Området for bioproduksjon og foredling. Årsrapport Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstituttene. Norges forskningsråd

Transkript

1 Området for bioproduksjon og foredling Årsrapport 2002 Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstituttene Norges forskningsråd

2 Årsrapport 2002: Forskningsinstituttene, Delrapport for primærnæringsintituttene Norges forskningsråd 2003 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Grønt nummer telefaks: Publikasjonen kan bestilles via Internett: X.400: S=bibliotek;PRMD=nfr;ADMD=telemax;C=no; Hjemmeside: Trykk: Norges Forskningsråd Opplag: 250 Oslo, mai 2003 ISBN

3 FORORD Forskningsrådet har levert en systematisk årsrapportering for alle instituttene siden Disse har vært konsentrert om faglige, organisatoriske og administrative nøkkelparametre. Årsrapporten for forskningsinstituttene ble restrukturert i 2001 og følger samme mal i Det er spesielt lagt vekt på en bedre koordinering mellom områdene, og de fire sektorvise instituttrapportene og samlerapporten er strukturert etter samme disposisjon. Dette gjør sammenlikninger på tvers av de områdevise rapportene enklere, og det blir også lettere å se på utviklingen innenfor de enkelte sektorene i forhold til den totale utviklingen i sektoren. Lengre tidsserier gjør det dessuten mulig å sammenstille data og analysere utviklingen over tid. Man har også søkt å vurdere utviklingen i instituttsektoren i et forskningspolitisk perspektiv. Forskningsrådets årsrapport for instituttene for 2002 gir en samlet oversikt over hvordan bevilgningene er brukt og hvilke resultater som er oppnådd. Selv om resultatene ses i forhold til målsettinger og føringer i tildelingene fra departementene for 2002, vil resultateksemplene i stor grad skyldes forskningsbevilgninger gitt tidligere år. Årsrapporten vil derfor ikke gi et fullstendig bilde av de samlede samfunnsmessige effekter av forskningsbevilgningene for budsjettåret. Årsrapporten for forskningsinstituttene for 2002 kommer i tillegg til Forskningsrådets ordinære årsrapport og består av én samlerapport og fire rapporter for følgende instituttgrupperinger: De teknisk-industrielle instituttene, primærnæringsinstituttene, de samfunnsvitenskapelige instituttene og miljø- og utviklingsinstituttene. De medisinske og helsefaglige instituttene er omtalt i samlerapporten. Rapporten omfatter forskningsinstitutter som har forskning som hovedaktivitet og som omfattes av Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter. Forskningsrådet har et strategisk ansvar for utviklingen av disse instituttene, men forskningsinstituttene er selv ansvarlige for sin egen virksomhet. I 2002 har det ikke skjedd vesentlige strukturelle endringer i instituttsektoren. Det henvises til samlerapporten og de fire delrapportene for sektorspesifikke vurderinger. Instituttrapportene er basert på bidrag fra instituttene selv og data innhentet av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) på oppdrag fra Forskningsrådet. Dataene omfatter finansiering, økonomiske forhold, personale, samarbeid med andre FoUinstitusjoner, kontakt med brukere og resultater av forskning og annen faglig virksomhet. NIFU har også bistått Forskningsrådet med analyse av og kommentarer til tallene for 2002 i rapporten. Oslo, juni 2003 Christian Hambro Adm. direktør Lars Espen Aukrust Direktør Bioproduksjon og foredling

4

5 INNHOLD 1 Innledning Om instituttpolitikken Generelt Institutter der Forskningsrådet har basisbevilgningsansvar Andre institutter Struktur og organisering Resultater og nøkkeltall Økonomi Inntekter og finansieringskilder Finansiering fra Forskningsrådet Driftsregnskap Personale Forskere og forskermobilitet Kompetanse og forskerutdanning Resultater Publisering og formidling av resultater Andre resultater som følge av forskningen Samarbeid Evaluering og andre strategiske tiltak Fiskeriforskningsinstituttene Landbruksforskningsinstituttene Aquaculture Protein Centre (APC) Vurdering av utviklingen Nærmere omtale av primærnæringsinstituttene AKVAFORSK Bygdeforskning Fiskeriforskning Havforskningsinstituttet Jordforsk MATFORSK Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) NORCONSERV Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) Planteforsk SINTEF Fiskeri og havbruk Skogforsk Veterinærinstituttet Vedlegg: Tabeller og figurer... 53

6

7 1 Innledning Rapporteringen fra primærnæringsinstituttene for 2002 er basert på egen rapportering fra instituttene og opplysninger (nøkkeltall) om virksomheten i instituttene som NIFU har innhentet på vegne av Norges forskningsråd. Rapporteringen for 2002 omfatter følgende 14 institutter: Landbruksforskningsinstitutter AKVAFORSK Bygdeforskning Jordforsk MATFORSK Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) Planteforsk Skogforsk Veterinærinstituttet Fiskeriforskningsinstitutter Fiskeriforskning Havforskningsinstituttet Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 1 NORCONSERV SINTEF Fiskeri og havbruk Primærnæringsinstituttene har ulik organisering og tilknytning til statsforvaltningen. Det må derfor tas hensyn til forskjellene i organisasjons- og tilknytningsform til staten ved vurdering og sammenlikning av de økonomiske resultatene for instituttene. 2 Om instituttpolitikken 2.1 Generelt Norges forskningsråd har et vedtektsfestet strategisk ansvar for instituttsektoren. Området Bioproduksjon og foredling har det strategiske ansvaret for primærnæringsinstituttene. I Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter er det listet opp hvilke arbeidsoppgaver som er knyttet til ivaretakelsen av Forskningsrådets strategiske ansvar. Dette er blant annet å oppnevne eller foreslå medlemmer til styringsorganene, vurdere budsjettforslag, strategiske planer og årsrapporter samt å ta initiativ til evalueringer. En av de sentrale oppgavene knytter seg til finansieringen eller kanaliseringen av de statlige bevilgningene. Retningslinjene fastlegger at den statlige finansieringen skal bygge på en tredelt finansieringsstruktur: grunnbevilgning, strategiske instituttprogrammer og prosjektbevilgninger. Grunnbevilgning og strategiske instituttprogrammer utgjør til sammen instituttets basisbevilgning. Retningslinjene er imidlertid svært generelt utformet og skiller ikke mellom ulike måter å tildele bevilgningene på (direkte fra vedkommende departementet eller via Forskningsrådet). 1 Tidligere Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt. Fra ble instituttet skilt ut fra Fiskeridirektoratet og etablert som eget institutt under FID med nytt navn. 1

