Nissedal kommune Kviteseid kommune

Transkript

1 Kviteseid kommune Interkommunalt plankontor «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» MELDING OM VEDTAK Dykkar ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2009/ Sveinung Seljås, L N - 21/1 - Reguleringsplan Buktebakken, del av Håtveit - godkjenning - særutskrift Her fylgjer særutskrift av kommunestyresak 067/10. Planen, kart og føresegner er nå retta opp i samsvar med vedtaket. Det kan bare beklagast at dette har tatt svært lang tid, noko kommunen sjølv ber hovudansvaret for. Planen er også lagt ut på kommunens heimeside; under vedtekne planar. Plankart større enn det tilsendte A3-kartet kan takast ut derifrå, eventuelt bestillast frå kommunen. Planen vil også bli lagt i kommunens planregister når eit slikt blir etablert i løpet av vårhalvåret For verknadene av planvedtaket, sjå vedlagte kopi av annonsetekst. Vedtaket kan påklagast. Klagefristen er 3 veker frå den dagen brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkeleg at klaga er postlagt innan fristen. Klaga skal sendast skriftleg til den som har fatta vedtaket, oppgje vedtaket det blir klaga over, den eller dei endringar du ønskjer, og dei grunnar du har for klaga. Dersom du klagar så seint at det kan vere uklart for oss om du har klaga i rett tid, må du også oppgje når denne meldinga kom fram. Med helsing Sveinung Seljås -plansjef Kopi til: AT Plan Fyresdal næringshage 3870 FYRESDAL Gunnhild Wik Fjone 3855 TREUNGEN Postadresse: 3855 Treungen Telefon: Bankgiro: Telefaks: Org.nr: E-post: info@nissedal.kommune.no

2 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: L / Sveinung Seljås Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 104/ Kommunestyret 67/ N - 21/1 - Reguleringsplan Buktebakken, del av Håtveit - godkjenning. Søkar: Gunnhild Wik v/at-plan 3870 FYRESDAL Vedlegg: - Planforslag, omtale, føresegner og revidert kart, dat / Høyringsuttale m/motsegn, Fylkesmannen i Telemark, dat Høyringsuttale m/motsegn, NVE, dat Høyringsuttale, Statens vegvesen, dat Høyringsuttale, Telemark fylkeskommune, dat Høyringsuttale Norsk sjøfartsmuseum, dat Trekt motsegn, brev frå Fylkesmannen i Telemark, dat Fakta i saka: Det reviderte reguleringsplanforslaget omfattar eit areal på noko under 200 dekar som dekker området H1, eit framtidig byggeområde for fritidsbustader i kommuneplanen, i tillegg arealet ned til Nisser på austsida av fylkesvegen på strekninga Sauodden Myrodden, ca 500 m. Arealet på austsida av fylkesvegen ligg i dag som LNF-område i kommuneplanen. Planlagt veg og småbåtanlegg i dette området vil vere i strid med overordna plan. Føresegnene i kommuneplanen krev utarbeiding av reguleringsplan før nye byggetiltak i framtidige byggeområde kan iverksetjast. Kommuneplanen krev tilkopling til godkjent vatn- og avlaupsnett for nye byggetiltak byggeområda. Planforslaget kjem som fylgje av, og tilfredsstiller desse krava. Reguleringsplanforslaget inneheld 17 nye tomter i byggeområde B1. Byggeområdet B2 er ikkje detaljregulert. Desse to byggeområda i planen er på tilsaman ca 35 dekar. Det er planlagt bilveg fram til kvar tomt. Det er lagt inn område for kommunalteknisk anlegg / renovasjon ved fylkesvegen i innkøyringa til feltet. Det er også lagt ut privat småbåtanlegg med tilhøyrande felles parkeringsplass ved starten av nedkøyringa til denne. Innom reguleringsområdet er det eit eksisterande frittliggande bustadhus. Det er ikkje lagt inn tur- eller skiløyper då det ikkje er eksisterande løypenett å ta omsyn til innom planområdet. Ved B2 er det lagt ut eit spesialområde til leikeområde. Elles er resterande areal friluftsområde land, og område til jord/skogbruk, kode 210. (Det siste er ikkje kome med i teiknforklaringa)

