Årsrapport Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstituttene. Norges forskningsråd

Transkript

1 Årsrapport 2003 Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstituttene Norges forskningsråd

2 Årsrapport 2003: Forskningsinstituttene, Delrapport for primærnæringsintituttene Norges forskningsråd 2004 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Grønt nummer telefaks: Publikasjonen kan bestilles via Internett: X.400: S=bibliotek; PRMD=nfr; ADMD=telemax; C=no; Hjemmeside: Trykk: Norges Forskningsråd Opplag: 250 Oslo, mai 2004 ISBN

3 FORORD Forskningsrådets årsrapport for instituttene for 2003 gir en samlet oversikt over hvordan bevilgningene er brukt og hvilke resultater som er oppnådd. Selv om resultatene ses i forhold til målsettinger og føringer i tildelingene fra departementene for 2003, vil resultateksemplene i stor grad skyldes forskningsbevilgninger gitt tidligere år. Årsrapporten vil derfor ikke gi et fullstendig bilde av de samlede samfunnsmessige effekter av forskningsbevilgningene for budsjettåret. Årsrapporten for forskningsinstituttene for 2003 kommer i tillegg til Forskningsrådets ordinære årsrapport og består av én samlerapport og fire delrapporter for følgende instituttgrupperinger: De teknisk-industrielle instituttene, primærnæringsinstituttene, de samfunnsvitenskapelige instituttene og miljøinstituttene og CMI. De medisinske og helsefaglige instituttene er omtalt i samlerapporten. Rapporten omfatter forskningsinstitutter som har forskning som hovedaktivitet og som omfattes av Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter. Forskningsrådet har et strategisk ansvar for utviklingen av disse instituttene, men forskningsinstituttene er selv ansvarlig for sin egen virksomhet. Det henvises til samlerapporten og de fire delrapportene for sektorspesifikke vurderinger. Instituttrapportene er basert på bidrag fra instituttene selv og data innhentet av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) på oppdrag fra Forskningsrådet. Dataene omfatter finansiering, økonomiske forhold, personale, samarbeid med andre FoUinstitusjoner, kontakt med brukere og resultater av forskning og annen faglig virksomhet. NIFU har også bistått Forskningsrådet med analyse av og kommentarer til tallene for 2003 i rapporten. Oslo, mai 2004 Arvid Hallén Kst. adm. direktør Knut B. Haanæs Direktør Divisjon for innovasjon

4 INNHOLD 1 Innledning Om instituttpolitikken Generelt Institutter der Forskningsrådet har basisbevilgningsansvar Andre institutter Struktur og organisering Resultater og nøkkeltall Økonomi Inntekter og finansieringskilder Finansiering fra Forskningsrådet Driftsregnskap Personale Forskere og forskermobilitet Kompetanse og forskerutdanning Resultater Publisering og formidling av resultater Andre resultater som følge av forskningen Samarbeid Evaluering og andre strategiske tiltak Fiskeriforskningsinstituttene Landbruksforskningsinstituttene Blå-grønn matallianse Vurdering av utviklingen Nærmere omtale av primærnæringsinstituttene AKVAFORSK Bygdeforskning Fiskeriforskning Havforskningsinstituttet Jordforsk Matforsk Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Norconserv Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) Planteforsk SINTEF Fiskeri og havbruk Skogforsk Veterinærinstituttet Vedlegg: Tabeller og figurer... 57

5

6

7 1 Innledning Rapporteringen fra primærnæringsinstituttene for 2003 er basert på egen rapportering fra instituttene og opplysninger (nøkkeltall) om virksomheten i instituttene som NIFU har innhentet på vegne av Norges forskningsråd. Rapporteringen for 2003 omfatter følgende 14 institutter: Landbruksforskningsinstitutter AKVAFORSK Bygdeforskning Jordforsk Matforsk Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) Planteforsk Skogforsk Veterinærinstituttet Fiskeriforskningsinstitutter Fiskeriforskning Havforskningsinstituttet Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 1 Norconserv SINTEF Fiskeri og havbruk Primærnæringsinstituttene har ulik organisering og tilknytning til statsforvaltningen. Det må derfor tas hensyn til forskjellene i organisasjons- og tilknytningsform til staten ved vurdering og sammenlikning av de økonomiske resultatene for instituttene. 2 Om instituttpolitikken 2.1 Generelt Norges forskningsråd har et vedtektsfestet strategisk ansvar for instituttsektoren. Divisjon for innovasjon har det strategiske ansvaret for primærnæringsinstituttene. I Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter er det listet opp hvilke arbeidsoppgaver som er knyttet til ivaretakelsen av Forskningsrådets strategiske ansvar. Dette er blant annet å oppnevne eller foreslå medlemmer til styringsorganene, vurdere budsjettforslag, strategiske planer og årsrapporter samt å ta initiativ til evalueringer. En av de sentrale oppgavene knytter seg til finansieringen eller kanaliseringen av de statlige bevilgningene. Retningslinjene fastlegger at den statlige finansieringen skal bygge på en tredelt finansieringsstruktur: grunnbevilgning, strategiske instituttprogrammer og prosjektbevilgninger. Grunnbevilgning og strategiske instituttprogrammer utgjør til sammen instituttets basisbevilgning. Retningslinjene er imidlertid svært generelt utformet og skiller ikke mellom ulike måter å tildele bevilgningene på (direkte fra vedkommende departementet eller via Forskningsrådet). 1 Tidligere Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt. Fra ble instituttet skilt ut fra Fiskeridirektoratet og etablert som eget institutt under FID med nytt navn. 1

