Prosjekthåndbok for MARKOM2020

Transkript

1 Prosjekthåndbok for MARKOM2020 Rev. 20. november 2013 versjon 5.8

2 Forord Samarbeidsprosjektet MARKOM2020 startet opp i med visjon og mål om å heve kvaliteten i høyere maritim utdanning i Norge over myndighetenes krav. De fire samarbeidspartnerne i MARKOM2020 er Norges Arktiske Univeristet(UiT), Høgskolen i Ålesund (HiÅ), Høgskolen Stord Haugesund (HSH) og Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HiBV). Institusjonene utgjør de viktigste tilbyderne av maritim høyere utdanning i Norge og sammen er partnerne enige om veien til måloppnåelse. MARKOM2020 er et omfattende prosjekt med mange løpende tiltak. Hovedhensikten til prosjekthåndboka skal gi informasjon om hvordan prosjektet er satt sammen, hva som er de viktigste oppgavene og hvilke rutiner som gjelder. Prosjekthåndboka for MARKOM2020 egner seg til bruk for de som i en eller annen grad er involvert i prosjektet. MARKOM2020 har tegnet opp et langsiktig utviklingsperpektiv for utdanningen, og gode resultater for delmål er allerede oppnådd. To mastergrads utdanninger er etablert, og nasjonal nærings rettet forskerskole er i sikte, for å nevne noen av innsatsene. Selv om håndboke ikke er laget med tanke på markedsføring, oppforderes alle som har behov for å kommunisere om MARKOM2020 å hente ut tekster fra håndboka. Det bidrar til å sikre enhetlige beskrivelser. Siden prosjekthåndboka inneholder informasjon om funksjoner og personer som besitter funksjonene vil prosjekthåndboka bli oppdatert jevnlig av prosjektledelsen. Dokumentet er under løpende editering. Det tas forbehold om feil. Feil meldes til prosjektleder. Siste versjon fås ved hendvendelse til prosjektleder eller på proskjektets dropbox konto. 2

3 Innholdsfortegnelse Forord 2 MARKOM2020 prosjektet -maritim kompetanseutvikling frem til år Bakgrunn 4 MARKOM2020, en samarbeidsarena 4 Visjon og overordnet mål 5 Utfordringer og satsingsområder 5 Mandat for MARKOM praktisk styringsgruppearbeid (ref. vedlegg ) 7 Prosjektets organisering og funksjoner 7 SAK - prinsippet i MARKOM Berettigelse av tiltak 12 Nasjonale mål 12 Institusjonelle mål og spesialiteter 12 Beskrivelse av tiltak 12 Milepæler og delmål 12 Leveranser fra tiltaket 13 Organisering av tiltak 13 Søknader og rapporter i MARKOM Rapporter 14 Gult tiltak 16 MARKOM2020s fem satsingsområder 18 Satsingsområde 1: Utdanning 20 Satsingsområde 2: SAK 22 Satsingsområde 3: Rammevilkår 23 Satsingsområde 4: Maritim profesjonsrettet FoU 24 Satsingsområde 5: Overgang fagskoler og bachelor 25 Kommunikasjonsplan i MARKOM Interne møter 27 Arbeidsmøter i tiltakene 28 Eksterne kommunikasjonsinnsatser 29 Kontaktinformasjon 30 Årshjul 33 Vedleggsdel Tildelingsbrev fra KD Styringsgruppens mandat (rev ) 36 MARFAG 2020 mandat 37 3

4 MARKOM2020 prosjektet -maritim kompetanseutvikling frem til år 2020 Bakgrunn Nærmere mennesker arbeider i maritim næring i Norge i dag og det skapes verdier for over 100 mrd. kroner (kilde: Maritimt Forum). Den maritime næringsklyngen i Norge er komplett, med rederier, verft, utstyr og tjenester. Det er et utstrakt samarbeid og en gjensidig avhengighet mellom de ulike delene av næringen. Det spesielle med maritim næring er at den ikke baserer seg på uttak av naturressurser, men kun på menneskelig kompetanse. Med utgangspunkt i sjøfolks erfaring og kunnskap gjennom generasjoner, har den maritime kompetansen i Norge bygd seg sterk og konkurransedyktig. Den maritime klyngen er i dag landets største kunnskapsbaserte og mest innovative næring, og bidrar med 11 prosent av all verdiskaping i norsk næringsliv når olje- og gasselskaper holdes utenfor. I 2010 startet en dialog mellom de høyere maritime profesjonsutdanningsinstitusjonene, Kunnskapsdepartementet (KD) og Nærings- og handelsdepartementet (NHD) med ønske om å utvikle et tettere samarbeid etter SAK modell (Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon). Institusjonene hadde før dette drevet sine prosjekter og aktiviteter med liten grad av samarbeid med andre. I regjeringens maritime satsing Stø kurs ble prosjektet MAR- KOM2020 etablert av og finansiert av kunnskapsdepartementet fra 1. januar Prosjektet søker KD om finansiering for hvert år. For første gang er et omfattende samarbeid om utvikling av maritim utdanning iverksatt i Norge. MARKOM2020, en samarbeidsarena MARKOM2020 har forankring både i Nærings- og handelsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. De samarbeidende institusjonene jobber for å styrke den maritime profesjonsutdanningen. SAK modellen benyttes som et bærende prinsipp i arbeidet. Institusjonene skaper varige samarbeidsarenaer omkring basis i utdanningene slik at fagmiljøene kompletterer og styrker hverandre. Institusjonene blir enige om å fordele arbeidet hvor resultatene, når de foreligger, deles og nyttiggjøres av hver institusjon. Masterutdanninger planlegges i fellesskap og konsentreres ved den institusjonen som har de beste forutsetningene for å tilby utdanningen. Alle deler en felles ambisjon om å øke rekrutteringen 4

5 til maritime utdanninger og løfte den norske profesjonsutdanningen til et høyere og mer spesialisert nivå. Prosjektet inkluderer også fagskolene gjennom et eget delprosjekt. Alle vil tjene på å etablere gode overgangsordninger fra videregående opplæring, fagskoleutdanning (sertifikatutdanning) til maritim høyere profesjonsutdanning på bachelor nivå. De fire institusjonene som samarbeider er: Høgskolen i Ålesund (HiÅ) Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) Høgskolen i Vestfold (HiVe) Universitetet i Tromsø (UiT) Visjon og overordnet mål Norge er en ledende sjøfartsnasjon. Teknologiutviklingen går raskt med stadig mer komplekse konstruksjoner, systemer og operasjoner i skipsfarten. For å beholde posisjonen skal Norge gjennom MARKOM2020 arbeide for at landet har en maritim profesjonsutdanning som overgår næringens og myndighetenes krav til operativ kompetanse. MARKOM2020 vil samordnede og koordinere regionene for å sikre attraktiv og konkurransedyktig maritim profesjonsutdanning med optimal utnyttelse av fagmiljøer. Prosjektet arbeider for at Norge skal bli de fremste på forskningsbasert nyskapning innenfor spesialiseringene i maritime operasjoner. Finansieringen av studieog forskningsprogrammene må støtte opp under satsningen. Det betyr at rammebetingelsene for maritim profesjonsutdanning i Norge må bedres og legges på et bærekraftig nivå. For den maritime næringen må utdanning alltid være relevant, framtidsrettet, ha høy kvalitet og møte aktuelt kompetansebehov. Utfordringer og satsingsområder Flere utvalg har gjennom tidene sett på maritim profesjonsutdanning og de ulike utfordringene ved rekruttering og kvalitet i utdanningen som tilbys i Norge. Detn siste utvalget ble nedsatt av MARUT med tittel Maritim profesjonsutdanning forslag til ny nasjonal struktur for maritim offisersutdanning. 5

