Planbeskrivelse inkl. konsekvensutredning

Transkript

1 Planbeskrivelse inkl. utredning Støodden utvikling AS OPPDRAG Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune EMNE DATERT SIST REVIDERT Planbeskrivelse inkl. utredning DOKUMENTKODE PLAN-KU

2 Med unntak av de rettigheter oppdragsgiver har i henhold til avtalen med Multiconsult AS, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn forutsatt i avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Dokumentet kan ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. ID datert: /sist rev: SIDE 2/41

3 RAPPORT OPPDRAG Detaljreguleringsplan for Støodden DOKUMENT KODE PLAN-KU EMNE Planbeskrivelse inkl. utredning TILGJENGELIGHET OPPDRAGSGIVER Støodden Utvikling AS ANSVARLIG ENHET KONTAKTPERSON Erik Geelmuyden SAMMENDRAG Hensikten med planen er å etablere ny bebyggelse for maritim næring, herunder kontorarbeidsplasser for administrativt og teknisk personale tilknyttet maritime næringer. Videre vil parkeringsbehovet løses ved at det bygges parkeringshus i tilknytning til kontorbygningen. Samlet bruksareal for nytt nærings-/kontorbygg er satt til inntil m 2 og bygg tillates bebygd i 18,5 meters høyde (fire etasjer). Parkeringsanlegget vil romme ca. 460 parkeringsplasser inkl. takparkering, og har mulighet for fire etasjer pluss eventuell takparkering. Området er regulert til næring i gjeldende reguleringsplan; plan for Korsvikfjorden, vedtatt Kristiansand kommunes kommuneplan ble godkjent juni 2011, og den har ikke opphevet gjeldende reguleringsplan, men området er avsatt til nåværende næringsvirksomhet (sjørettet næring-ns7), mens tilgrenset sjøområde er avsatt til fremtidig småbåthavn (SH9). I tekstdelen til arealdelen er det enkelte retningslinjer vedrørende etablering av næringsvirksomhet. "Det skal legges til rette for utvidelsesmuligheter for eksisterende hjørnesteinsbedrifter, arealreserver for prioriterte næringer, landsdelsfunksjoner og store kontorenheter (hovedkontorer)." I forbindelse med varsling av oppstart av planen har det kommet 14 brev/e-poster med merknader og innspill til planarbeidet. Høring av planprogram og varsel om oppstart av planarbeid ble sendt til berørte parter 22. november 2012, med frist 10. januar Merknad fra Vest-Agder fylkeskommune kom inn etter fristen, men er allikevel kommentert nedenfor. Byutviklingsstyret vedtok planprogrammet Det er utført utredning, samt risiko- og sårbarhetsanalyse. Konklusjonen av utredningen er at planforslaget vil ha liten i forhold til nullalternativet (gjeldende reguleringsplan). Risiko- og sårbarhetsanalysen viser at det gjennom planlegging og risikoreduserende tiltak vil være mulig å redusere antall uønskede hendelser, eller redusere ene av disse. Forslagsstillers vurdering er at planforslaget, slik det nå foreligger, har mange e elementer. Det er viktig å legge til rette for at hovedkontor får vokse videre. Støodden er i så måte en strategisk riktig plassering for National Oilwell Varco (NOV). De er allerede etablert i nærområdet, mange ansatte bor i nærliggende boligområder og firmaet blir samlokalisert. NOV er en viktig og betydelig aktør for Kristiansand, og at de gis muligheten til å samle seg og samtidig å vokse videre er med på å legge til rette for viktige næringer og mange arbeidsplasser for kommunens og regionens beboere Revisjon etter kommunens tilbakemelding. Småbåthavn fjernet. Alf Petter Mollestad Bjørn Andresen Bjørn Andresen Komplett planforslag Alf Petter Mollestad Bjarne Otterdal Bjørn Andresen REV. REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT AS, Kristiansand Rigedalen Kristiansand Tlf www. ID:

4 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Innledning Bakgrunn for planarbeidet Forslagsstiller Overordnede føringer og gjeldende planstatus Mål med planen Krav om utredning Arbeidsopplegg / Metodikk Planprosessen, medvirkning Oppstartsmøte og varsel om oppstart av planarbeid Planprogram Medvirkning Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet og avgrensning av planområdet Dagens situasjon i planområdet Historie Nullalternativet Beskrivelse av planforslaget Hovedgrep Arealbruk Bebyggelse, struktur og tiltak Grønnstruktur Blåstruktur Teknisk infrastruktur Universell utforming Barn og unges interesser Miljøer Folkehelse Lyd og støy Kriminalitetsforebygging Forurensning, energiforbruk og lukt Kulturminner Gjennomføring av plan og økonomiske er for kommunen Konsekvensutredning Temautredninger Konsekvensutredningen og kommentarer i forhold til planforslaget Risiko og sårbarhet, ROS-analyse Metode Analyse Vurdering av risikoreduserende tiltak / Avbøtende tiltak Forslagsstillers vurdering Bakgrunn for valg av Støodden Merknader til varsel om oppstart, innkomne merknader Innkomne merknader Vedlegg ID datert: /sist rev: SIDE 4/41

5 1 Sammendrag Tema Bydel/område Gårdsnavn /adresse Gårdsnr./bruksnr. Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) Nøkkelinformasjon Søm/Korsvik Støodden, Sømsveien 228 m.fl. 55/9 m.fl. Næring for sjørettet virksomhet Tiltakshaver (vår oppdragsgiver) Grunneiere (sentrale) Forslagstiller /Plankonsulent Støodden Utvikling AS Støodden Utvikling AS Siv. Ing. A. Reintertsen, Atelier T. Olsen AS og Multiconsult AS Ny plans hovedformål Næring Planområdets areal i daa Ca. 120 daa Grad av utnytting Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal (BRA) m 2 Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Trafikk, plassering av kontorarbeidsplasser Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Ja Konsekvensutredningsplikt (j/n) Ja Kunngjøring oppstart, dato Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt.(j/n) Ja Figur 1. Nøkkelinformasjon om planforslaget. ID datert: /sist rev: SIDE 5/41

6 2 Innledning Komplett planforslag ble for første gang innsendt av Multiconsult AS på vegne av forslagstiller Støodden Utvikling AS. Planforslaget er utført i samsvar med plan- og bygningslovens 12-4 og Bakgrunn for planarbeidet Hensikten med planen er å etablere ny bebyggelse for maritim næring, herunder kontorarbeidsplasser for administrativt og teknisk personale tilknyttet maritime næringer. Videre vil parkeringsbehovet løses ved at det bygges parkeringshus i tilknytning til kontorbygningene. Samlet bruksareal for nytt nærings-/kontorbygg er satt til inntil m 2 og bygg tillates bebygd i 18,5 meters høyde (fire etasjer). Parkeringsanlegget vil romme ca. 460 parkeringsplasser inkl. takparkering, og har mulighet for fire etasjer pluss eventuell takparkering. Innenfor området er det i dag fem eksisterende boliger og to verksteder/kontorvirksomheter. Disse berøres bare delvis av planforslaget, men eksisterende reguleringsplan legges til grunn. Det vil si at eksisterende boliger er etablert på eiendommer som i gjeldende reguleringsplan er regulert til næringsområde. Planområdet omfatter hele eller deler av følgende eiendommer: Gnr. Bnr. 5 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 13, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 24, 25, 29, 31, 34, 35, 36, 40, 41, 42, 43 og Forslagsstiller Forslagsstiller er Støodden Utvikling AS, og konsulenter i forbindelse med planarbeidet er Siv. Ing. A. Reinertsen (plankart og trafikkrapport), Atelier T. Olsen AS (arkitekt) og Multiconsult AS (planbestemmelser, planbeskrivelse og diverse utredninger). 2.3 Overordnede føringer og gjeldende planstatus Området er regulert til næring i gjeldende reguleringsplan; plan for Korsvikfjorden, vedtatt Byplanrådet vedtok en mindre vesentlig endring av reguleringsplan; disposisjonsplan for industriareal i Randesund, Korsvik g.nr. 55 b.nr. 1,2,3,4,5,6,9. I tillegg er det foretatt en mindre vesentlig reguleringsendring som ble vedtatt av bygningsrådet Den godkjenner oppføring av bolig på gnr. 55, bnr. 5, 22. Kristiansand kommunes kommuneplan ble godkjent juni 2011, og den har ikke opphevet gjeldende reguleringsplan, men området er avsatt til nåværende næringsvirksomhet (sjørettet næring-ns7), mens tilgrenset sjøområde er avsatt til fremtidig småbåthavn (SH9). Når det gjelder områder for næringsbebyggelse ved sjøen NS1-7 er det nevnt i planbestemmelsene 12 f: "Arealene skal brukes til virksomheter som ut fra sin funksjon må ligge ved sjøen. Kontorandelen på den enkelte tomt skal være underordnet del av byggets areal. Eksisterende kaier skal opprettholdes." Når det gjelder småbåthavner er de kun omtalt i bestemmelsene med krav om 25 % parkeringsdekning pr. standard båtplass. I tekstdelen til arealdelen er det enkelte retningslinjer vedrørende etablering av næringsvirksomhet. Følgende punkter er aktuelle for Støodden: - I vurderingen av å gjøre om eldre næringsområder til kontorområder med høy tetthet, må behovet for fortetting veies mot behovet for å beholde arealer for håndverkere, små ID datert: /sist rev: SIDE 6/41

7 verksteder og produksjonsvirksomhet. Dette er viktig for det samlede tjenestetilbudet til byens innbyggere. - Arealer for sjørettet virksomhet er begrenset og skal ikke omreguleres til annet formål. - Det skal legges til rette for utvidelsesmuligheter for eksisterende hjørnesteinsbedrifter, arealreserver for prioriterte næringer, landsdelsfunksjoner og store kontorenheter (hovedkontorer). - Det skal søkes å legge til rette for lokalisering av arbeidsplasser slik at behovet for bilreiser begrenses. 2.4 Mål med planen Planens mål er å føre opp ny bebyggelse for maritim næring, herunder også kontorarbeidsplasser. Det tilrettelegges for at store maritime hovedkontorer kan sentralisere sine kontorarbeidsplasser til ett sted. I dag er disse kontorene spredt på flere ulike bygg i ulike bydelsområder, noe som medfører unødig trafikk og lite effektiv utnyttelse av ressursene. 2.5 Krav om utredning Etter forskrift om utredning etter plan- og bygningsloven er det i vedlegg 1, pkt. 1 fastsatt at "Industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn m 2 " alltid skal utredes. Aktuell utvidelse/fortetting av reguleringsplanen for næringsområdet på Støodden innebærer opp til m 2 bruksareal. Dette er mer enn m 2 utvidelse i forhold til godkjent reguleringsplan, og det er dermed utført utredning. Byutviklingsstyret vedtok planprogrammet, og det vises til kapittelet om utredning nedenfor. 2.6 Arbeidsopplegg / Metodikk I forbindelse med dette planarbeidet er allmennheten og berørte sikret informasjon ved varsling av oppstart og offentlig ettersyn. I etterkant av varsel om oppstart, er det avholdt møter med velforening, samt at det er foretatt dialog med berørte og interesserte parter. Behov for supplerende informasjon og offentlige møter vil bli vurdert fortløpende under arbeidet. ID datert: /sist rev: SIDE 7/41

