5. Utvalget skal vurdere eventuelle revisjoner (vernebestemmelser, grenseendringer) for tidligere opprettede verneområder i planområdet ".
|
|
- Kaja Sletten
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1.1. Innledning "Det er fortsatt tid til å redde arter og deres økosystemer. Dette er en ufravikelig forutsetning for en bærekraftig utvikling. Hvis vi unnlater å gjøre dette, vil kommende generasjoner aldri tilgi oss.» (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling. «.Vårfellesframtid», 1987, s.125) Bakgrunn Oslofjord-regionen har i norsk sammenheng et høyt biomangfold med stort artsantall, mange sjeldne arter og stor variasjon i naturmiljøer (geologi / vegetasjonstyper). Området er vår mest artsrike region. Et betydelig antall nasjonalt truete og sårbare plante- og dyrearter er knyttet til de kystnære delene av fjorden. En realisering av Oslofjord-verneplanen vil bl.a. være en oppfølging av Biodiversitets-konvensjonen som Norge har tiltrådt. Utarbeidelse av en verneplan for Oslofjorden følger i fotsporene til regionalt utredningsarbeid tilbake til 1963, da Utkast til regionplan for Oslo-området, inkl. Oslofjorden sør til Moss - Horten, forelå i regi av Regionplankomitéen for Oslo-området. I en miljøutredning for indre fjorddel 1981 ble det uttrykt ønske om en totalvurdering av verneverdier og en tempoplan for gjennomføring av vern etter naturvernloven. I NOU 1986:21, Ytre Oslofjord, ble området fremhevet som et sammenhengende naturområde av stor nasjonal verdi og til dels verneverdig i nordisk sammenheng. «Oslqfiord-prosjektet» i regi av Miljøverndepartementet (MD ) inkluderte bl.a. friluftsliv og en bedre styring av arealbruken ved etablering av en sone med rikspolitiske retningslinjer (RPR) etter Plan- og bygningsloven (PBL). Problemstillinger knyttet til påvirkning og arealbruk / flerbruk er særlig aktuelt i arbeid med kystsoneplaner og fylkesdelplaner (jfr. Nilssen 1995 og 1999). Fylkesmennenes miljøvernavdelinger i Østfold, Oslo/Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark oversendte et notat (1.7.91) til MD, der en under henvisning til «Oslofiord-prosjektet» foreslo en "Samlet plan for områdevern etter naturvernloven i Oslqfiordområdet" (se s. 126). MD ba miljøvernavdelingene om en oversikt over aktuelle områder og innkalte til et møte , der også DN deltok (se s , samt Bredesen 1996, Bergstrøm 1992, Hagelund 1992, Hardeng 1992b, Hegvik 1992, Nisja 1992). Konklusjonen på møtet var bl.a. å opprette et utvalg ledet av DN, med en representant fra hvert fylke. Utvalget ble oppnevnt i Verneplanarbeidet ble første gang omtalt i "Oslofiord-prosjektet Sluttrapport" (MD-rapport T-1001, januar 1994), som bl.a. ble sendt alle kommuner / fylkeskommuner. I Miljøvernpolitisk redegjørelse (mai 1995, s.21) henvises til at det er «startet et arbeid med en helhetlig verneplan for Oslqfiorden, som er et av de mest pressede områdene i landet vårt og et område med store arealbrukskonflikter».
2 Utvalget Ingerid Angell-Petersen, Direktoratet for naturforvaltning, leder Sigmund K. Hansen, miljøvernavd., fylkesmannen i Telemark, fra ; Rune Bergstrøm Karl Hagelund, miljøvernavdelingen, fylkesmannen i Vestfold Bertil Andersson, miljøvernavd., fylkesmannen i Buskerud, fra ; Eli Grete Nisja , Malvin Bjorøy og Bård Bredesen Jon A. Markussen, miljøvernavd., fylkesmannen i Oslo / Akershus, fra ; Kari Hegvik Geir Hardeng, miljøvernavd., fylkesmannen i Østfold, som også har vært utvalgets sekretær Mandat "1. Utvalget skal utarbeide et utkast til en regional verneplan etter Naturvernloven for viktige naturområder i "Oslofjorden", og gi en oversikt over andre viktige lokaliteter / objekter som bør som bevares ved bruk av Plan- og bygningsloven. Planområdet er identisk med geografisk virkeområde for rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden etter Plan- og bygningsloven (kgl.res , pkt. 2.1), med tilhørende 3 kart (1:80.000) datert Miljøverndepartementet juni Utvalget er et fagutvalg som ledes av Direktoratet for naturforvaltning. Hver miljøvernavdeling for fylkesmennene i Østfold, Oslo /Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark skal ha en representant. 3. Utvalget skal gi en oversikt over status for områdevern, inklusive de vernesaker som pågår, og skal vurdere vernebehovet i planområdet på et faglig grunnlag. 4. På grunnlag av eksisterende bakgrunnsstoff, supplert med tilleggsregistreringer, skal utvalget få vurdert nye verneområder og utarbeide konkrete verneforslagfor høyt prioriterte objekter som helt eller delvis ligger innenfor planområdet. På et faglig grunnlag skal utvalget legge frem et samlet verneplanutkast til Direktoratet for naturforvaltning. 5. Utvalget skal vurdere eventuelle revisjoner (vernebestemmelser, grenseendringer) for tidligere opprettede verneområder i planområdet ". For områder som deles av RPR-O-grensen er flg. lagt til grunn : En del av arealet må ligge innenfor eller berøre RPR-grensen. Plangrensen finnes på l : kart til kgl.res Utvalgets arbeid / økonomi Hovedvekten av arbeidet er lagt på vegetasjon og flora på land, som i stor utstrekning gjenspeiler berggrunn og løsavsetninger. Dersom en sikrer variasjoner i natur- og vegetasjonstyper, vil en også i betydelig grad fange opp dyrelivet, selv om dette ikke gjelder fullt ut. For dyreliv er vektlagt hekkeholmer for sjøfugl, lokaliteter for insekter (NINA) og dammer. 10
