DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG Møtedato: Fra saksnr.: 043/05 Fra/til kl Til saksnr.: 045/05 Møtested: Rådhuset, møterom Skansen, 4. etasje Komitéens medlemmer Astrid K. Wahl-H, Karin Solvang Knutsen-H, Per Arne Bjørnes-AP, Shahid Iqbal Bhatti-AP, Anne-Lise Johansen-KrF, Oddvar Ingebrigtsen-FrP, Trond Schea-FrP, Bjørn R. Karlsen-SV, Gunhild Ramm Reistad-V Forfall var meldt fra flg. medlemmer: Astrid Wahl H, Trond Schea - FrP Følgende varamedlemmer møtte: Jan Hilsen H, Antonie May Andersen - FrP Fra administrasjonen møtte: Fung. omsorgsdirektør Ingar Pettersen, Virksomhetsleder helsestasjoner Sølvi Røed Virksomhetsleder helsetjenesten Lillan Arvei Virksomhetsleder Senter for rusforebygging John Dutton Rådgiver Toril Løberg Merknad: Ingar Pettersen fung. omsorgsdirektør

2 SAK NR. 0043/05 PROTOKOLL FRA BYSTYREKOMITÉ HELSE OG OMSORG Bystyrekomitéens behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under denne linjen Protokoll fra bystyrekomite helse og omsorg ble enstemmig godkjent. Omsorgsdirektør Ingar Pettersen, orienterte om pågående prosess rundt lokalisering av sykehus. Orienteringen var et foreløpig svar på spørsmål fra Trond Schea - FrP , vedrørende framtidig lokalisering av legevakten. Orienteringen er vedlagt protokollen (vedlegg 1). &&& Fyll inn behandlingen av saken over denne linjen &&& Fyll inn vedtaket i saken under denne linjen &&& Fyll inn vedtaket i saken over denne linjen SAK NR. 0044/05 NOU 2005: 8, LIKEVERD OG TILGJENGLIGHET Saksordfører : Per Arne Bjørnes Bystyrekomitéens behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under denne linjen Saksordfører Per Arne Bjørnes-AP, la fram følgende forslag til innstilling: "Drammen kommune er positiv til at det nå kommer en lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Den nye loven blir reflektert gjennom endringer i andre lover. Det handler i hovedsak om tilgang til eget liv for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Drammen kommune er enig i tilnærmingen som er valgt i NOU 2005:8, når det gjelder verdigrunnlag og begrepsforståelse, tilnærming og lovgivningstype. Side 2 av 25

3 NOU 2005:8 gir utfordringer og muligheter for Drammen kommune i hovedsak: Det er positivt at kostnadsspørsmålet drøftes i utredningen. Endringer i eksisterende lovverk og det nye forslaget vil kunne føre til kostnader / økte kostnader, særlig når det gjelder tiltak for tilrettelegging og endringene i Lov om sosiale tjenester. De økte kostnadene er en utfordring og det forutsettes økte statlige bevilgninger for å dekke dette. En ny lov vil gi mulighet til å sette et sterkere fokus på likeverd og tilgjengelighet etter intensjoner i kommunale planer. Tiltakene som er foreslått i NOU 2005:8 vil bidra til et åpnere og mer inkluderende samfunn og ha positive samfunnsmessige virkninger. Drammen kommune anbefaler at det settes ned et utvalg for å vurdere en felles lov mot diskriminering. Det anbefales også at utvalget ser nærmere på utformingen av forbud mot diskriminering på forskjellige grunnlag i Grunnloven". Komitéen sluttet seg enstemmig til innholdet i forslaget. &&& Fyll inn behandlingen av saken over denne linjen Innstilling til bystyret: &&& Fyll inn vedtaket i saken under denne linjen Drammen kommune er positiv til at det nå kommer en lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Den nye loven blir reflektert gjennom endringer i andre lover. Det handler i hovedsak om tilgang til eget liv for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Drammen kommune er enig i tilnærmingen som er valgt i NOU 2005:8, når det gjelder verdigrunnlag og begrepsforståelse, tilnærming og lovgivningstype. NOU 2005:8 gir utfordringer og muligheter for Drammen kommune i hovedsak: Det er positivt at kostnadsspørsmålet drøftes i utredningen. Endringer i eksisterende lovverk og det nye forslaget vil kunne føre til kostnader / økte kostnader, særlig når det gjelder tiltak for tilrettelegging og endringene i Lov om sosiale tjenester. De økte kostnadene er en utfordring og det forutsettes økte statlige bevilgninger for å dekke dette. En ny lov vil gi mulighet til å sette et sterkere fokus på likeverd og tilgjengelighet etter intensjoner i kommunale planer. Tiltakene som er foreslått i NOU 2005:8 vil bidra til et åpnere og mer inkluderende samfunn og ha positive samfunnsmessige virkninger. Drammen kommune anbefaler at det settes ned et utvalg for å vurdere en felles lov mot diskriminering. Det anbefales også at utvalget ser nærmere på utformingen av forbud mot diskriminering på forskjellige grunnlag i Grunnloven. &&& Fyll inn vedtaket i saken over denne linjen SAK NR. 0045/05 Side 3 av 25

