Østfoldhelsa strategier og erfaringer. Østfold et WHO-Healthy Cities fylke

Transkript

1 Østfoldhelsa strategier og erfaringer Østfold et WHO-Healthy Cities fylke

2 Folkehelseprogrammet i Østfold er kunnskapsbasert og forankret i fylkesplanen «Grenseløse Østfold» ( ). Folkehelseprogrammet skal arbeide for å nå fylkesplanens folkehelsemål i perioden Folkehelsemålet i Østfold er å arbeide for at helsefremmende og forebyggende aktiviteter gir positive resultater for den enkelte og for samfunnet. Gjennom strategiene «Trygge» «Sunne» og «Levende Østfold» blir folkehelsemålet satt ut i livet. Programmet er organisert som et partnerskap basert på samarbeidsavtaler mellom Østfold fylkeskommune og kommunene i fylket. Også Fylkesmannen i Østfold, Sykehuset Østfold HF og Høgskolen i Østfold har inngått slike kontrakter. Det er også skrevet avtaler med Frivillighetssentralene og ulike organisasjoner. Det er lagt opp til en systematisk framgangsmåte med klare målsettinger og kriterier for arbeidet. Våre verdier i ord og handling er: Nyskapende Lærende Samhandlende Inkluderende Troverdige Godkjent av partnerskapet 30. august Godkjent av fylkestinget 21. september Folkehelseprogrammet i Østfold, Østfold fylkeskommune, Regionalavdelingen, P.B.220. N 1702 Sarpsborg Telf Fax post@ostfoldhelsa.no Internett: 2

3 INNHOLD FORORD DEL I STRATEGIER INNLEDNING VÅR VISJON ØSTFOLDSIRKELEN MÅL OG STRATEGIER OPPGAVER KOMPETANSE PARTNERSKAPET ØKONOMI DEL II ERFARINGER SAMLET VURDERING DEL III VEDLEGG Vedlegg 1 Aktiviteter Vedlegg 2 Samarbeidsavtaler Vedlegg 3 Samarbeidsavtale

4 4 Sammendrag norsk

5 Summary engelsk 5

6 FORORD Vi har store helseutfordringer i Østfold. På den ene side, som resten av Norge står Østfold overfor en aldrende befolkning, økende helseforskjeller, økning i alkohol og narkotika misbruk og psykiske lidelser. En økende andel av livsstil sykdommer og skader fra ulykker vil gi større belastninger for helse, omsorg og sosialtjenestene i tiden som kommer. På den andre siden viser undersøkelser at det ligger et stort potensiale for å redusere sykdom, skader og lidelser i Østfold gjennom en målrettet forebyggende innsats. Det er positivt at så mange har et godt fungerende sosialt nettverk, ønsker å slutte å røyke og tillegger egen innstas for å bevare helsen stor betydning. Problemene kan ikke løses av en sektor alene. Problemene krever kreative, komplekse og varierte løsninger. Det er derfor viktig å få til et samarbeid mellom alle som har et ansvar for å påvirke folkehelsen. Gjennom fire fylkesplanperioder har Østfold hatt et langsiktig perspektiv på sitt helsefremmende og forebyggende arbeid. I 2002 dannet fylkeskommunen sammen med ni kommuner «Folkehelseprogrammet» som partnerskap for å videreføre folkehelsearbeidet knyttet til fylkesplanen. Senere har flere kommuner sluttet seg til sammen med Fylkesmannen i Østfold, Sykehuset Østfold HF og Høgskolen i Østfold. Med Nasjonalforeningen for Folkehelsen, Frivillighetssentralene og Østfold Idrettskrets er det skrevet samarbeidsavtaler. Målet er at alle kommunene bør delta sammen med frivillige lag og foreninger, frivillighetssentralene og arbeidslivets organisasjoner. Ved å være føre var kan vi sammen styrke helsa til Østfoldingene. Helse er ikke synonymt med helsetjenester, behandling eller det å være frisk, dvs. uten sykdom. Helse er noe mye mer som omfatter bl.a. trivsel og velferd. Helse skapes av individet selv, i samvær og samspill mellom individer og ut i fra hvordan samfunnsforholdene tilrettelegges for at folk selv kan løse oppgaver og utfordringer. En mobilisering av ressurser i felleskap mellom befolkningen og offentlige myndigheter er det beste utgangspunkt for helsefremmende løsninger. Utfordringen for Folkehelseprogrammet er å vise at programinnsasten gir resultater på kort og lang sikt, i tråd med formålet. Gjennom Røykfri har vi satt røykeforebygging og røykeslutt på dagsorden. Tall fra Østfoldhelsa 2004 viser at det er skjedd en nedgang i antall røykere i Østfold på 10 prosent i perioden Vi har medvirket til dette gledelige resultatet. Røykfri er et av flere eksempler på at et kunnskapsbasert folkehelsearbeid nytter. Resultatet gir inspirasjon til fortsatt å arbeide for en nedgang i antall røykere i Østfold og fortsette satsningene innefor andre viktige folkehelseområder. Sarpsborg 20.mars 2007 Bente Holm Sælid Styreleder Folkehelseprogrammet Arvid Wangberg Leder Folkehelseprogrammet 6

7 Del 1 strategier 7

8 berg INNLEDNING Planen beskriver forslag til visjon, mål og strategier og hovedoppgaver i perioden Vår systematiske fremgangsmåte, kompetanseutviklingen og partnerskapet blir også beskrevet sammen med forslaget til økonomiske rammer. Erfaringer som ble gjort i perioden oppsummeres i en egen del. Som vedlegg følger oppsummeringer av aktiviteter i og samarbeidsavtaler som fylkeskommunen har inngått med Trøgstad og Østfold Idrettskrets. 7 Østfold fylke 5 Folkehelsearbeidet er nå inne i sin fjerde fylkesplanperiode. Det omfang og den organisering vi har i dag er resultatet av mange små skritt mot målet. Det har vært viktig å angi retning og ramme, og starte med små, enkle tiltak for å begynne å fylle rammen med innhold. «Folkehelseprogrammet i Østfold» er blitt evaluert med godt resultat. Innbyggere 2004 Innbyggere Østfold Aremark Askim Eidsberg Fredrikstad Halden Hobøl Hvaler Marker Moss Rakkestad Rygge Rømskog Råde Sarpsborg Skiptvet Spydeberg Trøgstad Våler I figur 1 ser vi ulike forhold som påvirker vår helsetilstand. Av dette forstår vi at det er en rekke ulike forhold som påvirker vår helse. Hverken fylkeskommunen, eller noen annen samfunnsaktør, har kontroll over alle forhold som påvirker vår trivsel og helsetilstand. Dette innebærer at skal folkehelsearbeidet bli vellykket, må vi få til et samarbeid på tvers av kommunegrenser, fagretninger og nivåer. Folkehelseprogrammet underskriver derfor samarbeidsavtaler med en rekke aktører som de ønsker å involvere i arbeidet for å styrke folkehelsa i fylket. To eksempler på slike avtaler, med henholdsvis kommunene og Østfold Idrettskrets, følger dette dokumentet som vedlegg. ARBEIDS- MILJØ BO- FORHOLD ARBEIDS- LØSHET TOBAKK TRAFIKK NARKOTIKA ALKOHOL MILJØ SAMFUNNSØKONOMISKE STRATEGIER UTDANNING MATVANER SOSIAL STØTTE JORD- BRUK OG NÆRINGS- MIDDEL SOSIALE NETTVERK FRITID- OG KULTUR SE- OG SAMLIV FOLKE- TRYGDEN MOSJON BARNS VOKSEN- KONTAKTER SØVN- VANER SOSIAL- TJENESTEN M.M. HELSE- TJENESTEN M.M. Figur 1. Faktorer som påvirker helsen ALDER KJØNN OG ARV St. melding. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge, er et sentralt dokument i Folkehelseprogrammet 8 5