8 2.2 Institutter der Forskningsrådet har basisbevilgningsansvar Forskningsrådet har i 2002 hatt ansvar for basisbevilgninger til 11 av primærnæringsinstituttene. Dette er åtte landbrukforskningsinstitutter (AKVAFORSK, Bygdeforskning, Jordforsk, NILF, NORSØK, Planteforsk, Skogforsk, Veterinærinstituttet) og tre fiskeriforskningsinstitutter (Fiskeriforskning, NORCONSERV, SINTEF Fiskeri og havbruk). I tillegg til bevilgning til forskning gjennom Forskningsrådet får de fleste av instituttene også direkte bevilgninger fra Landbruks- eller Fiskeridepartementet. Disse bevilgningene gis til forvaltningsstøtte, utviklingstiltak eller til andre formål eller oppgaver definert av departementene. Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet gir budsjettmessige føringer om fordelingen av bevilgningen til Norges forskningsråd til henholdsvis landbruks- og fiskeriforskningsinstituttene. Over Landbruksdepartementets budsjett er basisbevilgningene til landbruksforskningsinstituttene ført opp på egen post i statsbudsjettet (kap. 1137, post 51) med egne underposter for henholdsvis grunnbevilgning (post 51.1) og for strategiske instituttprogrammer (post 51.2). I tillegg har Bioproduksjon og foredling disponert av de generelle midlene over kap. 1137, post 50 til strategiske programmer. Over Fiskeridepartementets budsjett inngår basisbevilgningen til instituttene som del av den generelle bevilgningen til forskning (kap. 1123, post 50) og framstår som egen post (virkemiddel) i Bioproduksjon og foredlings interne budsjett. Forskningsrådet ved Bioproduksjon og foredling har arbeidet for å komme fram til et nytt og bedre prinsipp for fordeling av grunnbevilgningen. Arbeidet er imidlertid stilt i bero i påvente av omorganiseringen av Forskningsrådet og en gjennomgang av instituttpolitikken. For fire av landbruksforskningsinstituttene (AKVAFORSK, Bygdeforskning, NILF og Veterinærinstituttet) ble det i forbindelse med fastsettelse av grunnbevilgning for 2002 fastsatt grunnbevilgning for perioden (3-års bevilgning). Den 3-årige tildelingen ble knyttet opp mot resultatmål for økonomi, vitenskapelig produksjon, samarbeid og internasjonal virksomhet For fiskeriforskningsinstituttene ble grunnbevilgningen for 2002 i praksis fastsatt av Fiskeridepartementet. Området Bioproduksjon og foredling ser på bruk av strategiske programmer som et viktig virkemiddel for å bygge opp ønsket kompetanse ved instituttene, og for å fremme samarbeid og arbeidsdeling mellom instituttene og mellom instituttene og de vitenskapelige høgskolene. Området har derfor kanalisert en økende andel av sine ressurser til dette virkemidlet. Søknader om strategiske programmer fra institutter som området har basisbevilgningsansvar for, konkurrerer på lik linje med søknader fra andre institutter og fra UoH-sektoren. Det gjennomføres først en prekvalifiseringsrunde (skisser), deretter en endelig godkjenning ut fra relevans og kvalitet og der det samtidig kan tas instituttpolitiske hensyn. Oversikt over igangværende strategiske programmer ved instituttene i 2002 er gitt i vedlegg til denne rapporten (vedlegg 1). I vedlegg til Forskningsrådets ordinære årsrapport er det videre gitt en omtale av samtlige strategiske programmer som er finansiert av området Bioproduksjon og foredling i Finnes på Forskningsrådets nettside under Årsrapport

9 2.3 Andre institutter Havforskningsinstituttet, MATFORSK og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) er også med i rapporteringen for primærnæringsinstituttene. Forskningsrådet har ikke basisbevilgningsansvar for disse instituttene, men instituttene kan søke på og tildeles strategiske programmer i konkurranse med andre søkere. Havforskningsinstituttet og NIFES er underlagt Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter, men har annen form for grunnfinansiering. Disse to instituttene finansieres direkte over statsbudsjettet. MATFORSK er en privat stiftelse som finansieres hovedsakelig av midler fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter. Instituttet er ikke underlagt Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter. Landbruksdepartementet har imidlertid fastsatt egne retningslinjer for basisfinansieringen av MATFORSK, som i stor grad er tilpasset de statlige retningslinjene. 2.4 Struktur og organisering Primærnæringsinstituttene har ulik organisering og tilknytning til statsforvaltningen. To av instituttene er ordinære forvaltningsorganer, fire har status som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, fem er næringsdrivende stiftelser mens tre er organisert som ordinære aksjeselskaper. En oversikt er gitt i den etterfølgende tabellen. Innenfor FIDs sektoransvar Innenfor LDs sektoransvar Ordinære forvaltningsorganer Havforskningsinstituttet NIFES Forvaltningsorgan med særskilte fullmakter NILF Planteforsk Skogforsk Veterinærinstituttet Næringsdrivende stiftelser NORCONSERV Bygdeforskning Jordforsk MATFORSK NORSØK Aksjeselskaper Fiskeriforskning SINTEF Fiskeri og havbruk AKVAFORSK De tre aksjeselskapene har i ulik grad staten som eier. Fiskeriforskning eies av Fiskeridepartementet (49 prosent) og NORUT-gruppen (51 prosent). SINTEF Fiskeri og havbruk eies av SINTEF-gruppen (96 prosent) og Norges Fiskarlag (4 prosent). AKVAFORSK eies av Norges landbrukshøgskole, Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS (VESO), Norges veterinærhøgskole, kommunene Sunndal og Averøy, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet. Det har i løpet av 2002 vært arbeidet med omorganiseringer og nye tilknytningsformer for flere av instituttene. Dette er nærmere omtalt i kapittel 4. 3 Resultater og nøkkeltall 2002 Tabeller med nøkkeltall for primærnæringsinstituttene er gitt i vedlegg til rapporten (vedlegg 2). I dette kapitlet er de mest sentrale nøkkeltallene trukket fram og kommentert. 3

