MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE 107/07 DISPENSASJON TIL REGULERINGSBESTEMMELSENE BEKKMOEN NORDVEST

Transkript

1 TYNSET KOMMUNE Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: kl MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE Saksnr. Tittel 106/07 SØKNAD OM FRADELING AV DYRKET MARK 107/07 DISPENSASJON TIL REGULERINGSBESTEMMELSENE BEKKMOEN NORDVEST 108/07 DELING AV GRUNNEIENDOM 111/4 109/07 FRITAK BOPLIKT PÅ GNR. 124/97 - NY BEHANDLING TYNSET, den Borgar Valle (s) ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til Servicetorget, på tlf eller e-post: postmottak@tynset kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Møtet er åpent for publikum. Dokumentene er lagt ut til gjennomsyn på Servicetorget og Tynset bibliotek. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 1 av 16

2 Sak 106/07 SØKNAD OM FRADELING AV DYRKET MARK Arkiv: GAR 20/88 Arkivsaksnr.: 07/880 Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 106/07 Formannskapet /07 Formannskapet Vedlegg Kart jf. jordlovsbehandling Andre dokumenter i saken 1. SØKNAD DELING AV DYRKET MARK 20/83, datert FORELØPIG SVAR - SØKNAD DELING AV DYRKET MARK 20/83, datert DELING AV LANDBRUKSEIENDOM - BEHANDLINGSGEBYR JORDLOVSSAK 20/83, datert DELING AV EIENDOMMEN GNR. 20 BNR. 83 I TYNSET, datert SØKNAD OM FRADELING AV DYRKET MARK, datert Melding om vedtak sendes til Ann-Kristin Bredesen Solstad 2510 TYLLDALEN SAKSOPPLYSNINGER Det søkes om fradeling av bebygd gårdstun Solstad i Tylldalen. Arealet det søkes om er inntil 5,5 dekar fra gbnr.20/83. Eier er Ann Kristin Bredesen. Hun skal fortsette å bo på gårdstunet, men ser seg ikke i stand til å drive jorda og skogen i henhold til konsesjonsvilkårene. Dyrka mark og øvrige utmarksarealer skal selges til gårdstun i drift. Eiendommen Solstad har vært benyttet til boligformål i flere år allerede. Søknaden er behandlet etter jordloven, og det ble fattet positivt delingsvedtak i formannskapet I gjeldene kommuneplan er området som berøres av omsøkte parsell avsatt til LNF-område (Landbruk, natur og friluftsområde). I denne arealkategorien er det kun tiltak i forbindelse med stedbunden næring/landbruk som er tillatt. En fradeling av omsøkte gårdstun må sees på som en dispensasjon fra gjeldene kommuneplan. SAKSVURDERING Saken er vurdert etter plan- og bygningslovens 7 og 93 h) om dispensasjon og særlige grunner. Dette innebærer at det skal være en overvekt av hensyn som taler for en dispensasjon, når det veies mot de hensyn som ivaretas gjennom arealplanleggingen. Dersom det foreligger særlige grunner, kan kommunen likevel avslå dispensasjonssøknader. Det er ingen som har krav på dispensasjon. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 2 av 16

3 Sak 106/07 Det søkes om fradeling av 5,5 dekar grunneiendom, Det er et bebygd gårdstun. I gjeldene kommuneplan er området parsellen berøres av, avsatt til LNF- område. Det er i utgangspunktet kun tiltak i forbindelse med stedbunden næring som er tillatt. Omsøkte parsell vurderes å utgjøre en god arronderingsmessig løsning. Avgrensningen av parsellen vurderes også å være slik at en fradeling neppe vil medføre større drifts- og/eller arronderingsmessige ulemper for framtidig drift av de omkringliggende landbruksarealer. Etter en eventuell fradeling kan en ikke se noe som kan føre til endret bruk av eiendommen ettersom jorda allerede er bortleid, og eiendommen kun benyttes til boligformål i dag. Eksisterende på/avkjørsel er fortsatt tenkt brukt og en trenger derfor ingen videre tillatelse fra Statens Vegvesen. Eiendommen i dag har en verdi som bosted og bosettingsgrunnlag i bygda. Tylldalen er ei bygd som er sårbar for fraflytting. Ser en fradelingen i forhold til landskapsmessige hensyn, landbruket i området, biologiske faktorer, allmenn ferdsel og friluftsliv kan en ikke se forhold eller hensyn som vil komme i konflikt med nevnte faktorer. Med bakgrunn i en faglig vurdering i forhold til gjeldene lover og retningslinjer nedfelt i kommuneplanen, foreligger det her etter administrasjonens vurdering særlige grunner for å innvilge dispensasjon i denne saken. En kan legge til grunn at bruken av området ikke blir endret etter en eventuell fradeling. Samt at hensynet i forhold til landbruket blir ivaretatt i denne saken. Ordførerens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Ann Kristin Bredesens samtykke til fradeling av gardsbebyggelsen på inntil 5,5 dekar tomt fra eiendommen Solstad, gnr. 20 bnr. 83 i Tynset. 2. Det er et vilkår for en slik deling at eiendommens jord-, skog- og, utmarksarealer samt rettigheter innen 1. august 2008 selges som tillegg til gardsbruk i drift i området. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12, og begrunnes med at det foreligger samfunnsinteresser (styrking av gardsbruk i drift) av stor vekt i saken. Behandling i Formannskapet : Ordførerens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Ann Kristin Bredesens samtykke til fradeling av gardsbebyggelsen på inntil 5,5 dekar tomt fra eiendommen Solstad, gnr. 20 bnr. 83 i Tynset. 2. Det er et vilkår for en slik deling at eiendommens jord-, skog- og, utmarksarealer samt rettigheter innen 1. august 2008 selges som tillegg til gardsbruk i drift i området. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12, og begrunnes med at det foreligger samfunnsinteresser (styrking av gardsbruk i drift) av stor vekt i saken. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 16

