Råde kommune Amundbukta 2014 Foto Nina Johansen Årsberetning & Årsrapport 2014

Transkript

1 Råde kommune Amundbukta 2014 Foto Nina Johansen Årsberetning & Årsrapport 2014

2 Innhold: side Rådmannens sammendrag 4 Økonomi og omstilling 7 Økonomisk oversikt drift 7 Balanse pr Avviksanalyse regnskap Nøkkeltallspresentasjon 19 Finansrapport 24 Bemanningsrapport 28 Rapporter fra virksomhetene 32 Politisk styring og kontroll 32 Rådmannskontoret 33 Råde ungdomsskole og kulturskole 52 Oppvekst Karlshus 56 Oppvekst Saltnes 60 Familie 65 NAV 72 Hjemmebaserte tjenester 76 Sykehjem og omsorgsboliger 80 Tjenester for funksjonshemmede 84 Teknisk 88 Gjennomføring av formannskapets og kommunestyrets vedtak i

3 Innhold Rådmannens sammendrag Årsberetning... 3 Økonomisk oversikt drift:... 3 Balanse pr :... 7 Avviksanalyse driftsregnskap for 2014:... 8 Nøkkeltallspresentasjon: Folketallet i Råde pr 31/ Utviklingen av inntekter og utgifter Finansielle resultatmål: Hvordan er kommunens økonomiske helsetilstand? Hvordan fordeler de løpende inntektene seg? Prosentvis fordeling av løpende inntekter: Hvor mye av driftsutgiftene dekkes av skatte- og rammetilskuddet? Utviklingen i investeringsnivå Hvordan er kommunens gjeldsforpliktelser? Hvilken betydning har investeringsgjelden på kommunens økonomisk bæreevne? Finansrapportering Bemanningsrapport Sykefravær Nærvær Likestilling Arbeidsgiverstrategi Etikk og etiske retningslinjer Utvalgte kostratall Årsrapport fra virksomhetene Politisk styring og kontroll Virksomhet Rådmannskontoret Virksomhet Råde ungdomsskole og kulturskole Virksomhet oppvekst Karlshus Virksomhet oppvekstomåde Saltnes Virksomhet Familie Virksomhet NAV Virksomhet hjemmebaserte tjenester Virksomhet sykehjem Virksomhet tjenester for funksjonshemmede Virksomhet Teknisk Saksgjennomgang - Formannskapet Saksgjennomgang - Kommunestyret

4 Rådmannens sammendrag. Hva preget Råde kommune i 2014? 2014 var et jevnt godt driftsår for Råde kommune. Kommunen ga innbyggerne tjenester av gjennomgående god kvalitet. Kapasiteten var jevnt over godt tilpasset innbyggernes behov. Der det var knapphet på ressurser, gjorde virksomhetslederne gode vurderinger, slik at de som trengte det mest ble prioritert. Råde kommunes årsregnskap for 2014 viser et mindreforbruk som gjør at 4,7 mill. kroner kan tilføres disposisjonsfondet. Kommunens disposisjonsfond vil da være på ca 14 mill. kroner ved utgangen av Ved utgangen av 2008 viste kommunens regnskap et uinndekket merforbruk fra tidligere år på i overkant av 20 mill. kroner. Dette betyr at Råde kommune er i en vesentlig bedre økonomisk stilling ved inngangen til 2015 enn for få år siden. Alle virksomhetene arbeidet aktivt med å utvikle kvaliteten på sine tjenester, for å tilpasse tjenestetilbudet til nye behov hos brukerne, og utnytte nye muligheter. Omfattende kompetanseutviklingstiltak for medarbeiderne, innføring av nye teknologiske hjelpemidler og bedre organisering av virksomheten er eksempler fra dette arbeidet. Åpning av 24 nye omsorgsboliger var en stor begivenhet høsten Disse boligene innebærer en vesentlig forbedring av kommunens boligtilbud. Arbeidet med kommunedelplan for Karlshus kom godt i gang. Mange spennende ideer ble lagt på bordet. Skisser til spennende løsninger for nytt skole- og kulturanlegg i Saltnes ble også utarbeidet. Arbeidet med kommunereformen ble igangsatt høsten Kommunestyret vedtok i desember å se nærmere på seks ulike framtidige løsninger. Hensikten med arbeidet er å se om sammenslåing med en eller flere andre kommuner kan gi enda bedre løsninger for Råde kommunes innbyggere, eller om Råde bør fortsette som egen kommune med dagens grenser i årene som kommer. Oppsummering var et jevnt godt driftsår for Råde kommune. Året var preget av spennende utviklingsarbeid for Råde-samfunnet og et godt tjenestetilbud til innbyggerne. Det økonomiske resultatet for 2014 bidrar positivt til at Råde kommune skal kunne møte de store utfordringene som venter på en god måte. Råde, Morten Svagård rådmann 1

5 2

6 Årsberetning Økonomisk oversikt drift: Justert Vedtatt Regnskap Budsjett Budsjett Regnskap ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT Kostra-art Brukerbetalinger 600: Andre salgs- og leieinntekter 620: Overføringer med krav til motytelse 700: Rammetilskudd Andre statlige overføringer 810: Andre overføringer 830:850; 880: Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnsutgifter 010:080; 160: Sosiale utgifter 090: Kjøp av varer og tjenester - inngår i prod 100: : Kjøp av varer og tjenester - erst. prod 300: Overføringer 400: Avskrivninger Fordelte utgifter Neg (690) + ( ) SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter og utbytte 900: Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER RESULTAT EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER ( ) ( ) ( ) ( ) Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (10 380) Bruk av tidl. års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve SUM BRUK AV AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt dekning tidl. års merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER REGNSKAPSMESSIG MER-/MINDREFORBRUK