3 Utvalget har hatt 12 møter: ; ; ; ; 22.3,19.6. og ; og Utvalget har hatt vel Vz millkr til disposisjon. I tillegg er en del feltarbeid utført av NINA for DN (strandenger, insekter, sopp). MD har i tillegg dekket sekretærlønn (deltid). Sekretariatet ble tillagt miljøvernavd. i Østfold. Botanisk feltarbeid begynte i 1993 ( kr fra miljøvernavdelingene), og ble prioritert i 1994 (DN kr jfr., Jensen m.fl. 1999, Markussen m.fl. 1999, Often m.fl og Stabbetorp m.fl ). Truete karplanter er vurdert (Engan 1996, Wesenberg 1995), likeså lav (Bratli , Bratli & Timdal 1998). Noen supplerende sjøfugltellinger er foretatt. Dammer ble vurdert i 1995 (Dolmen & Bolghaug 1996), da utvalget hadde kr. til rådighet ( i 1996). Flg. sakkyndige har vært engasjert med feltarbeid : Odd Stabbetorp Inger Auestad Tore Berg Carl Bolghaug Harald Bratli Jan 1.1. Båtvik Dag Dolmen Gunnar Engan Lars Ove Hansen Oddvar Hanssen Torkild Jensen Anders Often Jan Wesenberg Botanikk, fagansvarlig karplanter Kulturlandskap, botanikk Botanikk Dammer Lav Botanikk Dammer Botanikk / truete karplanter Insekter Insekter Fugl mv. Vestfold Botanikk Botanikk Andre bidragytere Geir S.Andersen Sjøfugl Akerhus / Oslo Egil Bendiksen Sopp Morten Bergan Sjøfugl Akerhus / Oslo Stein Flatby Flora Akershus Åge S.Fredriksen & Per A. Johansen Sjøfugl Østfold Roy Kristiansen Sopp Østfold Ole Kristian Spikkeland Sjøfugl Vestfold Henning Steen Kransalger Hvaler Tjarno marinbiologiske lab., Sverige Marinbiologi Ytre Hvaler Seiv om 2/3 av RPR-O-området er sjø, har ikke utvalget hatt ressurser til marine registreringer, idet bare et par undersøkelser i Østfold er utført (Afzelius 1995, Steen 1993). Det vises til Landsplan for marine verneområder som har gått paralellt med utvalgets arbeid (Brattegård & Holthe 1995, 1997; Christie 1992) og kap Vurdert materiale. 11
4 Flere av Forsvarets områder innehar store verneverdier (Rauer i Onsøy, Håøya ved Drøbak, Bolærne i Nøtterøy, Langesundtangen i Bamble). Utvalget har bl.a. vurdert disse områdene. Øvrig materiale lagt til grunn, se kap s.54 Grunnlagsmateriale, og Litteratur s.260. Utvalget gir i foreliggende rapport en oversikt over kunnskapsgrunnlaget i RPR-O-sonen. Selv om dette kan synes omfattende, er det fortsatt betydelige «hull», særlig knyttet til laverestående planter og virvelløse dyr. Utredningen gir ingen fullstendig oversikt over alle områder med naturverninteresser. Det finnes sikkert ytterligere mindre arealer med store vernekvaliteter som ikke er kjent, for eksempel nøkkelbiotoper med stort mangfold og truete arter. At et område ikke er vurdert, er derfor ikke ensbetydende med at vernekvaliteter ikke finnes. DlSTs rødliste fra 1992 er anvendt, da ny utgave først forelå i sept (DN-rapport ) Informasjon Det er redegjort for utvalgets arbeid i DN's brev til kommunene, fylkeskommunene, organisasjoner, statlige etater og andre som hadde utkast til RPR-O på høring i 1992 (se s. 131). Kommuner, fylkeskommuner og andre ble invitert til å gi innspill og å medvirke i planarbeidet. I 1994 ble det rykket inn opprop og kunngjøringer i diverse tidsskrifter og annonser i et 20-tall aviser, inkl. alle lokalaviser. En pressemelding fra DN ble sendt ut Orienteringsbrev fra MD (se s.135), vedlagt utvalgets forslag til områder i vernegruppe 1-3 (jfr. s.60 og s. 101) ble ekspedert kommuner og fylkeskommuner. Verneplanen er også omtalt i - MDs info-blad Miljøprosjekt rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden : Natur - kultur - rekreasjon, bulletin, som bl.a. sendes RPR-O- kommunene (nr.5 s.14, april 1996; nr.6 s.14, mai 1997) - Miljøvernpolitisk redegjørelse 1995, Miljøstatus (MD, mai 1995, s.21) - Veileder for bevaring av biologisk mangfold i kommunene (Hågvar 1996). Det er gitt orienteringer om arbeidet til en del kommuner og organisasjoner, samt i forbindelse med en del enkeltsaker. Flere landsomfattende / regionale organisasjoner og noen personer har gitt skriftlige synspunkter. Utkast til en infofolder om verneplanen er utarbeidet, se s Det finnes mye litteratur, guider m.v. om natur- og kulturverdier som dekker større deler av planområdet, jfr. vedlegg Litteratur s.260: Bjørkhaug & Poulsson 1986, Børretzen 1974, Dannevig & Eynden 1989, Evensen m.fl. 1993, Holm m.fl. 1982, Holm & Nissen-Lie 1997, Hompeland mfl. 1993, Johannessen 1979, Johan-nessen & Stephansen 1977, Nilsen 1972?, Norderhaug 1972, Tangen & Halvorsen 1991, Withill & Mørk I tillegg kommer en del lokale guider, der et utvalg er referert under Litteratur. 12
5 1.2. Planområdet Figur l: Planområdet rundt Oslofjorden / Telemark (RPR-O-sonen) er markert med hel strek på land. Området omfatter også sjøareal, vannvolum og sjøbunn ut til grunnlinjen mellom de ytterste skjær, men ikke byområder i Halden, Fredrikstad, Moss, Oslo, Drammen, Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Porsgrunn og Kragerø. Kommunegrenser er finprikket på kartet Arealer Planområdet sammenfaller med området for rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden / Telemark-kysten (jfr. PBL 17-1, kglres og MD's rundskriv T-4/93). Området strekker seg fra svenskegrensen til Agder, omfattende ca 315 mil strandlinje (inkl. noe i bystrøk, utenfor RPR-O) i 5 fylker og 34 kommuner, med et landareal km 2 (hvorav 313 km 2 øyer) og km 2 sjøareal. 13
6 Tabell l: Areal for RPR-O-sonen og RPR-kommunene i km 2. Data: Statens Kartverk. Østfold Akershus/Oslo Buskerud Vestfold Telemark Sum Fastland +0yareal = Landareal Sjøareal Totalareal av RPR-sone RPR-sone RPR-sone RPR-sone RPR-kommunene * * Inkl. Jeløy, som var «fastland» før en kanal ble gravet Andel landareal (øyer + fastland) av de berørte kommuner med beliggenhet i RPR-O-sonen varierer fra l til 100 % : Hvaler, Tjøme 100 % Nøtterøy 96% Ås, Våle 5 % Halden 4 % Oslo, Drammen 2% Lier, Skien l % RPR-O-grensen ble bl.a. fastsatt utfra veier, kraftlinjer og synlige høyder / kystlandskap sett fra sjøen. Planområdet omfatter således kystnære landarealer / strandsoner, øyer, holmer og skjær, samt sjøareal (vannflate), vannvolum og sjøbunn ut til grunnlinjen mellom de ytterste skjær. RPR-O omfatter ikke byområdene i Halden, Fredrikstad, Moss, Oslo, Drammen, Horten (Borre), Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Porsgrunn og Kragerø. RPR-sonen dekker totalt km, 1/3 landareal og 2/3 sjøareal. Regnet fra svenskegrensen berører planområdet flg. kommuner (tidligere kommuner - nå kommunedeler - i parentes) : Østfold : Halden, Sarpsborg (del av tidl. Skjeberg), Fredrikstad (inkl. deler av tidl. Borge, Kråkerøy, Onsøy), Hvaler (hele kommunen), Råde, Rygge, Moss. Akershus : Vestby, Frogn, Nesodden, Ås, Oppegård, Bærum, Asker. Oslo. Buskerud : Røyken, Hurum, Lier, Drammen. Vestfold : Svelvik, Sande, Holmestrand, Våle, Borre (inkl. del av tidl. Horten), Tønsberg (inkl. del av tidl. Sem), Nøtterøy, Tjøme (hele kommunen), Stokke, Sandefjord, Larvik (inkl. deler av tidl. Tjølling, Stavern, Brunlanes). Telemark: Porsgrunn, Skien, Bamble, Kragerø. 14