4 Sak 107/07 DISPENSASJON TIL REGULERINGSBESTEMMELSENE BEKKMOEN NORDVEST Arkiv: GID 39/ Arkivsaksnr.: 07/1114 Saksbehandler: Bård Kjønsberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 107/07 Formannskapet /07 Formannskapet Vedlegg 1. Oversiktskart 1: Reguleringsplan (ikke i målestokk) 3. Situasjonskart 1:500 Andre dokumenter i saken 1. ENKLE TILTAK - NYTT BYGG 39/ , datert FORELØPIG SVAR - ENKLE TILTAK - NYTT BYGG 39/ , datert VEDR. BYGGESAK - OVERSENDELSE MANGLENDE ANSVARSRETTER 39/ , datert Melding om vedtak sendes til Byggservice NØ AS Parkveien TYNSET SAKSOPPLYSNINGER Ved søknad om tillatelse til tiltak registrert i kommunen , søker Byggservice NØ AS om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene vedr. utnyttelsesgrad. Søknaden omfatter oppføring av en tomannsbolig på hver av eiendommene med gnr./bnr. 39/548 og 39/549. Eiendommene omfattes av bebyggelsesplan nr 16, Bekkmoen Nord. Søknaden er som følger: SØKNAD OM DISPENSASJON FRA UTNYTTELSESGRAD FOR BEYGGELSESPLAN NR 16, BEKKMOEN NORD, B1 Søknad om utbygging av tomtene gid 39/548 og 549 på Bekkmoen Nord, disse ligger inne på byggeområde B1. Det er de to siste tomtene som står som ubebygd på feltet. Ønsket vårt er å sette opp to stk. tomannsboliger, og dette vil føre til at vi kommer opp i en utnyttelsesgrad på BYA 35 %. Da kommer vi i konflikt med utnyttelsesgraden på byggeområde B1, som er på BYA 25 % Skal vi få til en ønsket utbygging av disse tomtene trenger vi en utnyttelsesgrad på BYA 35 % Vi søker om dispensasjon fra bestemmelsenes punkt 2 om maks utnyttelsesgrad på 25 % til 35 %, slik at vi får sette opp en tomannsbolig på hver av tomtene. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 4 av 16

5 Sak 107/07 Det er i søknaden planlagt en dobbeltgarasje på hver av tomtene men dette utgår i følge søker. Reguleringsbestemmelsene setter krav om 2 parkeringsplasser per boenhet, dette er tatt med i beregningen av utnyttelsesgrad. Tomtene er på hhv. 682m2 og 740m2. Nabovarsel er sendt i saken, ingen merknader er gitt. Det er i tillegg kommet inn følgende begrunnelse for dispensasjonssøknaden fra søker: Når disse tomtene er bebygd står Bekkmoen-Nord ferdig utbygd, dette er de siste tomtene på feltet. Ut fra etterspørselen merker vi oss at det er et stort behov for 2-mansboliger så nærme sentrum. Disse tomtene ligger i gangavstand til sentrum, store arbeidsplasser og er derfor attraktive. For å få til en bra organisering av tomtene er det et ønske om å bygge 2-mannsboliger på begge tomtene med en seksjonering i etterkant. Ved å bygge tomannsboliger, blir det også en helhetlig utnytting på feltet som ligger ut mot gang og sykkelveien. Etter vår mening vil også beskaffenheten av tomtene med veier tett inntil, på begge sider tilsi at eneboliger er lite egnet. Vil også nevne at den totale utnyttingsgraden på feltet ikke er overskredet. Dette betyr at dersom en samtykker i søknaden må det dispenseres fra bebyggelsesplan nr 16, Bekkmoen Nord med tilhørende reguleringsbestemmelser, etter plan- og bygningsloven 7. SAKSVURDERING Dispensasjon i medhold av plan- og bygningsloven 7 kan bare gis når særlige grunner foreligger. Av uttrykket særlige grunner fremgår det at ingen har krav på å få dispensasjon. Uttrykket må likevel ikke forstås slik at det må foreligge ekstraordinære omstendigheter for at dispensasjon skal kunne gis. Dette må sees i forhold til de offentlige hensyn som skal ivaretas gjennom bygningslovgivningen. Foreligger det overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav være oppfylt. Det sentrale ved vurderingen av dispensasjonssøknader vil etter dette være styrken av de offentlige hensyn som vedkommende bestemmelse skal ivareta, dernest vekten av de særlige grunner til å fravike disse offentlige hensyn. Bebyggelsesplan Bekkmoen Nord er delt inn i områder B1-B6, omsøkte eiendommer ligger i område B1. De forskjellige områdene har følgende utnyttelsesgrader: B1 har maksimum utnyttelsesgrad 25% BYA B2-3 har maksimum utnyttelsesgrad 35% BYA B4-6 har maksimum utnyttelsesgrad 30% BYA Eiendommene ligger sentrumsnært og kan etter administrasjonens syn ha en høyere utnyttelsesgrad enn det som er fastsatt i reguleringsbestemmelsene. De tilgrensende områdene har høyere utnyttelsesgrad og flere av dem har i tillegg tilgang til parkeringsareal som ikke ligger på tomtene. Omsøkte eiendommer er planlagt med tomannsboliger og parkering på tomta. Siden det er satt krav om 2 parkeringsplasser per boenhet i reguleringsbestemmelsene skal parkeringsarealet være med i beregningen av utnyttelsesgrad. Dette vil si at en tomannsbolig må ha parkeringsareal for 4 biler som tilsvarer 4*15m2=60m2 som avsettes til parkering. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 5 av 16

