Ernæring og tannhelse i et førebyggings- og folkehelseperspektiv. Rådgjevar Britt Sønnesyn Klinisk ernæringsfysiolog Camilla Laukeland

Transkript

1 Ernæring og tannhelse i et førebyggings- og folkehelseperspektiv Rådgjevar Britt Sønnesyn Klinisk ernæringsfysiolog Camilla Laukeland

2 Disposisjon Generelle anbefalinger for matinntak Spesielt i forhold til sukker Karies Kariessituasjon i Sogn og Fjordane 5, 12 og 18 åringer Folkehelseperspektiv Utfordringer for matinntak for eldre med dårlig tannstatus/underernæring Tannhelse for eldre / Resultat fra spørreundersøking 2012 og vidare fokusområde i tannhelsetenesta Oppsummering videre arbeid for å bedre ernæring og helse i helsetjenestene

3 Dårlig ernæring som årsak til dårlig tannhelse Dårlig tannhelse som årsak til dårlig ernæring

4 Spesielle grupper Barn og unge Næringsstoffer for å utvikle sterke og sunne tenner Gode vaner for å redusere risiko for utvikling av karies og andre kostrelaterte sykdommer Eldre Ensidig kosthold Sykdommer som påvirker matinntak Redusert smak og appetitt Munntørrhet

5 Nødvendige næringsstoffer Vitamin/mineral Påvirkning på oral helse Kilder Kalsium Tenner og kjeve Melk, melkeprodukter, bønner, brokkoli, nøtter Jern Mangel: sår i munn, tungebetennelse Rødt kjøtt, fjærfe, fisk, grove kornprodukter Vitamin B3 (niacin) Mangel: dårlig ånde, sår Kylling og fisk Vitamin B12 og B2 (riboflavin) Vitamin C Mangel: munnsår Kollagen, Mangel: blødende gommer og løse tenner B12: rødt kjøtt, kylling, fisk, melkeprodukt B2: pasta, brød, spinat og mandler Appelsin, rød paprika, kiwi Vitamin D Opptak av kalsium i tarm Fet fisk, melk, eggeplomme, solskinn Vitamin K Nødvendig for beindannelse Brokkoli og grønne bladgrønnsaker

6 Nødvendige næringsstoffer Vitamin K Nødvendig for beindannelse Brokkoli og grønne bladgrønnsaker Fosfor Skjelett, tenner, energiomsetning og syre/base balanse Melk, kornprodukter og rene kjøttvarer Sink Skjelett og kollagen Sjømat, kjøtt og lever Magnesium Nødvendig for beindannelse Grønne grønnsaker, belgvekster og nøtter Kalium God beinmineraltetthet og reduserer kalsiumtap Frukt og grønnsaker

7 Oppdaterte anbefalinger 2014 Kosthold Ernæring Fysisk aktivitet

8 Anbefalt inntak av protein, fett og karbohydrater for voksne og barn over 2 år Alder Energiprosent Protein Fett Enumettede fettsyrer Flerumettede fettsyrer energiprosent N-3 fettsyrer Mettede fettsyrer Transfett < 10 < 1 Karbohydrat Tilsatt sukker < 10 NNR 2012 og Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet 2014

9 Generelle anbefalinger for sammensetning av kosten Karbohydrater og kostfiber Inntaket av kostfiber bør være minst gram per dag for voksne, tilsvarende omkring 3 gram/mj. Fiberinntaket bør hovedsakelig dekkes av matvarer som fullkornsprodukter, grønnsaker, bønner, nøtter, frø, frukt og bær. For barn er et kostfiberinntak tilsvarende 2-3 gram per MJ passende fra 2 års alder. Fra skolealder til ungdomstiden bør inntaket av kostfiber gradvis økes til nivået som anbefales for voksne. Inntaket av tilsatt sukker bør begrenses til under 10 energiprosent NNR 2012 og Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet 2014

10 Sukker og sukkerinntak Forbruket av sukker som har minsket hvert år siden 2001 Sukkerforbruket minsket fra 44 til 29 kilo per innbygger i perioden Kostens innhold av tilsatt sukker minsket fra 17 til 13 prosent av kostens energiinnhold i den samme periode. Inntaket er fortsatt høyere enn anbefalt nivå som er høyst 10 prosent av energiinnholdet i kosten. Utviklingen i Norsk kosthold, Helsedirektoratet 2013