10 3.1 Økonomi Inntekter og finansieringskilder Tabellen nedenfor viser instituttenes totale inntekter (driftsinntekter og andre inntekter) i 2002 fordelt på institutter med og uten grunnbevilgning fra Forskningsrådet. Inntekter og finansieringskilder for det enkelte institutt vises i tabellene 2, 3 og 4 i vedlegg 2. Instituttsektor SUM Basisbevilgning via Forskningsrådet Driftsinntekter Andre generelle midler Oppdragsinntekter Andre inntekter 1) Mill. kr Mill. kr Prosent Mill. kr Prosent Mill. kr Prosent Mill. kr Landbruksinstitutter: Inst. m/grunnbevilg. 677,0 141,6 20,9% 189,8 28,0% 345,6 51,1% 7,4 Andre inst. (ett) 106,9 3,3 3,0% 41,9 39,2% 61,8 57,8% 0,8 SUM landbruksinst. 783,9 144,9 18,5% 231,6 29,5% 407,4 52,0% 8,3 Fiskeriinstitutter: Inst. m/grunnbevilg. 231,4 47,7 20,6% 49,6 21,4% 134,1 58,0% 2,5 Andre inst. (to) 568,8 21,7 3,8% 311,1 54,7% 236,0 41,5% 307,1 SUM fiskeriinst. 800,2 69,4 8,7% 360,7 45,1% 370,1 46,2% 309,7 TOTAL primærinst ,1 214,3 13,5% 592,3 37,4% 777,5 49,1% 318,0 1) Omfatter finansinntekter og ekstraordinære inntekter Primærnæringsinstituttenes samlede driftsinntekter var i ,1 mill. kroner, en økning på 9 prosent fra Det var vekst i driftsinntektene for samtlige institutter unntatt Skogforsk og NORCONSERV. Økningen var samlet sett større for fiskeriinstituttene enn for landbruksinstituttene, henholdsvis 11,6 og 6,4 prosent. Andre inntekter (finansinntekter og ekstraordinære inntekter) utgjorde 318,0 mill. kroner, en økning på vel 300 mill. kroner fra året før. Økningen forklares i sin helhet med bevilgningen under Havforskningsinstituttet til et nytt havforskningsfartøy. Basisbevilgninger og andre generelle bevilgninger utgjorde snaut 51 prosent av instituttenes driftsinntekter i 2002, noe som er vel to prosentenheter høyere enn i Instituttenes oppdragsinntekter har økt med 4 prosent fra 2001 til 777,5 mill. kroner i Tabellen nedenfor viser instituttenes oppdragsinntekter i 2002 fordelt på finansieringskilde. Nærmere detaljer om det enkelte institutt framgår av tabell 7 i vedlegg 2. Instituttsektor Totale oppdragsinntekter Norges forskningsråd Offentlig forvaltning Næringslivet Utlandet Andre kilder Mill. kr Mill. kr Prosent Mill. kr Prosent Mill. kr Prosent Mill. kr Prosent Mill. kr Prosent Landbruksinstitutter: Inst. m/grunnbevilg. 345,6 59,6 17,3% 112,1 32,4% 97,9 28,3% 13,5 3,9% 62,7 18,1% Andre inst. (ett) 61,8 5,0 8,1% 8,3 13,5% 43,0 69,6% 2,9 4,7% 2,5 4,1% SUM landbruksinst. 407,4 64,6 15,8% 120,4 29,6% 140,9 34,6% 16,4 4,0% 65,2 16,0% Fiskeriinstitutter: Inst. m/grunnbevilg. 134,1 25,7 19,2% 14,5 10,8% 70,6 52,7% 19,5 14,5% 3,8 2,8% Andre inst. (to) 236,0 54,1 22,9% 91,7 38,9% 31,7 13,4% 19,8 8,4% 38,6 16,4% SUM fiskeriinst. 370,1 79,9 21,6% 106,1 28,7% 102,4 27,7% 39,3 10,6% 42,4 11,4% TOTAL primærinst. 777,5 144,5 18,6% 226,5 29,1% 243,2 31,3% 55,7 7,2% 107,6 13,8% 4

11 Offentlig forvaltning (inkl. kommuner og fylkeskommuner) reduserte samlet sett sin oppdragsvirksomhet med 14 prosent og kjøpte forskningstjenester fra instituttene for 226,5 mill. kroner i For landbruksinstituttene var det en samlet vekst på snaut 7 prosent, mens det for fiskeriinstituttene var en reduksjon på hele 29 prosent. Næringslivet kjøpte oppdrag for 243,2 mill. kroner, en vekst på 19 prosent fra året før. Gjennomsnittlig årlig vekst for oppdragsinntektene fra næringslivet har vært over 21 prosent i perioden 1998 til Fra utlandet fikk instituttene oppdrag for vel 55 mill. kroner i 2002, en vekst på 8 prosent fra året før. I perioden 1998 til 2000 var inntektene fra utlandet relativt stabile. I 2001 kom det en kraftig vekst, og nå altså en videre vekst i Oppdragsinntektene fra andre kilder økte med 33 prosent til over 107 mill. kroner i Etter en tilbakegang i inntekter pr. årsverk mellom 1998 og 1999, har det de seinere år vært en økning for denne indikatoren. I 2002 utgjorde instituttenes gjennomsnittlige inntekter kroner pr. totale årsverk, en økning på fra Fiskeriinstituttene, som gruppe betraktet, har høyere inntekter pr. årsverk ( kroner) enn landbruksinstituttene ( kroner). Det er relativt store variasjoner mellom instituttene, avhengig av forskningsfelt og organisering, jfr. tabell 9 i vedlegg Finansiering fra Forskningsrådet Norges forskningsråd støtter instituttene gjennom en tredelt finansieringsstruktur. Basisbevilgningen omfatter grunnbevilgning og strategiske instituttprogrammer og skal ivareta langsiktig forskning og kompetanseoppbygging. I tillegg kommer prosjektbevilgninger (finansiert gjennom forskningsprogrammer eller som frittstående FoU-prosjekter) som gjerne retter seg mer mot spesifikke problemstillinger eller områder og skal sikre nærhet til brukere av forskningsresultater. Disse omtales her som oppdragsinntekter. Tabellen på neste side viser instituttenes inntekter fra Forskningsrådet i Tabell 5 i vedlegg 2 viser utviklingen i Forskningsrådets samlede finansiering av instituttene siden Samlet mottok instituttene 23 prosent av sine driftsinntekter fra Norges forskningsråd i Dette er om lag samme nivå som i hele perioden Som finansieringskilde er Forskningsrådet av varierende betydning for de forskjellige instituttene; fra 8 prosent av inntektene (MATFORSK) til 75 prosent av inntektene (Bygdeforskning). Generelt er Forskningsrådet en større finansieringskilde for landbruksinstituttene enn for fiskeriinstituttene, men for instituttene med grunnbevilgning gjennom Rådet er nå bildet motsatt. Instituttene mottok i ,1 mill. kroner i grunnbevilgning. Sammenliknet med 2001 tilsvarer dette en økning på 7,5 prosent eller 7,9 mill. kroner. 5,8 mill. kroner av dette var økt grunnbevilgning til Fiskeriforskning. Samtidig økte inntektene fra strategiske instituttprogrammer med 16,0 mill. kroner (19 prosent) til 101,2 mill. kroner totalt. Andre generelle midler økte med vel 12 prosent fra 2001 til 592,3 mill. kroner i Summen av basisbevilgninger og andre generelle bevilgninger var på 806,6 mill. kroner, en økning på nesten 100 mill. kroner eller over 14 prosent fra Forskningsrådets basisfinansiering til instituttene har økt de siste årene og beløp seg i 2002 til 214,3 mill. kroner. Veksten har i hovedsak kommet ved fiskeriinstituttene. Fra 2001 til 2002 var veksten for disse instituttene hele 76,1 prosent. Som prosentvis andel av de samlede driftsinntektene, har basisfinansieringen vært relativt konstant i størrelsesorden prosent. Det er stor variasjon mellom instituttene, men generelt har landbruksinstituttene 5