7 Drift: For driftsåret 2014 bokfører kommunen et positivt regnskapsmessig resultat på kr 0,75 mill. Brutto driftsresultat ble kr 17,516 mill. korrigert for avskrivninger og netto driftsresultat ble kr 2,884 mill. Råde kommune har snudd økonomien fra et netto driftsresultat på 4,2% (kr. 11,817 mill.) i 2007, til et positivt netto driftsresultat på 0,8% i 2010, 2% i 2011, 3,1% i 2012, 4,3% i 2013 og 0,6% i For at kommunen skal ha en sunn økonomi og evnen til å avsette midler til fremtidig bruk, bør netto resultatgrad utgjøre minst 2% av årets driftsinntekter. For å gi et mer korrekt bilde av brutto- og netto resultatgrad er det nødvendig å gjøre noen korrigeringer av tallene. Dette er omtalt spesielt under kapitlet «Nøkkeltallspresentasjon». Kommunestyret har i perioden vedtatt «Tiltaksplan » som fikk full effekt i 2010, OU som fikk full effekt i 2011 og «Prosjekt 20 årsverk» i 2012 som fikk full effekt fra I 2013 og 14 er det gjennomført et stort prosjekt som fikk navnet «omstilling i 4 virksomheter». Omstillingsprosessen har omfattet de 3 virksomhetene innen pleie og omsorg og virksomhet Familie. Omstillingen ga økonomiske og organisatoriske gevinster allerede i 2013 og fikk full effekt i Resultatet for 2014 ble ca 5,4 mill bedre enn det som ble varslet ved 2. tertial og endte opp 0,75 mill bedre enn vedtatt budsjett. Etter rapporten for 2. tertial har virksomhetene sammen jobbet for at det prognostiserte merforbruket skulle bli minst mulig. Dette i sammen med at noen forventede hendelser ikke inntraff samt flere positive enkelthendelser på slutten av året snudde «underskudd» til «overskudd». Dette førte til at budsjettert avsetning til disposisjonsfond på 3,975 mill er gjort som forutsatt. Dette betyr at kommunestyret har ,- de kan disponere når de behandler regnskapet for Selvkostområdet har i flere år vært vanskelig å budsjettere korrekt da dette er et veldig komplisert område å beregne. Kommunen anskaffet i 2013 et system for å gjøre disse beregningene mer korrekte, både budsjettmessig og regnskapsmessig. Selvkostområdene gikk i 2014 med et «underskudd» på kr 1,415 mill. Dette ble fordelt med kr 1,102 mill til selvkostfond vann, mens det ble brukt kr 2,223 mill. av selvkostfond avløp og kr 0,293 mill av selvkostfond byggesak. Selv om dette ikke er i samsvar med budsjettert bruk og avsetning, anses selvkost området vann og avløp å være i balanse i forhold til budsjett. Rammetilskudd ble kr. 0,237 mill. høyere enn budsjettert. Skatteinntektene ble høyere enn budsjettert, kr 1,001 mill., men må ses i sammenheng med inntektsutjevningsmidler som ble kr 4,398 mill. lavere enn budsjettert, samlet ble det en mindreinntekt på kr 3,397 mill. Kommunens likviditet kan gjenspeiles i kommunens resultat. Likviditeten har til tider de senere årene vært anstrengt, men i 2014 har den vært stabil god. Dette skyldes i hovedsak mye ubrukte lånemidler. For en mer detaljert analyse av likviditeten se kapitelet «Nøkkeltallspresentasjon» hvor dette er nærmere belyst. Trekkrettigheten (kassekreditten) har ikke vært benyttet i Råde kommunes økonomi har hatt en stabil positiv kurve de siste årene, og Råde kommune har nå lykkes å nedbetale all tidligere års merforbruk. Det er viktig at dette ikke fører til endret fokus, men at økonomi fortsatt har høy prioritet også i fremtiden. Det er i gode tider 4

8 man skal bygge opp sine likviditetsreserver slik at man kan stå sterkere rustet når det kommer uforutsette hendelser. Økonomi og regnskap: Tabellen viser en oppsummering av alle virksomhetene for regnskapsåret 2014 Kommunen totalt Regnskap 2013 Justert Budsjett 2014 Regnskap 2014 Avvik Regnskap - Just. budsj. Avvik % 110 Politisk styring og kontroll ,55 % 151 Rådmannskontoret ,01 % 152 Råde ungdomsskole og kulturskole ,36 % 153 Oppvekstområde Karlshus ,26 % 154 Oppvekstområde Saltnes ,22 % 155 Familie ,79 % 156 NAV Råde ,55 % 157 Hjemmebaserte tjenester ,34 % 158 Sykehjem og omsorgsboliger ,86 % 159 Tjenester for funksjonshemmede ,06 % 160 Teknisk ,21 % 180 Skatter og rammetilskudd ,29 % 190 Finanstransaksjoner ,41 % Mer-/mindreforbruk For kommentarer til den enkelte virksomhet, se rapport for de enkelte virksomheter

9 Driftsinntekter, driftsutgifter og brutto driftsresultat Tabellen og grafene nedenfor viser driftsinntekter, driftsutgifter og andel av brutto driftsresultat (finans ikke inkl), fordelt på de største tjenesteområdene. Brutto Andel av Brutto Driftsinntekter Driftsinntekter Driftsutgifter Driftsutgifter driftsresultat dr.res i % i 1000 kr i % i 1000 kr i % i 1000 kr (finans ikke inkl) Administrasjon ,78 % ,76 % ,74 % Oppvekst og kultur ,69 % ,45 % ,56 % Barnevern ,19 % ,26 % ,28 % Pleie og omsorg ,55 % ,66 % ,81 % Helsetjenester ,49 % ,87 % ,39 % Nav - Sosialtjenester ,25 % ,22 % ,55 % Tekniske tjenester ,09 % ,86 % ,24 % Finans ,23 % 0,00 % Rest ,73 % ,93 % ,43 % Sum ,00 % ,00 % ,00 % Rest 3,40% Administrasjon 2,27% Driftsinntekter Oppvekst og kultur 4,74% Barnevern 0,34% Pleie og omsorg 6,78% Helsetjenester 0,70% Nav - Sosialtjenester 0,18% Tekniske tjenester 5,72% Finans 75,87% Tekniske tjenester 6% Nav - Sosialtjenester 2% Driftsutgifter Finans 0% Rest 11% Administrasjon 8% Helsetjenester 4% Oppvekst og kultur 34% Pleie og omsorg 32% Barnevern 3% Nav - Sosialtjenester 2% Tekniske tjenester 1% Andel av Brutto dr.res i % (finans ikke inkl) Rest 10% Administrasjon 8% Helsetjenester 4% Oppvekst og kultur 38% Pleie og omsorg 34% Barnevern 3% 6

10 Balanse pr : (1000 kr) Eiendeler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Konserninterne langsiktige fordringer Aksjer og andeler Pensjonsmidler Konserninterne langsiktige fordringer Sum anleggsmidler Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Kasse, bank, postgiro Sum omløpsmidler Sum eiendeler Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i investeringsregnskap Udekket i investeringsregnskap Likviditetsreserve Kapitalkonto Endring regnsk.prinsipp - AK Egenkapital Pensjonsforpliktelse Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld Langsiktig gjeld Kassakredittlån Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Hovedposter i balanseregnskapet: - langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser): Har gått ned med 17,5 mill fra 2013 til 2014, dette skyldes at det ikke har vært opptak av lån pga mye ubrukte lånemidler og nedbetaling av lån har vært større enn budsjettert grunnet mottatt investeringstilskudd. - Gjeldsgraden er 59,9%, det er anbefalt at gjeldsgrad ikke bør overstige 50%. - Aksjer og andeler er i sin helhet innløst i