8 3 Planprosessen, medvirkning 3.1 Oppstartsmøte og varsel om oppstart av planarbeid Det ble holdt oppstartsmøte med kommunen Igangsatt regulering ble kunngjort i Fædrelandsvennen , og på internett, Grunneiere, berørte naboer og offentlige myndigheter er varslet per brev datert Planprogram I forbindelse med varsel om oppstart av planarbeid, ble også forslag til planprogram lagt ut på offentlig ettersyn i perioden De temaene som ble foreslått utredet var: Områdeprofil, Trafikk og transportsystem/forhold til bussmetroen, Støy, Landskap, Bygningsstruktur og estetikk, Universell utforming og Barn- og unges interesser. I etterkant av offentlig ettersyn er følgende tilføyd: 2.9 Forurensning skal kartlegges, og eventuelle avbøtende tiltak innarbeides i planforslaget Kulturminner på sjøen og på land skal registreres Geologi stabilitet. Det skal dokumenteres for stabilitet av masser ved utfylling i sjø Folkehelse. Det skal innarbeides en beskrivelse av de helsemessige effektene av tiltakene i planen. De viktigste utredningstemaene, ut i fra hva planprogrammet nevner, er følgende: - Arealbruksformål med høy andel kontorarbeidsplasser (i forhold til planens områdeprofil og kommuneplanens føringer). - Trafikksituasjonen med tilknytning til bussmetroen (inkludert avstand, frekvens på lokalbuss/matebuss og øvrig trafikksituasjon) - Forholdet til Rona bydelssenter. Medvirkning ved planprogrammet: Planprogrammet ble sendt på høring og var tilgjengelig på kommunens nettsider. I tillegg er det holdt møter med velforening, samt dialog med berørte parter ved forespørsler. Byutviklingsstyret vedtok planprogrammet Medvirkning Planarbeidet ble tatt opp med kommunens administrasjon i et oppstartsmøte Der ble det konkludert med at det må utarbeides planprogram og det må utføres utredning. Berørte grunneiere, naboer, offentlige myndigheter o.l. ble tilskrevet vedrørende varsel om oppstart av detaljregulering og offentlig ettersyn av planprogrammet. Planprogrammet lå ute til offentlig ettersyn i perioden , og det kom inn 14 merknader (samtlige merknader er oppsummert og kommentert i kapittel 8). I forbindelse med utarbeidelse av plankart, bestemmelser og utredning, er det holdt møter med Korsvikfjorden Velforening. I tillegg er forespørsler som er innkommet blitt besvart. Tiltakshaver og fremtidig leietaker, National Oilwell Varco, har i tillegg holdt et åpent informasjonsmøte for alle interesserte. Kravene til medvirkning i plan- og bygningslovens 5-1 er oppfylt i planprosessen. ID datert: /sist rev: SIDE 8/41

9 4 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 4.1 Beliggenhet og avgrensning av planområdet Figur 2. Planområdets beliggenhet. Støodden ligger innerst i Korsvikfjorden hvor det i dag er forskjellige typer næringsvirksomhet. I Korsvikfjorden er Aker Solutions ASA etablert litt lenger sørøst med sitt kontor/-anlegg i Kristiansand, og lenger sør er også National Oilwell Varco Norway AS etablert med sitt hovedkontor og en del av sin virksomhet. Ellers har området flere småbåthavner etablert/regulert, samtidig som det er boliger i randsonen av planområdet. Planområdets avgrensning er satt til Knarrevik i vest, Sømsveien og Salbustadveien i nord, Korsvikkilen i øst og Korsvikfjorden i sør. ID datert: /sist rev: SIDE 9/41

10 4.2 Dagens situasjon i planområdet Området er delvis bebygget med næringsbygg og kai, men gjeldende reguleringsplan hjemler en større utbygging, uten at det er spesifisert i reguleringsbestemmelsene. Det er i dag kai i østre del av planområdet. Det forutsettes at eksisterende bebyggelse rives når ny bebyggelse skal oppføres etter ny reguleringsplan. I planområdets vestre og nordøstre del, er det i dag etablert boligbebyggelse og tilhørende brygger/sjøboder. 4.3 Historie På Støodden var Randesund Båtbyggeri etablert. Dette holdes fortsatt båttradisjonene i hevd ved at båtverkstedet Randesund Allsidige Service er etablert i båtbyggeriets gamle lokaler/bygninger. Båtbyggeriet bygde flere ulike typer båter, deriblant Colin Archer og Randø (også kalt Breiflabb). Båter bygd ved dette båtbyggeriet blir ofte kalt for Randesundsskøyte. 4.4 Nullalternativet Nedenfor viser utsnitt av gjeldende reguleringsplan for området. Dette er nullalternativet i forbindelse med detaljregulering av Støodden. Figur 3. Gjeldende reguleringsplan for Korsvikfjorden industriområde. ID datert: /sist rev: SIDE 10/41

11 5 Beskrivelse av planforslaget 5.1 Hovedgrep Hovedtrekket i planforslaget er å tilrettelegge for ny bebyggelse for maritim næring, herunder også kontorarbeidsplasser for administrativt og teknisk personell. Videre foreslås det å etablere et parkeringshus som dekker parkeringsbehov for fremtidig næringsbebyggelse. Når det gjelder samferdselsanlegg, foreslås det å anlegge rundkjøring i krysset Sømsveien / Salbustadveien, samt tilhørende trafikksikker kryssing for gående og syklende (bl.a. undergang). Figur 4. Forslag til detaljregulering - plankart. 5.2 Arealbruk Planforslaget omfatter et areal på cirka 120 dekar. Det inneholder blant annet følgende planformål: - Bebyggelse og anlegg næringsbebyggelse. Hoveddelen av landarealet foreslås regulert til næringsbebyggelse. Det gis i planforslaget ulik utnyttelse for ulike arealer, deriblant kontorarbeidsplasser for næring, parkeringshus, lagervirksomhet o.l. Det er i bestemmelsene spesifisert hva slags type næring som tillates, som vil bety at det som ikke er nevnt ikke vil være tillatt. Blant annet legges det til rette for et bygg på maks. BRA = m 2 for kontorarbeidsplasser for næring, samt maks. BRA = m 2 for parkeringsanlegg/parkeringshus for arbeidstakere og besøkende. ID datert: /sist rev: SIDE 11/41

12 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. e deler av samferdselsanlegg er eksisterende anlegg. Deler av Sømsveien utgjør en del av planområdet. Som tiltak viser planforslaget en rundkjøring i krysset Sømsveien / Salbustadveien, samt en undergang for gående og syklende under Sømsveien. Det foreslås å etablere ny offentlig atkomstveg til området, samt at eksisterende boliger gis mulighet til å beholde avkjørsel direkte fra Sømsveien. - Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone. For sjøarealet som grenser til næringsområdene innenfor planforslaget, foreslås det regulert til friluftsområde. Innenfor dette området foreslås det at eksisterende/tinglyste båtplasser i tilknytning til eksisterende boligeiendommer tillates beholdt inntil området på land utbygges til næringsformål. - Hensynssoner. Det er enkelte frisiktsoner ved kryss, der det ikke tillates murer, gjerder, vegetasjon høyere enn 0,5 meter over tilstøtende vegers nivå. I tillegg er det avsatt en hensynsone 5.3 Bebyggelse, struktur og tiltak Bebyggelsen tenkes å få et moderne, maritimt preg i både i arkitektonisk utforming, farge og materialvalg. Hovedfarger vil være hvit, med innslag av brune og naturstein/tegl elementer. Fasadene brytes opp i volumer med varierende bredder og høyder. Utstrakt bruk av glass sikrer gode lys/sol forhold og gir bra utsikt på sjøsiden fra alle etasjer. For næringsområdet nærmest sjøen er det lagt opp til at hele første etasje skal benyttes til fellesarealer, blant annet med kantine i atriet på bryggenivå og egen undervisningsavdeling. Øvrige etasjer (2-4) vil i hovedsak bestå av kontorer og kontorlandskap. Det er lagt opp til at alle etasjer får egne fasiliteter som møteplasser, garderober etc. Endelige bæresystemer, tekniske løsninger, brann og rømningsstrategi og etasjehøyder vurderes i forprosjekt/rammesøknad. Det er i planforslaget plassert eget parkeringsanlegg med ca. 460 p-plasser inkl. takparkering. Teknisk kan det forbindes med gangbroer til kontorbygget i 3 og 4 etasje. Kontorbygget inneholder m 2 og parkeringsanlegget ca m 2. Figur 5. Snitt som viser ny bebyggelse. ID datert: /sist rev: SIDE 12/41

13 5.4 Grønnstruktur Planforslagets tiltak med bygg og veier vil beslaglegge tilnærmet alt naturlig grøntareal på tomten. Det vil derfor være behov for å opparbeide noen grønne områder for opphold og avskjerming. Atkomst inn til området er en blindvei og har ingen gjennomgangstrafikk. Tiltakets influensområde kan deles inn i et indre og et ytre landskapsrom. Det indre landskapsrommet er den innerste delen av fjorden og avgrenses av åsene rundt og holmene innerst i fjorden. Tiltaket vil være mest eksponert i sørlig retning mot bebyggelsen i og rundt det indre landskapsrommet, samt selve fjordleiet. Den indre del av fjorden har vegger som definerer det indre landskapsrommet og avgrenser innsyn og utsyn. Den planlagte bygningsmassen er på størrelse med noen av de næringsbyggene/anleggene som allerede finns i den sørøstlige delen av det indre landskapsrommet. Tiltaket vil ikke endre landskapsrommets karakter, men det vil bli et blikkfang. På grunn av kontorbyggets størrelse, volum og plassering nede ved vannet midt i innerste del av fjorden, vil det være godt synlig. Spesielt gjelder det for de som kommer inn fjorden med båt og for bebyggelsen som har utsikt ned mot den indre del av fjorden. I bestemmelsene er det tatt inn krav som hindrer byggenes blikkfangeffekt, ved bl.a. oppdeling av fasaden. Dette motvirker monotoni og skaper variasjon. 5.5 Blåstruktur Blåstruktur defineres som hav og innsjøer, vassdrag og grunnvann. I denne sammenheng er det bare hav, det vil si sjø, som er aktuelt å beskrive. Planforslaget viser friluftsområde i sjø og vassdrag. Området er ikke tiltenkt spesielle forhold for rekreasjon, men dagens bruk kan videreføres frem til tilgrenset næringsområde på land etableres. Det vil si at eksisterende boligeiendommer innenfor felt N2 kan beholde eksisterende båtplasser og brygger frem til næringsområdet N2 bebygges. Det tillates bl.a. ingen nye konstruksjoner, mens derimot masseutskifting tillates dersom det er nødvendig av hensyn til stabilitet for fylling. 5.6 Teknisk infrastruktur Samferdselsanlegg / Trafikk Trafikale virkninger av utbyggingen er beskrevet i notat "Trafikk Støodden". I notatet tas det utgangspunkt i foreslått utbygging som angitt i planforslaget, og det vurderes / beregnes påvirkning på eksisterende og fremtidig trafikk. For å kunne sette utbygging på Støodden i sammenheng med øvrig utbygging øst for Varoddbrua, samt å kunne beregne virkning av aktuelle tiltak på veinettet, så ble det utført omfattende trafikkmodellberegninger med beregningsmodellen CONTRAM. I denne modellen er det bygget opp fremtidig veinett, og lagt inn forventet utbygging i alle deler av byen, i et samarbeid mellom Statens vegvesen og Kristiansand kommune. Randesundsområdet, Søm, Odderhei, Tømmerstø har hatt og har stor utbygging av nye boliger. Det har vist seg at svært mange ansatte i det aktuelle firma har bosatt seg i nærheten av arbeidsplassen, og går/sykler til arbeid. Denne effekten antas å fortsette, det er fremdeles tilgang på nye boliger i nærområdet til planområdet. Dette gjør at antatt trafikkgenerering i form av bilturer til/fra planområdet settes i nedre del av variasjonsområde for biltrafikk i henhold til vegnormal fra Statens vegvesen. Et annet forhold som gir et lavt anslag for bilturer er at virksomheten skaper få besøksreiser til disse arbeidsplassene. ID datert: /sist rev: SIDE 13/41