6 Sak 107/07 Administrasjonen må si seg enig med søker i at etterspørselen tilsier et behov for boliger sentrumsnært, og at tomannsboliger er attraktivt. Dette er siste byggetrinn i denne bebyggelsesplanen, en anser da planen for ferdig utbygd. Administrasjonen har vurdert saken slik at ved en reguleringsendring ville det blitt for omfattende saksbehandling siden dette er siste byggetrinn. Det er derfor da fremmet som en dispensasjonssøknad fra søker. Siden søker ikke skal sette opp garasje bør det taes høyde for dette i en slik behandling. Ved å legge til en dobbeltgarasje på 50m2 vil dette gi en utnyttelsesgrad på ca 38,5% BYA. Dette synes å bli høyt, men de tilgrensende områder med høyere utnyttelsesgrad har i tillegg adgang til felles parkeringsarealer. RÅDMANNENS ANBEFALING Formannskapet (Det faste uvalget for plansaker) dispenserer fra Bebyggelsesplan nr. 16 vedr. regulert utnyttelsesgrad, og godkjenner søknad om dispensasjon på gnr. 39 bnr. 548 og 548. med følgende endringer: - Det tillates i tillegg til tomannsboligen som omsøkt, å oppføre en garasje på inntil 50m2. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven 7 og begrunnes med at eiendommene ligger sentrumsnært og området for øvrig har en tilnærmet utnyttelsesgrad. Ordførerens innstilling: Formannskapet (Det faste uvalget for plansaker) dispenserer fra Bebyggelsesplan nr. 16 vedr. regulert utnyttelsesgrad, og godkjenner søknad om dispensasjon på gnr. 39 bnr. 548 og 548. med følgende endringer: - Det tillates i tillegg til tomannsboligen som omsøkt, å oppføre en garasje på inntil 50m2. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven 7 og begrunnes med at eiendommene ligger sentrumsnært og området for øvrig har en tilnærmet utnyttelsesgrad. Behandling i Formannskapet : Ordførerens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Formannskapet (Det faste uvalget for plansaker) dispenserer fra Bebyggelsesplan nr. 16 vedr. regulert utnyttelsesgrad, og godkjenner søknad om dispensasjon på gnr. 39 bnr. 548 og 548. med følgende endringer: - Det tillates i tillegg til tomannsboligen som omsøkt, å oppføre en garasje på inntil 50m2. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven 7 og begrunnes med at eiendommene ligger sentrumsnært og området for øvrig har en tilnærmet utnyttelsesgrad. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 6 av 16

7 Sak 108/07 DELING AV GRUNNEIENDOM 111/4 Arkiv: GID 111/4 Arkivsaksnr.: 07/495 Saksbehandler: Kristian Lund-Vang Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 262/07 Formannskapet /07 Formannskapet Vedlegg: Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Hedmark, datert Høringsuttalelse fra Hedmark Fylkesmannen i Hedmark, datert Høringsuttalelse fra Statens Vegvesen, datert Kart jf. Søknad Oversiktskart, M 1=30000 Andre dokumenter i saken 1. DELING AV GRUNNEIENDOM 111/4, datert DISPENSASJONSSAK TIL UTTALELSE, datert DELING AV GRUNNEIENDOM - UTTALELSE 111/4, datert BEFARINGSVARSEL, datert SØKNAD OM UTVIDET BRUK AV EKSISTERENDE AVKJØRSEL, datert ANG. SØKNAD OM DISPENSASJON - DELING AV GRUNNEIENDOM 111/4, datert TILLATELSE TIL UTVIDET BRUK AV EKSISTERENDE AVKJØRSEL 111/4, datert DELING AV GRUNNEIENDOM 111/4, datert DELING AV GRUNNEIENDOM BEHANDLINGSGEBYR JORDLOVSBEHANDLING 111/4, datert Melding om vedtak sendes til Kenneth Sagvang 2500 TYNSET Roy Sverre Sagvang Fådalen 2500 TYNSET SAKSOPPLYSNINGER Det søkes om fradeling av 2 dekar til boligtomt i Fådalen fra gbnr. 111/4, eier er Roy Sverre Sagvang. Parsellen er i dag bebygd med ei hytte. Kjøper av parsellen er Kenneth Sagvang. Parsellen er i dag avsatt til LNF-område. Det er planlagt at hytta skal rives og det oppføres en bolig der hytta står i dag. Det er planlagt å borre etter vann. I forhold til en avløpsordning er det ikke levert inn dokumentasjon på at dette er i orden, men i følge søker er det gjort grunnundersøkelser og en avløpsording lar seg gjøre. Det er en forutsetning at dette er i orden før en eventuell deling gjennomføres. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 7 av 16

