Bergen kommune. VA-rammeplan for Åsane sykehjem Plan ID Utgave: 2

Transkript

1 Bergen kommune VA-rammeplan for Åsane sykehjem Plan ID Utgave: 2 4. april 2018

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Bergen kommune Rapporttittel: VA-rammeplan Åsane sykehjem Utgave/dato: 2/ Arkivreferanse: - Oppdrag: VA-rammeplan for Åsane sykehjem Oppdragsleder: Kjersti Møllerup Subba Fag: Vann og miljø Bergen Tema VA-utredninger og forvaltning Skrevet av: Karoline Stabell Holvik Kvalitetskontroll: Tor Andersson Utgave 2, : - Revisjoner i utgave 2 gjelder supplerende dokumentasjon etter krav fra VA-etaten gitt den Supplerende dokumentasjon omfatter beskrivelse av størrelse og type fordrøyningsmagasin i nedbørsfelt 4. - Endringer i dette notatet gjelder kapittel Fordrøyning og er illustrert med blå tekst.

3 2 FORORD har vært engasjert av Bergen kommune for å utarbeide VA-rammeplan for planområdet. VA-rammeplanen utarbeides parallelt med reguleringsplan for området som utarbeides av. Karoline Stabell Holvik har deltatt i arbeidet og har vært ansvarlig for utarbeidelsen av VA-rammeplan. Kvalitetssikrer har vært Tor Andersson. Kjersti Møllerup Subba har vært oppdragsleder hos. Bergen, Tor Andersson Kvalitetssikrer Karoline Stabell Holvik Utarbeidet VA-rammeplan

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Eksisterende situasjon Vannforsyning og brannvann Spillvann og overvann Planlagt situasjon Vannforsyning og brannvann Spillvannshåndtering Overvann Vedlegg...12

5 4 1 INNLEDNING VA-rammeplaner skal iht. arealdelen i Kommuneplanens bestemmelser pkt. 20 inngå i alle reguleringsplaner i Bergen Kommune. Planen har som funksjon å sikre en helhetlig løsning av vannforsyning, spillvann- og overvannshåndtering, samt sikre tilstrekkelig brannvannsuttak. I reguleringsplanen er det stilt krav til VA-rammeplan. Arealplan-ID VA-etaten gir en uttalelse til VA-rammeplanen som skal følge reguleringsplanen, og planlagt VAO-anlegg i VArammeplanen skal legges til grunn for videre detaljprosjektering. Gnr.188, bnr. 219 planlegges utbygget til sykehjem med totalt 100 sengeplasser. Mulighetsstudie utarbeidet i tidligere fase viser utbygging med 4 delblokker. Det er igangsatt konkurranse for videre prosjektering av løsningsforslag på tomten, og endelig utforming av bebyggelse på tomten vil fremgå av senere detaljprosjektering. 2 EKSISTERENDE SITUASJON Eksisterende VA-anlegg er vist på tegning HB001. På tegning HB002 er vist eksisterende avrenning og flomveier. Flomveier vil ikke bli endret med utbyggingen, men på grunn av ny utbygging må det sikres flomveier like nedstrøms nytt bygg. Tomten består i dag av en skogkledd koll, med avrenning hovedsakelig mot syd, øst og vest. 2.1 Vannforsyning og brannvann Offentlig vannforsyning i området består av en Ø150 mm vannledning i duktilt støpejern i Myrdalskogen. Området forsynes fra Jordalsvatnet vannbehandlingsanlegg med statisk trykkhøyde på maks kote +165 moh. Eksisterende bygg Midtbygda sykehjem har ifølge gamle tegninger/rørleggermeldinger vanninntak i nordlig del av bygget, med stikkledning fra VL 150 like ved punkt F. Det er totalt 5 brannhydranter i nærområdet som anses som aktuelle ved brannslokking. Brannuttak innenfor planområdet: To stk. brannhydranter ved Midtbygda sykehjem, punkt F og I Brannuttak utenfor planområdet: Brannhydrant syd for Myrdalskogen 23, punkt E Brannhydrant ved Myrdalskogen 53, punkt D (Blokkhaugen skole) Brannhydrant ved garasjeanlegg ved Myrdalskogen 1, punkt J I tillegg er det to brannhydranter ved blokkbebyggelsen vest for planområdet, og én like ved Hesthaugvegen sør for planområdet. Disse er ikke markert med bokstaver på kartet, da det antas at overnevnte brannuttak er mer aktuelle å benytte ved brannslokking i planområdet. 2.2 Spillvann og overvann Avløpsvannet i området føres til Kvernevik kommunale avløpsrenseanlegg. Kommunalt avløpsnett i området omfatter:

