STYRET. Styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF Saksbehandler: Robert Giske Arkivreferanse: 2008/44

Transkript

1 STYRET ST 2011/06 Status samhandlingstiltak i Helse Nordmøre og Romsdal Behandles i: Møtedato Styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF Saksbehandler: Robert Giske Arkivreferanse: 2008/44 Saksutredning: 1. Bakgrunn Styret i Helse Nordmøre og Romsdal HF har tidligere hatt flere saker til behandling knyttet til samhandling med kommunene, og det vises til følgende styresaker: ST 2008/22 Samhandling med kommunene samhandlingsavtale - tiltaksplan ST 2008/55 Utnevning av styremedlemmer i Samhandlingsutvalget ST 2009/44 Ny samhandlingsreform - oppsummering etter styreseminar/ møte statsråden ST 2009/111 Etablering av DMS Sunndal & intermediærtilbud Kristiansund og Molde ST 2010/31 Utnevning av medlemmer Samhandlingsutvalget ST 2010/70 Referat fra møte i Samhandlingsutvalget En av hovedutfordringene i norsk helsevesen er fragmentering av tjenestene. Mangelfull helhetstenking og koordinering er en viktig årsak til pasientopplevd og systemmessig kvalitetssvikt, dårlig ressursutnyttelse og svekket omdømme. Dårlig samhandling kan og må beskrives som et organisatorisk og systemmessig problem. Men først og fremst må vi forstå at dette er et problem som gir unødig lidelse og problemer for pasient/ bruker og pårørende (HOD notat nr. 1, 2008:1 ) Tiltak som kan styrke samhandlingen i helsevesenet innebærer gevinst potensial både for den enkelte bruker og for samfunnet som helhet. Slike tiltak gjør oss i stand til bedre å løse helsevesenets oppgaver, både i nåtid og framtid. Dersom helsetjenestene skal utvikles i en sammenhengende kjede, må sykehus og kommuner samarbeide med grunnlag i felles virkelighetsforståelse, felles mål og virkemidler. Regjeringens Samhandlingsreform oppfattes i dag som en retningsreform som vektlegger at sykehusene skal utvikles som spesialisttilbud - hvor standardiserte behandlingsforløp og pasients behov for koordinerte tjenester blir vektlagt som en samarbeidsoppgave mellom kommune og sykehus. Kommunene skal bygge ut sine tilbud både innenfor behandling og forebyggende helsetjenester og spesialisthelsetjenesten skal medvirke til kompetanse- overføring og utvikling. Helse Nordmøre og Romsdal skal tilby brukere og pasienter helhetlige tjenester som er godt samordnet, preget av kontinuitet og med helhetlige behandlingskjeder og pasientforløp som ivaretar god behandlingskvalitet. Samarbeidsavtalene mellom kommunene og Helseforetaket ble første gang introdusert som en formalisert samarbeidsarena i 2008 hvor vi i fellesskap løftet felles utfordringene frem gjennom dialog og aktivitet. Helse Nordmøre og Romsdal har etablert

2 2 egne samarbeidsavtaler med 16 av 19 kommuner i området. 1 Det er økende fokus på samhandling og denne blir lovbestemt i løpet av Helseforetaket har tatt flere initiativ til formalisert samarbeid mellom kommuner og helseforetaket og er også deltakende i regionalt samhandlingsprosjekt knyttet til pasientforløp. Nasjonal reform fremtidens helsetjeneste Regjeringen la frem samhandlingsreformen i Målet med reformen er å redusere sosiale helseforskjeller, og at alle skal ha et likeverdig tilbud om helse- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Når sykdom rammer, er det viktig at folk skal oppleve at de får tilbud om behandling og pleie med kort ventetid og med størst mulig nærhet til brukeren. Nasjonal helse- og omsorgsplan skal vise hvordan reformen skal gjennomføres. Regjeringen vil at: Nasjonal helse- og omsorgsplan skal bli et mer operativt redskap for prioriteringer innenfor de samlede helse- og omsorgstjenester Nasjonal helse- og omsorgsplan skal sikre god politisk styring gjennom å være et strategisk styringsdokument for helsetjenesten Som et ledd i arbeidet med Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) gjennomfører Helseog omsorgsdepartementet nå en åpen netthøring. Både tradisjonelle høringsinstanser og andre som er engasjert i framtidens helse- og omsorgstjeneste inviteres til å lese, mene og diskutere. Selve planen skal legges frem som en stortingsmelding våren Høringssvarene blir viktige innspill til meldingsarbeidet. Fokuset for Regjeringen i forberedelse til reformen har vært: pasientperspektiv samfunnsøkonomisk perspektiv Det er tre overordnete mål med samhandlingsreformen: Redusere sykelighet ved mer og bedre forebygging Gjøre helsetjenestene mer helhetlige og koordinerte Dempe