8 Sak 108/07 Saken er jordlovsbehandlet, og det ble fattet positivt delingsvedtak på delegert myndighet. Saken ble sendt på høring til aktuelle høringsinstanser. Statens Vegvesen uttaler at de gir tillatelse til utvidet bruk av eksisterende avkjørsel til eiendommen. Dette under forutsetningene som ligger vedlagt. De har ingen innvendinger mot at kommunen dispenserer fra gjeldene kommuneplan i denne saken. Hedmark Fylkeskommune uttaler at en ser ikke at en dispensasjon som omsøkt vil føre til betydelige endringer verken i forhold til landbruk, kulturlandskap, bosettingsmønster, transportbehov eller andre overordnede planfaglige forhold, og har ikke vesentlige planfaglige merknader til saken. Fylkesmannen i Hedmark uttaler at de har ingen vesentlige merknader. SAKSVURDERING: Saken er vurdert etter plan- og bygningslovens 7 og 93 h) om dispensasjon og særlige grunner. Et vilkår for å innvilge dispensasjon, som følger av plan- og bygningslovens 7, er at det skal foreligge særlige grunner. Dette innebærer at det skal være en overvekt av hensyn som taler for en dispensasjon, når det veies mot de hensyn som skal ivaretas gjennom arealplanleggingen. Dersom det foreligger særlige grunner, kan kommunen likevel avslå dispensasjonssøknader. Det er ingen som har krav på dispensasjon. Det søkes om fradeling av to dekar grunneiendom, i dag står det ei hytte der bolighuset er tenkt plassert. I gjeldene kommuneplan er området parsellen berøres av, avsatt til LNFområde. Det er i utgangspunktet kun tiltak i forbindelse med stedbunden næring som er tillatt. Det er uansett vanskelig å fange opp alle ønsker om spredt boligbygging i en kommuneplan. I Fådalen er det ikke avsatt områder til spredt boligbygging. Men i denne saken er det eksisterende fritidsbebyggelse i dag. Dvs. at det ikke blir noen helt ny bebygd parsell. Det at parsellen er bebygd vurderes som en særlig grunn for å innvilge dispensasjon. Statens Vegvesen har gitt tillatelse for utvidet bruk av eksisterende avkjørsel. På/avkjørselen er lite oversiktlig i dag, og kan virke noe farlig. Vegvesenet har satt klare vilkår på utforming av på/avkjørselen som vilkår for en dispensasjon. Øvrige høringsinstanser har heller ikke vesentlige merknader. Det har heller ikke kommet inn nabomerknader i denne saken. Ser en fradelingen i forhold til landskapsmessige hensyn, landbruket i området, biologiske faktorer og friluftslivet generelt kan en ikke se forhold eller hensyn som er til hinder for å innvilge delingstillatelse som omsøkt. Med bakgrunn i en faglig vurdering i forhold til gjeldene lover og retningslinjer nedfelt i kommuneplanen foreligger det særlige grunner for å innvilge dispensasjon. En kan legge til grunn at det står eksisterende bebyggelse på parsellen i dag. En kan heller ikke se at en fradeling vil skape problemer i forhold til landbruket i området. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 8 av 16

9 Sak 108/07 RÅDMANNENS ANBEFALING Rådmannen anbefaler formannskapet i rollen som det faste utvalget for plansaker med hjemmel i plan- og bygningslovens 7 om dispensasjon og særlige grunner å innvilge delingstillatelse på inntil 2 dekar fra gbnr. 111/4 i Fådalen som omsøkt ifølge søknad datert Vedtaket er begrunnet i saksutredningen. Det settes som vilkår at kravene fra Statens Vegvesen Og Hedmark Fylkeskommune angående avkjørsel og kulturminner følges. Ordførerens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 7 om dispensasjon og særlige grunner gis det delingstillatelse på inntil 2 dekar fra gbnr. 111/4 i Fådalen som omsøkt ifølge søknad datert Vedtaket er begrunnet i saksutredningen. Det settes som vilkår at kravene fra Statens Vegvesen Og Hedmark Fylkeskommune angående avkjørsel og kulturminner følges. Behandling i Formannskapet : Ordførerens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Med hjemmel i plan- og bygningslovens 7 om dispensasjon og særlige grunner gis det delingstillatelse på inntil 2 dekar fra gbnr. 111/4 i Fådalen som omsøkt ifølge søknad datert Vedtaket er begrunnet i saksutredningen. Det settes som vilkår at kravene fra Statens Vegvesen Og Hedmark Fylkeskommune angående avkjørsel og kulturminner følges. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 9 av 16