9 DET GODE LIV I ØSTFOLD Dette kapitlet viser visjonen for folkehelseprogrammet og sammenhengen mellom, helse, folkehelse og Østfoldhelsa. Det redegjøres også om helsetilstanden i Østfold. Helse Helse dreier seg ikke bare om risikofaktorer og lidelser, men også om den enkeltes ressurser i dagliglivet, og om motstandskraft mot fysiske og psykiske påkjenninger. Vår evne til mestring henger bl.a. sammen med vårt forhold til våre nærmeste, og i hvilken grad livet oppleves å ha mening og være forutsigbart og håndterbart. Folkehelse Mens helse er en ressurs for den enkelte er folkehelse en ressurs for samfunnet. Moderne folkehelsearbeid har to hovedspor; det helsefremmende og det sykdomsforebyggende. Det helsefremmende arbeidet går ut på å gi befolkningen, grupper eller individer kunnskap og makt over de faktorer som påvirker helsen og forekomsten av sykdom. Tanken er at den enkelte selv ved å påvirke disse faktorene skal velge livsstil eller livsmiljø som sikrer en god helsetilstand eller at denne forbedres. Det sykdomsforebyggende arbeidet har som hovedmål å minske eller eliminere risikofaktorer og styrke beskyttelsesfaktorer mot uhelse. I 2006 oppnådde utpekte Verdens Helseorganisasjon Østfold til Healthy Cities. Østfold er den første regionen av sitt slag som har oppnådd den prestisjefulle utmerkelsen. Østfoldhelsa En hovedstrategi for å bedre østfoldhelsa er tverrfaglig og sektorovergripende innsats. Ulike undersøkelser viser at det ligger et stort potensiale for å redusere sykdom, skader og lidelser i Østfold gjennom et systematisk og målrettet helsefremmende og forebyggende arbeid. En mobilisering av ressurser i felleskap mellom befolkningen, næringslivet, frivillige- og arbeidslivets organisasjoner samt offentlige myndigheter gir det beste utgangspunkt for gode lokale løsninger. Folkehelseprogrammets erfaringer er at: Folkehelsearbeidet må bygge på at alle samfunnssektorer og forvaltningsnivåer på politisk, administrativt og faglig plan tar et ansvar for å fremme folkehelsen. Folkehelsearbeidet og utvikling av aktive og trygge lokalsamfunn er to sider av samme sak. Konkrete tiltak planlegges, utvikles og gjennomføres i et forpliktende samarbeid mellom berørte parter. De som blir berørt av planer og tiltak må være med på denne prosessen. Planer og tiltak må evalueres med sikte på å se om de har positive virkninger på folkehelsen. Helsetilstanden i Østfold Kunnskap om helsetilstand og levekår i befolkningen henter man til vanlig gjennom nasjonale/sentrale registre og statitisk materiale, som viser forekomst av sykdom, dødårsake, m.v. Disse dataene er imidlertid lite anvendelige for omgjøring til lokale forhold/kommunenivå, med sikte på videre bruk i lokal analyse og handling. Av den grunn er det nyttig med informasjon om selvopplevd helse og trivsel i befolkningen. Spørreundersøkelser rettet mot hele eller grupper i befolkningen vil gi verdifull kunnskap som kan benyttes som supplement til registerdata, og gi politikere, fagfolk og andre samfunnsaktører et bredere grunnlag for sine beslutninger når det gjelder utviklingen av sitt eget lokalsamfunn. 9

10 Befolkningsundersøkelsen «Østfoldhelsa 2004» dokumenterer at tre av fire østfoldinger opplever helsen sin som svært god eller ganske god. Andelen som rapporterer at helsen er god er høyere blant dem med høyere utdannelse. Det er tydelige forskjeller blant menn og kvinner i forekomsten og fordelingen av helseplager. Flere kvinner enn menn opplever stress i hverdagen og sier de har fått utrettet mindre enn ønsket. Særlig blant unge kvinner finner vi en høy forekomst av ulike psykososiale problemer. Andelen som har langvarige helseproblemer er betydelig høyere blant dem med lavere utdanning. Bilde av Østfoldhelsa 2004 Alkoholforbruket er betydelig høyere blant menn enn kvinner. 21 prosent oppgir at de røyker daglig. Ytterligere 7 prosent røyker av og til. Dette er en betydelig nedgang i forhold til tidligere tall for Østfold. Færre oppgir å bli utsatt for passiv røyking enn i Helseprofilen for Østfold Tre av ti bruker fem timer eller mer på middels anstrengende aktiviteter. En av ti er fysisk aktive en time per uke eller mindre. En av fem oppgir at de for det meste sitter stille i fritiden. Et flertall spiser grønnsaker daglig, men særlig blant menn finner vi en betydelig andel som sjelden spiser dette. Det har vært en markant økning av overvektige fra Økningen er størst blant de yngste. Hovedtendensen er at de aller fleste av dem som er i arbeid synes fornøyd med sin arbeidssituasjon. Nær en femtedel er daglig utsatt for støy og for 15 prosent innebærer arbeidet tunge løft hver dag. Det er positivt at så mange har et godt fungerende sosialt nettverk. To av tre treffer familiemedlemmer (utenom husstanden) hver uke. Like mange treffer venner og bekjente i fritiden. To av tre svarer at de helt sikkert kan regne med å få hjelp fra andre dersom de blir syke og har bruk for hjelp til praktiske gjøremål. De fleste kommunene i Østfold har et relativt stabilt bosettingsmønster. Totalt er det fire av fem som har bodd mer enn ti år i den kommunen hvor de nå er bosatt. Nesten halvparten føler seg sterkt knyttet til kommunen de bor i. Befolkningen er generelt fornøyd med forhold som service, ro og trygghet samt fritidsmuligheter. Minst fornøyd er de med forhold som skyldes støy- og luftproblemer. En relativt høy andel er også misfornøyd med det offentlige kommunikasjonssystemet. Undersøkelsen viser at det ligger et stort potensial for å redusere helseproblemer gjennom et langsiktig folkehelsearbeid med fokus på fysisk aktivitet, kosthold, tobakk, rusmidler og levende og trygge lokalsamfunn. En mobilisering av befolkningens egne ressurser vil gi økte helsegevinster i form av bedre livskvalitet for befolkningen og den enkelte, samt reduserte kostnader for det offentlige. En slik innsats vil også ha positive ringvirkninger for miljøet. Særlig oppmerksomhet bør rettes mot utsatte grupper med sikte på å utjevne helseforskjeller. 10