6 Rapporten konkluderer med blant annet følgende hovedutfordringer: Stort behov for sjøoffiserer nasjonalt og internasjonalt, både til sjøs og i landbaserte organisasjoner Kompetansekravene vil bare øke i form av stadig mer høyteknologiske løsninger innen skipsfart og økt spesialisering, samt økte krav i STCW Norsk profesjonsutdanning bør være ledende Maritim profesjonsutdanning innenfor høyere utdanning (bachelorniva ) må gi kvalifikasjoner/læringsutbytte som går utover konvensjonens minimumsnivå Klare nasjonale ambisjoner om videre utvikling av en framtidsrettet maritim profesjonsutdanning og maritim forskningsog utviklingsarbeid Nye krav knyttet til kompliserte maritime driftsoperasjoner, sikkerhet, klima og miljøutfordringer og behov for nyskaping/ innovasjon Krav om at utdanningene skal være forskningsbaserte og bør forankres i et forskningsaktivt miljø som også er orientert mot anvendt, praksisnær FoU Maritim utdanning og FoU er utstyrskrevende. Det er behov for betydelige investeringer i infrastruktur ved læresteder som tilbyr maritim profesjonsutdanning både på simulatorsiden og når det gjelder laboratorier For å sortere og adressere utfordringene har MARKOM2020 utpekt fem satsningsområder for maritim profesjonsutdanning. De fem satsingsområdene for MARKOM2020 er: Bygge høyere utdanningstilbud. Masterprogrammer og Phd programmer. Innføre SAK (Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon). Styrke samarbeidet mellom institusjonene. Styrke rammevilkårene. Arbeide for bedret økonomi for drift og utvikling av tilbudene. Forsking og utvikling. Økt innsats for å styrke forskningsmiljøene innen profesjonsutdanningen Overgang fra fagskole til bachelor. Bedre overgangsmulighetene for fagskolestudenter til bachelortilbudene 6

7 Satsingsområdene er operasjonalisert gjennom fem delprosjekter med hver sin delprosjektleder (se også avsnittet om Delprosjektledere (DPL)) Leveranseplan Følgende leveranseplan ligger til grunn for etableringen av MARKOM2020: SAK med fokus arbeidsdeling og konsentrasjon To mastergrader PhD nasjonal maritim profesjon forskerskole Spesialiserte bachelorløp Fagskole bachelor Overganger klare Videreutdanninger Videreutvikle langsiktig løsning Mandat for MARKOM2020, praktisk styringsgruppearbeid (ref. vedlegg ) Det er utarbeidet et mandatdokument for styringsgruppen av MARKOM2020 (se vedleggsdel). Mandatet slår fast at prosjektet er forankret ved øverste ledelsesnivå i alle samarbeidende institusjoner (rektorer), selv om disse ikke er representert i selve styringsgruppen. Rektorene kan sammen avgjøre eventuell dissens i styringsgruppen. Styringsgruppen er en sammensatt gruppe bestående av ledere fra profesjonsutdanningene, en fra hver institusjon i tillegg til relevante interessenter for prosjektet. Leder av styringsgruppen kommer fra en av de samarbeidende institusjonene. Styringsgruppen skal i hovedsak påse at prosjektet holdes innenfor de fastlagte strategiske linjene satt i prosjektbeskrivelsen av MARKOM2020 (se vedleggsdel), og godkjenne resultat og årsbudsjett med løpende og nye tiltak. Det avholdes styringsgruppemøter minst to ganger årlig. Møtene fremkommer i prosjekthåndbokens årshjul (se vedlegg). Prosjektleder forbereder saker som tas opp i styringsgruppen og fungerer som styringsgruppens sekretær og tilrettelegger for møtet. Prosjektets organisering og funksjoner Prosjekteier og bestiller Kunnskapsdepartementet står som eier for MARKOM2020 med Nærings- og handelsdepartementet som bestiller. Prosjektet finansieres årlig over statsbudsjettet og er ett av tiltakene innenfor regjeringens maritime strategi Stø kurs. Nærings- og Handelsdepartementet er prosjektets bestiller. MARKOM2020 søker om 7

8 midler hvert år på basis av budsjetterte tiltak. Rektorene Prosjektet er forankret til rektorene ved de fire institusjonene. Rektorene regnes ikke med i den formelle organiseringen av prosjektet og de sitter selv ikke i styringsgruppen. Allikevel har de et overordnet ansvar for prosjektets gjennomføring og tas derfor med under dette avsnittet. I praksis vil rektorene kunne avgjøre saker hvor det er dissens dersom styringsgruppen selv ikke kommer til en beslutning. Med rektorenes engasjement synliggjøres samholdet og samarbeidet mellom institusjonene tydeligere. Styringsgruppen (SG) Styringsgruppen er prosjektets øverste organ. Det har beslutningsmyndighet innenfor nasjonale, institusjonelle, strategiske og faglige føringer og årlige budsjetter. SGs leder utpekes av rektorene. I SG sitter en representant fra hver av institusjonene (dekan eller instituttleder) utpekt av rektorene sammen med representanter fra relevante organisasjoner. På møtene sitter også prosjektansvarlig person og prosjektleder. SG har møter minst to ganger årlig. Prosjektansvarlig (PA) Høgskolen i Vestfold har fått rollen som prosjektansvarlig institusjon og fordeler midler til tiltakene. PA skal påse at prosjektet ledes hensiktsmessig og i tråd med strategier og budsjetter. PA rapporterer til både departementet og til rektorene. Prosjektleder (PL) Prosjektleder utgjør prosjektledelsen. PL har ansvar for den daglige praktiske driften i prosjektet. Det innebærer å lede prosjektet slik at målene i prosjektet nås i forhold til oppsatte fremdriftsplaner og innenfor oppsatte budsjettrammer. PL skal påse at tiltak innen delprosjektene blir gjennomført i henhold til planer og strategier. PL planlegger, gjennomfører og leder arbeidsmøter med delprosjektlederne. Møtehyppigheten av arbeidsmøtene er gjengitt i årshjulet (se under). PL har ansvar for kommunikasjonen i prosjektet, både internt og eksternt og er prosjektets hovedkontakt punkt. PL rapporterer både til prosjektansvarlig (PA) og SG. Delprosjektledere (DPL) MARKOM2020 er delt inn i fem delprosjekter med hver sin delprosjektleder under prosjektledelsen. DPL ene har ansvar for hvert sitt delprosjekt. Delprosjektene er organisert i en tverrinstitusjonell matrisemodell hvor alle institusjonene er engasjert og har ansvar for sine egne 8