3 Dei tre avkøyringane frå fylkesvegen er regulert med frisiktsoner 4x100 m. Det er gjennomført kulturhistorisk registrering for planområdet. Dette resulterte i funn av atten kolgroper. Planforslaget har tatt omsyn til desse funna ved at dei er regulerte til spesialområde bevaring. Høgspentlina gjennom planområdet er avmerka som fareområde. Oppstart av planprosessen er varsla ved annonsering i lokalpressa i juni 2007, og ved brev til offentlege faginstansar, rettighetshavarar og naboar Frist for å kome med innspel var sett til Det kom fem merknader/innspel til planvarselet. Innspela er attgjevne og kommenterte i planomtalen. Planen er drøfta med bornas representant i plansaker. Ho har ikkje hatt særskilde synspunkt på planen frå sin ståstad. I medhald av plan- og bygningslova 27-1 (ny lov 12-10) blei planforslaget med vedtekne endringar lagt ut til offentleg ettersyn / sendt på høyring, jf f-sak 082/09. Høyringsfristen blei sett til , annonsert i VTB og på heimesida til kommunen. Det kom etter kvart fem høyringsuttalar. Desse ligg som vedlegg i saka. Innhaldet blir difor bare kort referert her: Fylkesmannen i Telemark reiste i høyringsuttalen motsegn mot at det i planen blei lagt inn område for bevertning i strandsona langs Nisser. Utbyggar har seinare (sjå revidert plankart av ) meldt at dette kan trekkast. Kommunen har vidaresendt denne opplysinga saman med revidert plankart. På bakgrunn av dette har Fylkesmannen trekt motsegna (brev dat ). NVE har også motsegn til planen. I høyringsuttalen ber dei om ei fagkunnig vurdering og dokumentasjon av skredfaren før planen blir vedtatt. Eventuelt at det blir innarbeidd eit krav i planføresegnene om slik vurdering i samband med detaljregulering av B2. Statens vegvesen ber om desse endringane i planføresegner og plankart: - Ei omskriving av planføresegn 6.6 når det gjeld frisiktsoner. - Tillegg i føresegnene om at avkøyrslene må vere godkjent av Statens vegvesen før utbygging i aktuelt område kan starte. - Avkøyrslene må i plankartet utformast i samsvar med normkrav frå SVV. - Innkøyring til område avsett til renovasjon m.m. må koplast inn på vegen til B1 min 17 m frå vegkant fylkesveg. Det må visast byggegrense i området, min 12 m frå midten av fylkesvegen. Telemark fylkeskommune gir i høyringsuttalen råd om at kulturminnefunna (kolgropene) i planen blir regulert til Spesialområde bevaring automatisk freda kulturminne med eiga planføresegn. Fylkeskommunen har i direkte dialog med planleggar blitt samde om eit revidert plankart der byggeområdet for bustad ikkje lenger går inn i vernesona rundt ei av kolgropene, og seier seg nøgde med det. Reguleringsplanen er av fylkeskommunen sendt over til Norsk Sjøfartsmuseum med omsyn til deira tidlegare innspel om marinarkeologisk registrering. Fylkeskommunen ber om at det blir vurdert å lage rekkefylgjeføresegn for å sikre realiseringa av det planlagte leikearealet. Det blir også bedt om at kommunen vurderer trafikktryggingstiltak i samband med at hyttene blir liggande slik at det vil føre til kryssing av fylkesvegen for å kome til båt- og badeplass ved Nisser. Norsk Sjøfartsmuseum melder at det ikkje vil bli kravd marinarkeologisk registrering, men minner samstundes om det sjølvstendige ansvaret tiltakshavar har både til å stanse arbeidet, og til å varsle fylkeskommunen om det skulle dukke opp kulturminnefunn eller mistanke om slike under gravearbeid