11 Kilder til sukker Brus og godteri er de største sukkerkildene i kostholdet. Omsetningen av sukkerholdig brus økte mye fra 1970-årene til sitt høyeste nivå i Omsetningen har minsket de to siste årene og var 59 liter per innbygger i Dette er fortsatt et høyt brusforbruk. Dette er betenkelig ettersom det er stor sannsynlighet for at høyt inntak av sukkerholdig drikke kan øke risikoen for overvekt. Forbruket av sjokolade- og sukkervarer har økt betydelig over lang tid og var på sitt høyeste nivå 15 kilo per innbygger i Forbruket har siden minsket i de senere år til 14 kg per innbygger og år i Utviklingen i Norsk kosthold, Helsedirektoratet 2013

12 Sukker og helse Konsekvenser av høyt sukkerinntak Karies Redusert næringstetthet Kan øke risikoen for overvekt og type 2-diabetes Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer, Helsedirektoratet 2011

13 Kosthold og forebygging av dårlig tannhelse Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer 2011 Eksponering av tilsatt sukker er i systematiske kunnskapsoppsummeringer vist å ha en overbevisende årsakssammenheng for karies Eksponering av drikke med lav ph er i systematiske kunnskapsoppsummeringer vist å ha en overbevisende årsakssammenheng for tannerosjon Diet, nutrition and the prevention of chronic diseases: report of a Joint WHO/FAO Expert Consultation (2003) World Health Organization.

14 Drikke med ulik ph og ulikt sukkerinnhold

15 Lov om tannhelseteneste Fylkeskommunalt ansvar Lovpålagte oppgåver (prioritert klientell) Omfang Gruppe A 0-18 år Gruppe B Psykisk utviklingshemma Gruppe C Institusjonar og heimesjukepleie Gruppe D år Gruppe F Betalande pasientar Rus og fengsel (rundskriv) Førebyggande tiltak Skal prioriterast framfor behandling Folkehelsearbeid

16 Tannhelseresultat åringar 85% utal hol 12 åringar 62 % utan hol 18 åringar 23 % utan hol Resultata er heilt i landstoppen!!! Kva skjer mellom 12 og 18 år?

17 Tannerosjon

18 Karies Fleirtalet av barn og unge har god tannhelse, men den gode tannhelsa må vedlikehaldas. Eit mindretal av barn og ungdom har store tannhelseproblem Det er dokumentert sosiale ulikheit i tannhelse Kven treng oss mest?

19 Folkehelseperspektiv Tannhelsetenesta må difor samarbeide med kommunar, statlege instansar og andre samarbeidspartnarar for å redusere helserisikoen også tannhelse Samarbeid med kommunen: Inkludert som ein samarbeidspart Styrka tannhelsedelen av kommunen sitt folkehelsearbeid Samarbeid på tenestenivå Folkehelsetiltak i kommunen? Kommunen må etterspørje tannhelsedata og tannhelsetenesta sin kompetanse! Mange avgjerer som påverkar tannhelsa vert ofte tekne utafor helsesektoren eller tannhelsetenesta sitt ansvarsområde «God tannhelse er viktig for den generelle helsen, for velvære og livskvalitet. I tillegg kan tannhelsen i befolkningen si noe om kosthold, munnhygiene og levevaner generelt. Uheldige kostholdsvaner, som høyt sukkerinntak, kan utgjøre en trussel mot bedringen i tannhelsen til barn og unge. Samtidig er det et potensial for forebygging, og informasjon om tannhelse kan derfor være nyttig kunnskap i det lokale folkehelsearbeidet.» Datakilde: Statistisk sentralbyrå (KOSTRA). Folkehelseprofil 2014 ( )

20

21 Aldring og tannhelse Keff.no, 3squaremealsblog.wordpress.com

22 Endring i tannhelsestatus blant eldre «Før slet veldig mange eldre på sykehjem med dårlig tannhelse. - Nå er det tennene til syke, hjemmeboende eldre som råtner vekk» «Munnen blir ofte forsømt på pasienter som trenger assistanse til personlig stell, spesielt i hjemmetjenesten» Professor Gunhild V. Strand på Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Bergen (UiB). Forskning.no

23 Forekomst av underernæring 60% av eldre over 70 år innlagt på medisinsk avdeling i Oslo var i ernæringsmessig risiko ved innleggelse Av over 340 hjemmeboende eldre i Oslo og Bærum, som mottok hjemmesykepleie, var hele 46% underernærte eller i ernæringsmessig risiko Blant hjemmeboende syke eldre er det anslått at rundt 30 % er underernært og 20 % er i fare for å utvikle underernæring (Sørbye 2008) Når matinntaket blir for lite, Nasjonalt råd for ernæring 2006, Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, Helsedirektoratet 2009

24 Risikogrupper for feil/underernæring De eldste (over 80 år) Aleneboende Enker og enkemenn Funksjonshemmede Demente De med høyt medisinforbruk De med høyt alkoholforbruk De på venteliste til sykehjem Personer hjemsendt fra sykehus Pasienter med kroniske lidelser Kreft Hjertesykdom Leddgikt Lungesykdom Osteoporose 10-60% av pasienter på sykehus og sykehjem er underernærte