8 2.2 Institutter der Forskningsrådet har basisbevilgningsansvar Forskningsrådet har i 2003 hatt ansvar for basisbevilgninger til 11 av primærnæringsinstituttene. Dette er åtte landbruksforskningsinstitutter (AKVAFORSK, Bygdeforskning, Jordforsk, NILF, NORSØK, Planteforsk, Skogforsk, Veterinærinstituttet) og tre fiskeriforskningsinstitutter (Fiskeriforskning, Norconserv, SINTEF Fiskeri og havbruk). I tillegg til bevilgning til forskning gjennom Forskningsrådet får de fleste av instituttene også direkte bevilgninger fra Landbruks- eller Fiskeridepartementet. Disse bevilgningene gis til forvaltningsstøtte, utviklingstiltak eller til andre formål eller oppgaver definert av departementene. Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet gir budsjettmessige føringer om fordelingen av bevilgningen til Norges forskningsråd til henholdsvis landbruks- og fiskeriforskningsinstituttene. Over Landbruksdepartementets budsjett er basisbevilgningene til landbruksforskningsinstituttene ført opp på egen post i statsbudsjettet (kap. 1137, post 51) med egne underposter for henholdsvis grunnbevilgning (post 51.1) og for strategiske instituttprogrammer (post 51.2). I tillegg har Forskningsrådet disponert av de generelle midlene over kap. 1137, post 50 til strategiske programmer. Over Fiskeridepartementets budsjett inngår basisbevilgningen til instituttene som del av den generelle bevilgningen til forskning (kap. 1123, post 50). I Forskningsrådets interne budsjett inngår basisbevilgningene i budsjettposten og virkemidlet Infrastruktur, hvor grunnbevilgning og strategiske programmer er hovedaktivitetene. Forskningsrådet har arbeidet for å komme fram til et nytt og bedre prinsipp for fordeling av grunnbevilgningen. Arbeidet er imidlertid stilt i bero på grunn av omorganiseringen av Forskningsrådet og den igangsatte gjennomgangen av instituttpolitikken i regi av Utdanningsog forskningsdepartementet. For fire av landbruksforskningsinstituttene (AKVAFORSK, Bygdeforskning, NILF og Veterinærinstituttet) ble det i forbindelse med fastsettelse av grunnbevilgning for 2002 fastsatt grunnbevilgning for perioden (3-års bevilgning). Den 3-årige tildelingen ble knyttet opp mot resultatmål for økonomi, vitenskapelig produksjon, samarbeid og internasjonal virksomhet. For fiskeriforskningsinstituttene ble grunnbevilgningen for 2003 i praksis fastsatt av Fiskeridepartementet. Norges forskningsråd ser på bruk av strategiske programmer som et viktig virkemiddel for å bygge opp ønsket kompetanse ved instituttene, og for å fremme samarbeid og arbeidsdeling mellom instituttene og mellom instituttene og de vitenskapelige høgskolene. Når det gjelder Forskningsrådets midler rettet mot primærnæringssektoren, er en økende andel av ressursene de siste årene kanalisert til dette virkemidlet. Søknader om strategiske programmer fra institutter som området har basisbevilgningsansvar for, konkurrerer på lik linje med søknader fra andre institutter og fra UoH-sektoren. Det gjennomføres først en prekvalifiseringsrunde (skisser), deretter en endelig godkjenning ut fra relevans og kvalitet og der det samtidig kan tas instituttpolitiske hensyn. Oversikt over igangværende strategiske programmer ved instituttene i 2003 er gitt i vedlegg til denne rapporten (vedlegg 1). I vedlegg til Forskningsrådets ordinære årsrapport er det gitt en omtale av samtlige strategiske programmer finansiert av Forskningsrådet i 2003 rettet mot fiskeri-, havbruks- og landbrukssektoren (tidligere området Bioproduksjon og foredling)

9 2.3 Andre institutter Havforskningsinstituttet, Matforsk og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) er også med i rapporteringen for primærnæringsinstituttene. Forskningsrådet har ikke basisbevilgningsansvar for disse instituttene, men instituttene kan søke på og tildeles strategiske programmer i konkurranse med andre søkere. Havforskningsinstituttet og NIFES er underlagt Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter, men har annen form for grunnfinansiering. Disse to instituttene finansieres direkte over statsbudsjettet. Matforsk får sin grunnfinansiering fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter. Instituttet er ikke underlagt Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter. Landbruksdepartementet har imidlertid fastsatt egne retningslinjer for basisfinansieringen av Matforsk, som i stor grad er tilpasset de statlige retningslinjene. 2.4 Struktur og organisering Primærnæringsinstituttene har ulik organisering og tilknytning til statsforvaltningen. To av instituttene er ordinære forvaltningsorganer, fire har status som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, tre er næringsdrivende stiftelser mens fem er organisert som ordinære aksjeselskaper. En oversikt er gitt i den etterfølgende tabellen. Innenfor FIDs sektoransvar Innenfor LDs sektoransvar Ordinære forvaltningsorganer Havforskningsinstituttet NIFES Forvaltningsorgan med særskilte fullmakter NILF Planteforsk Skogforsk Veterinærinstituttet Næringsdrivende stiftelser Bygdeforskning Jordforsk NORSØK Aksjeselskaper Fiskeriforskning Norconserv 3 SINTEF Fiskeri og havbruk AKVAFORSK Matforsk 4 De fem aksjeselskapene har i ulik grad staten som eier. Fiskeriforskning AS eies av Fiskeridepartementet (49 prosent) og NORUT-gruppen (51 prosent). Norconserv AS eies av Fiskeriforskning (51 prosent), Rogalandsforskning (5 prosent) og stiftelsen Norconserv (44 prosent). SINTEF Fiskeri og havbruk AS eies av SINTEF-gruppen (96 prosent) og Norges Fiskarlag (4 prosent). Akvaforsk AS eies av Norges landbrukshøgskole (34 prosent), Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS (VESO) (33 prosent), Norges veterinærhøgskole (8 prosent), Sunndal kommune (11 prosent), Averøy kommune (3 prosent), Fiskeridepartementet (5 prosent) og Landbruksdepartementet (5 prosent). Matforsk AS eies 100 prosent av Stiftelsen for landbrukets næringsmiddelforskning. Det har i løpet av 2003 vært arbeidet med omorganiseringer og nye tilknytningsformer for flere av instituttene. Dette er nærmere omtalt i kapittel 4. 3 Resultater og nøkkeltall 2003 Tabeller med nøkkeltall for primærnæringsinstituttene er gitt i vedlegg til rapporten (vedlegg 2). I dette kapitlet er de mest sentrale nøkkeltallene trukket fram og kommentert. 3 Aksjeselskap fra mai 2003, tidligere stiftelse. 4 Aksjeselskap fra 1. september 2003, tidligere stiftelse. 3

10 3.1 Økonomi Inntekter og finansieringskilder Figuren nedenfor viser hvordan inntektene for primærnæringsinstituttene er fordelt på ulike kilder (2003). Primærnæringsinstituttenes inntektsstruktur 2003 Andre oppdrag 6 % Utlandet 3 % Næringsliv 15 % Finans.innt. og ekstraord. innt, 5 % Basisbev. via Forskningsrådet 13 % Offentlig forvaltning 14 % Forskningsrådet forøvr. 10 % Andre generelle midler 34 % De etterfølgende figurer viser inntektsstrukturen for hver av sektorene. Inntektsstrukturen er noe ulik for fiskeriforskningsinstituttene og landbruksforskningsinstituttene. Fiskeriforskningsinstituttenes inntekter 2003 Utlandet 4 % Næringsliv 13 % Andre oppdrag 6 % Offentlig forvaltning 11 % Finans.innt. og ekstraord. innt, 8 % Forskningsrådet forøvr. 10 % Basisbev. via Forskningsrådet 7 % Andre generelle midler 41 % Landbruksforskningsinstituttenes inntekter 2003 Utlandet 3 % Næringsliv 17 % Andre oppdrag 6 % Finans.innt. og ekstraord. innt, 1 % Basisbev. via Forskningsrådet 18 % Offentlig forvaltning 16 % Forskningsrådet forøvr. 9 % Andre generelle midler 30 % 4

