Faglig seminar: Teknologi og miljø

Transkript

1 Faglig seminar: Teknologi og miljø For forbrukerapparatet (BFD, FO, FR og SIFO) Avholdt ved SIFO 13. april 2005 Av Global teknologi Lokal bruk

2 Global teknologi lokal bruk Utgangspunkt multinasjonale selskaper i kamp om forbrukerne Forbrukerelektronikkbransjen Databransjen Spillbransjen samt mobilindustrien og underholdningsindustrien utvikler produkter i forrykende tempo digitaliseringen gjør at disse industriene nå kjemper om samme markedssegmentet der utgangspunktet er familier Konvergens av teknologi og konvergens mot underholdning, men egentlig en utvanning Skaper teknologi og tjenester/innhold som er vanskeligere å identifisere og forholde seg til i alle fall for beskyttende foreldre Felles trend: et eller annet underholdningselement som skal appellere

3 Familien og hjemmet MEN: kjøp og bruk av digitale medier avhenger den kontekstuelle rammen bruken til enhver tid befinner seg i. Prosjektet Consuming digital adventure-oriented media in everyday life tar for seg denne problemstillingen. Ser på det kontekstualiserte forbruket av IKT og innhold. Intervjuer: Fremtidshuset Fornebu laboratorium Husstander i Oslo test av bakkenett Romsås urbant, blokk, multi-etnisk Austevoll ruralt, villaer, etnisk homogent Fremmedkulturelle i Oslo (Romsås + Oslo) I Norge og vestlige verden: forestilling om kjernefamilien som et ideal alt måles opp mot denne modellen Familien: skal være en enhet med en familiemoral som fungerer som buffer mot det fremmede / skumle og her mot mediekonsumet og teknologibruk Viktige aspekter: tidsbruk, pris, innhold, helse, sosialitet

4 Utfordringer Dagens analytiske rammeverk: ofte ikke fleksible nok til å ta inn over seg kompleksiteten i nye utviklingstrekk f.eks globalisering og endring av tradisjonelle familie- og samlivsformer (selv om kjernefamilien fremdeles er viktig som ideal og som realitet). Samtidig endres teknologien svært raskt, skiller viskes ut, og vi får nye eller endrede former også her Derfor: vanskelig å forstå den betydningen teknologi og medier har hos forbrukere uten en bedre forståelse av hva vi legger i hjem. Faktorer mht. nye utviklingstrekk: Mobilitet (strekker grenser for hjemlighet, skille offentlig/privat) Variasjon i samlivsformer (kollektiv, homofile partnerskap, aleneforeldre gir andre kategorier hjem / annen familiesosialitet enn den man forestiller seg i prototypisk kjernefamilie med barn

5 Utvisking av skille hjem, jobb, fritid IKT tilrettelegger for overgangsformer, nye mønstre, men gir også nye belastninger Livsfaser gir endring over tid i rutiner, tidsbruk og moral Kulturell diversitet andre levemønstre, kulturelle bakgrunnstepper som påvirker konsum av teknologi. Struktur ift. IKT: økonomiske (for dyrt), arkitektoniske (plasseringer), mikropolitiske (eks. borettslagsavgjørelser bredbånd, kanalpakker) Videre: nye medier (IKT) har en double articulation i en hjemlig kultur må tolke både betydningen av selve objektet (f.eks mobiltelefon) og det medierte innholdet (samtalen, spillet, bilder) Dvs IKT er konsumeres både som objekt og media og dette samspillet definerer IKT enes betydning som konsumobjekt, og den endelige domestiseringen av teknologien (hjemliggjøring / temming av teknologien i en hjemlig kultur).

6 Globalisering, migrasjon og etnisitet Ikke-vestlige familier i Norge (noen empiriske funn ): Fremmedkulturelle familier tar med seg sin livsforståelse og moralske økonomi, tuftet på egen kulturell bakgrunn påvirker bruk av IKT. For mange: hybrid av kulturelle trekk fra ny og gammel kultur Utstrakt grad av kommunikasjon med verden utenfor (benytter alle medier, kreative koplinger) Eks: Parabolantenner kontakt med hjemkultur gjennom programmer (barneoppdragelse, nærhet) derfor; et borettslags ønske om å fjerne disse av estetiske hensyn, kan ramme denne type familier hardt. (Annen agenda? eks Frankrike) Arkitektur kulturell variasjon i bruk av rom Tamilsk familie soverom (1), men pc-rom (kommunikasjonssenter og alter ) Sikkerhet TV-spill: dyrt, men positivt holder barna hjemme fra det skumle og fremmede der ute. Mobil til sønn kun enveis innringing for hjemkalling av sønn

7 Nomadisk levemåte: Kurdisk familie: 3-4 familier sammen med foreldre som utgangspunkt. Foreldre på vandring, borte i flere dager gir ikke beskjed. Bror bor forskjellige steder benytter bærbar pc som bringes med. Benytter parabol, men mest for foreldre (tyrkiske kanaler, mor analfabet). Intervjufamilien, mindre opptatt av parabol men benytter enkelte tv-program, samt bøker på morsmål for datter med lærevansker. Teknologi gir kontroll over egen hverdag gjennom mobilitet og kulturell oppkopling nærhet: Pakistansk familie 70-tallet: Få flyavganger Telefon 2 dager oppkopling, linjebrudd

8 Pakistansk familie i dag Daglige flyavganger Telekort, rimelig direkte til mobil i hjemland (ofte mer utbredt enn fasttelefoni) Internett: webkamera (overføre bursdager), e-post, MSN, pakistanske radio, fjernsynskanaler på web Derfor: økt kontroll over egen hverdag Domestication of home Komparativt: For etniske nordmenn: IKT domestication of elsewhere Eks: Kan orientere seg / føle seg hjemme i London ved å ha sett reiseprogrammer, benyttet Internett (det fremmede blir kjent gjennom IKT-bruk i hjemmet) Dermed: for etniske nordmenn trekker fremmed kultur nærmere hjemlig kultur for fremmedkulturelle trekker hjemkultur nærmere det fremmede kultur man er situert i.

9 Avslutning Viktig for analyser: forstå den kontekstuelle variasjon og de prosesser som IKT inngår i. Andre levemåter/-former: stiller spørsmål ved våre vestlig definerte dikotomier: Private offentlige Nære fjerne Kjente fremmede Åpne analytisk tilnærming forske utover en innsnevret, vestlig, post-moderne oppfatning samt skille modell og empirisk virkelighet Begrepet hjem ofte udiskutert / stabilt element i samfunnsteorien, og ses på som motsatsen til hypermobilitet (migrasjon, nomadologi og tid-rom kompresjon). Derfor: analysere IKT med utgangspunkt i en utvidet kontekstualisering ikke kun fundert på stabile, vestlige familie-prototyper.