Østfoldhelsa strategier og erfaringer. Østfold et WHO-Healthy Cities fylke

Transkript

1 Østfoldhelsa strategier og erfaringer Østfold et WHO-Healthy Cities fylke

2 Folkehelseprogrammet i Østfold er kunnskapsbasert og forankret i fylkesplanen «Grenseløse Østfold» ( ). Folkehelseprogrammet skal arbeide for å nå fylkesplanens folkehelsemål i perioden Folkehelsemålet i Østfold er å arbeide for at helsefremmende og forebyggende aktiviteter gir positive resultater for den enkelte og for samfunnet. Gjennom strategiene «Trygge-», «Sunne-» og «Levende Østfold» blir folkehelsemålet satt ut i livet. Programmet er organisert som et partnerskap basert på samarbeidsavtaler mellom Østfold fylkeskommune og kommunene i fylket. Også Fylkesmannen i Østfold, Sykehuset Østfold HF og Høgskolen i Østfold har inngått slike kontrakter. Det er også skrevet avtaler med Frivillighetssentralene og ulike organisasjoner. Det er lagt opp til en systematisk framgangsmåte med klare målsettinger og kriterier for arbeidet. Våre verdier i ord og handling er: Nyskapende Lærende Samhandlende Inkluderende Troverdige Godkjent av partnerskapet 30. august Godkjent av fylkestinget 21. september 2006.

3 INNHOLD SAMMENDRAG SUMMARY FORORD DEL I STRATEGIER INNLEDNING DET GODE LIV I ØSTFOLD ØSTFOLDSIRKELEN MÅL, STRATEGIER OG OPPGAVER KOMPETANSE ORGANISERING ØKONOMI DEL II ERFARINGER ERFARINGER DEL III VEDLEGG Vedlegg 1 Aktiviteter Vedlegg 2 Samarbeidsavtale

4 SAMMENDRAG Vi har store helseutfordringer i Østfold. Problemene kan ikke løses av en sektor alene, men ved å være «føre var» kan vi sammen styrke helsa til østfoldingene. Formålet med folkehelsearbeidet i Østfold er å bidra til at helsefremmende og forebyggende arbeid gir positive resultater for den enkelte og samfunnet. Folkehelseprogrammet arbeider for å oppfylle folkehelsemålsettingene i fylkesplanen. Programmet så dagens lys i 1996, og ble først organisert som et prosjekt som en del av fylkesplanen «Sammen om det sunne Østfold». Hovedoppgavene i programperioden er å: Fremme en helhetstenking der forebyggende og helsefremmende strategier og tiltak er med i all planlegging. Videreutvikle grunnlaget for samarbeid på tvers av sektorer og nivåer. Utvikle og utprøve praktiske metoder i folkehelsearbeidet. Mobilisere nærmiljøene til innsats, bygge opp kunnskap og dokumentere effekten av innsatsen. Pogrammet vil ha et spesielt fokus på å utjevne sosiale helseforskjeller. Et folkehelsearbeid som kjennetegnes av kontinuitet og med perspektiver på kort og lang sikt, er et nødvendig utgangspunkt for å oppnå resultater i folkehelsearbeidet. Metoden som Folkehelseprogrammet i Østfold har prøvd ut med godt resultat, kan beskrives som en systematisk prosess i seks trinn. De er knyttet sammen i en sirkel som har en dynamisk karakter. Sirkelen kaller vi for Østfoldsirkelen for en bærekraftig folkehelsepolitikk. En viktig suksessfaktor for Folkehelseprogrammet i Østfold var utviklingen av en helhetlig og sektorovergripende samordning, med sentral forankring i fylkeskommunens og kommunenes politiske og administrative ledelse. Tilsvarende løsning er også anbefalt for den regionale statsforvaltning. For å løse utfordringene knyttet til folkehelsearbeidet ble arbeidet organisert som en folkehelsekjede. Gjennom samhandling basert på en folkehelseavtale ble det etablert et partnerskap som skal fremme folkehelsemålene i fylkesplanen. Ordningen videreføresfor perioden Folkehelseprogrammet er evaluert og vurdert som vellykket. Partnerskapsorganiseringen basert på teamarbeid og «påtvers»» grupper har fungert godt når komplekse problemer skulle løses. Folkehelseprogrammet gjennomføres i perioden Det er forutsatt at fylkeskommunen bidrar med ca kr. 4. mill. kroner årlig i denne perioden. Det forutsettes at andre samarbeidspartnere bidrar med minst det samme beløpet årlig. 4

5 SUMMARY We face great challenges in Østfold and these problems cannot be solved by one sector alone, but by being cautious we can together strengthen the health status of the population. The main purpose of the public health work is to contribute in making health promotion and preventive health a positive endeavour for the individual and society as a whole. The main tasks in the program period are to Promote a holistic thinking where health promotion and preventive health strategies and initiatives are part of all planning. Further develop the basis for collaboration across sectors and administrative levels. Develop and test practical methods in public health work. Mobilise the neighbourhoods to take action, build capacity and document the effect of the interventions. A particular focus on developing strategies to reduce social inequalities in health will be put into action. A public health effort characterised by continuity with a short and long term perspective is necessary to achieve results. I 2006 utpekte Verdens Helseorganisasjon Østfold til «Healthy Cities». Østfold er den første regionen av sitt slag som har oppnådd den prestisjefulle utmerkelsen. Østfold was designated as a Healthy City by the World Health Organization in 2006 as the first region of its kind. The method the Public Health Programme in Østfold has experimented with and achieved positive results, can be described as a systematic process in six stages. The process is bind together in a circle that has a dynamic character. We call this circle The Østfold circle for a sustainable public health policy». An important success factor for the Public Health Programme in Østfold has been the development of a holistic and intersectoral coordination, with legitimacy in the county council s and the municipalities political and administrative leadership. A similar solution could also be relevant for the regional state administration. To solve the public health challenges, the work is organised as a public health chain». Through cooperation based on a public health agreement», a partnership was established to promote the public health in the county council plan. The arrangement will be prolonged for the period of The Public Health Programme in Østfold has been evaluated as a success. The partnership arrangement based on teamwork and multidisciplinary groups has been proven to work when complex problems are to be solved. The Public Health Programme in Østfold will be implemented in the period of It is assumed that the county council will contribute NOK 4 million annually in this period. The other cooperating partners are also expected to contribute with at least the same amount annually. 5