6 5 Ø200 mm avløpsledning i betong, i Myrdalskogen. I tillegg finnes det flere private ledninger i området. Eksisterende offentlig VA-anlegg med dimensjoner er vist på vedlagt ledningskart, tegning nummer HB 003, og i VA-plantegning HB001. Planområdet hvor nybygget skal bygges består i dag av en skogkledd kolle hvor overvann dreneres til grunnen. Det er ikke noe overvannssystem i dette området. Det er en eksisterende overvannsledning OV200 i Myrdalsskogen vest for området. Når det gjelder området ved eksisterende sykehjem er det et privat overvannssystem her som er tilknyttet kommunal avløp/felles-ledning. Privat ledning på tomten en Ø250mm overvannsledning som er tilknyttet AF400 i Hesthaugvegen. Det er flere sandfang på tomten som er tilknyttet denne overvannsledningen. Dette fremgår av arkivtegninger/rørleggermeldinger mottatt fra VA-etaten. 3 PLANLAGT SITUASJON Generelt Det forutsettes at tilknytningspunkt for vann og spillvann kan skje til eksisterende ledninger i Myrdalskogen i punkt A. Dette gjelder for de nye bygningene for Åsane sykehjem. Det skal ikke etableres kjeller under nybyggene. VA-rammeplan tegning HB001 beskriver foreslåtte løsninger for vann, spillvann og overvann i området. Nedslagsfelt, tegning HB002, viser all avrenning av overvann i planområdet. Da planområdet ligger oppå en koll, vil det ikke være fare for flom i planområdet. Dimensjoner på planlagte ledninger må avklares ved detaljprosjektering. All utførelse skal skje i henhold til kravene gitt i VA-normen for Bergen Kommune. Midtbygda sykehjem Det er ikke endelig avklart hvilke tiltak som skal gjøres på Midtbygda sykehjem. Denne VArammeplanen er basert på gjeldende mulighetsstudie som beskriver at eksisterende bebyggelse skal rehabiliteres og at det skal etableres parkeringskjeller. Når det gjelder eksisterende vannledning ved Midtbygda sykehjem, antas det at denne må legges om grunnet konflikt med planlagt parkeringskjeller. Dersom senere detaljplaner avviker fra de planene som er omtalt i mulighetsstudiene, skal prinsippene i VA-rammeplanen uansett legges til grunn. 3.1 Vannforsyning og brannvann Ny vannforsyning Nye bygninger kobles til eksisterende vannledning DN150 i Myrdalskogen, punkt A. Det monteres ny ventilkum (VK1) i tilknytningspunktet. Øst for nye bygninger monteres en hydrant, punkt C. Fra vannledningen som går frem til hydranten monteres T-ventilkryss, hvorfra det legges en ledning frem til ny privat kum VK2. I denne kummen separeres vannledning i en forbruksvannledning og en ledning som forsyner