veksten i forbruk av sykehustjenester ved å ruste opp kommunene til å levere en større del av tjenestene. Utdrag fra Høring for Ny lov for om kommunal helse- og omsorgstjenester En sterkere kommuneinnsats forutsetter nært samarbeid mellom kommuner og helseforetak. Den løpende fag- og teknologiutviklingen gjør at det er vanskelig å trekke en absolutt og endelig grense mellom kommunenes ansvar og spesialisthelsetjenestens ansvar i hele og omsorgstjenesten. Begge disse forhold, sammen med hensynet til en helhetlig brukeroppfølging, begrunner et tettere samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Samarbeidet skal bygge på likeverdighet. Samhandlingsmeldingen foreslår at det skal legges til rette for et lovpålagt avtalesystem mellom kommuner og helseforetak om oppgavefordeling og samarbeid. Avtalene skal forhindre uklarhet om ansvarsfordeling og oppgaver. Innretningen på samarbeidet forutsettes avklart mellom partene. Videre forutsettes kompetanseutveksling og kompetanseoppbygging mellom spesialisthelsetjenesten og kommunens helse- og omsorgstjeneste. Helhetlige pasientforløp skal ligge til grunn for samhandling mellom nivåene. 1 Samarbeidsavtalen og avtale mellom KS/ HOD

3 3 Det foreslås at rammen med frivillighet blir forandret fra 01.januar 2012 hvor blant annet Samhandlingsutvalget/ lovpålagt medvirkningsansvar innenfor pasientbehandling og kompetanseoverføring er viktige elementer. 2. Generelle samarbeidstiltak med kommunene Helseforetaket har arbeidet systematiske med samhandlingsaktiviteter fra 2007 og hvor det er investert både i kompetanse og ulike samarbeidstiltak. Det er etablert en samarbeidsarena med kommunene i Nordmøre og Romsdal med eget partssammensatt Samhandlingsutvalg som har ~ 6 møter hvert år. Deltakerne er utpekte representanter fra Kommunens Sentralforbund og ledelse/ administrasjon i Helse Nordmøre og Romsdal. Samarbeidsutvalget er en frivillig ordning og har slitt med å finne egen ramme for både innhold og oppslutning fra utpekte representanter. Sannsynligvis har dette sammenheng med at rådet kun er rådgivende og at deltakerne er aktive medlemmer i annen faglige eller politisk aktivitet. Foretaket og kommunene i regionen har hatt aktiviteter på ulike nivåer fra 2007 frem til i dag. På overordnet nivå er Samarbeidsavtalen mellom den enkelte kommune og foretaket bærebjelken for samarbeid. Disse avtalene ble revidert senest høsten Samarbeidsavtalen har en overordnet ramme for samhandling og definerer en rekke plikter og rettigheter i forbindelse med pasientforløpene. Som en del av avtaleverket har vi et Samhandlingsforum som møtes regelmessig, og som er et rådgivende organ og som fokuserer på både kliniske samhandlingstiltak, nasjonale utviklingsprosjekter og konkret prosjekter som foregår i regionen. Utvalget består av 10 medlemmer. De generelle tiltakene som er avtalt med kommunene er fellestiltak bemannet med eget kvalifisert personale. Mens Foretaket også har egne ressurser som arbeider kontinuerlig for bedre tilrettelegging for pasienter som besøker eller er innlagt på sykehussene dette er både pasientkoordinering ved utskriving, sykehusverter og klinisk samarbeidsmøter med noen kommuner. Siden 2007 har Helse Nordmøre og Romsdal hatt praksiskonsulentordningen som har arbeidet med en tilrettelegging og samordning av det praktiske/ kliniske hospitering for leger mellom kommune helsetjenesten og sykehusene. I tillegg har det vært vektlagt å ha kontaktmøter og faglige diskusjoner regelmessig for disse på begge sykehus og regelmessige nyhetsbrev har vært utsendt til partene. Lærings- og mestringssenteret i Helse Nordmøre og Romsdal fokuserer på opplæring av pasienter og pårørende. Fokus er opplæringstiltak/kurs i et likeverdig samarbeid mellom brukere og fagpersoner. Det er avdelingene som har hovedansvaret for opplæring. Høsten 2010 er ulike kurser med ulike tema; autisme/ diabetes/ overvekt/ MS/ Hofte og kne artrose. Felles legevakt er opprettet både ved Molde & Kristiansund sykehus i tilknytning til akuttmottaket. Dette gir ulike samordningsgevinster som både gir en gevinst for pasientene og behandlerne. Samarbeidskommune ved legevaktene er i Kristiansund følgende kommuner; Averøy/ Gjemnes/ Tingvoll og Kristiansund ved Molde sjukehus er det følgende kommuner; Molde som nå arbeider med planer for samarbeid med Fræna/ Nesset/ Eide og Sunndal. Telefonisk formidling av legevakt skjer ved begge sykehus med de fleste av de 19 kommunene i Nordmøre og Romsdal.