11 Basisbevilgningen via Forskningsrådet er prosentvis en del høyere for landbruksforskningsinstituttene enn for fiskeriforskningsinstituttene. Dette forholdet skyldes i særlig grad at Fiskeridepartementet kanaliserer grunnbevilgning for Havforskningsinstituttet og NIFES direkte. Disse inntektene er kategorisert som andre generelle inntekter i figurene. Samtidig kategoriseres også Matforsk sin grunnbevilgning finansiert av avgiftsmidler som andre generelle midler. Av andre særlige forhold må nevnes at i både i 2002 og 2003 hadde Havforskningsinstituttet store ekstraordinære inntekter forbundet med byggingen av det nye havforskningsfartøyet G.O. Sars. Tabellen nedenfor viser instituttenes totale inntekter (driftsinntekter og andre inntekter) i 2003 fordelt på institutter med og uten grunnbevilgning fra Forskningsrådet. Inntekter og finansieringskilder for det enkelte institutt vises i tabellene 2, 3 og 4 i vedlegg 2. Tabell: Instituttenes totale inntekter (driftsinntekter og andre inntekter) i Instituttsektor SUM Basisbevilgning via Forskningsrådet Driftsinntekter Andre generelle midler Oppdragsinntekter Andre inntekter 1) Mill. kr Mill. kr Prosent Mill. kr Prosent Mill. kr Prosent Mill. kr Landbruksinstitutter: Inst. m/grunnbevilg. 713,4 146,7 20,6% 200,3 28,1% 366,3 51,3% 6,2 Andre inst. (ett) 116,6 6,4 5,5% 44,5 38,2% 65,7 56,3% 0,8 SUM landbruksinst. 830,0 153,1 18,4% 244,8 29,5% 432,0 52,0% 7,0 Fiskeriinstitutter: Inst. m/grunnbevilg.. 237,7 53,6 22,5% 29,7 12,5% 154,4 65,0% 1,5 Andre inst. (to) 629,8 16,1 2,6% 349,2 55,4% 264,5 42,0% 77,6 SUM fiskeriinst. 867,4 69,7 8,0% 378,9 43,7% 418,9 48,3% 79,2 TOTAL primærinst ,4 222,8 13,1% 623,7 36,7% 850,9 50,1% 86,2 1) Omfatter finansinntekter og ekstraordinære inntekter Primærnæringsinstituttenes samlede driftsinntekter var i ,4 mill. kroner, en økning på 7 prosent fra Det var vekst i driftsinntektene for alle instituttene unntatt Bygdeforskning, Skogforsk og Fiskeriforskning. Økningen var samlet sett noe større for fiskeriforskningsinstituttene enn for landbruksforskningsinstituttene, henholdsvis 8,4 og 5,8 prosent. Andre inntekter (finansinntekter og ekstraordinære inntekter) utgjorde 86,2 mill. kroner. I 2001 var beløpet 15,5 mill. kroner, mens det i 2002 var hele 318,0 mill. kroner. Den store variasjonen i dette tallet forklares i sin helhet med bevilgningen under Havforskningsinstituttet til et nytt havforskningsfartøy. Basisbevilgninger og andre generelle bevilgninger utgjorde 49,9 prosent av instituttenes driftsinntekter i 2003, noe som er 1,0 prosentenheter lavere enn i Instituttenes oppdragsinntekter har økt med 10,9 prosent fra 2002 til 850,9 mill. kroner i Tabellen nedenfor viser instituttenes oppdragsinntekter i 2003 fordelt på finansieringskilde. Nærmere detaljer om det enkelte institutt framgår av tabell 7 i vedlegg 2. Offentlig forvaltning (inkl. kommuner og fylkeskommuner) økte samlet sett sin oppdragsvirksomhet med 5,5 prosent i forhold til 2002 og kjøpte forskningstjenester fra instituttene for 241,6 mill. kroner i For landbruksforskningsinstituttene var det en samlet vekst på vel 11 prosent, mens det for fiskeriforskningsinstituttene var en reduksjon på 1,5 prosent. Gjennomsnittlig årlig vekst i oppdragsinntekter fra offentlig forvaltning har vært 8 prosent fra Næringslivet kjøpte oppdrag for 267,6 mill. kroner fra primærnæringsinstituttene i 2003, en økning på nær 7 prosent fra året før. Gjennomsnittlig årlig vekst for oppdragsinn- 5

12 tektene fra næringslivet har vært 14 prosent i perioden 1999 til Utenlandske oppdragsgivere finansierte 59 mill. kroner av instituttenes aktivitet i 2003, en vekst på 6 prosent fra I 1999 og 2000 lå inntektene fra utlandet stabilt på vel 35 mill. kroner, men disse oppdragene økte kraftig i Sett under ett har gjennomsnittlig årlig vekst for oppdragsinntekter fra utlandet vært 13 prosent i perioden 1999 til Oppdragsinntektene fra andre kilder økte med nær 9 prosent til 107 mill. kroner i Tabell: Instituttenes oppdragsinntekter i 2003 fordelt på finansieringskilde. Instituttsektor Totale oppdragsinntekter Norges forskningsråd Offentlig forvaltning Næringslivet Utlandet Andre kilder Mill. kr Mill. kr Prosent Mill. kr Prosent Mill. kr Prosent Mill. kr Prosent Mill. kr Prosent Landbruksinstitutter: Inst. m/grunnbevilg. 366,3 68,4 18,7% 126,9 34,6% 104,8 28,6% 20,8 5,7% 45,5 12,4% Andre inst. (ett) 65,7 8,6 13,1% 10,2 15,5% 40,1 61,0% 4,1 6,2% 2,7 4,1% SUM landbruksinst. 432,0 77,0 17,8% 137,1 31,7% 144,9 33,5% 24,9 5,8% 48,2 11,2% Fiskeriinstitutter: Inst. m/grunnbevilg. 154,4 31,0 20,1% 20,8 13,5% 83,7 54,2% 16,1 10,4% 2,7 1,7% Andre inst. (to) 264,5 68,0 25,7% 83,7 31,6% 38,9 14,7% 18,1 6,8% 55,8 21,1% SUM fiskeriinst. 418,9 99,0 23,6% 104,5 24,9% 122,6 29,3% 34,2 8,2% 58,5 14,0% TOTAL primærinst. 850,9 176,0 20,7% 241,6 28,4% 267,6 31,4% 59,0 6,9% 106,7 12,5% Tabell 9 i vedlegg 2 viser at det har vært en jevn økning i driftsinntektene målt pr. totale årsverk i perioden 1999 til Gjennomsnittsinntekten pr. årsverk var i 1999 og har økt til kroner pr. årsverk i Dette gir en gjennomsnittlig årlig vekst på 7,6 prosent. Fiskeriforskningsinstituttene hadde som gruppe høyere inntekter pr. årsverk ( kroner) enn landbruksforskningsinstituttene ( kroner). For denne indikatoren framstår landbruksforskningsinstituttene som en ganske homogen gruppe, der driftsinntektene pr. årsverk varierte fra ved NILF til ved Matforsk. Ved fiskeriforskningsinstituttene var det større variasjoner i inntektene pr. årsverk, fra kroner ved NIFES til kroner ved Havforskningsinstituttet Finansiering fra Forskningsrådet Norges forskningsråd støtter instituttene gjennom en tredelt finansieringsstruktur. Basisbevilgningen omfatter grunnbevilgning og strategiske instituttprogrammer og skal ivareta langsiktig forskning og kompetanseoppbygging. I tillegg kommer prosjektbevilgninger (finansiert gjennom forskningsprogrammer eller som frittstående FoU-prosjekter) som gjerne retter seg mer mot spesifikke problemstillinger eller områder og skal sikre nærhet til brukere av forskningsresultater. Disse omtales her som oppdragsinntekter. Den etterfølgende tabellen viser instituttenes inntekter fra Forskningsrådet i Tabell 5 i vedlegg 2 viser utviklingen i Forskningsrådets samlede finansiering av instituttene siden Samlet mottok primærnæringsinstituttene 23 prosent av sine driftsinntekter fra Norges forskningsråd i Dette er om lag samme nivå som i hele perioden 1999 til Som finansieringskilde er Forskningsrådet av varierende betydning for de forskjellige instituttene; fra 11 prosent av inntektene (Havforskningsinstituttet) til 78 prosent av inntektene (Bygdeforskning). Generelt er Forskningsrådet en større finansieringskilde for landbruksforskningsinstituttene enn for fiskeriforskningsinstituttene, men for instituttene med grunnbevilgning gjennom Forskningsrådet er bildet motsatt. 6