7 6 sprinkleranlegget. I teknisk rom fordeles vann ut til de øvrige blokkene, og det monteres stengeventiler utenfor hver blokk. Sprinklervann føres fram til sprinklersentral i bygget. Beregning av vannbehov: Forutsetninger: Det planlegges for ca. 100 sengeplasser og 25 ansatte pr. skift for nye Åsane sykehjem. Vannforbruk sengeplasser: Vannforbruk ansatte: Døgnforbruk: Døgnfaktor fmaks: 1,6 Timefaktor kmaks: 2,5 Lekkasjevann: 20 % Q maks: l/døgn 2,7 l/s 500 l/døgn 60 l/skift Eksisterende sykehjem har sin egen vannforsyning i dag fra annen vannledning enn den som det nye sykehjemmet planlegges tilknyttet Konflikt med eksisterende vannledninger Det er ikke registrert konflikt mellom eksisterende vannledninger og nye bygg for Åsane sykehjem. For Midtbygda sykehjem planlegges det parkeringskjeller, og denne antas å komme i konflikt med eksisterende vannledning som går frem til hydrantene i punkt I og F. Denne vannledningen må dermed legges om. Forslag til omlegging vises i tegning HB001. Det må i samme omgang vurderes om vannledning frem til hydrant i punkt F skal saneres eller omlegges rundt bygget. Alternativt beholdes den som den er, dvs. liggende under bygget. Som nevnt i kapittel 2.1 har Midtbygda sykehjem vanninntak ved punkt F. Det påpekes at planer for parkeringskjeller ikke er detaljert enda, og at det ikke er endelig avklart om det skal bygges eller ikke. Omlegging av vannledning blir gjeldende dersom parkeringskjeller skal etableres. Det må da vurderes om hydrant i punkt F skal saneres, eller om den skal få ny forsyning fra vest, ved tilkobling til vannledning i punkt E Kommunal overtakelse av ledninger Vannledninger som er tenkt overtatt til kommunal drift og vedlikehold er illustrert med gult i tegning HB001. Vannledninger med kummer som er tenkt overtatt til kommunal drift og vedlikehold omfatter: Ny vannledning fra kommunal ledning i Myrdalskogen og fram til ny hydrant i punkt C, Eventuelt ny ledning frem til hydrant i punkt I, Eventuelt ny ledning frem til hydrant i punkt F Brannvann I henhold til VA-norm vedlegg B4 pkt. 6 må brannvannsdekningen godkjennes av Bergen Brannvesen ved større BRA enn 60 %, hvilket er tilfellet her. Brannvann tas fra drikkevannssystemet.

8 7 Som nevnt er det 5 brannhydranter i og rundt området som anses som aktuelle ved brannsklokking innenfor planområdet. Det vises til tegning HB001 og HB003 for lokasjon av disse. I forbindelse med etablering av det nye sykehjemmet vil det bli montert ett stykk brannventil i ny ventilkum i punkt A, og en ny brannhydrant ved punkt C. Eksakt plassering av hydranten må bestemmes ved detaljprosjekteringen. Etter utbygging vil det da være totalt 7 brannuttak i og nær planområdet. Brannvannsdekningen i området vurderes da å være tilfredsstillende. Total slukkevannsmengde skal være 60 l/s. De ovennevnte brannhydranter får vann fra 3 forskjellige DN 150 vannledninger, og disse vil sammen ha tilstrekkelig kapasitet. Det planlegges etablering av sprinkler i de nye byggene. Sprinklervannbehovet må bestemmes i detaljprosjekteringen. Det må sikres splitting av brannvann og drikkevann slik at det ikke er mulig å få tilbakeslag av sprinklervann inn på det kommunale ledningsnettet. 3.2 Spillvannshåndtering Spillvann fra nybygg planlegges å bli koblet til eksisterende avløpsledning DN200 i Myrdalskogen, punkt A, med avløp til Kvernevik kommunale avløpsrenseanlegg. Spillvannsmengden fra nybygg vil være lik vanntilførselen, og dette er beregnet til maksimum 2,7 l/s. Spillvannsledninger fra de 4 blokkene føres i grunn fram til samlekum i punkt B. Det monteres spylekum utenfor hver blokk. Nye spillvannsledninger legges som separate ledninger for spillvann. Det føres ikke overvann inn på spillvannsledninger Konflikt med eksisterende avløpsledninger Det er ikke registrert konflikt mellom eksisterende avløpsledninger og tiltak ved nye bygg for Åsane sykehjem. Konflikt mellom eksisterende spillvannsledning ved Midtbygda sykehjem og eventuell parkeringskjeller medfører at spillvannsledningen må legges om på lik linje som vannledningen, jamfør kapittel Dette avklares i detaljprosjekteringsfasen Kommunal overtakelse av ledninger Det er ikke tenkt at spillvannsledingen til de nye byggene skal overtas til kommunal drift og vedlikehold. Spillvannsledning SP160 fra kommunal ledning i Myrdalskogen og fram til bygg vil bli privat. 3.3 Overvann Det er i utgangspunktet ikke tillatt å slippe økte overvannsmengder inn på offentlig avløpsnett. Overvannet må håndteres lokalt i tråd med VA-normen for Bergen kommune «Retningslinjer for overvannshåndtering». Planområdet er på ca. 4,84 ha som ifølge reguleringsplanen vil bli fordelt på ca. 3,39 ha grønne områder og ca. 1,45 ha tette flater som tak og asfalterte flater.