4 4 3. Status for pågående prosjekter i Helse Nordmøre og Romsdal I samarbeid mellom kommunene og Helse Nordmøre og Romsdal har vi flere prosjekter som enten er i drift, eller under utredning for konkretisering og operasjonalisering. Distriktsmedisinsk Senter i Sunndal I 2009 ble det gjennomført et forprosjekt for å kartlegge ulike forutsetninger for opprettelse av et distriktsmedisinsk senter og intermediær avdeling i Sunndal kommune. Forprosjektet har anbefalt et hovedprosjekt med formål om å etablere distriktsmedisinsk senter i Sunndal bestående av et intermediært tilbud, polikliniske spesialisttjenester, laboratorietjenester, interkommunalt læringsog mestringssenter (LMS), rehabiliteringstilbud og kommunalt tverrfaglig ambulant team. Forutsetningen for etablering av et robust og sammensatt distriktsmedisinsk senter er et interkommunalt samarbeid - hvor man har et tett og forpliktende samarbeid mellom partene. Målet med prosjektet har vært å sette i drift distriktsmedisinsk senter; intermediær avdeling, lærings- og mestringssenter, rehabiliteringsenhet og tverrfaglig ambulant team som vil gi bedre tilgang og nærhet til spesialisthelsetjenester i Sunndal og områdene rundt og redusere bruken av sykehustjenester ved sykehusene i Helse Nordmøre og Romsdal. Hovedprosjektet startet medio september 2010 ved ansettelse av egen prosjektleder i hel stilling. Prosjektlederen er ansatt i Sunndal kommune med et medfinansieringsansvar fra Helse Nordmøre og Romsdal. Prosjektet er organisert med felles styrings- og prosjektgruppe som har hatt 2 møter høsten Det er en økonomisk ramme for prosjektet ut 2011 på 1,13 mill. kroner hvorav det største andelen går med til lønn og sosiale utgifter for prosjektleder. Foreløpige resultater i forprosjektet har konkludert med at befolkningsgrunnlaget for et fullverdig DMS i Sunndal kan være ei utfordring, da nabokommunene ikke har forpliktet deltakelse inn i utviklingsarbeidet eller fremtidig drift. Den foreløpige prosjektplanen definerer avslutning av prosjektet til men da oppstarten ble forsinket knyttet til ansettelse av prosjektleder legges det til grunn at prosjektperioden ut i Felles styringsgruppe og to prosjektgruppemøter er gjennomført, og det planlegges erfaringsoverføring fra DMS Nord Gudbrandsdal og tilsvarende fra Intermediærenheten i Kristiansund kommune. Felles aktiviteter med nabokommunene planlegges på nyåret med en felles temadag omkring distriktsmedisinske senter. Etterbehandlingstilbudet i Kristiansund Helse Nordmøre og Romsdal og Kristiansund kommune ble i mai 2007 enige om å inngå et samarbeid for å utrede etablering av et intermediært tilbud i Kristiansund. Bakgrunnen for ønsket om en ny samarbeidsløsning var et stadig økende press mot sykehuset og kommunehelsetjenesten. Kristiansund kommune utarbeidet forslag til mandat og prosess for videre planlegging av tilbudet, og høsten 2007 ble det etablert en arbeidsgruppe med representanter fra helseforetaket og kommunen. Arbeidsgruppen la i februar 2009 fram en rapport (vedlegg 1), med gruppens tilrådninger og konklusjoner på sentrale områder ved etablering av et intermediært tilbud. Prosjektet er basert på et økonomisk og faglig samarbeid mellom helseforetaket og kommunen. Formålet med tilbudet er å gi et mer tilpasset behandlingsforløp for mennesker med sammensatte, kroniske lidelser og funksjonsreduksjon, samt å oppnå en bedre samfunnsøkonomisk utnyttelse av ressursene, ved at pasientene får behandling på rett nivå og til rett tid. En intermediæravdeling er en mellomting mellom en sengepost på sykehus og en kommunal sykehjemsavdeling. Utover ordinær sykehjemsbemanning vil en slik avdeling ha ekstra lege-,

