusarbeidstakere innarbeider søndagsfri i turnusplanen. Når turnusplanen utarbeides gjennomsnittsberegnes arbeidstiden (herunder søndager) etter avtale med tillitsvalgte. Hovedtyngden av de ansatte i kommunale virksomheter har utbetalt månedslønn, og trekk i lønn kan kun foretas i henhold til aml s regler i (2). Det vises også til KS personalhåndbok 2009 s. 36. Det har heller aldri vært praktisert at turnusarbeidere i slike situasjoner som KS nevner her, og i deres rådgivning til kommunene, at arbeidstaker har måttet innarbeide fri på helgedager. For øvrig vises det til at alle dagarbeidere får fri alle helgedager uten trekk i lønn eller noen form for krav om innarbeiding av

4 helgedagene. En forskjellsbehandling av dag- og turnusarbeidere slik KS legger opp til vil være helt urimelig og uakseptabelt. Kan arbeidsgiver ensidig flytte på vaktene i en turnusplan? KS skisserer i B-rundskrivet at innarbeiding av fri fortrinnsvis bør gjøres ved å lage en høytidsturnus eller ved å justere vaktene i grunnturnusen med hjemmel i styringsretten. I B-rundskrivet fra 1979 skriver partene følgende: I. Turnusplanlegging for de større høytider Spesielle turnusplaner for høytidene er også arbeidsplaner i henhold til Arbeidsmiljølovens 48. Vanligvis vil gjennomsnittsberegning av arbeidstiden bli benyttet. Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden kan skje etter skriftlig avtale med arbeidstakerne eller deres tillitsvalgte, jfr. Arbeidsmiljølovens 47. Turnusplaner for høytider må derfor også utarbeides i samarbeid med de tillitsvalgte, jfr. også Fellesbestemmelsene 3, b). (vår utheving) Dette er også i tråd med ovennevnte brev fra departementet til KS hvor det konkluderes med at også mindre endringer, slik som bytte av enkelte arbeidsdager i en turnus, vil utløse drøftingsplikt. Departementet uttaler videre at dersom partene ikke blir enige, kan arbeidsgiver i kraft av styringsretten foreta endringer i arbeidsplanen, såfremt ikke denne retten er begrenset i tariffavtale eller individuell arbeidsavtale. Som kjent bygger turnusplaner på avtale om gjennomsnittsberegning, og i den forbindelse uttaler departementet at de ikke utelukker: at en avtale om gjennomsnittsberegning kan være så nært knyttet til en arbeidsplan, at arbeidsplanen må anses som et vilkår/betingelse for gjennomsnittsberegningsavtalen. I så fall vil en endring i arbeidsplanen kunne ha betydning for gyldigheten av avtalen om gjennomsnittsberegning. Dette vil dog være et spørsmål om avtaletolkning. Arbeidstakerorganisasjonene mener derfor at arbeidsgiver har begrenset mulighet til ensidig å flytte på vakter i en turnus. Hvordan løse behovet for ekstra arbeidskraft i forbindelse med helg- og høytid? I mange tilfeller vil det kunne oppstå mangel på arbeidskraft som følge av at lovens bestemmelser om fri blir fulgt. På samme måte som ved sommerferieavvikling må arbeidsgiver da leie inn vikarer, evt. pålegge merarbeid/overtid. Arbeidstakerorganisasjonene er inneforstått med at dette i noen tilfeller kan innebære at arbeidstakere som i utgangspunktet har krav på fri, likevel blir pålagt å arbeide. Dersom arbeidsgiver pålegger en arbeidstaker å arbeide på en søn- og helgedag hvor vedkommende etter loven har krav på fri, og hvor det samtidig ikke er inngått avtale om gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagene, vil dette danne grunnlag for krav om lønn for merarbeid/overtid etter reglen i tariffavtalen. Alternativt kan bestemmelsen om forskjøvet arbeidstid benyttes. Oslo Fagforbundet Norsk Sykepleierforbund Delta FO

5