9 8 På grunn av planområdets topografi og helning er det delt inn i fire nedbørsfelt, hvorfra overvannet er naturlig å håndtere hver for seg. Nedbørsfeltene er illustrert i tegning HB002. Som nevnt ligger planområdet og planlagt bygg på en høyde, slik at overvann vil renne bort fra planområdet, og ikke innover mot planområdet utenfra. Figur 1: Midtbygda sykehjem med skogkledd koll like nord for dette, samt lokasjon for planlagt nytt bygg Åsane sykehjem Overvannsberegninger For å finne ut omtrent hvor mye overvann som oppstår i området, er det gjort overvannsberegninger basert situasjonen før og etter utbygging. Ved beregning av fordrøyningsvolum er det medregnet en økning på 30 % i fremtidig nedbør knyttet til klimaendringer.

10 9 Under vises beregnede overvannsmengder. Inndeling av nedbørsfelt jf. tegning HB002. Nedbørsfelt 1 Dagens situasjon Iht. reguleringsplan med 30% økning i nedbør pga. klimaendring Iht. reguleringsplan, uten Endring i avrenning, etter utbygging, med Endring i avrenning, etter utbygging, uten a b c d e = c - a Nedbørsintensitet l/s l/s l/s l/s l/s 5 min min min min min min Tabell 1: Nedbørsfelt er et skogområde som i størst mulig grad skal beholdes som det er.endringen i avrenning i dette området er dermed kun grunnet klimaendringer. Nedbørsfelt 2 Dagens situasjon Iht. reguleringsplan med 30% økning i nedbør pga. klimaendring Iht. reguleringsplan, uten Endring i avrenning, etter utbygging, med Endring i avrenning, etter utbygging, uten a b c d e = c - a Nedbørsintensitet l/s l/s l/s l/s l/s 5 min min min min min min Tabell 2: Økning i tette flater på grunn av ny bebyggelse skal håndteres ved at det fordrøyes før fordeling til grunnen. Nedbørsfelt 3 Dagens situasjon Iht. reguleringsplan med 30% økning i nedbør pga. klimaendring Iht. reguleringsplan, uten Endring i avrenning, etter utbygging, med Endring i avrenning, etter utbygging, uten a b c d e = c - a Nedbørsintensitet l/s l/s l/s l/s l/s 5 min min min min min min Tabell 3: Økning i tette flater på grunn av ny bebyggelse og nytt vegareal skal håndteres ved at det fordrøyes før fordeling til grunnen.