5 5 fysioterapi-, ergoterapi- og sykepleieressurser. Dette er en avdeling som vil kunne tilby pasienter tilpasset rehabilitering samtidig som medisinsk behandling påbegynt i sykehus vil videreføres. Hovedmålet med et etterbehandlingstilbud er å bedre helsetjenestene ved å gi et mer tilpasset behandlingsforløp til mennesker med sammensatte/ kroniske lidelser og samtidig funksjonssvikt. Som igjen vil utløse effekter: Bedre kvalitet på helsetjenestene til denne pasientgruppen Redusert forbruk av sykehustjenester som følge av en reduksjon av antall utskrivingsklare pasienter, en reduksjon av antall re innleggelser og en reduksjon av gjennomsnittlig liggetid i sykehus for denne pasientgruppen. Mindre behov for praktisk bistand, pleie og omsorg i eget hjem Redusert press på tilgjengelige sykehjemsplasser Bedre samarbeidsrelasjoner mellom tjenestenivåene Bedre samfunnsøkonomisk utnyttelse av ressursene ved at pasientene får tilbud om helsetjenester på rett nivå og til rett tid. Organisering har vært prosjektbasert med styringsgruppe og prosjektgruppe som har vært partssammensatt. Egen prosjektleder ble ansatt i september 2009 og prosjektet levert en anbefalt rapport til håndtering i Kristiansund kommune og Helse Nordmøre og Romsdal allerede ultimo november Finansieringen av tilbudet bygger på en deling av utgiftene mellom Kristiansund kommune, Helse Midt-Norge og Helse Nordmøre og Romsdal. Finansieringsmodellen bygger på en deling av de totale kostnadene ved drift av etterbehandlingsenheten, der helseforetaket dekker 2/3 av utgiftene og kommunen 1/3 av utgiftene. Kostnadene knyttet til drift av 12 senger er beregnet til 12,3 mill. kroner. Tilbudet er bundet av samarbeidsavtale mellom partene som er løpende til Det er viktig å gjennomføre løpende evaluering av tilbudet slik at kvalitetsprosess med kontinuerlig forbedring blir institusjonalisert. Årlige evalueringsrapporter skal også utarbeides. Tilbudet har allerede stor søknad fra Sykehuset i Kristiansund og det er meget godt samarbeid mellom tilbudet ved etterbehandlingsenheten og sykehuset. Prosjektleder er tidligere ansatt i Helse Nordmøre og Romsdal Kristiansund sykehus og har derfor stort nettverk og faglig nettverk for alle faggrupper som brukes ved etterbehandlingsenheten. Dette ansees å være en kritisk forutsetning med den tidlige suksess tiltaket har fått. Tilbudet ved Etterbehandlingsenheten er lokalisert ved Barmanhaugen i Kristiansund og har vært i drift i vel to måneder. Selv om det ikke er gjennomført noen systematisk evaluering etter så kort tid driftstid er det grunn til å påpeke at tilbudet fyller et meget stort behov. Den daglige kommunikasjonen mellom kommunene og sykehuset er positiv og de kliniske miljøene har allerede stort bevissthet om at tilbudet er etablert og på et godt funksjonsnivå. Det synes viktig allerede nå å styrke arbeidet med frembringing av opplysninger om utført pasientbehandling ved sykehuset og de tilhørende data knyttet til laboratorieprøver/ røntgensvar/ medikamentell behandling og medisinsk epikrise og sykepleiefaglige rapporter. Dette er vesentlig informasjon for å skape en god overgang i pasientbehandlingen mellom sykehus og etterbehandlingsenheten. Etterbehandlingstilbudet i Molde Molde kommune har i hele 2010 arbeidet med etablering av et etterbehandlingstilbud (intermediær) og det har vært lansert flere forslag til lokalisering av tilbudet. Den kommunale viljen til etablering av slikt tilbud har hele tiden vært positiv. Molde kommune har på vegne av ROR-kommuner også fått samhandlingsbevilgninger fra Helse og Omsorgsdepartementet i 2010 NOK 700 for samarbeidstiltak i regionen. I tillegg NOK 300 for etablering av intermediærtilbud i Molde.