9 regionale tiltak, i tillegg til et faglig koordineringsansvar med hvert sitt delprosjekt. Hensiktene med denne organiseringen er å sikre god forankring ved alle institusjonene, samt gi godt nok spillerom til å tillate utvikling gjennom tilgjengelig kapasitet ved hver institusjon. I tillegg organiseres det fire ulike regionale prosesser, som tar for seg de unike regionale utfordringene. Institusjonene i prosjektet skal sammen med de andre regionale maritime aktørene videregående skoler, fagskoler, næringen, rederier og lignende løse regionale utfordringer med mål om optimal utnyttelse av ressurser, samt tilrettelegge for best mulig koordinert løp i maritim utdannelse fra videregående skoles nivå og oppover. Dette løses på best mulig måte i hvert enkelt regionalt partnerskap. DPL rapporterer til PL. Følgende matrisestruktur for delprosjekter / delprosjektledere gjelder i MARKOM2020: Arbeidsgruppe (AG) PL og DPL er utgjør arbeidsgruppen. Denne gruppen har månedlige arbeidsmøter med fast- og løpende agenda. DPL ene er representanter for de fire samarbeidende institusjonene og har ansvar for tilstrekkelig kommunikasjon mellom prosjektet og den enkelte institusjon. Fagskolene er representert gjennom en delprosjektleder. DPL ene bringer inn aktuelle saker fra sin institusjon til arbeidsmøtene, samtidig som de informerer om prosjektets 9

10 arbeid og status underveis. Arbeidsgruppa har et særlig ansvar for å ivareta SAK prinsippet i prosjektet både gjennom planlegging av prosjektets innsatser og praktiseringen av SAK i det løpende arbeidet. PL har ansvar for at saker i SG behandles videre eller eventuelt iverksettes/ operasjonaliseres. Tiltaksansvarlig (TA) MARKOM2020 har til en hver tid et løpende tiltak. Tiltakene har normalt lokal forankring og lederskap ved en av de samarbeidende institusjonene. Hvert tiltak har en tiltaksansvarlig (TA). Dersom aktuell DPL ikke selv er TA er DPL ansvarlig for å utpeke denne. Normalt er det TA som skriver søknad om nytt tiltak.. I tilfeller hvor tiltaket er tverrinstitusjonelt, vil institusjonen som er kostnadsbærende ha TA. TA rapporterer til aktuell DPL. SAK - prinsippet i MARKOM2020 SAK står for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon, og er et begrep som etter hvert har festet seg i UH-sektoren. Ulike deler av sektoren definerer SAK begrepet ulikt, og MARKOM2020 sine definisjoner har sitt utspring i MARUT rapporten som kom i I arbeidet med MARUT rapporten ble det avdekket at maritim utdanning nasjonalt var preget av lite samarbeidet på tvers av institusjoner og at fagmiljøene var små og sårbare. Arbeidsgruppen bak MARUT rapporten la frem flere forslag til hvordan maritim utdanning kunne styrkes. Konsentrasjon av utdanningstilbudet Maritim profesjonsutdanning på fagskole- og høgskolenivå som kvalifiserer til sjøkaptein og maskinsjef, bør legges under maksimum fire regionale utdanningssentre som organiserer til høyere utdanningsinstitusjoner som i dag gir høyere maritim profesjonsutdanning. Samarbeid og arbeidsdeling Gjennom nasjonalt samarbeid og arbeidsdeling bør de høyere utdanningsinstitusjonene etablere spesialiseringer innenfor bachelorgradsprogrammene. Maritim høyere utdanning bør utvikle spesialiseringer både knyttet til skipsfart og offshorenæringen. For å styrke profesjonsutdanningen bør læresteder som gir maritim profesjonsutdanning etablere samarbeid med andre studieprogrammer/institusjoner når det gjelder undervisning og infrastruktur. Gjennom samarbeid og arbeidsdeling bør utdanningsinstitusjonene etablere videreutdanningsmuligheter innenfor spesialiserte områder, blant annet gjennom profesjonsbaserte master- og PhD- 10

11 programmer. Kompetanseutvikling I maritim høyere utdanning er det behov for et kompetanseløft dersom utdanningsprogrammene skal innfri NOKUTs akkrediteringskrav og dersom fagmiljøene skal bidra til forskningsbasert nyskaping. Det bør gjennomføres en nasjonalt koordinert og målrettet kompetanseutvikling i fagmiljøene. Etablering av erfaringsbaserte masterprogram vil være et viktig virkemiddel i denne sammenheng. Arbeidet i MARKOM2020s prosjektledelse legger til grunn følgende definisjoner av de tre begrepene i SAK samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon; Samarbeid er i ordbøkene beskrevet som koordinert innsats fra flere aktører, noe som utføres av flere sammen, eller det å arbeide i fellesskap. I MARKOM2020 prosjektet kommer dette til uttrykk gjennom at Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Ålesund, Høgskolen Stord/Haugesund og Universitetet i Tromsø driver det overordnede prosjektet sammen, men også gjennom samarbeid i enkeltstående prosjekter og oppgaver i regi av MARKOM2020. Samarbeid har etter hvert som MARKOM2020 prosjektet har utviklet seg blitt et strukturelt trekk ved høyere maritim utdanning, og har ført til nye former for samarbeid mellom institusjonene, også utover de prosjektene som er tilknyttet MARKOM2020. Arbeidsdeling kan i følge ordbøkene defineres som deling av arbeid mellom ulike personer, grupper, bedrifter o.l. I utdanning generelt er A i SAK ofte forbundet med arbeidsdeling i form av spesialisering og en definert grenseoppgang mellom institusjoner. En slik grenseoppgang kan knyttes til faglige temaer, markeder eller oppgaver. Gjennom MARKOM2020 har de fire institusjonene som tilbyr høyere maritim utdanning spisset sine profiler, slik at en arbeidsdeling er tydeliggjort i form av spesialisering. I tillegg anser MAR- KOM2020 deling av arbeid mellom ulike institusjoner også som arbeidsdeling. Dette gir seg utslag i at for eksempel en institusjon utvikler et opplegg som senere brukes av alle de fire involverte institusjonene. Konsentrasjon defineres i ordbøkene som sammentrengning, fortetning eller samling. Innenfor utdanning er begrepet ofte brukt i sammenhenger knyttet til størrelse eller klynger. Dette begrepet kan også deles i to; faglig konsentrasjon (hvor mange som tilbyr 11