10 Sak 109/07 FRITAK BOPLIKT PÅ GNR. 124/97 - NY BEHANDLING Arkiv: GAR 124/97 Arkivsaksnr.: 06/1302 Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 176/06 Formannskapet /07 Formannskapet /07 Formannskapet /07 Formannskapet Vedlegg 1. Kartutsnitt som viser eiendommens beliggenhet, m=1: Brev fra Harry Rønning, datert 4. oktober Brev fra Harry Rønning, datert 23. oktober E-post fra Harry Rønning datert 15. januar Møtebok fra Tynset formannskaps sak 176/6, datert Møtebok fra Tynset formannskaps behandling av klage i sak 19/07, datert Møtebok fra Fylkeslandbruksstyrets behandling av klagesaken, datert 21. og 22. juni Andre dokumenter i saken 1. VEDR. SØKNAD OM FRITAK BOPLIKT PÅ GNR. 124/97 -, datert VEDRØRENDE SØKNAD OM YTTERLIGERE FRITAK BOPLIKT PÅ EIENDOMMEN, GNR. 124 BNR. 91 OG 97, I TYNSET, datert VEDR. SØKNAD OM FRITAK BOPLIKT PÅ GNR. 124/97 -, datert SØKNAD OM FORLENGET KLAGEFRIST., datert VEDR. AVSLAG BOPLIKT PÅ GNR. 124/97 -, datert KLAGE PÅ VEDTAK I SAK 176/06 I TYNSET FORMANNSKAP - FORELØPIG SVAR, datert OVERSENDELSE AV RESTERENDE DOKUMENTER I SAK 19/07 I TYNSET FORMANNSKAP - KLAGESAK, datert KLAGE PÅ AVSLAG BOPLIKT, datert FRITAK BOPLIKT PÅ GNR. 124/97 - KLAGESAK NY BEHANDLING, datert Melding om vedtak sendes til Harry Rønning, Ribbings väg 12 B, Sollentuna, SVERIGE SAKSOPPLYSNINGER Harry Rønning født , søkte den 4. oktober.2006 om ytterligere fritak fra boplikten på eiendommen gnr. 124 bnr. 91 og 97, i Tynset. Begrunnelse for søknaden er at husene på eiendommen primært bolig- fremdeles ikke er ferdig restaurert. Det har heller ikke lyktes søker å skaffe jobb i regionen. Han viser til kontakt med Jan Inge Nordeng ved NØVGS og Jarle Gullbrekken ved ungdomsskolen tidligere i år, samt brev til personal og TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 10 av 16

11 Sak 109/07 utviklingsavdelingen i kommunen datert 16. mai. Tynset formannskap behandlet søknaden i sitt møte 30. november Søknaden ble avslått. Rønning har klagd på vedtaket og i klagen presiserer han at det vil være vanskelig å tilflytte eiendommen før hans kone når pensjonsalderen (8,5 år), og at det vil føre til sosiale konsekvenser for familien. Om det ikke finnes muligheter til å gjøre om vedtaket i formannskapet, kommer søker likevel til å tilflytte eiendommen, men ber da om utsettelse med tilflytting til ut på vårparten. Klage på avslaget ble behandlet av Tynset formannskap den 8. mars Avslaget ble opprettholdt og klagen ble oversendt Hedmark fylkeslandbruksstyre til endelig avgjørelse. Fylkeslandbruksstyret behandlet saken i møte 21. og 22. juni 2007, og opphevet formannskapets vedtak. Fylkeslandbruksstyret mener at kommunens avgjørelse av saken etterlater tvil om hvorvidt alle relevante forhold er belyst. Saken er returnert til kommunen for ny behandling. Begrunnelsen for å oppheve kommunens vedtak er at kommunens behandling mangler en vurdering av om eiendommen fortsatt har status som odlingsjord, i henhold til odelsloven 2 og 23. Det vises for øvrig til vedleggene for opplysninger om eiendommen og søknaden. Om lovbestemmelsene I henhold til odelsloven 27 har den som tar over eiendom han har odelsrett til plikt til å bosette seg på eiendommen innen ett år og bebo og drive den i fem år. Ved konsesjonsfritt erverv av jord- og skogbrukseiendom med totalt 100 dekar eller mer enn 20 dekar fulldyrket jord, og som en ikke har odelsrett til, oppstår bo- og driveplikt etter konsesjonsloven 5 andre ledd. For å komme inn under lovens regler om boplikt er det en forutsetning at eiendommen er å anse som odelseiendom. Lovens regler om odelsjord forutsetter at eiendommen må kunne nyttes til landbruksdrift, jfr. odelsloven 1. I tillegg må eiendommen fylle kravet til areal i odelsloven 2; jordbruksarealet må enten være minst 20 dekar eller det må høre så mye areal, retter og lunnende til at den produksjonsmessige verdien tilsvarer minst 20 dekar jordbruksareal Dette innebærer at dersom eiendommens jordbruksareal er mindre enn 20 dekar, kreves det en særskilt vurdering av om dens retter og lunnende er slik at den produksjonsmessige verdien likevel overstiger 20 dekar. Eiendom som etter skifte av tilhøva ikke lenger fyller vilkåra for odlingsjord etter 2, kan ikke løses på odel. Slike eiendommer vil heller ikke komme inn under lovens regler om bo- og driveplikt. Spørsmålet om en eiendom fyller lovens vilkår for å være en odelseiendom er langt på vei et privatrettslig spørsmål som forvaltningen ikke kan eller skal ta endelig stilling til. Odelslovens regler om bo- og driveplikt er imidlertid knyttet til om den aktuelle eiendommen anses som odelsjord. Landbruksmyndighetene må etter omstendighetene ta prejudisielt standpunkt til om den aktuelle eiendommen er odelsjord, herunder spørsmålet om eiendommen kan ha mistet status som odelsjord som følge av skifte av tilhøva, jfr. odelsloven av 28. juni 1974 nr. 58, 23. Høyesterett har i forbindelse med Nordtveiten-dommen (Rt side 561) uttalt at det ikke kan oppstilles krav om noen bestemt minsteavkastning i vurderinga av om en eiendom kan nyttes til landbruksdrift. Videre kan drift som bare har karakter av hobbybruk ikke danne grunnlag for å betrakte en eiendom som odlingsjord. I rundskriv M-2/2004 fra TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 11 av 16