12 høyere basisfinansiering regnet som andel av driftsinntektene (18 prosent) enn fiskeriinstituttene (9 prosent), jfr. tabell 6 i vedlegg 2. Instituttsektor Grunnbevilgning Basisbevilgning Strategiske programmer SUM Basisbev. pr. forskerårsverk Oppdragsinntekter (fra progr. og frittst. prosj.) Totale inntekter fra Forskningsrådet Forskningsrådets andel av totale driftsinntekter Mill. kr Mill. kr Mill. kr kr Mill. kr Mill. kr Prosent Landbruksinstitutter: Inst. m/grunnbevilg. AKVAFORSK 10,7 9,9 20, ,0 33,6 57% Bygdeforskning 2,7 3,8 6, ,5 11,0 75% Jordforsk 5,7 3,6 9, ,6 15,0 30% NILF 4,8 2,9 7, ,7 11,4 30% NORSØK 2,3 3,8 6, ,9 8,0 47% Planteforsk 34,7 9,9 44, ,1 56,8 24% Skogforsk 20,0 11,9 31, ,0 40,0 53% Veterinærinstituttet 8,5 6,3 14, ,7 25,5 14% SUM inst. m/grunnbev 89,5 52,1 141, ,6 201,2 30% Andre landbr.inst. MATFORSK - 3,3 3,3 55 5,0 8,3 8% SUM andre inst. 0 3,3 3,3 55 5,0 8,3 8% Total landbruksinst. 89,5 55,4 144,9-64,6 209,5 27% Fiskeriinstitutter: Inst. m/grunnbevilg. Fiskeriforskning 18,8 8,9 27, ,0 39,6 30% NORCONSERV 2,1 2,0 4, ,5 5,6 27% SINTEF Fiskeri &havbr 2,7 13,2 15, ,3 28,2 35% SUM inst. m/grunnbev 23,6 24,1 47, ,7 73,4 32% Andre fiskeriinst. Havforskningsinst. - 14,6 14, ,1 60,7 12% NIFES - 7,1 7, ,0 15,1 29% SUM andre inst. 0 21,7 21, ,1 75,8 13% Total fiskeriinstitutt 23,6 45,8 69,4-79,9 149,3 19% TOTAL primærinst. 113,1 101,2 214,3-144,5 358,8 23% Et annet bilde av basisbevilgningens betydning for instituttene er basisbevilgning sett i forhold til forskerårsverk. Som det framgår av tabellen ovenfor er det store forskjeller mellom instituttene. Basisbevilgningen pr. forskerårsverk er relativt mindre ved fiskeriinstituttene ( kroner pr. årsverk) enn ved landbruksinstituttene ( kroner pr. årsverk). Dette er gjennomsnittstall for de primærnæringsinstitutter som Forskningsrådet har basisbevilgningsansvar for, se tabellen ovenfor. Fra 2001 til 2002 er forskjellen i basisbevilgning pr. forskerårsverk mellom fiskeriinstituttene og landbruksinstituttene redusert med mer enn 50 prosent, fra til kroner. Variasjonen mellom instituttene er stor, det samme er variasjonen mellom år for det enkelte institutt, jfr. tabell 10 i vedlegg 2. Forskningsrådet finansierer også FoU-prosjekter ved primærnæringsinstituttene bevilget av forskningsprogrammer og som frittstående prosjekter. Utviklingen av Forskningsrådets oppdragsfinansiering siden 1998 framgår av tabell 7 i vedlegg 2. Det har vært en vekst på over 19 prosent i oppdragsinntektene fra Forskningsrådet i perioden for instituttene sett under ett, men veksten i disse inntektene har vært lavere enn veksten i de totale oppdragsinntektene (36 prosent). I 2002 utførte instituttene oppdrag for Forskningsrådet for 144,5 mill. kroner. 6

13 Omlag 55 prosent av disse midlene gikk til fiskeriinstituttene, 45 prosent til landbruksinstituttene. For landbruksinstituttene økte oppdragsinntektene fra Forskningsrådet med 16,3 mill. kroner fra 2001 til 2002, mens de for fiskeriinstituttene ble redusert med 15,4 mill. kroner Driftsregnskap Som det framgår av tabellen Sammendrag av nøkkeltall for primærnæringsinstituttene 2002 på siste side foran kap. 6 og tabellene 4 og 8 i vedlegg 2, har instituttene et varierende driftsresultatet for Jordforsk, AKVAFORSK, SINTEF Fiskeri og havbruk og MATFORSK har alle negative driftsresultater, fra 5,8 til 0,8 mill. kroner eller fra 12 til 1 prosent av driftsinntektene. Planteforsk, Fiskeriforskning og Skogforsk har positive driftsresultater på fra 6,5 til 3,2 mill. kroner eller i størrelsesorden 4 til 3 prosent av driftsinntektene. Resultatet for Havforskningsinstituttet og NIFES kan ikke direkte sammenliknes med driftsresultatene for de andre instituttene da regnskapene føres etter ulike prinsipper. 3.2 Personale Den etterfølgende tabellen viser instituttenes personale i 2002 fordelt på kategorier, kompetanse og rekruttering med angitt kvinneandel. For nærmere detaljer og opplysninger om de enkelte instituttene vises det til tabellene 12, 18, 19 og 20 i vedlegg 2. Instituttsektor Årsverk totalt Ant. % kvinner Ant. Årsverk forskere % av totale årsverk % kvinner Ant. Ansatte med Doktorgradsutdanning doktorgrad Stipendiater Andre Pr. forskerårsverk % kvinner Ant. % kvinner Pr. forskerårsverk Landbruksinstitutter: Inst. m/grunnbevilg ,7% ,9% 39,6% 244 0,61 35,2% 69 68,1% 0,17 26 Andre inst. (ett) ,2% 60 41,7% 65,0% 40 0,67 50,0% 21 85,7% 0,35 3 SUM landbruksinst ,9% ,1% 42,9% 284 0,62 37,3% 90 72,2% 0,20 29 Fiskeriinstitutter: Inst. m/grunnbevilg ,9% ,5% 31,8% 62 0,40 32,3% 14 28,6% 0,09 11 Andre inst. (to) ,1% ,4% 22,9% 113 0,65 25,7% 42 54,8% 0,24 1 SUM fiskeriinst ,2% ,2% 27,2% 175 0,53 28,0% 56 48,2% 0,17 12 TOTAL primærinst ,3% ,7% 36,3% 459 0,58 33,8% ,0% 0,19 41 Ant Forskere og forskermobilitet Det ble utført 1887 årsverk ved primærnæringsinstituttene i 2002, mot 1824 årsverk i Også antallet forskerårsverk økte noe, fra 764 i 2001 til 788 i I 2002 ble knapt 42 prosent av årsverkene ved instituttene utført av forskere. Dette er omtrent samme andel som de fire foregående årene. Andelen er noe høyere for fiskeriinstituttene enn for landbruksinstituttene. Andelen forskerårsverk utført av kvinner har vist en stadig økende tendens fra 31 prosent i 1997 til vel 36 prosent i Kvinneandelen er høyere ved landbruksinstituttene (43 prosent) enn ved fiskeriinstituttene (27 prosent). For nærmere detaljer og opplysninger om de enkelte instituttene vises det til tabell 12 i vedlegg 2. Netto tilvekst av forskere og faglig personale var i 2002 på 40 personer. Tilsvarende tall i 2001 var 65 personer. Avgangen er så vidt høyere i 2002 enn i 2001, mens tilgangen er betydelig lavere. Det er ingen vesentlige forskjeller mellom fiskeri- og landbruksinstituttene i 7