12 samme type utdanning) og institusjonell konsentrasjon (hvor mange utdanningsinstitusjoner/aktive fagmiljøer som finnes innenfor samme område). MARUT-rapporten la ingen føringer for å endre antallet høgskoler og universitet som tilbyr maritim utdanning. I MARKOM2020 kommer konsentrasjon til uttrykk gjennom prosjekter som kompetanseheving og professorkvalifisering. Det er mange ulike relasjoner og sammenhenger mellom de tre enkeltbegrepene i SAK, og MARKOM2020 antar at: Samarbeid i noen tilfeller også innebærer arbeidsdeling Samarbeid forutsetter at et felles fundament (for eksempel STCW) ligger til grunn Arbeidsdeling og samarbeid ikke automatisk fører til konsentrasjon Konsentrasjon kan ha ulike grader, og det legges til rette for både kort- og langsiktig samspill mellom selvstendige aktører Berettigelse av tiltak MARKOM2020 er et nasjonalt utviklingsprosjekt. Målene nås først og fremst gjennom iverksettelse av tiltak som har forankring i prosjektets satsingsområder. Tiltakene kan både rettes inn mot regional og nasjonal utvikling. Alle tiltak skal forankres i overordnede nasjonale strategier. Tiltak som støtter ordinær drift ved et studiested er ikke berettiget for finansiering. Nasjonale mål MARKOM2020 har som ambisjon og mål å heve maritim profesjonsutdanning over myndighetenes minstekrav om kvalitet og innhold. Alle tiltak som iverksettes i MARKOM2020 skal bidra til denne hevingen. MARKOM2020 drives etter SAK prinsippet. Tiltakene bør derfor ha elementer som følger prinsippet. Institusjonelle mål og spesialiteter Hver institusjon arbeider for å heve kvaliteten på maritim utdanning på ulike måter. Å synliggjøre og kunne tilby spesialiteter som sammen gir et helhetlig utdanningstilbud er et viktig nasjonalt mål. Derfor er det behov for tiltak som hever kvaliteten til den enkelte institusjons spesialområde. I slike tilfeller vil SAK styrke en institusjons opparbeiding av et spesialområde og arbeide for et minimum av overlapp mellom institusjonene. SAK prinsippet medfører at institusjonene i fellesskap støtter oppbyggingen av hverandres områder. 12

13 Beskrivelse av tiltak I søknaden om et nytt tiltak skal tiltaket beskrives slik at hensikten med tiltaket kommer klart frem. Beskrivelsen kan eksempelvis gjengi en nå-situasjon som har mangler eller hvor kvaliteten ikke er god nok. Tiltaket kan beskrives med hva som treffes av tiltaket eller hva tiltaket ikke dekker. Tiltaket vil heve kvaliteten ved hjelp av ulike delinnsatser. Innsatsene (aktitivitetene) beskrives, og er de serielle over tid kan de også være egnet til å fastsette delmål eller milepæler. Beskrivelsen bør være tydelig og lett forståelig og gi uttrykk for viktigheten av iverksettelse. Tiltak skal være utviklende. Tiltak som bidrar til drift blir ikke godkjent. Milepæler og delmål Noen av tiltakene i MARKOM2020 er av natur langsiktige. Eksempler på dette er kompetanseheving og professorkvalifisering, hvor ansatte legger en plan om å nå en grad eller en kvalifisering. Andre tiltak er kortere og mer tidsavgrenset. I alle tilfeller bør tiltakene ha tidssatte delmål eller milepæler. I søknaden vises en plan for gjennomføring som strekker seg over aktuelt tidsspenn. MARKOM2020 får årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Det betyr at prosjektet ikke kan garantere finansiering som dekker tiltak over flere år. En søknad for et tiltak som strekker seg over tid kan inneholde en garanti fra aktuell institusjon for gjennomføring hvis fortsatt finansiering fra MARKOM2020 uteblir. Milepæler eller delmål fungerer som målepunkter for progresjonen i tiltaket og kan fungere som indikatorer for avvik. Dersom et avvik oppstår, griper straks tiltaksansvarlig inn og legger en plan for lukking av avviket. Et eget skjema er tilgjengelig for rapportering av store avvik. Dersom et stort avvik inntreffer rapporteres det omgående til prosjektleder, som behandler saken. Store avvik som ikke lar seg lukke vil muligens måtte omdefineres med mulig endring i finansiering. Aktuelle skjemaer finnes på dropbox-området og er kjent for alle delprosjektlederne. Leveranser fra tiltaket Foruten resultatet av tiltaket i seg selv, vil alle tiltak ha en sluttrapport (se avsnitt om rapporter). Denne beskriver gjennomføring og graden av måloppnåelse. I tillegg vil tiltaket kunne ha andre former for leveranser. Ett eksempel kan være å arbeide for medieoppmerksomhet omkring tiltaket. Dersom et tiltak har en kommunikasjonsplan for å spre kunnskap og viten (om tiltaket eller dets arbeidsfelt) overfor media, vil dette kunne bidra til å gjøre tiltaket (og dermed MARKOM2020) kjent som et verdifullt prosjekt. Et annet eksempel på flere leveranser: Lages det undervisningsmateriale kan en 13

14 leveranse være å tilby stoffet også til lavere grads skoleslag direkte eller til omarbeiding. Organisering av tiltak Et hvert tiltak i MARKOM2020 krever en form for organisering. Delprosjektlederne vil ha ansvaret for ledelse av alle tiltakene som deres institusjon bærer kostnadene for. Unntaket er tiltak i MARF- AG2020. Fra overtar prosjektleder også rollen som MARFAG2020s delprosjektleder. I tillegg oppretter fagskolene et MARFAG2020 sekretariat for gjennomføring og oppfølging av felles tiltak. Sekretariatetet stiller med en representant på linje med delprosjektltlederne og på møter i AG. Tiltakene har en tiltaksleder som tilhører kostnadsbærende institusjon. Men tiltakene kan også ha tilknyttet deltakere fra de andre institusjonene. Dette oppgis i søknaden for tiltaket med en time/kostberegning i budsjettet for tiltaket. Tiltaksleder har ansvar for leveranser blir overholt og leverer og rapporterer til delprosjektleder. Søknader og rapporter Hensikt Markom2020/ Marfag2020 er et komplekst prosjekt som involverer en rekke utdanningsinstitusjoner og interessenter knyttet til maritim utdanning. Prosjektet forvalter et årlig budsjett som finansierer prosjektets tiltak ved de samarbeidende institusjonene. Når nye tiltak ønskes finansiert og igangsatt krever prosjektet en søknad som beskriver tiltaket og dets behov for støtte. Rapporter bidrar til å holde oversikt og gi bedre oppfølging av innsatsene. Avvik forekommer. Å ha en rutine for avvikshåndtering involverer rapportering av avvikets art og omfang, samt forslag om utbedring for lukking. Når prosjektet er avsluttet vil prosjektets rapporter også ha en verdi. Her finnes historikk og beskrevne fremgangsmåter. Derfor hører et arkivsystem med til gode rapporteringsrutiner. Rapportering gir løpende etterrettelighet i prosjektets aktiviteter og pengestrøm. Rapporter MARKOM2020 har i dag følgende søknader / rapporter: 1. Søknad om nytt tiltak 14