4 TILBAKEMELDING/INFORMASJON TIL BYSTYREKOMITÉ HELSE OG OMSORG Bystyrekomitéens behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under denne linjen Skolehelsetjenesten i Drammen kommune Virksomhetsleder helsestasjoner, Sølvi Røed, orienterte. Foiler fra orienteringen ligger vedlagt protokollen (vedlegg 2) Drammen kommunes tjenestetilbud til rusmiddelmisbrukere Virksomhetsleder ved Senter for rusforebygging, John Dutton, orienterte om status for gjennomføring av tiltaksplan etter Fylkesmannens tilsyn med rusomsorgen i Drammen kommune mars Omsorgsdirektør Ingar Pettersen orienterte kort om vurdering av tiltak for rusmisbrukere i forbindelse med rullering av psykiatriplanen og overføring av psykiatrimidler i Radon kommunens oppfølging Avdelingsingeniør i Helsetjenesten, Åge Fredheim, orienterte. Foiler fra orienteringen ligger vedlagt protokollen ( vedlegg 3 ) Smittevern Tuberkulose Ledende helsesøster ved smittevernkontoret, Mette Medalen, orienterte Foiler fra orienteringer ligger vedlagt protokollen( vedlegg 4 ) Saker under arbeid i komitéen. Oversikt over saker til kommende møter ligger vedlagt protokollen ( vedlegg 5 ) &&& Fyll inn behandlingen av saken over denne linjen &&& Fyll inn vedtaket i saken under denne linjen &&& Fyll inn vedtaket i saken over denne linjen Side 4 av 25

5 EVENTUELT: Radonbrikker Medlemmer i bystyrekomiteen får utdelt radonbrikker til utprøving. Deltagelse fra Drammen kommune, representasjon Gunhild Ramm Reistad -V påpekte at Drammen kommune ikke hadde vært representert ved et arrangement i Frivillighetssentralen. Både administrasjonen og politikere beklager dette og ønsker å delta ved slike arrangementene i fremtiden. Vedlegg: 1. Orientering om pågående prosess rundt lokaliserin av sykehus v/ingar Pettersen 2. Orientering om skolehelsetjenesten v/ Sølvi Røed 3. Radon kommunens oppfølging 4. Smittevern tuberkulose 5. Oversikt over saker til kommende møter i bystyrekomite helse og omsorg Side 5 av 25

6 Skisseprosjekt/konseptutredning for nytt sykehus i Nedre Buskerud I sak 70/2005, , vedtok styret i Helse Sør RHF som pkt.5: Styret i Helse Sør ber om at administrasjonen i samarbeid med Sykehuset Buskerud til neste styremøte legger frem et forslag for hvordan et arbeid med skisseprosjekt / konseptutredning kan gjennomføres. Det videre arbeid: Hensikt: - Det utarbeides stedsuavhengige skisser som illustrerer hovedfunksjonsprogrammet, og som søker å avklare viktige prinsipper for utforming av et fleksibelt, drifts- og kostnadseffektivt sykehus, som gir et optimalt og framtidsrettet behandlingsmiljø. - Skisseprosjektet og videre konseptutredninger skal også ta opp i seg kravene i styrevedtaket om vurdering av flere utbyggingsalternativ (jfr. siste setning i vedtakets pkt. 3), og utredning av de finansieringsmessige og driftsøkonomiske konsekvensene av de ulike alternativene, jfr. vedtakets pkt. 4. Gjennomføring: - Det videre arbeidet med skisseprosjekt / konseptutredning samkjøres med det igangsatte arbeidet med lokalsykehusfunksjoner og utviklings- og investeringsstrategi for midt- og nordregionen, som er en del av det strategiske beslutningsgrunnlaget for dimensjonering og lokalisering av det fremtidige sykehustilbudet i Nedre Buskerud. - Prosessen med utviklings- og investeringsstrategier vil munne ut i et antall ulike scenarier, som kan ha påvirkning for hvilke tomtealternativ som skal utredes. - De alternative tomtene, inkl. eksisterende sykehus, vil bli vurdert til et likeverdig nivå, og som gir et tilstrekkelig grunnlag for å fastslå hensiktsmessighet, byggbarhet og økonomi for de ulike alternativene. - Ulike scenarier for utviklings- og investeringsstrategi i midt- og nordregionen skal framlegges for RHF-styret ultimo mars 2006, og på bakgrunn av vedtak/signaler fra styret arbeides det videre med finansieringsmessige og driftsøkonomiske analyser for alternative løsninger for et framtidsrettet sykehus i nedre Buskerud, fram til styremøtet i juni. - Arbeidsgruppen for utviklings- og investeringsstrategier i Helse Sør RHF vil ha et tett samarbeid med prosjektgruppen som SB HF har for utredning av nytt sykehus, bl.a. for å Side 6 av 25