14 Dagens veinett, syd for E18 har beskjedne avviklingsproblemer selv på de mest trafikkerte tidspunkt i døgnet. I dagens T-kryss mellom Dvergsnesveien og Høvågveien kan det oppstå køer på Dvergsnesveien. Høvågveien er her forkjørsregulert. Ny utbygging på Støodden vil forsterke dette problemet noe. Dette krysset skal bygges om til rundkjøring i forbindelse med utbygging av store boligområder i Benestad-feltet øst for Høvågveien. Det er lagt inn som en rekkefølgebestemmelse i reguleringsplan for Benestad. Med ny rundkjøring i dette krysset vil trafikkavviklingen bli akseptabel både 10 og 20 år frem i tid. Tilleggstrafikk fra utbygging på Støodden vil bli forholdsvis beskjeden i denne rundkjøringen, anslått til ca 6 % av totaltrafikken. Tilleggstrafikk fra utbygging på Støodden vil bli enda mindre i Rona-krysset. Utbygging på Støodden vil bidra til økt trafikk i krysset mellom Sømsveien og Dvergsnesveien. Enkle beregninger av kapasitet som T-kryss med forventet trafikk 10 år frem i tid, samt utbygging på Støodden, viser at det trolig vil bli noe anstrengt avvikling i de høyest trafikkerte timene. Det kan gi en avviklingssituasjon der trafikk fra sideveien (Sømsveien) vil føle seg presset til å benytte korte tidsluker mellom kjøretøy på forkjørsregulert vei (Dvergsnesveien). Ved ombygging til rundkjøring vil kapasitet bli sterkt øket. Dette vil gi en akseptabel avvikling, med små forsinkelser selv i rushtiden. Sømsveien mot Varoddbrua er forholdsvis lite belastet, og skal kunne avvikle fremtidig trafikk med brukbar avviklingskvalitet. Det er lagt inn trafikkproduksjon fra ny virksomhet på Støodden basert på et romslig parkeringstilbud, i begge trafikknotat/rapporter som er utarbeidet. Kommunens administrasjon ønsker en et langt mindre tilbud av parkeringsplasser. Det vil medføre at trafikkproduksjon fra ny virksomhet på Støodden, samt følgevirkninger av økt trafikk blir mindre enn det som er beskrevet. Dagens tilbud for gående og syklende i Sømsområdet er generelt bra. Det er vedtatt en sykkelhandlingsplan for ATP-kommunene (Kristiansand, Vennesla, Søgne, Songdalen, Birkenes og Lillesand) for perioden Den planen har lagt inn tiltak, med finansiering, som ytterligere bedrer dagens tilbud for gående og syklende i området. Etter at det allerede gode g/s-nettet er forsterket med nye tiltak, er det kun ett område som mangler gode tilbud, nærområdet til utbyggingsområdet, den manglende del av tilbud langs Sømsveien samt forbindelse til utbyggingsområdet. Det manglende tilbud her vil for det meste bli liggende innenfor foreslått reguleringsplanavgrensning, og vil bli foreslått utbedret der. Utbygger tar også sikte på å knytte sammen tilbud langs østre del av Sømsveien med ny g/s-vei og bro like vest for planområdet. Utbygging av planområdet samt ikke minst andre utbyggingstiltak i Randesundsområdet bidrar til et allerede eksisterende ønske om tidlig realisering av manglende g/s-tiltak langs Sømsveien og Høvågveien. Trafikkmodellberegningene som tar for seg trafikkavvikling i hele veinettet, samt alle kjente utbyggingsprosjekter, viser behov for tiltak også i kryss på/ved E18, Håneskrysset og Ronakrysset, samt forsterkning av kapasitet på deler av Høvågveien. ID datert: /sist rev: SIDE 14/41

15 Det er en fordel om busstilbudet i området styrkes i forhold til dagens tilbud der buss konkurrerer med bil om arbeidsreiser og besøksreiser til/fra ny virksomhet på Støodden. En økning av arbeidsplasser på Støodden vil gi grunnlag for noe forsterkning av busstilbudet. En nærliggende ide er å legge om rute for linje 18 slik at den vil tangere Støodden. Det kan oppnås med en mindre ruteomlegging fra Strømmeveien til Lian Ringvei-Lianveien-Vardåsveien- Salbostadveien-Sømsveien, og så videre på Dvergsnesveien. Figur 6. Utsnitt av busstrasé-kart Vann og avløp, brannvann Det er utført en beregning av vannmengder/spillvannsmengder, samt tilkoblingspunkter inn til området. Beregningene gir en forbruksmengde på 8,2 l/s inn til området. Og i henhold til Kristiansand kommunes VA-norm blir spillvannsmengden lik forbruksmengde på vann inn til området. Det gir i dette tilfellet en spillvannsmengde på 8,2 l/s. Når det gjelder tilkoblingspunkter for vannledning, vil det være en mulighet for tilkobling i krysset mellom Sømsveien og Salbustadveien. Med tanke på at det kommer en ny rundkjøring her, vil dette være et naturlig tilkoblingspunkt. Det er en 200 PVC vannledning som går her og som man kan kobles til. Ved spillvannsledning og tilkobling på eksisterende anlegg, vil dette være mulig ved samme sted. Det går i dag en 160 PVC spillvannsledning opp til dette punktet. Med tanke på at ny bebyggelse vil ligge lavere enn tilkoblingspunktet, antas det at spillvann må pumpes opp til tilkoblingen. Når det gjelder brannvannsbehov, er det utført en kapasitetsberegning. Det er i dag registrert ordinære brannventiler (kuleventiler) og beregningen er kjørt for dem. Beregningen viser at mengden er ca. 29 l/s fra begge ventilene. I henhold til Kristiansand kommune skal uttak for brannvann ha en kapasitet på minimum 50 l/s, med minimum 2,5 bar trykk, fordelt på to uttak. Det betyr at kommunens krav er ivaretatt når det gjelder brannvann. Det er nok vann ned til området, men når det skal detaljprosjekteres må det gjøres en ny beregning på ledningen ned. 5.7 Universell utforming Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av omgivelsene. Det har stor verdi å legge til rette for at alle skal ha like muligheter for personlig utvikling, samfunnsdeltakelse og livsutfoldelse. Planforslaget vil ivareta gjeldende regelverk innenfor nevnte tema, der det tas hensyn til mennesker i alle aldersgrupper og med ulike ferdigheter, kapasitet eller følsomhet i forhold til bevegelse, syn, hørsel, forståelse og miljø. Krav disse brukergruppene har, vil være med å gjøre området mer funksjonelt for alle. Hovedløsningen som planlegges på Støodden skal kunne brukes av alle i grunnutformingen. Det legges vekt på å utvikle gode generelle løsninger som at ID datert: /sist rev: SIDE 15/41

16 enkeltgrupper i befolkningen ikke trenger å benytte spesielle tekniske innretninger eller særløsninger. For atkomster til eksisterende boliger innenfor planområdet opprettholdes de. I møte med vegvesenet er dette avklart og det er gitt tillatelse til at disse kan opprettholdes, så lenge det er begrenset trafikkmengde. For næringsområdet vil en egen veg gjøre atkomsten mer tilgjengelig og oversiktlig. Det etableres også fortau og gang- og sykkelveger som ivaretar kravene til stigningsforhold. 5.8 Barn og unges interesser Området er ikke spesielt tilrettelagt for barn i dag, og området heller ikke mye brukt. Planområdet er ikke kjent for å være et område som benyttes direkte av barn og unge til aktivitet. Det finnes heller ikke registrert noen barnetråkk eller tilsvarende innenfor planområdet. Planen legger ikke til rette for generelle tilbud for barn og unge. Det reguleres grønnstrukturarealer, men disse er mer å regne som vegetasjonsskjermer og ikke spesifikt tilrettelagt for lek og opphold. Innenfor planområdet foreslås kyststien å gå langs gang-/sykkelvegene ved Sømsveien. Atkomstvegen inn til området er en blindveg og har ingen gjennomgangstrafikk. Denne anlegges med fortau, for å trygge tilgangen til området for de gående, også barn. Opplevelsesverdien av området, og spesielt sjøarealet, vil være attraktivt for barn og unge ved at disse kvalitetene sikres og at det gir en god opplevelse der man ferdes. 5.9 Miljøer Kristiansand kommune har i kommuneplanens bestemmelser 4 angitt hva de ulike planene skal avklare og belyse miljøene, miljøgifter i småbåthavner og naturmangfold. Nedenfor følger en beskrivelse av planforslagets ulike er for miljøet Forurensning I forbindelse med utfylling i sjø er det gjennomført en miljøundersøkelse av sjøsedimentene for å kartlegge dagens forurensningsnivå i området. Det er ikke påvist forurensning i det planlagte friluftsområde, med unntak av moderat tilstand av tributyltinn (TBT). AF Decom AS gjennomførte en miljøundersøkelse på land og i sjø i Deres undersøkelser viser at fyllmassene på land er å betrakte som lite forurenset. Fyllmassene er i all hovedsak grove. Det lille av finstoff som finnes blant de grovere massene, inneholder tungmetaller i konsentrasjoner noe over SFTs norm, dog ikke i en slik grad at massene utgjør noen risiko for helse- og/eller miljø ved dagens arealbruk. Sedimentene i området er forurenset i svært ulik grad. De beskyttede buktene hvor finpartikulært mudder samles, har sedimenter med til dels høyde konsentrasjoner av PAH og TBT. Dette stammer fra bunnstoff (TBT) og oljesøl fra båter (PAH). Prøvene tatt utenfor buktene, der sedimentene er av grovere karakter, og det er større bevegelser i vannmassene, inneholder beskjedne nivåer av miljøgifter. I forbindelse med tidligere miljøundersøkelse, ble det søkt om utfylling i sjø. Fylkesmannen i Vest- Agder ga tillatelse til utfylling. Planforslaget tar hensyn til denne søknaden Klimaer ved vekt på transport Konsekvensene for klima av planforslaget kan deles inn i to. Det er om tiltaket bidrar til lavere klimagassutslipp og om planforslaget er tilpasset fremtidig klima med høyere havnivå, flom osv. ID datert: /sist rev: SIDE 16/41

17 Foreliggende planforslag er godt tilpasset fremtidig klima ved at ny bebyggelse som skal anlegges tar hensyn til kommuneplanens bestemmelser, 7 bokstav b), vedrørende byggehøyde over havet (min. kote +3,0 moh.). Planforslaget hjemler mulighet for flere ettertraktede arbeidsplasser i kommunen. Ved anleggelse av et større næringsområde med en del kontorarbeidsplasser, gir det mulighet for at rutetilbudet kan forbedres i denne delen. Det er i dag etablert flere boligområder i kort avstand fra Støodden. I tillegg er det fremtidige boligområder som ikke er ferdig utbygd. Dagens ansatte innenfor firmaet som skal etablere sitt hovedkontor på Støodden, er i dag etablert i flere bydeler i Kristiansand. Det medfører mye intern trafikk mellom firmaets lokaliteter. Ved å etablere seg samlet, vil denne trafikken være ikke-eksisterende. Det gjør at mange som i dag benytter bil til jobb, fordi de kanskje skal besøke et eller flere av de andre lokasjonene, gis muligheten til å reise kollektivt/sykle/gå. Allikevel vil det være en del biltrafikk, og derfor har planforslaget trafikksikkerhetstiltak ved blant annet sikker kryssing av veg, etablering av rundkjøring o.l Naturmangfold I henhold til naturmangfoldlovens 7 er tiltaket vurdert ut i fra prinsippene i lovens Når det gjelder 8, kunnskapsgrunnlaget, er området vurdert ut i fra kjent kunnskap. Naturbase og Artsdatabanken er lagt til grunn. Figur 7. Utsnitt fra Naturbase med ålegressamfunn, rosenrot, småsalamander og edellauvskog. ID datert: /sist rev: SIDE 17/41

18 Innenfor planområdet har man god kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand. Utenfor planområdet, i Korsvikfjorden, finnes mindre ålegressamfunn med tette ålegressenger med kraftige planter (lokalt viktig, 2008) og småholmer med frodig vegetasjon med bl.a. stor forekomst av fjellplanten rosenrot (lokalt viktig, 1996). På land finnes der utenfor planområdet observert leveområde for småsalamander (viktig, 1993) og innenfor Søylekilen er det observert rik edellauvskog (viktig, 1996 se utsnitt fra Naturbase). Når det gjelder registrerte funn/artsobservasjoner, viser Artsdatabanken kun flere observasjoner av karplanter (berberis og norsk asal). Disse er kategorisert som livskraftige, og finnes flere steder i nærområdet (se utsnitt fra Artsdatabanken). Figur 8. Utsnitt fra Artsdatabanken. Når det gjelder kravet til kunnskap om naturmangfold i nml 8, vises det til at planområdet i hovedsak omfatter eksisterende bebyggelse. Selv om planforslaget arealmessig i liten grad berører naturmangfold, er det allikevel foretatt en utsjekk i naturbasen til Direktorat for naturforvaltning og Artsdatabankens artskart, jf. tiltaket berører natur. Det fremkommer at det ikke er registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter på Norsk rødliste for arter i planområdet. Det er heller ikke fremkommet opplysning i saken som skulle tyde på at det skulle ID datert: /sist rev: SIDE 18/41

