SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret. Kommunestyret vedtek å ta tertialrapporten for 2. tertial til vitende.

Transkript

1 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Henrik Skovly Arkivsak nr.: 2014/1778 Arkivkode: 151 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret 2.TERTIALRAPPORT 2014 Administrasjonen si tilråding: Kommunestyret vedtek å ta tertialrapporten for 2. tertial til vitende. 1 INNLEIING Tertialsrapporten omhandlar : Budsjettskjema 1A (frie inntekter, generelle statstilskot og finans) Budsjettskjema 1B (sektorane og området for fellesutgifter og inntekter). Status investeringsprosjekt Sjukefråver Rapportering på mål Sluttkommentar Tertialrapporten inkluderer finansrapport for 2. halvår. Rapportering på plasseringar (aktiva) er med i kapittel 2. Status for Volda kommune si langsiktige gjeld (passiva) er med som trykt vedlegg til saka.

2 2 BUDSJETTSKJEMA 1A Budsjettskjema 1A består av : Frie inntekter Generelle statstilskot Eigedomsskatt Finansområdet Frie inntekter Rammetilskot og skatt på inntekt og formue utgjer det som vert kalla kommunen sine frie inntekter. Regjeringa kom med ny prognose for skatteinntektene på landsbasis ved framlegging av kommuneproposisjonen/revidert nasjonalbudsjett den 14.mai. Prognosen viste ein nedgang i skatteinntektene på 900 mill kr for primærkommunane. Dette er dårlig nytt for Volda kommune. Kommunar med skatteinntekter mindre enn landsgjennomsnittet er med i ei utjamningsordning (inntektsutjamning). Dess større kaka er (skatteinntektene på landsbasis), dess meir rammetilskot (inntektsutjamning) får Volda kommune. Skatteinngangen i Volda kommune viser ikkje svikt ved utgangen av august månad. Førebelse tal viser imidlertid at skatteinntektene i september kan verte noko mindre enn budsjettert. Endelege tal er ikkje klare enno, men svikt i skatteinntektene vert kompensert (ca 90%) gjennom auka inntektsutjamning (som er ein del av rammetilskotet). KS har ein prognosemodell for frie inntekter, jmfr tabellen under. Prognosen pr er utarbeidd etter at regjeringa la fram revidert nasjonalbudsjett 14 mai. Budsjett 2014 Prognose Prognose Skatteinntekter Rammetilskot Sum frie inntekter Vi ser av tabellen at prognosen som vart utarbeidd etter at revidert nasjonal budsjett var lagt fram (kr ), nesten er identisk med Volda kommune sitt budsjetterte beløp for 2014 (kr ). Det er dermed ikkje behov for å justere budsjettet for dei frie inntektene. Tabellen under viser faktisk inngang og periodisert budsjett ved utgangen av august. Rekneskap pr Budsjett pr Skatteinntekter Rammetilskot Sum frie innekter

3 Eigedomsskatt Det er budsjettert med 12,5 mill kr i eigedomsskatt for Det er utskriven eigedomsskatt på kr for Dette beløpet kan endrast etter handsaming av innkomne klagar er fullført. Generelle statstilskot Tabellen under viser budsjetterte generelle statstilskot for 2014 : Generelle statstilskot 2014 (revidert budsjett) 2014 (prognose) Integreringstilskott Gr.97/investering i skulebygg Omsorg Kyrkjebygg Sum Integreringstilskotet var opphavleg budsjettert med kr Dette vart oppjustert til kr ved korrigering av budsjettet for 1. halvår. Det vart gjort ei oppdatert prognose på integreringstilskotet i sommar. Denne viser kr ved slutten av året. Dei andre tilskota er henta frå Husbanken i sommar, og skulle vere endelege. Husbanken sender pengane til kommunane like før jul. Finansområdet Det er budsjettert med følgjande utgifter på finansområdet i 2014: 2014 Renteutgifter Avdrag Sum finansutgifter Renter og avdrag Det er budsjettert med 23,6 mill i minimumsavdrag for Det endelege minimumsavdraget vart nesten 21,9 mill kr i Formelen for minimumsavdrag er slik: Sum lån dividert på gjennomsnittleg attverande levetid på kommunen sine anleggsmidlar Nivået på minimumsavdrag i 2014 er avhengig av om Fylkesmannen tillet låneopptak mot slutten av 2014.

4 Låneopptaket i desember 2013 vart større enn føresetnadene i budsjettet. Volda kommune vart ROBEK kommune i 2014, fordi driftsbudsjettet for dette året vart vedteke i ubalanse. Fylkesmannen signaliserte (på slutten av 2013) at Volda som ROBEK kommune i 2014 ikkje ville få godkjent låneopptak for dette året. Volda kommune avkorta ( på eige initiativ) låneopptaka i 2011 og 2012 på prosjekt som ikkje var starta opp. I desember 2013 vart det tatt opp lån også på desse prosjekta med sikte på å sikre finansiering/likviditet i Pr 31. juli er 3mnd NIBOR Marginen på 0,4% til Kommunalbanken kjem i tillegg. Vi får dermed ei lånerente på 2,13% på låna vi har i Kommunalbanken. Når vi inkluderer sertifikatlånet og rentesikringane, så får vi ei gjennomsnittleg porteføljerente på ca 3,25%. Det er budsjettert med renteutgifter på kr Prognosen ved utgangen av august ligg tett opp til det budsjetterte når vi inkluderer renteutgiftene på husbanklåna. Tabellen under viser budsjetterte finansinntekter for 2014: 2014 Renteinntekter Utbytte Tussa Verdiauke obligasjonsfond m.m Sum Renteinntekter Det er budsjettert med renteinntekter på 2,7 mill kr Av dette utgjer 2,1 mill kr ordinære renteinntekter (eksklusive renteinntekter frå husbanklån). Ved utgangen av august har vi allereie opparbeidd oss ordinære renteinntekter på 2,7 mill kr. Ved slutten av året så vil renteinntektene truleg verte over 1mill kr meir enn opphavleg budsjettert. Volda kommune får ikkje tatt opp lån i Renteinntektene vert mindre utover året. Forklaringa til det er at Volda kommune ikkje har godkjenning til å gjere låneopptak i Utbytte Tussa Det er opphavleg budsjettert med eit utbytte på 2,5 mill kr. Vi får eit utbytte på kr , dvs kr meir enn budsjettert ved inngangen til året. Budsjettet vart korrigert i 1. halvår. Aktiva (plasseringar i obligasjonsfond, pengemarknadsfond og alternative investeringar) Volda kommune si portefølje er delt mellom Storebrand og DNB. Tabellen nedanfor viser samla portefølje fordelt på dei ulike aktivaklassane ved utgangen av andre tertial 2014:

5 Totalporteføljen Aktiva Verdi* pr Andel Sum obligasjonsfond ,04 % Sum pengemarknadsfond ,25 % Sum eigedom og alternative investeringar ,71 % Sum totalt ,00 % Ved utgangen av 2013 hadde vore plasseringane ein samla verdi på 83,3 mill kr. Det har dermed vore ei avkastning på ca 1,3 mill kr hittil i år. Det er dermed lite sannsynleg at vi oppnår den budsjetterte avkastninga på 3 mill kr ved året slutt. Tabellen nedanfor viser delporteføljen forvalta av Storebrand fordelt på aktivaklasse og fond ved utgangen av andre tertial 2014: Storebrand Aktiva Verdi* pr Andel Storebrand Global Obligasjon ,99 % Storebrand Norsk Kreditt IG ,11 % Storebrand Stat A ,80 % Storebrand Obligasjon ,60 % Sum obligasjonsfond ,50 % Storebrand Likviditet ,13 % Storebrand Rente ,92 % Sum pengemarkedsfond ,05 % Storebrand Eiendomsfond Norge KS ,46 % Sum totalt ,00 % * Marknadsverdi ekskl. bankbehaldning. Tabellen nedanfor viser delporteføljen forvalta av DNB fordelt på aktivaklasse og fond ved utgangen av andre tertial 2014: DNB Aktiva Verdi* pr Andel DnB NOR Obligasjon (III) ,55 % Sum obligasjonsfond ,55 % DnB NOR Likviditet (IV) ,91 % Sum pengemarknadsfond ,91 % DNB TMT Absolute Return NOK ,54 % Sum totalt ,00 %

6 For å kunne evaluere forvaltarane si avkastning i forhold til marknaden elles, er det etablert eit sett av førehandsdefinerte referanseindeksar. En referanseindeks gir uttrykk for ei veid samansetning av verdipapira (f.eks. aksjar) i ein marknad. Endringar i indeksens verdi viser marknaden si utvikling i gjennomsnitt. Storebrand har levert ei totalavkastning på 4,26 % mot indeks 3,79 % hittil i år det vil seie ei meiravkastning på 0,47 %. DNBs totalavkastning er 2,59 % mot indeks 1,37 % %, ei meiravkastning på 1,22 %. Avvik mellom faktisk forvaltning og krav i finansreglementet Volda kommune vedtok nytt finansreglement i august 2014, med ein slik plasseringsstrategi: AKTIVAKLASSE BEHALDNING REFERANSEINDEKS (BENCHMARK) MÅL MAKS MIN Bank 0% 10% 0% ST1X Pengemarknad 45% 85% 10% ST1X Omløpsobligasjonar 45% 85% 10% ST4X Sum Rentebærande 90% Eigedom 10% 15% 0% ST1X + 2% poeng Sum Portefølje 100% Plasseringa i DNB Absoulute return (hedgefond) inngår ikkje i den nye plasseringstrategien. Denne plasseringa utgjer kr , og vert selt i haust (som ein del av nedvektinga). Vurdering og handtering av finansiell risiko Kommunen vurderer fortløpande sin finansielle risiko i porteføljen. Marknadskommentar pr august Av geopolitiske risiki synes konflikten mellom Russland og Ukrainia å være vurdert som størst av marknaden. Situasjonen i Irak og Midtausten bidreg i sum negativt, men realøkonomien globalt vurderast å bli mindre grad ramma enn om konflikten med Russland skulle eskalere. Russland er dermed også ein joker med tanke på den aukande optimismen rundt framvoksande økonomiar. Økonomisk betring i Asia ser dog ut hittil til å ha motvirka dette, med Kina og India i spissen. I Kina har eksportveksten tatt seg tydelig opp igjen, der eksporten spesielt til Europa har tatt seg opp til tosifra veksttakt siste kvartal. Vekstforventningane for Kina har også for fyrste gong sidan i fjor haust blitt oppjustert - til 7.4 prosent for kalenderåret Inflasjonsforventingane har jamt og trutt blitt nedjustert for same periode, til no godt under 3 prosent. Globale statsobligasjonar steig over 1 prosent i august og åttande månad på rad. Rentefall spesielt i Europa bidrog, både som følgje av svakare tall og retorikk frå ECB. Sjølv om Fed trappa vidare ned på kvantitative tiltak og på marginen har ein noko meir haukete tone som følgje av betringa i arbeidsmarknaden, fall også rentene i USA vidare. Fed ventast å avslutte obligasjonskjøpa i oktober og fokuset vil då truleg bli på når fyrste renteheving kjem neste år.

7 Norske renter gikk motstrøms og steig i august. Norske statsobligasjonar målt ved ST4X fall dermed marginalt. Sterkare BNP-tall, god vekst i detaljhandel i sommar og høg inflasjon bidrog alle til ein auka rentedifferanse mot utlandet og spesielt Eurosona. BNP-tallene viste at aktiviteten i andre kvartal hadde ein veksttakt på heile 5 prosent, samtidig som inflasjonen var over inflasjonsmålet på 2,5 prosent igjen. Den handelsvekta krona har dermed også styrka seg markert. Alle Storebrands fond og pensjonsmidlar har krav til samfunnsansvar. 3 BUDSJETTSKJEMA 1B SEKTORANE Tabellen under viser status for sektorane ved utgangen av august. Utheva skrift indikerer rapporteringsnivå. Sektor/eining Rekneskap pr Periodisert revidert budsjett pr Rekneskap pr Budsjett pr Rådmannen Rådmann Samfunn og rådgjeving Samfunn og rådgjeving Personal og løn IKT Innvandring Personal og organisasjon Økonomi Økonomi NAV Kommune NAV Kommune Stab opplæring og oppvekst Helsestasjon Barnehage Grunnskule med SFO Kulturskule Volda læringssenter Opplæring og oppvekst Stab helse og omsorg Sjukeheim 2. etasje Sjukeheim 3. etasje Heimetenester Heimetenester omsorgsbustader Rus og psykisk helseteneste

8 Tenesta for funksjonshemma Butenesta for funksjonshemma Førebygging, rehabilitering og legeteneste Helse og omsorg Kultur Servicekontor Service og kultur Politisk verksemd Politisk verksemd Drift og anlegg Brann Eigedom Teknisk Sjølvkosttenester Sjølvkosttenester Plan Landbruk Kart, oppmåling og byggesak Utvikling Barneverntenesta (vertskommune) Barneverntenesta (vertskommune) Sum sektorane Fellesutgifter og inntekter Sum inkludert fellesutgifter Frie inntekter, finans m.m SUM HEILE KOMMUNEN Her er forklaringane til tabellen ovanfor: Kolonne 1 viser kva som er ført i rekneskapen pr utgangen av august Kolonne 2 viser periodisert budsjett ved utgangen av august Kolonne 3 viser rekneskapen for same periode i 2013 Kolonne 4 viser budsjettet for hele året (2014) Sektorane har ved utgangen av august eit forbruk på kr (grøn linje i tabellen ovanfor). Periodisert budsjett er kr for same periode. Forbruket var for same periode i Dette indikerer at situasjonen ser tilfredsstillande ut for sektorane så langt i Sektor for kultur og service melder eit forventa meirforbruk (ca kr ) på kinoen. Prognose om meirforbruk skal dekkjast inn enten i eigen sektor eller ved reduksjon i andre tenester. For kultur og service vil alternativa stå mellom stenging av kinoen, redusert opningstid biblioteket, nedlegging av frivilligsentralen eller ungdomsklubben. Det kan ev vere ein kombinasjon av desse. Alle tiltaka vil få verknad for tilsette og omplassering eller oppseiing av tilsette vil ta tid. Rådmannen har tidlegare bedt om signal frå formannskapet om ein skal starte førebuing av slike nedskjeringar innanfor sektoren. Det har ikkje kome signal om kutt i sektoren, og rådmannen tek derfor sikte på å innarbeide dekning i komande budsjettkorrigering.