7 fordele oppgaver og samkjøre prosesser. Direktøren i SB HF sitter også i prosjektgruppen for lokalsykehusfunksjoner og utviklings- og investeringsstrategi. - Prosjektgruppen i SB HF har hatt en innledende kontakt med kommuneledelsen i Nedre Eiker for å diskutere samkjøring med deres kommuneplanarbeid. Lier kommune er allerede tungt involvert i forbindelse med Gullaugalternativet. Det må også samarbeides med Drammen kommune i forbindelse med alternativet på eksisterende tomt og høyskoletomta, og det må tas tilsvarende kontakter med eventuelt andre aktuelle kommuner hvis arbeidet med de ulike scenariene tilsier at dette kan bli aktuelt. Side 7 av 25

8 Målsetting Skolehelsetjenesten skal bidra til at elevene utvikler kunnskap og holdninger som setter dem i stand til å ta ansvar for egen helse. Helseopplysning i skolen er en viktig metode for å oppnå dette, både individuelt i møte med den enkelte elev og i grupper. Skolehelsetjenesten bidrar med helseopplysning innenfor ulike tema i nært samarbeid med skolen. Målet med helseopplysning er å gi den enkelte kunnskapsgrunnlag for å ivareta egen helse. Oversikt over tema i grunnskolen klassetrinn Helsesøster deltar på foreldermøte ved skolestart 1. klasse. Orienterer om skolehelsetjenesten om trefftider og program ved den enkelte skole. Dette er et viktig møte for å kunne nå foreldrene og de oppfordres til å ta kontakt ved behov. Side 8 av 25

9 Klassetrinn Tema som vektlegges 1. trinn Møte med elevene bli kjent.tema som vektlegges i dialog med elevene er KOSTHOLD. Tverrfaglig sammarbeid i skolehelsetjenesten; med fysioterapitjenesten, helsesøster og P.P.T. Prosjekt : "God skole start." Målet er å skape en best mulig skolestart for alle barn, med særlig fokus på støtte til sårbare barn med ekstra behov for tilrettelegging. 3. trinn Helseopplysning i grupper i forbindelse med poliovaksinering: Samtale rundt tema kosthold, søvn, aktivitet og trivsel. Målrettede grupper: Med fokus på bearbeide følelser. Målet er å gi økt selvinnsikt og trygghet for å kunne bearbeide krisen. 6. trinn Helseopplysning om det å være ung, kroppens utvikling og personlig hygiene. Styrke selvbilde for å kunne ta riktige valg. 7. trinn Helseopplysning om pubertet og trivsel. Snakker om forventninger til å begynne på ungdomskolen. Jentegrupper og guttegrupper. Oversikt over tema i grunnskolen klasse Helsesøster deltar på foreldermøte i 8. klasse. Orienterer om skolehelsetjenesten; om trefftider og program ved den enkelte skole. Dette er et viktig møte for å kunne nå foreldrene og de oppfordres til å ta kontakt ved behov. Orienterer om kartleggingsskjema "Min livsstil. Økt livskvalitet. som sendes ut til elever og foreldre, hvor målsettingen er å kartlegge hvordan elevenes helse er. Dette er nytt fra høsten 2005, hvor vi ønsker å bidra til å kunne fange opp elever i ungdomsskolen så tidlig som mulig. Side 9 av 25