11 Avviksanalyse driftsregnskap for 2014: I det følgende kommenteres vesentlige avvik ihht til Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner, sist endret , 10 Regnskapsfrister og behandling av årsregnskap og årsberetning. Avviksanalysen tar utgangspunkt i standardrapporten Økonomisk oversikt drift, og fokuserer på vesentlige avvik mellom utgifter/inntekter i årsregnskapet og bevilgning/fastsettelse til formålet i regulert budsjett. Inntekter: (Alle tall i 1000 kr) Brukerbetalinger (Kostra art 600:619): Regnskap Justert budsjett Avvik Andre salgs- og leieinntekter (Kostra art 620:670): Regnskap Justert budsjett Avvik Artsgruppens merinntekter skyldes i hovedsak følgende forhold: Art/- Arts(gruppe) navn Avvik Årsak gruppe 600 Brukerbetalinger Merinntekt brukerbetaling skyldes en generell høyere inntekt på opphold i institusjon og SFO, mindreinntekt barnehageplasser og kortidsopphold Artsgruppens merinntekter skyldes i hovedsak følgende forhold: Art/- Arts(gruppe) navn Avvik Årsak gruppe 620 Avgiftsfritt salg -152 Mindreinntekt kart/oppmålingsgebyr, byggesaksgebyr, behandlingsgebyr planer og salgsinntekter. Merinntekter inntekter kantine (ses i sammenheng med artsgruppe 650 og 115), tinglysningsgebyr og andre gebyrinntekter. 629 Billettinntekter 264 Merinntekter billettinntekter. 630 Husleieinntekter 785 Merinntekt husleie. 640 Kommunale årsgebyr 382 Merinntekt tilknytningsavgift og kommunale årsgebyr. 8

12 650 Avgiftspliktig salg Merinntekten skyldes i hovedsak andre avgiftspliktige inntekter, ses i sammenheng med flytting av salgsinntekter hit for salg av tjenester til Rygge kommune (budsjettert på artsgruppe 750). Mindreinntekter inntekter kantine (ses i sammenheng med artsgruppe 620). 660 Salgs av driftsmidler 2 Merinntekt salg driftsmidler Overføringer med krav til motytelse (Kostra art ): Regnskap Justert budsjett Avvik Artsgruppens merinntekter skyldes i hovedsak følgende forhold: Art/- Arts(gruppe) navn Avvik Årsak gruppe 700 Refusjoner fra staten Merinntekt tilretteleggingstilskudd, kompetanseutviklingsmidler, videreutdanningsmidler og opplæringsmidler til voksne flyktninger, tilskudd til hverdagsrehabilitering, refusjon omsorgstiltak i barnevernet, refusjon for følgepersonell, opplæringstilskudd BPA og tilskudd Saltholmen. Mindreinntekt allmennlegetjenesten, skjønnsmidler til ergo-/fysioterapi 710 Sykelønnsrefusjon Merinntekt på sykelønnsrefusjoner, dette skyldes høyere sykefravær og flere i fødselspermisjon enn budsjettert. 729 Momsrefusjon drift Merinntekt momskompensasjon i drift. motpost under artsgruppe Refusjon fra fylkeskommuner -183 Mindreinntekt på lærlingerefusjon og merinntekt på utleie av personal. 750 Refusjoner fra andre kommuner -987 Merinntekt salg av skole-/barnehageplasser til andre kommuner. Mindreinntekt grunnet mindre salg av sykehjemsplasser og at samarbeidsavtalen med Rygge kommune er flyttet til artsgruppe Refusjoner fra private 542 Merinntekt allmennlegetjenesten, Råde parkfestival og forsikringsoppgjør. Mindreinntekt sosialhjelpkrav og ikke mottatte krav Karlshus skole. 9

13 Rammeoverføringer (Kostra art 800): Regnskap Justert budsjett Avvik Artsgruppens mindreinntekter skyldes i hovedsak følgende forhold: Art/- Arts(gruppe) navn Avvik Årsak gruppe 800 Rammeoverføringer 237 Merinntekt rammeoverføring Inntektsutjevningsmidler Mindreinntekt inntektsutjevningsmidler. Andre statlige overføringer (Kostra art 810:829): Regnskap Justert budsjett Avvik Artsgruppens merinntekter skyldes i hovedsak følgende forhold: Art/- Arts(gruppe) navn Avvik Årsak gruppe 8110 Boligtilskudd 500 Merinntekt boligtilskudd Integreringstilskudd 776 Merinntekt integreringstilskudd flyktninger Andre øremerkede 917 Merinntekt mottatte tilskudd til prosjekt Rusomsorg. tilskudd 8170 Andre statlige overføringer Merinntekt mottatte skjønnsmidler til fornyingsarbeid, tilskudd ressurskrevende brukere og tilskudd barnevern. Andre overføringer (Kostra art 830:850;880:890)): Regnskap Justert budsjett 285 Avvik Mindreinntekt tilskudd ungdomskontakter. 970 Merinntekt rentekompensasjon til sykehjem, skolebygg og kirkebygg Rente- og avdragskompensasjon Artsgruppens merinntekter skyldes i hovedsak følgende forhold: Art/- Arts(gruppe) navn Avvik Årsak gruppe 830 Overføring fra Merinntekt mottatte tippemidler til videreformidling fylkeskommuner 895 Overføringer fra IKS, der kommunen selv er deltager -52 Mindreinntekt skyldes ikke mottatt budsjettert utbytte fra Movar. Merinntekt mottatt midler fra Movar vedrørende renovasjon. 10

14 Inntekts- og formuesskatt (Kostra art 870): Regnskap Justert budsjett Avvik Eiendomsskatt (Kostra art ) Regnskap Justert budsjett Avvik 265 Renteinntekter og utbytte (Kostra art 900:905): Regnskap Justert budsjett Avvik Artsgruppens merinntekter skyldes i hovedsak følgende forhold: Art/- Arts(gruppe) navn Avvik Årsak gruppe 870 Inntekts- og formuesskatt Merinntekten må ses i sammenheng med kr i mindreinntekt på inntektsutjevningsmidler (art 8002). Artsgruppens merinntekter skyldes i hovedsak følgende forhold: Art/- Arts(gruppe) navn Avvik Årsak gruppe Eiendomsskatt 265 Mindreinntekt eiendomsskatt boliger og fritidseiendom. Artsgruppens merinntekter skyldes i hovedsak følgende forhold: Art/- Arts(gruppe) navn Avvik Årsak gruppe 900 Renteinntekter Merinntekt renter av bankinnskudd 905 Utbytte og eieruttak 128 Merinntekt mottatt utbytte fra Hafslund ASA og Gjensidigestiftelsen. 11