9 Inntektene kjem inn ujamt gjennom året. Det same gjeld utgiftene. Periodisering av budsjettet er difor viktig. I høve det periodiserte budsjettet skal det vere eit overskot på kr ved utgangen av august (talkolonne nr.2). Rekneskapen viser eit overskot på kr (talkolonne nr. 1), ca 16 mill kr betre enn periodisert budsjett ved utgangen av august. Budsjettet for 2014 er periodisert vesentleg meir detaljert enn tidlegare ved at det er lagt inn fleire periodiseringsnøklar. Det vil alltid vere eit visst avvik mellom rekneskap og periodisert budsjett, samt at ikkje alle inntekter er periodisert. Ein kan derfor ikkje lese sluttlina/sum for heile kommunen som eit prognostisert resultat. Her kan sjølvkostområdet vere eit døme. Ved utgangen av august viser rekneskapen ei netto inntekt på over 4,8 mill kr. Ved slutten av året så vil rekneskapen for sjølvkost vere i balanse (null). Ein må også ta omsyn til faktorar som ikkje går direkte fram av rekneskapen på rapporteringstidspunktet. Endringar som er knytt til pensjonspremien er eit døme på det. Dette vert nærare forklart under kapitlet for fellesutgifter og inntekter nedanfor. Kommentarar til den enkelte sektor: Utvikling / Personal og organisasjon/økonomi Alle reknar med å vere i balanse ved slutten av året. Helse og omsorg Driftsresultatet pr ligg over periodisert budsjett. Sektoren ventar likevel å vere i balanse ved årsslutt. Variabel løn Sjukevikar er busjettert for korttidsfråvær. Innleige av sjukevikar gjeld både for korttidsfråvær og langtidsfråvær. Sidan det ikkje er budsjettert vikarutgifter for langtidsfråværet, vil det bli meirforbruk, men dette meirforbruket er eigentleg finansiert av refusjonane på fråværet. I tillegg ligg overtidsbruken fortsatt høgt. Husleigeinntekter Husleigeinntektene skal i høve den nye organisasjonsstrukturen både budsjetterast og rekneskapsførast på Teknisk sektor. Tre månader inn i året vart husleigeinntektene ført på eigedom for at utgiftene og inntektene for bustadene vart ført under same ansvarsområde. Inntektene var budsjettert på helse- og omsorgssektoren, og pr utgangen av 2. tertial var ikkje budsjettet oppretta i samsvar med den nye føringa, slik at inntektene var budsjettert på helse og omsorg medan dei vart inntektsført på eigedom. Dette inneber at netto forbruk på helse og omsorg i realiteten er ca 3,6 mill kr mindre ved utgangen av august enn tabellen ovanfor viser. For teknisk sektor har vi motsette situasjon. Dette har ikkje verknad på balansen og vert retta opp i september. Refusjon sjukeløn Ligg over budsjetterte refusjonar og samsvarar med høg sjukevikarutgift.

10 Andre refusjonar Vi har store utgifter på ressurskrevjande tenester. Desse vert dekte både på fastløn og på variabel løn fortløpande. Nokre tenester kjøper vi av andre. Inntektene for desse ekstra kostbare tenestene vert refundert på nyåret i Tilskotet vi vil få buffer for ein del av desse utgiftene. Sjukefråvær Det samla sjukefråværet i 1.tertial var på 15,17% i sektoren. I 2.tertial har samla sjukefråvær vore 12,15%. Dette er ein gledeleg nedgang. Det vert jobba vidare med ytterlegare betring av nærværet. Samhandlingsreforma Ordninga med såkalla medfinansiering vil falle vekk frå neste år. Vi er godt nøgde med at vi ikkje har hatt betalingsdøgn til helseføretaket. Tiltak for budsjettkontroll og styring Tiltaka som er etablerte for budsjettkontroll har effekt! Vi jobbar vidare med den interne budsjettdisiplinen med mål om å bli stadig betre på forvaltning av tildelte ressursar. Kultur og service Sektoren ligg an til å få eit meirforbruk ved slutten av året på anslagsvis kr. Hovedforklaringa på avviket ligg hos kino-drifta. Inntektene på billetter og kiosksal har ikkje vore så gode som budsjetterte, og lønsutgiftene er høgre enn dei burde ha vore. Sektorsjef har vore i drøftingar med kinosjefen for å få redusert utgiftene og auka inntektene. Nokre tiltak er alt sett i verk: Redusert annonsering i lokalavisa, og færre framsyningar i sommar. Ulike tiltak for å redusere lønsutgiftene blir også drøfta med dei tilsette. Desse endringane er likevel ikkje tilstrekkeleg for å få kinodrifta i balanse i år. Sektor opplæring og oppvekst For barnehage er det knytt usikkerheit til betalinga til dei private barnehagane. Slik det ser ut pr no vil ein få eit meirforbruk på om lag kr ,- i Sektor opplæring og oppvekst reknar ikkje med avvik ved utgangen av året. Opplæring og oppvekst reknar med å gå i balanse ved utgangen av året. Samstundes ser ein at utsett verknadsdato for lønsoppgjeret for medlemer i Utdanningsforbundet gjer at sektoren kan få eit mindreforbruk på fastløn i høve til budsjett. På enkelte område er det gjort føringar som må rettast opp i samsvar med organisasjonsplanen. Dette gjeld mellom anna PPT, læringssenteret, helseavdelinga og kommunepsykologen. Dette vert retta opp og har ikkje verknad for budsjettbalansen.