6 FORORD Folkehelsepolitikk handler om å skape muligheter og forutsetninger for en god utvikling av helsetilstanden, men også om å utviske helseforskjeller mellom grupper i befolkningen. Store helseutfordringer. Østfold - som resten av landet, står bl.a. overfor en aldrende befolkning, økning i alkohol- og narkotikamisbruk og psykiske lidelser. En økende andel av livsstil sykdommer og skader fra ulykker vil gi større belastninger for helse-, omsorg og sosialtjenestene i tiden som kommer. Det er også store helseforskjeller mellom ulike befolkningsgrupper i fylket, og dette er den største utfordringen for folkehelsearbeidet i Østfold. Undersøkelsen Østfoldhelsa 2004 viser for eksempel: Av de med høyest utdanning i alderen år oppgir 86 prosent at de har god eller svært god helse, mens bare 62 prosent av de med grunnskole som høyeste utdanning kan si det samme. 48 prosent av de med grunnskole som høyeste utdanning sier at de har langvarige helseproblemer, mens bare 29 prosent av de med høy utdanning sliter på samme måte. De med lavest utdanning går oftest til legen og er mer ensomme. De spiser også minst grønnsaker, frukt og bær. Kanskje da ikke så rart at i denne gruppen har 17 % alvorlig overvekt - mer enn dobbelt så mange enn i gruppen med høyest utdannede? Samarbeid «på tvers». Skal man lykkes med å minske helseforskjellene er det viktig å få til et samarbeid mellom alle som har et ansvar for å påvirke folkehelsen. I 2002 dannet fylkeskommunen sammen med ni kommuner «Folkehelseprogrammet» som partnerskap for å videreføre folkehelsearbeidet knyttet til fylkesplanen. Senere har flere kommuner sluttet seg til sammen med Fylkesmannen i Østfold, Høgskolen i Østfold og Sykehuset Østfold HF. Målet er at alle kommunene bør delta sammen med frivillige lag- og foreninger, frivillighetssentralene og arbeidslivets organisasjoner. En mobilisering av ressurser mellom befolkningen og offentlige myndigheter er det beste utgangspunktet i arbeidet med å redusere helseforskjellene. Behandling alene løser ikke problemene. Helse er ikke synonymt med helsetjenester, behandling eller det å være frisk. Helse er mye mer og omfatter bl.a. trivsel og velferd. Helse skapes av individet selv, i samvær og samspill mellom mennesker og ut i fra hvordan samfunnsforholdene legges til rette for at folk selv skal løse oppgaver og utfordringer. Folkehelsearbeidet bygger både på et helsefremmende og et sykdomsforebyggende perspektiv. Det helsefremmende perspektivet stiller spørsmålet «Hva er det som gjør oss friske»? Det sykdomsforebyggende perspektivet tar utgangspunkt i forhold som skaper sykdom og uhelse. Begge perspektivene utfyller hverandre og er et nødvendig utgangspunkt for å redusere helseforskjellene. Utfordringen for «Folkehelseprogrammet » er å vise at programinnsatsen gir resultater på kort og lang sikt, i tråd med formålet. Sarpsborg 30. august 2006 Bente Holm Sælid Styreleder Folkehelseprogrammet Arvid Wangberg Leder Folkehelseprogrammet 6

7 Del 1 strategier 7

8 berg INNLEDNING Folkehelsearbeidet i Norge har en del uheldige kjennetegn. Feltet har vært ad hoc-preget og prosjektbasert. Når sentrale stimuleringsmidler forsvinner har prosjektene hatt en tendens til å dø ut. Folkehelsearbeidet har også vært ildsjelenes arena, samtidig som det har vært preget av sentralstyring og skiftende satsingsområder Manglende data på lokalnivået, og til en viss grad på regionalnivået, har også vært en utfordring for folkehelsearbeidet. Dette er uheldig da et kunnskapsbasert folkehelsearbeid er viktig for å iverksette forebyggende og helsefremmende tiltak som gir effekt. Dette fordrer et godt datagrunnlag som gir korrekt informasjon om befolkningens helsetilstand. Østfold fylke Innbyggere 2007 Østfold Aremark Askim Eidsberg Fredrikstad Halden Hobøl Hvaler: Marker Moss Rakkestad Rygge: Rømskog Råde: Sarpsborg Skiptvet Spydeberg Trøgstad Våler Planen viser hvordan Østfold, gjennom å utvikle et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid, forsøker å øke kvaliteten på det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Planen beskriver forslag til visjon, mål og strategier og hovedoppgaver i perioden Vår systematiske fremgangsmåte, kompetanseutviklingen og partnerskapet blir også beskrevet sammen med forslaget til økonomiske rammer. Erfaringer som ble gjort i perioden oppsummeres i en egen del. Som vedlegg følger oppsummeringer av aktiviteter i og et eksempel på samarbeidsavtale som fylkeskommunen har inngått med kommunene. Folkehelsearbeidet er nå inne i sin fjerde fylkesplanperiode. Det omfang og den organisering vi har i dag er resultatet av mange små skritt mot målet. Det har vært viktig å angi retning og ramme og starte med små, enkle tiltak for å begynne å fylle rammen med innhold. «Folkehelseprogrammet i Østfold» er blitt evaluert med godt resultat. I figur 1 ser vi ulike forhold som påvirker vår helsetilstand. Av dette forstår vi at det er en rekke ulike forhold som påvirker vår helse. Hverken fylkeskommunen, eller noen annen samfunnsaktør, har kontroll over alle forhold som påvirker vår trivsel og helsetilstand. Dette innebærer at skal folkehelsearbeidet bli vellykket, må vi få til et samarbeid på tvers av kommunegrenser, fagretninger og nivåer. Folkehelseprogrammet underskriver derfor samarbeidsavtaler med en rekke aktører som de ønsker å involvere i arbeidet for å styrke folkehelsa i fylket. Programperioden vi nå går inn i viderefører satsingsområder fra forrige periode. Et bredt og helhetlig anlagt folkehelsearbeid, basert på kriteriene for partnerskap og integrering i samfunnsplanleggingen, vil bidra til å se både nye og gamle satsingsområder i sammenheng. MILJØ SAMFUNNSØKONOMISKE STRATEGIER ARBEIDS- LØSHET ARBEIDS- MILJØ BO- FORHOLD TOBAKK TRAFIKK NARKOTIKA ALKOHOL UTDANNING MATVANER SOSIAL STØTTE JORD- BRUK OG NÆRINGS- MIDDEL SOSIALE NETTVERK FRITID- OG KULTUR FOLKE- TRYGDEN SE- OG SAMLIV MOSJON SØVN- VANER BARNS VOKSEN- KONTAKTER M.M. SOSIAL- TJENESTEN HELSE- TJENESTEN M.M. Figur 1. Faktorer som påvirker helsen ALDER KJØNN OG ARV 8