11 10 Nedbørsfelt 4 Dagens situasjon Iht. reguleringsplan med 30% økning i nedbør pga. klimaendring Iht. reguleringsplan, uten Endring i avrenning, etter utbygging, med Endring i avrenning, etter utbygging, uten a b c d e = c - a Nedbørsintensitet l/s l/s l/s l/s l/s 5 min min min min min min Tabell 4: Det skal etableres nytt uteområde der hvor eksisterende parkeringsplass er i dag. Med dette blir det mer grøntarealer enn det er i dag, slik at avrenningen for dette området vil reduseres hvis man ser bort fra klimaendringer. Økningen i avrenning er dermed hovedsakelig knyttet til klimaendringer Overvannshåndtering Overvann fra takflater på nye bygninger ledes til regnbed og fordrøyningsmagasin før det går videre i drensrør i grunnen. Tilsvarende skal også overvann fra veier og plasser gå til infiltrasjon til grunnen ved bruk av infiltrasjonssandfang med godt drenerende masser rundt. Det skal ikke slippes mer overvann ned mot naboeiendommer enn det gjøres i dag. Det planlegges ikke å føre noe overvann til den kommunale 200 mm. overvannsledningen i Myrdalskogen. Ved eksisterende Midtbygda sykehjem er det tenkt at man beholder samme tilknytning til kommunal ledning AF400 i Hesthaugvegen. Det legges opp til at det ikke skal føres mer overvann til denne enn det gjør ved dagens situasjon, som er beregnet til 72 l/s ved nesten full ledning (OV250) som har 12,5 promille fall Eksisterende og ny avrenning Avrenning i og ved planområdet er vist på tegning HB002. Planområdet består i dag primært av skog og grønne arealer, samt det eksisterende Midtbygda sykehjem. Tomten ligger oppå en høyde/koll, med nedslagsfelt mot eksisterende bygninger i øst, vest og syd. Nedslagsfeltene vil ikke bli endret etter utbygging, men det vil bli noe endring i avrenningen på grunn av nye bygninger. Økt avrenning grunnet mer tette flater og økt nedbør skal fordrøyes før videreføring. For nye Åsane sykehjem fordeles vannet til grunnen etter fordrøyning, mens for Midtbygda sykehjem føres vannet til eksisterende privat OV250 etter fordrøyning. Fordrøyning er nærmere omtalt i eget kapittel. Området har i dag avrenning ned mot Dalelva, som renner til sjø i Kvernavika. Elven går delvis åpen, og delvis i rør i dag. Elven ligger utenfor planområdet, og det er ikke planer om å endre elveløpet i forbindelse med denne reguleringsplanen Fordrøyning Det påpekes at fordrøyning av overvann bør skje i flere trinn, og at nødvendig fordrøyningsvolum fordeles i de ulike trinnene. Foreslått plassering av fordrøyningsløsninger anses som veiledende, og bestemmes endelig ved detaljprosjektering. Med den nye reguleringsplanen for Åsane sykehjem vil det bli mindre grønne arealer i planområdet enn det som er tilfelle i dag. Dette medfører at overvann må fordrøyes via regnbed og/eller fordrøyningsmagasin. Deretter fordeles en kontrollert mengde vann til grunnen ved hjelp