12 Sak 109/07 Landbruksdepartementet er det vist til en høyesterettsdom fra 2002 der det er fastsatt at et årlig overskudd på kr 5000 ikke er et tilstrekkelig utbytte. Bo- og driveplikt etter konsesjonsloven knytter seg til begrepet jord- og skogbrukseiendom. Det framgår av Rundskriv M-2/2004 at det ved vurderinga av om det er en jord- og skogbrukseiendom må foretas ei helhetsvurdering, der det må legges vekt på eiendommens størrelse, produksjonsevne, beliggenhet, arealenes karakter og eiendommens tradisjonelle bruk. Det knytter seg ikke bo- og driveplikt til en eiendom med mindre det er mulig å drive sjølstendig landbruksvirksomhet på eiendommen på en regningssvarende måte. Det framgår av odelsloven 27a at det ved avgjørelse av søknader om fritak fra bo- og driveplikt skal legges særlig vekt på erververens tilknytning til eiendommen og hans livssituasjon. Videre skal det legges vekt på bruksstørrelsen, avkastningsevnen og husforholda på eiendommen. Ved avgjørelsen av søknader om fritak fra boplikt skal det også legges særlig vekt på å opprettholde bosettinga i det området der eiendommen ligger. Når det gjelder søknad om fritak fra driveplikten, skal det også tas hensyn til om det i området der eiendommen ligger er behov for eiendommen som tilleggsjord, og hvor viktig det er å holde eiendommen i hevd. I følge landbruksdepartementets rundskriv M-2/2004 må bo- og drivepliktens formål tillegges vekt ved vurderinga av fritakssøknader. Hovedbegrunnelsen for bo- og driveplikt er å sikre at landbrukseiendommer av en viss karakter i størst mulig grad eies og bebos av brukeren. Begrunnelsen har flere viktige hensyn. Ett hensyn retter seg mot drifta av eiendommen hensynet til å holde landbruksareal i hevd. Et annet ivaretar hensynet til å opprettholde bosettinga på eiendommen, og et tredje er hensynet til kostnadseffektiv drift. Konsesjonsloven gir ingen anvisning på hvilke momenter det kan legges vekt på ved avgjørelse av søknad om fritak fra bo- og driveplikt. De momentene som framgår av odelsloven 27a er imidlertid relevante også i saker etter konsesjonsloven. Rundskriv M-2/2004 gir ingen føringer for avveiningen av de ulike hensyn. For søkerens anførsler vises det til vedlegg 1, 2 og 3. På bakgrunn av at eiendommer som tilfredsstiller arealkravet i odelslovens 2, og som tidligere har hatt status som odelsjord, kan tape denne statusen, må kommunen ta stilling til om skifte i tilhøva har gjort at eiendommen gnr. 124 bnr. 91 og 97 sin status som odelseiendom er tapt. Kommunen må som grunnlag vurdere hvilken langsiktig avkastningsevne eiendommen har. SAKSVURDERING: Spørsmålet om eiendommen er å anse som odlingsjord Hvilke krav som må være oppfylt for at en eiendom skal kunne anses å være en odelseiendom er utdypet i Landbruksdepartementets rundskriv M-2/2004. Det framgår her at det må foretas en konkret vurdering av produksjonsverdien på også andre arealer (herunder skog), rettigheter og lunnende som tilhører eiendommen hvis jordbruksarealet er mellom 5 og 20 dekar. En eiendom på f eks 18 dekar dyrka og 75 dekar produktiv skog er således odlingsjord dersom TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 12 av 16