15 2. Søknad om fortsettelse av tiltak 3. Søknad om gult tiltak 4. Tertialrapporter (1., 2. og årsrapport) 5. Sluttrapport 6. Avviksrapport 7. Forenklet økonomirapport på slutten av kalenderåret 1. Søknad: Nytt tiltak Søknaden avløser tidligere ensider søknad. Benyttes for ønske om finansiering av nye tiltak under MARKOM2020. Søknaden har forankring i en institusjons eller flere institusjoners behov for tiltak som fremmer målene til MARKOM2020. Søknaden skal gi grunnlag for å bedømme relevans og prioritering av et nytt tiltak. Delprosjektlederne gir gjennom prosjektleder sin innstilling til avgjørelse i styringsgruppens første årlige møte. Generelle prioriteringer og relevans hentes fra MARKOM2020s utfordringer, satsingsområder og mandat gjengitt i denne prosjekthåndboka. Spesielle prioriteringer i forhold til budsjettarbeid settes årlig av arbeidsgruppa. Mal for søknaden Nytt tiltak lastes ned fra MARKOM2020s område på Dropbox, og ligger tilgjengelig for alle DPL er. Søknaden sendes inn til PL ferdig utfylt. PL tilrettelegger for videre behandling av søknaden (prioritering av AG, innstiling av PL og behandling i SG i forbindelse med budsjett). Delprosjektleder er ansvarlig for utfylling og innsending til prosjektleder. Søknaden skal være godkjent av instituttet / fakultetet før innsending. Se årshjulet for frist for innsending av søknad. 2. Søknad: Fortsettelse av tiltak For tiltak som planlegges over lengre tidsspenn enn ett år, søkes det om fortsettelse av tiltaket ved årsslutt. Søknaden gir grunnlag for å (re) vurdere relevans, prioritering, mål, innsats og samarbeid opp mot kommende års finansiering. Fortsettelse av tiltak skal ha utgangspunkt i den opprinnelige søknaden om nytt tiltak. Hovedregelen er at allerede godkjente tiltak prioriteres. Forhold kan allikevel ha endret seg fra forrige godkjennelse som gjør revurdering nødvendig. Søknaden Fortsettelse av tiltak er et eget dokument som bygger på søknaden for Nytt tiltak med samme ID. Mal for søknaden Fortsettelse av tiltak lastes ned fra MARKOM2020s område på Dropbox, og er tilgjengelig for alle DPL er. Søknaden sendes 15

16 inn til PL ferdig utfylt. PL tilrettelegger for videre behandling av søknaden (prioritering av AG, innstiling av PL og behandling i SG i forbindelse med budsjett). Delprosjektleder er ansvarlig for utfylling og innsending til prosjektleder. Søknaden skal være godkjent av instituttet / fakultetet før innsending. Se årshjulet for frist for innsending av søknad. 3. Gult tiltak Erfaring viser at på slutten av hvert år rapporteres underforbruk på enkelte løpende tiltak uten at mål er oppnådd. Vanlig ordning er at underforbruk tilbakeføres til hovedprosjektet slik at beløpet legges til det nye årets budsjettmidler. Tiltak som faller under denne kategorien burde, sett med prosjektstyringsøyne vært fulgt opp bedre under dets løpetid. Tiltaksansvarlig skal under hele året utøve god oppfølging og kontroll både med aktiviteter mot mål og økonomi. MARKOM2020 har nå utarbeidet rapporteringsskjemaer og rapporteringsrutiner som bør gi tiltaksansvarlig bedre grunnlag og muligheter for oppfølging underveis. Det innrømmes imidlertid at personalet som er satt til å både utføre aktivitetene og følge disse opp ofte har andre prioriterte oppgaver som undervisning og forskning. De arbeider derfor ofte under en usymmetrisk belastning gjennom året. Den usymmetriske belastningen kan føre til en ufrivillig grad av diskontinuitet i arbeidet med tiltaket. Andre forhold av typen force major kan også inntreffe underveis og gi avvik. Dersom et tiltak på slutten av året viser at måloppnåelse ikke er innfridd og med et underforbruk kan det søkes om forlengelse av tiltaket med overføring av dets gjenværende midler til neste år. Tiltaket vil få status som gult tiltak med samme T-id : - et tiltak som er under lukking av avvik tidsavgrenset til maksimum ett år. En forutsetning av å få innvilgelse er at det kan dokumenteres at aktivitetene som ikke er gjennomført i opprinnelig tiltakssøknad fortsatt er relevante. Det er ikke anledning å benytte tiltakets midler til aktiviteter i andre tiltak eller til nye tiltak. Dersom målene nås før midlene er oppbrukt skal gjenværende beløp rapporteres og overføres uavkortet til hovedprosjektet. Søknad om gult tiltak gjøres på rapportskjema for avvik (Dropbox). Kryss av for søknad om gult tiltak og begrunn avviket og hvordan tiltaket skal lukke sitt avvik. Et tiltak som har en lengre tidshorisont enn ett år, vil fremdeles komme i betraktning for nye friske midler for nye aktiviteter. Som vanlig benyttes da søknad- 16

17 skjemaet Fortsettelse av tiltak. I slike tilfeller vil to tiltak med samme T-id være løpende: Ett ordinært og ett gult. Det presiseres at hovedregelen er at ubenyttede midler i tiltak hvor det ikke lenger er relevant å fortsette tiltaket tilbakeføres til hovedprosjektet. Se årshjulet for frist for innsending av søknad. 4. Tertialrapport / Årsrapport for et tiltak Tertialrapporten er en generell obligatorisk samlende statusrapport for tiltak innen et delprosjekt og har til hensikt å informere prosjektledelsen om tiltakenes aktuelle status. Rapporten koordineres med den ordinære økonomiske tertialrapporteringen ved høgskolene. Rapportene fra de enkelte tiltakene samles til fem samlerapporter, ett fra hver av DPL ene og sendes til PL innen tidsfrist. Nye tidsfrister vil bli gitt til DPL for i begynnelsen av hvert kalenderår. Fristene hentes fra DBH (Databasen for Høgskoler). Her gjengis tidsfrister for 2013 som eksempel: 1. tertial 2013 Frist 1. juni 2. tertial 2013 Frist 1. oktober 3. tertial /Årsrapport 2013 Frist 1. mars 2014 Årets siste tertialrapport har status som årsrapport. Tiltak vil få tildelt 75% av godkjent tiltaksbudsjett ved oppstart når midlene er tilgjengeliggjort fra departementet. Resterende 25 % tildeles etter godkjent årsrapport/ sluttrapport for tiltaket eller tiltakene. Mal for rapporten Tertialrapport / årsrapport for et tiltak kan lastes ned fra MARKOM2020s område på Dropbox, og er tilgjengelig for alle DPL er. Delprosjektleder er ansvarlig for utfylling og innsending til prosjektleder innen tidsfristen. 5. Sluttrapport for et tiltak Sluttrapport benyttes når et tiltak avsluttes og vil kunne utløse resterende finansering. Et tiltak vil få tildelt 75% av godkjent tiltaksbudsjett ved oppstart når midlene er tilgjengeliggjort fra departementet. Resterende 25 % tildeles etter godkjent årsrapport/ sluttrapport for tiltaket. Prosjektledelsen godkjenner rapporten. Dersom rapporten ikke godkjennes av prosjektledelsen, settes beløpet på hold inntil 17