12 11 av drensledninger med utløp i pukkmagasin under bakken. Forslag til plassering av fordrøyningsmagasin ved nye bygninger er vist på tegning nr. HB001, punkt G. Fordrøyning ved eksisterende bygg (Midtbygda sjukeheim) kan gjøres ved hjelp av regnbed og/eller fordrøyningsmagasin. Forslag til mulig areal for fordrøyning er vist i tegning HB002, ved punkt H, I, F og E. Oppå parkeringskjeller ved punkt I kan det konstrueres et grunt overvannsbasseng eller regnbed som trer i kraft ved kraftig nedbør, men som ellers fremstår som et bed. Dette etableres i så fall med planter som tåler å stå i vann. Tak i parkeringskjeller må dimensjoneres for dette. Infiltrering til grunnen kan skje gjennom infiltrasjonssandfang, som kan være gunstig å bruke i områder hvor det er begrenset med plass. Ellers kan det etableres flere små regnbed i utearealene rundt Midtbygda sykehjem. Nedbørsfelt 1 består i dag av en skogkledd kolle, og skal i størst mulig grad beholdes slik, slik at overvannssituasjonen blir tilnærmet uendret. Det forutsettes at overvann kan infiltreres til grunnen slik som i dag, og at det ikke blir behov for å etablere nye fordrøyningsløsninger her. I nedbørsfelt 2 må det fordrøyes ca. 45 m 3. Nedbørsfelt 2 består i dag av noen grønne arealer (deler av skogkledd kolle) og noen tette flater i form av bebyggelse og parkeringsplass/vei vest i planområdet. Etter utbygging vil det være mer tette flater her på grunn av nye bygninger og nye utearealer. I nedbørsfelt 3 må det fordrøyes ca. 97 m 3. Nedbørsfelt 3 består i dag av noen grønne arealer (deler av skogkledd kolle) og en god del tette flater i form av bebyggelse og parkeringsplass/tilkomstvei øst i planområdet. Etter utbygging vil det være mer tette flater her på grunn av nye bygninger, nye utearealer og ny tilkomstvei. I tillegg er det tatt høyde for økt nedbør grunnet klimaendringer. I nedbørsfelt 4 må det fordrøyes ca. 118 m 3. Dette basert på eksisterende tilført 72 l/s til kommunal ledning. Nedbørsfelt 4 omfatter området rundt eksisterende bygg Midtbygda sykehjem, hvor det som nevnt ikke er endelig avklart hvilke tiltak som skal gjøres her. Hvordan overvannet håndteres og fordrøyes i nedbørsfelt 4 må sees i sammenheng med hvordan bebyggelsen blir her. Det bør tilstrebes å øke andel grønne flater, og søkes å fordrøye så mye overvann som mulig ved hjelp av infiltrasjon til grunnen. Vann- og avløpsetaten har satt krav til at VA-rammeplanen beskriver type og størrelse på fordrøyningsmagasin i nedbørsfelt 4. Jamfør VA-etatens uttalelse datert skal det også tilstrebes å redusere eksisterende mengde tilført overvann til kommunal AF-ledning. For å oppnå nødvendig fordrøyningsvolum (118 m 3 ) i nedbørsfelt 4 må det planlegges et sammensatt system som håndterer overvann fra ulike deler av nedbørsfeltet. Fordrøyning gjøres hovedsakelig ved hjelp av betongmagasin, samt regnbed eller åpne basseng. Se tabell på neste side. Det åpnes for andre løsninger som har tilsvarende funksjon. Foreslåtte løsninger må anses som veiledende. I detaljprosjekteringsfasen vil utforming av bygget, parkeringskjelleren og utearealene være nærmere avklart. Plassering av fordrøyningsmagasin og nødvendig areal til fordrøyning må sees i sammenheng med dette. Nødvendig fordrøyningsvolum kontrollberegnes opp mot de detaljprosjekterte tette og grønne flatene. Som bidrag til å redusere tilført mengde overvann til kommunal ledning, skal det vurderes om eksisterende sandfang kan skiftes ut med infiltrasjonssandfang, hvor kun nødoverløp bidrar til påslipp til kommunal ledning.