10 Klassetrinn Tema som vektlegges 8. trinn Fokus på ernæring: Vann som tørstedrikk, et samarbeid med tannpleier hvor vi har fokus på ernæring og vann. Viktigheten av frokost og matpakke, regelmessige måltider. 8. trinn Spørreskjema "Min livstil. Økt livskvalitet". Vi kartlegger kosthold, aktivitet, tobakk, rus og trivsel. Ut fra svarene vi får, vurderer vi individuelle samtaler, og oppfølginger i samarbeid med elev og foreldre. 9. trinn Jentegrupper som har behov for å styrke selvtilliten. Kunne si sine meninger i mindre gruppe, nettverksbygging og sosiale aktiviteter. 10. trinn Helseopplysning om seksualitet, samliv, prevensjon og seksuelle overførbare sykdommer. Videregående skoler 1. trinn Fokus på psykisk helse:målet er å gjøre elevene bedre rustet til å ta vare på sin egen psykiske helse, og bli oppmerksom på hvilke hjelpetiltak de kan søke. Vip prosjektet, et tilbud til lærere og elever på grunnkurs med veiledning og informasjon om psykiske problemer og lidelser hos ungdom. Ha fokus på viktigheten av psykisk helse. Hvordan kan vi kjenne igjen symptomer på psykisk lidelse? Hva skal vi gjøre når vi oppdager psykisk lidelse hos en elev? Samarbeid med Fylkeskommunen ved utdanningskontoret, Fylkesmannen ved fylkeslegen og skolehelsetjenesten. Side 10 av 25

11 Andre tiltak Temakveld for foreldre til ungdom: Fokus på rus og ungdomstid i samarbeid med uteteamet og Helsestasjon for ungdom. Skolehelsetjenesten bistår i opplysning rundt kroniske sykdommer som epiepsi, diabetes, evt. andre funksjonshemmninger. Råd og veiledning individuellt. Side 11 av 25

12 Hva er radon? Radon er en radioaktiv edelgass som finnes i varierende mengder i all berggrunn og jordsmonn. Utendørs vil radon vanligvis ikke utgjøre noe helseproblem, men kan gi et helseproblem dersom gassen blir konsentrert i inneluften Måleenhet: Becquerel per kubikkmeter luft (Bq/m³). 1 Radon og helserisiko Lungekreft I Norge anslår man at radon i inneluft kan være en vesentlig årsak til 5-15 % av alle tilfeller av lungekreft i befolkningen, d.v.s. ca tilfeller årlig. 2 Side 12 av 25

13 Radon og helserisiko Lungekreft Nest etter røyking er radon den viktigste årsaken til lungekreft i Norge. Kombinert påvirkning av radon og røyking øker risikoen til mer enn summen av hver enkelt risiko alene. 3 Radon og helserisiko Multippel sklerose (MS)? En professor ved NGU oppdaget at kartet som viser forekomsten av MS i Norge, lignet på kartet over forekomsten av radon i luften innendørs. Med andre ord: Det er mest MS der det er mest radon. Videre undersøkelser 4 Side 13 av 25

14 Hvordan måle radon Det er ikke mulig å fastslå radonkonsentrasjonen i en bolig uten at det foretas måling. En sporfilm (radonbrikke) plasseres i oppholdsrom og eksponeres for radongass i to m åneder. Sporfilmen sendes så til laboratorium for analyse/m åleresultat. 5 Hvordan måle radon? 6 Side 14 av 25

15 Kartlegging av radon i Drammen Gjennom et samarbeid med Statens strålevern foretok Drammen kommune en omfattende radonkartlegging (screeningundersøkelse med tilfeldig utvalg av boliger) i 2000/2001. Radonmålinger ble utført i over 500 boliger (ca. 3% av kommunens husstander). 7 Kartlegging av radon i Drammen Kartleggingen viser at 15% av disse har en radonkonsentrasjon som er høyere enn Statens stråleverns anbefalte tiltaksnivå på 200 Bq/m3 luft. Gjennomsnittlig årsmiddelverdi var 116 Bq/m3 Landsgjennomsnittet er beregnet til 88 Bq/m3 8 Side 15 av 25

16 Kartlegging av radon i Drammen Høyeste verdi var 1600 Bq/m3 85 % av boligene hadde en årsmiddelverdi under 200 Bq/m3 10 % av boligene hadde en årsmiddelverdi mellom 200 og 400 Bq/m3 5 % av boligene hadde en årsmiddelverdi over 400 Bq/m3 9 Kartlegging av radon i Drammen 10 Side 16 av 25

17 Oppfølging Statens stråleverns anbefalinger om oppfølging er omfattende og kostbar For å få ytterligere oversikt over radonsituasjonen i Drammen, tilbyr helsetjenesten kommunens innbyggere sporfilm (radonbrikker) til selvkost Ca. 50 nye måleresultater hvert år 11 Hva kan gjøres? Tiltaksnivå Statens strålevern anbefaler at tiltak vurderes når årsmiddelverdien for radonkonsentrasjonen overstiger 200 Bq/m3 Ved verdier mellom 200 og 400 Bq/m3 bør enkle og billige tiltak gjennomføres Hvis konsentrasjonen overstiger 400 Bq/m3 anbefales det alltid å gjennomføre tiltak 12 Side 17 av 25