19 befinne seg arter eller naturtyper i planområdet som ikke er fanget opp av nevnte registreringer. Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på naturmangfold. Kravet i 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. I og med at naturmangfold i liten grad berøres av planforslaget og at det ikke kan påvises effekter av tiltak på verdifull natur, har departementet lagt til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven Folkehelse Folkehelse handler om å legge til rette for og fremme befolkningens helse og trivsel, og redusere faktorer som har innvirkning (jf. Folkehelseloven 3). Forslag til detaljregulering legger til rette for nye arbeidsplasser avsatt til kontor. Et større bygg, som foreslått i planen, gir muligheter for å samle flesteparten av de ansatte innenfor et firma i et og samme bygg, og det vil gi e effekter for de ansatte og dets arbeidsmiljø. Bedriften som skal ha sitt hovedkontor på Støodden er i dag etablert i nærheten. Det at firmaet fortsatt kan etablere seg i nærområdet, gjør at ansatte som har valgt å bosette seg i nærheten gis mulighet til fortsatt å gå og sykle til arbeid. Det at det etableres et kontorbygg i nærheten av sjøen og med utsikt over Korsvikfjorden, gir de ansatte en opplevelseskvalitet som påvirker folkehelsa t. Intensjonen med sjøfronten er at den gjøres tilgjengelig for allmennheten og dermed er blant annet det ytterst neset avsatt til hensynsone-landskap. Det legges til rette for en offentlig veg ned til området, men det legges ikke til rette for kyststi eller tilsvarende langs sjøfronten. Allikevel vil det fortsatt være en nærhet til sjøarealet og sjøutsikten. Den viktigste opplevelseskvaliteten er nærheten til sjøarealet og sjøutsikten. Dagens bruk ivaretas, og i forhold til gjeldende reguleringsplan endres lite. I utgangspunktet er det viktig at det bevares autentisk og interessant natur, fordi det motiverer til sunne ute aktiviteter. Støodden er i dag et lite brukt rekreasjonsområde. Det er store områder i nærheten som ikke vil bli påvirket av utvidelsene, med gode kvaliteter for friluftsliv og rekreasjon som kan og brukes i dag. Innenfor planområdet er det en del kvaliteter som søkes ivaretatt, spesielt gjelder det randsonene i øst og vest Lyd og støy Det er utført støyutredning som sammenligner dagens situasjon, inkl. fremskrevne trafikktall (0- alternativ), med ny situasjon der trafikkmengde, kryssløsning samt innkjørsel til planområdet er endret. 0-alternativ: Beregnet støysonekart for vegtrafikk i 4 m høyde for 0-alternativet viser at 42 boliger har en eller flere fasader som ligger innenfor gul støysone (55 dba < Lden < 65 dba). Ingen boliger ligger innenfor rød støysone (Lden > 65 dba). Nytt-alternativ: Beregnet støysonekart for vegtrafikk i 4 m høyde for nytt alternativ viser at 2 boliger har en eller flere fasader som ligger innenfor rød støysone (Lden > 65 dba) og 42 boliger har en eller flere fasader som ligger innenfor gul støysone (55 dba < Lden < 65 dba). Ved utbygging i henhold til planprogrammet for ny reguleringsplan vil støynivået ved støyutsatte boliger i hovedsak øke med 1-2 db. For én bolig som ligger tett på reguleringsplanområdet vil støynivået ved fasade øke med 4 db, noe som i hovedsak skyldes ny lokalveg. Totalt vil 2 nye ID datert: /sist rev: SIDE 19/41

20 boliger havne innenfor rød støysone (Lden > 65 dba) og 2 nye boliger havne innenfor gul støysone (55 dba < Lden < 65 dba) som følge av trafikkøkningen generert av økt aktivitet på planområdet. For boligene som får økt støynivå som følge av utbyggingen finnes det flere tiltak som kan gjøres gjeldende. Planforslaget legger opp til at konkret utforming og utførelse løses med den enkelte grunneier. Planbestemmelsene angir følgende angående støyreduserende tiltak: Bygninger som skal vurderes for lokale støytiltak er listet opp i planbeskrivelsen. Bygningene ligger innenfor og utenfor planområdet. Konkret utforming og utførelse av de lokale støytiltakene avklares etter samråd med den enkelte grunneier, og eventuelt gjennom byggesaksbehandling, dersom tiltaket er søknadspliktig. Ved fasadetiltak skal det sikres tilfredsstillende ventilasjon i henhold til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. For håndtering av støy i anleggsperioden gjelder retningslinje T-1442 som veiledning, jf. tabell 4 og 6 i T Nedenfor er derfor angitt de bolighusene, eiendommene, som havner i ny støysone som følge av trafikkøkningen som planforslagets tiltak medfører. Det vil si boligene som er i hvit sone og havner innenfor gul sone, og de som er i gul sone og havner innenfor rød sone. Bygninger som vurderes for lokale støytiltak: - Bolighus for Sømsveien 194 og 196, eiendom 55/13 og 55/2 (innenfor planområdet). - Bolighus for Sømsveien 205, eiendom 55/37 (utenfor planområdet). - Bolighus for Strandåsen 6, del av eiendom 97/67 (utenfor planområdet). - Bolighus for Korsvikkilen 9, eiendom 97/254 (utenfor planområdet) Kriminalitetsforebygging Når det gjelder konkrete kriminalitetsforebyggende tiltak er det ikke utformet eller stilt krav om noe spesielt. De viktigste tiltakene er gjerne tiltak som ikke gjenspeiles i en reguleringsplan. I foreliggende planforslag er det lagt vekt på å skape en ryddig og lettlest arealbruk, slik at det ikke blir liggende igjen bortgjemte områder. Dessuten vil tiltakene i planen gjøre at det blir mer aktivitet i området hele dagen. Dermed blir det vanskeligere å utføre kriminalitet uten å bli oppdaget. Dessuten er det viktig å ha en god estetisk utforming, materialbruk, vegetasjonsbruk og belysning i tillegg til at områder holdes ryddige og generelt er godt vedlikeholdt. Bestemmelsene sikrer til en viss grad at dette ivaretas i videre detaljering. Det er også stilt krav om situasjonsplan, der løsninger i forhold til materialbruk, vegetasjon, belysning, sykkelparkering vil bli vist. I den forbindelse vil det også være viktig å tenke på kriminalitet, drift og vedlikehold Forurensning, energiforbruk og lukt Når det gjelder forurensning i sjøen, har AF Decom AS foretatt en miljøteknisk undersøkelse og utredning for småbåthavn. Fra den miljøtekniske undersøkelsen viser resultatene at massene ikke inneholdt forurensning utover noe forhøyede verdier av enkelte tungmetaller. De påviste nivåene anses ikke å utgjøre noen fare for helse- og/eller miljø. Det er på denne bakgrunn ikke behov for tiltak i forbindelse med funn av disse nivåene av metaller i de innfylte massene på land. Når det gjelder utredningen for småbåthavn påviser den at tilsetningstoffet tributyltinn (TBT) er den komponenten som utgjør den alvorligste forurensningen for sedimentene. TBT er i dag et forbudt i bunnstoff til småbåter, og den påviste TBT-forurensningen i området vil ikke endres som følge av flere båter i Korsvikfjorden. Forurensningssituasjonen i området som helhet vil bli bedret som følge av planlagt oppfylling/utfylling av rene masser i de områdene med mest alvorlig forurensning. De mest forurensede sedimentene vil med dette tiltaket isoleres under rene masser. ID datert: /sist rev: SIDE 20/41

21 Sedimentene i området er forurenset i svært ulik grad. De beskyttede buktene hvor finpartikulært mudder samles, har sedimenter med til dels høyde konsentrasjoner av PAH og TBT. Dette stammer fra bunnstoff (TBT) og oljesøl fra båter (PAH). Prøvene tatt utenfor buktene, der sedimentene er av grovere karakter, og det er større bevegelser i vannmassene, inneholder beskjedne nivåer av miljøgifter. Dersom det skal settes i gang opprydningstiltak i dette området, bør dette koordineres med eventuelle planer for undersøkelser og opprydding i Korsvikfjorden som helhet. Deloppryddinger har vist seg å være lite effektivt, da de rengjorte områdene kan bli forurenset på nytt som følge av spredning av forurensede sedimenter fra tilliggende områder. I forhold til vurderingene omkring forurensede sedimenter og uhellsutslipp, anfører AF Decoms utredning at etablering på Støodden ikke vil gi en betydelig innvirkning på forurensningssituasjonen i Korsvikfjorden. Når det skal foretas utfyllinger i sjøen, vil det være viktig med føre var-prinsippet i forhold til forurensning. Næringer og tiltak på land som planen legger til rette for, er ikke forurensende i seg selv. Miljøtiltak og eget regelverk sikrer at utfyllinger i sjøen ivaretas tilfredsstillende Kulturminner Ut i fra de registreringene som foreligger på kulturminnesøk og er det registrert en sjøbod innenfor planområdet som er datert fra 1800-tallets første kvartal. Sjøboden er registrert som meldepliktig ved riving/ombygging. Alle bygninger som er eldre enn år 1850 er meldepliktige til kulturminnemyndighetene etter kulturminnelovas 25. I nærheten av planområdet ligger Salbustad gård, og der er flere av bygningene Sefrakregistrert (nord for Sømsveien). Figur 9. Kulturminner på land. I nærheten er det også registrert kulturminner under vann. I Korsvikfjorden, og ut mot Østergabet, er det gjort fire skipsfunn. To av disse er registrert som automatisk fredete. I forhold til planområdet ligger disse i en avstand på 500 m 2,5 km. Området der den Sefrak-registrerte sjøbua ligger, er i gjeldende reguleringsplan regulert til næringsområde, og det planlagte tiltaket vil dermed ikke ha noen ny og ukjent innvirkning på dette bygget. For kulturminnene under vann vil disse ikke bli påvirket av tiltaket. Det er allikevel ID datert: /sist rev: SIDE 21/41

22 dialog med fylkeskonservatoren. Det vil dermed bli utført arkeologisk befaring for å avklare om det er sannsynlig at det vil finnes arkeologiske registreringer Gjennomføring av plan og økonomiske er for kommunen Planforslaget vil i utgangspunktet få både e og e økonomiske er for Kristiansand kommune. På sikt vil realiseringen av planen medføre økte inntekter for kommunen i form av skatter og avgifter. Når det gjelder driftsmessige utgifter foreslås det ny offentlig atkomstveg til området, men denne vil erstatte eksisterende atkomster. Med økt bruk av gang- og sykkelvegene vil det slite mer og hyppigheten for vedlikehold vil øke. I tillegg vil tiltakene koble seg til eksisterende vann- og avløpsnett langs Sømsveien. Mellom krysset Sømsveien / Salbustadveien er det langs Sømsveien ca. 125 meter uten fortau frem til busstoppet og gangbrua ved Sømsveien 170 (den gamle trevarefabrikken). ID datert: /sist rev: SIDE 22/41