11 ØSTFOLDSIRKELEN Kapittelet beskriver Østfoldsirkelen som er nasjonalt nyskapende innenfor folkehelsearbeidet og Er forankret i det ordinære plansystemet. Er kunnskapsbasert Gir resultater på kort og lang sikt. 5. Synliggjøring 4. Iverksetting politikken Gjennomføring av Resultater av politikken Evaluering av politikken 6. Evaluering Østfold fylkeskommune er prosjektleder for HEPRO (Health and social well-being in the Baltic Sea Region). INTERREG-prosjektet involver 32 partnere i 8 land og utvikler prinsipper for en bærekraftig folkehelsepolitikk tuftet på Østfold-sirkelen. 3. Organisering Politikkutforming 1. Oppmerksomhet 2. Innsikt Figur 2. Østfoldsirkelen for en bærekraftig folkehelsepolitikk Et folkehelsearbeid som kjennetegnes av kontinuitet og med perspektiver på kort og lang sikt, er et nødvendig utgangspunkt for å oppnå resultater i folkehelsearbeidet. Metoden som Folkehelseprogrammet i Østfold har prøvd ut med godt resultat, kan beskrives som en systematisk prosess med seks ledd, knyttet sammen i en sirkel som har en dynamisk karakter. Sirkelen kaller vi for Østfoldsirkelen for en bærekraftig folkehelsepolitikk. Sirkelen følger en planperiode på fire år, tilsvarende fylkes- og kommuneplanperioden, og nedfelles i årlige handlings- og økonomiplaner. Sirkelen består av seks ledd som vist i figur Oppmerksomhet Kartlegging av forhold som har betydning for folkehelsearbeidet. Det innebærer et godt datagrunnlag fra helseprofiler, SWOTanalyser eller andre typer undersøkelser basert på lokale forhold. Kartleggingen fører til oppmerksomhet og gir det nødvendige grunnlaget for prioriteringer. 2. Innsikt og ny kunnskap. Kartleggingen kan bl.a. føre til ny kunnskap om lokale forhold. En slik innsikt gjør det lettere å målrette innsatsen i forhold til satsningsområder og målgrupper. 11

12 3. Bygge plattform for felles handling. Med utgangspunkt i kartleggingen må det utarbeides en handlingsplan, nødvendige ressurser stilles til disposisjon for gjennomføringen og arbeidsgrupper «på tvers» etableres. Handlingsplanen må bestå av en strategidel og en handlingsdel og behandles politisk samt forankres i det ordinære planverket i kommunene og fylkeskommunen. 4. Gjennomføring. Konkrete tiltak planlegges, utvikles og gjennomføres i et forpliktende samarbeid mellom berørte parter. De som blir berørt av tiltakene må være med i denne prosessen. Verdens Helseorganisasjon inngikk i 2005 en samarbeidsavtale med HEPRO. Prosjektleder for HEPRO, Arvid Wangberg (til venstre) og Agis Tsourous (leder av divisjonen for urban planlegging I Verdens Helseorganisasjon, Europa) bekrefter avtalen. 5. Innsamling av data. Det er viktig å samle inn data på en systematisk måte om iverksatte tiltak sett i forhold til målene i handlingsplanen. Like viktig er det å samle inn data om gjennomføringsprosessen. Datainnsamlingen er en del av dokumentasjonen for den senere evalueringen av folkehelsearbeidet basert på trinnene i plansirkelen. 6. Evaluering. Siste trinn i plansirkelen er en evaluering av strukturen, prosessen og resultatene som er oppnådd gjennom hele planperioden på fire år. Evalueringen må gjøres for å ta vare på erfaringene, dels for spredning til andre fylker og kommuner, men også for å gi ny kunnskap til vårt eget folkehelsearbeid. Resultatene fra evalueringen sammen med annen informasjon, danner utgangspunkt for en ny planperiode med plansirkelen. En virituell møteplass for europeiske partnere: 12

13 MÅL, STRATEGIER OG OPPGAVER Kapitlet beskriver sammenhengen mellom mål, strategier og hovedoppgaver i perioden Tabell 1 viser sammenhengen mellom mål, delmål og Folkehelseprogrammets tre strategier «Trygge Østfold», «Sunne Østfold» og «Levende Østfold». Det er utarbeidet egne aktivitetsbeskrivelser for de tre strategiene. Her er delmålene konkretisert ytterligere gjennom en rekke små og store aktiviteter. Mange av disse tar utgangspunkt i nasjonale føringer som er tilpasset regionale og lokale forhold og behov. Hovedoppgavene i perioden fremgår av tabell 2. Tabell 1: Sammenhengen mellom mål, delmål og strategier Mål Formålet med folkehelsearbeidet i Østfold er å bidra til at helsefremmende og forebyggende arbeid gir positive resultater for den enkelte og samfunnet Delmål 1. Fremme en helhetstenkning der forebyggende og helsefremmende strategier og aktiviteter er med i all planlegging 2. Skape grunnlag for samarbeid på tvers av sektorer og nivåer 3. Utvikle praktiske metoder i folkehelsearbeidet 4. Mobilisere nærmiljøene til innsats 5. Bygge opp kunnskap 6. Dokumentere effekten av innsatsen Strategier «Trygge Østfold» Arbeide for at skadeforebyggende innsats bedrer livskvaliteten for befolkningen og reduserer omfanget av skader på grunn av ulykker og vold. «Sunne Østfold» Arbeide for at positive levevaner, reduksjon av helseskadelige forhold og styrking av forebyggende innsats minsker risikoen for livsstils- og inneklima-sykdommer, belastnings-lidelser og psyko-sosiale problemer. «Levende Østfold» Stimulere til aktive og levende lokalsamfunn der helse, miljø og kultur ses i sammenheng. I Østfold holdes det røykesluttkurs der de som fortsatt er røykfrie et halvt år etter kursets slutt får pengene tilbake. ( Sunne Østfold, delmål 4) Hoftetruse, som skal forebygge lårhalsbrudd, ble presentert for de eldre under "Eldres sikkerhetsuke" i Fredrikstad. (Trygge Østfold, Delmål 4) Tab stra bei kre tar og Tab M F Ø ar re to la te til g fr sa re e sa I Spydeberg har Folkehelseprogrammet og lokalbefolkningen samarbeidet om å opprette en folkehelsepark. (Levende Østfold, delmål 4) 6 13

14 Satsingsområder og strategier er knyttet til, og en oppfølging av, St. meld. nr. 16 ( ) «Resept for et sunnere Norge». Meldingen peker på nye utfordringer innen folkehelsearbeid for inneværende tiårsperiode, som må møtes med mer helhetlige og systematiske arbeidsmetoder og organisasjonsmodeller, bl.a. gjennom etablering av aktive partnerskap som plasserer ansvar, forplikter og stimulerer til handling. Meldingen peker også på behovet for bedre kontinuitet, forankring og integrering av folkehelsearbeidet i den ordinære samfunnsplanleggingen, basert på kunnskap om lokale muligheter og utfordringer. Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) var en av frontkjemperne da regjeringen gjorde Folkehelseprogrammet i Østfold til modell for resten av landet. Satsingsområdene i Stortingsmeldingen er basert på kunnskap om helsetilstand og utviklingstrekk i befolkningen. Gjennom virksomme metoder og modeller søker man å styrke det helsefremmede og forebyggende arbeidet for å motvirke livsstilsykdommer som følge av fysisk inaktivitet, uheldige kostvaner og tobakksbruk. Videre peker meldingen på hvordan samfunnet kan bidra til å forebygge psykiske problemer. Programperioden vi nå går inn i for folkehelsearbeidet i Østfold forventes også å videreføre satsingsområder fra forrige periode. Et bredt og helhetlig anlagt folkehelsearbeid, basert på kriteriene for partnerskap og integrering i samfunnsplanleggingen, vil bidra til å se både nye og gamle satsingsområder i sammenheng. Dette tilsier igjen at programmet for må fungere som en overbygning for fellesaktiviteter på tvers av kommunegrensene, samtidig som det gir anledning til tilpasninger til lokale behov og forutsetninger. 14