4 Vurdering: Planen er i samsvar med overordna planverk når det gjeld arealbruksføremålet for byggeområda B1 og B2. Det som låg av avvik i utsendt høyringsutkast av planen, er tatt bort (område for bevertning) eller akseptert av høyringsinstansane (veg, parkeringsplassar og småbåtanlegg), jf det reviderte plankartet av Feltet skal byggast ut med høg sanitærteknisk standard. Det blir i føresegnene stilt krav om ein felles vass- og avlaupsplan for området. Det blir lagt til grunn at vass- og avlaupsordninga kan løysast innom planområdet, men dette kan det ikkje takast endeleg stilling til før i eigne godkjenningsprosessar for desse anlegga. Reguleringsføresegnene synest å vere godt gjennomarbeidde. I samsvar med innarbeidd praksis for reguleringsplanar for fritidsbustadutbygging er det i rekkefylgjeføresegnene sett krav om at det ikkje skal gjevast dele- eller byggeløyve før veg, vatn og avlaup er ført fram til aktuell tomt. Planomtalen drøftar m.a. kva som er gjort av undersøkingar av samfunnsrisikoen ras/skred. Omtalen konkluderer med at det ikkje er risiko for svekka samfunnstryggleik på dette fareområdet på grunn av den planlagte utbygginga. Formannskapet slutta seg ved høyringsutsendig av planen til desse konklusjonane. NVE skriv i høyringsuttalen at dei nye aktsemdkarta for steinsprang er grovmaska og ikkje bør brukast direkte i detaljplanlegginga. Likevel må det konstaterast at NVE legg meir vekt på desse enn god lokalkunnskap om området når det blir vald å reise motsegn mot planen. Både fordi det er lite ønskeleg for kommunen å gå i diskusjon med NVE om grunnlaget for å krevje uavhengig risikovurdering (blir lett blir utlagt som eit forsøk på generelt å bagatellisere faremomentet), og fordi det ikkje er ønskeleg med ytterlegare forseinkingar av planprosessen, blir det lagt inn eit krav i planføresegnene om fagkunnig vurdering av skredfaren i samband med detaljreguleringa av B2. Ein føreset med det at motsegna blir trekt, jf det skisserte alternativet i høyringsuttalen frå NVE. Endringane Statens vegvesen ynskjer i planen, blir sett på som kurante, og blir tilrådd tatt inn. Dette gjeld også for endringane fylkeskommunen ber om vedkomande kulturminnevernet. Når det gjeld rekkefylgjeføresegn for leikeområdet, er det i prinsippet fornuftig å be om dette. I planomtalen er det nemnd at planområdet har ein rekke kvalitetar som særleg appelerer til born og unge (båtliv, strand, bading, sandvolleyball-bane, turterreng m.m). I dette tilfellet er det kanskje betre at dei framtidige hytteeigarane sjølve, gjennom t.d. ei velforening får styre kva eit slikt leikeområde skal utviklast til. Om det er grunnlag for fartsreduksjon forbi byggeområdet, må også takast opp i etterkant av ei etablering. Fartsreduserande tiltak utover nedskilting blir derimot sett på som uaktuelle. Planprosessen har gått i langdrag. Kommunen må ta ein del av skulda for dette. Det må likevel peikast på det uheldige i at saksbehandlarar både i statleg og fylkeskommunal forvalting synest å ha ei oppfatning av at kommunal saksbehandlar og endåtil privat planforslagsstillar er i posisjon til å endre eit vedtatt høyringsutlagt planforslag. Frå kommunal saksbehandlar er denne framgangsmåten godtatt ut frå beskjeden om at dette er måten å få trekt motsegner på. Men dette blir særleg uryddig når det som her, blir tale om fleire parallelle planendringar. Saksbehandlar er av den oppfatning at kommunen kan gå til eigengodkjenning av ein reguleringsplan utan at motsegnene formelt er trekte og utan å ha gjennomført mekling, dersom planvedtaket oppfyller/inneheld dei endringane motsegnsparten har bedt om, jf pbl 5-6. Med andre ord er det fyrst når kommunen finn ikkje å kunne oppfylle motsegnspartens ønske at det, etter politisk vedtak, skal arrangerast mekling. Ei tolking som her beskrive vil vere både smidigare, mindre tidkrevjande og ikkje minst tydeleggjere kven som er planmynde, dvs kommunestyret. Det vil overraske om dette ikkje også var lovgjevars intensjon, sjølv om byråkratiet har funne andre framgangsmåtar meir tilfredsstillande