13 Sak 109/07 den produksjonsmessige verdien utgjør minst 20 dekar jordbruksareal. Til andre rettigheter og lunnende må regnes rettigheter utenfor eiendommen grenser slik som positive servitutter på naboeiendom, allmenningsrett og rettigheter i felles utmark. En eiendom med skogareal og jordbruksareal under 5 dekar må eventuelt odles etter reglene som gjelder for rene skogeiendommer. Rene skogeiendommer kan ikke odles dersom de har mindre enn 100 dekar produktiv skog. Eiendommen Brushagen/Rønning ligger på Fåset i Tynset, og har et arealgrunnlag på totalt 253,5 dekar. Arealgrunnlaget består i følge Nord-Østerdalskartet av om lag 10 dekar dyrket mark, 240 dekar skoggrunn og 3,5 dekar tun. Skogen består av 201 dekar produktiv skog, og 39 dekar anna utmark. Rådmannen er i tvil om eiendommen fyller arealkravet til odlingsjord i odelslovens 2. Vurdert som ren skogeiendom vil arealkravet på 100 dekar produktiv skog være oppfylt. På bakgrunn av at eiendommer som tilfredsstiller arealkravet i odelslovens 2, og som tidligere har hatt status som odelsjord, kan tape denne statusen, må kommunen ta stilling til om skifte i tilhøva har gjort at eiendommens Brushagen/Rønning status som odlingsjord er tapt I den forbindelse må en søke å tallfeste det økonomiske utbyttet eiendommen antas å gi for å belyse hvilken langsiktig avkastningsevne eiendommen har. Videre må det tas stilling til om den økonomiske avkastningsevnen er slik at noen kan tenke seg å drive landbruk på eiendommen med sikte på økonomisk vederlag for arbeidsinnsatsen. Ut fra beregning av tilvekst på skogen ut fra enhet for landbruk og miljø i Alvdal sin lokalkunnskap og skogfaglige kompetanse er balansekvantumet beregnet til om lag 40 m3. På grunnlag av gjennomsnittlig tømmerpris og driftskostnader har enheten kommet fram til en årlig avkastning for skogen på kr I tillegg kommer verdien av jakt på eiendommens utmarksarealer. Dette er imidlertid en beskjeden resurs på eiendommen, og slik utleie er markedsstyrt og er dermed vanskelig å fastsette i årlig inntekt. Jordbruksarealet på eiendommen er kun egnet til grasproduksjon, og ut fra eiendommens størrelse og beskaffenhet er påregnelig driftsform utleie av jorda. Ut fra husforholda på garden og det beskjedne jordarealet vil det neppe være påregnelig med husdyrhold, som for eksempel sau, på eiendommen. Ut fra dette vil det være mulig å få en inntekt fra bortleie av jorda på om lag kr Sammen med beregnet avkastning på skogarealet gir dette en årlig avkastning på kr Eiendommen ligger i et typisk landbruksområde i Tynset. Fåset-bygda er ei jordbruksbygd, preget av landbruksbebyggelse og landbruksdrift. Eiendommen Brushagen/Rønning ligger i området nær skole og samfunnshus, og i det som kan karakteriseres som sentrum i bygda. Jorda har vært drevet ved bortleie og eier har sjøl drevet skogen. Dette viser at det har foregått, og foregår, landbruksdrift på eiendommen. En årlig avkastning på kr 8000 vil imidlertid bære være et tilskudd av mindre betydning for en brukerfamilies underhold. Ut fra et økonomisk perspektiv er rådmannen derfor usikker på om drifta på eiendommen kan karakteriseres som landbruksdrift/næringsvirksomhet. Etter en samlet vurdering har rådmannen under tvil kommet til at eiendommen etter skifte av tilhøva ikke kan nyttes til landbruksdrift i næringsmessig forstand, og at den dermed ikke lenger kan anses som en odelseiendom. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 13 av 16