18 Hva kan gjøres? Eksempler på tiltak i eksisterende bygg 1. Innvendig tetting mot luftlekkasjer i gulv og grunnmur og rundt gjennomføringer 13 Hva kan gjøres? Eksempler på tiltak i eksisterende bygg 2. Bedre og balansert ventilasjon av inneluften 14 Side 18 av 25

19 Hva kan gjøres? Eksempler på tiltak i eksisterende bygg 3. Trykkendring over konstruksjonen og ventilering av byggegrunnen ved hjelp av et punktavsug til fri luft. 15 Hva kan gjøres? Eksempler på tiltak ved nybygg God ventilasjon Tetting mot grunnen (radonsperre) Dreneringsrør i grunnen 16 Side 19 av 25

20 Tiltaksordninger Ordningen med økonomiske tilskudd (Husbanken) til radontiltak i eksisterende boliger ble avsluttet ved utgangen av Det er ikke bevilget ytterligere midler til videreføring av ordningen. Det finnes likevel en låneordning for radontiltak som er finansiert av Husbanken. 17 Side 20 av 25

21 TUBERKULOSE KOMMUNENS OPPFØLGING Mette W. Medalen Ledende helsesøster Smittevernkontoret Lovgrunnlag Utlendingsloven 51 Ved opphold i Norge ut over tre måneder Smittevernloven Forskrift om tuberkulosekontroll 3-1 av 21.juni 2002 Egen veileder: Forebygging og kontroll av tuberkulose Side 21 av 25

22 Plikt til å gjennomgå tbc-kontroll Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose som skal oppholde seg mer en tre mnd. i landet. 2. Personer fra eller med opphold lengre enn tre mnd. i land med mye tbc og som skal starte eller gjeninntre i arbeid innen helse, sosial eller barneomsorg. 3. Ved medisinsk mistanke om sykdoms-risiko. Hva består en undersøkelse av? 1. Oppmøte: Sykehistorie. Mantoux settes 2. Oppmøte: Avlesing.Tolking av resultatet Alle > 15 år henv. direkte til røntgen av lungene Røntgensvaret vurderes i forhold - mantouxtestens størrelse - smitterisiko Alle positive tester vurderes av smittevernlegen Side 22 av 25

23 Utfordringer Oppmøteplikt spes pers på arbeidsopphold mange purringer via arbeidsgiver. Positive funn. Mange henvisninger til spesialisthelsetjensten. Oppfølging av syke og personer som settes på behandling event. forebyggende behandling. Hvem samarbeider vi med? Spesialisthelsetjenesten og Tuberkulosekoordinator SBHF Hjemmesykepleien i bydelene i Drammen Andre kommuner dersom personer flytter inn eller ut av kommunen Skolehelsetjenesten (Dette fremkommer også i kommunens tuberkulosekontrollprogram som er en del smittevernplanen) Side 23 av 25

24 Hva finner vi? Antall tester utført i 2004: 700 pers Antall personer henvist SBHF: Antall personer satt på DOT-beh: 8+3 pers Antall tester utført i 2005(til ) 520 pers Antall personer henvist SBHF: Antall personer satt på DOT-beh: 6+10 pers Side 24 av 25

25 Bystyrekomite helse og omsorg saker til kommende møter Dato: Sak: Kommentarer: Opptrappingsplan for psykisk helse i Drammen kommune Notat om saksbehandling Bystyrebehandling: dato januar 2006 januar 2006 Funksjonshemmede i Drammen Legges fram for alle komiteer 15.november Komiteens innstilling 6. desember 2005 Bystyrebehandling : januar 2006 Fysioterapitjenesten o "Fysioteket" o Rehabilitering i hjemmet o God skolestart Orientering Ergoterapitjenesten Orientering februar 2006 Lindum helseperspektivet Status i arbeidet Orientering Komiteens innstilling april 2006 Bystyrebehandling april 2006 februar 2006 Fengselshelsetjenesten Orientering Saksbehandler: Are Antonsen Saksordfører: Anne Lise Johansen Saksbehandler: Lillan Arvei Saksordfører: Karin S. Knutsen Saksbehandler: Nils Roar Halvorsen Saksordfører: Bjørn R. Karlsen Side 25 av 25