11 Teknisk sektor Teknisk sektor består av: Brann og redning Drift og anlegg Eigedom Sjølvkost(vatn, avlaup og feiing) Sjølvkost Det er etablert eit eige rapporteringsnivå for sjølvkost etter overgang til ny organisering. Sjølvkost må budsjetterast i null (ikkje med eit overskot på ca 3,5 mill kr slik det er nå). Dette vert korrigert ved ei justering av budsjettet internt på sektoren. Husleige Husleigeinntektene skal i høve den nye organisasjonsstrukturen både budsjetterast og rekneskapsførast på Teknisk sektor. Ved utgangen av 2. tertial er husleigeinntektene ikkje budsjettert og ført i rekneskapen på same stad. Dette inneber at nett forbruk i realiteten er ca 3,6 mill kr meir ved utgangen av august enn tabellen ovanfor viser. For helse og omsorg har vi motsette situasjon. Dette er retta opp i september. Sektoren samla (inkludert sjølvkost) Det er forventa at sektoren vil vere i balanse ved slutten av året. Barnevern Rekneskapstala sett opp mot driftsbudsjettet tyder på at dei økonomiske rammene for Kostra 244 (drift) vert halden for inneverande år. Kostra 251 og 252 (tiltak mot enkeltbarn) ser også ut til å verte halden innafor ramma. Her må ein imidlertid ta forbehold om at akutte situasjonar kan oppstå - noko som alltid er vanskeleg å forutsjå. Pr dato har vi "litt å gå på" resten av året. Når det gjeld EM (einsleg mindreårige)-tiltaket ligg forbruket også innafor ramma. Men her vil vi først etter å ha fått dei statlege refusjonane kunne ha full oversikt. Statlege føringar tilseier at kommunen må dekke 20 % av driftsutgiftene over eige budsjett (generelt integreringstilskot). NAV Ved utgangen av august så var utbetalingar til sosialhjelp ca kr større enn for same periode i fjor.

12 Ørsta kommune har som vertskommune overteke ansvaret for å drifte Nav for Volda kommune frå 1. mai i år. Vi har ikkje motteke rapport innan dei fristane vi operer med for utarbeiding av tertialrapporten. Rådmannen har stilt følgjande spørsmål til Ørsta kommune for å få nærare forklaring på situasjonen: 1. Nærare udjuping av årsaka: - Kva er utviklinga i antal brukarar i Volda? - Kva er utviklinga i stønad til sosialhjelp pr brukar i Volda? - Korleis er utviklinga i stønadslengda? - Korleis dreg ein nytte av større fagmiljø ved sjukefråver? 2. Kva er forventa prognose for sosialhjelpforbruk for Volda for heile 2014, samt for heile kommunal del av Nav-kontoret for 2014? 3. I høve trenden korleis er forbruket på sosialhjelpsutbetalingar for Volda i høve Ørsta og ev gjennomsnittet i fylket om du har data for det? 4. Kva tiltak vert gjort for å styre nærare mot budsjett? Svaret frå Ørsta kommune vil verte ettersendt eller lagt fram i møtet, avhengig av kor raskt det ligg føre. Felles utgifter og inntekter Utgifter knytt til innføring av eigedomsskatt Det er budsjettert med 3 mill kr knytt til innføring av eigedomsskatt ( taksering, nemnder m.m). Dei endelege utgiftene vert truleg ca halvparten av det budsjetterte beløpet. Pensjon Her er det blant anna budsjettert med pensjonspremie som ikkje er belasta sektorane (29,6 mill kr), samt premieavvik på 14 mill kr (inntekt). Det er knytt svært stor usikkerheit til dette området. Vi kan illustrere dette ved 2 sitat frå kommuneproposisjonen. Det står følgjande på side 16 i kommuneproposisjonen for 2015 (lagt fram av regjeringa 14. mai ): Derfor bør forutsetningene som blir benyttet i kostnadsberegningene for 2014, også benyttes i Det må likevel understrekes at det er en betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen i pensjonspremiene. Vi kan lese dette på side 17: I anslaget er det også tatt hensyn til virkningen av redusert amortiseringstid for premieavvik frå 10 til 7 år. Anslaget er beheftet med betydelig usikkerhet. Årets lønsoppgjer vil få stor verknad på kva dei samla pensjonskostnadane (= pensjonspremie minus premieavvik) vert ved slutten av året var eit godt år for KLP. Når det er gode år i finansmarknadane, så vil dette også gjelde pensjonsleverandørane. Kommunane i Møre og Romsdal er som eit resultat av dette tilført kr 153 mill kr. Volda kommune sin andel av dette utgjer 22 mill kr og overført premiefondet (i rekneskapen til KLP). Vårt premiefond hadde ekstraordinært stor auke som eit resultat av

13 flyttinga frå Storebrand til KLP. Dette var ei positiv overrasking som ikkje var varsla om på førehand. Skifte av pensjonsleverandør og den tekniske utrekninga og overføring av Volda sine verdiar i Storebrand har slått svært positivt ut for Volda kommune. Det er etablert praksis frå KLP å belaste premiefond til dekning (heilt eller delvis) av rekninga for siste kvartal. Ut frå storleiken på beløpet som vart attendeført til premiefondet, vart belastninga av fondet ved 4. termin på kr 10 mill. Dette vart gjort i samråd med KLP. Dette får følgjande merknad på verknad på 2014-rekneskapen : Pensjonspremien som vi betalar inn til KLP vert tilsvarande mindre (10 mill kr). Det vert ikkje belasta arbeidsgjevaravgift på bruk av premiefond, og det vert dermed redusert arbeidsgjevaravgift på kr Årets premieavvik ( ført som ei inntekt i rekneskapen) vert redusert med tilsvarande beløp (10 mill = ) Samtidig vert premieavviket redusert med tilsvarande beløp, og amortiseringa (årleg budsjettering av utsett premie/premieavvik) vert redusert med 1/7 av beløpet. Det er budsjettert med ei netto utgift på 15,6 mill kr vedkomande ikkje fordelte pensjonsutgifter (29.6 mill minus 14 mill = 15,6 mill kr). Prognose utarbeidd av KLP i september indikerer at netto utgift vert ca 7-10 mill kr mindre enn budsjettert. Dette er imidlertid ei svært usikker prognose. Administrasjonen er i tett dialog med KLP utover hausten, med sikte på å få så god oversikt som mogleg. 4 INVESTERING Ved utgangen av 2.tertal er det gjennomført investeringar på til ca 50,3 mill kr. Rådhuset er sjølvsagt det største prosjektet. Status for investeringsprosjekt ved utgangen av 2.tertial er ikkje klar, og vert sendt ut til møte i kommunestyret den 30. oktober. Det vert også lagt fram ei eiga sak om vedtakslogg. I denne saka er enkelte investeringar med utspring i eigne vedtak(saksnummer vorte rapportert i vedtaksloggen. Desse skal ved neste rapportering overførast til investerings/prosjektrapporten. 5 SJUKEFRÅVER Andre tertial i år har det vore ei minking i sjukefråværet til 9,1 %. Det er framleis ei alt for høgt sjukefråvær, men det er eit brot på ein trend som starta i fjor, der året under eitt viste ein auke i fråværet. Når ein går nærare inn på tala viser det seg at korttidsfråværet ikkje har auka nemneverdig, men begge dei største sektorane i kommunen Oppvekst og Helse og omsorg har framleis eit stort fråvær som har stor verknad på det totale fråværet. Sidan midten av fjoråret har kommunen vore inne i ein overordna omorganisering og ein omorganisering av Helse og omsorgssektoren spesielt. Det meldast at særleg det siste har ført til ein del uro og det er kjent at det har vore sjukmeldingar som har si årsak i omorganiseringa. I tillegg har sektoren gjennomført tøffe prosessar for å kutte i utgiftene, noko som også meldast å ha påverka sjukefråværet.