9 DET GODE LIV I ØSTFOLD Dette kapitlet viser visjonen for folkehelseprogrammet og sammenhengen mellom, helse, folkehelse og Østfoldhelsa. Det redegjøres også om helsetilstanden i Østfold. Østfold skal være en god region der alle må få muligheten til å leve et godt liv. Folkehelsepolitikk handler om å skape muligheter og forutsetninger for en god helseutvikling i befolkningen samt å utviske helseforskjeller mellom ulike grupper i samfunnet. Folkehelsearbeidet i Østfold har som utgangspunkt at alle skal ha en mulighet til å leve et godt og meningsfylt liv, der utfordringene er forståelige og håndterbare. På denne bakgrunnen er visjonen for Folkehelsearbeidet i Østfold det gode liv. Helse Helse dreier seg ikke bare om risikofaktorer og lidelser. Det handler også om den enkeltes ressurser i dagliglivet, og om motstandskraft mot fysiske og psykiske påkjenninger. Vår evne til mestring henger bl.a. sammen med vårt forhold til våre nærmeste og i hvilken grad livet oppleves å ha mening og være forutsigbart og håndterbart. Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) var en av frontkjemperne da regjeringen gjorde Folkehelseprogrammet i Østfold til modell for resten av landet. Folkehelse Mens helse er en ressurs for den enkelte er folkehelse en ressurs for samfunnet. Moderne folkehelsearbeid har to hovedspor; det helsefremmende og det sykdomsforebyggende. Det helsefremmende arbeidet går ut på å gi befolkningen, grupper eller individer kunnskap og makt over de faktorer som påvirker helsen og forekomsten av sykdom. Tanken er at den enkelte selv ved å påvirke disse faktorene skal velge livsstil eller livsmiljø som sikrer en god helsetilstand. Det sykdomsforebyggende arbeidet har som hovedmål å minske eller eliminere risikofaktorer og styrke beskyttelsesfaktorer mot uhelse. Østfoldhelsa En hovedstrategi for å bedre østfoldhelsa er tverrfaglig og sektorovergripende innsats. Ulike undersøkelser viser at det ligger et stort potensiale for å redusere sykdom, skader og lidelser i Østfold gjennom et systematisk og målrettet helsefremmende og forebyggende arbeid. En mobilisering av ressurser i felleskap gir det beste utgangspunkt for gode lokale løsninger. Her må befolkningen, næringslivet, frivillige- og arbeidslivets organisasjoner samt offentlige myndigheter delta. Folkehelseprogrammets erfaringer er at: Folkehelsearbeidet må bygge på at alle samfunnssektorer og forvaltningsnivåer på politisk, administrativt og faglig plan tar et ansvar for å fremme folkehelsen. Folkehelsearbeid og utvikling av aktive og trygge lokalsamfunn er to sider av samme sak. Konkrete tiltak planlegges, utvikles og gjennomføres et forpliktende samarbeid mellom berørte parter. De som blir berørt av planer og tiltak må være med på denne prosessen. Planer og tiltak må evalueres med sikte på å se om de har positive virkninger på folkehelsen. Helsetilstanden i Østfold Kunnskap om helsetilstand og levekår i befolkningen henter man til vanlig gjen- 9

10 MOSS RYGGE RÅDE HOBØL VÅLER SPYDE- BERG ASKIM SKIP- TVET SARPSBORG TRØGSTAD EIDSBERG RAKKESTAD MARKER RØMSKOG 12-20% 20-23% 23-27% nom nasjonale/sentrale registre og statistisk materiale, som viser forekomst av sykdom, dødårsaker, m.v. Disse dataene er imidlertid lite anvendelige for omgjøring til lokale forhold/kommunenivå, med sikte på videre bruk i lokal analyse og handling. Av den grunn er det nyttig med informasjon om selvopplevd helse og trivsel i befolkningen. Spørreundersøkelser vil gi verdifull kunnskap som kan benyttes som supplement til registerdata, og gi politikere, fagfolk og andre samfunnsaktører et bredere grunnlag for beslutninger som angår utviklingen av lokalsamfunnene. FREDRIKSTAD HVALER HALDEN AREMARK Befolkningsundersøkelsen «Østfoldhelsa 2004» dokumenterte at tre av fire østfoldinger opplevde helsen sin som svært god eller ganske god. Andelen som rapporterte at helsen var god, var høyere blant dem med høyere utdannelse. Slike sosiale helseforskjeller var et tydelig funn i undersøkelsen. Prosentandel dagligrøykere i hver kommune. Østfoldhelsa Det var tydelige forskjeller blant menn og kvinner i forekomsten og fordelingen av helseplager. Flere kvinner enn menn opplevde stress i hverdagen og sa de hadde fått utrettet mindre enn ønsket. Særlig blant unge kvinner fant vi en høy forekomst av ulike psykososiale problemer. Andelen som hadde langvarige helseproblemer var betydelig høyere blant dem med lavere utdanning. Alkoholforbruket var betydelig høyere blant menn enn kvinner. 21 prosent oppga at de røyket daglig. Ytterligere 7 prosent røyket av og til. Dette var en betydelig nedgang i forhold til tidligere tall for Østfold. Færre oppga å bli utsatt for passiv røyking enn i Helseprofilen for Østfold Tre av ti brukte fem timer eller mer på middels anstrengende aktiviteter. En av ti var fysisk aktive en time per uke eller mindre. En av fem oppga at de for det meste sitter stille i fritiden. Et flertall spiste grønnsaker daglig, men særlig blant menn fant vi en betydelig andel som sjelden spiste dette. Det var en markant økning av overvektige fra Økningen var størst blant de yngste. Hovedtendensen var at de aller fleste av dem som var i arbeid syntes å være fornøyd med sin arbeidssituasjon. Nær en femtedel var daglig utsatt for støy og for 15 prosent innebærte arbeidet tunge løft hver dag. Det er positivt at så mange hadde et godt fungerende sosialt nettverk. To av tre traff familiemedlemmer (utenom husstanden) hver uke. Like mange traff venner og bekjente i fritiden. To av tre svarte at de helt sikkert kunne regne med å få hjelp fra andre dersom de ble syke og hadde bruk for hjelp til praktiske gjøremål. De fleste kommunene i Østfold hadde et relativt stabilt bosettingsmønster. Totalt var det fire av fem som hadde bodd mer enn ti år i den kommunen hvor de da var bosatt i. Nesten halvparten følte seg sterkt knyttet til kommunen de bodde i. Befolkningen var generelt fornøyd med forhold som service, ro og trygghet samt fritidsmuligheter. Minst fornøyd var de med forhold som skyldes støy- og luftproblemer. En relativt høy andel var også misfornøyd med det offentlige kommunikasjonssystemet. Undersøkelsen viste at det ligger et stort potensial for å redusere helseproblemer gjennom et langsiktig folkehelsearbeid med fokus på fysisk aktivitet, kosthold, tobakk, rusmidler og levende og trygge lokalsamfunn. En mobilisering av befolkningens egne ressurser vil gi økte helsegevinster i form av bedre livskvalitet for befolkningen og den enkelte, samt reduserte kostnader for det offentlige. En slik innsats vil også ha positive ringvirkninger for miljøet. En viktig konklusjon er at særlig oppmerksomhet bør rettes mot utsatte grupper med sikte på å utjevne helseforskjeller. 10