14 2002, mens tendensen tidligere år har vært at forskerne i gjennomsnitt har vært mer stabile ved fiskeriinstituttene enn ved landbruksinstituttene. Det er også til dels store forskjeller mellom instituttene innen gruppene og nærmere detaljer om de enkelte instituttene framgår av tabellene 13 og 14 i vedlegg Kompetanse og forskerutdanning Samlet har opp mot 60 prosent av ansatte forskere i hovedstilling ved instituttene doktorgrad. Andelen er høyest for landbruksinstituttene der 62 prosent av forskerne har doktorgrad. For fiskeriforskningsinstituttene er andelen nå kommet opp på 53 %, en økning på hele 33 % i forhold til Veterinærinstituttet har den høyeste andelen med 82 prosent. Sammenliknet med forskerpersonalet ved institutter innenfor andre fagområder er andelen av ansatte i hovedstilling med doktorgrad høy ved primærnæringsinstituttene. Kvinneandelen blant ansatte med doktorgrad var på knapt 34 prosent i 2002, en økning fra 29 prosent i Også denne andelen er høyere ved landbruksinstituttene (37 prosent) enn ved fiskeriinstituttene (28 prosent). Nærmere detaljer om de enkelte instituttene framgår av tabell 20 i vedlegg 2. Det var i personer som arbeidet med en doktorgrad ved instituttene, en nedgang på 6 personer fra Kvinneandelen av disse var på 61 prosent, en økning på 6 prosent fra Av det totale antallet som arbeider med en doktorgrad var 146 doktorgradsstipendiater (78 prosent). Av disse var hele 63 prosent kvinner. Også her er kvinneandelen betydelig større for landbruksinstituttene (72 prosent) enn for fiskeriinstituttene (48 prosent). Satsingen på forskerrekrutter varierer mellom instituttene, men er samlet sett betydelig i forhold til antallet forskerårsverk. I 2002 var det 0,24 doktorgradskandidater pr. årsverk utført av forskere og annet faglig personale. Dette er høyt i sammenlikning med institutter innenfor andre fagområder. Av primærnæringsinstituttene har Bygdeforskning og NIFES den høyeste andelen med henholdsvis 0,71 og 0,56 doktorgradskandidater pr. årsverk utført av forskere og annet faglig personale. Det var 38 ansatte ved instituttene som avla doktorgrad. Av disse var det 18 kvinner. Nærmere detaljer om de enkelte instituttene framgår av tabellene 17, 18 og 19 i vedlegg 2. Instituttenes innsats for veiledning av hovedfags-, diplom- og doktorgradsstudenter er av stor betydning for utdanningen av forskere. Knapt 130 hovedfags- og diplomstudenter og 146 doktorgradsstudenter hadde arbeidsplass ved instituttene i Tilsvarende tall for 2001 var henholdsvis 102 og 149 (data for Havforskningsinstituttet manglet). Instituttenes forskere veiledet i 2002 hele 205 slike studenter (140 i 2001 ekskl. Havforskningsinstituttet). Det ble avlagt 35 doktorgrader i 2002 med veiledning fra ett av instituttene. Det er en økning på 13 fra 2001, men data for Havforskningsinstituttet manglet i tallene for Nærmere detaljer om de enkelte instituttene framgår av tabell 17 i vedlegg Resultater Publisering og formidling av resultater Den etterfølgende tabellen gir en oversikt over instituttenes publisering av vitenskapelige artikler i tidsskrifter med refereeordning og andre ulike former for formidling av forskningsresultater i

15 Instituttsektor Vit. artikler i tidsskrift m/refereeordning Rapporter til oppdragsgivere og i egne og ekst. serier Fagbøker, lærebøker (selvstendige utgiv.) Kapitler og artikler i bøker, lærebøker, allmenntidsskr. o.a. Foredrag/ framleggelse av paper/ poster Poulærvit. artikler og foredrag Konferanser og seminarer der inst. har medvirket i arr. Antall Pr. forskerårsverk Antall Antall Antall Antall Antall Antall Landbruksinstitutter: Inst. m/grunnbevilg , Andre inst. (ett) 61 1, SUM landbruksinst , Fiskeriinstitutter: Inst. m/grunnsbevilg. 61 0, Andre inst. (to) 171 0, SUM fiskeriinst , TOTAL primærinst , Antallet vitenskapelige artikler som ble publisert i referee-tidsskrifter økte med hele 25 prosent fra 2001 til 2002 (fra 438 til 549 artikler). Det ble publisert 0,70 vitenskapelige referee-artikler pr. forskerårsverk i 2002, en økning fra 0,57 i Publiseringshyppigheten var i 2002 noe høyere ved fiskeriinstituttene (0,71 artikler pr. årsverk) enn ved landbruksinstituttene (0,69 artikler pr. årsverk). I perioden har antallet referee-artikler pr. forskerårsverk variert mellom 0,56 (i 1999) og 0,72 (i 2000). Tallet er altså svært varierende fra år til år, men tendensen er økende. Dette viser at økt fokus på betydningen av vitenskapelig publisering både fra Forskningsrådet i møter med instituttene og internt i instituttene, har gitt resultater. Nærmere detaljer om de enkelte instituttene framgår av tabell 25 i vedlegg 2. Når det gjelder instituttenes øvrige publiserings- og formidlingsvirksomhet i 2002, viser også denne en klar økning fra Forfattere fra instituttene leverte 59 bidrag til fagbøker, lærebøker og andre selvstendige utgivelser i 2002 og bidro med 375 kapitler og artikler i lærebøker og andre bøker, allmenntidsskrifter m.m. Ut over dette publiserte instituttene 893 rapporter i egne eller eksterne serier eller for oppdragsgivere i Instituttenes medarbeidere holdt dessuten 1170 foredrag og presentasjoner av papers eller posters og 1654 populærvitenskapelige presentasjoner. I tillegg bidro de med 230 lederartikler, kommentarartikler, anmeldelser, kronikker og liknende, og medvirket som arrangør ved over 119 konferanser og seminarer. Nærmere detaljer om de enkelte instituttene framgår av tabell 26 i vedlegg Andre resultater som følge av forskningen Det ble etablert tre nye virksomheter i 2002, herav to med utgangspunkt i AKVAFORSK og en i SINTEF Fiskeri og havbruk AS, jfr. tabell 28 i vedlegg 2. Samlet hadde de nye virksomhetene to ansatte. Til sammenlikning ble det etablert sju nye virksomheter i Instituttene søkte i 2002 om sju patenter og fikk innvilget to. Patentsøknadsomfanget er på omtrent samme nivå som i Det ble solgt 27 nye lisenser i Av disse var 26 ved NILF og en ved SINTEF Fiskeri og havbruk. I 2001 ble det til sammenlikning solgt 49 nye lisenser, herav 47 ved NILF. Samlede lisensinntekter gikk ned fra kroner i 2001 til kroner i Tabell 29 i vedlegg 2 viser antallet patentsøknader, meddelte patenter, solgte lisenser og samlede lisensinntekter. 9