15 Gevinst finansielle instrumenter (Kostra art 909): Regnskap 970 Justert budsjett Avvik -530 Utgifter: (Alle tall i 1000 kr) Lønnsutgifter (Kostra art 010:089; ): Regnskap Justert budsjett Avvik Artsgruppens merinntekter skyldes i hovedsak følgende forhold: Art/- Arts(gruppe) navn Avvik Årsak gruppe 909 Gevinst finansielle instrumenter -530 Mindreinntekt gevinst på pengeplasseringer. Må ses opp mot art 509 (mindreutgift kr 500 ) Artsgruppens merutgifter skyldes i hovedsak følgende forhold: Art/- Arts(gruppe) navn Avvik Årsak gruppe 010 Lønn faste stillinger -48 Mindreforbruk, anses å være i balanse. 020 Vikarer Merforbruk skyldes sykevikar i arbeidsgiverperioden (-1 004), sykevikar med refusjon/vikar for fødselspermisjon (-3 715) vikar ved ferie/avspasering (-775) og variable tillegg til vikarer (-847). 030 Ekstrahjelp Merforbruket ekstrahjelp, mindreforbruk variable tillegg og fastvakt syke/døende. 040 Overtid Generelt merforbruk overtid Hj.baserte tj. (903 ), Sykehjem og oms.boliger (443 ), Teknisk (27 ) og Rådmannskontoret (218 ) (andre virksomheter (51 ) 050 Andre trekkpliktige ytelser 828 Mindreforbruk lærlinger (683 ), fosterhjem (332 ) og avlastning (48 ), beredskapstjenesten legevakt (133 ). Merforbruk annen lønn (135 ), omsorgslønn (31 ) og støttekontakter (264 ). 070 Lønn faste stillinger nybygg -14 Anses i balanse og vedlikehold 075 Lønn renhold 592 Mindreforbruk lønn renholdere. 080 Godtgjørelse folkevalgte -103 Merforbruk godtgjørelse folkevalgte. 089 Trekkpliktig/oppgavepliktig, ikke arb.giv.avg. pliktig lønn -143 Merforbruk kvalifiseringsprogrammet. 12

16 160 Utgifter og godtgjørelser for reiser, diett, bil m.v. som er oppgavepliktige 165 Andre oppgavepliktige godtgjørelser 291 Mindreforbruk på reise- og skyssutgifter, kjøregodtgjørelse, kostgodtgjørelse og oppholdsutgifter. 19 Mindreforbruk andre trekkpliktige ytelser. Sosiale utgifter (Kostra art 090:099): Regnskap Justert budsjett Avvik Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon (Kostra art 100: :165): Regnskap Justert budsjett Avvik Artgruppens mindreutgifter skyldes i hovedsak følgende forhold: Art/- Arts(gruppe) navn Avvik Årsak gruppe 090 Pensjon Merforbruk pensjon SPK (7 ) Mindreforbruk KLP (2 543 ) 099 Arbeidsgiveravgift 555 Mindreforbruk arbeidsgiveravgift Artsgruppens merutgifter skyldes i hovedsak følgende forhold: Art/- Arts(gruppe) navn Avvik Årsak gruppe 100 Kontormateriell 155 Mindreforbruk kontormateriell og EDB-rekvisita. Merforbruk tidsskrifter. 105 Undervisningsmateriell -19 Merforbruk materiell til undervisning 110 Medisinsk forbruksmateriell -166 Merforbruk, kjøp av medisinsk forbruksmateriell, HBT og sykehjemmet. 114 Medikamenter -464 Merforbruk medikamenter 115 Matvarer Merforbruk matvarer kantine sykehjem, SFO og kantine Ungdomsskolen (må ses i sammenheng med artsgruppe Andre utgifter 976 Mindreforbruk skyldes i hovedsak utgiftsdekning innen barnevern, ellers er dette en generell post for andre diverse utgifter og det er derfor vanlig at den har noe avvik. 130 Post, banktjenester, telefon, internett/bredbånd 104 Mindreforbruk månedlige kostnader til bruk av telefon/mobil/faks. 13

17 140 Annonse, reklame, informasjon -18 Merforbruk stillingsannonser, mindreforbruk trykking/kopiering og annonser, reklame og informasjon. 150 Opplæring, kurs -719 Merforbruk kurs- og konferanseutgifter og opplæringstiltak for ansatte. Må ses i sammenheng med mottatte skjønnsmidler. 170 Drift av egne transportmidler -575 Merforbruk service/forsikring/årsavgift egne og leasede transportmidler, transport av kommunale bruker og skoleelever. 180 Energi 837 Mindreforbruket skyldes i hovedsak mindreforbruk strømutgifter på virksomhetene og strøm til veilys. 182 Fyringsolje og -56 Merforbruk fyringsolje og fyringsparafin. fyringsparafin 185 Forsikringer og utgifter -72 Merforbruk av forsikring til personer/elever. til vakthold og sikring 190 Leie av lokaler og -11 Merforbruk husleie. grunn 195 Avgifter, gebyrer, lisenser 440 Merinntekt lisenser og kommunale eiendomsgebyrer. 200 Kjøp og finansiell leasing av driftsmidler -697 Merforbruk inventar og utstyr, kjøp av edb/telefoni/kopi og bøker bibliotek. Mindreforbruk tekniske hjelpemidler. 209 Medisinsk utstyr -4 Anses å være i balanse. 210 Kjøp, leie og leasing 89 Mindreforbruk utgifter til leasingbiler. av transportmidler 220 Leie av driftsmidler 89 Mindreforbruk leie av EDB og maskiner og utstyr. 230 Vedlikehold, byggetjenester og nybygg 400 Merforbruk på utgifter til vedlikehold ventilasjon og vedlikehold friområder. Mindreforbruk Vedlikehold komm.bygg som må ses i sammenheng med 240 Serviceavtaler/ reparasjoner 250 Materialer til vedlikehold, artsgruppe 240 og Mindreforbruket knyttet til serviceavtaler under fagområdet IKT (330 ). Merforbruk brannvarslingsanlegg (505 ) og heiser og løfteutstyr (263 ). Må ses i sammenheng med artsgruppe Merforbruk materialer til vedlikehold, må ses i sammenheng med artsgruppe 230. påkostning og nybygg 270 Kjøp av tjenester Merforbruk kjøp av vikartjenester sykehjemmet (1276 ) (må ses i sammenheng med artsgruppe 010), barnevern (439 ), ergo-/fysioterapi (347 ) (budsjettert på artsgruppe 350) og kjøp av lønnstjenesten, skatteavdelingen og sentralbordtjenester fra Rygge kommune (2411 ) (flyttet fra art 350, hvor tjenesten er budsjettert). Mindreforbruk på tekniske tjenester i hovedsak knyttet til VAR-området (1637 ) 14