7 Befolkning 1,8 mill. eller 30 % av Norges befolkning bor i RPR-kommunene. Det finnes ikke folketall for RPR-sonen. Kystkommunene utgjør 15 % av Oslofjord-fylkenes areal, men har 75 % av befolkningen. Befolkningtettheten i KPR-O-kommunene er således 5 ganger høyere (ca 200 personer/km 2 ) enn i de øvrige kommunene i Oslofjord-fylkene. 40 % av landets befolkning bor innen l times reise fra fjorden. Under ferie- og fritid sommerstid øker befolkningen i RPR-sonen vesentlig. Befokningstetthet og dermed arealpresset er langt større i RPR-O-kommunene enn for øvrig i de samme kystfylker, se kap Arealbruk, s.30. Tabell 2: Befolkning i Oslofjord-fylkene og i RPR-O-kommunene i Data fra SSB Østfold Akershus Oslo Buskerud Vestfold Telemark Sum Fylket, i RPR-O-kommunene i 1000 i % av fvlket % 49% 100 % 42% 94% 65% 73% Blodstorkenebb 15
8 1.3. Politisk og administrativt grunnlag for verneplanen Fagrådet for Indre Oslofjord (etablert 1991) og for Ytre Oslofjord (etablert 1997) arbeider med forurensning og overvåking av vannkvalitet. Utover Oslofjordens Friluftsråd (etablert 1933) arbeider ingen organisasjoner spesielt med Oslofjordens strandsoner. Kystsonen rundt Oslofjorden har en nøkkelfunksjon for areal- og ressursbruk. Politisk er dette erkjent og uttrykt fra midten av 1950-tallet. I st meld nr 40 Om friluftsliv ( ) påpekes at ubebygde strandområder i Oslofjorden har blitt en så knapp ressurs at slike arealer i regelen ikke må omdisponeres. St meld nr 46 Miljø og utvikling ( ) har som overordnet mål å etablere en såkalt "bærekraftig utvikling" gjennom en sektorovergripende politikk på alle nivåer i samfunnet. Dette syn har generelt tjent som utgangspunkt for senere planarbeider og prosjekter knyttet til Oslofjorden Områdevern / biologisk mangfold I en rekke sammenhenger vises til bevaring av biomangfold : Grunnloven 110 b "Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produtionsævne og Mangfold bevares" (Stortinget , kgl.res ). "Naturvern-meldingen" St meld nr 68 ( ) Vern av norsk natur, har bl.a. flg. målsettinger: -Sikre et utvalg av naturområder som til sammen utgjør et representativt utsnitt av variasjonene i norsk natur. -Bevaring av artsmangfold ved å sikre leveområder for truede dyre - og plantearter. Vernetiltak for truede og sårbare arter vil fortsatt få en sentral plass i naturvernarbeidet. Miljø og utvikling St meld nr 46 ( ) Miljø og utvikling : "Et representativt utsnitt av norsk natur skal sikres ved opprettelse av nasjonalparker, naturreservater m.v. Leveområder for truede dyre- og plantearter skal bevares." Bernkonvensj onen En del arter i planområdet står på Bernkonvensj onens lister, som Norge har tiltrådt. Konvensjonen omfatter europeiske plante- og dyrearter med særlig vekt på truete arter og vern av deres leveområder (konvensjonens appendix I og II). Biodiversitets-konvensjonen FN-konferansen om miljø og utvikling i 1992 (st meld nr 13, ; Innst. S. nr!60, ) resulterte bl.a. i en internasjonal ekspert-konferanse om biomangfold i Trondheim i mai 1993 og norsk ratifikasjon av Biodiversitets-konvensjonen, som trådte i kraft (St prp nr 56, , enst.vedtatt ). Konvensjonen inneholder bl.a. forpliktende bestemmelser om forvaltning av nasjonal biodiversitet for å opprettholde mangfoldet (DN-notat , s.54). 16
9 Handlingsplan for biologisk mangfold Momenter til en nasjonal handlingsplan for oppfølging av biodiversitetskonvensjonen inngår bl.a. i st meld om miljøvernpolitikk for en økologisk bærekraftig utvikling (st meld nr 29, , s.8; jfr. st meld nr 58, ). Regjeringens arbeid med handlingsplanen er omtalt en rekke steder (st meld nr 13, ; st prp nr l for MD ; st meld nr ; jfr. st meld nr. 58, ). 7 departementer har utarbeidet utkast til handlingsplaner for biomangfold. "Bærekraft-meldingen" I st meld nr 58 ( s.15+53) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling, anføres bl.a. at det «v/7 bli vurdert å foreta enkelte endringer i naturvernloven for å styrke og klargjøre det juridiske grunnlaget for sentrale tiltak i satsingen på biologisk mangfold. Endringene vil bl.a. kunne omfatte hjemler for tidsavgrenset meldeplikt på tiltak i områder som konkret vurderes for vern». Utvikling av rikspolitiske retningslinjer for biologisk mangfold vil bli vurdert. Energi- og miljøvernkomiteen sier i sin innstilling til "Bærekraft-meldingen" (Innst S nr 150, ; behandlet i Stortinget ) bl.a.: "Komiteen mener målsetningen må være å bevare levedyktige bestander av alle kjente organismer, samt å fortsette arbeidet med å identifisere ennå ukjente arter. Kartleggingsarbeidet må derfor intensiveres kraftig dersom vi skal kunne håndtere og sikre mangfoldet for ettertiden. Komiteen vil derfor påpeke det store behovet det er for å utdanne flere taksonomer, som kan bidra til identifikasjon av artene, samt behovet for økt offentlig innsats til formålet. Komiteen mener det må etableres en "Artdatabank" (f.eks etter mønster fra Sverige), slik at vi kan få en samlet kunnskapsbase over alle arter." St.prp.nr l for MD og «Sikre et representativt utsnitt av norsk natur ved fredning som nasjonalparker, naturreservater etc». «Redusere antall truede og sårbare arter» (jfr. Miljøtilstanden i Norge, SFT/DN, 1996, s.8-17). Truet og sårbart biologisk mangfold skal ivaretas og om mulig restaureres (St prp l, ) Oslofjord - området Oslofjorden. Miliøutredning for indre del, 1981 Dette planområde omfattet Akershus, Oslo og Røyken/Hurum (Buskerud). Det sies bl.a. at store deler av strand- og øyarealene er beslaglagt til aktiviteter som har ødelagt eller forringet naturgrunnlaget, og at gjenværende verneverdige områder derfor er spesielt utsatt, da nye aktiviteter orienterer seg mot disse områdene. Utredningen anbefaler at "Miljøverndepartementet bør forsere arbeidet med en totalvurdering av de områder som bør sikres etter naturvernloven og en tempoplan for gjennomføring av dette vernearbeidet" (Oslofjord-prosjektgruppen 1981) Om ytre Oslofiord. NOU 1986:21 Planområdet omfattet Østfold og Vestfold. "Oslofjord-utvalget" viste til at "Ytre Oslojfjord er å anse som et sammenhengende naturområde av stor nasjonal verdi og til dels verneverdig i nordisk sammenheng. Dette, sammen med presset på området, understreker behovet for at gjenværende opprinnelig landskap og natur blir bevart. En viktig side er å 17