23 6 Konsekvensutredning Fullstendig utredning følger som egne vedlegg tilhørende de ulike utredningstema. Nedenfor er det derfor kun tatt med sammendrag av de ulike utredningstema. 6.1 Temautredninger Områdeprofil Temautredning for områdeprofil angir planens virkninger og er for fem deltemaer; Forholdet til kommuneplanen, Forholdet til utviklingen i Korsvik/Søm-området, Forholdet til Rona og metroaksen, Dagens og fremtidig havneareal/brygger og Forholdet til eksisterende boliger/hytter. Når det gjelder ene for forholdet til kommuneplanen vil etableringen av en stor andel kontor på Støodden få e er. Gjennom en lengre kommuneplanprosess er det enkelte sjønære områder som er avsatt til sjørettet virksomhet i kommunen. Med bakgrunn i at enkelte arealer avsettes til denne virksomheten i kommuneplanen, gir det forutsigbarhet ovenfor denne næringen. I tillegg gir det forutsigbarhet ovenfor områdene rundt. Næringen som skal etableres er en del av den maritime næringsvirksomheten. Kontorarbeidsplassene som anlegges, vil også være tilknyttet maritim næring. Videre vil kaiarealene være lite attraktive for tradisjonell sjørettet virksomhet, da det er avsatt areal til småbåtanlegg i forkant og utvidelsen av dagens kaiareal mot Korsvik marina/småbåtanlegg er begrenset. Videre ivaretar forslaget kommuneplanens retningslinjer der det legges til rette for næringsetableringer og større kontorenheter. Planen ivaretar også kommuneplanens retningslinje om at det legges til rette for utvidelse av eksisterende og prioriterte næringer, maritim næringsvirksomhet. Men allikevel vil vurderingen mot kommuneplanens strategi for plassering av sjørettet næring, der kontorandelen skal være underordnet, inneha store e er. Det er som nevnt ovenfor et begrenset antall områder som er avsatt til tradisjonell sjørettet næring. Dette selv om kanskje ikke Støodden er best egnet, med tanke på nærheten til eksisterende og fremtidig småbåthavn. I forbindelse med forholdet til utviklingen i Korsvik/Søm-området vil Korsvikfjorden bli ansett som et miljø som utfører teknologiske maritime tjenester. Internasjonalt blir ofte området omtalt som "The Drilling Bay". Et nytt næringsområde som innehar maritim næring, vil tilrettelegge for utvikling av eksisterende næringer ved Korsvikfjorden, samt gi muligheter for innovasjon og utvikling i nevnte næring. Dette anses for å ha store e er. I forhold til dagens og fremtidens havneareal/brygger vil forslaget ha en ubetydelig. Dagens bruk av kaifronten vil bli ivaretatt i ny kaifront. Men et større kontorbygg vil kunne begrense en eventuell videre utvikling av kaifronten, og spesielt østre del. Ut i fra dagens situasjon vil forholdet til eksisterende boliger/hytter være av. Eksisterende hytter innenfor planområdet vil bli revet. Det vil også ha i forhold til gjeldende reguleringsplan. Dette med bakgrunn i at reguleringsplan for Korsvikfjorden har avsatt en høydebegrensning på 2 etasjer. I dette forslaget vil etasjeantallet bli vesentlig høyere, og dermed anses det for å ha en liten. Dette selv om området i seg selv er regulert til næringsområde. ID datert: /sist rev: SIDE 23/41

24 Ut i fra en totalvurdering omkring områdeprofilen, vil forslaget ha en liten. Som nevnt vil en for forholdet til kommuneplanen ha store e er, men ny etablering har store e er for Korsvik/Søm-området. Som avbøtende tiltak for temaet områdeprofil, og de virkningene som planen gir, er dette først og fremst et valg om man vil legge til rette for den maritime næringen som er viktig for kommunen og nærmiljøet. Dersom det i fremtiden skulle komme en fremvekst av større og viktige virksomheter knyttet til sjørettet næring, stilles det spørsmål om Støodden vil være attraktivt. Dette med tanke på kommuneplanen har avsatt areal til småbåthavn i forkant av næringsarealet. Den faglige vurderingen tilsier at småbåthavn og sjørettet næring vil komme i konflikt. Dette støttes opp av både fylkeskommunens og kommunens planfaglige kompetanse i administrasjonen. Planforslagets hovedinnhold avbøtes med at det foretas tilrettelegging langs sjøfronten, samt at det trafikksikkerhetsmessige ivaretas. t Ubetydelig Trafikk og transportsystem Trafikk er et sentralt, og viktig, tema i utredningen, og det er gjennomført omfattende målinger og analyser relatert til hvordan en utbygging av Støodden vil påvirke fremtidig trafikkavvikling og sikkerhet i området. I tråd med krav fra Statens Vegvesen er den etablerte CONTRAM-modellen for Kristiansand benyttet i analysearbeidet. Nedenfor følger et kort sammendrag av utredningsarbeidet: - Dagens veinett, syd for E18, har beskjedne avviklingsproblemer selv på de mest trafikkerte tidspunktene av døgnet. - I dagens T-kryss, mellom Dvergsnesveien og Høvågveien (forkjørsregulert), kan det oppstå køer. I forbindelse med utbyggingen av det store boligområdet i Benestad-feltet, er det imidlertid lagt inn rekkefølgekrav om at dette krysset skal bygges om til rundkjøring. Med ny rundkjøring, viser analyser at trafikkavviklingen vil være akseptabel, i både 10 og 20 år frem i tid. - Tilleggstrafikk fra utbyggingen på Støodden, vil bli forholdsvis beskjeden i den planlagte rundkjøring, anslått til ca. 6 % av totaltrafikken. Tilleggstrafikken i Rona-krysset vil være enda mindre. - Utbyggingen på Støodden vil medføre økt trafikk i krysset mellom Sømsveien og Dvergsnesveien, og vil trolig bidra til noe anstrengt avvikling i de mest trafikkerte tidene på døgnet. Ved ombygning til rundkjøring, vil imidlertid kapasiteten øke sterkt, og bidra til en akseptabel trafikkavvikling - med små forsinkelser, selv i rushtiden. - Sømsveien, mot Varoddbroa, er forholdsvis lite belastet, og skal kunne avvikle fremtidig trafikk med brukbar avviklingskvalitet. - Det er vedtatt en sykkelhandlingsplan, for ATP-kommunene (Kristiansand, Vennesla, Søgne, Sogndalen, Birkenes og Lillesand), for perioden I planen er det lagt inn tiltak - med finansiering - som vil bedre dagens tilbud for gående og syklende i området. - Nærområdet til Støodden mangler i dag et godt tilbud for gående og syklende, og vil bli foreslått utbedret i forslag til reguleringsplanavgrensning. Utbygger tar sikte på å knytte sammen tilbud langs østre del av Sømsveien med ny gang- og sykkelsti, samt bro like vest for utbyggingsområdet. ID datert: /sist rev: SIDE 24/41

25 t Ubetydelig Støy I forbindelse med planlagt utvikling er det foretatt en utredning med hensyn til støy. Det er gjort en sammenligning av fremskrevet 0-alternativ (dagens situasjon) og ny situasjon der trafikkmengde, kryssløsning samt innkjørsel til planområdet er endret. Beregnet 0-alternativ: - 0 boliger innenfor rød støysone som følge av vegtrafikkstøy boliger innenfor gul støysone som følge av vegtrafikkstøy. Beregnet nytt-alternativ: - 2 boliger innenfor rød støysone som følge av vegtrafikkstøy boliger innenfor gul støysone som følge av vegtrafikkstøy. Støynivået fra vegtrafikk ved støyutsatte boliger vil i hovedsak øke med 1-2 db, dersom næringsområdet bygges ut i henhold til forslaget. For en bolig som ligger tett ved reguleringsplanområdet, Sømsveien 194 og 196, vil støynivået øke med 4 db. Dette skyldes i hovedsak ny lokalveg. For boligene som får økt støynivå som følge av utbyggingen, kan et mulig avbøtende tiltak være støyskjerming langs veg for å redusere støynivået på uteplass og ved fasaden for boligenes første etasje. For boligenes andre etasje er effekten av støyskjerming langs veg relativ liten og en må her vurdere behovet for lokale tiltak på bygning (fasadeisolering, bytting av vinduer mm.). Dersom det ikke er mulig eller ønskelig med støyskjerming langs veg, kan et mulig alternativ være lokal skjerming av uteplasser i kombinasjon med lokale tiltak på bygning. t Ubetydelig Landskap Temautredning for landskap tar for seg er for landskap og landskapsbildet. Vurderingene er knyttet til hvordan ny bygningsmasse påvirker det visuelle inntrykket. Forholdet til grøntområder og fjorden er beskrevet, blant annet illustrert ved hjelp av fotomontasjer, snitt, landskapsanalyse, synlighetsanalyse, sårbarhetsanalyse og 3D-visualisering. Som avbøtende tiltak foreslås det; - Oppdeling av fasader, volum, høyder, bredder og materialvalg gir mer variert bygg som vil være mer i tråd med den omkransete bebyggelsen. - Jordfarger i fasade vil minske blikkfangeffekt. - Ikke-glatte fasadematerialer for å minske refleksjon fra sollys. - Nes på sørvestlig del av planområdet bevares og kaifront flyttes eventuelt lengre innover. ID datert: /sist rev: SIDE 25/41

26 - Tilrettelegging med møblerte arealer ved sjøkanten vil være med på å gi mulighet for opphold og kontakt med vannet. - Grønt tak på hele takflaten eller den delen av taket som er mest eksponert for bebyggelsen ovenfor i indre landskapsrom. Ekstensive (sedum) og intensive (gress, busker og trær) grønne tak har estetiske og opplevelsesmessige kvaliteter, har fordrøyningseffekt og gir rikere biologisk mangfold. - En snarvei fra kyststien via tomten vil gjøre sjøfronten mer tilgjengelig for allmennheten. t Ubetydelig Bygningsstruktur og estetikk Temautredning for bygningsstruktur og estetikk angir planens nærvirkninger og avbøtende tiltak. Når det gjelder nærvirkningene menes ny situasjon for de nærmeste boligene. Utredningen viser til at det for ulike boliger vil ha ulik virkning ved bygging av nytt kontorbygg. Enkelte vil miste utsikten til bukta, men opprettholde utsikten mot horisonten. Andre eiendommer har tett vegetasjon mellom tiltaket og eiendommen og dermed vil sjenansen være minimal. Når det gjelder avbøtende tiltak er tiltaket forsøkt oppbrutt i mindre volumer med forskjellige bredder og høyder. Det samme gjelder materialvalg. Et annet tiltak for enkelte eiendommer er å tynne ut i skogsbeltet, for om mulig å bedre utsikten. t Ubetydelig Universell utforming Ved å ta hensyn til nedsatt evne til bevegelse, syn, hørsel, forståelse og nedsatt toleranse for stoffer i miljøet, vil omgivelsene bli mer funksjonelle for alle. "Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming." (Miljøverndepartementet, 2007) Universell utforming vil for de aktuelle nye bygningstiltakene gi stor. Lovverk og forskrifter, samt lokale retningslinjer og normaler, er avgjørende for at både arbeidsbygninger og veger/fortau legges til rette for personer med nedsatt funksjonsevne. I forbindelse med arbeidsbygninger viser erfaring at det er enklere å tilfredsstille kravene til universell utforming ved nybygging, i motsetning til ombygging av eksisterende bygninger. t Ubetydelig ID datert: /sist rev: SIDE 26/41

27 6.1.7 Barn- og unges interesser Området er ikke spesielt tilrettelagt for barn i dag og det er heller ikke mye brukt av barn. Det er etablert gang- og sykkelveger, fortau o.l. som gjør området tryggere å ferdes langs vegen. Det er her barn og unges bruk er i området i dag. Konsekvensene for barn og unge knytter seg til barn og unges bruk av området i dag i forhold til hvordan de samme barnas bruk av området vil bli i fremtiden. Da barn og unges bruk av utbyggingsområdet i dag er lite eller ingenting, vil planforslaget kunne gi en bedre tilgang til området. Det er likevel å anta at barn og unges interesser innenfor næringsområdet er svært begrenset. Med bakgrunn i dette vil barn og unges interesser ha en ubetydelig. Når et område tilrettelegges bedre og dermed gir muligheten for at tilgangen for barn unge bedres i forhold til dagens situasjon, vil det være viktig å ivareta deres interesser i detaljene. Det gjelder blant annet at gang- og sykkelveger/fortau gir en belysning for å redusere muligheten for uønsket adferd som vold, mobbing og kriminalitet. Videre vil det være viktig å tilrettelegge for trafikksikre løsninger (separat gang- og sykkelveg, opphøyde fortau, gode kryssingsforhold for gående etc). Opplevelsesverdien av området, og spesielt sjøarealet, vil være attraktivt for barn og unge ved at disse kvalitetene sikres og at det gir en god opplevelse der man ferdes. t Ubetydelig Forurensning Det er gjennomført en miljøundersøkelse av sjøsedimentene for å kartlegge dagens forurensningsnivå i området. Det er ikke påvist forurensning i det planlagte friluftsområde, med unntak av moderat tilstand av tributyltinn (TBT). AF Decom AS gjennomførte en miljøundersøkelse på land og i sjø i Deres undersøkelser viser at fyllmassene på land er å betrakte som lite forurenset. Fyllmassene er i all hovedsak grove. Det lille av finstoff som finnes blant de grovere massene, inneholder tungmetaller i konsentrasjoner noe over SFTs norm, dog ikke i en slik grad at massene utgjør noen risiko for helse- og/eller miljø ved dagens arealbruk. Sedimentene i området er forurenset i svært ulik grad. De beskyttede buktene hvor finpartikulært mudder samles, har sedimenter med til dels høyde konsentrasjoner av PAH og TBT. Dette stammer fra bunnstoff (TBT) og oljesøl fra båter (PAH). Prøvene tatt utenfor buktene, der sedimentene er av grovere karakter, og det er større bevegelser i vannmassene, inneholder beskjedne nivåer av miljøgifter. Dersom det skal settes i gang opprydningstiltak i dette området, bør dette koordineres med eventuelle planer for undersøkelser og opprydding i Korsvikfjorden som helhet. Deloppryddinger har vist seg å være lite effektivt, da de rengjorte områdene kan bli forurenset på nytt som følge av spredning av forurensede sedimenter fra tilliggende områder. I forhold til vurderingene omkring forurensede sedimenter og uhellsutslipp, anfører AF Decoms utredning at etablering på Støodden ikke vil gi en betydelig innvirkning på forurensningssituasjonen i Korsvikfjorden. Med bakgrunn i dette vil forurensning ha en ubetydelig. ID datert: /sist rev: SIDE 27/41