13 Tabell: Instituttenes inntekter fra Forskningsrådet i 2003 Instituttsektor Grunnbevilgning Basisbevilgning Strategiske programmer SUM Basisbev. pr. forskerårsverk Oppdragsinntekter (fra progr. og frittst. prosj.) Totale inntekter fra Forskningsrådet Forskningsrådets andel av totale driftsinntekter Mill. kr Mill. kr Mill. kr kr Mill. kr Mill. kr Prosent Landbruksinstitutter: Inst. m/grunnbevilg. AKVAFORSK 10,7 10,6 21, ,7 38,0 62% Bygdeforskning 2,7 3,0 5, ,9 10,5 78% Jordforsk 5,4 6,2 11, ,9 15,6 28% NILF 4,8 3,3 8, ,3 12,5 31% NORSØK 2,3 2,2 4, ,4 5,9 33% Planteforsk 36,7 11,7 48, ,6 61,0 25% Skogforsk 20,0 11,3 31, ,6 40,9 53% Veterinærinstituttet 9,0 6,7 15, ,1 30,8 15% SUM inst. m/grunnbev 91,6 55,1 146, ,3 215,1 30% Andre landbr.inst. MATFORSK - 6,4 6, ,6 15,0 13% SUM andre inst. 0 6,4 6, ,6 15,0 13% Total landbruksinst. 91,6 61,5 153,2-77,0 230,1 28% Fiskeriinstitutter: Inst. m/grunnbevilg. Fiskeriforskning 23,8 13,1 36, ,0 49,9 38% Norconserv 2,1 0 2, ,7 3,8 17% SINTEF Fiskeri &havbr 3,2 11,3 14, ,3 30,9 36% SUM inst. m/grunnbev 29,1 24,5 53, ,0 84,6 36% Andre fiskeriinst. Havforskningsinst. - 8,3 8, ,1 61,4 11% NIFES - 7,8 7, ,9 22,7 38% SUM andre inst. 0 16,1 16, ,0 84,1 13% Total fiskeriinstitutt 29,1 40,6 69,7-99,0 168,7 19% TOTAL primærinst. 120,7 102,1 222,8-176,0 398,8 23% Instituttene mottok i ,7 mill. kroner i grunnbevilgning. Sammenliknet med 2002 tilsvarer dette en økning på 6,7 prosent eller 7,6 mill. kroner. 5,0 mill. kroner av dette var økt grunnbevilgning til Fiskeriforskning. Samtidig økte inntektene fra strategiske instituttprogrammer kun med 0,9 mill. kroner (0,8 prosent) til 102,1 mill. kroner totalt. Andre generelle midler økte med 5,3 prosent fra 2002 til 623,7 mill. kroner i Summen av basisbevilgninger og andre generelle bevilgninger var på 806,6 mill. kroner, en økning på nesten 40 mill. kroner eller 4,9 prosent fra Forskningsrådets basisfinansiering til instituttene har økt de siste årene og beløp seg i 2003 til 222,8 mill. kroner (214,7 mill. kroner i 2002). Veksten fra 2002 til 2003 har i all hovedsak kommet ved landbruksforskningsinstituttene (7,9 mill. kroner), mens veksten tidligere år har vært størst ved fiskeriforskningsinstituttene. Som prosentvis andel av de samlede driftsinntektene har basisfinansieringen vært relativt konstant for primærnæringsinstituttene i størrelsesorden prosent. Det er stor variasjon mellom instituttene, men generelt har landbruksforskningsinstituttene høyere basisfinansiering regnet som andel av driftsinntektene (18 prosent i 2003) enn fiskeriforskningsinstituttene (8 prosent i 2003), jf. tabell 6 i vedlegg 2. 7

14 Et annet bilde av basisbevilgningens betydning for instituttene er basisbevilgningen sett i forhold til forskerårsverk. Som det framgår av tabellen ovenfor er det store forskjeller mellom instituttene. Basisbevilgningen pr. forskerårsverk er imidlertid i 2003 lik for fiskeriforskningsinstituttene ( kroner pr. årsverk) og landbruksforskningsinstituttene ( kroner pr. årsverk). Dette er gjennomsnittstall for de primærnæringsinstitutter som Forskningsrådet har basisbevilgningsansvar for (jf. tabellen foran). Variasjonen mellom instituttene er stor, det samme er variasjonen mellom år for det enkelte institutt. Tidligere år har gjennomsnittet for fiskeriforskningsinstituttene vært betydelig lavere enn for landbruksforskningsinstituttene. Det vises for øvrig til tabell 10 i vedlegg 2. Forskningsrådet finansierer også FoU-prosjekter ved primærnæringsinstituttene bevilget av forskningsprogrammer og som frittstående prosjekter. Utviklingen av Forskningsrådets oppdragsfinansiering siden 1999 framgår av tabell 7 i vedlegg 2. I 2003 utførte instituttene oppdrag for Forskningsrådet for 176,0 mill. kroner. Omlag 56 prosent av disse midlene gikk til fiskeriforskningsinstituttene, 44 prosent til landbruksforskningsinstituttene. For landbruksforskningsinstituttene økte oppdragsinntektene fra Forskningsrådet med 13,1 mill. kroner fra 2002 til 2003, mens de for fiskeriforskningsinstituttene økte med 19,1 mill. kroner Driftsregnskap Som det framgår av tabellen Sammendrag av nøkkeltall for primærnæringsinstituttene 2003 på siste side foran kap. 6 og tabellene 4 og 8 i vedlegg 2, har instituttene et varierende driftsresultatet for Som gruppe har primærnæringsinstituttene et positivt driftsresultat på 24,4 mill. kroner eller 1,4 prosent av de samlede driftsinntektene. Bygdeforskning, Jordforsk, Matforsk og Fiskeriforskning har alle negative driftsresultater. For Bygdeforskning og Fiskeriforskning er underskuddet svært lite (hhv. 0,1 og 0,3 mill. kroner), mens det for Matforsk er på 1,7 mill. kroner (1,5 prosent av driftsinntektene) og for Jordforsk 0,6 mill. kroner (1 prosent av driftsinntektene). De øvrige institutter har driftsresultater på fra 0 til 11,8 mill. kroner eller i størrelsesorden 0 til 5 prosent av driftsinntektene. Resultatet for Havforskningsinstituttet og NIFES kan imidlertid ikke direkte sammenliknes med driftsresultatene for de andre instituttene da regnskapene føres etter ulike prinsipper. Det vises til kap. 5 når det gjelder vurdering av utviklingen i perioden Personale Tabell: Instituttenes personale i 2003 Instituttsektor Årsverk totalt Ant. % kvinner Ant. Årsverk forskere % av totale årsverk % kvinner Ant. Ansatte med Doktorgradsutdanning doktorgrad Stipendiater Andre Pr. forskerårsverk % kvinner Ant. % kvinner Pr. forskerårsverk Landbruksinstitutter: Inst. m/grunnbevilg ,4% ,4% 41,0% 257 0,64 36,6% 69 66,7% 0,17 24 Andre inst. (ett) ,2% 61 41,2% 68,9% 41 0,67 41,5% 27 81,5% 0,44 3 SUM landbruksinst ,8% ,3% 44,7% 298 0,64 37,2% 96 70,8% 0,21 27 Fiskeriinstitutter: Inst. m/grunnbevilg ,8% ,8% 30,6% 57 0,39 31,6% 14 35,7% 0,10 8 Andre inst. (to) ,9% ,0% 24,4% 142 0,71 28,9% 47 51,1% 0,23 0 SUM fiskeriinst ,6% ,0% 27,4% 199 0,57 29,6% 61 47,5% 0,18 8 TOTAL primærinst ,3% ,5% 37,1% 497 0,61 34,2% ,8% 0,19 35 Ant. 8