13 12 Når det gjelder størrelse og type fordrøyningsmagasin, foreslås følgende løsnigner: Mulig areal til fordrøyning Forslag til type fordrøyning Ca. volum Prefabrikkerte betongdeler. For eksempel 2 stk. DN2000 Ved pkt. H kummer med inntil 3 m³ volum, tilknyttet DN m³ (rektangel ved gangsti) betongrør med lengde 30 m. Ved pkt. I (polygon over P-kjeller) Ved pkt. E (rektangel nord for bygg 2) Ved pkt. F (rektangel sør for bygg 2) Generelt Konstruert basseng eller regnbed med gjennomsnittlig 0,2 m dybde, og areal ca. 265 m². Prefabrikkerte betongelementer. DN1000 betongrør 30 m langt. Konstruert basseng eller regnbed med gjennomsnittlig 0,2 m dybde, og areal ca. 83 m². Overvannssystem på tomten kan etableres med litt større rør som kan legges horisontalt for å oppnå noe fordrøyningsvolum. Sandfangskummer og tilhørende rør har en forsinkende effekt på overvannet. I tillegg til fordrøyningsmagasinene vil infiltrasjon til grunnen gjennom grønne flater også bidra til å fordrøye overvannet. Tabell 5: Forslag til type og størrelse på fordrøyningsmagasin i nedbørsfelt m³ 23 m³ 16 m³ Forurensning og resipient Det vil ikke være noe forurensende aktivitet i området med unntak av biltrafikk på vei til sykehjemmet. Overvann skal i hovedsak infiltreres til grunnen, og det er ikke fare for at grunnvann vil bli forurenset. Nedstrøms vil overvann renne til elv, som har utløp til sjø ved Kvernavika. Sjøen anses som en robust resipient med ubegrenset kapasitet, og vurderes til å tåle belastningen fra planområdet Flomveier Flomveier vises på tegning HB002. Planområdet vil ha minimal risiko for å bli utsatt for flom fordi det ligger på en høyde. Eksisterende flomveier skal ivaretas også etter utbygging. Ved etablering av det nye sykehjemmet må det sikres at flomveier fra ny tomt ikke treffer bygninger nedenfor. Fra området vil hoveddelen av flomvannet renne mot overvannskanal (Dalelva) ved Hesthaugvegen. Videre derfra renner vannet til sjø ved Kvernavika. Det antas at noe flomvann vil renne mot vest også. Det er lagt til grunn at disse flomveiene fungerer i dag og at nedenforliggende arealer har god kapasitet til en eventuell oversvømmelse før det vil utgjøre skade på boliger. I tegning HB002 er det lagt inn rød sirkel i lavereliggende områder. Disse er antatt å være utsatt for oversvømmelse ved en flomsituasjon. Dette er eksisterende situasjon, og tiltak i reguleringsplanen skal ikke forverre situasjonen. Det bør legges inn en avskjærende kant (f.eks. fortauskant) mellom ny adkomstveg og eksisterende gangveg, ved punkt K illustrert i tegning HB002. Det henvises ellers til «Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen Kommune» for mulige løsninger og grunnlag for dimensjonering.

14 Kommunal overtakelse av ledninger Alt planlagt overvannsystem vil være privat. 4 VEDLEGG Tegning HB001 VA-rammeplan, Plan for vann og avløp Tegning HB002 VA-rammeplan, Overvann, avrenning og flomveier, før og etter utbygging Tegning HB003 VA-rammeplan, Eksisterende VA-anlegg

15 VL 150 D A VK1 SP 160 priv. VL 150 J Myrdalskogen B Fordrøyningsmagasin VL 150 Åsane sykehjem (planlagt) Drensrør Drensrør G Hovedinng. Drensrør VL driftsvann og VL for sprinkleranl. VK2 C K Forslag til plassering av avskjærende kant. #Bikubeegenskaper;Oppdrag= ;Dokumentnavn=HB-001;Tittel=VA-rammeplan, Plan for vann og avløp, ----;Revisjon=G-01;Revisjonsdato= ;Revisjonskommentar=VA-rammeplan;Målestokk=1:1000# E Alternativ forsyning til i punkt F Mulig areal til fordrøyning. Mulig areal til fordrøyning. F Midtbygda sykehjem (eksisterende) Mulig areal til fordrøyning. Eksisterende OV250 og SP200 (omtrentlig inntegnet utfra rørleggermeldinger) Eksist. påkobling på kommunal AF I Hovedinng. Innkjørsel P-kjeller H Mulig areal til fordrøyning. Eksisterende brannhydrant (i punkt I) må flyttes. Foreslått plassering er kun veiledende. Planlagt parkeringskjeller (skisseprosjekt), omtrentlig utstrekning. Tegningsnummer: TEGNFORKLARING HB001 Eksisterende VL (vann) VL som tas ut av drift OV (overvann) SP (spillvann) AF (avløp/felles) DR (drensl.) VA-kum Sluk Hydrant Ledn. til komm. overtakelse Fordrøyningsbasseng Pukkmagasin Planavgrensing Eiendomsgrense Planlagt G-01 VA-rammeplan for uttalelse fra VA-etaten KSH TA Rev. Prosjekt: Oppdragsgiver: Oppdragsnr.: Tegn. nr: Tekst: Oppdragsleder: Fag Type Etg. Løpenr. Rev.dato: Målestokk: Rev. Revisjon: H B 001 G-01 Prosjektfase: Reguleringsplan Åsane sykehjem Bergen kommune VA-rammeplan Plan for vann og avløp KMS H B Koordinatsystem: Euref89/UTM32 Høydedatum: NN1954 1:1000 Arkformat: A1 Tegn: Kontr: G-01