14 I oppvekstsektoren derimot er det liten grunn til å tro at det er omorganisering som er årsaka. I denne sektoren er det særleg langtidsfråværet som er uvanleg høg. Det er i all hovudsak langtidssjukemelding som er årsaka til auken innan sektoren. I oversikten nedanfor er det ført opp statistikk frå dei nye sektorane og ein har derfor ikkje kontinuitet i statistikken. Avdeling Fråvær i % 2. tertial 2012 Fråvær i % 2. tertial 2013 Fråver i % 2. tertial 2014 Rådmann & stab 2,81 0,00 1,03 Samordnings- og utviklingsstaben 4,46 2,61 Løns- og personalstaben 0,69 0,58 Personal- og organisasjonsstaben 4,43 Økonomistaben 6,19 0,69 4,34 Kulturavdelinga 3,64 6,96 Servicekontoret 7,25 11,85 Service og kultur 2,49 Oppvekst og opplæring 7,99 Hamna dagsenter 9,48 8,35 Skuleavdelinga 6,03 3,60 Barnehageavdelinga 6,92 9,51 Helseavdelinga 7,22 2,56 NAV kommunal 33,39 18,31 39,04 Barneverntenesta 10,59 6,21 8,64 Pleie- og omsorgsavdelinga 10,26 8,8 Helse og omsorg 12,15 Eigedomsavdelinga 4,02 5,2 Kommunalteknisk avdeling 2,28 8,63 Brannavdelinga 20,97 31,75 Teknisk 5,95 Kart, oppmåling og byggesak 14,17 0,0 Utvikling 5,11 Heile kommunen 7,66 6,54 9,1

15 6 RAPPORTERING PÅ MÅL Personal og organisasjon MÅL RESULTAT KOMMENTAR Profesjonell rekruttering som fremjar Volda kommune som arbeidsgjevar Sjukeoppfølging som fremjar nærvær. Tilsette og leiarar får pålitelege svar på henvendelser Korrekte tenester til rett tid. Initiere og gjennomføre utviklings- og omstillingsprosjekt for å effektivisere tenesteproduksjonen og auke kvaliteten - Rasjonalisere tenester ved innføring av IKT - Leie implementering av omorganiseringsprosessen Koordinere og bistå i gjennomføring av omstillings- og effektiviseringsprosess Nærver min 98 % Langtidsfråvær kan gjere at ein ikkje når målet. Medarbeidarsamtale med alle tilsette Initiere innovative/nytenkjande tiltak Brukarane skal vere tilfredse med dei tenestene IKT-seksjonen yter. Systema skal vere tilgjengelege i arbeidstida. Planlagd nedetid vert varsla. IKT-investeringar skal gi positiv kostnytte

16 Økonomi MÅL RESULTAT KOMMENTAR Vere à jour med føring av rekneskapen gjennom året, og utarbeide tertialrapporter og årsrekneskap i samsvar med lov og regelverk Innfordring av korrekte skatter og avgifter til rett tid, samt vere ajour med innfordringa av kommunale krav Betale fakturaer til rett tid Økonomireglement som gir god internkontroll Konkurransemessig gode vilkår på banktenester Strategi for finansforvaltning som gir god balanse mellom avkastning og risiko Dette føreset at avdelingane attesterar og tilviser i god tid før betalingsfristen Avdelinga har måtta bruke kapasiteten på førebuing av budsjettgrunnlag og omlegging av budsjettrutiner, samt ekstra arbeid med tilpassing av budsjett- og økonomirutiner i samband med ny organisasjon og vertskommune for barnevern. Det har likevel vore jobba parallelt med deltema for oppbygging av ein samla kvalitetsdokumentasjon for administrative prosedyrer som skal erstatte det forelda reglementet. Konkuransegrunnlaget vert lagt fram for Formannskapet i oktober. Var oppe i kommunestyret i august Sektorane oppleve god støtte og opplæring Økonomirapportering basert på gode oppdaterte rekneskapsgrunnlag, tidleg oppdaging av ev avvik og prognoser som gir god oversikt over økonomisk status Nærver min 93,1 % Medarbeidarsamtale med alle tilsette Initiere innovative/nytenkjande tiltak

17 Opplæring og oppvekst MÅL RESULTAT KOMMENTAR Barnehageplassar til alle, også til dei som ikkje har lovfesta rett til barnehageplass Barn, unge og vaksne skal oppleve god informasjon om tilbodet på kommunen sine heimesider Gjennomføre 4 tilsyn etter barnehagelova Barna skal ha eit trygt og utviklande leikemiljø Oppdage barn som treng ekstra hjelp og støtte tidleg og delta i tverrfagleg samarbeid om tiltak. Styrke det språklege miljøet i barnehagen. Bruk av nynorsk språk og litteratur i arbeidet med barna. Ekstra språkstimulering for barn med anna morsmål enn norsk. Utgifter til drift av kommunale barnehageplassar ikkje over gjennomsnittet i samanliknbare kommunar i kommunegr. 10. Fleksibel bruk av ressursane for få optimale tenester pr krone Initiere innovative/nytenkjande tiltak Det er framleis ei utfordring å få heimesidene oppdaterte til ei kvar tid. Har gjennomført tre. Det fjerde vert utført i veke 42. Dette er eit kontinuerleg arbeid som kan bli betre Opplæring og oppvekst er inne i fleire prosjekt i dette arbeidet som, Tidleg inn, Voldaprosjektet og Zippys venner. Eit god språk er grunnleggjande for å fungere sosialt i samfunnet vårt. Ved behov tidleg kontakt med logoped Litt usikkert på noverande tidspunkt Vanskeleg å måle, men sektoren har fokus på det. Sektoren vil prøve å ha fokus å vere innovativ i tida som kjem Alle skal oppleve å verte møtt med respekt og dialog Alle fagområde skal ha rett/naudsynt kompetanse. Tilsette skal oppleve positivt arbeidsmiljø, prega av respekt, dialog og tilbakemelding Vanskeleg å måle, men alle skal arbeide mot målet. Leiaropplæringa er eit godt tiltak for å kome nærare målet.