18 aktuell rapport har blitt behandlet i førstkommende styringsgruppemøte for endelig avgjørelse. Mal for rapporten Sluttrapport for et tiltak kan lastes ned fra MARKOM2020s område på Dropbox, og er tilgjengelig for alle DPL er. Rapporten sendes inn til PL. Delprosjektleder er ansvarlig for utfylling og innsending til prosjektleder. Innlevering av sluttrapporter er løpende 18

19 6. Avviksrapport for vesentlig avvik for et tiltak Rapporten skal benyttes dersom et tiltak underveis får et vesentlig avvik i forhold til søknad og aktivitetsplan / fremdriftsplan. Vesentlig avvik kan være at tiltaket ikke lenger ansees å nå oppsatte mål. Mindre avvik rapporteres i tertialrapportene. Om mulig skal det vises til planer med tiltak for å lukke avviket. Avhengig av avvikets omfang og art vil avviksrapporten i første omgang bli behandlet av prosjektledelsen. Mal for rapporten Avviksrapport for større avvik for et tiltak kan lastes ned fra MARKOM2020s område på Dropbox, og er tilgjengelig for alle DPL er. Rapporten sendes inn til PL. Delprosjektleder er ansvarlig for utfylling og innsending til prosjektleder. Innlevering av avviksrapporter er løpende. 7. Forenklet økonomirapportering i forbindelse med budsjettarbeidet Budsjettvedtak i styringsgruppen skjer før årsrapporteringens (3. tertial) frist. Budsjettarbeidet for et kommende års budsjett krever derfor en økonomirapport utskrift fra økonomisystemet fra alle tiltak som har fått innvilget støtte for det inneværende året. Frist for innlevering av forenklet økonomirapport gis av århjulet. Den forenklede formen rapporterer følgende. - Kostnadssted - Tiltaks id (T-id) - Tiltakets tittel - Tiltaksansvarlig - Bevilget beløp for tiltaket for inneværende år - Benyttet beløp for tiltaket for inneværende år - Avvik beløp Fordi regnskapene ikke er avsluttet ved institusjonene er beløpene som fremkommer i den forenklede økonomirapporten er ikke oppdaterte. Økonomiansvarlige blir derfor bedt om å gi et estimat over forbruket for det enkelte tiltaket. Estimatet benyttes i neste års budsjettarbeid og justeres når endelig økonomirapport foreligger rundt 1. mars. 19

20 MARKOM2020s fem satsingsområder MARKOM2020 har fem satsingsområder: 1. Utdanning 2. SAK innen maritim profesjonsutdanning 3. Rammevilkår 4. Maritim profesjonsrettet FoU 5. Fagskoler, kvalitet og overganger 20

21 Satsingsområde 1: Utdanning Visjon: Utdanningen overgår næringens og myndighetenes krav til operativ kompetanse innenfor stadig mer komplekse konstruksjoner, systemer og operasjoner i skipsfarten Generelt Maritim profesjonsutdanning har strukturelle utfordringer som ikke kan løses av den enkelte institusjon. Nåværende nasjonale struktur synes ikke å være bærekraftig. Med de krav som stilles til framtidsrettede profesjonsutdanninger, kreves det sterkere, profilerte fagmiljøer. Differensierte utdanningsløp Fagskoler som tilbyr maritim sertifikatgivende utdanning bør ha overganger til bachelorprogrammer som utnytter allerede opparbeidet kompetanse. MARKOM2020 har etabelert eget delprosjekt, MARFAG2020 for å arbeide frem gode overgangsordninger. MARKOM2020 arbeider med ulike spesialiseringer slik at næringene i regionene får regionalt tilpasset tilbud ut fra spesielle behov. Differensieringen øker med høyere grad i utdanningsløpet. Tilbud om Y-vei for sjøoffisersutdanningen etablert. Det er etablert Y-vei nautisk ved Høgskolen Stord/Haugesund og ved Høgskolen i Ålesund. Videre er det utarbeidet en studiemodell ved Universitetet i Tromsø, Det arbeides med å implementere denne. Rekruttering Selv om søking til høyere maritim utdanning har økt de siste årene, ønsker de samarbeidende institusjonene å rette tiltak for yttligere å bedre tilstrømming av unge lovende maritime sjøarbeidere. Rekrutteringstiltak mot høyere maritim utdanning rettes derfor mot ungdomsskole og videregående skole. Det arbeides med felles markedsføringstiltak av høyere maritim utdanning. Kvalitetsutvikling Nasjonal kvalifikasjonsrammeverk/rammeplan for høyere maritim profesjonsutdanning er utarbeidet og godkjent i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet med basis i å overgå minimumskravene i STCW konvensjonen. Det er utarbeidet et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk både for 21

22 nautisk og maskinteknisk utdanning. Når det gjelder rammeplan så vil en i løpet av nærmeste framtid igangsette en prosess som vil klargjøre om det er ønskelig med en rammeplan for de sertifikatgivende utdanningen ved institusjonene. Styrke forskningsbasert undervisning. I samhandling med næringslivet etablere eksternfinansiert FoU. Kompetansehevings tiltak og og utvikling av nasjonal forskerskole bidrar til å heve forskningskompetanse innen de maritime satsingsområdene. Oppfylle NOKUTs og SDs krav til kompetanse for fagpersoner NOKUT stiller krav til formell kompetanse, minimum mastergrad for undervisningspersonell på bachelorstudier og krav til at fagmiljøet har personer med førstekompetanse og professorkompetanse innen fagområdet. Sjøfartsdirektoratet stiller krav til sertifikat på høyeste nivå for de som skal undervise innenfor sertifikatfagene. Her ligger noen av de største utfordringene for de institusjonene som har sertifikatrettede studier. Det er vanskelig å rekruttere lærerpersonell med høyeste sertifikat på grunn av forskjeller i lønnsnivå. Et veldig begrenset antall har kombinasjonene sertifikat og en formell høyere grad. Derfor har MARKOM2020 iversatt kompetansehevingstiltak ved alle de fire institusjonene både fram til mastergrad, til førstekompetanse og professorkvalifisering. Samarbeid og arbeidsdeling Spesialisering av utdanningen utover STCW er definert og etablert. En naturlig arbeidsdeling er etablert ut fra regionale forskjeller. Ved HSH og HiÅ har en satset på en offshorerettet spesialisering, ved UiT har en satset på Arktis og nordområdene og ved HiVe har en konsentrert seg om maritim ledelse både teknisk og kommersiell, HiVe er også den eneste institusjonen som har sertifikatrettet bachelorutdanning for maskinister. Spesialisering innefor en treårig utdanning på bachelornivå beslaglegger mange av studiepoengene i studiet. Samtidig blir STCW kravene stadig mer omfattende. MARKOM2020 arbeider med å finne god balanse mellom å tilfredsstille formalkrav samtidig som å tilby regionale spesialiseringer inn i et tre års bachelor studie. Ett tiltak som er utviklet og iverksatt som pilot fra prosjektet er et femtesemester knyttet til operasjon i arktiske farvann. Mastergrader er etablert MARKOM2020 har til nå utviklet to mastergrads kurs. HiVe tilbyr en vitenskapelig mastergrad Maritim ledelse teknisk/komersiell. 22