11 ØSTFOLDSIRKELEN Kapittelet beskriver Østfoldsirkelen som er nasjonalt nyskapende innenfor folkehelsearbeidet. Østfoldsirkelen er et resultat av kvalitetsutviklingen av folkehelsearbeidet i Østfold. Østfoldsirkelen er en tilnærming for å forebygge de tradisjonelle svakhetene ved folkehelsearbeidet i Norge, beskrevet på side 8. Østfoldsirkelen: Er forankret i det ordinære plansystemet. Er kunnskapsbasert. Gir resultater på kort og lang sikt. Kommuniserer erfaringer. 5. Synliggjøring Folkehelsearbeidet i kommunene har fått høyere status som en følge av Folkehelseprogrammet. Her er ordfører i Marker, Stein Erik Lauvås, engasjert i forbindelse med Folkehelsedagen 2005 i hjemkommunen. 4. Iverksetting politikken Gjennomføring av Resultater av politikken Evaluering av politikken 6. Evaluering Figur 2. Østfoldsirkelen for en bærekraftig folkehelsepolitikk 3. Organisering Politikkutforming 2. Innsikt 1. Oppmerksomhet Et folkehelsearbeid som kjennetegnes av kontinuitet og med perspektiver på kort og lang sikt, er et nødvendig utgangspunkt for å oppnå resultater i folkehelsearbeidet. Metoden som Folkehelseprogrammet i Østfold har prøvd ut med godt resultat, kan beskrives som en systematisk prosess med seks ledd, knyttet sammen i en sirkel som har en dynamisk karakter. Sirkelen kaller vi for Østfoldsirkelen for en bærekraftig folkehelsepolitikk. Sirkelen følger en planperiode på fire år, tilsvarende fylkes- og kommuneplanperioden, og nedfelles i årlige handlings- og økonomiplaner. Sirkelen består av seks ledd som vist i figur Oppmerksomhet Kartlegging av forhold som har betydning for folkehelsearbeidet. Det innebærer et godt datagrunnlag fra helseprofiler, SWOTanalyser eller andre typer undersøkelser basert på lokale forhold. Kartleggingen gir oppmerksomhet og nødvendig grunnlag for prioriteringer. 2. Innsikt og ny kunnskap. Kartleggingen kan bl.a. føre til ny kunnskap om lokale forhold. En slik innsikt gjør det lettere å målrette innsatsen i forhold til satsningsområder og målgrupper. 11

12 3. Organisering og bygge plattform for felles handling. Med utgangspunkt i kartleggingen må det utarbeides en handlingsplan, nødvendige ressurser stilles til disposisjon for gjennomføringen og arbeidsgrupper «på tvers» etableres. Handlingsplanen må bestå av en strategidel og en handlingsdel og behandles politisk. Den må også forankres i det ordinære planverket i kommunene og fylkeskommunen. 4. Iverksetting. Konkrete tiltak planlegges, utvikles og gjennomføres i et forpliktende samarbeid mellom berørte parter. De som blir berørt av tiltakene må være med i denne prosessen. Folkehelseprogrammet og folkehelserådgiver hos fylkesmannen, Solveig Hagelskjær, samarbeidet ved markeringen av at helsevesenet var 400 år. 5. Synliggjøring. Det er viktig å samle inn data på en systematisk måte om iverksatte tiltak sett i forhold til målene i handlingsplanen. Like viktig er det å samle inn data om gjennomføringsprosessen. Datainnsamlingen er en del av dokumentasjonen for den senere evalueringen av folkehelsearbeidet basert på trinnene i plansirkelen. 6. Evaluering. Siste trinn i plansirkelen er en evaluering av strukturen, prosessen og resultatene som er oppnådd gjennom hele planperioden på fire år. Evalueringen må gjøres for å ta vare på erfaringene, dels for spredning til andre fylker og kommuner, men også for å gi ny kunnskap til vårt eget folkehelsearbeid. Resultatene fra evalueringen sammen med annen informasjon, danner utgangspunkt for en ny planperiode med plansirkelen. Moss Kommune arbeider for å oppfylle visjonen om det gode liv gjennom Endorfinuka 2007 som var spekket med aktiviteter. Latteryoga var en av programpostene. 12

13 MÅL, STRATEGIER OG OPPGAVER Kapitlet beskriver sammenhengen mellom mål, strategier og hovedoppgaver i perioden Tabell 1 viser sammenhengen mellom mål, delmål og Folkehelseprogrammets tre strategier «Trygge Østfold», «Sunne Østfold» og «Levende Østfold». Det er utarbeidet egne aktivitetsbeskrivelser for de tre strategiene. Her er delmålene konkretisert ytterligere gjennom en rekke små og store aktiviteter. Mange av disse tar utgangspunkt i nasjonale føringer som er tilpasset regionale og lokale forhold og behov. Hovedoppgavene i perioden fremgår av tabell 2. Tabell 1: Sammenhengen mellom mål, delmål og strategier Mål Formålet med folkehelsearbeidet i Østfold er å bidra til at helsefremmende og forebyggende arbeid gir positive resultater for den enkelte og samfunnet Delmål 1. Fremme en helhetstenkning der forebyggende og helsefremmende strategier og aktiviteter er med i all planlegging 2. Skape grunnlag for samarbeid på tvers av sektorer og nivåer 3. Utvikle praktiske metoder i folkehelsearbeidet 4. Mobilisere nærmiljøene til innsats 5. Bygge opp kunnskap 6. Dokumentere effekten av innsatsen Strategier «Trygge Østfold» Arbeide for at skadeforebyggende innsats bedrer livskvaliteten for befolkningen og reduserer omfanget av skader på grunn av ulykker og vold. «Sunne Østfold» Arbeide for at positive levevaner, reduksjon av helseskadelige forhold og styrking av forebyggende innsats minsker risikoen for livsstils- og inneklimasykdommer, belastningslidelser og psykososiale problemer. Verdens Helseorganisasjon inngikk i 2005 en samarbeidsavtale med HEPRO. Prosjektleder for HEPRO og leder av Folkehelseprogrammet, Arvid Wangberg (til venstre) og Agis Tsourous (leder av divisjonen for urban planlegging i Verdens Helseorganisasjon, Europa) bekrefter avtalen. «Levende Østfold» Stimulere til aktive og levende lokalsamfunn der helse, miljø og kultur ses i sammenheng. Satsingsområder og strategier er knyttet til, og en oppfølging av, St. meld. nr. 16 ( ) «Resept for et sunnere Norge». Meldingen peker på nye utfordringer innen folkehelsearbeid for inneværende tiårsperiode, som må møtes med mer helhetlige og systematiske arbeidsmetoder og organisasjonsmodeller, bl.a. gjennom etablering av aktive partnerskap som plasserer ansvar, forplikter og stimulerer til handling. Meldingen peker også på behovet for bedre kontinuitet, forankring og integrering av folkehelsearbeidet i den ordinære samfunnsplanleggingen, basert på kunnskap om lokale muligheter og utfordringer. 13