10 opprettholde mangfoldigheten i områdets kyst- og skjærgårdsnatur. Det må legges særlig vekt på å bevare helhetspreget i natur og landskap, og finne frem til hensiktsmessige former for vern av større sammenhengende områder." Utvalget anså ytterligere vernetiltak etter naturvernloven som aktuelt for spesielle forekomster og sårbare arealer gjennom fortsatt arbeid med naturreservater og annet formelt vern. Utvalget så det "som vesentlig å ta vare på helheten i Ytre Oslqffords natur og landskapspreg, sikre den biologiske produksjonsevnen med økologisk balanse og verne spesielle forekomster.» "Oslofiord-prosiektet" Prosjektet omfattet primært arbeid med RPR-O, drift av friluftsområder samt skipsavfall, og er beskrevet i St prp nr.l for MD ( , s.181): "Oslofjordprosjektet som er en oppfølging av NOU 1986:21 "Ytre Oslofjord", ble etablert i 1991 i samarbeid med alle kommuner og fylkeskommuner som grenser til fjor den. Prosjektet har som målsetting i 1991 å utvikle en overordnet miljøpolitisk strategi f or flor den blant annet gjennom utarbeidelse av rikspolitiske retningslinjer. Disse skal følges opp i 1992 ved styrking av planlegging og forvaltning, samt gjennomføring av konkrete tiltak for friluftsliv og vern". - Prosjektet ble evaluert i "Oslofjordprosjektet Sluttrapport (MD-rapportnr.T-1001,1994, s.7): "I tilknytning til Oslofjordprosjektet er det også tatt opp arbeid med en samlet planfor vern etter naturvernloven i Oslofjorden. DN leder dette arbeidet, og verneplanområdet sammenfaller med det geografiske virkeområdet for RPR". Rikspolitiske retningslinjer (RPR-O) I MD r s høringsutkast sommeren 1992 ble «gjennomføring av konkrete tiltak for friluftsliv og vern» nevnt. RPR-O ble vedtatt ved kgl.res Hensikten er bl.a. "å ta vare på de enestående natur, rekreasjons- og kulturminneverdiene langs kysten fra Kragerø til svenskegrensen" (pressemeldig MD , jfr. MUs rundskriv T-4/93). Handlingsplan for biomangfold Syv departementer utarbeidet i 1994 utkast til handlingsplaner for biomangfold. Iflg. MD's utkast «Biologisk mangfold, Miljøverndepartementets delplan» (mai 1994, s.73), anføres at en tar sikte på å gjennomføre en verneplan for RPR-sonen i Oslofjorden. "Nasj onalpark-meldingen" St meld nr 62 ( ) ble behandlet i juni 1993 (Innst S. nr 124, ). Meldingen legger opp til et vern av Heia - Torbjørnskjær - Tisler og Søsterøyene med omkringliggende farvann i Ytre Oslofjord, Østfold. Det er i meldingen bl.a. redegjort for Landsplan for marine verneområder. Arbeidet med et marint område i Ytre Hvaler ble i 1996 utsatt av MD, under henvisning til Landsplan for marine verneområder (Brattegard & Holthe 1995, jfr. Stigen 1996) og til den senere "Kystsonemeldingen" (st meld nr 43, ). "Barskogvern-meldingen" Som følge av St meld nr 40 ( ) om barskogvern, vil 10 områder i RPR-O-sonen bli sendt på lokal høring tidlig i 2000 som en del av Barskogplan for Øst-Norge, fase II (DN-rapport nr.4, 1999; jfr. s.69 i foreliggende rapport) 18
11 Foreliggende planarbeid er nevnt i flg. st meld : "Areal-meldingen" St meld nr 29 ( s.66; Innst. S. nr 219, ) Regional planlegging og arealpolitikk sier at "gjennom et samordnet verneplanarbeidfor hele Oslqfford-området arbeides det nå med å sikre områder for friluftsliv, verne viktige områder og bevare særskilte kulturmiljøer." "Bærekraft-meldingen" St meld nr 58 ( s.53) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling, som ble behandlet av Stortinget (Innst. S nr 150, ), slår bl.a. fast at "det tas sikte på at det forberedende arbeidet med utkast til en egen verneplan for Oslojjorden skal være avsluttet innen år 2000". "Kystsone-meldingen" St meld nr 43 ( s.16) Vern og bruk av kystsona, ble lagt frem : "Det kan vere aktuelt å fremje ein verneplan for Oslqfforden." (Innst. S nr. 168, ble behandlet av Stortinget ) Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar Kommunene får gjennom dette planarbeid oversikt over hvilke områder som bør sikres etter Naturvernloven, og en del andre områder kommunene særlig må ta hånd om i sin arealplanlegging. Bruk av Naturvernloven er et statlig virkemiddel for å sikre internasjonale, nasjonale og regionale verneverdier. Viktige områder som ikke blir vernet etter Naturvernloven eller som har lokal verneverdi, må tilstrebes sikret så godt det lar seg gjøre gjennom bruk av andre virkemidler, f.eks. PBL (Plan- og bygningsloven), selv om loven og praktiseringen er meget mangelfull for å kunne bevare biomangfold. En av hovedoppgavene i kommunenes miljøvernarbeid er "Å følge opp nasjonal miljøvernpolitikk ved å gjennomføre tiltak og ta i bruk virkemidler som kommunen rår over og har tilgang til, og som er nødvendige for å oppfylle nasjonale mål" (st meld nr 34, Om miljøvern i kommunene). Det er uttalte målsettinger bl.a. å - «Bidra til at arealressursene disponeres på en slik måte at det biologiske mangfoldet sikres». - «Integrere hensynet til biologisk mangfold i arealplanleggingen hos sektorene på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå» (st prp nr l for MD, , jfr. Miljøtilstanden i Norge, SFT / DN, 1996) Kommunenes og fylkeskommunenes rolle for å sikre biomangfold er f.eks. drøftet i - st meld nr 31 (l ) Den regionale planleggingen og arealpolitikken, - st meld nr.29 ( ) Regional planlegging og arealpolitikk, og i - MD's rundskriv (T-937) Tenke globalt - Handle lokalt. Nasjonalt prioriterte satsningsområder for det kommunale miljøvernarbeidet (1993, kap. biomangfold, s.12-13). 19