15 Tabellen foran viser instituttenes personale i 2003 fordelt på kategorier, kompetanse og rekruttering med angitt kvinneandel. For nærmere detaljer og opplysninger om de enkelte instituttene vises det til tabellene 12, 18, 19 og 20 i vedlegg Forskere og forskermobilitet Det ble utført 1908 årsverk ved primærnæringsinstituttene i 2003, mot 1887 årsverk i Også antallet forskerårsverk økte noe, fra 788 i 2002 til 811 i I 2003 ble 42,5 prosent av årsverkene ved instituttene utført av forskere. Dette er omtrent samme andel som de fire foregående årene. Andelen er noe høyere for fiskeriforskningsinstituttene (44,0 prosent i 2003) enn for landbruksforskningsinstituttene (41,3 prosent i 2003). Andelen forskerårsverk utført av kvinner har vist en stadig økende tendens i perioden og var i 2003 på vel 37 prosent. Kvinneandelen er høyere ved landbruksforskningsinstituttene (44,7 prosent) enn ved fiskeriforskningsinstituttene (27,4 prosent). For nærmere detaljer og opplysninger om de enkelte instituttene vises det til tabell 12 i vedlegg 2. Netto tilvekst av forskere og faglig personale var i 2003 på 24 personer. Tilsvarende tall i 2002 var 40 personer. Avgangen var den samme i 2003 som i 2002, mens tilveksten var 13 prosent (16 personer) lavere. Netto tilveksten i 2003 er klart størst for fiskeriforskningsinstituttene. Det er til dels store forskjeller mellom instituttene innen gruppene. Nærmere detaljer om de enkelte instituttene framgår av tabellene 13 og 14 i vedlegg Kompetanse og forskerutdanning Samlet hadde i 2003 vel 60 prosent av ansatte forskere i hovedstilling ved instituttene doktorgrad. Andelen var høyest for landbruksforskningsinstituttene der 64 prosent av forskerne har doktorgrad, mens andelen for fiskeriforskningsinstituttene var 57 prosent. Veterinærinstituttet og NIFES har de høyeste andelene med henholdsvis 76 og 74 prosent. Sammenliknet med forskerpersonalet ved institutter innenfor andre fagområder er andelen av ansatte i hovedstilling med doktorgrad høy ved primærnæringsinstituttene. Kvinneandelen blant ansatte med doktorgrad var på 34 prosent i 2003, samme andel som i Også denne andelen er høyere ved landbruksforskningsinstituttene (37 prosent) enn ved fiskeriforskningsinstituttene (knapt 30 prosent). Nærmere detaljer om de enkelte instituttene framgår av tabell 20 i vedlegg 2. Det var i personer som arbeidet med en doktorgrad ved instituttene, en økning på 5 personer fra Kvinneandelen av disse var på knapt 62 prosent, omtrent samme andel som i Av det totale antallet som arbeider med en doktorgrad var 157 doktorgradsstipendiater (82 prosent). Av disse var også 62 prosent kvinner. Også her er kvinneandelen betydelig større for landbruksforskningsinstituttene (71 prosent) enn for fiskeriforskningsinstituttene (47 prosent). Satsingen på forskerrekrutter varierer mellom instituttene, men er samlet sett betydelig i forhold til antallet forskerårsverk. I 2003 var det 0,24 doktorgradskandidater pr. årsverk utført av forskere og annet faglig personale. Dette er høyt i sammenlikning med institutter innenfor andre fagområder. Av primærnæringsinstituttene har Bygdeforskning (0,81), Matforsk (0,49) og NIFES (0,42) de høyeste andelene doktorgradskandidater pr. årsverk utført av forskere og annet faglig personale. Det var 37 ansatte ved instituttene som avla doktorgrad. Av disse var det 20 kvinner (54 prosent). Nærmere detaljer om de enkelte instituttene framgår av tabellene 17, 18 og 19 i vedlegg 2. Instituttenes innsats for veiledning av hovedfags-, diplom- og doktorgradsstudenter er av stor betydning for utdanningen av forskere. Til sammen hadde 139 hovedfags- og diplomstudenter arbeidsplass ved instituttene i Dette var en liten økning fra prosent av studentene var kvinner. Tidligere har det vært flest menn blant hovedfagsstudentene ved 9