18 Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon (Kostra art 300:380): Regnskap Justert budsjett Avvik Kjøp av tjenester fra andre 375 Kjøp fra IKS der kommunen selv er deltager sammenheng med mer forbruket på artsgruppe 270) Merforbruk tilskudd til ikke-kommunale barnehager omsorgs-/hjelpetiltak barnevern og allmenlege tjenestere. Mindreforbruk avlastningsplasser for funksjonshemmede, vann og avløp (budsjett på artsgruppe 270) -898 Merforbruk på kjøp av tjenester fra MOVAR. Overføringer (Kostra art 400:490): Regnskap Justert budsjett Avvik Artsgruppens merutgifter skyldes i hovedsak følgende forhold: Art/- Arts(gruppe) navn Avvik Årsak gruppe 300 Kjøp fra staten Merforbruk på omsorgstiltak barnevern. Mindreforbruk samhandlingsreformen (7 133), kostnadsført på artsgruppe Kjøp fra fylkeskommunen -778 Merforbruk på kjøp av grunnskoleplass fra fylkeskommunen. 350 Kjøp fra andre kommuner 945 Merforbruk kjøp av skoleplasser til gjesteelever i andre kommuner og skoletilbud i forbindelse med introduksjonsordningen og et mindreforbruk på kjøp av tjenester fra Rygge kommune (må ses i Artsgruppens merutgifter skyldes i hovedsak følgende forhold: Art/- Arts(gruppe) navn Avvik Årsak gruppe 400 Overføring til staten Merforbruk skyldes samhandlingsreformen (budsjettert på artsgruppe 300) 429 Momsutgift Merforbruk momskompensasjon, har motpost under artsgruppe Overføring til 284 Mindreforbruk til flyktninger. kommuner 470 Overf. Statlig tilskudd til private Mindreforbruk hjelpetiltak flyktninger. Merforbruk videreformidling av tippemidler, sosialhjelp, boligtilskudd, erstatninger og pensjon. 475 Overføring til IKS 9 Anses i balanse. 15

19 Renteutgifter og låneomkostninger (Kostra art 500): Regnskap Justert budsjett Avvik 207 Tap finansielle instrumenter (Kostra art 509): Regnskap 0 Justert budsjett 500 Avvik 500 Avdrag på lån (Kostra art 510): Regnskap Justert budsjett Avvik 836 Artsgruppens mindreutgifter skyldes i hovedsak følgende forhold: Art/- Arts(gruppe) navn Avvik Årsak gruppe 500 Renteutgifter 207 Mindreforbruk renter langsiktig gjeld. Artsgruppens mindreutgifter skyldes i hovedsak følgende forhold: Art/- Arts(gruppe) navn Avvik Årsak gruppe 509 Tap finansielle instrumenter 500 Mindre tap på plasserte midler enn budsjettert. Artsgruppens mindreutgifter skyldes i hovedsak følgende forhold: Art/- Arts(gruppe) navn Avvik Årsak gruppe 510 Avdrag Lån 836 Mindreforbruket skyldes noe mindre avdrag enn budsjettert. 16

20 Nøkkeltallspresentasjon: Folketallet i Råde pr 31/12 Kommunen har hatt en jevn økning de siste 4 årene. Utviklingen av inntekter og utgifter Tallene i tabellen er kommunens totale drifts- og kapitalinntekter/utgifter (Beløp i 1000-kr.) Endr Løpende inntekter* A. Nominell vekst 5,5% 8,0% 6,3% 6,2% 0,3% -5,9% Løpende utgifter * A. Nominell vekst 5,6% 6,4% 5,0% 4,7% 4,2% -0,5% Korr 2013 Korr 2014 Løpende inntekter* A. Nominell vekst 3,1% Løpende utgifter * A. Nominell vekst 4,2% * Løpende utgifter/inntekter inkluderer kapitalutgifter/inntekter. 17

21 Tabellen viser løpende inntekter og løpende utgifter. I er inntekten og utgiftene tilnærmet like, men i 2012 er det en liten positiv differanse. Denne positive differansen øker ytterligere i 2013, men er tilnærmet i balanse i I tabellen over er det 2 kolonner hvor inntektene er korrigert for bruk og avsetning til fond samt momskompensasjon fra investeringer (gjelder tom 2013). Det er fortsatt en positiv differanse mellom korrigerte inntektene/utgiftene i 2013, men noe mindre. I 2014 er differansen i den korrigerte kolonnen mindre, men litt større enn det ordinære. Dette gir signaler på at Råde kommunes økonomi har forbedret seg de siste 5 årene, men det er fortsatt behov for å ha stort fokus på økonomien i de kommende årene. Finansielle resultatmål: Hvordan er kommunens økonomiske helsetilstand? Det er viktig å fokusere på en del finansielle resultatbegreper da disse gir en indikasjon på kommunens økonomiske helsetilstand: Regnskap (1000 kr) Korr Korr 2014 Brutto driftsresultat Bruttoresultatgrad 3,0% 3,7% 4,5% 2,4% 0,8% 1,4% Netto driftsresultat Nettoresultatgrad 2,0% 3,1% 4,3% 2,1% 0,6% 1,2% Frie inntekter defineres som skatt, rammetilskudd og eiendomsskatt Bruttoresultatgraden er vesentlig bedret fra 2011, fra +3,0% til +4,5% i 2013, men den har gått ned igjen til 0,8% i Dette er en nedgang på 2,2% poeng fra Nettoresultatgraden bør utgjøre minst 2% av årets driftsinntekter, for 2011 var den på +2,0%, og for 2014 har den sunket med 1,4% poeng og utgjorde +0,6%. For å kunne bedømme brutto- og nettoresultatgrad, er det viktig å korrigere for ekstraordinære poster for å få et så riktig grunnlag som mulig. I tabellen over er det en korrigert kolonne for 2013 og Tabellen under viser hvordan brutto- og netto driftsresultat har blitt korrigert. 18