5 Ut frå signal som tidlegare er gitt, vil planen, i samsvar med overgangsordningar mellom gammal og ny planlov, bli ført fram til eventuell godkjenning etter gammal lov, jf 27-2 (ny lov 12-12). Rådmannen si tilråding: Kommunestyret eigengodkjenner i medhald av pbl 27-2, jf 30 reguleringsplanen Buktebakken på vilkår av at det blir gjort desse endringane i planen i høve til utsendt høyringsutkast: Plankart: - Byggeområdet for bustad blir avgrensa i samsvar med målebrevgrenser for eigedomen 21/54, men likevel slik at kolgropa ved tomta blir avsett til spesialområde bevaring - Avkøyrslene blir utforma i samsvar med Vegvesenets handbok 017 punkt C og avrunda med ein enkel sirkel, r= 4,0 m. - Det blir vist byggegrense, 12 m frå midten av fylkesvegen for området avsett til renovasjon og v/a. - Teiknforklaringa må vise område avsett til jord/skogbruk. - Teiknforkaringa for bevaring bygg og anlegg blir retta til spesialområde bevaring Planføresegner: (tillegg eller endring i høve til høyringsutkastet) 1.1 Fellesføresegner, generelt; k) Dersom ein ved tiltak i marka støyter på automatisk freda kulturminne, må ein straks stanse arbeidet og varsle den regionale kulturminneforvaltinga, jf 8, 2.ledd i kulturminnelova av 9.juni Rekkefylgjekrav. d) Avkøysler til planområdet skal vere godkjent av Statens vegvesen før utbygging kan ta til. e) I byggeområdet B2 kan utbygging fyrst skje etter at det ligg føre godkjent detaljregulering. (Flytta frå føresegn 2.1.a)) f) Ved detaljregulering av B2 skal det ligge føre ei fagleg vurdering av skredfaren. 2.1 Område for fritidsbustader. Punkt a) er flytta til punkt 1.2 e), dei andre punkta blir tilsvarande skuva fram. 2.2 Område for bevertning m.m. Heile dette punktet går ut. 6. Spesialområde. 6.6 Frisiktsone (endra til denne ordlyden): Terrenget i frisiktsonene må ikkje vere høgare enn tilstøytande køyrebane, og sikthindrande vegetasjon eller gjenstandar høgare enn 0,5 m er ikkje tillete i frisiktsonene. 6.8 Spesialområde bevaring. (nytt punkt). Det er ikkje lov å gjere nokon form for varig eller mellombelse inngrep som fører til skade, øydelegging, utgraving, flytting, endring, løyning eller som på nokon annan måte skjemmer automatisk freda kulturminne, eller framkallar fare for at dette kan skje. Hogst og skjøtsel i område avsett til bevaring av kulturminne, må skje i samråd med dei regionale kulturminnemyndigheitene (Telemark fylkeskommune). Saksprotokoll i Formannskapet Tillegg til endring av plankartet: -Eksisterande tursti må synast som gjennomgåandesti mellom B1 og B2. Tillegg til endring av planføresegner: 6.1 c Turstien mellom B1 og B2 skal oppretthaldast og tilretteleggast for allmenta

6 Votering: samrøystes for tilråding med tillegg til endringar. Tilråding til kommunestyret Kommunestyret eigengodkjenner i medhald av pbl 27-2, jf 30 reguleringsplanen Buktebakken på vilkår av at det blir gjort desse endringane i planen i høve til utsendt høyringsutkast: Plankart: - Byggeområdet for bustad blir avgrensa i samsvar med målebrevgrenser for eigedomen 21/54, men likevel slik at kolgropa ved tomta blir avsett til spesialområde bevaring - Avkøyrslene blir utforma i samsvar med Vegvesenets handbok 017 punkt C og avrunda med ein enkel sirkel, r= 4,0 m. - Det blir vist byggegrense, 12 m frå midten av fylkesvegen for området avsett til renovasjon og v/a. - Teiknforklaringa må vise område avsett til jord/skogbruk. - Teiknforkaringa for bevaring bygg og anlegg blir retta til spesialområde bevaring - Eksisterande tursti må synast som gjennomgåandesti mellom B1 og B2. Planføresegner: (tillegg eller endring i høve til høyringsutkastet) 1.1 Fellesføresegner, generelt; k) Dersom ein ved tiltak i marka støyter på automatisk freda kulturminne, må ein straks stanse arbeidet og varsle den regionale kulturminneforvaltinga, jf 8, 2.ledd i kulturminnelova av 9.juni Rekkefylgjekrav. d) Avkøysler til planområdet skal vere godkjent av Statens vegvesen før utbygging kan ta til. e) I byggeområdet B2 kan utbygging fyrst skje etter at det ligg føre godkjent detaljregulering. (Flytta frå føresegn 2.1.a)) f) Ved detaljregulering av B2 skal det ligge føre ei fagleg vurdering av skredfaren. 