25 Risikoforhold for underernæring: nedsatt allmenntilstand langvarige eller alvorlige sykdommer avhengig av hjelp til å spise tygge- og svelge problemer (avhengig av mat med annen konsistens) dårlig tannstatus mage-tarmsykdommer (diaré, oppkast eller lignende) problemer med å ta vare på seg selv (av fysiske eller psykiske årsaker) > 80 år

26 Årsaker til underernæring

27 Konsekvenser av underernæring Generelle symptomer som: Mistrivsel, kraftløshet og dårlig livskvalitet Fall og skader Trykksår Beinskjørhet Immunsvikt og infeksjoner Økt sykdomsforekomst Økt dødelighet Nedsatt allmenntilstand, slapphet, apati, nedstemthet tap av muskulatur og funksjon redusert mental funksjon redusert lungefunksjon forlenget liggetid i sykehus En underernært pasient tåler stress og sykdom dårligere enn andre Gir redusert livskvalitet

28 Ernæringsstatus Forholdet mellom kroppens behov for energi og næringsstoff og den faktiske tilførsel gjennom kosten, vurdert i forhold til høyde/vekt, helsetilstand og innhold av stoffer i blod og vev Forteller oss i hvilken grad ernæringsbehovet til en person er dekket

29 Nasjonale faglige retningslinjer Alle pasienter skal screenes/ vurderes for ernæringsmessig utvalgte pasienter skal følges grundigere opp ernæringsplan skal beskrives i journal effekten av ernæringsbehandling skal monitoreres under oppholdet forhold rundt ernæringsstatus og ernæringsbehandling skal kommuniseres

30 Ernæringstrappen

31 Tannhelse for eldre Orale aldersforandringer Mange små og store forandringer td. form, farge, nerve sammentrekning, redusert sensibilitet Slimhinner i munnen blir tynnare og tørrare og dermed er faren for sår og infeksjon aukane Tunga er den delen i munnhola som viser tydlegast aldersforandring Oralmotorikk Mange eldre er munntørr (Widenheim 2003)

32 Munntørr Spyttkjertlane krympar i omfang med % Medisinbruk Sjukdom (Laake,2001;Ambjørnsen & Axe`ll,2001)

33 Konsekvensar for tenner - mangelfull tannstell Det er ikkje alderen åleine som representera den største tannhelserisikoen Er tannstellet mangelfullt vil alder i kombinasjon med andre faktorar (nedsett førlegheit, sjukdom og medisinbruk) utgjere ein stor risiko Større utfordringar i dag for å førebygge oralhelse? Protese i dag? Tannerstatning i dag er: Krone, bro, delprotese og implantat Tyggefunksjon og ernæring - smak Hjelp til sin daglege tannhygiene? Får den hjelp dei treng?

34 Godt samarbeid mellom pleie- og omsorg i kommunane og den offentlege tannhelsetenesta Fokus på oral helse i pleie- og omsorgstenesta Tannhelsetenesta skal bli betre på samarbeidet Tilby betre undervisning Kommunane må sette krav til oss? Korleis sjå tannhelse i samanheng med ernæring? Helsefremjande og førebyggande tiltak -Samarbeid og utvikling-

35 Spørjeundersøking desember av 26 kommunar svarte på spørjeundersøkinga Over 10 % opplyser at dei ikkje har oversikt over kriteria for å ha rett til gratis tannbehandling. Det ser ut til å føreligge få faste rutinar på organiseringa av munn- og tannstell hjå nye brukarar. (35 % kartlegger tannstatus ved innskriving.) Munn og tannstell i individuell plan / pleieplan? 72 % svara nei elle veit ikkje

36 Folkehelseperspektiv God tannhelse er god folkehelse! Tannhelsestatus kan forverre seg dramatisk på få månader, og det er viktig at ein ser pasientane i sin heilheit og forvissar seg om at den orale helsa (munn- og tannstell) vert vurdert på lik linje med andre pleiebehov. Tannhelsetenesta har sett i gang forbetringsarbeid internt for å kunne tilby pleie- og omsorgstenesta god kvalitet i samarbeidet.

37 Oppsummering «God tannhelse er viktig for den generelle helsen, for velvære og livskvalitet. I tillegg kan tannhelsen i befolkningen si noe om kosthold, munnhygiene og levevaner generelt». Godt samarbeid er viktig for vidare førebyggande arbeid! Tannhelse er også helse!!!

38 Dårlig ernæring som årsak til dårlig tannhelse Dårlig tannhelse som årsak til dårlig ernæring

39 Takk for merksemda Camilla og Britt