28 t Ubetydelig Kulturminner Når det gjelder kjente kulturminner innenfor planområdet, en Sefrak-registrert sjøbod, vil det planlagte tiltaket ikke ha noen direkte innvirkning på dette bygget. Allikevel vil det på generelt grunnlag kunne være sannsynlig at nye tiltak kan medføre risiko for kulturminne/-miljø. Dersom det skal utføres registreringsarbeid fra sjø og/eller land, vil det der komme frem eventuelle avbøtende tiltak. For kjente registreringer, vil det ikke være nødvendig med avbøtende tiltak. Området der den Sefrak-registrerte sjøbua ligger, er i gjeldende reguleringsplan regulert til næringsområde. Da det er gjeldende reguleringsplan som er nullalternativet, vil det ha en ubetydelig. For kulturminnene under vann vil disse ikke bli påvirket av tiltaket. t Ubetydelig Geologi stabilitet Det er utført geotekniske grunnundersøkelser med totalsondering i seks punkter, samt opptak av prøvemateriale i ett punkt med tilhørende laboratorieanalyser. Antatt fjell er registrert i dybder mellom 0,2 og 6,6 meter under sjøbunnen. Undersøkelsen viser ellers at grunnen i hovedtrekk består av løst til middels fast lagrede masser av sand, grus og stein. I ett av punktene er det registrert masser av antatt silt og leire. t Ubetydelig Folkehelse Folkehelse handler om å legge til rette for og fremme befolkningens helse og trivsel, og redusere faktorer som har innvirkning (jf. Folkehelseloven 3). I detaljregulering for Støodden er følgende forhold relevante; Arbeidsmulighet og økonomisk trygghet (tilgang på arbeidsplasser), Ytre miljø og sikkerhet (forurensning av vann og luft (støy) og forurensning som påvirker rekreasjonsarealer), Levekår (trafikksikkerheten på skolevegene) og Levevaner (fører planen til endring av tilgang til rekreasjonsarealer og fysisk tilrettelegging for fysisk aktivitet). Samlet sett for de ulike punktene som er aktuelle for denne planen, vil totalen gi ubetydelig. Skulle man vektet punktene ulikt, ville man kommet til at det enten får en liten eller ubetydelig. Dette har med hvilke punkter man vekter mest. Folkehelse er et tema som har personlige preferanser, så dermed vil vekting kunne være av ulik ID datert: /sist rev: SIDE 28/41

29 karakter. Vekter man derimot punktene likt, vil utbyggingen han en ubetydelig for folkehelsa. Avbøtende tiltak vil være å følge opp utredningen i forhold til de problemstillinger som er tatt opp. Disse må ivaretas i planforslaget, kart og/eller planbestemmelser. For folkehelsetemaet vil det i første rekke gjelde rekkefølgekrav til etablering av sikker kryssing (undergang) ved krysset Sømsveien / Salbustadveien, at det foretas støydempende tiltak som komme frem i støyutredningen, samt at anleggsperioden tar hensyn til omkringliggende bebyggelse. t Ubetydelig 6.2 Konsekvensutredningen og kommentarer i forhold til planforslaget De ulike temautredningene har forslag til avbøtende tiltak, og nedenfor kommenteres det hvordan disse er ivaretatt i forelagte planforslag. Når det gjelder temautredning områdeprofil omhandler de avbøtende tiltakene et valg om man vil legge til rette for den maritime næringen som er viktig for kommunen og nærmiljøet. Samtidig er det spørsmål om det er sannsynlig at det kommer fremvekst av større virksomheter for tradisjonell sjørettet næring. Spørsmålet vil da være om Støodden i så fall er en attraktiv plassering. Planforslaget tilrettelegger for at NOV sitt hovedkontor, fortsatt kan være i Kristiansand kommune. Med tanke på størrelsen og antall reisende et slikt hovedkontor medfører, er det derfor stilt enkelte rekkefølgekrav som ivaretar det trafikksikkerhetsmessige. For temautredning trafikk og transportsystem er det gjennomført omfattende målinger og analyser relatert til hvordan en utbygging av Støodden vil påvirke fremtidig trafikkavvikling og sikkerhet i området. Planforslaget har, som nevnt over, tatt inn rekkefølgekrav for viktige krysningspunkter langs vegen. Dette gjelder vegsystemet ved Rona og Håneskrysset, krysset Høvågveien/Dvergsnesveien og krysset Dvergsnesveien/Sømsveien. I tillegg er det innenfor planområdet regulert ny rundkjøring, samt fortau/gang-/sykkelveg, undergang o.l. For temautredning støy så viser beregningen at det er spesielt boligene ved ny atkomstveg/sømsveien som får betydelig økt støynivå som følge av fremtidig utbygging. I tillegg er det enkelte boliger langs Sømsveien som får endret støysone. For disse boligene, har planbestemmelsene ivaretatt at skal vurderes for lokale støytiltak. Konkret utforming og utførelse må avklares etter samråd med den enkelte grunneier. Disse tiltakene er det også stilt rekkefølgekrav om. Når det gjelder temautredning landskap er deler av forslag til avbøtende tiltak ivaretatt gjennom planbestemmelsene. Blant annet er nes på sørvestlig del av planområdet bevart ved at det er foreslått som hensynsone landskap. Videre er byggets estetiske utforming stilt krav om, ved at bl.a. fasadelengder over 75 meter skal brytes opp, bruk av materialer i fasaden. Et eget punkt tar for seg den grønne arealfaktoren, som ikke skal være lavere enn 0,3. En mulighet her er å ha grønt tak på hele eller deler av flaten. Videre er det avsatt et område langs Søylekilen til friområde. I tillegg skal fremtidig situasjonsplan for hvert enkelt felt blant annet vise beplantning. Det er i hovedtrekk de samme estetiske tiltakene som temautredning bygningsstruktur og estetikk påpeker. Dette er dermed ivaretatt. ID datert: /sist rev: SIDE 29/41

30 For temautredning universell utforming er det foreslått i planbestemmelsene følgende; "Utearealer og bygninger for allmenn bruk skal utformes ut fra prinsippet om universell utforming." I tillegg vil TEK10 ivareta kravene vedrørende universell utforming og tilgjengelighet for alle. Når det gjelder temautredning barn- og unges interesser viser utredningen at deres interesser er svært begrenset i dag. Med blant etablering av nytt fortau, gang/sykkelveg, vil det på denne biten fremstå sikrere. Når det gjelder temautredning forurensning har planforslaget et rekkefølgekrav om at arbeider i sjø skal kun gjennomføres etter godkjent søknad som tar hensyn til evt. forurensede masser. I tillegg er det bestemmelse som krever at hvert felt ikke kan ha en grønn arealfaktor lavere enn 0,3. Dette ivaretar aktuelle avbøtende tiltak for denne temautredningen. For temautredning kulturminner er det ikke foreløpig påpekt avbøtende tiltak. Både fylkeskonservatoren og Norsk Maritimt Museum vil kunne befare området, for å avklare statusen, i forbindelse med offentlig ettersyn. Dette for å ivareta undersøkelsesplikten, jf. kulturminneloven 9. Når det gjelder temautredning geologi stabilitet har planforslaget for friluftsområdet i sjø, tatt inn følgende bestemmelse: "Det tillates ingen nye konstruksjoner. Det tillates allikevel masseutskiftning eller lignende, dersom dette er nødvendig av hensyn til stabilitet for fylling. Overflaten skal i så fall dekkes med muddermasser." I tillegg skal arbeider i sjø kun gjennomføres etter godkjent søknad. For temautredning folkehelse er de avbøtende tiltak ivaretatt i planforslaget. Det er rekkefølgekrav om at samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur skal være opparbeidet før det gis brukstillatelse til bebyggelse. I tillegg ivaretas de støydempende tiltakene. I anleggsperioden er det et eget regelverk som styrer arbeidet og hensynet til omkringliggende bebyggelse. Konsekvensutredningen har belyst de ulike temaene og hvordan planforslagets gjennomføring vil påvirke utredningstemaene. Det vises til vedlagte fullstendige rapporter for de ulike tema. Med lik vekting vil planforslaget, oppsummeringsmessig, ha liten. Allievel er ene løsbare og en ved ikke å tillate tiltaket vil medføre stor for Kristiansand kommune som tilrettelegger av arbeidsplasser. Det igjen vil ha e er for hele regionen. Planforslaget viser at de avbøtende tiltakene løses. ID datert: /sist rev: SIDE 30/41

31 Risiko og sårbarhet, ROS-analyse 6.3 Metode Hensikten med en ROS-analyse er å gjennomføre en systematisk kartlegging av uønskede hendelser for derigjennom å identifisere hvordan prosjektet eventuelt bør endres for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser. I den forbindelse er det tatt utgangspunkt i sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner som er vist i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskapsrapport GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging (2011). Nevnte sjekkliste er gjennomgått i henhold til krav i plan- og bygningsloven. Vurderingen er gjort for å finne mulige risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til formålet. Videre om det er behov for endringer i slike forhold som kan komme av planlagt utbygging. Tiltak som reguleres av lover, forskrifter og regelverk må gjelde uansett hva ROSanalysen viser, som for eksempel grunnforurensning, støy- og luft forurensning. Det er utført egne utredninger for blant annet trafikkforhold, støy, forurensning, kulturminner og geologistabilitet. Disse er redegjort for i utredningen, så i ROSanalysen er disse kun vurdert generelt. Det vises dermed til risikovurderingene som angår de ulike temaene. 6.4 Analyse Nedenfor følger en oppsummering av de hendelsene som risiko- og sårbarhetsanalysen har påvist har en betydning for tiltaket. Tabell 0-1: Grønt er utenfor risiko-området, gult krever tiltak og rødt krever tiltak iverksatt. Aktuelle tema: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Risiko- og sårbarhetsanalyse 5. Tidevannsflom Mindre sannsynlig En viss fare 14. Kulturminne/-miljø Sannsynlig En viss fare 16. Havn, kaianlegg Sannsynlig Ufarlig 26. Akutt forurensning Lite sannsynlig Farlig 29. Støv og støy; trafikk Sannsynlig Ufarlig 31. Forurenset grunn Mindre sannsynlig Kritisk 32. Forurensning i sjø Mindre sannsynlig Kritisk 38. Støy og støv fra trafikk Sannsynlig En viss fare 39. Støy og støv fra andre kilder Sannsynlig En viss fare 40. Forurensning i sjø Sannsynlig En viss fare 44. Ulykke i av-/påkjørsler Mindre sannsynlig Kritisk 45. Ulykke med gående/syklende Mindre sannsynlig Kritisk 46. Ulykke ved anleggsgjennomføring Mindre sannsynlig Kritisk 52. Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring Mindre sannsynlig Kritisk ID datert: /sist rev: SIDE 31/41