2.1 Område for fritidsbustader. Punkt a) er flytta til punkt 1.2 e), dei andre punkta blir tilsvarande skuva fram. 2.2 Område for bevertning m.m. Heile dette punktet går ut. 6. Spesialområde. 6.1 c Turstien mellom B1 og B2 skal oppretthaldast og tilretteleggast for allmenta 6.6 Frisiktsone (endra til denne ordlyden): Terrenget i frisiktsonene må ikkje vere høgare enn tilstøytande køyrebane, og sikthindrande vegetasjon eller gjenstandar høgare enn 0,5 m er ikkje tillete i frisiktsonene. 6.8 Spesialområde bevaring. (nytt punkt). Det er ikkje lov å gjere nokon form for varig eller mellombelse inngrep som fører til skade, øydelegging, utgraving, flytting, endring, løyning eller som på nokon annan måte skjemmer automatisk freda kulturminne, eller framkallar fare for at dette kan skje. Hogst og skjøtsel i område avsett til bevaring av kulturminne, må skje i samråd med dei regionale kulturminnemyndigheitene (Telemark fylkeskommune). Saksprotokoll i Kommunestyret Votering: samrøystes som tilråding

7 Vedtak Kommunestyret eigengodkjenner i medhald av pbl 27-2, jf 30 reguleringsplanen Buktebakken på vilkår av at det blir gjort desse endringane i planen i høve til utsendt høyringsutkast: Plankart: - Byggeområdet for bustad blir avgrensa i samsvar med målebrevgrenser for eigedomen 21/54, men likevel slik at kolgropa ved tomta blir avsett til spesialområde bevaring - Avkøyrslene blir utforma i samsvar med Vegvesenets handbok 017 punkt C og avrunda med ein enkel sirkel, r= 4,0 m. - Det blir vist byggegrense, 12 m frå midten av fylkesvegen for området avsett til renovasjon og v/a. - Teiknforklaringa må vise område avsett til jord/skogbruk. - Teiknforkaringa for bevaring bygg og anlegg blir retta til spesialområde bevaring - Eksisterande tursti må synast som gjennomgåandesti mellom B1 og B2. Planføresegner: (tillegg eller endring i høve til høyringsutkastet) 1.1 Fellesføresegner, generelt; k) Dersom ein ved tiltak i marka støyter på automatisk freda kulturminne, må ein straks stanse arbeidet og varsle den regionale kulturminneforvaltinga, jf 8, 2.ledd i kulturminnelova av 9.juni Rekkefylgjekrav. d) Avkøysler til planområdet skal vere godkjent av Statens vegvesen før utbygging kan ta til. e) I byggeområdet B2 kan utbygging fyrst skje etter at det ligg føre godkjent detaljregulering. (Flytta frå føresegn 2.1.a)) f) Ved detaljregulering av B2 skal det ligge føre ei fagleg vurdering av skredfaren. 2.1 Område for fritidsbustader. Punkt a) er flytta til punkt 1.2 e), dei andre punkta blir tilsvarande skuva fram. 2.2 Område for bevertning m.m. Heile dette punktet går ut. 6. Spesialområde. 6.1 c Turstien mellom B1 og B2 skal oppretthaldast og tilretteleggast for allmenta 6.6 Frisiktsone (endra til denne ordlyden): Terrenget i frisiktsonene må ikkje vere høgare enn tilstøytande køyrebane, og sikthindrande vegetasjon eller gjenstandar høgare enn 0,5 m er ikkje tillete i frisiktsonene. 6.8 Spesialområde bevaring. (nytt punkt). Det er ikkje lov å gjere nokon form for varig eller mellombelse inngrep som fører til skade, øydelegging, utgraving, flytting, endring, løyning eller som på nokon annan måte skjemmer automatisk freda kulturminne, eller framkallar fare for at dette kan skje. Hogst og skjøtsel i område avsett til bevaring av kulturminne, må skje i samråd med dei regionale kulturminnemyndigheitene (Telemark fylkeskommune). Rett utskrift Treungen Sveinung Seljås -plansjef - 7 -