12 I st meld nr 29 ( ) markeres bl.a. at biomangfold skal tillegges større vekt i den regionale planleggingen (s.6). I kystsonen understrekes at store verneverdier må ivaretas (s.7). «Den viktigste trusselen mot biologisk mangfold i Norge er summen av de mange inngrep som påvirker, reduserer og splitter opp arealene og dermed ødelegger og forstyrrer leveområdene til mange f ormer f or liv.» (s.9). Kommunene eier og forvalter arealer som kommuneskog, friluftsområder, parker, kirkegårder, veigrunn, lagerplasser, tomtearealer, osv. Forvaltning av naturverdier innen slike arealer bør knyttes til handlingsplaner for biomangfold og arealplaner etter PBL (jfr. DN 1997, Hågvar 1995, Wergeland Krog 1997, DN 1999). Problemet er manglende kunnskap om hvilke biologiske verneverdier som finnes hvor, og manglende bevissthet til praktisk å ville prioritere biomangfold-vern (jfr. Hovik & Harsheim 1996, Østdahl & Goncz 1996, Hardeng 1997). Noen få kommuner i RPR-O-sonen har handlingsplaner for biomangfold eller viltplaner. Ingen av planene er imidlertid gitt noen formell status som kommunedelplaner. RPR-O er i første rekke rettet mot arealplanlegging og enkeltsaksbehandling etter PBL, men skal også ha innvirkning på forvaltningsvirksomhet innenfor øvrige sektorer. Retningslinjene gjelder for kommuner, fylkeskommuner og statlige fagmyndigheter, men er ikke rettslig bindende for eiere og rettighetshavere, slik f.eks. forskrifter etter Naturvernloven (vernebestemmelser) er. Viktige områder, som ikke vernes etter Naturvernloven, må søkes bevart bl.a. ved aktiv bruk av de muligheter PBL og PRR-O gir. I høringsutkastet for RPR-O sommeren 1992 het det bl.a. at "verdifulle lokaliteter, forekomster og arter må tas vare på innenfor det økologiske samspill i sine miljøer", og at RPR-O skal følges opp med "konkrete tiltak f or friluftsliv og vern". Orienteringsbrev fra MD (se s.135) vedlagt utvalgets forslag til områder i vernegruppe 1-3 (se s. 101) ble ekspedert kommuner og fylkeskommuner. «En veileder for bevaring av biologisk mangfold i kommunene» er utarbeidet i regi av Norges Naturvernforbund (Hågvar 1996). DN har utarbeidet håndbøkene - Naturforvaltning i kommunene - en oppslagsbok (DN 1997) - Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold (DN 1999). PBL er velegnet til å styre utbygging. En vesentlig del av planområdet utgjøres imidlertid av LNF-områder (landbruk-, naturvern- og friluftsområder) på kommuneplankarter. Arealkategorien LNF mangler virkemidler overfor landbruk (jord- og skogbruk). Til en viss grad kan "beskyttelse" av områder, unntatt landbrukstiltak, finne sted ved at utbygging eller tiltak som fordrer tillatelse etter PBL, ikke lokaliseres eller tillates i viktige områder for biomangfold. Tiltak fra landbrukets side som veier, grøfting, hogst, oppdyrkning, bygninger og innretninger knyttet til tradisjonell stedbunden næring osv, kan således ikke styres gjennom PBL i LNFområdene. Skal en begrense landsbrukstiltak som kan være trusler mot biologisk mangfold, må det eventuelt utarbeides reguleringsplan (PBL 25.6) med «reservat-liknende» reguleringsbestemmelser. Dette vil kunne medføre erstatningsansvar for kommunen. 20
13 Kommunene har hatt adgang til å regulere til naturvernformål fra l da PBL trådte i kraft (Ot prp nr 56, , s. 119). Det er kun i meget få tilfeller at det i de 34 kommunene i RPR-Osonen er blitt regulert til naturvernformål med reguleringsbestemmelser som beskytter biomangfold; det vises til oversikt (s.80) og eksempel (s. 141). Regulering til formål «naturvern» etter PBL 25.6 er omtalt i MD's rundskriv (T-2/87:s.l4) og er utdypet av Tyren m.fl. (1997: ). Utvalget viser til atfagfeltet biomangfold i konkrete arealsaker i kommunene i praksis blir prioritert lavt - og til kommunenes manglende bruk av regulering til spesialformål «naturvern» etter PBL Utvalget understreker derfor at bruk av statlige virkemidler fortsatt er sterkt påkrevet i planområdet, dersom en skal kunne bevare en del av biomangfoldet i RPR-O-området, Utvalget tilrår at viktige vernearealer og nøkkelbiotoper på kommunal eller fylkeskommunal grunn reguleres til spesialformål "naturvern " med reservatliknende reguleringsbestemmelser, etter PBL Arbeidet kan tas opp når verneverdier er registrert, som tiltak i en kommunal handlingsplan f or biologisk mangfold. Slike områder må tas med på kommuneplanens arealdel i forbindelse med en rullering av kommuneplanen. Utvalget tilrår en ny post på statsbudsjettet (DN^s kap. 1427), kalt «Erstatning til spesialregulering naturvern i Oslojjord-området" (post " "), der kommunene i RPR-Osonen kan søke erstatningsmidler for regulering til naturvern. En slik post må imidlertid ikke gapa bekostning av "ordinære" erstatningsmidler (post ) for områder som vernes etter naturvernloven. Omdisponering av arealer og oppsplitting av arters leveområder, såkalt fragmentering, truer viktige gjenværende naturområder og truete arter! 21
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
DetaljerDirektoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av skog på Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds grunn i Nordland fylke - 2009
Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2009/6026 ARE-VE-KTH 11.06.2009 Arkivkode: Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av
DetaljerFriluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning
Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning Om vi går og sykler mer...til jobben, skolen, butikken, svømmehallen, fotballbanen i stedet
DetaljerBruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune
Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt
DetaljerLandskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning
Landskapskonvensjonen og vindkraft Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Innhold: 1. DNs oppgaver og rolle. 2. Landskapskonvensjonen og landskap som nytt politisk fokusområde. 3.