16 instituttene. Ansatte ved instituttene bidro også i betydelig omfang med veiledning av hovedfags- og doktorgradskandidater. I 2003 var det nesten 200 ansatte som veiledet studenter. I alt ble det avlagt 31 doktorgrader i 2003 der instituttene hadde bidratt med veiledning. Nærmere detaljer om de enkelte instituttene framgår av tabell 17 i vedlegg Resultater Publisering og formidling av resultater Den etterfølgende tabellen gir en oversikt over instituttenes publisering av vitenskapelige artikler i tidsskrifter med refereeordning og andre ulike former for formidling av forskningsresultater i Tabell: Instituttenes publisering i 2003 Instituttsektor Vit. artikler i tidsskrift m/refereeordning Rapporter til oppdragsgivere og i egne og ekst. serier Fagbøker, lærebøker (selvstendige utgiv.) Kapitler og artikler i bøker, lærebøker, allmenntidsskr. o.a. Foredrag/ framleggelse av paper/ poster Poulærvit. artikler og foredrag Konferanser og seminarer der inst. har medvirket i arr. Antall Pr. forskerårsverk Antall Antall Antall Antall Antall Antall Landbruksinstitutter: Inst. m/grunnbevilg , Andre inst. (ett) 74 1, SUM landbruksinst , Fiskeriinstitutter: Inst. m/grunnsbevilg. 71 0, Andre inst. (to) 196 0, SUM fiskeriinst , TOTAL primærinst , Antallet vitenskapelige artikler som ble publisert i referee-tidsskrifter økte med vel 5 prosent fra 2002 til 2003 (fra 549 til 577 artikler). Det ble publisert 0,71 vitenskapelige refereeartikler pr. forskerårsverk i 2003, omtrent samme tall som i Publiseringshyppigheten var i 2003 en del høyere ved fiskeriforskningsinstituttene (0,77 artikler pr. årsverk) enn ved landbruksforskningsinstituttene (0,67 artikler pr. årsverk). Nærmere detaljer om de enkelte instituttene framgår av tabell 25 i vedlegg 2. Det vises til kap. 5 når det gjelder vurdering av utviklingen i perioden Når det gjelder instituttenes øvrige publiserings- og formidlingsvirksomhet i 2003, er denne på omtrent samme nivå som i Forfattere fra instituttene leverte 37 bidrag til fagbøker, lærebøker og andre selvstendige utgivelser i 2003 og bidro med 338 kapitler og artikler i lærebøker og andre bøker, allmenntidsskrifter m.m. Ut over dette publiserte instituttene ca. 900 rapporter i egne eller eksterne serier eller for oppdragsgivere i Instituttenes medarbeidere holdt dessuten 1111 foredrag og presentasjoner av papers eller posters og 1761 populærvitenskapelige presentasjoner. I tillegg bidro de med 180 lederartikler, kommentarartikler, anmeldelser, kronikker og liknende, og medvirket som arrangør ved 127 konferanser og seminarer. Nærmere detaljer om de enkelte instituttene framgår av tabell 26 i vedlegg 2. 10

17 3.3.2 Andre resultater som følge av forskningen Det ble etablert tre nye virksomheter i 2003, herav to med utgangspunkt i Matforsk og en ved Akvaforsk, jf. tabell 28 i vedlegg 2. Samlet hadde de nye virksomhetene to ansatte ved utgangen av Til sammenlikning ble det også etablert tre nye virksomheter i Instituttene søkte i 2003 om seks patenter og fikk innvilget ni. Patentsøknadsomfanget var på samme nivå som i 2002, men flere ble innvilget. Det ble solgt 37 nye lisenser i 2003, alle ved NILF. Samlede lisensinntekter gikk ned fra kroner i 2002 til kroner i Tabell 29 i vedlegg 2 viser antallet patentsøknader, meddelte patenter, solgte lisenser og samlede lisensinntekter. 3.4 Samarbeid Dette er informasjon det ofte er vanskelig å få fram helt dekkende data for, blant annet fordi det kan være vanskelig for instituttene å skille mellom formelt og uformelt samarbeid. Den etterfølgende tabellen gir en oversikt over samarbeid instituttene har hatt med andre i 2003, synliggjort ved fem ulike parametre. Tabell: Instituttenes samarbeid i 2003 Instituttsektor Samarb. m/uoh om dr.gr.- utd. Antall stip ved inst. Samarbeid med andre institusjoner (norske og utenlandske) om FoUprosjekter Univ. og høgsk. Årsv. utført av forskere ved inst Årsv. utført av forskere ved inst Andre FoUmiljøer Næringsliv Årsv. utført av forskere ved inst Totalt Årsv. utført av forskere ved inst Opphold i utlandet for forskere ved inst. Antall mnd. verk Utenl. gjesteforskere ved inst. Antall mnd. verk Prosjekter ved instituttet med internasjonal prosjektfinansiering Ant. prosj. Totalt kontraktsomfang i Mill. kr Internasjonal finansiering % Landbruksinstitutter: Inst. m/grunnbevilg ,0 128,8 59,8 294, ,0 50% Andre inst. (ett) 27 23,9 42,0 37,4 103, ,5 61% SUM landbruksinst ,9 170,8 97,2 397, ,5 51% Fiskeriinstitutter: Inst. m/grunnbevilg ,3 42,5 64,8 121, ,1 73% Andre inst. (to) 1) 47 16,0 1) 7,0 1) 4,0 1) 27,0 1) ,7 43% SUM fiskeriinst ,3 49,5 68,8 148, ,9 51% TOTAL primærinst ,1 220,3 166,0 546, ,3 51% 1) Data mangler for Havforskningsinstituttet De fleste av de ovennevnte parametre for samarbeid viser en økning fra 2002 til Alle indikatorer for samarbeid mellom instituttene og UoH-sektoren har en økning fra 2002 til 2003, etter at noen av disse indikatorene viste en nedgang fra 2001 til Samarbeid med UoH-sektoren om doktorgradsutdanning er ellers nærmere kommentert i kap foran. Når det gjelder instituttenes forskningssamarbeid med forskjellige sektorer i Norge og utlandet, ble det utført 546 årsverk av instituttenes personale på prosjekter i samarbeid med forskere ved andre institusjoner. Dette er en vekst på hele 31 prosent fra Knapt 27 prosent av disse årsverkene ble utført i samarbeid med utenlandske miljøer. Havforskningsinstituttet, som alene stod for nesten 80 årsverk i samarbeid med andre institusjoner i 2000, har ikke rapportert forskningssamarbeid i årsverk for årene , så omfanget av 11

18 samarbeidet er ventelig enda høyere enn det som framgår her. Nærmere detaljer om de enkelte instituttene framgår av tabell 27 i vedlegg forskere fra instituttene hadde utenlandsopphold med over 2 måneders varighet i Dette er fem mer enn i Gjennomsnittlig varighet på oppholdene har imidlertid gått noe ned (fra 5,8 måneder i 2002 til 4,8 måneder i 2003) slik at samlet antall månedsverk har gått litt ned. I 2003 var sju av de 33 utenlandsoppholdene i Europa, 14 i USA og to i Canada. 29 utenlandske gjesteforskere hadde faglige opphold med lengde på over 2 måneder i Dette er omtrent samme antall som i Gjennomsnittlig lengde på oppholdene har imidlertid gått en del ned (fra 5,6 måneder i 2002 til 4,2 måneder i 2003). Dette gjør at samlet antall månedsverk har gått ned fra 159 i 2002 til 121 i De fleste av gjesteforskerne i 2003 kom fra Europa, kun en kom fra USA og ingen fra Canada. Nærmere detaljer om de enkelte instituttene framgår av tabellene 21 og 22 i vedlegg 2. I 2003 har primærnæringsinstituttene gjennomført 187 prosjekter med internasjonal finansiering. Det samlede kontraktsomfanget for disse prosjektene var på 86,3 mill. kroner i 2003, en nedgang fra 91,3 mill. kroner i Samarbeidet var størst innenfor EU hvor instituttene samlet hentet 71,2 mill. kroner fordelt på 106 prosjekter. Landbruksforskningsinstituttene økte kontraktsomfanget av det internasjonale samarbeidet fra 2002 til 2003 fra 20,7 mill. kroner til 34,4 mill. kroner. For fiskeriforskningsinstituttene derimot ble omfanget redusert fra 70,6 mill. kroner i 2002 til 51,9 mill. kroner i Instituttenes egenfinansiering av internasjonale prosjekter var i 2003 på 42 prosent av prosjektutgiftene (økt fra 32 prosent i 2002). Fiskeriforskningsinstituttene har en høyere andel egenfinansiering enn landbruksforskningsinstituttene. Nærmere detaljer om de enkelte instituttene framgår av tabell 23 i vedlegg 2. Etter å ha vist en jevn økning de siste årene ser samlet sett instituttenes internasjonale samarbeid ut til å være redusert fra 2002 til Reduksjonen gjelder særlig for fiskeriforskningsinstituttene. Forskningsrådet vil følge nøye med i denne utviklingen videre framover for å se om dette er tilfeldig variasjon mellom år eller en ny tendens. Forskningsrådet har fra budsjettåret 2004 innført en ordning med støtte på inntil 25 % av instituttenes kostnader til EU-prosjekter. Dette vil bedre instituttenes økonomiske muligheter for å delta i EU-prosjekter betraktelig. Forskerutveksling i 2003 mellom instituttene og andre sektorer vises i tabellene 15 og 16 i vedlegg 2. I forhold til 2002 er det ganske små endringer. Instituttene har først og fremst forskerutveksling med UoH-sektoren. 10 årsverk ble utført i bistillinger andre steder av forskere med hovedstilling ved instituttene. Noen flere årsverk (15,5) ble utført der instituttforskere hadde arbeidsplass andre steder. Tilsvarende ble 8,1 årsverk utført i bistilling ved instituttene av forskere med hovedstillinger andre steder, mens 7,4 årsverk ble utført av slike forskere med arbeidsplass ved instituttet. 4 Evaluering og andre strategiske tiltak 4.1 Fiskeriforskningsinstituttene Det ble i 2001 gjennomført en internasjonal evaluering av de seks fiskeriforskningsinstituttene Havforskningsinstituttet, Fiskeriforskning, Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt, Sildolje- og sildemelindustriens forskningsinstitutt (SSF), Norconserv og SINTEF Fiskeri og 12