15 Tabell 2: Hovedoppgaver i programperioden 1. Fremme en helhetstenkning der forebyggende og helsefremmende strategier og aktiviteter er med i all planlegging Bidra til at folkehelsearbeidet sikres plass i kommune-, økonomi, budsjett og virksomhetsplaner, og i evalueringen av dette planarbeidet. Gi innspill til fylkesplanarbeidet. Arbeide for at folkehelse blir lovpålagt iht. egen forskrift knyttet til den nye plan- og bygningsloven. Følge opp og gi bidrag til nasjonal satsing for et helhetlig folkehelsearbeid basert på partnerskapsmodellen. 2. Videreutvikle grunnlaget for samarbeid på tvers av sektorer og nivåer Arbeide for at alle kommunene, Fylkesmannen, Sykehuset Østfold HF, Høgskolen i Østfold og frivillige organisasjoner skal delta som aktive partnere i Folkehelseprogrammet. Sikre at arbeidet i arbeids- og prosjektgrupper har et tverrfaglig og tverrsektorielt preg. Fortsette arbeidet med å danne lokale komitéer for folkehelsearbeid som en møteplass mellom offentlige instanser og frivillige organisasjoner. Styrke og videreutvikle koordinatorrollen i lokalt og regionalt folkehelsearbeid. Støtte aktiviteter som bidrar til økt forståelse for nødvendigheten av forebyggende og helsefremmende arbeid. Videreutvikle Ostfoldhelsa.no. Støtte kommunehelsetjenesten i arbeid rettet mot kosthold, tobakksforebygging, psykisk helse/rus, miljørettet helsevern, fysisk aktivitet, m.v. Delta i tverrsektorielle ressursgrupper rettet mot ernæring, tobakk og fysisk aktivitet. 3. Utvikle og utprøve praktiske metoder i folkehelsearbeidet Systematisere bruken av sjekklister, rapporteringsrutiner og fremgangsmåter i lokalt folkehelsearbeid. Delta i utviklingen av en verktøykasse for bruken av helse- og miljøprofiler i samarbeid med Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner. Bidra med veiledning og oppfølging av folkehelsekoordinatorene. 4. Mobilisere nærmiljøene til innsats. Videreutvikle og følge opp Frivillighetssentralenes og andre frivillige organisasjoners rolle og deltagelse i folkehelsearbeidet. Gi støtte til lokale aktiviteter. 5. Bygge opp kunnskap Utvikle kurs og modulbasert videreutdanning i folkehelsearbeid i samarbeid med Høgskolen i Østfold. Arrangere temadager. Utveksle erfaringer ved å delta i nettverk. Kartlegge helsetilstanden i befolkningen (2009). Helsekilden videreføres som kompetansesenter innen forebyggende og helsefremmende arbeid. 6. Dokumentere effekten av innsatsen. Østfold helse- og miljøprofil 2004 gjennomføres og ses i sammenheng med en bredere analyse av levekårene i fylket. Rutiner utarbeides for å dokumentere forebyggende og helsefremmende innsatser i fylkeskommunens og kommunenes årsrapporter. Sluttrapport utarbeides med anbefalinger om videreføring i ordinære former. Evaluering gjennom årlig rapportering. 15

16 KOMPETANSE Kapitlet setter fokus på Folkehelseseksjonen i Østfold fylkeskommune som et kompetansesenter for folkehelsearbeidet, nødvendigheten av ulike utdanningstilbud, evaluering av innsatsen og deltagelse i nettverk. Helsekilden er et helsepedagogiske opplevelsessenter for barn og unge. Senteret har ventelister på et halvt år og er nå overtatt av Sarpsborg kommune. Folkehelseseksjonen i Østfold fylkeskommune Folkehelseseksjonen er en del av regionalavdelingen og ble etablert 1. januar 2006 som et kompetansesenter for folkehelsearbeidet i Østfold og sekretariat for Folkehelseprogrammet. Som kompetansesenter, sekretariat og ved å ha et daglig ansvar for gjennomføringen av Folkehelseprogrammet og fylkespolitiske vedtak innenfor folkehelsefeltet, er det store og nivåovergripende oppgaver som er tillagt seksjonen både som fagenhet, koordinator og pådriver. Seksjonen deltar i utviklingen av folkehelsearbeidet lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt og styrer etter de mål som til enhver tid er politisk vedtatt. Seksjonen vil følge opp den statlige politikken innenfor sitt område. Arbeidet er særlig rettet mot å: 1. Fremskaffe og gjøre kjent faktagrunnlag om helsetilstanden og årsakssammenhenger mellom helse, sykdom, skader og ulike faktorer i samfunnet og hos den enkelte. 2. Forskning og utvikling av metoder og tiltak som kan brukes i folkehelsearbeidet. 3. Heve kompetansen innenfor folkehelsearbeidet der helse, miljø og kultur ses i sammenheng. 4. Opprette erfaringsbank og gi faglig bistand i programarbeidet. 5. Lede og koordinere gjennomføringen av Folkehelseprogrammet og følge opp vedtak som fattes i fylkespolitiske organer. 6. Markedsføre Østfold som et folkehelsefylke. 7. Bygge partnerskap med relevante partnere i Østfold. 8. Koordinere fylkeskommunens folkehelsearbeid. 9. Bistå kommuner og andre partnere med råd og veiledning i planlegging og gjennomføring av tiltak og aktiviteter i folkehelsearbeid. Utdanning En styrking av folkehelsearbeidet forutsetter ny kunnskap, endring i holdninger og organisasjonsmessig tilrettelegging. Det må legges opp til en undervisning som må være tilpasset brukernes behov. Brukergruppen vil her være både profesjonsgrupper, politikere, ikke-fagutdannede, «ildsjeler» og representanter for de frivillige organisasjonene. Dette fordrer en fleksibel studiemodell (modulbasert: kurs / etter og videreutdanning) basert på en pedagogikk som tar vare på brukernes erfaringer og motiverer til egen innsats. Praktisk folkehelsearbeid vil på mange måter bety nye arbeidsmåter og nye måter å tenke på. Høgskolen i Østfold. Østfold fylkeskommune og Høgskolen i Østfold har tidligere samarbeidet om utdanningstilbud i det nye folkehelsearbeidet. Dette samarbeidet videreføres gjennom tilrettelegging av modulbasert videreutdanning, kortere innføringskurs og fagdager med relevante tema. Høgskolen bidrar i evalueringen av Folkehelseprogrammet. 16