23 Ved HiÅ er det utviklet en erfaringsbasert mastergrad Management of Demanding Marine Operations som har oppstart høsten Nasjonal forskerskole innen maritim profesjonsrettet doktorgradsløp i Maritim profesjonsutdanning er den eneste utdanningsløpet som ikke tilbyr egen doktorgradsutdanning. Ett av hovedmålene for MARKOM2020 er derfor å øke forskningsaktiviteten rundt maritim profesjonsutdanning innen institusjonene. Alle institusjonene vil på sikt bidra inn til å etablere en nasjonal forskerskole. Forskerskolen vil bli etablert straks institusjonene til sammen har bygget opp et bærekraftig forskermiljø som har tilknyttet et tilstrekkelig antall kandidater. I følge leveringsplanen er MARKOM2020 i rute og vil kunne etablere forskerskolen i perioden Satsingsområde 2: SAK innen maritim profesjonsutdanning Visjon: Samordnede og koordinerte regioner sikrer attraktiv og konkurransedyktig maritim profesjons-utdanning med optimal utnyttelse av infrastruktur regionalt såvel som nasjonalt Generelt Prosjektet har etablert velfungerende arenaer der enighet om samarbeidsområder, områder der arbeid kan deles og hvor enighet om fordeling av satsingsområder og spesialiseringer gjøres. Disse arenaene utgjør det viktigste fundamentet for SAK prosess i prosjektet. Samarbeid Prosjektet iverksetter tiltak som hever kompetanse og kvalitet i utdanningen. Institusjonene samarbeider i tiltak der resultatet er relevante for flere institusjoner. Prosjektet utvikler i tillegg samarbeid overfor fagskolene i regionene, spesielt gjennom delprosjektet MARFAG2020. Samarbeidet utgjør blant annet utveksling av kompetanse og i enkelte tilfeller felles undervisning. Erfaringene som gjøres deles mellom 23

24 samarbeidspartnerne i prosjektet. Høgskolen Stord/Haugesund og Høgskolen i Ålesund og fagskolene i regionen utvikler et samarbeid med hverandre. Samarbeidet utgjør felles prosjekter inn mot MARKOM2020 samt en mastergrad innen maritime operasjoner. Arbeidsdeling Målet for MARKOM2020 er å heve nasjonal maritim operativ kompetanse gjennom å forbedre maritim profesjonsutdanningen i Norge. Måloppnåelse krever et felles løft mellom utdanningsinstitusjonene som tilbyr denne type utdanning. Løftet er tungt. Lasten må fordeles. MARKOM2020 arbeider med å fordele arbeidet mellom de fire samarbeidende institusjonene. Konsentrasjon MARKOM2020 arbeider planmessig for regionalisering og konsentrasjon av utdanningstilbudet rundt de fire institusjonene. Planen innebærer oppbygging av sterke fagmiljøer rundt spesialiseringene i regionene. De enkelte regioner har et samarbeid om overganger mellom de ulike skoleslag, om kompetanseutvikling og om infrastruktur. Konsentrasjonen i prosjektet utgjør altså spissen av satsingsområdene til hver region. Her søker prosjektet etter å etablere sterke fagmiljøer med forskning innen utdanningen som den drivende kraften. Prosjektet hjelper blant annet til med å fremskaffe doktorgradskompetanse innen spesialiseringene, og bidrar med å heve kompetansen opp fra lavere grads nivå. Infrastruktur Spesielt mellom institusjonene og fagskolene i regionene er flere initiativ er tatt for å utnytte simulatorer og annet kostbart maritimt utstyr. Simulatorer ved institusjonene tilbys i dag også overfor andre interessenter. Arbeid pågår for å bedre simulatortreningstilbudet både overfor andre skoleslag og overfor næringslivet. Satsingsområde 3: Rammevilkår Visjon: Bærekraftig finansiering av studie og forskningsprogrammene som støtter oppunder satsningsområdene Den største utfordringen er rammevilkårene og finansieringen av 24

25 dagens og fremtidens utdanningsløp i maritim næring. Dagens studentfinansiering er stykkprisbasert studentfinansiering og ligger på et på E kategori nivå (uthevet i tabellen under). Disse vilkårene er ikke tilstrekkelige til å løse disse utfordringene. Dagens finansiering gir ikke studiene bærekraft. Utfordringene er å finansiere nødvendige nye eller oppgradering av eksisterende til tidsriktige tekniske maritime undervisningsmateriell, oppgradering av kompetanse eller økt bruk av simulatortrening. Stø Kurs midlene har vært viktige midler for å iverksette kompetanseutvikling og foreta oppgradering av kompetansen til undervisningspersonalet. MARUT rapporten peker imidlertid på større utfordringer som må løses for å oppnå riktig studiekvalitet. Grunnfinansiering med hevet kategori innplassering er det viktigste virkemidlet for å løse kvalitetsutfordingene. Hevingen vil gi handlingsrom for arbeidet. Kategori Stk pris Studium A Kliniske studium o.a. B Utøvende musikkutdanning, arkitektur- og designutdanninger o.a. C Samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag på Realfag på høyere grads nivå o.a. D Høyere grads nivå, grunnskolelærerutdanning, enkelte kostnadskrevende helsefag- og faglærerutdanninger, samt praktiske mediefag E Maritime studier Helsefag-, lærer- og realfagsutdanninger på lavere grads nivå. F Teorifag og sosialfaglige utdanninger på lavere grads nivå, samt videreutdanninger Tabellen viser kategoriene for stykkprisfinansiert utdanning i Norge (for hver uteksaminert student, normalløp) Satsingsområde 4: Maritim profesjonsrettet FoU Visjon: Være landets fremste på forskningsbasert ny-skaping innenfor spesialiseringene i maritime operasjoner Nasjonal maritim forskerskole Antallet PhD-stipendiater innen det maritime området er meget lavt, og behovet for å styrke maritim profesjons forskning i Norge er tilsvarende stort. MARKOM2020 retter mange tiltak inn for å bygge opp forskningsmiljøene ved de fire maritime utdanningin- 25