6 6 Så lenge grunnlaget for reformen foreløpig ikke er avklart, velger mange kommuner å være avventende ift. forpliktelser og konkrete samarbeidsinitiativer. Når innholdet i Samhandlingsreformen konkretiseres forventes at flere kommuner i større grad vil starte sitt arbeid med konkretisering. Det vil på nyåret 2011 bli tatt et initiativ fra Molde kommune på vegne av ROR-gruppen for å organisere et felles prosjekt for Romsdalskommunene både i forhold til behovet for etterbehandlingsplasser samt et interkommunalt rehabiliteringstilbud. Mulig fysisk lokalisering er Råkhaugen hvor basisdrift vil være en forutsetning for drift av tilhørende tjenester for etterbehandling eventuell rehabilitering. 4. Prosjekter under planlegging Helseforetaket har også prosjekter som er under utvikling og som har blitt prioritert blant mange mulige fremtidige tiltak. Helhetlig pasientforløp en breddestrategi I Styringsdokumentet for Helse Nordmøre og Romsdal for 2010 fra Helse Midt Norge stilles det både økonomiske ressurser til disposisjon og krav til tjenester som skal utføres. Helse Nordmøre og Romsdal skal tilby pasienter og brukere en helhetlig tjeneste som er godt samordnet, preget av kontinuitet og med helhetlige behandlingskjeder og pasientforløp som ivaretar god behandlingskvalitet. Helse Nordmøre og Romsdal skal sørge for at pasientperspektivet, gjennom utvikling av forløpstenking, legge til grunn for utvikling av tjenester og for utarbeidelse av egne strategier og planer. Erfaringer fra andre prosjekter skal vektlegges der det er hensiktsmessig. I sykehusene våre legges det hvert år inn en del pasienter fra sykehjem og som er brukere av hjemmetjenestene i sin kommune, som ville ha større nytte av behandling og oppfølging i et godt fungerende utvidet tilbud i lokalt sykehjem, i hjemmetjenester eller distriktsmedisinsk senter. Vurderingen kan sees både fra pasientens side som opplevd helsekvalitet - og fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. I samhandlingsmøter med kommunene har dialog rundt dette vært et tema og etablering av et prosjekt for å se på denne problemstillingen sammen har vært drøftet. Prosjektet er veldig relevant mht føringer fra Samhandlingsreformen. Prosjektet har kvalitative og kvantitative gevinstpotensialer for pasienter, pårørende, helseforetaket og kommunene. Averøy, Gjemnes -, Tingvoll -, Smøla - og Kristiansund kommune/ Høgskolen i Molde og Helse Nordmøre og Romsdal ble prosjektet Helhetlig pasientforløp en breddestrategi startet 23. september i år. Vårt prosjekt vil fokusere på å utvikle helhetlige pasientforløp i hovedsak innen geriatri, og smertelindring. Utvikle en modell der en etablerer behandlingsplasser i kommunenes sykehjem og slik omstiller pleie- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenestene. En vil da kunne bygge ut utvidede somatiske helsetjenester som toppen av omsorgstrappen i kommunene Dette er plasser som vil kunne være i skjæringspunktet mellom kommunens (eksisterende) korttidsplasser, avlastningsplasser, observasjonsplasser, behandlingstilbud innen kreft, smertelindring og terminalpleie og rehabiliteringsplasser (bl.a. for utskrivingsklare pasienter fra sjukehus). På denne måten kan kommunene bli i stand til å behandle pasienter før det er behov for innleggelse i sjukehus. Prosjektet er sammensatt med styringsgruppe og prosjektgruppe med representanter fra alle prosjekteierne. Dessuten er det vektlagt at de ulike rollene sammensettes tverrfaglige. Dessuten er både tillitsvalgte og brukerrepresentanter deltakende på begge nivåer. Prosjektet ble opprinnelig planlagt med ei ramme på NOK 3 mill. inkludert prosjektledelse og andre programtiltak.