18 Medarbeidarsamtale med alle tilsette Resultat frå nasjonale prøver og eksamen skal vere høgare enn fylkes- og landsgjennomsnittet Tilpassa opplæring for alle. Talet på elevar som får spesialundervisning skal ned med minst 2% Klager etter kap. 9A i opplæringslova skal vere på eit minimum Det kan vere at ikkje alle får tilbod, så difor gult på dette tidspunktet. Alle skular skal prøve å nå målet gjennom arbeid med eigne resultat. Fremje læring hos den einskilde eleven i dialog med heimen. Viser til tilstandsrapport. Det er rutinar for dette i Kvalitetslosen. Redusere energiforbruket på skulane 70 % av deltakarane i introduksjonsprogram skal gå over til arbeid/tiltaksplass eller vidaregåandeutdanning etter avslutta program. 80 % av flyktningane som har gjennomført introduksjonsprogram skal etter 3 år ha oppnådd kompetansegjevande utdanning (min eksamen frå vidaregåande skule) eller fått ordinært arbeid Alle einslege mindreårige skal gå ut med grunnskuleeksamen som kvalifiserer til vidaregåande skulegang og utdanning Tenestestandard som er god nok ut frå fagleg vurdering innanfor tilgjengeleg budsjettramme Styringa av anlegg vert gjort av eigedomsavdelinga. Elles er det fokus på haldningsskapande arbeid både hos vaksne og barn. 62 % overgang til arbeid eller vidaregåande utdanning. Målet om 70 % overgang er ambisiøst, og resultatet på 62 % er eitt av dei betre resultata registrert i Volda. Ein er usikker på kor godt det let seg gjere å måle dette, mellom anna grunna flytting. Volda læringssenter meiner 61 % av deltakarane har nådd målsetjinga. Einslege mindreårige går eit 2- årig løp, og skal avslutte våren Helsestasjonen svarar på spørsmål same dag, eller neste virkedag.

19 Utvikling MÅL RESULTAT KOMMENTAR Gjennomføre eigne planoppgåver etter prioriteringa i vedteken kommunal planstrategi og tilpassa tilgjengeleg planleggingsressurs Mottakskontroll og oppfølging av private planar og dispensasjonssøknader i samsvar med gjeldande fristar i plan og bygningslova. Fullstendig kommunalt digitalt planarkiv og ny web-innsyns system for planar. Brukarane og det politiske system skal vere tilfredse med dei tenestene kommunen yter innan for området kommunalt planarbeid Omgjorde vedtak ved klageorganet si klagehandsaming skal vere på eit minimum Innbyggjarane skal oppleve avdelinga som ein aktiv og positiv medspelar i arbeidet med å utvikle bygdene generelt og landbruksnæringa spesielt. Ekspedere lovpålagde tenester uten unødig ventetid Alle som tek kontakt med avdelinga skal oppleve å verte møtt med respekt. Sakshandsaminga skal opplevast som koordinert og balansert mellom forvaltning og utvikling Sakshandsaming skal gjennomførast med forsvarleg kvalitet innafor dei tidsfristar som er gitt i lov Alle skriftlege førespurnadar skal gjennomgå ein mottakskontroll og få tilbakemelding innan 3 veker Omgjorde vedtak av klageorganet si klagehandsaming skal vere eit minimum Nærver min 95 % Medarbeidarsamtale med alle tilsette Jf. Redusert målsetting som resultat av stillingsheimel i vakanse. Vanskeleg å måle. Dersom landbruket skal ha ei framtid i bygda må anna utvikling ta omsyn til det. Dette gjeld både jordvern, kulturlandskap og produksjonsmiljø Redusert kapasitet grunna sjukmeldingar og permisjon gjør at det er fare for at ikkje alle tidsfristar vert oppfylt Redusert kapasitet grunna sjukmeldingar har ført til at ikkje alle har fått tilbakemelding innan 3 veker Berre 1 vedtak omgjort til no. Sjukmeldingar gjer at vi ikkje klarar dette målet Initiere innovative/nytenkjande tiltak

20 Helse og omsorg MÅL RESULTAT KOMMENTAR Rett og oppdatert informasjon heimeside og fleire skjemaløysingar Brukarane opplever at dei blir tekne på alvor og vert møtte med respekt Brukarane opplever at sektoren har god kompetanse Brukarar vert meir sjølvhjelpne og får redusert behov for behandling ved å nytte tilbod gjennom Frisklivssentralen Tidleg oppdaging og tverrfagleg deltaking i høve utsette barn og unge Tenestestandard som er god nok ut frå fagleg vurdering innanfor tilgjengeleg budsjettramme Publikum får svar på henvendelsar i løpet av dagen Yte nødvendig helsehjelp ved rett teneste til rett tid og at brukar og pårørande er nøgde med tenestene Medarbeidarsamtale med alle tilsette til avtalte intervall Ny heimeside for Volda kommune er tatt i bruk, oppjustert opplysningar om sektoren i den forbindelse Brukarundersøkelse gjennomført haust 2013 og er ei rettesnor også for vurdering av dette punktet i 2014 Lite målbart utan brukarundersøkelse Vert gjennomført gjennom heile året, og etter avtalt intervall Initiere innovative/nytenkjande tiltak Redusere ufrivilleg deltid Nærvær på min 92,5% ( Slått saman til 1 mål for helse og omsorg) Rett teneste på rett nivå og til standard som er god nok Tildelingskontor som forvaltereining i sektor for Helse- og omsorg Kvardagsrehabilitering, sjå merknad lenger nede Redusere variabel løn ved omgjering til faste stillingar innanfor ressursramma. Fem personar fått auka stillinga så langt i år, og fleire vil kome i forbindelse med at den nye organisasjonen er på plass haust 2014., og ved ev. ledige stillingar. Nærvær og framsnakk stå sentralt. Tett oppfølging av nærvær frå leiarane. Sjukefråværet er fortsatt høgt, men litt redusert frå 1. tertial. Fleire tilsette er på vei tilbake i arbeid, og ein håper at fråvære kan gå ned i tida som kjem. Innsparingstiltak og endringar i organisasjonen kan ha påverka auke i fråvær. Gi vedtak/ yte tenester som eventuelt Fylkesmannen stadfestar Rett teneste på rett nivå Gradvis oppstart frå