16 3.4 Samarbeid Dette er informasjon det ofte er vanskelig å få fram helt dekkende data for, blant annet fordi det kan være vanskelig for instituttene å skille mellom formelt og uformelt samarbeid. Den etterfølgende tabellen gir en oversikt over samarbeid instituttene har hatt med andre i 2002, synliggjort ved fem ulike parametre. Instituttsektor Samarb. m/uoh om dr.gr.- utd. Antall stip ved inst. Samarbeid med andre institusjoner om FoU-prosjekter Univ. og høgsk. Årsv. utført av forskere ved inst Årsv. utført av forskere ved inst Andre FoUmiljøer Næringsliv Årsv. utført av forskere ved inst Totalt Årsv. utført av forskere ved inst Opphold i utlandet for forskere ved inst. Antall mnd. verk Utenl. gjesteforskere ved inst. Antall mnd. verk Prosjekter ved instituttet med internasjonal prosjektfinansiering Ant. prosj. Totalt kontraktsomfang i kr Internasjonal finansiering % Landbruksinstitutter: Inst. m/grunnbevilg ,8 94,8 61,4 237, ,4 52% Andre inst. (ett) 21 11,3 11,6 34,2 57, ,4 84% SUM landbruksinst ,1 106,4 95,6 295, ,7 57% Fiskeriinstitutter: Inst. m/grunnbevilg ,5 43,6 55,1 121, ,2 37% Andre inst. (to) 1) 42-1) - 1) - 1) - 1) ,4 53% SUM fiskeriinst ,5 43,6 55,1 121, ,6 45% TOTAL primærinst ,6 150,0 150,7 416, ,3 47% 1) Data mangler for Havforskningsinstituttet og NIFES De fleste av de ovennevnte parametre for samarbeid viser en økning fra 2001 til Noen av indikatorene for samarbeid mellom instituttene og UoH-sektoren har imidlertid en liten nedgang fra 2001 til Dette gjelder antall stipendiater (tabell 17 i vedlegg 2), årsverk utført av forskere ved instituttene i samarbeid med UoH-sektoren (tabell 27 i vedlegg 2) og antall bistillinger (tabell 16 i vedlegg 2). Forskningsrådet vil følge utviklingen i samarbeidet mellom instituttsektoren og UoH-sektoren nøye i årene framover. Instituttenes samarbeid med UoH-sektoren om doktorgradsutdanning er ellers nærmere kommentert i kap foran. Når det gjelder instituttenes forskningssamarbeid med forskjellige sektorer i Norge og utlandet, ble det utført 416 årsverk av instituttenes personale på prosjekter i samarbeid med forskere ved andre institusjoner. Dette er en vekst på over 7 prosent fra Vel 22 prosent av disse årsverkene ble utført i samarbeid med utenlandske miljøer. Havforskningsinstituttet, som alene stod for nesten 80 årsverk i samarbeid med andre institusjoner i 2000, har ikke rapportert forskningssamarbeid i årsverk for verken 2001 eller 2002, så omfanget av samarbeidet er ventelig enda høyere enn det som framgår her. Nærmere detaljer om de enkelte instituttene framgår av tabell 27 i vedlegg forskere fra instituttene hadde utenlandsopphold med over 2 måneders varighet i Dette er en nedgang på fire fra Varigheten på oppholdene har økt noe. I 2001 var gjennomsnittlig varighet 4,6 måneder, mens den var 5,8 måneder i Sju av utenlandsoppholdene var i Europa, mens ni var i USA eller Canada. 28 utenlandske gjesteforskere 10

17 hadde faglige opphold med lengde på over 2 måneder i Dette er en økning fra 23 i Gjennomsnittlig lengde på oppholdene var 5,6 måneder (4,5 måneder i 2001). De fleste av gjesteforskerne kom fra EU utenom Norden, mens det ikke er registrert gjesteforskere fra USA eller Canada i Nærmere detaljer om de enkelte instituttene framgår av tabellene 21 og 22 i vedlegg 2. Samlet hadde instituttene et kontraktsomfang på internasjonale prosjekter på 91,3 mill. kroner i 2002 fordelt på 320 ulike prosjekter (159 i 2001 ekskl. Havforskningsinstituttet), en økning fra 88,6 mill. kroner året før. Fiskeriinstituttene økte fra 2001 til 2002 omfanget av denne virksomheten fra 56,3 mill. kroner til 70,6 mill. kroner, mens landbruksinstituttene reduserte sitt engasjement fra 32,3 mill. kroner til 20,7 mill. kroner. Instituttenes egenfinansiering var i 2002 på 32 prosent av prosjektutgiftene (økt fra 28 prosent i 2001). Fiskeriinstituttene har en høyere andel egenfinansiering enn landbruksinstituttene. Nærmere detaljer om de enkelte instituttene framgår av tabell 23 i vedlegg 2. Forskere i hovedstilling ved instituttene utførte 8,3 årsverk i bistillinger ved andre institusjoner. Et mindre antall årsverk (3,8) ble gjort av forskere med hovedstilling ved instituttene i prosjekter hvor arbeidsplassen var andre steder. Tilsvarende ble 4,6 årsverk utført i bistilling ved instituttene av forskere med hovedstillinger andre steder, mens 4,1 årsverk ble utført av slike forskere med arbeidsplass ved instituttet. Nærmere detaljer om de enkelte instituttene framgår av tabellene 15 og 16 i vedlegg 2. 4 Evaluering og andre strategiske tiltak 4.1 Fiskeriforskningsinstituttene Området for Bioproduksjon og foredling har i de siste årene fokusert på det forskningsutførende nivået, herunder instituttsektoren, både gjennom eksterne evalueringer og intern kompetansekartlegging. I 2001 ble det gjennomført en internasjonal evaluering av de seks fiskeriforskningsinstituttene Havforskningsinstituttet, Fiskeriforskning, Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt, Sildolje- og sildemelindustriens forskningsinstitutt (SSF), NORCONSERV og SINTEF Fiskeri og Havbruk. Samlerapport og rapporter for hvert enkelt institutt ble avgitt i oktober Områdestyret for Bioproduksjon og foredling behandlet saken i to omganger, først i møte 7/2001 deretter i møte 1/2002 der også representanter for instituttene var til stede og redegjorde for instituttenes oppfølging av anbefalingene fra evalueringskomiteen. Områdestyret ga sin tilslutning til hovedtrekkene i utvalgets anbefalinger bortsett fra at områdestyret ikke støttet forslaget om å oppnevne en strategigruppe for å følge utviklingen innen fiskeri- og havbruksforskningen. Anbefalingene fra evalueringskomiteen omfattet både strukturelle endringer og anbefalinger for de enkelte instituttene. Av de mer overordnede, strukturelle forslagene er følgende fulgt opp: - Havforskningsinstituttet overtok forvaltningsansvaret for ressursforskningen ved Fiskeriforskning 1. januar 2002, og fra og med 1. januar 2003 etablerte instituttet en egen avdeling i Tromsø. - Fiskeridirektoratets Ernæringsinstitutt er fra 1. januar 2003 skilt ut fra Fiskeridirektoratet for å sikre best mulig skille mellom risikovurdering og forvaltning innen tilsyn med 11