17 Helsekilden er et helsepedagogisk opplevelsessenter, og et viktig supplement til den undervisning som allerede bedrives i skolen om helse, kropp, miljø og livsstil. Senteret retter aktivitetene sine mot elever, skole- og helsepersonell og skal bidra til sunne livsstilsvalg for barn i alderen 6 16 år. Senteret kombinerer helsekunnskap med drama i undervisningen. Helse og miljømonitor Østfoldhelsa er en kartlegging, primært basert på en spørreundersøkelse, der østfoldingenes helsetilstand sammen med miljøforhold blir belyst. Undersøkelsen er supplert med befolkningsstatistikk og er relevant til helseplanlegging for både lokale/regionale planleggere og politikere i Østfold. HEPRO er forkortelsen på et samarbeidsprosjekt som involverer 32 partnere i 8 land. Hensikten er å utvikle en verktøykasse som kan brukes som hjelpemiddel i folkehelseplanleggingen i Europa. Prosjektet er økonomisk støttet av EU og faglig støttet av WHO. Evaluering Hensikten med evalueringen er å øke kunnskapen om hvordan et aktivt folkehelsearbeid bør gjennomføres. Hittil har det vært vanskelig å evaluere det forebyggende arbeidet systematisk. Kvalitetssikring er imidlertid en metode som gjør det mulig å evaluere folkehelsearbeidet både på kort og lang sikt. Folkehelseprogrammet arbeider for å oppfylle folkehelsemålsettingene i fylkesplanen. Programmet så dagens lys i 2006, og ble først organisert som et prosjekt som en del av fylkesplanen Sammen om det sunne Østfold. Kriterier for evalueringen som er utprøvd gjennom «Folkehelseprosjektet» for å kvalitetssikre framdriften, består av følgende deler: Struktur: Måloppfyllelse, målgrupper, metode, ansvar, organisering, ressurser. Prosess: Deltagelse, forankring, oppmerksomhet, nettverk. Resultat: Forandringer i holdninger, epidemiologiske forandringer, forandringer i kunnskaper og miljøforbedringer. Hensikten med evalueringen er å øke kunnskapen om gjennomføringen av forebyggende og helsefremmende arbeid. Revideringen av programmet vil baseres på dokumenterbare erfaringer. Deltagelse i nettverk Østfolderfaringer er et viktig grunnlag for vår folkehelsesatsning. Men det er også naturlig å se på hva andre gjør innenfor dette arbeidet. For å ta del i slik kunnskap, kan nettverk være en kilde til inspirasjon, kunnskap og formidling. Her møter man andre som er opptatt av de samme problemstillingene eller løsninger og vi kan utveksle erfaringer eller ha en diskusjonspartner. Men det er også viktig å formidle Østfolderfaringer til andre. Nytteverdien av å delta i nettverk er understreket i fylkesplanen. Etter vår vurdering er nettverksdeltakelse en rimelig og praktisk arbeidsform som gir stort faglig utbytte som grunnlag for forskning og utvikling. Med bakgrunn i egne og andres erfaringer finner vi de løsninger som må ligge til grunn for et resultatorientert forlkehelsearbeid. Deltakelsen kommer også næringslivet, kommunene og fylkeskommunen til gode ved at fylket får et positivt omdømme og at ulike store og mindre arrangementer legges hit. En offensiv holdning gir også uttelling i form av eksterne prosjekttilskudd som vi ellers ville gått glipp av. Befolkningen får del i gode løsninger som fremmer folkehelsen. Slik samarbeidet står i dag bør nettverksdeltakelsen fortsette innenfor de rammene som fylkestinget setter. 17

18 ORGANISERING Kapitlet beskriver forholdet mellom fylkeskommunen og Folkehelseprogrammet, samhandlingsmønsteret i programorganiseringen som partnerskap. En viktig suksessfaktor for Folkehelseprogrammet i Østfold var utviklingen av en helhetlig og sektorovergripende samordning, med sentral forankring i fylkeskommunens og kommunenes politiske og administrative ledelse. Tilsvarende løsning er også anbefalt for den regionale statsforvaltning. For å løse utfordringene knyttet til folkehelsearbeidet ble arbeidet organisert som en folkehelsekjede. Gjennom samhandling basert på en folkehelseavtale ble det etablert et partnerskap som skal fremme folkehelsemålene i fylkesplanen. Ordningen vil bli videreført for perioden Folkehelsearbeidet i Østfold er forankret i fylkesplanen. Østfold fylkeskommune har ansvaret for denne. Det medfører at fylkeskommunen er den formelle eier av Folkehelseprogrammet. Arbeidet er imidlertid basert på et partnerskap, der partnerne skal være likeverdige med henhold til styring, programutvikling og gjennomføring. Forholdet mellom fylkeskommunen og Folkehelseprogrammet fremgår av figur 3. Fylkestinget Fylkeskomité 1 Fylkesrådmannen Folkehelseprogrammet PARTNERE Figur 3. Forholdet mellom fylkeskommunen og Folkehelseprogrammet 18

19 Det innebærer at driften av Folkehelseprogrammet ligger under Fylkesrådmannen som også fremmer aktuelle saker for politisk behandling i fylkestinget/ politiske komiteer. Selv om hovedinnsatsen i folkehelsearbeidet må settes inn lokalt, har også ulike instanser på fylkesplanet et ansvar. Organiseringen må koble sammen aktører på ulike nivåer som påtar seg et ansvar for å gjennomføre Folkehelseprogrammets mål og strategier. Samhandlingsmønsteret i Folkehelseprogrammet fremgår av figur 4. FOLKEHELSERÅD/FAGRÅD Regionalt folkehelseteam Fredrikstad kommune er en viktig samarbeidspartner. Her gjør rådmann?????? og ordfører Ole Haabeth seg klar til Verdens røykfrie dag i Koordinator Koordinator Koordinatorer Koordinatorer Samarb. team Folkehelseteam Folkehelsekomité Fylkesmannen Fylkeskommunen Kommunene Andre Figur 4. Samhandlingsmønsteret i Folkehelseprogrammet i Østfold Figuren viser ulike nivåer og avdelinger som har et ansvar for folkehelsearbeidet. Både hos Fylkesmannen og i fylkeskommunen arbeides det tverrfaglig. Det er opprettet et regionalt folkehelseteam som består av representanter fra fylkeskommunen og Fylkesmannen. I noen kommuner er det opprettet komiteer for folkehelse som er organisert noe ulikt fra kommune til kommune. Vanligvis består de av den politiske og administrative ledelsen, samt frivillige organisasjoner. Folkehelserådet / Fagrådet er et rådgivende forum for styret og programledelsen. Det skal bl.a. være drøftingsforum for faglige spørsmål som angår Folkehelseprogrammet og virke for samarbeid mellom ulike offentlige organer som deltar i programmet. Fagrådet består av en representant fra hver av partene i partnerskapet. 19