7 7 Basert på tilskudd fra Helsedirektoratets ramme for Samhandling med ½-part på NOK 1,5 mill på to år. Helse Nordmøre Romsdal skal ta en ¼-del fordelt på to prosjekt år med ramme på NOK 750 og kommunene og Høgskolen i Molde tar siste halvdel på ¼-del med ramme på NOK 750 I og med at tilskudd fra Helsedirektoratet for 2010 ble halvpart av omsøkt beløp må man ta hensyn til at prosjektet aktivitet kan bli justert men ny søknad for Samhandlingsåret 2011 er under utarbeidelse med tanke på støtte i Utfordringene for dette prosjektet er i stor grad de samme som for den nasjonale Samhandlingsreformen som starter 1. januar De identifiserte utfordringene i prosjektet er: Å få to nivåer i helsetjenestene til å samhandle på tvers av ulike kulturer Forståelse og etterlevelse av likeverdighet i partnerskapet Ved siden av at både kommune- og spesialisthelsetjenesten deltar har Høgskolen i Molde en viktig rolle i forhold til å søke ny kunnskap og være deltaker i nyskaping av både arenaer for samhandling og utforme nye samhandlingsprosesser. Prosjektet har en anslått prosjekttid på 2 år med oppstart 23. september Prosjektet var opprinnelig omsøkt med 3 kommuner Høgskolen i Molde og Helse Nordmøre og Romsdal dette ble ved konstituering ultimo september 2010 utvidet med to kommuner Smøla og Kristiansund kommune. To styringsgruppemøter gjennomført i oktober/ desember då samt eget oppstartsseminar ble gjennomført 25.november med eksterne foreleser og deltakelse fra alle prosjektdeltakere. Oppstartsseminaret var sammensatt bredt med både faglig spredning, og innledere fra Kommunens Sentralforbund, Helse Midt Norge, Universitet i Agder og Etterbehandlingsenheten i Kristiansund. Prosjektleder ansatt medio november med tiltredelse 10. januar Ambulante røntgentjenester Aure, Smøla og DMS Sunndal I samband med gjennomføring av forprosjektet DMS i Sunndal, har det vært arbeidet parallelt med utredning av ambulante røntgentjenester fra Helse Nordmøre og Romsdal. Hovedkonklusjonen er at tilrettelegging for undersøkelser lokalt er mulig å gjennomføre, og uten at radiolog trenger å være tilstede. Det samme tilbud kan utføres i flere av de kommuner som har lengst reisetid for sine pasienter til sykehuset. For pasienten vil dette redusere ventetid og reisetid og for sykehuset vil dette bety prioritering av de mer tyngre undersøkelser dessuten vil dette gi avlastning for våre 2 andre maskiner, spesielt på MR. Følgegevinstene er at poliklinikkene får bedre tilgang og kortere ventetiden på undersøkelser som utføres i sykehuset som er en følgegevinst. Kommuneoverlegene i Aure og Smøla samt enhetslederen for hjemmetjenesten sier alle at man burde sendt langt flere til røntgenundersøkelser. Men per i dag avstår man i mange tilfeller å sende eldre grunnet at man erfaringsmessig vet dette er en alt for stor belastning for pasientene, både fysisk og tidsmessig. Ingen av beskrevne planer er realisert noe som avhenger i stor grad av forpliktende driftsavtaler for etablering av slikt tilbud. Finansiering av tilbudet avhenger av en engangs investering i røntgenutstyr/ transport på ~ NOK 2 mill. og tilhørende årlige driftskostnader på NOK 700. Dette må balanseres mot samfunnsgevinsten for pasientene eventuelle tilskudd av samhandlingsmidler fra HOD og/ eller Helse Midt Norge.