16 D B NEDBØRSFELT 1 A J Myrdalskogen A Fordrøyningsmagasin NEDBØRSFELT 2 NEDBØRSFELT 3 Drensrør Åsane sykehjem (planlagt) G Hovedinng. Drensrør C A #Bikubeegenskaper;Oppdrag= ;Dokumentnavn=HB-002;Tittel=VA-rammeplan, Overvann - avrenning og flomveier, Før og etter utbygging;revisjon=g-01;revisjonsdato= ;revisjonskommentar=va-rammeplan;målestokk=1:1000# E Mulig areal til fordrøyning. Mulig areal til fordrøyning. F B Drensrør NEDBØRSFELT 4 Midtbygda sykehjem (eksisterende) Mulig areal til fordrøyning. Eksisterende OV250 og SP200 (omtrentlig inntegnet utfra rørleggermeldinger) Eksist. påkobling på kommunal AF I Hovedinng. Innkjørsel P-kjeller H Mulig areal til fordrøyning. K Planlagt parkeringskjeller (skisseprosjekt), omtrentlig utstrekning. Tegningsnummer: TEGNFORKLARING HB002 VL (vann) OV (overvann) SP (spillvann) AF (avløp/felles) DR (drensl.) VA-kum Sluk Hydrant Fordrøyningsbasseng Pukkmagasin Avrenning Flomvei Nedbørsfelt Planavgrensing Avskjærende kant Eksisterende Lavpunkt som antas utsatt for oversvømmelse ved flom (eksisterende og fremtidig situasjon) Planlagt G-01 VA-rammeplan for uttalelse fra VA-etaten KSH TA Rev. Prosjekt: Oppdragsgiver: Oppdragsnr.: Tegn. nr: Tekst: Oppdragsleder: Fag Type Etg. Løpenr. Rev.dato: Målestokk: Rev. Revisjon: H B 002 G-01 Prosjektfase: Reguleringsplan Åsane sykehjem Bergen kommune VA-rammeplan Overvann - avrenning og flomveier Før og etter utbygging TA H B Koordinatsystem: Euref89/UTM32 Høydedatum: NN1954 1:1000 Arkformat: A1 Tegn: Kontr: G-01

17 #Bikubeegenskaper;Oppdrag= ;Dokumentnavn=HB-003;Tittel=VA-rammeplan, Eksisterende VA-anlegg, ----;Revisjon=G-01;Revisjonsdato= ;Revisjonskommentar=VA-rammeplan;Målestokk=1:1000# Eksisterende OV250 og SP200 (omtrentlig inntegnet utfra rørleggermeldinger) Eksist. påkobling på kommunal AF Tegningsnummer: TEGNFORKLARING HB003 VL (vann) OV (overvann) SP (spillvann) AF (avløp/felles) DR (drensl.) VA-kum Sluk Hydrant Planavgrensing Eksisterende Planlagt G-01 VA-rammeplan for uttalelse fra VA-etaten KSH TA Rev. Prosjekt: Oppdragsgiver: Oppdragsnr.: Tegn. nr: Tekst: Oppdragsleder: Fag Type Etg. Løpenr. Rev.dato: Målestokk: Rev. Revisjon: H B 003 G-01 Prosjektfase: Reguleringsplan Åsane sykehjem Bergen kommune VA-rammeplan Eksisterende VA-anlegg TA H B Koordinatsystem: Euref89/UTM32 Høydedatum: NN1954 1:1000 Arkformat: A1 Tegn: Kontr: G-01