20 Programstyret Daglig leder Sekretariat Østfolds politikere er engasjerte deltagere i folkehelsearbeidet. Her åpner fylkesvaraordfører Svein Christoffersen Folkehelsedagen Fagråd Folkehelsekoordinatorer lokale komiteer Arbeidsog kontaktgrupper Figur 5. Folkehelseprogrammet organisert som partnerskap I figur 5 kommer det fram at Folkehelseprogrammet er basert på samarbeid på tvers av fag og nivåer. Det er lagt vekt på å gjøre organiseringen fleksibel og fordele ansvaret for måloppnåelse. Alle partnerne er likeverdige. For å sikre likeverdigheten er det oppnevnt et styre for Folkehelseprogrammet som består av ledende politikere fra fylkeskommunen og fra kommunene. Styret følger med i gjennomføringen av folkehelsearbeidet, godkjenner bl.a. handlingsplaner og årsmeldinger og har ansvaret for partnerskapets måloppnåelse. Programledelsen består av daglig leder og sekretariat som ivaretas av fylkeskommunens folkehelseseksjon knyttet til regionalavdelingen. Oppgavene til programledelsen er bl.a. å koordinere programmet, følge opp vedtak i styret, vurdere søknad om tilskudd, gi råd og veiledning og være ansvarlige for den daglige driften. Aktivitetsansvaret i kommunene ivaretas av folkehelsekoordinatorene. Arbeidsgiveransvaret ivaretas av den partner som koordinatoren er ansatt hos, men er knyttet til Folkehelseprogrammets faglige nettverk gjennom folkehelseavtalen. Koordinatorene er blant annet bindeleddet mellom de ulike aktørene og programledelsen. Figuren viser for øvrig hvordan det samarbeides i arbeids og kontaktgrupper mellom de ulike partnerne. Dette gjøres innenfor temaer som fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Partnerne velger selv hvilke helsefremmende og forebyggende aktiviteter de vil engasjere seg innenfor, så sant det er med på å oppfylle fylkesplanens folkehelsemålsettinger. 20

21 ØKONOMI Folkehelseprogrammet er ment å gjennomføres i perioden Det er forutsatt at fylkeskommunen bidrar med ca 4 millioner kroner årlig i denne perioden. Det tilsvarer dagens beløp til folkehelseformål. Beløpet foreslås brukt til å sikre gjennomføringen i forhold til struktur og faglig innsats innenfor de valgte temaområdene. Det forutsettes at andre samarbeidspartnere bidrar med minst det samme beløpet årlig. Denne summen vil brukes til foreslåtte aktiviteter og tiltak innenfor temaområdene. Programmet planlegges derfor gjennomført innenfor en årlig basisramme på 8 millioner kroner. Lokalt engasjement og stor deltagelse da Spydeberg åpnet folkestien med korpsmusikk og brask og bram. Imidlertid kan dette beløpet variere noe fra år til år avhengig av aktivitetsnivået. Ikke disponerte midler det ene året må derfor kunne overføres til neste års budsjett. Forebygging er et fellesansvar for mange. Det er viktig at dette ansvaret synliggjøres i de ulike aktørenes planer og budsjetter. I dette ansvaret ligger en vilje til omprioritering innenfor eksisterende økonomiske rammer. Slike omprioriteringer er ikke tatt med i den årlige basisrammen. For å stimulere det lokale engasjementet og lage en kort vei fra ide til handling, er det viktig at folkehelsekomiteene disponerer over mobile innsatsmidler som støtte til gode lokale prosjekter slik at disse raskt kan iverksettes. Ivrige deltagere gjør seg klar til stavgang i Fredrikstad, et tiltak igangsatt av samarbeidspartner Østfold Idrettskrets. 21

22 22

23 Del 2 ERFARINGER 23

24 ERFARINGER Hittil har rapporten beskrevet grunnlaget og omfanget av Folkehelseprogrammet. Det er også viktig å få belyst hvilke erfaringer deltakerne i Folkehelseprogrammet gjorde i perioden Denne delen er en oppsummering fra kommunebesøk høsten 2004 og et sammendrag fra en spørreundersøkelse gjennomført av TNS Gallup våren En samlet vurdering viser viser anbefalingen om videreføring av Folkehelseprogrammet. Folkehelseprogrammet har lykkes med å påvirke nasjonal folkehelsepolitikk! Da Dagfinn Høybråten var helseminister sørget han for at resten av landet skulle bygge opp sitt folkehelsearbeid etter mønster av Østfold. Oppsummering fra kommunebesøk høsten 2004 Høsten 2004 besøkte Folkehelsesekretariatet bl.a. de ni kommunene som deltok i etableringen av «Folkehelseprogrammet» som partnerskap. Hensikten var bl.a. å utarbeide en statusrapport om folkehelsearbeidet i partnerskapskommunene, men også få fram partnernes behov for støtte og oppfølging fra sekretariatet. Utfordringene kommunene sto ovenfor i folkehelsearbeidet ble i statusrapporten samlet i noen hovedpunkter: Økonomiske forhold (i en tid med anstrengt kommuneøkonomi) måtte vektlegges Det var behov for kontinuerlig oppdatering/utvikling av kompetanse, og formidling av kunnskap i folkehelsearbeid til nye grupper (politikere, frivillige organisasjoner) Lokalbefolkningen måtte involveres Det var behov for å tilrettelegge flere møteplasser for erfaringsutveksling mellom kommunene Det bør satses på et kunnskapsbasert folkehelsearbeid (bl.a. om helsetilstand, risikofaktorer) Implementering av folkehelsearbeid i ordinære virksomheter var viktig. Statusrapporten konkluderte med at samtlige kommuner har kommet langt i arbeidet med å sikre folkehelsearbeidet en varig forankring. Kommunene har enten allerede, eller er i ferd med å få folkehelsearbeidet implementert som satsingsområde i sine kommuneplaner og delplaner. Flere kommuner har sørget for en bred medvirkning, både i planarbeidet og i det løpende folkehelsearbeidet, med deltakelse fra ulike sektorer, herunder frivillige organisasjoner. Det fremgår av kommunenes budsjetter og regnskaper at man i stor grad bidrar med egne ressurser og midler i gjennomføring av arbeidet, slik det er nedfelt i målsettingen for Folkehelseprogrammet. Funksjonen som folkehelsekoordinator er ulikt plassert i kommuneorganisasjonen, og med varierende stillingsstørrelse, avhengig av kommunestørrelse og struktur. Samtlige kommuner ser betydningen av å ha stillingen som en koordinerende funksjon i et bredt anlagt folkehelsearbeid. 24

25 Tabell 3 viser hvor den enkelte kommune står (2004) i arbeidet med å få på plass viktige elementer i forankring av folkehelsearbeidet. Tabell 3. Forankringsarbeidet med folkehelse i partnerskapskommunene, status høsten 2004 Kommune Lokal organisering Askim Aremark Eidsberg Det er opprettet stilling for folke- 20% 8% 50% 60% 50% helsekoordinator Kommunen har opprettet folkehelsekomité/ lokal gruppe Folkehelsearbeidet er forankret i kommuneplanen Folkehelsearbeidet er forankret i handlings- og økonomiplanen Evaluering av folkehelsearbeidet inngår i kommunens årsmelding Kommunen har rutiner for kontroll og oppfølging av aktivitetsplaner Kommunen har rutiner for rapportering av folkehelsearbeidet Etablert tverrsektorielle arbeidsformer om folkehelsearbeid Det er etablert samarbeid med kommunens Frivillighetssentral(er) P P P P () P () () () () P Tegnforklaringer: I funksjon Planlagt P Fredrikstad Hobøl Rakkestad Sarpsborg Spydeberg Våler Folkehelseprogrammet har inngått samarbeid med frivillighetssentralene i Østfold. Her har ivrige kjøkkenhjelpere på Bygdesentralen i Svinndal forberedt den lokale spesialiteten Svinndaltallerkenen som utelukkende er basert på lokale matvarer. 25