DetaljerPlassering, utvidelse og utforming av småbåthavner -planmessige utfordringer Sett i forhold til naturmangfold og forurensning
Plassering, utvidelse og utforming av småbåthavner -planmessige utfordringer Sett i forhold til naturmangfold og forurensning Ingeborg Austreng Fylkesmannens miljøvernavdeling Norsk vannforening 27/8-12
Detaljer1/1985 2/85 3/85 4/85 5/85 6/85 7/85 8/85 9/85 10/85 11/85 12/85 13/85 14/85 1/1986 2/86 3/86 3b/86 4/86 5/86 6/86 7/86 1a/ 1987 1b/ 87 2/87 3/87
1/1985 Årsmelding miljøvernavd. 2/85 Isesjø - 1983. En vannfaglig vurdering 3/85 Rømsjøen 1983. En vannfaglig vurdering 4/85 Tunevannet - 1984. En vannfaglig vurdering 5/85 Tiltaksrettet overvåking 1984
DetaljerDemo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder
Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er
DetaljerNaturforvaltning i sjø
Naturforvaltning i sjø - Samarbeid og bruk av kunnskap Eva Degré, seksjonssjef Marin seksjon, DN Samarbeid Tilnærming til en felles natur Hvordan jobber vi hva gjør vi og hvorfor? Fellesskap, men En felles
DetaljerSamspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold
Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Innledning Nødvendig med en god arealpolitikk for å nå mange av naturmangfoldlovens mål Plan- og bygningsloven
DetaljerNamdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010.
Namdalseid kommune Revidering av kommuneplan 2011-2021 vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Forslag til planprogram Høringsfrist 28.04.2010 FORSLAG TIL PLANPROGRAM REVIDERING AV KOMMUNEPLAN
Detaljer7. Verneplanen for barskog. Region Øst-Norge
7. Verneplanen for barskog. Region Øst-Norge Region Øst-Norge omfatter i forbindelse med verneplanen for barskog Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud,, Akershus, og Østfold. Det regionale
DetaljerFYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane
Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Nasjonal matproduksjon fra land og sjø skal være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte,
DetaljerNaturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum
Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Lovgrunnlaget Prosess Faggrunnlaget Informasjon Forskrifter Forvaltning
DetaljerTRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD
TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD WKN rapport 2013:4 5. JULI 2013 R apport 2 013:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:
DetaljerHva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.
Miljøvernavdelingen Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. RPR for verna vassdrag hva er forskjell på
DetaljerTilrådingen omfatter ca 105 km 2 ny tt verneareal, hvorav ca 43,7 km 2 er produktiv skog.
Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/5915 ARE - VE - AT 16.05.2011 Arkivkode: Dire k toratet for naturforvaltnings 2011 tilråding om
DetaljerVernet natur. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Vernet natur Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 7 Vernet natur Publisert 18.03.2016 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er å
DetaljerVern av viktige naturområder rundt Oslofjorden og Telemarkskysten
Utredning for DN Nr. 1999-8 Vern av viktige naturområder rundt Oslofjorden og Telemarkskysten Innstilling fra Verneplanutvalget for Oslofjorden y Avgitt til Direktoratet for naturforvaltning Rapporten
DetaljerStatsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel
Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/3929-9 07.06.2016 Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens
DetaljerInnsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune
Statsråden Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Deres ref Vår ref Dato 2008/4257 15/4200-11 20.05.2016 Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune
DetaljerForskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke
Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av. i medhold av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern
DetaljerStatlig planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen
Statlig planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Hjemlet i 6-2 i plan- og bygningsloven
DetaljerNy stortingsmelding for naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan
DetaljerProsjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark
Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk
DetaljerMiljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie
Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)
DetaljerDispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner
Miljøvernavdelingen Bjørn Johannessen Sendes som e-post Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2015/299 / FMAAAGO 24.02.2015 Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i
DetaljerBiologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk
DetaljerInnsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune
Statsråden Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 Bergen Deres ref Vår ref Dato Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Miljøverndepartementet viser til brev fra fylkesmannen
DetaljerGIS I STEIGEN - Kystsoneforvaltning - Utfordringer. Gunnar Svalbjørg, Plan og miljøvernleder, Steigen kommune Bodø, 20.1.12
GIS I STEIGEN - Kystsoneforvaltning - Utfordringer Gunnar Svalbjørg, Plan og miljøvernleder, Steigen kommune Bodø, 20.1.12 GIS i Steigen = arealforvaltning Formål med foredraget begeistre? Fokusere på
DetaljerSmåbåtanlegget ved Vollebukta: Havnene SH28 (nåværende havn), 29 (tillegg til SH28) og SH30 (Vollebukta syd)
Småbåtanlegget ved Vollebukta: Havnene SH28 (nåværende havn), 29 (tillegg til SH28) og SH30 (Vollebukta syd) Arealet som er avsatt til småbåthavn i høringsforslaget ligger ved Bogenstranda, i kommunedelen
DetaljerFor å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning.
1 For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. Det forutsetter også at negativ utvikling for det biologiske mangfoldet må få konsekvenser for forvaltningen og medføre
DetaljerMiljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré
Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av
DetaljerRullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse
Til Larvik kommune Stokke, 25.02.2015 Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse Viser til kommuneplanens arealdel
DetaljerSAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Håkon Økland Arkiv: SAKNR Arkivsaksnr.: FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER. Innstilling: :::
DetaljerKonsekvensutredningsprogram for Lopphavet
Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...
DetaljerMelding om oppstart. Forvaltningsplan for Grunnfjorden naturreservat Øksnes kommune
Melding om oppstart Forvaltningsplan for Grunnfjorden naturreservat Øksnes kommune Grunnfjorden naturreservat i Øksnes kommune ble opprettet ved kongelig resolusjon 21. desember 2000. reservatet dekker
DetaljerFerie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland
Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: 27.01.2016 Vår referanse: 15/69966-3 Deres dato: 06.01.2016 Deres referanse: Uttalelse - innsigelse til kommuneplanens arealdel 2014
DetaljerGrøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan
Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 1 Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 1 til høringsutkast
DetaljerDovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.
Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.: 2013/1285 Tilråding Nesset kommune Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene i Eikesdalsvatnet landskaps-vernområde
DetaljerHule eiker som utvalgt naturtype
Hule eiker som utvalgt naturtype Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Grønn galla 2013 Catrine Curle, Fylkesmannens miljøvernavdeling Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte arter Utvalgte
DetaljerSAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET
SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart
DetaljerTF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet
Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering
Detaljermetode og arbeidet politisk prosess tanker til slutt
Hva er hensynssoner? Hensynssoner betyr at det knyttes to slags bestemmelser til et område. Det ene laget er inndelingen i de tradisjonelle arealbruksformålene med bestemmelsersom forteller hvilket formål
DetaljerHvordan følge opp gjennom den kommunale arealplanleggingen? Grete Blørstad, Kommuneplanlegger i Nore og Uvdal kommune
Hvordan følge opp gjennom den kommunale arealplanleggingen? Grete Blørstad, Kommuneplanlegger i Nore og Uvdal kommune H Nore og Uvdal Fakta - Nore og Uvdal Areal: 2505 km² Innbyggere: 2531 ca 4000 fritidshytter
DetaljerNotat 31.05.13 - Gjennomgang av planer som gjelder innenfor Markagrensen
Notat 31.05.13 - Gjennomgang av planer som gjelder innenfor Markagrensen Asker kommune har gjennomgått kommunale planer i henhold til Markalovens 8. Følgende utdrag er å finne i LOV 2009-06-05 nr 35: Lov
DetaljerStortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))
Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet
DetaljerRøyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold
NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk
DetaljerBærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN
Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Naturmangfoldloven 16 tredje og fjerde ledd 16. (høsting av vilt og lakse- og innlandsfisk)
DetaljerEndringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:
NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som
DetaljerFelt hjortevilt i Norge. Hjort Elg Villrein Rådyr
Nasjonale mål for hjorteviltet - hvordan kan de nås? Erik Lund 4. november 2010 Felt hjortevilt i Norge 70000 Hjort Elg Villrein Rådyr 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996
DetaljerDETALJREGULERING RUSTEHEI
DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...
DetaljerVår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 03/4664 ARE-NP-PJSA 05.05.2008 Arkivkode: 722/422.0/18
Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 03/4664 ARE-NP-PJSA 05.05.2008 Arkivkode: 722/422.0/18 Tilråding om opprettelse av Lomsdal-Visten nasjonalpark i Brønnøy, Grane, Vefsn og Vevelstad kommuner,
DetaljerUttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag
Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Trondheim, 30.09.2014 Deres ref.: 201203315-53 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/6665 Saksbehandler: Snorre Stener Uttalelse til
DetaljerTEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier
Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Oppdatert etter bystyrets behandling 19.03.15 Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder...2 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområder...3
DetaljerGranvin småbåthavn, Granvin
Granvin småbåthavn, Granvin Virkninger på naturmiljø Utførende konsulent: Dag Holtan Kontaktperson/prosjektansvarlig: Dag Holtan E-post: dholtan@broadpark.no Oppdragsgiver: Ing. Egil Ulvund AS, Jondal
DetaljerHelhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad
Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Arne Magnus Hekne Miljørådgiver Trine Frisli Fjøsne Rådgiver vannforvaltning Innføringen/implementeringen av Eu`s
DetaljerForskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Bueskjær biotopvernområde i Horten kommune, Vestfold fylke
Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Bueskjær biotopvernområde i Horten kommune, Vestfold fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av.. i medhold av lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet
DetaljerTEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv
Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder... 1 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområde... 2 Temakart Barnetråkk... 3 Temakart
DetaljerPlanstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015
1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4
DetaljerNytt rundskriv om innsigelser
Nytt rundskriv om innsigelser Seniorrådgiver Marit Tofte Samling Vest-Agder, Kristiansand 24.-25. oktober 2013 1 Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 2 Bakgrunn Kommunene vedtar kommunale
DetaljerFYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 011/10 Fylkestinget 15.02.2010
Journalpost.: 10/88 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 011/10 Fylkestinget 15.02.2010 Melding om oppstart - Regional plan for Vefsna Sammendrag Med bakgrunn i St.prp. nr. 53 (2008-2009)
DetaljerProfileringsstrategi for Osloregionen
Osloregionen SAKSFREMLEGG Styret i Osloregionen, 16.06.15 Sak nr. 24/15 Saksansvarlig: Øyvind Såtvedt, Sekretariatet for Osloregionen Profileringsstrategi for Osloregionen Forslag til vedtak: 1. Styret
DetaljerFylkesmannen i Oslo og Akershus. Samspillet PBL og NML når naturmangfoldet ikke er vernet, utvalgt eller prioritert
Samspillet PBL og NML når naturmangfoldet ikke er vernet, utvalgt eller prioritert 1 Verneområder, prioriterte arter - naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper, forvaltningsprinsippet for arter, regulering
DetaljerROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder
ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 14/2010 Lisensfelling på ulv i 2010/2011 ny vurdering Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget:
DetaljerInnspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark
Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet
DetaljerForvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk
Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk Rammer for forvaltninga av et verneområde: Bestemmelsene i verneforskriften og vernekartet Forvaltningsplanen Instrukser/retningslinjer
DetaljerSøknad om dispensasjon for oppføring av fritidsbolig - gbnr 155/18
Saksframlegg Arkivnr. 142 Saksnr. 2014/2800-5 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 16.02.2015 Saksbehandler: Håvard Kvernmo Søknad om dispensasjon for oppføring av fritidsbolig -
DetaljerHva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015
Hva er nytt hva skjer framover Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim 10. 11. februar 2015 Hva skjer internasjonalt Norsk miljøpolitikk bygger på internasjonale avtaler og konvensjoner
DetaljerStortingsmelding om naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet
DetaljerReguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble
Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble Planbeskrivelse Øyvind Amundsgård 02.03.2016 1 1 Bakgrunn Arbeidet med reguleringsplanen er gjennomført av tiltakshaver. Hensikten
DetaljerFaglig tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i
Faglig tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i Gildeskål, Meløy og Beiarn kommuner i Nordland fylke Direktoratet for naturforvaltning (DN) oversender tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark
DetaljerBuskerud fylkeskommune
Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget
DetaljerMøteinnkalling. Rohkunborri nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 27.02.2013 Tidspunkt:
Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 27.02.2013 Tidspunkt: Rohkunborri nasjonalparkstyre Eventuelle spørsmål besvares pr. telefon: 91328614. Saksliste Utvalgssaksnr ST 7/13 Innhold Lukket
DetaljerKonsekvensutredning av foreslåtte områder for akvakultur Gro Karin Hettervik, 03.01.11
Sandnes kommune Kommuneplanrevisjon for perioden 2011-2025 Konsekvensutredning av foreslåtte områder for akvakultur Gro Karin Hettervik, 03.01.11 GJELDENDE KOMMUNEPLAN I gjeldende kommuneplan er det avsatt
DetaljerPLANBESKRIVELSE; REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR./BNR. 101/2, SOLNØRDALEN, ØRSKOG KOMMUNE I samsvar med vedtak i Kommunestyresak-084/12 Dat. 29.10.