18 sjømat. Instituttet er etablert som et ordinært forvaltningsorgan under Fiskeridepartementet og gitt benevnelsen Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) - Sildolje- og sildemelindustriens forskningsinstitutt (SSF) i Bergen har fra 1. september 2002 gått inn som en egen avdeling i Fiskeriforskning. - Det har i 2002 vært ført forhandlinger med sikte på å opprette et felles forskningsselskap for å koble sammen NORCONSERV, Fiskeriforskning og Rogalandsforskning. Nytt selskap ble etablert 1. mai Havforskningsinstituttet har på oppdrag fra Fiskeridepartementet høsten 2002 laget rapporten Gjennomgang og prioriteringer av Havforskningsinstituttets repeterende innsats på resursforskning og overvåkning basert på oppfølging og innspill fra instituttevalueringen. - Det er igangsatt et forprosjekt for å avklare nødvendig utbyggingsbehov ved Havforskningsinstituttets havbruksstasjon i Austevoll og Havbruksstasjonen i Tromsø (Kårvika). 4.2 Landbruksforskningsinstituttene I Landbruksdepartementets budsjettproposisjon for 2003 er det gitt en orientering om oppfølgingen av forslagene fra den såkalte systemevalueringen av landbruksforskningen (Carlsson-komiteen). Det tas sikte på å omgjøre Skogforsk til aksjeselskap fra 1. januar 2004 der staten i første omgang skal eie alle aksjene. Videre er det bestemt at Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Veterinærinstituttet skal fortsette som forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. Det er videre enighet om at Jordforsk, NORSØK og Planteforsk skal samordnes til en organisasjon ved at det etableres et aksjeselskap der staten og de to stifterne går inn som eiere. Staten forutsettes å eie minst 51 prosent i det nye selskapet. Den desentraliserte strukturen i Planteforsk skal ikke endres som følge av en samordning. Den framtidige organisasjonsformen til Planteforsk vil bli sett i sammenheng med samordningsprosessen mellom Planteforsk, Jordforsk og NORSØK. Områdestyret for Bioproduksjon og foredling tok ved behandling av evalueringsrapporten i 2001 til orde for en sammenslåing mellom Norges veterinærhøgskole (NVH) og Norges landbrukshøgskole (NLH) og at virksomheten bør samles på Ås. Som en oppfølging av Stortingets behandling av et dokument 8-forslag om å slå sammen NVH og NLH og utvikle disse til et universitet lokalisert på Ås, oppnevnte Utdannings- og forskningsdepartementet i samråd med Landbruksdepartementet en arbeidsgruppe (Norum-komitéen) for å utrede hensiktsmessig organisering av NVH og NLH og etablering av tilfredsstillende fasiliteter for stasjonær undervisning i klinisk veterinærmedisin. I en foreløpig rapport fra januar 2003 foreslår arbeidsgruppen enstemmig at NVH og NLH uavhengig av framtidig lokalisering organisatorisk slås sammen til en ny institusjon. Et flertall går videre inn for at veterinærutdanningen og Veterinærinstituttet flyttes til Ås, mens et mindretall foreslår at veterinærutdanningen fortsatt bør ligge på Adamstuen. Hovedstyret i Norges forskningsråd drøftet saken i møte den 26. mars 2003 og støttet forslaget til en organisatorisk sammenslåing av NVH og NLH begrunnet i framtidige krav til strategisk ledelse og behovet for solide utdannings- og forskningsmiljøer innenfor den biologiske forskningen. Forskningsrådet mente videre at en samlokalisering av NVH og NLH vil være et framtidsrettet alternativ, der et tyngre og mer slagkraftig grunnforskningsmiljø vil styrke den biologiske forskningen i Norge. Forskningsrådet forutsatte at det blir gitt tilstrekkelige ressurser til at veterinærmiljøene kan bli faglig godt integrert. 12

19 Både evalueringen av de fem landbruksforskningsinstituttene i 2000 og systemevalueringen i 2001 pekte på at man ennå ikke helt har funnet det beste samspillet mellom Landbruksdepartementet, Forskningsrådet og instituttene når det gjelder prinsippene omkring ansvar for finansiering av forvaltningsstøtte og forskningsvirksomhet. Forskningsrådet har arbeidet videre med dette spørsmålet og med å utvikle et nytt opplegg for tildeling av basisbevilgning som sikrer langsiktighet og forutsigbarhet, basert på dialog, avtale og regelmessige evalueringer. På grunn av den pågående omorganiseringen av Forskningsrådet og en forestående gjennomgang av hele instituttsektoren, har området Bioproduksjon og foredling stilt dette arbeidet i bero. Med virkning fra 2002 har likevel fire av instituttene fått tilsagn om 3-årige grunnbevilgninger mot å forplikte seg til å oppnå nærmere fastsatte resultater for utvalgte parametre (jfr. kap. 2.2). 4.3 Aquaculture Protein Centre (APC) Den 12. november 2002 opprettet Norges forskningsråd det første Senter for fremragende forskning (SFF) innen matproduksjon. Ansvarlig institusjon (vertsinstitusjon) er Norges landbrukshøgskole i samarbeid med Norges veterinærhøgskole og AKVAFORSK. Senteret skal fokusere på utnyttelsen av proteinressurser til fôr i oppdrettsnæringen. På dette feltet inntar Norge en ledende rolle internasjonalt. Senterets arbeid koordineres med strategiske programmer innen encelleprotein og energiomsetning. Opprettelsen av senteret gir en unik mulighet for det samlede fagmiljøet til å videreutvikle sin ledende posisjon både faglig og utstyrsmessig. Det vil frambringes kunnskap som er av avgjørende betydning for akvakulturnæringen, og samtidig vil det gi nøkkelkunnskap for landbruket og for en samlet fôrindustri. Senteret skal drive langsiktig grunnforskning av høy internasjonal standard på tre områder: - Grunnleggende proteinomsetning og fastsettelse av proteinbehov - Fiskens tarmfunksjon og antinæringsstoffer i vegetabilske fôrmidler - Foredling av fôrmidler og framstilling av fôr 5 Vurdering av utviklingen Innen Bioproduksjon og foredlings ansvarsområde har det de siste årene vært arbeidet for forenkling og effektivisering gjennom sammenslåinger og fusjonering av institutter. Som nevnt i kapittel 4 er Sildolje- og sildemelindustriens forskningsinstitutt (SSF) i Bergen slått sammen med Fiskeriforskning fra 1. september 2002, og det pågår forhandlinger med sikte på å opprette et felles forskningsselskap for å koble sammen NORCONSERV, Fiskeriforskning og Rogalandsforskning. Innen landbrukssektoren er det enighet om å samordne virksomheten i Planteforsk, Jordforsk og NORSØK ved å etablere et aksjeselskap der staten og de to stiftelsene går inn som eiere. Innrapporterte nøkkeltall fra instituttene viser en tilfredsstillende økonomisk utvikling for instituttene innen ansvarsområdet til Bioproduksjon og foredling. Fra en total omsetning på knappe 1200 mill. kroner i 1999 (1998 er ikke sammenlignbart) er den totale omsetningen i 2002 på 1485 mill. kroner (eks. finansinntekter og ekstraordinære inntekter). Veksten i omsetning (driftsinntekter) har vært størst for fiskeriforskningsinstituttene som i perioden 1999 til 2002 har hatt en økning på over 270 mill. kroner eller 51 prosent. For landbruksforskningsinstituttene er omsetningsøkningen i samme periode på knappe 120 mill. kroner eller om lag 18 prosent. 13