14 Sak 109/07 Spørsmålet om eiendommen er å anse som jord- og skogbrukseiendom Arealgrunnlaget på eiendommen er større enn arealkravet i konsesjonsloven 5 andre ledd. På bakgrunn av ei helhetsvurdering, der en særlig har lagt vekt på eiendommens størrelse, arealenes karakter og at eiendommen ligger i et typisk landbruksområde, er rådmannen ikke i tvil om at eiendommen Brushagen/Rønning må regnes som en jord- og skogbrukseiendom i henhold til konsesjonslovens bestemmelser. Vurdering av bopliktspørsmålet I og med at rådmannen mener at eiendommen ikke lenger er å anse som odelseiendom, men en ren jord- og skogbrukseiendom, er boplikten hjemlet i konsesjonsloven 5 andre ledd. Søkeren viser til at han foreløpig ikke er ferdig med restaureringsarbeidene på bolighuset, og at han ikke har klart å skaffe seg arbeid i Tynset. Dette er begrunnelsen for søknad om utsettelse av tilflyttingsfristen. Han gjentar i klagen at han kommer til å flytte til eiendommen men at dette ikke kan skje før hans kone har nådd pensjonsalder. Dette vil skje om 8 år. Søkeren vil være avhengig av å ha arbeid utenom gardsbruket. Rådmannen vil i den forbindelse nevne at det i regionen ikke er uvanlig å dagpendle fra Tynset til Tolga, Os, Røros, Alvdal og Folldal. I et så vidt stort område bør det etter rådmannens vurdering være mulig å skaffe arbeid. Søkeren er lærerutdannet, og rådmannen mener at det bør være mulig for søker å finne arbeid i Nord-Østerdal. Eiendommen har begrensede ressurser og avkastningsevne. Jorda er bortleid mens søker sjøl har ansvar for drifta av skogen. Ressursgrunnlaget og avkastningsevnen er momenter som taler for utsettelse eller fritak fra boplikten. Søkeren har i lang tid, snart 14 år, hatt utsettelse med boplikten på eiendommen. Rådmannen holder fast ved sin vurdering av at søkeren i denne perioden bør ha hatt tilstrekkelig med tid til å innrette seg på tilflytting av eiendommen, både når det gjelder husforhold og å skaffe seg arbeid. Søkeren har i foregående saker vist til at han vil tilflytte eiendommen. Rådmannen ser de utfordringer som søker står overfor i forbindelse med å kunne innfri sin boplikt på eiendommen Brushagen/Rønning. Dette er imidlertid utfordringer som han har visst om i flere år, og kommunens krav om tilflytting av eiendommen bør derfor ikke være noen overraskelse for søker. Ved begge de forutgående søknader har eieren opplyst at han har til hensikt å tilflytte eiendommen. Først i 1994 da moren fortsatt bodde på eiendommen, og så i 2003 da han var i utdanning. Kommunen har lagt søkerens planer om framtidig tilflytting til grunn ved sin behandling av disse sakene. Fjellregionen og Tynset kommune har det siste året deltatt i en profilering gjennom en Flytt-hit kampanje, med formål å skaffe nye innflyttere til regionen. Erfaringsmessig er slike småbruk som Brushagen /Rønning attraktive på markedet. En familie som er interessert i å bosette seg på et slikt småbruk vil ha stor betydning for skole og lokalmiljø for øvrig. Det er i høst satt i gang bygging av ny skole på Fåset, som etter planen skal står ferdig i I tillegg har kommunen gitt tillatelse til etablering av spredt boligbygging i Fådalen og på Fåset. Rådmannen anser dette som signaler om et klart politisk ønske om å styrke Fåsetsamfunnet og bosettingen der i framtida. Rådmannen mener derfor at det å gi ytterligere fritak TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 14 av 16

15 Sak 109/07 fra boplikten på eiendommen Brushagen/Rønningen ikke vil være i tråd med kommunens ønske om å styrke lokalsamfunnet på Fåset. RÅDMANNENS ANBEFALING Rønning har hatt fritak i 14 år, og har hatt god tid til å finne en løsning i forhold til boplikten. Rådmannen mener generelt at gjentatte utsettelser av boplikt ikke er et argument for ytterligere utsatt frist eller varig fritak fra boplikten. Det vil, ut fra rådmannens oppfatning, ikke være en framtidsretta løsning for bygda der eiendommen ligger å gi ytterligere utsettelse av boplikten. En slik utsettelse medfører en fortsatt uavklart bosettingssituasjon på eiendommen. Alternative utfall i saken synes å være enten å gi varig fritak eller å avslå søknaden. Størrelsen, avkastningsevnen og søkerens tilknytning til eiendommen taler for fritak. Husforholdene på garden og søkerens livssituasjon kan ikke lenger i avgjørende grad tale for Ytterligere utsettelse eller varig fritak. Det er grunnlag for å legge avgjørende vekt på bosettingshensynet i og med at det er påregnelig at andre vil være interessert i å bosette seg på eiendommen. Ut fra dette vil et avslag kunne virke positivt inn på bosettinga på Fåset. Rådmannen mener det er grunnlag for å legge avgjørende vekt på bosettingshensynet, ut fra kommunens satsing på skole og bosetting i Fåset/Fådal-området. Ordførerens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, avslår Harry Rønnings søknad om ytterligere utsettelse av bo- og driveplikt på eiendommen Brushagen/Rønning, gnr. 124/91 og 97 i Tynset. 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 5 andre ledd, og begrunnes ut fra bosettingshensyn. Behandling i Formannskapet : Ordførerens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : 1. Tynset kommune, formannskapet, avslår Harry Rønnings søknad om ytterligere utsettelse av bo- og driveplikt på eiendommen Brushagen/Rønning, gnr. 124/91 og 97 i Tynset. 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 5 andre ledd, og begrunnes ut fra bosettingshensyn. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 15 av 16

16 Sak 109/07 TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 16 av 16