22 Korrigert brutto Regnskap Budsjett Regnskap driftsresultat Driftsinntekter Driftsutgifter Avkrivninger Brutto driftsresultat Momskomp investering Bruk av bundne fond Bruk av disposisjonsfond Bruk av tidliger års overskudd Avsetning til bundet fond Korrigert brutto driftsresultat Korrigert netto driftsresultat Regnskap 2014 Budsjett 2014 Regnskap 2013 Brutto driftsresultat korrigering avskrivninger Netto renteutgift Netto avdrag på lån Netto driftsresultat Momskomp investering Bruk av bundne fond Bruk av disposisjonsfond Bruk av tidliger års overskudd Avsetning til bundet fond Korrigert netto driftsresultat Forklaring til korrigeringene: Momskomp investering: 80% av disse midlene blir tilbakeført til investeringsregnskapet i I 2014 er all momskompensasjon ført direkte i investeringsregnskapet. Bruk av bundne fond: Dette er midler mottatt tidligere år, for eksempel skjønnsmidler. Ubrukte midler avsatt tidligere år og brukt i år. Bruk av disposisjonsfond: Dette er midler som er avsatt tidligere år til disposisjon/bruk senere år. Avsetning til bundet fond: Dette er i hovedsak avsetning til selvkost fond og øremerkede midler og skjønnsmidler som overføres til neste år, da utgiftene kommer i

23 Diagrammet viser at det har vært en positiv resultatutvikling fra 2010 til 2013 mens den har en negativ utvikling fra 2013 til 2014 på brutto- og nettoresultatgrad, når man ser på det ordinære resultatet før korrigeringene. Når man legger det korrigerte resultatet til grunn, ser man at det også her er en negativ resultatutviklingen fra 2013 til Men ikke så mye som det ordinære resultatet. Brutto driftsresultat går fra 2,4% til 1,4% mens netto driftsresultat går fra 2,1% til 1,2%. Hvordan fordeler de løpende inntektene seg? Vi kan dele kommunens løpende inntekter i skatter, rammetilskudd, eiendomsskatt, øremerkede tilskudd, renteinntekter og andre inntekter/gebyrer: Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Endr (1000 kr) % Skatter netto ,1% Rammetilskudd ,5% Eiendomsskatt ,8% Øremerkede tilskudd fra staten ,3% Andre inntekter ,0% Renteinntekter ,5% Sum inntekter ,3% 20

24 Prosentvis fordeling av løpende inntekter: Skatteinntekter utgjør i % av inntektene, mot 34% i Rammetilskudd utgjør i % av inntektene (36% i 2013), øremerkede midler utgjør i % (1% i 2013), eiendomsskatt utgjør 3% av inntektene (3% i 2013) og renteinntekter utgjør 1% i 2014 (1% i 2013). Andre inntekter utgjør 23% (25% i 2013). Andre inntekter består av overføringer fra trygdeforvaltningen, refusjon i forbindelse med interkommunale ordninger, fylkesoverføringer, statsoverføringer og egne salgs- og leieinntekter. Sist nevnte utgjør hovedsakelig kommunale avgifter, egenbetaling for barnehageplass, skolefritidsordning og institusjons- og hjemmetjenester. Hvor mye av driftsutgiftene dekkes av skatte- og rammetilskuddet? Skatte- og rammetilskuddsgrad uttrykkes i % av sum driftsutgifter: Figuren viser utviklingen i dekningsgraden mellom skatteinntekter og rammetilskudd. Den viser at i 2010 finansierer rammetilskuddet en betydelig mindre del av kommunens driftsutgifter. De er tilnærmet like i 2011, men fra 2012 finansierer rammetilskuddet en 21

25 høyere del en skatteinntektene. Noe av grunnen til denne endringen ligger i at fordelingen mellom rammetilskudd og skatter er endret fra 55/45 til 60/40 fordeling fra 2010 til 2011, samtidig som øremerkede tilskudd til ikke kommunale barnehager er innlemmet i rammetilskuddet fra I 2014 dekker skatteinntektene 5,9% mindre enn i 2010, mens rammetilskuddet dekker i samme periode nesten 16,5% mer. I figuren under vises utviklingen til skatte- og rammetilskuddsgraden i et stolpediagram. I tillegg er det tatt med eiendomsskatt og annen inntekt. Denne viser hvor mye disse inntektene dekker av sum driftsutgifter. Utviklingen i investeringsnivå Den grafiske fremstillingen viser utviklingen i kommunens investeringsnivå. I 2011 økte investeringsnivået betydelig, og de største prosjektene var bygging av 10 nye boenheter på Øvre langbråten og 6 nye enheter ved Nor gård. I 2012 har investeringene hovedsaklig bestått av «papirløse politikere», nytt arkivrom, IKT, nytt økonomisystem, ferdigstillelse av Nor gård og Øvre langbråten, kjøp av tomt i Saltnes og VA. I 2013 øker investeringsnivået igjen og de største investeringene er VA, oppstart av 24 nye omsorgsboliger, IKT, Visma arkiv og datafangst, caling/ringeanlegg Karlshus barneskole og lekeapparater ved Klokkergården barnehage og begge barneskolene. 22

26 I 2014 øker investeringsnivået til 61 millioner kroner, hvor 24 nye omsorgsboliger står for kr 36,9 mill. De siste kr 24,1 mill er brukt til oppstart rehabilitering av rådhuset del II, IKT, nytt kursrom, kabling av klasserom på ungdomsskolen, oppstart skolebruksplan Saltnes, kunstgressbane Saltnes, rehabilitering av omsorgsboliger Blå, VA, kjøp av transportmidler og nytt lydanlegg i flerbrukshallen. Hvordan er kommunens gjeldsforpliktelser? Kommunens gjeld består av kortsiktig og langsiktig gjeld. Investeringsgjeld defineres som langsiktig gjeld fratrukket videre utlån (startlån i Husbanken) Kortsiktig gjeld 48,0 50,3 60,3 54,2 Langsiktig gjeld 263,8 333,7 332,5 315,0 Sum gjeld 311,8 384,0 392,8 369,2 Herav Husbanken - lån til videre utlån 31,1 32,8 40,4 44,7 Investeringsgjeld 232,7 300,9 292,1 270,3 Antall innbyggere Investeringsgjeld i % av driftsinntekter 58,2% 70,9% 65,1% 59,9% Investeringsgjeld pr. innbygger i kr Kommunens garantiansvar (mill. kr.) 32,2 32,1 37,4 35,6 Som det fremgår av tabellen har kortsiktig gjeld gått opp med kr 6,1 mill og langsiktig gjeld har gått ned med kr 17,5 mill fra 2013 til Hvilken betydning har investeringsgjelden på kommunens økonomisk bæreevne? Investeringsgjeld i % av driftsinntekter Investeringsgjelden angitt i prosent av driftsinntektene og angir hvor stor den økonomiske bæreevnen er og hvor byrdefull gjelden er for kommunen. Investeringsgjelden bør ikke overstige 50% av driftsinntekten. En økende gjeldsgrad svekker kommunens soliditet, som igjen forteller om en bedrifts evne til å overleve. For 2014 utgjør investeringsgjelden 59,9% av driftsinntektene (gjeldsgrad). 23