14 Tabell 2: Hovedoppgaver i programperioden Folkehelseprogrammet satser på fysisk aktivitet. Her er barn i Våler aktivisert. 1. Fremme en helhetstenkning der forebyggende og helsefremmende strategier og aktiviteter er med i all planlegging Bidra til at folkehelsearbeidet sikres plass i kommune-, økonomi, budsjett og virksomhetsplaner, og i evalueringen av dette planarbeidet. Gi innspill til fylkesplanarbeidet. Arbeide for at folkehelse blir lovpålagt iht. egen forskrift knyttet til den nye plan- og bygningsloven. Følge opp og gi bidrag til nasjonal satsing for et helhetlig folkehelsearbeid basert på partnerskapsmodellen. 2. Videreutvikle grunnlaget for samarbeid på tvers av sektorer og nivåer Arbeide for at alle kommunene, Fylkesmannen, Sykehuset Østfold HF, Høgskolen i Østfold og frivillige organisasjoner skal delta som aktive partnere i Folkehelseprogrammet. Sikre at arbeidet i arbeids- og prosjektgrupper har et tverrfaglig og tverrsektorielt preg. Fortsette arbeidet med å danne lokale komitéer for folkehelsearbeid som en møteplass mellom offentlige instanser og frivillige organisasjoner. Styrke og videreutvikle koordinatorrollen i lokalt og regionalt folkehelsearbeid. Støtte aktiviteter som bidrar til økt forståelse for nødvendigheten av forebyggende og helsefremmende arbeid. Videreutvikle Ostfoldhelsa.no. Støtte kommunehelsetjenesten i arbeid rettet mot kosthold, tobakksforebygging, psykisk helse/rus, miljørettet helsevern, fysisk aktivitet, m.v. Delta i tverrsektorielle ressursgrupper rettet mot ernæring, tobakk og fysisk aktivitet. 3. Utvikle og utprøve praktiske metoder i folkehelsearbeidet Systematisere bruken av sjekklister, rapporteringsrutiner og fremgangsmåter i lokalt folkehelsearbeid. Delta i utviklingen av en verktøykasse for bruken av helse- og miljøprofiler i samarbeid med Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner. Bidra med veiledning og oppfølging av folkehelsekoordinatorene. 4. Mobilisere nærmiljøene til innsats. Videreutvikle og følge opp Frivillighetssentralenes og andre frivillige organisasjoners rolle og deltagelse i folkehelsearbeidet. Gi støtte til lokale aktiviteter. 5. Bygge opp kunnskap Utvikle kurs og modulbasert videreutdanning i folkehelsearbeid i samarbeid med Høgskolen i Østfold. Arrangere temadager. Utveksle erfaringer ved å delta i nettverk. Kartlegge helsetilstanden i befolkningen (2009). Helsekilden videreføres som kompetansesenter innen forebyggende og helsefremmende arbeid. 6. Dokumentere effekten av innsatsen. Østfold helse- og miljøprofil 2004 gjennomføres og ses i sammenheng med en bredere analyse av levekårene i fylket. Rutiner utarbeides for å dokumentere forebyggende og helsefremmende innsatser i fylkeskommunens og kommunenes årsrapporter. Sluttrapport utarbeides. Evaluering gjennom årlig rapportering. 14

15 KOMPETANSE Kapitlet setter fokus på folkehelseseksjonen i Østfold fylkeskommune som et kompetansesenter for folkehelsearbeidet, nødvendigheten av ulike utdanningstilbud, evaluering av innsatsen og deltagelse i nettverk. Folkehelseseksjonen i Østfold fylkeskommune Folkehelseseksjonen er en del av regionalavdelingen. Den ble etablert 1. januar 2006 som et kompetansesenter for folkehelsearbeidet i Østfold og sekretariat for Folkehelseprogrammet. Det er store og nivåovergripende oppgaver som er tillagt seksjonen både som fagenhet, koordinator og pådriver. Seksjonen deltar i utviklingen av folkehelsearbeidet lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt og styrer etter de mål som til enhver tid er politisk vedtatt. Seksjonen vil følge opp den statlige politikken innenfor sitt område. Arbeidet er særlig rettet mot å: 1. Fremskaffe og gjøre kjent faktagrunnlag om helsetilstanden og årsakssammenhenger mellom helse, sykdom, skader og ulike faktorer i samfunnet og hos den enkelte. 2. Forskning og utvikling av metoder og tiltak som kan brukes i folkehelsearbeidet. 3. Heve kompetansen innenfor folkehelsearbeidet der helse, miljø og kultur ses i sammenheng. 4. Opprette erfaringsbank og gi faglig bistand i programarbeidet. 5. Lede og koordinere gjennomføringen av Folkehelseprogrammet og følge opp vedtak som fattes i fylkespolitiske organer. 6. Markedsføre Østfold som et folkehelsefylke. 7. Bygge partnerskap med relevante partnere i Østfold. 8. Koordinere fylkeskommunens folkehelsearbeid. 9. Bistå kommuner og andre partnere med råd og veiledning i planlegging og gjennomføring av tiltak og aktiviteter i folkehelsearbeid. Ordførerne i Aremark og Halden, Tore Johansen (t. v.) og Per Kristian Dahl, frontet undersøkelsen Østfoldhelsa 2004 og sørget for god svarprosent. Utdanning En styrking av folkehelsearbeidet forutsetter ny kunnskap, endring i holdninger og organisasjonsmessig tilrettelegging. Det må legges opp til en undervisning som må være tilpasset brukernes behov. Brukergruppen vil her være både profesjonsgrupper, politikere, ikke-fagutdannede, «ildsjeler» og representanter for de frivillige organisasjonene. Dette fordrer en fleksibel studiemodell (modulbasert: kurs / etter og videreutdanning) basert på en pedagogikk som tar vare på brukernes erfaringer og motiverer til egen innsats. Praktisk folkehelsearbeid vil på mange måter bety nye arbeidsmåter og nye måter å tenke på. Høgskolen i Østfold. Østfold fylkeskommune og Høgskolen i Østfold har tidligere samarbeidet om utdanningstilbud i det nye folkehelsearbeidet. Dette samarbeidet videreføres gjennom tilrettelegging av modulbasert videreutdanning, kortere innføringskurs og fagdager med relevante tema. Høgskolen bidrar i evalueringen av Folkehelseprogrammet. Helsekilden Helsekilden er et helsepedagogisk opplevelsessenter, og et viktig supplement til den undervisning som allerede bedrives i skolen om helse, kropp, miljø og livsstil. Senteret retter aktivitetene sine mot elever, skole- og helsepersonell og skal bidra til sunne livsstilsvalg for barn og ungdom i alderen 6 19 år. Senteret kombinerer helsekunnskap med drama i undervisningen. 15