8 8 5. Videre arbeid med samhandling Samhandlingsreformen statsbudsjettet 2011 Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til samhandlingstiltak med 200 mill. kroner, til totalt 580 mill. kroner. I reformen legges det til grunn at den forventede veksten i befolkningens behov for helsetjenester i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene. Dette innebærer at kommunenes andel av de samlede helsetjenester skal økes. Innfasing av nye oppgaver i kommunene skal skje gradvis, slik at kommunene får tilstrekkelig tid til å forberede nødvendige endringer i samarbeid med helseforetakene. I 2011 skal særlig følgende formål prioriteres: videreutvikle helse- og omsorgstjenestene med bedre organisatoriske modeller og utvikle samarbeid innad og mellom kommuner og helseforetak utvikle kompetanse og systemer, herunder å modernisere og styrke IKT-satsingen i helsesektoren Videre foreslås e-helsearbeidet styrket med 50 mill. kroner. o Innsatsen skal bidra til følgende: o å videreutvikle Norsk Helsenett SF og øke selskapets innsats overfor kommunene o å starte etablering av kjernejournal og nasjonal helseportal o å styrke standardiseringsarbeidet Tilskuddsordningen til utvikling av samhandlingstiltak og lokalmedisinske sentra har bidratt til mange lokale utviklingsprosjekter. Det er behov for systematisk oppfølging av aktivitetene i kommunene og bidra til at erfaringer med utvikling av lokale tiltak blir innhentet og tilbakeført til aktørene i helse- og omsorgssektoren Elektronisk samhandling i omsorgstjenesten statsbudsjettet 2011 Det er et mål at flere kommuner tar i bruk elektroniske samhandlingsløsninger og kobler seg til Norsk Helsenett. I Nasjonal strategi for elektronisk samhandling Samspill 2.0, inngår en satsing på elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Kommuneprogrammet har til hensikt å bidra til økt og bedret samhandling mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og deres samhandlingsparter i helsevesenet, særlig spesialisthelsetjenesten og fastlegene. I løpet av strategiperioden skal alle kommuner ha kommet i gang med elektronisk samhandling internt, med fastlegene, med spesialisthelsetjenesten og med offentlige etater. I den forrige IT-strategien hadde kommunesatsingen et fokus på å utvikle modeller, standarder og funksjonalitet, der utvikling av nye løsninger og testing i pilotkommuner (kommunale fyrtårn) sto sentralt. I Samspill 2.0 har fokus skiftet fra pilotprosjekt til utbredelse av løsninger. For å tilrettelegge for at kommunene skal kunne samhandle elektronisk satses det på spredning av erfaringene fra de kommunene som har kommet lengst. I samspillkommune-prosjektet kobles erfarne kommuner sammen med kommuner som er i startfasen i prosessen med å gjøre sin kommune klar til å ta elektroniske samhandlingsløsninger i bruk. Gjennom prosjektet tilbys kommunene bistand i eget arbeid med å forberede elektronisk samhandling innen kommunal helse- og omsorg. Over 80 kommuner har nyttiggjort seg av dette tiltaket og er nå rede til å starte ordinær bruk, og har etablert nyttige nettverk på området. Ramme for samhandling 2011 Helse Nordmøre og Romsdal Helseforetaket har avsatt egen ramme for samhandlingstiltak for 2011 som en del av den generelle bevilgning gjennom Helse Midt Norges rullering av budsjett Flere av de tiltak som er lagt inn under samhandlingstiltak har aktivitet spredd over flere år og må derfor rulleres over flere budsjettår. Flere samhandlings aktiviteter har delt finansiering og det er i Stortingsmelding 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid en anbefaling for lokalmedisinske senter/ fellestiltak mellom kommuner/ helseforetak på 1/3-tilskudd fra regionsforetak 1/3-tilskudd fra lokalt foretak og 1/3-tilskudd fra kommune/-er.

9 9 Regjeringen har allerede prioritert stimuleringstiltak for samhandling frem til egentlig oppstart av reformen fra 01. januar Disse ekstraordinære midler utgjør for 2011 en total ramme på NOK 580 mill. Midlene administreres av Helsedirektoratet og må omsøkes spesielt med søknadsfrist ultimo 1. kvartal Link søknad samhandlingstiltak Adm. direktørs innstilling: 1. Styret i Helse Nordmøre og Romsdal HF gir sin tilslutning til det videre arbeidet med samhandling i samarbeid med kommunene i Nordmøre g Romsdal. 2. Styret ber om å bli holdt informert om resultatene av de ulike samhandlingstiltak som gjennomføres i vår region. Nils Hermann Eriksson kst. adm. direktør