20 Samlet driftsresultat for primærnæringsinstituttene har vært positivt i perioden For landbruksforskningsinstituttene har det, bortsett fra i 2001, vært en forholdsvis klar nedgang i det samlede driftsresultatet i denne perioden. For fiskeriforskningsinstituttene var det samlede driftsresultatet i 2000 og 2002 vesentlig bedre enn de øvrige to årene. Det er store forskjeller både mellom instituttene og mellom de enkelte årene og vanskelig å trekke noen entydig konklusjon, blant annet på grunn av ulike måter å føre regnskapet på. AKVAFORSK har hatt negativt driftsresultat hvert år i perioden, og underskuddet er økt fra 2001 til Også underskuddet ved Jordforsk i 2002 gir grunn til bekymring. Men både AKVAFORSK og Jordforsk rapporterer om bedring av situasjonen og god ordreinngang i SINTEF Fiskeri og Havbruk har de fire årene siden instituttet ble etablert bare hatt positivt driftsresultat i Instituttet har hatt store utgifter knyttet til etablering, ekspansjon og flytting. Instituttet er imidlertid i god utvikling og budsjetterer med et solid positivt resultat for Finansieringen fra Forskningsrådet målt som prosent av de totale inntektene, har i hovedtrekk vært stabil i perioden 1999 til For landbruksforskningsinstituttene utgjør finansieringen fra Forskningsrådet (basisbevilgning og prosjektinntekter) mellom prosent av de totale inntektene til instituttene i perioden. For fiskeriforskningsinstituttene ligger andelen stabilt på mellom prosent av de totale inntektene. Her må en ta hensyn til at Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) er finansiert direkte over statsbudsjettet og kun tildeles strategiske programmer og prosjektmidler gjennom Forskningsrådet. Basisbevilgningen (grunnbevilgning og strategiske programmer) til landbruksforskningsinstituttene målt i prosent av totale (drifts-)inntekter har også hatt et relativt stabilt nivå, svakt synkende fra 20 prosent i 1999 til 18 prosent i For fiskeriforskningsinstituttene har det derimot vært en markert økning fra 1999 til 2002 både i nominelle kroner og målt som andel av de totale inntektene. Bioproduksjon og foredling har hatt som mål at forholdet mellom grunnbevilgning og strategiske programmer skal være som 2:1. Dette målet er nådd for samtlige institutter bortsett fra Planteforsk, jfr. figur 7 i vedlegg 2. I sum er grunnbevilgningen redusert i perioden, mens bevilgningen til strategiske programmer er økt. Området har arbeidet videre med sikte på å utvikle et nytt opplegg for tildeling av basisbevilgning. Arbeidet er foreløpig stilt i bero, jfr. omtale under kapittel 4. Oppdragsinntektene har økt ganske kraftig i perioden, fra 590 mill. kroner i 1999 til 777 mill. kroner i Økningen er noe større for fiskeriforskningsinstituttene enn for landbruksforskningsinstituttene. Knapt halvparten av økningen kommer fra næringslivet, spesielt har det her vært en solid økning fra 2001 til Mens næringslivet stod for 26 prosent av instituttenes inntekter i 1999, er andelen økt til 31 prosent i Næringslivet har således blitt en stadig viktigere finansieringskilde for instituttene i perioden. I 2002 finansierte næringslivet en større andel av virksomheten i instituttene enn den offentlige forvaltningen gjorde. Dette tyder på at instituttene er i ferd med å lykkes i sin markedstilpasning. Instituttenes internasjonale virksomhet kan vurderes både ut fra oppdragsinntekter fra utlandet (tabell 7 i vedlegg 2), internasjonal prosjektfinansiering (tabell 23 i vedlegg 2), antall utenlandske gjesteforskere (tabell 21 i vedlegg 2) og instituttforskere med utenlandsopphold (tabell 22 i vedlegg 2). Oppdragsinntektene fra utlandet viser en klar økning i perioden fra 1999 til 2002, og det er derfor grunn til å anta at det internasjonale engasjementet ved instituttene har økt i perioden. Kravet fra EU om 50 prosent nasjonal medfinansiering medfører at instituttene er noe reserverte med hensyn på for stort engasjement i EU- 14

21 forskningen. Forskningsrådet har tatt dette spørsmålet opp i forbindelse med budsjettforslaget for Både antall årsverk totalt ved instituttene og antall forskerårsverk har vært relativt stabilt i perioden Antall årsverk har økt med 4,7 prosent, fra 1802 i 1999 til 1887 i Antall forskerårverk har en prosentvis noe større økning (6,5 prosent), slik at andelen forskere i prosent av totale årsverk går opp fra 41 prosent i 1999 til 42 prosent i Kvinneandelen av forskerårsverkene viser også en svak økning fra 35 prosent i 1999 til 36 prosent i Det er ingen økning i antall ansatte med doktorgrad ved landbruksforskningsinstituttene i perioden 1999 til Men for fiskeriforskningsinstituttene er det en økning på hele 65 ansatte eller knappe 60 prosent. Hvis antall ansatte med doktorgrad regnes ut som en andel av de totale forskerårsverkene, ligger fortsatt landbruksforskningsinstituttene markert over fiskeriforskningsinstituttene. Både antall ansatte med doktorgrad som andel av totalt antall forskerårsverk og antall doktorgradskandidater pr. forskerårsverk er høyt sammenliknet med andre fagområder. Primærnæringsinstituttene har også i perioden hatt en markert økning i kvinneandelen av forskerårsverk, kvinneandelen av ansatte med doktorgrad og kvinneandelen av stipendiater. For stipendiatene er det en økning i kvinneandelen på hele 38 prosent, fra 112 i 1999 til 155 i I dialogen med instituttene har Forskningsrådet fokusert på nødvendigheten av å publisere i internasjonale tidsskrift. Instituttene har tatt dette på alvor og har på ulike måter forsøkt å kvalifisere og stimulere forskerstaben til å publisere. Blant annet har flere av instituttene innført ulike incentiv-ordninger som de har gode erfaringer med. Dette arbeidet ser nå ut til å gi resultater. Antall vitenskapelige artikler publisert i tidsskrift med refereeordning har økt betydelig i perioden 1999 til 2002 både målt i absolutte tall og målt pr. årsverk utført av forskere/faglig personale. Særlig er økningen stor for landbruksforskningsinstituttene. Publiseringshyppigheten har imidlertid i hele perioden , bortsett fra i 2001, ligget noe høyere for fiskeriforskningsinstituttene enn for landbruksforskningsinstituttene. Tabellen på neste side viser et sammendrag av nøkkeltall for primærnæringsinstituttene i