16 Helse og miljømonitor Østfoldhelsa Østfoldhelsa er en kartlegging, primært basert på en spørreundersøkelse, der østfoldingenes helsetilstand sammen med miljøforhold blir belyst. Undersøkelsen er supplert med befolkningsstatistikk og er relevant til helseplanlegging for både lokale/regionale planleggere og politikere i Østfold. HEPRO HEPRO (Health and Social wellbeing in the Baltic Sea Region) er et samarbeidsprosjekt som involverer 32 partnere i 8 land. Hensikten er å utvikle en verktøykasse som kan brukes som hjelpemiddel i folkehelseplanleggingen i Europa. Prosjektet er økonomisk støttet av EU og faglig støttet av WHO. Folkehelseprogrammet gjennomførte i perioden nesten tiltak, hvilket medførte omfattende medieomtale. I 2006 vant programmet kommunikasjonsprisen i Østfold. Evaluering Hensikten med evalueringen er å øke kunnskapen om hvordan et aktivt folkehelsearbeid bør gjennomføres. Hittil har det vært vanskelig å evaluere det forebyggende arbeidet systematisk. Kvalitetssikring er imidlertid en metode som gjør det mulig å evaluere folkehelsearbeidet både på kort og lang sikt. Kriterier for evalueringen som er utprøvd gjennom «Folkehelseprosjektet» for å kvalitetssikre framdriften, består av følgende deler: Struktur: Prosess: Måloppfyllelse, målgrupper, metode, ansvar, organisering og ressurser. Deltagelse, forankring, oppmerksomhet, nettverk og kommunikasjon. Resultat: Forandringer i holdninger, epidemiologiske forandringer, forandringer i kunnskaper og miljøforbedringer. Hensikten med evalueringen er å øke kunnskapen om gjennomføringen av forebyggende og helsefremmende arbeid. Revideringen av programmet vil baseres på dokumenterbare erfaringer. Deltagelse i nettverk Østfolderfaringer er et viktig grunnlag for vår folkehelsesatsning. Men det er også naturlig å se på hva andre gjør innenfor dette arbeidet. For å ta del i slik kunnskap, kan nettverk være en kilde til inspirasjon, kunnskap og formidling. Her møter man andre som er opptatt av de samme problemstillingene eller løsninger og vi kan utveksle erfaringer eller ha en diskusjonspartner. Men det er også viktig å formidle Østfolderfaringer til andre. Nytteverdien av å delta i nettverk er understreket i fylkesplanen. Etter vår vurdering er nettverksdeltakelse en rimelig og praktisk arbeidsform som gir stort faglig utbytte som grunnlag for forskning og utvikling. Med bakgrunn i egne og andres erfaringer finner vi de løsninger som må ligge til grunn for et resultatorientert folkehelsearbeid. Deltakelsen kommer også næringslivet, kommunene og fylkeskommunen til gode ved at fylket får et positivt omdømme og at ulike store og mindre arrangementer legges hit. En offensiv holdning gir også uttelling i form av eksterne prosjekttilskudd som vi ellers ville gått glipp av. Befolkningen får del i gode løsninger som fremmer folkehelsen. Slik samarbeidet står i dag bør nettverksdeltakelsen fortsette innenfor de rammene som fylkestinget setter. Østfold fylkeskommune er medlem i det norske WHO-nettverket Healthy Cities og vil også delta i det internasjonale WHO-nettverket Healthy Cities i perioden

17 ORGANISERING Kapitlet beskriver forholdet mellom fylkeskommunen og Folkehelseprogrammet, samhandlingsmønsteret i programorganiseringen som partnerskap. En viktig suksessfaktor for Folkehelseprogrammet i Østfold var utviklingen av en helhetlig og sektorovergripende samordning, med sentral forankring i fylkeskommunens og kommunenes politiske og administrative ledelse. Tilsvarende løsning er også anbefalt for den regionale statsforvaltning. For å løse utfordringene knyttet til folkehelsearbeidet ble arbeidet organisert som en folkehelsekjede. Gjennom samhandling basert på en folkehelseavtale ble det etablert et partnerskap som skal fremme folkehelsemålene i fylkesplanen. Ordningen vil bli videreført for perioden Folkehelsearbeidet i Østfold er forankret i fylkesplanen. Østfold fylkeskommune har ansvaret for denne. Det medfører at fylkeskommunen er den formelle eier av Folkehelseprogrammet. Arbeidet er imidlertid basert på et partnerskap, der partnerne skal være likeverdige med henhold til styring, programutvikling og gjennomføring. Forholdet mellom fylkeskommunen og Folkehelseprogrammet fremgår av figur 3. Folkehelseprogrammet har lykkes med å påvirke nasjonal folkehelsepolitikk! Da Dagfinn Høybråten var helseminister sørget han for at resten av landet skulle bygge opp sitt folkehelsearbeid etter mønster av Østfold. Her taler han på den nasjonale Folkehelsekonferansen i Fredrikstad i Fylkestinget Opplæring, kultur- og helsekomitéen Fylkesrådmannen Regionalavdelingen Folkehelseprogrammet PARTNERE PARTNERE PARTNERE PARTNERE Figur 3. Forholdet mellom fylkeskommunen og Folkehelseprogrammet 17

18 Det innebærer at driften av Folkehelseprogrammet ligger under Fylkesrådmannen som også fremmer aktuelle saker for politisk behandling i fylkestinget/ politiske komiteer. Selv om hovedinnsatsen i folkehelsearbeidet må settes inn lokalt, har også ulike instanser på fylkesplanet et ansvar. Organiseringen må koble sammen aktører på ulike nivåer som påtar seg et ansvar for å gjennomføre Folkehelseprogrammets mål og strategier. Samhandlingsmønsteret i Folkehelseprogrammet fremgår av figur 4. Fredrikstad kommune er en viktig samarbeidspartner. Her gjør rådmann Kjell Kåresen (t. h.) og ordfører Ole Haabeth seg klar til Verdens røykfrie dag i FOLKEHELSERÅD/FAGRÅD Regionalt folkehelseteam Koordinator Koordinator Koordinatorer Koordinatorer Samarb. team Folkehelseteam Folkehelsekomité Fylkesmannen Fylkeskommunen Kommunene Andre Figur 4. Samhandlingsmønsteret i Folkehelseprogrammet i Østfold Figuren viser ulike nivåer og avdelinger som har et ansvar for folkehelsearbeidet. Både hos Fylkesmannen og i fylkeskommunen arbeides det tverrfaglig. Det er opprettet et regionalt folkehelseteam som består av representanter fra fylkeskommunen og Fylkesmannen. I noen kommuner er det opprettet komiteer for folkehelse som er organisert noe ulikt fra kommune til kommune. Vanligvis består de av den politiske og administrative ledelsen, samt frivillige organisasjoner. Folkehelserådet / Fagrådet er et rådgivende forum for styret og programledelsen. Det skal bl.a. være drøftingsforum for faglige spørsmål som angår Folkehelseprogrammet og virke for samarbeid mellom ulike offentlige organer som deltar i programmet. Fagrådet består av en representant fra hver av partene i partnerskapet. 18