27 Hvordan er kommunens betalings evne (likviditet)? Likviditetsgraden gir et bilde av kommunens evne til å betale sine løpende betalingsforpliktelser ved forfall. Likviditetsgraden bør være minimum 2. Likviditetsgraden beregnes som følger: Omløpsmidler Likviditetsgrad 1 = Kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 1 = = 2,47 I denne beregningen er likviditetsgraden større enn minimumskravet og er tilfredsstillende. Men for å gi et enda bedre bilde av likviditeten bør det korrigeres for premieavvik og ubrukte lånemidler. Likviditetsgrad 1 Korrigert = = 1,54 Korrigert likviditetsgraden blir nå 1,54 og er under den anbefalte verdi. Dette gir et annet bilde av likviditeten og viser at en av grunnene til den gode likviditet i 2014 skyldes ubrukte lånemidler. 24

28 Arbeidskapital Arbeidskapital er den kapitalen som kommunen behøver for å betale for sine varer og tjenester. Arbeidskapitalen bør ikke være under 10-15%. Arbeidskapitalen kan også beregnes i % og beregnes som følger: Omløpsmidler- kortsiktig gjeld Arbeidskapital = Driftsinntekter Arbeidskapital = = 19,4% I beregningen over er arbeidskapitalen over minimumsnivået og anses som tilfredsstillende. Som med likviditetsgraden bør også arbeidskapitalen korrigeres for å gi et riktigere bilde, og skal da korrigeres for ubrukte lånemidler. Arbeidskapital korrigert = ( ) = 12,2% Den korrigerte arbeidskapitalen er også innenfor minimum og anses å være tilfredsstillende. 25

29 Finansrapportering Finansrapporten viser låneporteføljens sammensetninger, rentebetingelser og fordeling mellom fast og flytende rente. For plasserte midler viser rapporten en oversikt over plasserte midler fordelt på aktivaklasser, og avkastning samlet og fordelt på måneder for 3. tertial Denne rapporten skjer på grunnlag av vedtatt finansreglement i k-sak 038/10 med endring i k-sak 065/11. Vurdering: Lån: Flytende rente var 2,25% (Kommunalbanken) til 2,95% (KLP/Kommunekreditt). Kommunen har 72% av låneporteføljen på flytende rente (investeringslån og startlån). Husbankens flytende rente var 2,18%. Det er i 3. tertial tatt opp kr 0 i formidlingslån og kr 0 i investeringslån. Styringsrenten til Norges bank har vært undret fra januar til novemnber, men ble satt ned med 0,25 i desember Råde kommune har pr en fordeling mellom fast og flytende rente på investeringslån på henholdsvis 33% og 67%. Dette ligger innenfor vedtatt finansreglement. Rådmannen vurderer renterisikoen fortløpende i forholdt til markedet og kommunens økonomiske situasjon. Det er ved utgangen av 3. tertial et mindreforbruk på renter på kr 209 og et mindreforbruk på avdrag på kr 836. Durasjon er ikke omtalt i rapporten. Durasjon er den vektede gjennomsnittstiden til forfall på et lån beregnet ut fra nåverdien på fremtidige kontantstrømmer. 26

30 Investeringslån og formidlingslån Lånesaldo Lånesaldo Rentetilknytning Långiver: Samlet portefølje Andel av total: Fast Flyt Husbanken, formidlingslån ,2 % Husbanken ,3 % Kommunalbanken ,6 % KLP/Kommunekreditt ,0 % ,0 % Lånebetingelser Lånesaldo Rentesatser Långiver: Samlet portefølje V.G.L. (år) Fast Flyt (gj.sn.) Husbanken % 2,18 % Kommunalbanken ,82 % 1,99/2,25/% KLP/Kommunekreditt ,74/4,35% 2,95 % 3,72/2,85% V.G.L. : Vektet gjenværende løpetid i antall år Langsiktig plasserte midler: Pr er det totalt en samlet urealisert gevinst på kr 970, dette utgjør en mindreinntekt på kr 30 i forhold til budsjett. I tabellen under kan man lese hvordan markedet har beveget seg gjennom 3. tertial og avkastning hittil i år. Som en del av de nye rapporteringsrutinene for finansforvaltningen skal det gjøres en analyse av virkelig avkastning sammenlignet med en benchmarkportefølje (referanse-portefølje). Ved benchmark sammenligninger skal den faktiske porteføljen og dens avkastning måles mot referanseporteføljen og dennes avkastning og i den angjeldende periode. Under kolonnen referanseindeks kan man lese hva avkastningen/tap på bencmarkporteføljen er i % og i simulert avkastning. Råde kommunes plasseringer har på 3 av 3 plasseringer hatt en bedre utvikling i sine plasseringer sammenlignet med referanseindeksen i Samlet sett er urealisert gevinst ca kr 264 bedre enn referanseporteføljen. Råde kommunes økonomi tilsier at den ikke tåler store svingninger i markedet. Markedet har de senere år hatt store svingninger som har påvirket kommunens resultat både positivt og negativt. Rådmannen har hatt en løpende vurdering på om Råde kommune fortsatt skal ha plassering av langsiktig aktiva i aksje- eller obligasjonsmarkedet, eller om plasserte midler skal plasseres i korte pengemarkedsfond. Porteføljens aktivafordelingen ble endret da kommunen i januar 2010 solgte DnB NOR Likviditet 20 (III) pga svak likviditet og stort behov for likvide midler. Det ble overført kr ,- til likviditetsbeholdningen. I mai 2013 ble Storebrand Global Miljø avsluttet og kr ,- ble overført til likviditetsbeholdningen. I 2014 har rådmannen innløst resten av porteføljen og pengene er overført til likviditetsbeholdningen. Pr har Råde kommune ingen penger plassert i aksje-,obligasjons- eller pengemarkedsfond. 27