26 Sammendrag av spørreundersøkelse TNS Gallup har på oppdrag fra Folkehelseprogrammet gjennomført en spørreundersøkelse blant deltakerne i Folkehelseprogrammet. Undersøkelsen dreier seg om vurderinger av Folkehelseprogrammet slik deltakerne i programmet har erfart det. Spørreskjemaet ble sendt postalt til 90 personer og 60 av disse besvarte skjemaet. Utvalget er ikke veiet og besvarelsene er anonymisert ovenfor oppdragsgiver. Folkehelsearbeidet i kommunene har fått høyere status som en følge av Folkehelseprogrammet. Her er ordfører i Marker, Stein Erik Lauvås, engasjert i forbindelse med Folkehelsedagen 2005 i hjemkommunen. Spørreskjemaet ble utarbeidet i et samarbeid mellom TNS Gallup, Høgskolen i Østfold og Folkehelseprogrammet. Noen av spørsmålene er sammenfallende med spørsmål stilt i en tidligere spørreundersøkelse om «Folkehelseprosjektet» gjennomført av Østfoldforskning i Andre spørsmål ble utformet på bakgrunn av synspunkter som fremkom i kommunebesøkene høsten 2004 og koordinatorenes SWOT analyser. Sammendraget i dette avsnittet baseres på svarene fra undersøkelsen. Tallet i parentes bak hvert svar er den oppgitte svarprosenten. Hovedkonklusjonene fra undersøkelsen er: Kjennskap til og synspunkter på mål og strategier i Folkehelseprogrammet Deltakerne mener selv at de har hatt godt kjennskap til mål og strategier i programmet (91 prosent). Målene ble oppfattet å være klare (90 prosent). Det var riktig å involvere de frivillige organisasjonene og Frivillighetssentralene (89 prosent). Det var foretatt riktige valg av fellestiltak (88 prosent). Det var foretatt riktige valg av strategier og innsatsområder (81prosent). Vurdering av aktivitetene i programmet Generelt er det stor spredning av ressurser i programmet. Mange mener at en stor grad har benyttet ressursene til gjennomføringen av konkrete aktiviteter (67 prosent). Mangelfulle økonomiske ressurser (24 prosent), mangelfull prioritering (17 prosent) og at det ikke var realistisk å komme lenger innenfor den tidsrammen en opererte innenfor (14 prosent) oppgis hyppigst som grunner til manglende fremdrift i programmet. Vurdering av arbeidsmåten i programmet De fleste deltakerne mener at: Arbeidet er basert på en kartlegging av helsetilstanden i befolkningen (69 prosent). Deltakerne har utarbeidet årlige drifts- og aktivitetsplaner for folkehelsearbeidet (81 prosent). Deltakerne evaluerer og korrigerer årsplanen hvert år (62 prosent). Erfaring med organisering og gjennomføring av programmet Stort sett er deltakerne tilfredse med organisering, samarbeid og gjennomføring av programmet. Folkehelsekoordinatorene er plassert sentralt i organisasjonen (81 prosent), det er etablert arbeidsgrupper på tvers av sektorer og fag (84 prosent), det er etablert samarbeidsfora med frivillige organisasjoner (72 prosent) og det er etablert rutiner for rapportering fra arbeidet til adm. og politisk ledelse (67 prosent). Samarbeidet fungerer godt mellom den sentrale programledelsen og den fylkeskommunale ledelse (50 prosent), mellom koordinator og programsekretariatet (65 prosent), mellom koordinator og kommuneledelsen (62 prosent), mellom koordinator og arbeidsgrupper (72 prosent), mellom kommunen din og de frivillige organisasjonene (52 prosent). 26

27 Framdriften i gjennomføringen vurderes som god eller bedre både for Folkehelseprogrammet samlet (88 prosent) og folkehelsearbeidet lokalt (90 prosent). Deltakerne er delvis eller helt enige i at det er nødvendig med ekstern koordinering av folkehelsearbeid på tvers av kommunegrensene (76 prosent), organiseringen av folkehelsearbeidet som partnerskap har bidratt til å styrke samhandlingen mellom aktørene (86 prosent). Folkehelseprogrammet som partnerskap bør videreføres som partnerskap etter 2005 (85 prosent). Hva bør beholdes ved en eventuell videreføring? Deltakerne mener at lokale komiteer (71 prosent), koordinatorstilligner i kommunene (88 prosent), Folkehelsesekretariatet (67 prosent), Samarbeidsavtalen (72 prosent) og Folkehelseråd på fylkesplan (52 prosent) bør beholdes ved en eventuell videreføring. Kompetanse Deltakerne er delvis eller helt enige i at: Organisasjonen / arbeidsgiveren min har selv tilstrekkelig kompetanse innen folkehelse (59 prosent). Organisasjonen / arbeidsgiveren min har lagt til rette for utvikling av kompetanse i folkehelsearbeidet (69 prosent). Relevante personer har deltatt i opplæring i regi av Folkehelseprogrammet (66 prosent). Folkehelseprogrammet har bidratt til større forståelse for forebyggende og holdningsskapende arbeid i befolkningen (81 prosent). Fellestiltak har gitt synlige resultater, og satsningen på å redusere ungdomsrøykere har gitt effekt. Østfold var det første fylket som kunne dokumentere at målsettingen til tidligere Helseminister Dagfinn Høybråten om å halvere andelen ungdomsrøykere var nådd. Resultatene av Folkehelseprogrammet Programmet anses totalt sett som vellykket (87 prosent). Man har fått oversikt over helseutfordringene i Østfold (80 prosent). Det er skapt større oppmerksomhet og engasjement om folkehelsearbeidet (82 prosent). Kunnskap om folkehelse har økt på de valgte satsningsområdene (81 prosent). Det er etablert viktige samhandlingsarenaer og møteplasser i kommunene (62 prosent). Man har fått bekreftelse på at det man arbeider med er viktig (71 prosent). Fellestiltak (eks. tobakk, drikkevann) har gitt synlige positive resultater (66 prosent). I forbindelsen med evalueringen av Folkehelseprogrammet er det i rapporten stilt fem spørsmål: 1. Hva er grunnlaget for Folkehelseprogrammet? 2. Hvilket omfang fikk programmet? 3. Hvilke erfaringer ble gjort? 4. Hva ble oppnådd? 5. Hva bør videreføres? Vurderingene må ses i lys av de fem spørsmålene. Det faglige grunnlaget for Folkehelseprogrammet bygger på et fagperspektiv, befolknings / brukerperspektiv og organiserings- og ledelsesperspektiv, sies det i «Livets Kvalitet». Programstyrets vurderinger knyttes til disse tre perspektivene som kommenteres hver for seg, mens de i gjennomføringen av Folkehelseprogrammet har vært flettet sammen. 27