19 Programstyret Daglig leder Sekretariat Fagråd Folkehelsekoordinatorer lokale komiteer Arbeidsog kontaktgrupper Figur 5. Folkehelseprogrammet organisert som partnerskap I figur 5 kommer det fram at Folkehelseprogrammet er basert på samarbeid på tvers av fag og nivåer. Det er lagt vekt på å gjøre organiseringen fleksibel og fordele ansvaret for måloppnåelse. Alle partnerne er likeverdige. For å sikre likeverdigheten er det oppnevnt et styre for Folkehelseprogrammet som består av ledende politikere fra fylkeskommunen og fra kommunene. Styret følger med i gjennomføringen av folkehelsearbeidet, godkjenner bl.a. handlingsplaner og årsmeldinger og har ansvaret for partnerskapets måloppnåelse. Programledelsen består av daglig leder og sekretariat som ivaretas av fylkeskommunens folkehelseseksjon knyttet til regionalavdelingen. Aktivitetsansvaret i kommunene ivaretas av folkehelsekoordinatorene. Arbeidsgiveransvaret ivaretas av den partner som koordinatoren er ansatt hos, men er knyttet til Folkehelseprogrammets faglige nettverk gjennom folkehelseavtalen. Koordinatorene er blant annet bindeleddet mellom de ulike aktørene og programledelsen. Figuren viser for øvrig hvordan det samarbeides i arbeids og kontaktgrupper mellom de ulike partnerne. Dette gjøres eksempelvis innenfor temaer som fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Partnerne velger selv hvilke helsefremmende og forebyggende aktiviteter de vil engasjere seg innenfor, så sant det er med på å oppfylle fylkesplanens folkehelsemålsettinger. 19

20 ØKONOMI Folkehelseprogrammet gjennomføres i perioden Det er forutsatt at fylkeskommunen bidrar med ca. 4 millioner kroner årlig i denne perioden. Det tilsvarer dagens beløp til folkehelseformål. Beløpet foreslås brukt til å sikre gjennomføringen i forhold til struktur og faglig innsats innenfor de valgte temaområdene. Lokalt engasjement og stor deltagelse da Spydeberg åpnet folkestien med korpsmusikk og brask og bram. Det forutsettes at andre samarbeidspartnere bidrar med minst det samme beløpet årlig. Denne summen vil brukes til foreslåtte aktiviteter og tiltak innenfor temaområdene. Programmet planlegges derfor gjennomført innenfor en årlig basisramme på 8 millioner kroner. Imidlertid kan dette beløpet variere noe fra år til år avhengig av aktivitetsnivået. Ikke disponerte midler det ene året må derfor kunne overføres til neste års budsjett. Forebygging er et fellesansvar for mange. Det er viktig at dette ansvaret synliggjøres i de ulike aktørenes planer og budsjetter. I dette ansvaret ligger en vilje til omprioritering innenfor eksisterende økonomiske rammer. Slike omprioriteringer er ikke tatt med i den årlige basisrammen. For å stimulere det lokale engasjementet og lage en kort vei fra ide til handling, er det viktig at folkehelsekomiteene disponerer midler som støtte til gode lokale prosjekter slik at disse raskt kan iverksettes. Folkehelseprogrammet har i samarbeid med Statens Vegvesen og FTU (Fylkets trafikksikkerhetsutvalg) arbeidet for å få barn til å gå til skolen. 20

21 Del 2 ERFARINGER 21

22 ERFARINGER Hittil har rapporten beskrevet grunnlaget og omfanget av Folkehelseprogrammet. Det er også viktig å få belyst hvilke erfaringer deltakerne i Folkehelseprogrammet gjorde i perioden Østfolds politikere er engasjerte deltagere i folkehelsearbeidet. Her åpner fylkesvaraordfører Svein Christoffersen «Folkehelsedagen 2005». Denne delen er en oppsummering fra kommunebesøk høsten 2004 og et sammendrag fra en spørreundersøkelse gjennomført av TNS Gallup våren Erfaringene baserer seg på rapporten «Folkehelseprogrammets erfaringer ». Rapporten kan lastes ned fra Oppsummering fra kommunebesøk høsten 2004 Høsten 2004 besøkte Folkehelsesekretariatet bl.a. de ni kommunene som deltok i etableringen av «Folkehelseprogrammet» som partnerskap. Hensikten var bl.a. å utarbeide en statusrapport om folkehelsearbeidet i partnerskapskommunene, men også få fram partnernes behov for støtte og oppfølging fra sekretariatet. Utfordringene kommunene sto ovenfor i folkehelsearbeidet ble i statusrapporten samlet i noen hovedpunkter: Økonomiske forhold (i en tid med anstrengt kommuneøkonomi) måtte vektlegges Det var behov for kontinuerlig oppdatering/utvikling av kompetanse, og formidling av kunnskap i folkehelsearbeid til nye grupper (politikere, frivillige organisasjoner) Lokalbefolkningen måtte involveres Det var behov for å tilrettelegge flere møteplasser for erfaringsutveksling mellom kommunene Det bør satses på et kunnskapsbasert folkehelsearbeid (bl.a. om helsetilstand, risikofaktorer) Implementering av folkehelsearbeid i ordinære virksomheter var viktig. Statusrapporten konkluderte med at samtlige kommuner har kommet langt i arbeidet med å sikre folkehelsearbeidet en varig forankring. Kommunene har enten allerede, eller er i ferd med å få folkehelsearbeidet implementert som satsingsområde i sine kommuneplaner og delplaner. Flere kommuner har sørget for en bred medvirkning, både i planarbeidet og i det løpende folkehelsearbeidet, med deltakelse fra ulike sektorer, herunder frivillige organisasjoner. Det fremgår av kommunenes budsjetter og regnskaper at man i stor grad bidrar med egne ressurser og midler i gjennomføring av arbeidet, slik det er nedfelt i målsettingen for Folkehelseprogrammet. Funksjonen som folkehelsekoordinator er ulikt plassert i kommuneorganisasjonen, og med varierende stillingsstørrelse, avhengig av kommunestørrelse og struktur. Samtlige kommuner ser betydningen av å ha stillingen som en koordinerende funksjon i et bredt anlagt folkehelsearbeid. 22

23 Tabell 3 viser hvor den enkelte kommune står (2004) i arbeidet med å få på plass viktige elementer i forankring av folkehelsearbeidet. Tabell 3. Forankringsarbeidet med folkehelse i partnerskapskommunene, status høsten 2004 Kommune Lokal organisering Askim Aremark Eidsberg Det er opprettet stilling for folke- 20% 8% 50% 60% 50% helsekoordinator Kommunen har opprettet folkehelsekomité/ lokal gruppe Folkehelsearbeidet er forankret i kommuneplanen Folkehelsearbeidet er forankret i handlings- og økonomiplanen Evaluering av folkehelsearbeidet inngår i kommunens årsmelding Kommunen har rutiner for kontroll og oppfølging av aktivitetsplaner Kommunen har rutiner for rapportering av folkehelsearbeidet Etablert tverrsektorielle arbeidsformer om folkehelsearbeid Det er etablert samarbeid med kommunens Frivillighetssentral(er) P P P P () P () () () () P Tegnforklaringer: I funksjon Planlagt P Påbegynt () Fredrikstad Hobøl Rakkestad Sarpsborg Spydeberg Våler Folkehelseprogrammet har inngått samarbeid med frivillighetssentralene i Østfold. Her har ivrige kjøkkenhjelpere på Bygdesentralen i Svinndal forberedt den lokale spesialiteten «Svinndaltallerkenen» som utelukkende er basert på lokale råvarer. 23