32 Tabell 0-2 Oppsummerende ROS-matrise Konsekvens Sannsynlighet Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Meget sannsynlig Sannsynlig 16, 29 14, 38, 39, 40 Mindre sannsynlig 5 31, 32, 44, 45, 46, 52 Lite sannsynlig 26 Hendelser med lav risiko: Hendelser med middels risiko: Hendelser med høy risiko: 6.5 Vurdering av risikoreduserende tiltak / Avbøtende tiltak Hendelser med lav risiko 5 Tidevannsflom I kommuneplanens bestemmelser stilles det krav til byggehøyde over havet. Nye bygg i eksisterende utbyggingsområder skal ikke ha gulv lavere enn tre meter over havnivå. Ut i fra rapport fra Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap om havnivåstigning (2009), er det beregnet at Kristiansand i år 2100 med 100 års stormflo har en stigning på 208 cm (med usikkerhet: cm). Det medfører at dette må hensynstas i utbyggingsområdene. Småbåthavnen vil bli berørt, men det er tålt bruk for et slikt byggetiltak. Innenfor dagens klima er området ikke utsatt for problemer med ekstrem vannstand eller høye bølger. Tiltak: Ny bebyggelse vil måtte ta høyde for mulig økt vannstand. Dette må håndteres bestemmelsene, som ivaretar kravet stilt i kommuneplanens bestemmelser. I tillegg må man i byggesaken ivareta kravene til TEK Havn / kaianlegg Fritidsbåttrafikk medfører alltid sannsynlighet for mindre uhell. Det kan være uhell knyttet til generell bruk av fritidsbåt, eks. fylling av drivstoff. Tiltak knyttet til fritidsbåttrafikk håndteres ikke av planforslaget. 29 Støv og støy; trafikk Planområdet innehar en del av Sømsveien. Støy fra området vurderes som sannsynlig, mens ene vurderes som ufarlige Hendelser med middels risiko 14 Kulturminne/-miljø Innenfor planområdet er det ei sjøbu som er sefrak-registrert (miljostatus.no). I følge tilgjengelig informasjon er det datert fra 1800-tallet, første kvartal. Det vurderes som sannsynlig at nye tiltak kan medføre risiko for kulturminne/-miljø. Konsekvensene anses som ufarlig. ID datert: /sist rev: SIDE 32/41

33 26 Akutt forurensning For sjønære områder er det alltid en generell risiko for oljesøl eller tilsvarende forurensning. Akutt forurensning for Støodden vurderes som lite sannsynlig, mens ene vurderes som farlige. 31 Forurenset grunn Se egen utredning. I kartgrunnlag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (grunn.klif.no) er det mistanke om forurenset grunn innenfor planområdet. Dette med bakgrunn i Randesund båtbyggeri og deres virksomhet. Forurenset grunn vurderes som mindre sannsynlig, mens ene vurderes som kritiske. Det er utført egen temautredning ifm. forurensning, og det vises til denne. 32 Forurensning i sjø Det vises til egen temautredning vedrørende forurensning, i tillegg til punktene 16 og 31. Det antas å være mindre sannsynlig med noe forurenset grunn i sjø. Planforslaget har en kritisk, siden det skal fylles og graves i sjøbunnen. Tiltak vurderes som uhensiktsmessig i forhold til planens formål. 38 Støy og støv fra trafikk Planforslaget hjemler en større utbygging med kontor, noe som vil medføre økt trafikk inn til området. På bakgrunn av det vises det til egen støyrapport og hvordan det får innvirkning på eksisterende boliger langs vegen. Det antas også at det i anleggsperioden vil være støv og støy fra transport. Når det gjelder støy og støv fra trafikk vurderes det som sannsynlig, mens ene vurderes som en viss fare. Andre tiltak enn støyreduserende tiltak antas å være uhensiktsmessig. Det vises også til planbestemmelsene i reguleringsplanen. 39 Støy og støv fra andre kilder Planforslaget hjemler en større utbygging med kontor, noe som i anleggsperioden medfører sprenging og fylling av sjø. Det vil derfor i anleggsperioden være støy og støv for å tilrettelegge for det planforslaget hjemler. Når det gjelder støy og støv fra andre kilder vurderes det som sannsynlig, mens ene vurderes som en viss fare. Tiltak antas ikke å være nødvendig. 40 Forurensning i sjø En utfylling i sjø kan medføre økt utslipp. Fritidsbåttrafikk medfører alltid en generell sannsynlighet for mindre utslipp av olje, drivstoff og andre forurensende væsker. Planforslaget gir en viss fare for. I tilliggende småbåtanlegg på land er det i reguleringsbestemmelsene innarbeidet at det skal anlegges spyleområde med tett underlag for oppsamling av olje, men tiltak utover det håndteres ikke av planforslaget. 44 Ulykke i av-/påkjørsler Det vil alltid eksistere en sannsynlighet for trafikkuhell langs vegnettet. Planforslaget viser en mer trafikksikker kryssløsning mellom Sømsveien og Salbustadveien, og dette vil redusere sannsynligheten for trafikkulykker. Løsning med undergang, separat gang- og sykkelveg og fortau inn til planområdet vil også redusere sannsynligheten for trafikkulykker. Planforslaget antas dermed å ha en mindre sannsynlighet for ulykker, men eventuell ulykke vil kunne være en kritisk. 45 Ulykke med gående/syklende Det vil alltid eksistere en sannsynlighet for trafikkuhell langs vegnettet. Planforslaget viser en separat gang- og sykkelveg langs Sømsveien, undergang under Sømsveien og fortau inn til planområdet. Kryssing av Salbustadveien foreslås i plan, og dette er en trafikksikker kryssing i forbindelse med etablering av rundkjøring. Dette vil redusere sannsynligheten for trafikkulykker. Planforslaget antas dermed å ha en mindre sannsynlighet for ulykker, men eventuell ulykke vil kunne være en kritisk. ID datert: /sist rev: SIDE 33/41

34 46 Ulykke ved anleggsgjennomføring Det vil være en generell ulykkesrisiko ved anleggsgjennomføring. Ulike lovverk regulerer imidlertid virksomheter som skal operere i området. Når det gjelder ulykke ved anleggsgjennomføring vurderes det som mindre sannsynlig, mens ene vurderes som kritiske. Området skal merkes/skiltes og sikres for uvedkommende. Sprenging kan bare gjennomføres etter godkjent sprengningsplan og må gjennomføres av kompetent foretak. Spesielle tiltak utover dette anses ikke å være nødvendig. 52 Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring Ved sprenging vil det være mindre sannsynlig med rystelser som påvirker omkringliggende bebyggelse. Eventuelle er anses som kritiske. Sprenging kan bare gjennomføres etter godkjent sprengningsplan og må gjennomføres av kompetent foretak. Spesielle tiltak utover dette anses ikke å være nødvendig Hendelser med høy risiko Det er ikke påvist noen hendelser som er vurdert med høy risiko. ID datert: /sist rev: SIDE 34/41

35 7 Forslagsstillers vurdering Planforslaget, slik det nå foreligger, har mange e elementer. Det er viktig å legge til rette for at hovedkontor får vokse videre. Støodden er i så måte en strategisk riktig plassering for National Oilwell Varco (NOV). De er allerede etablert i nærområdet, mange ansatte bor i nærliggende boligområder og firmaet blir samlokalisert. NOV er en viktig og betydelig aktør for Kristiansand, og at de gis muligheten til å samle seg og samtidig å vokse videre er med på å legge til rette for viktige næringer og mange arbeidsplasser for kommunens og regionens beboere. National Oilwell Varco har i lengre tid vurdert ulike lokaliseringsalternativer. Støodden ble valgt da dette området totalt sett svarer best med hensyn til fleksibilitet, løsninger, beliggenhet og utforming. Et nytt bygg her vil gi stor grad av fleksibilitet og sammen med eksisterende eiendom i Korsvik, vil NOV kunne håndtere svingningene i verdensmarkedet. NOV har i eget brev beskrevet bakgrunnen for valg av Støodden (se også nedenfor). Støodden er i kommuneplanen avsatt til et av flere næringsarealer for sjørettet virksomhet. For samtlige andre store næringsarealer er det ikke avsatt areal til småbåthavn langs sjøarealet. Næringsarealer for sjørettet virksomhet og småbåthavn er ikke en god kombinasjon, og derfor var administrasjonen i både Vest-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune e til anleggelse av småbåthavn, felt SH9, i kommuneplanen. I kommuneplanprosessen ble felt SH9 tatt inn, og dermed gjør det landarealet mindre attraktivt for tradisjonell næring for sjørettet virksomhet. Av kommunen er man blitt utfordret til å beskrive eventuelle kompenserende areal til sjørettet næring i andre deler av kommunen, og da spesielt med tanke på mulighet for dypvannskai. For å vurdere eventuelle nye næringsarealer for sjørettet virksomhet, bør det foretas en full planprosess. Allikevel bør det dybdemessig ses på muligheten omkring Lumber og ved Strømsheia. Alle disse områdene er i dag i en planprosess, områderegulering. I tillegg bør også Marvika være interessant. Som fremtidig næringsareal for sjørettet virksomhet vil Marvika være nært knyttet til havne- og industriområdet ved Kongsgård/Vige. Disse tre er aktuelle muligheter, men det bør være en helhetlig og større planprosess for å avklare alle momentene om disse og eventuelt andre fremtidige næringsarealer for sjørettet virksomhet. 7.1 Bakgrunn for valg av Støodden National Oilwell Varco (opprinnelig Hydralift) sine røtter, historie og kultur i Korsvikfjorden strekker seg tilbake til 1980-tallet. Her har selskapet utviklet sin virksomhet og samlet den kompetansen som er avgjørende for den suksessen bedriften har hatt. I Korsvik sitter den fremste kompetansen på offshoreteknologi i verden. NOV og Aker Solution sin plassering ved Korsvikfjorden har gjort område til en sterk "merkevare" i resten av verden. Alle i bransjen kjenner til "Drilling Bay", som området blir kalt. Det er et kvalitetsstempel å være plassert her, på lik linje med it teknologien som er plassert i "Silicon Valley" i USA. Bedriften har som sagt vært plassert i Korsvikfjorden siden 1980 tallet. Dette har resultert i at mange av våre ansatte i årenes løp har valgt å bosette seg i nærheten av arbeidsplassen. Dette er praktisk, både for selskapet som arbeidsgiver, og ved at ansatte har kort vei til arbeidsplassen. Et viktig moment i forhold til valg av plassering er å gjøre selskapet til en attraktiv og trivelig arbeidsplass. Det er stort press på å få tak i riktig og nødvendig kompetanse for å utvikle selskapet videre. Trivelige omgivelser og et godt arbeidsmiljø er viktige faktorer for at selskapet skal være en attraktiv arbeidsplass. Dette opplever vi daglig ved våre lokaler på dagens plassering i Korsvikfjorden. I selskapets planer for videre virksomhet i Kristiansand skal vi beholde eksisterende bygningsmasse i Korsvik. En lokalisering på Støodden er således i geografisk nærhet til disse lokalene, noe som bidrar til mer effektiv drift av selskapet. ID datert: /sist rev: SIDE 35/41