31 Resultatutvikling 3. tertial Aksje- og obligasjonsfond Kjøpesum IB September Oktober November Desember Beholdning pr Urealisert gev/tap Beholdning pr Urealisert gev/tap Beholdning pr Urealisert gev/tap Beholdning pr Avkastning hittil i år Referanseindeks Urealisert gev/tap Kroner % % DnB NOR Norge Selektiv (II) ,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % ,6 % 26,10 % Storebrand Global Miljø ,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % 0 0,0 % 0,00 % 0 SUM AKSJEFOND: ,6 % 0,00 % Portefølje i %: 31,4 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Strategisk fordeling: 30,0 % 30,0 % 30,0 % 30,0 % 30,0 % Simulert avkastn. Bankinnskudd ,0 % ,0 % ,3 % ,0 % 0 0,0 % 0 SUM PENGEMARKEDSFOND: ,0 % 0,00 % 0 Portefølje i %: 26,7 % 78,9 % 78,6 % 100,0 % 100,0 % Strategisk fordeling: 20,0 % 20,0 % 20,0 % 20,0 % 20,0 % Pareto Europeiske Aksjer III ,0 % ,0 % - 0,0 % - 0,0 % ,6 % 2,60 % Nordea Obligasjon II ,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % ,9 % 0,96 % SUM OBLIGASJONER: ,4 % 0,96 % Portefølje i %: 42,0 % 21,1 % 21,4 % 0,0 % 0,0 % Strategisk fordeling: 50,0 % 50,0 % 50,0 % 50,0 % 50,0 % SUM PORTEFØLJE: ,1 % ,4 % ,0 % ,0 % ,8 % Portefølje i %: 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Strategisk fordeling: 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 28

32 Stresstest: Det skal også ved hvert tertial gjøres en stresstest (test av risiko for et avvikende regnskapsmessig resultat). Stresstesten angir et potensielt tap i løpet av en 12 måneders periode. Stresstest - Råde kommune Aktiva Balanse Balanse Endrings Durasjon Beregnet % MNOK parameter tap Gjeld med p.t./flytende rente 72 % % -4,5 Gjeld med fast rente 28 % 89 Finanspassiva (gjeld) 100 % 315-4,5 Kortsiktig likviditet 83 2 % 1,7 Innskudd i bank og korte pengem. 0 % 0 2 % 0,0 Anleggsobligasjoner 0 % 0 2 % N. omløpsobligasjoner 0 % 0 2 % 3,0 0,0 U. omløpsobligasjoner 0 % 0 2 % Fast eiendom 0 % 0-10 % Norske aksjer 0 % 0-30 % 0,0 Utenl. aksjer 0 % 0-20 % 0,0 Netto valutaposisjon 0 % 0-10 % 0,0 Langsiktig aktiva 0 % 0 0,0 Samlet finansaktiva 83 Mulig tap/gevinst vil utgjøre : -2,9 Stresstesten viser et potensielt tap på kr 2,9 mill på kommunens samlete finansforvaltning ved nåværende fordeling av plasserte midler og gjeld. 29

33 Bemanningsrapport Bemanningsoversikt Råde kommune 2014 Budsjetterte årsverk pr Budsjetterte årsverk Budsjetterte årsverk pr Budsjetterte årsverk pr Rådmannskontoret 31,9 33,2 34,6 Ungdomsskolen 36,9 37,9 37,9 Oppvekst Karlshus 57,6 56,4 55,7 Oppvekst Saltnes 42,2 42,3 43,1 Familie 27,4 27,0 27,5 NAV 8,3 8,3 8,6 HBT 41,0 51,0 48,2 Sykehjem 89,3 74,8 70,9 Tjenester for funksjonshemmede 26,6 30,3 26,3 Teknisk 30,0 31,1 33,3 Totalt 391,2 392,3 386,1 Tabellen over viser ordinær bemanning i virksomhetene for gjeldende periode, knyttet opp mot art 010 fastlønn i regnskapet. Dette betyr at tjenester som omfatter besøkshjem, støttekontakter, forsterhjem, omsorgslønn og avlastning ikke er medregnet. Kommentarer: Råde kommune har gjennom 2014 hatt en nedgang i bemanningen totalt med ca 6 årsverk. Små endringer i bemanningen i virksomhetene skyldes i hovedsak å tilpasse bemanningen i henhold til driften. Sykefravær

34 31

35 Nærvær

36 Kommunen totalt Egenmeldinger i % ,0 Sykemeldinger i % ,2 Totalt sykefravær% ,2 Nærvær i kommunen i % 90,8 Som tabellen over viser, er det marginale endringer i nærværet i Råde kommune over tid. Nærværsprosenten ligger stabilt på ca 90 prosent. Det er mange samfunnsmessige forhold som påvirker nærværsutviklingen som Råde kommune ikke har påvirkning på, herunder svingninger i arbeidsledigheten (konjunkturutviklinger). For kommunesektoren i Norge svinger nærværsprosenten rundt 91 prosent. Dette viser at Råde kommune i stor grad følger kommunesektorens variasjoner i tilstedeværelsen for medarbeiderne. For 2014 viser nærværsutviklingen i Råde kommune en fallende tendens i første tertial, for å ta seg opp i andre tertial og så falle utover i tredje tertial. Dette er en vanlig nærværsutvikling i de fleste bransjer og har en klar sammenheng med ferieavvikling i sommermånedene. Råde kommune jobber for at nærværet i kommunens virksomheter skal være så høyt som mulig. Det er et stort fokus på dette arbeidet på alle nivåer i organisasjonen. Det jobbes godt med forebygging gjennom trening og aktiviteter, god og tett sykefraværsoppfølging i dialog med den sykemeldte og bruk av eksterne kompetansemiljøer som bedriftshelsetjenesten og NAV Arbeidslivssenter gjennom IA-kontakten. Tilrettelegging av arbeidet for medarbeidere med nedsatt funksjonsevne, eller som står i fare for å bli sykemeldt, gjøres i stor utstrekning og i de fleste tilfeller så langt det er mulig. Nærværsmidler som ble tildelt fra formannskapets disposisjonsfond ble svært godt mottatt på virksomhetene og det ble iverksatt gode tiltak for å fremme arbeidstrivsel og godt arbeidsmiljø, som Råde kommune har stor tro på bidrar til et økt nærvær på sikt. Videre har etableringen av HMS-grupper på virksomhetene bestående av ledelse, verneombud og tillitsvalgte bidratt til å skape en arena for samarbeid mellom partene for å planlegge og gjennomføre HMS-aktiviteter som har som formål å bedre internkontrollarbeidet, arbeidsmiljøet og trivsel på arbeidsplassen. I forbindelse med inngåelse av ny IA-avtale mellom Råde kommune og NAV høsten 2014, er det krav til kommunen å utarbeide målsettinger og tiltaksplaner for å oppfylle målsettingene i 33