24 Fellestiltak har gitt synlige resultater, og satsningen på å redusere ungdomsrøykere har gitt effekt. Østfold var det første fylket som kunne dokumentere at målsettingen til tidligere Helseminister Dagfinn Høybråten om å halvere andelen ungdomsrøykere var nådd. Sammendrag av spørreundersøkelse TNS Gallup har på oppdrag fra Folkehelseprogrammet gjennomført en spørreundersøkelse blant deltakerne i Folkehelseprogrammet. Undersøkelsen dreier seg om vurderinger av Folkehelseprogrammet slik deltakerne i programmet har erfart det. Spørreskjemaet ble sendt postalt til 90 personer og 60 av disse besvarte skjemaet. Utvalget er ikke veiet og besvarelsene er anonymisert ovenfor oppdragsgiver. Spørreskjemaet ble utarbeidet i et samarbeid mellom TNS Gallup, Høgskolen i Østfold og Folkehelseprogrammet. Noen av spørsmålene er sammenfallende med spørsmål stilt i en tidligere spørreundersøkelse om «Folkehelseprosjektet» gjennomført av Østfoldforskning i Andre spørsmål ble utformet på bakgrunn av synspunkter som fremkom i kommunebesøkene høsten 2004 og koordinatorenes SWOT analyser. Sammendraget i dette avsnittet baseres på svarene fra undersøkelsen. Tallet i parentes bak hvert svar er den oppgitte svarprosenten. 24

25 Hovedkonklusjonene fra undersøkelsen er: Kjennskap til og synspunkter på mål og strategier i Folkehelseprogrammet Deltakerne mener selv at de har hatt godt kjennskap til mål og strategier i programmet (91 prosent). Målene ble oppfattet å være klare (90 prosent). Det var riktig å involvere de frivillige organisasjonene og Frivillighetssentralene (89 prosent). Det var foretatt riktige valg av fellestiltak (88 prosent). Det var foretatt riktige valg av strategier og innsatsområder (81prosent). Vurdering av aktivitetene i programmet Generelt er det stor spredning av ressurser i programmet. Mange mener at en stor grad har benyttet ressursene til gjennomføringen av konkrete aktiviteter (67 prosent). Mangelfulle økonomiske ressurser (24 prosent), mangelfull prioritering (17 prosent) og at det ikke var realistisk å komme lenger innenfor den tidsrammen en opererte innenfor (14 prosent) oppgis hyppigst som grunner til manglende fremdrift i programmet. Kommunene opplever ildsjeler som viktige støttespillere. Her får en av dem, Alice Hagemann Pettersen ved Sykehuset Østfold HF, røykfriprisen for Vurdering av arbeidsmåten i programmet De fleste deltakerne mener at: Arbeidet er basert på en kartlegging av helsetilstanden i befolkningen (69 prosent). Deltakerne har utarbeidet årlige drifts- og aktivitetsplaner for folkehelsearbeidet (81 prosent). Deltakerne evaluerer og korrigerer årsplanen hvert år (62 prosent). Erfaring med organisering og gjennomføring av programmet Stort sett er deltakerne tilfredse med organisering, samarbeid og gjennomføring av programmet. Folkehelsekoordinatorene er plassert sentralt i organisasjonen (81 prosent), det er etablert arbeidsgrupper på tvers av sektorer og fag (84 prosent), det er etablert samarbeidsfora med frivillige organisasjoner (72 prosent) og det er etablert rutiner for rapportering fra arbeidet til adm. og politisk ledelse (67 prosent). Samarbeidet fungerer godt mellom den sentrale programledelsen og den fylkeskommunale ledelse (50 prosent), mellom koordinator og programsekretariatet (65 prosent), mellom koordinator og kommuneledelsen (62 prosent), mellom koordinator og arbeidsgrupper (72 prosent), mellom kommunen din og de frivillige organisasjonene (52 prosent). Framdriften i gjennomføringen vurderes som god eller bedre både for Folkehelseprogrammet samlet (88 prosent) og folkehelsearbeidet lokalt (90 prosent). 25

26 Deltakerne er delvis eller helt enige i at det er nødvendig med ekstern koordinering av folkehelsearbeid på tvers av kommunegrensene (76 prosent), organiseringen av folkehelsearbeidet som partnerskap har bidratt til å styrke samhandlingen mellom aktørene (86 prosent). Folkehelseprogrammet som partnerskap bør videreføres som partnerskap etter 2005 (85 prosent). Folkehelseprogrammet har fokusert mye på organisering og forankring. I januar 2007 gikk turen til kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget for å forklare hvorfor nye eventuelle regioner måtte få et utvidet folkehelseansvar. Styreledere Bente Holm Sælid (til venstre) og Guri Ingebrigtsen, i henholdsvis Folkehelseprogrammet og Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner, møtte komiteen. De fikk fullt gjennomslag for sine synspunkter. Hva bør beholdes ved en eventuell videreføring? Deltakerne mener at lokale komiteer (71 prosent), koordinatorstillinger i kommunene (88 prosent), Folkehelsesekretariatet (67 prosent), Samarbeidsavtalen (72 prosent) og Folkehelseråd på fylkesplan (52 prosent) bør beholdes ved en eventuell videreføring. Kompetanse Deltakerne er delvis eller helt enige i at: Organisasjonen / arbeidsgiveren min har selv tilstrekkelig kompetanse innen folkehelse (59 prosent). Organisasjonen / arbeidsgiveren min har lagt til rette for utvikling av kompetanse i folkehelsearbeidet (69 prosent). Relevante personer har deltatt i opplæring i regi av Folkehelseprogrammet (66 prosent). Folkehelseprogrammet har bidratt til større forståelse for forebyggende og holdningsskapende arbeid i befolkningen (81 prosent). Resultatene av Folkehelseprogrammet Programmet anses totalt sett som vellykket (87 prosent). Man har fått oversikt over helseutfordringene i Østfold (80 prosent). Det er skapt større oppmerksomhet og engasjement om folkehelsearbeidet (82 prosent). Kunnskap om folkehelse har økt på de valgte satsningsområdene (81 prosent). Det er etablert viktige samhandlingsarenaer og møteplasser i kommunene (62 prosent). Man har fått bekreftelse på at det man arbeider med er viktig (71 prosent). Fellestiltak (eks. tobakk, drikkevann) har gitt synlige positive resultater (66 prosent). Konklusjon Folkehelseprogrammet vurderes som vellykket. Det utvidede helsebegrepet har vært en fruktbar faglig tilnærming for «Folkehelseprosjektet». For et systematisk folkehelsearbeid som behandler fag-, sektor-, nivåovergripende og komplekse problemstillinger er denne tilnærmingen en nødvendig faktor for å lykkes. Befolknings / brukerperspektivet har vært et viktig element i prosjektgjennomføringen og må videreføres som en grunnpilar i folkehelsearbeidet. Partnerskapsorganiseringen basert på teamarbeid og «på tvers» grupper har fungert godt når komplekse problemer skulle løses. 26