19 Havbruk. Samlerapport og rapporter for hvert enkelt institutt ble avgitt i oktober Anbefalingene fra evalueringskomiteen omfattet både strukturelle endringer og anbefalinger for de enkelte instituttene. Evalueringen medførte flere organisatoriske endringer. Arbeidet med disse har vært videreført i Havforskningsinstituttet overtok forvaltningsansvaret for ressursforskningen ved Fiskeriforskning 1. januar 2002, og fra og med 1. januar 2003 etablerte instituttet en egen avdeling i Tromsø. Fiskeridirektoratets Ernæringsinstitutt ble fra 1. januar 2003 skilt ut fra Fiskeridirektoratet for å sikre best mulig skille mellom risikovurdering og forvaltning innenfor tilsyn med sjømat. Instituttet ble etablert som et ordinært forvaltningsorgan under Fiskeridepartementet og gitt navnet Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES). Sildolje- og sildemelindustriens forskningsinstitutt (SSF) i Bergen gikk fra 1. september 2002 inn som en egen avdeling i Fiskeriforskning. Det ble i 2002 ført forhandlinger med sikte på å opprette et felles forskningsselskap for å koble sammen Norconserv, Fiskeriforskning og Rogalandsforskning. Aksjeselskapet Norconserv ble med bakgrunn i dette etablert fra mai 2003 med Fiskeriforskning (51 prosent), stiftelsen Norconserv (44 prosent) og Rogalandsforskning (5 prosent) som eiere. 4.2 Landbruksforskningsinstituttene Det er i 2003 arbeidet videre med ulike endringer for landbruksforskningsinstituttene. Systemevalueringen av landbruksforskningen (Carlsson-komiteen) 5 gav anbefalinger om organiseringen av forskning og relevant høyere utdannelse på landbrukssektoren. I Landbruksdepartementets budsjettproposisjon for 2003 ble det gitt en orientering om oppfølgingen av forslagene fra komiteen. Landbruksdepartementet tok her sikte på å omgjøre Skogforsk til aksjeselskap fra 1. januar 2004 der staten i første omgang skulle eie alle aksjene. Videre ble det fastslått at Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Veterinærinstituttet skal fortsette som forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. Det var videre enighet om at Jordforsk, NORSØK og Planteforsk skal samordnes til en organisasjon ved at det etableres et aksjeselskap der staten og de to stiftelsene går inn som eiere. Staten ble forutsatt å eie minst 51 prosent i det nye selskapet. Den desentraliserte strukturen i Planteforsk skal ikke endres som følge av en samordning. Den framtidige organisasjonsformen til Planteforsk vil bli sett i sammenheng med samordningsprosessen mellom Planteforsk, Jordforsk og NORSØK. Samordningsprosessen mellom Planteforsk, Jordforsk og NORSØK er videreført gjennom etablering av interimsstyre og interimssekretariat for Bioforsk. Interimsstyret avga sin rapport 14. januar 2004 og foreslår at det fra 1. januar 2005 opprettes et aksjeselskap Bioforsk der staten ved Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet og NLH samt stiftelsene NORSØK og Jordforsk går inn som eiere 6. Det er under utarbeidelse en foreløpig forretningsplan, aksjonæravtale og stiftelsesdokument som skal danne grunnlag for et regjeringsnotat som utarbeides i Landbruksdepartementet. Budsjettmessige forhold i tilknytning til sammenslåingen forventes ivaretatt ifm. statsbudsjettet for Landbruksdepartementet har også arbeidet videre med spørsmålet om framtidig tilknytningsform for Skogforsk. I dette arbeidet er det gjort en bredere vurdering av organisatoriske spørsmål. Det ble nedsatt ei arbeidsgruppe (Høstelandgruppa) som avga sin rapport i februar 5 Evalueringsrapport. Forskning og relevant høyere utdannelse på landbrukssektoren. August LD og KUF 6 BIOFORSK. Rapport fra styret for interimsorganisasjonen. 14. januar