28 Fagperspektiv Folkehelseprogrammets innsats har vært basert på et utvidet helsebegrep der helsestatus er et produkt av mange faktorer i samfunnet. Kommunene opplever ildsjeler som viktige støttespillere. Her får en av dem, Alice Hagemann Pettersen ved Sykehuset Østfold HF, røykfriprisen for Forebygging generelt og det utvidede helsebegrep spesielt, fordrer kunnskap som i liten grad er ivaretatt i dagens fagutdanninger. Selv om profesjonene har god fagkunnskap innenfor sine områder, kan problemer vanskelig forebygges dersom man ikke har spesiell kunnskap om hvordan det skal gjøres. I Folkehelseprogrammet erfarte man at folkehelsearbeidet forutsatte ny kunnskap og endrede holdninger til forebyggende og helsefremmende arbeid. Når tverrfaglige / tverretatlige prosjekter skulle gjennomføres ble de ofte nedprioritert med bakgrunn i andre arbeidsoppgaver som ble sett på som viktigere. Programmet har møtt de faglige utfordringene ved kompetanseoppbygging gjennom temadager, nettverksdeltakelse og utviklingen av grunnkurset samt videreutdanningen «Ja, vi kan» der man ser helse, miljø og kultur i en sammenheng. Deltagerne mener at gjennom programmet ble det skapt større oppmerksomhet og engasjement om folkehelsearbeid, kunnskap om folkehelse ble økt innenfor de valgte innsatsområdene, fellestiltak (eks. tobakk, drikkevann) har gitt synlige positive resultater og man fikk bekreftelse på at folkehelsearbeidet var viktig. Rapporten viser at satsningen på kompetanse har dekket et behov og ble positivt mottatt. Befolknings / brukerperspektiv Befolknings- og deltagermedvirkning har vært sentrale elementer i Folkehelseprogrammet når nærmiljøene skulle mobiliseres til innsats. Over 1000 små og store aktiviteter har vært gjennomført i perioden Aktivitetsbeskrivelsen viser at mange små prosjekter har fått støtte som ledd i arbeidet med å involvere innbyggerne i lokale miljø- og helsetiltak. Enkelte av småprosjektene har lagt vekt på den styrken som sosialt fellesskap og dugnad gir. Samarbeidet med de frivillige organisasjonene og Frivillighetssentralene ble sett på som viktig. Befolkningen i Østfold ble også spurt om sin helsetilstand i en egen undersøkelse, Østfoldhelsa personer svarte på undersøkelsen. Et av resultatene viser en nedgang i antall røykere i Østfold på 10 prosent i perioden Folkehelseprogrammets satsning innenfor tobakksforebygging har medvirket til dette resultatet. Gjennom denne undersøkelsen har man fått bedre oversikt over helseutfordringene i Østfold. Slike undersøkelser er et godt supplement til tradisjonelle registerdata når befolkningens helsetilstand skal beskrives og folkehelseplaner utformes. Helsekilden er et nyskapende tiltak rettet mot barn og unge. Det bør videreføres som et eget prosjekt i en treårsperiode for bedre å kunne ta stilling til en videreføring som et ordinært tiltak. Aktivitetsbeskrivelsen og spørreundersøkelsen viser at befolknings / brukerperspektivet har vært vellykket. Organiserings- og ledelsesperspektivet Folkehelseprogrammet har hatt en flat organisasjonsstruktur og dialogen som arbeidsform. Mål og handlingsplaner med bakgrunn i felles metode for gjennomføringen, har vært viktige hjelpemidler i gjennomføringen. Programmet har lyktes i å koble personer og aktiviteter som ikke bare er forbundet med helsearbeid i snever forstand. Stort sett er deltagerne tilfredse med organisering, samarbeid og gjennomføring av programmet. Dårlig kommuneøkonomi, mangelfull prioritering og forankring i fylkeskommunens og kommunens ledelse oppgis av deltakerne som viktigste grunner til manglende framdrift. 28

29 Organiseringen som partnerskap ble sett på som vellykket og samhandlingen mellom Folkehelsesekretariatet i fylkeskommunen og kommunene ble sett på som positivt. Ved at nasjonale myndigheter satser på å bygge folkehelsearbeidet på partnerskapsmodellen, slik den ble utviklet i Østfold, ser vi at Østfoldpolitikk er blitt nasjonal politikk. Østfold ble i 2004 utpekt som nasjonalt fyrtårnsfylke i folkehelsearbeidet. Konklusjon Folkehelseprogrammet vurderes som vellykket. Det utvidede helsebegrepet har vært en fruktbar faglig tilnærming for «Folkehelseprosjektet». For et systematisk folkehelsearbeid som behandler fag-, sektor-, nivåovergripende og komplekse problemstillinger er denne tilnærmingen en nødvendig faktor for å lykkes. Befolknings / brukerperspektivet har vært et viktig element i prosjektgjennomføringen og må videreføres som en grunnpilar i folkehelsearbeidet. Partnerskapsorganiseringen basert på teamarbeid og «på tvers»grupper har fungert godt når komplekse problemer skulle løses. De lærdommer man kan trekke fra Folkehelseprogrammet er at: Folkehelsearbeidet må være hjemlet i lover, forskrifter og politiske vedtak. Folkehelsearbeidet må ha en klar forankring hos den politiske og administrative ledelse i kommuner og fylkeskommunen. Arbeidet må også være forankret i fylkesplan og kommuneplaner. Frivillige organisasjoner, frivillighetssentralene og privat sektor er viktige medspillere i folkehelsearbeidet. Et godt datagrunnlag om helsetilstanden er viktig som utgangspunkt for prioriteringen av den forebyggende innsatsen. Arbeidet må være basert på klare mål, systematisk metode og evalueringsrutiner som sikrer nødvendige justeringer underveis basert på de erfaringer som gjøres. Det er viktig å se innsatsen både i kort og langt perspektiv for å sikre kontinuitet i arbeidet. Systematisk samfunnsorientert innsats som er nivåovergripende og basert på tverrfaglighet er en nødvendig forutsetning når komplekse folkehelseproblemer skal løses. Kompetanseheving omkring folkehelsespørsmål er nødvendig og må prioriteres. Informasjonsstrategien må planlegges. Lokale media spiller en viktig rolle i folkehelsearbeidet. Nye kunnskaper og ferdigheter formidles raskt gjennom aktiv deltakelse i nettverk. Prosjekter demonstrerer resultater og fremmer samhandling. Små prosjekter må også følges opp. Det er nødvendig med teamarbeid når «på tvers»oppgaver skal løses. Det er nødvendig med en egen stilling avsatt som folkehelserådgiver / koordinator i kommunene. Stillingen må forankres slik at den har muligheter for tverretalig dialog og prosjektarbeid. Folkehelsekomiteer lokalt stimulerer interessen hos befolkningen, frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter. De stimulerer også til medvirkning og samarbeid. Fylkeskommunen har en sentral rolle som koordinator og pådriver. Den har også en sentral rolle når det gjelder å legge forholdene til rette for et systematisk folkehelsearbeid. Folkehelseprogrammet har fokusert mye på organisering og forankring. I januar 2007 gikk turen til kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget for å forklare hvorfor nye regioner eventuelt måtte få et utvidet folkehelseansvar. Styreledere Bente Holm Sælid (til venstre) og Guri Ingebrigtsen, i henholdsvis Folkehelseprogrammet og Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner, møtte komiteen. 29