26 stitusjonen. Sterkere faglige nettverk på tvers av utdanningsinstitusjonene bygges sakte med sikkert opp. Små og sårbare fagmiljø knyttes sammen til sterke klynger. Målet om å etablere en nasjonal maritim profesjons forskerskole er innen sikte. Forskerskolen skal tilrettelegge for at kandidater skal kunne gjennomføre doktorgradsløp. Nasjonale forskerskoler betyr i denne sammenhengen at flere institusjoner bidrar med undervisning til skolen. Formelt vil forskerskolen administreres ved UiT Norges Arktiske Universitet. MARKOM2020 har i leveringsplanen fastsatt etableringen av nasjonal maritim profesjons forskerskole til Satsingsområde 5: Fagskoler, kvalitet og overganger Visjon: Fra fagbrev til professor. En koordinert og effektiv struktur gjennom hele utdanningskjeden Fagskolene kom inn som en del av MARKOM2020 fra medio Da ble MARFAG2020 etablert og organisert som et eget delprosjekt med sitt eget mandat. MARFAG2020 har et arbeidsgruppe bestående av seks representanter fra fagskolene, ledet av delprosjektleder fra HSH (fra prosjektleder for MARKOM2020). Aktuelle arbeidsområder under fagskolene er: Samarbeid om fagutvikling og eksamensavvikling Overgang fagskole-høgskole Kompetanseløft i fagskolene Utvikle felles kvalitetssystem Infrastruktur samarbeid Av disse er det de tre siste arbeidsområdene som til nå (2013) har vært prioritert i MARFAG2020. Formalkompetansen hos lærerstaben i fagskolene er i hovedsak god. Men det kommer stadig vekk nye fag og krav som krever at 26

27 læreren oppdaterer seg. Slike områder støtter MARFAG2020 der en felles satsing for å tilpasse kompetansen og utvikle nye læreplaner og liknende bedrer kvaliteten på undervisningen. Alle 14 maritime fagskolene skal kunne ta del i slik oppgradering. Det er viktig å skape gode samhandlingsarenaer. Delprosjektet MARFAG2020 finansierer en årlig faglærerkonferanse over tre dager der også UH-institusjonen skal være representert. En sentral del av infrastrukturen i maritim utdanning er simulatorparken. Institusjonene drifter stort sett sine egne simulatorer. Å finne ordninger der samordning og samarbeid om undervisningopplegg knyttet til bro-simulatorene er et viktig pågående arbeid i MARFAG2020. Regionalt samarbeid og gode overgangsordninger mellom fagskoler og høgskoler er et hovedmål for MARFAG2020. Noen allerede etablerte overgangsordninger innen enkelte regionen vil bli evaluert for å finne beste praksis. Målet er å gi studenter med fagskolebakgrunn og som ønsker å videreutdanne seg en riktig innplassering i et bachelor løp. Rett kreditering av kompetansen fra fagskolen er vesentlige faktorer å rette arbeidet inn mot. Kommunikasjonsplan i MARKOM2020 MARKOM2020 prosjektet har som målsetting å heve høyere maritim profesjonsutdanning over myndighetenes minstekrav. Innsatsen i dette arbeidet er i første rekke lokalisert ved de enkelte samarbeidende institusjoner. For at samarbeidet skal kunne bli best mulig må den interne kommunikasjon mellom aktørene ved institusjonene være god, kontinuerlig og gi partnerne tilfredsstillende informasjon. MARKOM2020 har i tillegg eksterne interessenter og parter som kan være involvert i noen av prosjektets mange tiltak. Interessentene kan være fra næringslivet, offentlige etater eller andre typer institusjoner som for eksempel interesseorganisasjoner eller kurstilbydere. Interessentene har lokal, regional eller nasjonal - og i noen tilfeller internasjonal - forankring. For å imøtekomme informasjonsbehovet har MARKOM2020 en kommunikasjonsplan som legger en strategi for hvordan kontakt med både samarbeidspartnere og interessenter best kan oppnås. Tidspunkt for informasjonsspredning er også av strategisk betydning. Planen tydeliggjør behovet for innsatsene i kommunikas- 27

28 jonsarbeidet og hva innsatsene består av. Fordi kommunikasjonen føres ulikt for intern og ekstern innsats, er det naturlig å inndele planen i to deler: En for intern kommunikasjon og en for ekstern kommunikasjon. Følgende punkter gir kommunikasjonsstrategien til MAR- KOM2020 ønsket retning: MARKOM2020s virke skal være transparent og ha en åpen kommunikasjon mot interessenter MARKOM2020 skal regelmessig og aktivt gi interessenter informasjon om arbeidet i prosjektet og dets resultater MARKOM2020 skal benytte kommunikasjonskanaler og -virkemidler som bringer budskapet ut til flest mulige av interessentene En stor del av kommunikasjonsinnsatsen er skjer i møtevirksomheter som er naturlig å inndele i Kommunikasjon i og gjennom interne møter Kommunikasjon i og gjennom eksterne møter Interne møter Foruten elektronisk kommunikasjon som e-post mellom samarbeidspartnerne foregår intern kommunikasjon i første rekke i form av interne møter. Under er det liste opp de vanligste møtene. Styringsgruppemøter (SG) Hovedhensikt: Vedta planer, strategi og budsjett Frekvens: Hvert halvår Ansvar: SG leder Organisering: PL innkaller og forbereder Dokumentasjon: Referat Arbeidsmøter (AG) Hovedhensikt: Operasjonelle avgjørelser, koordinere innsatser Frekvens: Hver måned Ansvar: PL Organisering: PL innkaller og forbereder Dokumentasjon: Referat eller logg til deltakere gjennom Outlook kalender 28

29 Møter ved institusjonene / fakultetene / instituttene Hovedhensikt: Informasjon om MARKOM2020, lokale/ samarbeidende tiltak Frekvens: Etter behov Ansvar: Møteleder for aktuelt møte innkaller Organisering: DPL forbereder for MARKOM2020 informasjon eller sak Dokumentasjon: Referat eller logg (opsjon), gjengis muntlig av DPL i AG Ledermøter mellom PA og PL (Leder av SG innkalles ved behov) Hovedhensikt: Orientering om status, operasjonell rådgiving Frekvens: Hver måned, eller ved behov Ansvar: PA Organisering: PA innkaller, felles forberedelse Dokumentasjon: Relevant informasjon gjengis muntlig av PL i AG Arbeidsmøter i tiltakene MARKOM2020 har til en hver tid løpende tiltak (ca 20 stk). Tiltakene ledes vanligvis av en tiltaksansvarlig. Dersom flere personer er involvert i tiltaket, avholdes jevnlige møter. Lokale MARKOM2020 tiltak, arbeidsmøter Tiltakene setter sin egen møtekalender Møtene arrangeres lokalt f2f. Møteleder/ tiltaksansvarlige avgjør om det skal føres referat eller logg. Viktige avgjørelser eller resultater kommuniseres via aktuell DPL i arbeidsmøte i AG. Tverinstitusjonelle MARKOM2020 tiltak, arbeidsmøter Tiltakene setter sin egen møtekalender Møtene arrangeres enten f2f på utvalgte samlingspunkter, 29