21 Organisatoriske endringar /omstillingsprosess i Sektor for Helseog omsorg er implementert Kvardagsrehablitering vert tverrfagleg implementert i organisasjonen gjennom prosjekt til ordinære drift Reduksjon av overtid og ekstrahjelp for å halde budsjettramma Ikkje betale for ferdighandsama pasientar ved sjukehuset Lovfesta brukarbehov som oppstår og som ikkje kan løysast innanfor ramma skal rapporterast og leggjast fram politisk for godkjenning. Månadleg økonomirapportering med fokus på å halde økonomisk ramme på alle nivå i sektoren Kommunal medfinansiering av sjukehustenester (DRG) skal reduserast Mål om at alle tenesteområde skal vere igong etter ny organisering frå Forankrast i kommunestyret, hos brukarane og tilsette. Forankra i kommunestyret, informasjon til tilsette gjennomført. Planlagt i drift frå Fokusområde på leiarmøte/ samtale med leiarar. Dei må rapportere månadleg på årsaker til bruk av desse midlane(jmf. punkt lenger nede). Utfordringar i høve brukarar med demens sjukdom og teneste til barn og unge. Månadleg rapportering frå leiarar til økonomiansvarleg med oppfølging av avvik frå økonomiansvarleg. Tett dialog og godkjenning frå leiing ved evt. ekstrabehov utover tildelt ramme. Fokus på økonomi/ budsjett på leiarmøte kontinuerleg. Krev målretta samarbeid/ prosjekt saman med sjukehuset og aktivt informasjonsarbeid til innbyggarar og hjelpeapparat

22 Kultur og service MÅL RESULTAT KOMMENTAR Innbyggarane, frivillige lag og organisasjonar og næringslivet er tilfredse med sektoren som tilretteleggar for trivsel og utvikling. Mykje av dette har blitt gjort via sektoren sitt arbeid i høve til StudiebygdA Sektoren vert opplevd som kreativ og løysingsorientert. Volda folkebibliotek skal ha eit besøkstal på minimum Eit døme på dette er ungdomsklubben og flyttinga frå Telebygget. Klubben har vist seg å vere både kreativ og løysingsorientert i jakta på nye lokaler. Pr 1. september var besøkstalet om lag Volda filmteater skal ha eit besøkstal på minimum Arrangere minimum eit kurs for frivillige lag og organisasjonar i løpet av Halde budsjettrammene for kinodrifta. Ved utgangen av august var besøkstala knapt Frivilligsentralen skal ha kurs i haust. Kinoen vil truleg få eit underskot på anslagsvis kr Initiere innovative/nytenkjande tiltak Aktiv informasjon om kommunen sine tenester, tilrettelegging av tenester på skjema og profilering av Volda Ryddig og god samhandling mellom politiske styringsorgan og kommunen sitt administrative apparat Ingen negativ omtale av sektoren i media Informasjons- og kommunikasjonsstrategi for Volda kommune der dei som vender seg til kommunen si frontteneste er tilfredse, opplever god informasjon og verte møtt med respekt Elektroniske arkiv som effektiviserer sakshandsaminga Gjennom aktiv bruk av kommunen si heimeside, den off. facebooksida til kommunen og twitter. Sektoren har stort fokus på dette, viktig med gode rutiner rundt arkiv og sakshandsaming og at sakshandsamarane kjenner godt til desse.

23 Intranettsida opplevd som brukarvenleg og gi tenleg informasjon for dei tilsette. Elektroniske skjema på heimesida skal gi forenkla tenester for brukarane og frigjorde ressursar i administrasjonen Datahandsaming i samsvar med personvernlova og personopplysningar skal ikkje kome på avvege Nærver min. 93,1 % Medarbeidarsamtale med alle tilsette Lansering av ny intranettside er utsett pga stort arbeidspress på IT-seksjonen Den nye heimesida blei lansert i februar og har fleire elektroniske skjema enn den gamle hadde. Ingen meldte avvik Sektoren har eit lågt sjukefråver hittil i år. Medarbeidarsamtale er gjennomført med tilsette på servicekontoret, og i haust vil dei andre tilsette (frå den tidlegare kulturavdelinga) få medarbeidarsamtale

24 Barnevern MÅL RESULTAT KOMMENTAR Brukarane skal møte fagleg oppdaterte medarbeidarar som gir tydeleg informasjon og trygg sakshandsaming Brukarane møter samordna og tverrfaglege tenester som samarbeider til barnets beste Implementering av felles interkommunal barnevernteneste i samsvar med intensjonen Nærvær på min 90 % Dette arbeider vi kontinuerleg med Dette arbeider vi kontinuerleg med Dette arbeider vi kontinuerleg med Oppnådd Medarbeidarsamtale med alle tilsette Gjennomførast haust 2014 Initiere innovative/nytenkjande tiltak Alle einslege mindreårige skal gå ut med grunnskuleeksamen som kvalifiserer til vidaregåande skulegang og utdanning Dette arbeider vi kontinuerleg med Dette arbeider vi kontinuerleg med

25 Teknisk MÅL RESULTAT KOMMENTAR Alle skriftlege førespurnadar skal gjennomgå ein mottakskontroll og få tilbakemelding innan 3 veker Avdelinga arbeider mot dette målet, men bemanningssituasjonen på sakshandsamarnivå gjer at vi God prosjektstyring frå kravspesifikasjon, anbod og byggjeleiing der utbygging av anlegg skal skje i samsvar med avtalt/definert framdrift og fastsett investeringsramme Tilpasse standard på tenestene og gjere tiltak for å halde budsjettramma framleis ikkje er heilt à jour. Koordinere planlegginga med rett progresjon i høve regulering, finansiering og grunnkjøp. Det vert abeidd med betre samordning mellom sektorane for å sikre dette betre. Produktivitet og effektivitet i tenestene minst tilsvarande nivå som gjennomsnittskommunen i kommunegruppe 10 Behalde og rekruttere personell Nærver på min 95 % Initiere innovative/nytenkjande tiltak Medarbeidarsamtale med alle tilsette Beredskapen skal opplevast som god Dette er ikkje vurdert på det noverande tidspunkt Der er for tida god tilgong på fagarbeidarar. Sjukefråværet i Kommunalteknisk avdeling ligg på 3,95%, som er svært bra. Dette er ikkje vurdert på det noverande tidspunkt Er gjennomført for alle leiarar. Vert gjennomført for alle fagarbeidarane innan utgongen av Oktober Ingen klagar på dette så langt i år. Brannberedskap som tilfredsstiller dimensjoneringsforskrifta og vurdert risiko i heile kommunen Redusere tal unødige brannalarmar Føreset at det vert løyvd midlar for å bemanne brannmeisterstillinga/leiar for beredskap som står vakant. For tidlig på året for å konkludere. Men ser positivt ut Tilsyn i minst 90 % av 13 objekta Feiing kvart 2 år og tilsyn kvart 4 år i alle bustadar For tidlig på året for å konkludere. Men ser positivt ut Godt i rute