PLANBESKRIVELSE; REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR./BNR. 101/2, SOLNØRDALEN, ØRSKOG KOMMUNE I samsvar med vedtak i Kommunestyresak-084/12 Dat. 29.10.12 1 Bakgrunn 2 Planprosess 3 Planstatus og rammebetingelser
DetaljerMiljøenheten v/ Evelyne Gildemyn Nidelva. Foto: Carl- Erik Eriksson
Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn. 22.9.2015 Nidelva Foto: Carl- Erik Eriksson Miljøenheten Virksomhetsområde Byutvikling. Ca. 40 ansahe. Roller: Holde oversikt over miljøklstanden Rådgiver Utredninger,
DetaljerMÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN
MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen
DetaljerAreal, friluftsliv og biologisk mangfold
Areal, friluftsliv og biologisk mangfold Arealressursene i et tettsted eller by har mange og viktige funksjoner. De gir rom til boliger, næringer, institusjoner og veier. De har også viktige funksjoner
DetaljerTillatelse til å utføre enkle manuelle tiltak for å muliggjøre framkomst med hest og vogn til Osestølen i Hardangervidda nasjonalpark
Vår dato: 27.02.2014 Vår referanse: 2013/3058 Arkivnr.: 421.53 Deres referanse: 02.10.2013 Saksbehandler: Even Knutsen Karsten Isachsen Einvindsplass Fjellgard 3580 GEILO Innvalgstelefon: 32 26 68 17 Tillatelse
DetaljerForskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625
Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838
DetaljerBodø kommune - Reguleringsendring og bebyggelsesplan for Saltstraumen sjøhus og båthavn
Statsråden Bodø kommune Postboks 319 8001 BODØ Deres ref Vår ref Dato 200801899-/CBS Bodø kommune - Reguleringsendring og bebyggelsesplan for Saltstraumen sjøhus og båthavn Det vises til oversendelser
DetaljerKU-VURDERING FOR REGULERING AV GRIMSØY BRU INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Planområdets beliggenhet 2. 3 Om tiltaket 3
STATENS VEGVESEN, REGION ØST KU-VURDERING FOR REGULERING AV GRIMSØY BRU ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 2 Planområdets
DetaljerBærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold
Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold
DetaljerKommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål
Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.
DetaljerDeres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 15/02024-24 Line Gulbrandsen 30.10.2015
Enhet for samfunnsutvikling - Bygg Kystverket Postboks 1502 6025 ÅLESUND Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 15/02024-24 Line Gulbrandsen 30.10.2015 Melding om politisk vedtak - Utvidelse av farled
DetaljerKLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER
KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:
DetaljerNaturvern anno 2012 ny lov - nye verktøy - ny giv
Naturvern anno 2012 ny lov - nye verktøy - ny giv Helgeseminar Bergen 24-25. mars Naturmangfoldloven et brukerkurs Kunnskap som stopper gravemaskiner Diskusjon om aktiv bruk av loven i aktuelle, lokale
DetaljerAVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens (pbl) kap 20.
ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no
DetaljerFolkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov
Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Del I: Plan og prosess Trygg i myndighetsrollen Bruk av kursmateriellet Dette er et kurs/veiledningsmateriell for folkevalgte. Kurset omhandler plan- og bygningsloven
DetaljerFylkesmannen i Oslo og Akershus Innsigelsesinstituttet ved Fylkesmannen Oslo Akershus: ivaretakelse av nasjonale verdier
Innsigelsesinstituttet ved Fylkesmannen Oslo Akershus: ivaretakelse av nasjonale verdier Are Hedén, seksjonssjef miljøvernavdelingen Oslo og Akershus et betydelig arealpress 2 fylker 22 +1 kommuner Ca
DetaljerKyst- Østfold. Moss. Rygge. Råde. Sarpsborg. Fredrikstad. Halden. Hvaler
Kystsoneplanlegging Inger B. Kolseth, rådgiver Plan- og miljøseksjonen Samfunnsplanavdelingen Østfold fylkeskommune Gränskartseminarium 13. September 2017 Tanumstrand Kyst- Østfold Moss Rygge Råde Sarpsborg
DetaljerKristiansund kommune Møre og Romsdal - Uttalelse til høring av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel - mål og strategier
Kristiansund Kommune Adm.enhet: Forvaltningsseksjonen i region Midt Postboks 178 Saksbehandler: Ole Einar Jakobsen Telefon: 94135463 6501 KRISTIANSUND N Vår referanse: 16/17348 Deres referanse: 2016/3447-2
DetaljerForslag til detaljregulering/endring for Omberg Rolvsøy Utlegging til offentlig ettersyn og høring Forslagstiller: Gulli og Gunnar Saxegaard
Saksnr.: 2011/20302 Dokumentnr.: 12 Løpenr.: 127465/2012 Klassering: OMBERG Saksbehandler: Torill Nilsen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 13.12.2012 102/12 Forslag til detaljregulering/endring
DetaljerBedre reguleringsplaner
Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Tønsberg, 15. januar 2015 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging
DetaljerForslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune
Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...
DetaljerForslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming
Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet
DetaljerReferat fra. GRENDEMØTE Uvdal Alpinsenter-Haugåsen. 18. juni 2009
Referat fra GRENDEMØTE Uvdal Alpinsenter-Haugåsen Fylkesdelsplan for Hardangervidda lokal planprosess i Nore og Uvdal 18. juni 2009 Grendemøtene arrangeres i fellesskap av Nore og Uvdal Kommune og Nore
DetaljerAREALDELEN AV KOMMUNEPLANEN MÅSØY KOMMUNE 2000 2008 PLANBESKRIVELSE
AREALDELEN AV KOMMUNEPLANEN MÅSØY KOMMUNE 2000 2008 PLANBESKRIVELSE Grunnleggende forhold Arealdelen av kommuneplanen omfatter alle arealer på land og i sjø. Planen består av; - Plankart med arealbrukskategorier.
DetaljerRamme gård - Planbeskrivelse
Vestby kommune Ramme gård - Planbeskrivelse Områderegulering Rådmannens forslag 24. september 2009 Formål Ramme gård er under utvikling som et allsidig gårdsbruk med lokalt, økologisk, sesong- og tradisjonsbasert
Detaljer