20 Landbruksdepartementet vurderer nå to hovedretninger som aktuelle for framtidig forskning og kunnskapsutvikling på området skog. Det ene alternativet er et institutt basert på Skogforsk, NIJOS og deler av virksomheten ved Skogbrukets kursinstitutt. Departementet ser forvaltningsorgan med særskilte fullmakter som den aktuelle organisasjonsformen for dette alternativet. Det andre alternativet er å innlemme Skogforsk som et senter i Bioforsk (se forrige avsnitt). Departementet har sendt ut saken på høring og ber om synspunkter innen på rapporten fra arbeidsgruppa og de hovedalternativer som departementet vurderer som aktuelle. Det tas sikte på at Regjeringen vil fremme sin anbefaling i denne saken overfor Stortinget ifm. statsbudsjettet for Matforsk AS ble opprettet fra , som heleiet aksjeselskap av Stiftelsen for landbrukets næringsmiddelforskning. 4.3 Blå-grønn matallianse Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet har satt i gang et utviklingsarbeid som skal skape tettere forskningsfaglig arbeidsdeling og samarbeid mellom forskningsmiljøene innenfor fiskeri, havbruk og landbruk 8. Hensikten er å tjene det samlede forskningsbehovet til primærnæringene og industrien på en bedre måte, møte kunden med helhetsløsninger under en felles portal, sikre en bedre utnyttelse av offentlige ressurser til FoU samt sikre framtidig konkurransedyktighet. Arbeidet skal kartlegge, analysere og fremme forslag om arbeidsdeling og samarbeidsformer samt organisering av forskningen ved de aktuelle forskningsmiljøene. Arbeidet skal videre fremme forslag overfor departementene til beslutning om strukturelle tiltak i forskningsmiljøene for å øke synergier, herunder arbeidsdeling, eierskap, styringsformer, rammevilkår og finansiering. 5 Vurdering av utviklingen Det har de siste årene vært arbeidet for forenkling og effektivisering gjennom sammenslåinger og fusjonering av institutter innenfor primærnæringssektoren. Dette er nærmere omtalt i kapittel 4. Innrapporterte nøkkeltall fra instituttene viser en tilfredsstillende økonomisk utvikling for primærnæringsinstituttene de siste årene. De samlede driftsinntektene er økt fra knappe 1200 mill. kroner i 1999 til 1697 mill. kroner i Veksten har vært størst for fiskeriforskningsinstituttene. I perioden 1999 til 2003 var den på 337 mill. kroner eller 63 prosent. For landbruksforskningsinstituttene var veksten i samme periode på 165 mill. kroner eller om lag 25 prosent. Samlet driftsresultat for primærnæringsinstituttene har vært positivt i hele perioden Det er store forskjeller både mellom instituttene og mellom de enkelte årene og vanskelig å trekke noen entydig konklusjon for utviklingen i perioden. Instituttene har noe ulike måter å føre regnskapet på og dette gjør også direkte sammenlikninger vanskelig. De etterfølgende figurene viser driftsresultatet i perioden for henholdsvis landbruksog fiskeriforskningsinstituttene. 7 Den hellige TRE-enighet. Samarbeidsformer i norsk skogforskning. Rapport fra arbeidsgruppe. Februar Arbeidet omfatter følgende ni institutter: Akvaforsk AS, Fiskeriforskning AS, Havforskningsinstituttet, Matforsk AS, Norconserv AS, NIFES, Planteforsk, SINTEF Fiskeri og havbruk AS og Veterinærinstituttet. 14

21 Mill. kroner 20,0 17,5 15,0 12,5 10,0 7,5 5,0 2,5 0,0-2,5-5,0-7,5 Akvaforsk Driftsresultat for landbruksforskningsinstituttene Bygdeforskning Jordforsk Matforsk NILF NORSØK Planteforsk Skogforsk Veterinærinstituttet Samlet Mill. kroner 20,0 17,5 15,0 12,5 10,0 7,5 5,0 2,5 0,0-2,5-5,0 Fiskeriforskning Driftsresultat for fiskeriforskningsinstituttene Havforskningsinstituttet NIFES Norconserv SINTEF Fiskeri og havbruk Samlet Noen av instituttene har hatt betydelige underskudd i perioden. Akvaforsk har hatt negativt driftsresultat hvert år i perioden med 2002 som det klart tyngste året økonomisk. For 2003 er situasjonen bedret og resultatet gledelig positivt. Akvaforsk budsjetterer også med et realistisk overskudd i Også underskuddet ved Jordforsk i 2002 og 2003 har gitt grunn til bekymring. Men Jordforsk rapporterer nå om bedring av situasjonen og god ordreinngang så langt i SINTEF Fiskeri og Havbruk har de fem årene siden instituttet ble etablert bare hatt positivt driftsresultat i 2001 og De negative driftsresultatene i 1999, 2000 og 2002 skyldes blant annet at instituttet har hatt store utgifter knyttet til etablering, ekspansjon og flytting. Instituttet er nå inne en god utvikling og har budsjettert med et solid overskudd i Imidlertid er det usikkerhet knyttet til finansieringen av Kystog havnelaboratoriet som er en del av instituttet i dag. Det er videre verdt å legge merke til at Matforsk har hatt negativt driftsresultat alle årene i perioden , med 2003 som det vanskeligste året. Finansieringen fra Forskningsrådet målt som prosent av de totale driftsinntektene har i hovedtrekk vært stabil på prosent i perioden 1999 til For landbruksforskningsinstituttene utgjorde finansieringen fra Forskningsrådet (basisbevilgning og prosjektinntekter) 15

22 mellom prosent av de totale inntektene til instituttene i perioden. For fiskeriforskningsinstituttene har andelen ligget stabilt på mellom prosent av de totale inntektene. Her må en ta hensyn til at Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) er finansiert direkte over statsbudsjettet og kun tildeles strategiske programmer og prosjektmidler gjennom Forskningsrådet. Som finansieringskilde er Forskningsrådet av varierende betydning for de forskjellige instituttene; fra 11 prosent av inntektene (Havforskningsinstituttet) til 78 prosent av inntektene (Bygdeforskning). Generelt er Forskningsrådet en større finansieringskilde for landbruksforskningsinstituttene enn for fiskeriforskningsinstituttene, men for instituttene med grunnbevilgning gjennom Forskningsrådet er bildet motsatt. Basisbevilgningen (grunnbevilgning og strategiske programmer) til landbruksforskningsinstituttene målt i prosent av totale driftsinntekter har også hatt et relativt stabilt nivå, svakt synkende fra 20 prosent i 1999 til 18 prosent i For fiskeriforskningsinstituttene har det derimot vært en økning fra 1999 til 2003 både i nominelle kroner og målt som andel av de totale inntektene (fra 4 til 8 prosent i perioden). Det har vært et mål at forholdet mellom grunnbevilgning og strategiske programmer for primærnæringsinstituttene skal være som 2:1. Dette målet er nå nådd for samtlige institutter bortsett fra Planteforsk. I sum er grunnbevilgningen redusert i perioden, mens bevilgningen til strategiske programmer er økt. Basisbevilgning pr. FoU-årsverk for primærnæringsinstitutter med grunnbevilgning gjennom Forskningsrådet Bev. i kroner År Fiskeri Landbruk Samlet Et annet bilde av basisbevilgningens betydning for instituttene er basisbevilgningen sett i forhold til forskerårsverk. Det er store forskjeller mellom instituttene og det er også variasjon mellom år for de enkelte instituttene. I 2003 er imidlertid basisbevilgningen pr. forskerårsverk lik for fiskeriforskningsinstituttene og landbruksforskningsinstituttene (ca kroner pr. årsverk). Tidligere år har gjennomsnittet for fiskeriforskningsinstituttene vært betydelig lavere enn for landbruksforskningsinstituttene. Figuren foran viser basisbevilgning pr. FoU-årsverk for perioden for de primærnæringsinstitutter der grunnbevilgningen kanaliseres gjennom Forskningsrådet. Oppdragsinntektene har økt ganske kraftig i perioden, fra 591 mill. kroner i 1999 til 851 mill. kroner i 2003 (44 prosent). Økningen er noe større for fiskeriforskningsinstituttene (57 prosent) enn for landbruksforskningsinstituttene (34 prosent). Nesten halvparten av økningen kommer fra næringslivet. Mens næringslivet stod for 26 prosent av instituttenes inntekter i 1999, er andelen økt til 31 prosent i Næringslivet har således blitt en stadig viktigere 16