26 Medarbeidarsamtale med alle Heiltidstilsette Brannmannskapa gjennomført opplæring, øving/kurs og tryggleiksutstyr slik at dei kan utføre redningsinnsats på ein trygg måte Førebyggande brannvernopplæring for alle 6. klassingar i kommunen Kan truleg ikkje gjennomføre varm øving for røykdykkarane og periodisk vedlikehold av utrykkingskøyring. Både grunna manglande øvingsfaselitetar og økonomi. Pågår no Initiere innovative/nytenkjande tiltak Brukarane ( leigetakarane ) opplever å verte godt informert i planlegging og utføring. Gjennomføre vedlikehaldsplanen Serviceinnstilt og påliteleg Gjennom systematisk planlegging og gjennomføring av drift, vedlikehald og rehabilitering, gi brukarane brukarvenlege lokale så langt det er mogleg innanfor den kommunale bygningsmasse God prosjektstyring frå kravspesifikasjon, anbod og byggjeleiing der utbygging av anlegg skal skje i samsvar med avtalt/definert framdrift og fastsett investeringsramme Brukar får vere med på dei avgjerder som blir tatt og at brukar er nøgd med det som vert utført Eigedom ynskjer å fremje godt samarbeid med dei andre avdelingane og trur ein finn dei beste løysingane då. Avdelinga er opptatt av å gjennomføre det som er konkret avtala. Driftsleiar FDV fungerer godt og legg opp til systematisk arbeid. Gjennomfører mange prosjekt med vedlikehald og oppgradering av kommunale bygg. Drifsleiar reinhald er på plass og fokuset på reinhaldsfaget er stort. Dette gir betre effektivitet og vi får meir igjen med dei ressursane vi har. God styring og gjennomføring på dei store prosjekta som vi har. Prosjektleiar bygg har god kunnskap og kontroll på dei store prosjekta. Inngått rammeavtale med konsulentfirma for å kome i gang med med fleire prosjekt da avdelinga har lite ressursar. (permisjon m.m.) Avdelinga har stor trong for ein prosjektleiar ekstra, for å kunne gjennomføre dei prosjekta som er budsjettert. Stillinga kan dekkjast på investeringsprosjekta utanom drifta.

27 Innføre elektronisk vedlikehaldsplanleggings- /styringssystem Gjennomføre ENØK-tiltak i prioriterte bygg for å redusere energiforbruket. Etablere gode rutinebeskrivinga, organisere dette i kvalitetslosen. Få etablere base på Gjersdalbygget Regelmessige møter med alt personell og rutine på enkeltvis samtalar /medarbeidarsamtale med alle tilsette etter avtalt intervall. Initiere innovative/nytenkjande tiltak Innkjøp og igangsetting av Famac er gjennomført og systemet fungerar godt. Må auke fokus på kompetanse i programmet for å maksimal effekt. Eigedomsavdelinga har kartlagt at behovet er svært stort og for å gjennomføre tiltak som gir attende det som er forventa, må vi gå for EPC (energisparekontrakt). Eigedomsavdelinga hadde siviling. Kjell Gurigard i kommunestyret tidlig i år for informasjon. Det blir arbeidd vidare med dette for gjennomføring. Kapasiteten i avdelinga gjer at dette tek noko tid. Målsetting med å ha ferdig kontrakt vår (prosessen startar tidlig haust 2014) EPC er vedteke i kommunestyret. Rutineskildringar er godt i gang, Famac tek over organisering, der det samstundes kan leggast inn arbeidsordre til utførande. (TD legionella spyling av dusjanlegg). Manglande ressursar på personell og økonomi gjer det utfordrande å flytte snikkarverkstad frå Myrtun til Gjersdal, samt etablere viktige funksjonar. Det vil bli etablert ein så god base som mogleg utifrå gjeldane ressursar, så får vi bygge vidare på dette. Gode rutinar på møter. Felles møter og individuelle møter. Avdelinga prøver å tenkje nytt og arbeide smartare heile tida. Driftsleiarane har også ekstra fokus på dette i samband med organiseringa av personell.

28 7 AVSLUTTANDE KOMMENTARAR Sektorane har ved utgangen av august netto forbruk som er mindre enn det periodiserte budsjettet for same periode. Forbruket er også mindre enn for same periode i fjor. Dette indikerer at situasjonen ser tilfredsstillande ut for sektorane så langt i Situasjonen for kommunen samla sett (når vi inkluderer netto finanskostnader, frie inntekter og andre inntekter på budsjettskjema 1A.) ser også grei ut ved utgangen av august. Rådmannen presiserer at det er viktig med eit sterkt (permanent) fokus på budsjett/økonomi styring. Sjølv om situasjonen ser grei ut, så kan det fort endre seg. For det første så kan vi få ikkje planlagde utgifter over natta (som til dømes ressurskrevjande brukarar). For det andre er det stor usikkerheit knytt til pensjonsområdet, jmfr omtale foran. For det tredje kan inntektsføresetnadane endre seg. Skatteinntektene på landsbasis kan bli mindre enn regjeringa si prognose. Volda kommune vil då få mindre i inntektsutjamning. Tabellen under viser oppsummering pr utgangen av august: Eigedomsskatt meirinntekt Ca 1,5 mill kr Reduserte kostnader med Ca 1,5 mill kr taksering/administrasjon eigedomsskatt Auka renteinntekt Ca 1 mill kr Redusert avkastning på plasseringar Ca1-1,5 mill kr Reduserte pensjonsutgifter (svært usikker) Mellom 7-10 mill kr Overforbruk drift (kino og Nav) Kr Det er viktig å presisere at dette er overslag forbunde med usikkerheit, og at faktorane rundt pensjon er basert på stor usikkerheit (jfr også regjeringa si poengtering i kommuneproposisjonen om at dette er svært usikkert) Det vert lagt fram eiga sak om budsjettkorrigering før nyttår for kommunestyret. Vidare vil rådmannen drøfte problemstillingar knytt til låneopptak/refinansiering av sertifikatlån og nedvekting av plasseringar for å styrke likviditeten. Budsjett- og rekneskapsforskriftene pålegg kommunane å dekkje inn eventuelt avvik som kan oppstå i budsjettåret. Dette er også stadfesta av kommunestyret i samband med handsaming av forvaltningsrevisjonsrapporten om økonomisk styring (K-sak 172/13) og i budsjettvedtaket (K-sak 185/13). Det er samtidig ei kjent problemstilling at kommunesektoren har usikre rammevilkår. Det kan skje uføresette ting i tenestebehovet eller endring i rammevilkåra knytt til pensjon, inntekter, finans mv. som gjer at det kan oppstå relativt store budsjettavvik. Mange faktorar vil også vere usikre heilt til rekneskapen er oppgjort året etter budsjettåret. Dette er forhold som kommunen ikkje har påverknad på, og som ein berre må ha relativt grove prognoser på i forkant. Dette er ein rådmann sitt mareritt, men som ein berre må leve med. Det er viktig å skape forståing for dei økonomiske mekanismane i kommunesektoren. Dette gjeld fyrst og fremst hos politikarane, men også overfor innbyggjarane. Dette er ei stor utfordring då ein opplever at heller ikkje statlege myndigheiter forstår desse kompliserte samanhengane. Kommunesektoren vil måtte leve under usikkerheit. Det er difor avgjerande viktig at kommunen byggjer opp bufferar til å tole desse svingingane, og ikkje risikerer at vi