36 Dagens lokalisering National Oilwell Varco har i dag ca medarbeidere i Kristiansand. Disse er fordelt på 6 lokasjoner: Korsvik (hovedkontor): 400 Dvergsnes (bak ICA butikk) 330 Buråsen (Sørlandsparken) 450 Ventelobygget (Sørlandsparken) 120 Kjøita 6 (Telenorbygget) 140 Kjøita (BI) 330 (Planlagt innflytting januar 2014) Totalt Resterende 530 er reisende personell som ikke har kontorplass. Det er forventet en vekst i antall ansatte på ca. 10 % i Veksten vil være nogen lunde lik på lokasjonene. I forhold til hvor ansatte og innleide i NOV i Kristiansand bor, viser tall at Søm og Randesund er den bydelen der klart flest ansatte bor. I forhold til de andre bydelene i Kristiansand (Vågsbygd, sentrum, Lund, Gimlekollen, Justvik, Hånes m.fl.), bor det 3 ganger så mange NOV-ansatte i Søm og Randesund. Det viser en tydelig trend i forhold til arbeidsreiser. Av disse som bor på Søm og Randesund, jobber over halvparten av de ansatte på lokasjoner utenfor Korsvik/Dvergsnes. Ved nytt kontorbygg på Støodden, vil trafikken fra disse høyst sannsynlig forsvinne. Dagens NOV tomt Dagens NOV tomt er ikke egnet for utbygging med målsetning om å samle flest mulig ansatte under samme tak. Tomten er for liten i forhold til utnyttelsen de ønsker. I tillegg anses vegnettet fra krysset Sømsveien/Dvergsnesveien ut til dagens tomt for lite egnet for økt trafikkbelastning. Det ligger en skole i umiddelbar nærhet til tomten, samt trafikken i forbindelse med ICA og Aker sitt lager gjør tomten lite egnet. NOV planlegger å beholde eksisterende bygningsmasse som i dag er på tomten for å utnytte kapasiteten best mulig og for å få plass til alle ansatte. Ledig kontorkapasitet i byen I dag finnes det ingen kontorbygg i Kristiansand som kan dekke NOV sitt behov i forhold til volum. NOV er fordelt på 6 forskjellige lokasjoner (som beskrevet tidligere). Dette er veldig ineffektivt og ikke egnet for den drift selskapet planlegger for i fremtiden. Med å samlokalisere vil de få bedre utnyttelse av arbeidstiden, bedre kommunikasjon og effektivisering av arbeidsprosessene. Ved å flytte til andre ledige kontorbygg i byen vil NOV ikke endre på situasjonen de har i dag, med ansatte fordelt på mange forskjellige bygg. Et moment i forhold til å samlokalisere, er den totale trafikkbelastningen på veiene i Kristiansand. I forbindelse med kommunens tildeling av belønningsmidler er det en forutsetning at trafikken på hovedveiene ikke øker. En samlokalisering av mange NOV ansatte, som i dag sitter spredt på 6 forskjellige lokasjoner, vil øke sannsynligheten for at ansatte kan samkjøre (flere i samme bil som skal til samme lokasjon) og økt sannsynlighet for bedre kollektivtilbud når mange ansatte samles på samme plass. Dette vil, med stor sannsynlighet, føre til at mange NOV ansatte som kjører bil til jobb i dag, vil finne alternative transportformer som vil være med på å redusere totalt antall biler på veinettet i Kristiansand. NOV jobber med konkrete tiltak som vil underbygge denne målsetningen. National Oilwell Varco har vurdert det dithen at Støodden er den beste plasseringen for dem, sett opp mot andre tilgjengelige lokaliseringer. Internasjonalt er Korsvikfjorden beskrevet som The Drilling Bay, ved godt naboskap med Aker Solutions. Kristiansand kommune, og The Drilling Bay, er i så måte en viktig tilrettelegger for Norges gode renommé innenfor denne bransjen. Det har en betydelig verdi for Sørlandet og regionen. Med bakgrunn i blant annet det, bør forslag til detaljregulering for Støodden vedtas. ID datert: /sist rev: SIDE 36/41

37 8 Merknader til varsel om oppstart, innkomne merknader 8.1 Innkomne merknader I forbindelse med varsling av oppstart av planen har det kommet 14 brev/e-poster med merknader og innspill til planarbeidet. Merknadene følger som eget vedlegg. Høring av planprogram og varsel om oppstart av planarbeid ble sendt til berørte parter 22. november 2012, med frist 10. januar Merknad fra Vest-Agder fylkeskommune kom inn etter fristen, men er allikevel kommentert nedenfor. Statens Vegvesen, brev datert 9. januar 2013: Vegvesenet sier at: "I tillegg til vurdering av trafikkbildet på Sømsveien og krysset Sømsveien- Dvergsnesveien, må trafikkanalysen også inkludere strekningen frem til rundkjøringen i Rona". De viser til andre utbygginger i området, og de planene som foreligger for utbedringer på veinettet. Vegvesenet konkluderer med at det kan komme rekkefølgekrav som innebærer begrensning i utbyggingstakten. Forslagsstillers kommentar: Merknaden fra Vegvesenet er etterkommet ved at trafikkanalysen har vurdert også strekningen frem til Rona. Kystverket, brev datert 7. januar 2013: Kystverket har ikke merknader til varsel om oppstart av plan. Norsk Maritimt Museum, brev datert 7. januar 2013: Museet påpeker at de er forvalter av kulturminner under vann, og sier det vil være hensiktsmessig å gjennomføre en registrering på et tidligst mulig tidspunkt, men ikke før det er klart hvilke inngrep planen vil medføre. Forslagsstillers kommentar: Som nevnt i planprogrammet, er det allerede gitt tillatelse til utfylling i sjøen. Det var da gjennomført undersøkelser og utført utredning av firmaet AF Decom. Dersom disse undersøkelsene ikke er tilstrekkelige, vil det bli bestilt en marinarkeologisk undersøkelse. Fylkesmannen i Vest-Agder, miljøvernavdelingen, brev datert 2. januar 2013: Miljøvernavdelingen sier at det er viktig at omdisponering av arealet (større andel kontorarbeidsplasser) utredes grundig. Dersom områdene som er satt av til sjørettet næring brukes opp til andre formål, kan kommunen ikke forvente å få satt av nye sjønære arealer til dette formålet. De viser videre til at 100m-beltet langs sjøen er gitt en særskilt beskyttelse. De viser til gitt tillatelse til mudring og utfylling, og at vilkårene for tillatelsen følges opp. De viser videre til at aktiviteter knyttet til småbåthavn kan medføre forurensing, og anbefaler at forurensing tas inn som tema i planprogrammet. Videre viser de til at det skal tas inn vurderinger i forhold til naturmangfoldloven, at det må sikres trygg gangadkomst til båthavnen og til det som er viktig i forhold til ROS-analysen. Forslagsstillers kommentar: De forholdene som miljøvernavdelingen påpeker, er utredet i utredningen. Det samme gjelder temaet forurensning. For øvrig vises det til planbeskrivelsen ovenfor, samt ROS-analysen. ID datert: /sist rev: SIDE 37/41

38 Vest-Agder fylkeskommune, brev datert 11. januar 2013: Fylkeskommunen påpeker at både småbåthavn og industrikai er vedlegg II-tiltak etter forskriften om utredninger. Videre anbefales at planprogrammet spisses i forhold til ulike alternativer. Fylkeskommunen viser videre til føringene i ATP-planen og kommuneplanen om områder avsatt til sjørettet næring, og signaliserer at de vil vurdere innsigelse dersom planen er i strid med dette. De viser til at det i det overordnede plangrunnlaget (region og kommuneplan) er føringer for at arbeidsplassintensive virksomheter skal som hovedregel lokaliseres i sentrum eller langs metroaksen. De mener videre at planprogrammet bør utvides i forhold til småbåthavn og industrikai, og at behov for et miljøoppfølgingsprogram bør utredes. Videre viser de til at området må avklares i forhold til kulturminner. Forslagsstillers kommentar: I utredningen er flere temaer vurdert, inkludert industrikai. Det foreligger allerede et materiale når det gjelder utredning og undersøkelser i sjøen, samt søknad og tillatelse til utfylling i sjøen (rapporter m.m. fra AF Decom). Vi er usikker på hva Fylkeskommunen mente med at planprogrammet anbefales spisset i forhold til ulike alternativer. I utgangspunktet er det et alternativ som blir utredet, og som så sammenlignes med 0-alternativet (gjeldende regulering). Men i noen av utredningstemaene, spesielt områdeprofil, er ulike utviklingsmuligheter blitt nevnt. Når det gjelder områder avsatt til sjørettet næring og forholdet til bussmetroen, er dette helt sentrale utredningstema i utredningen, og er blitt omtalt der. Når det gjelder behov for miljøoppfølgingsprogram, vises til at det allerede foreligger rapport fra miljøtekniskundersøkelse på land og sjø (AF Decom ) og vilkår for utfylling i sjøen (Fylkesmannen ). Behovet for et miljøoppfølgingsprogram (både anleggs og driftsfase) vil bli vurdert i det videre arbeidet, og om nødvendig vil det bli innarbeidet planbestemmelser i samsvar med PBL Når det gjelder kulturminner, er både fylkeskonservator og NMM blitt kontaktet for å avklare behovet og evt. tidspunkt for befaring/undersøkelser. Agder Energi, brev datert 27. november 2012: AE påpeker at det innenfor planområdet er en bestående nettstasjon samt lav- og høyspentfordelingsnett. Omlegging/flytting av anleggene må bekostes av utbygger. Forslagsstillers kommentar: Merknaden er tatt til etterretning, jf. plankartet og planbestemmelsene. Korsvikfjorden Velforening, brev datert 7. januar 2013: Velforeningen mener planprogrammet inneholder feilinformasjon og at det må suppleres med utfyllende informasjon. Feilinformasjonen gjelder opplysningene om reguleringsplanen fra Manglende informasjon gjelder miljø, utslipp, trafikk og sårbarhet/risiko. Det er en omfattende uttalelse, og det vises til uttalelsen i sin helhet (se vedlegg). Forslagsstillers kommentar: Uttalelsen fra Velforeningen inneholder flere punkter/krav som er blitt utredet i utredningen og beskrevet i planbeskrivelsen. Velforeningen vil selvsagt få anledning til å gjennomgå og kommentere planen og utredningen når dokumentene er ferdige og blir sendt på høring. Tiltakshaver har hatt kontakt med Velforeningen etter at innspillet kom, og blitt orientert nærmere om planprosessen. Det var en feilopplysning i planprogrammet som ble lagt ut på høring. Planbestemmelsene fra reguleringsplanen fra 1973 sier, som Velforeningen påpeker, at bebyggelsen kan oppføres i inntil 2 etasjer. Dette er rettet opp, da planprogrammet ble vedtatt av Byutviklingsstyret At planprogrammet er utarbeidet i samsvar med Forskrift om utredninger, er nettopp fordi den skisserte utbyggingen/endringen er så stor i forhold til gjeldende reguleringsplan at det er behov ID datert: /sist rev: SIDE 38/41

39 for ny reguleringsplan med utredning. Formålet med planprogrammet, slik det er formulert i pkt. 2, er å avklare beslutningsrelevante utredningstema som skal inngå i utredningen og planbeskrivelsen. I punktene a, b, c og d på side 2 og 3 i uttalelsen har Velforeningen gjennomgått forhold som de mener vil være e. Dette er forhold som allerede er en del av utredningen. Det gjelder bl.a. områdeprofil, trafikk og transportsystem, trafikkforhold på sjøen. Randesund Allsidige Service, brev datert 10. desember 2012: Firmaet driver båtverksted på Støodden. Driften er avhengig av nærhet til sjøen. Firmaet ber om at det tas hensyn til gjeldende reguleringsplan for området, som sier at områdene skal være forbeholdt virksomheter som ut fra sin funksjon må ligge ved sjøen og driver sjørettet næring. Forslagsstillers kommentar: Firmaet påpeker et helt viktig tema i planen. Områdeprofil og forholdet til kommuneplanen er et sentralt tema i utredningen. Tiltakshaver har hatt kontakt med Randesund Allsidige Service om dette. Råmunddal AS på vegne av Terje Pedersen AS, brev datert 21. desember 2012: Terje Pedersen AS eier gnr.55, bnr. 34 som ligger innenfor planområdet. De ønsker kontakt for å se på hvordan eiendommen blir berørt av de nye planene og hvordan vi sammen kan maksimere potensialet for området. Forslagsstillers kommentar: Som del av planarbeidet vil forholdet til igangværende bedrifter bli vurdert, se ovenfor. Tiltakshaver har hatt kontakt med Råmunddal/Terje Pedersen AS om dette. Søylekilen Båthavnlag, brev datert 7. januar 2013: Båthavnlaget påpeker det trange innløpet til Søylekilen, og at det ikke vil være plass for nye båtplasser i innløpet til Søylekilen. Forslagsstillers kommentar: Trafikkforholdene på sjøen er et eget tema i ROS-analysen. Det vil ikke bli etablert nye båtplasser langs innløpet til Søylekilen. Randi Torsvik, brev datert 7. januar 2013: Torsvik er skeptisk til store deler av planen, men vil avvente et planutkast. Trond Egil Åknes datert 9. januar 2013: Åknes viser til rettighet til brygge og adkomst i nordre del av planområdet. Rettigheten må ivaretas, alternativt få brygga erstattet med tilsvarende antall båtplasser. Han mener at utbyggingen må hensynta villabebyggelsen i og rundt området. 5 etasjer og 1000 parkeringsplasser blir for mye, men er ellers til en opprydding av området generelt da det pr. i dag er en rotete og ustrukturert bebyggelse. Forslagsstillers kommentar: En kontraktfestet rettighet for tilgang til brygge endres ikke selv om området omreguleres. Planforslaget legger til rette for ny sti/gangatkomst til eksisterende brygge ved Søylekilen. Kristin Thorvaldsen og Vidar Ekse, brev datert 9. januar 2013: De eier boligen Sømsveien 190, som ligger ved Sømsveien helt vest i planområdet. De mener den skisserte endringen av planen vil medføre e er og forringet livskvalitet. Dette er ID datert: /sist rev: SIDE 39/41

40 særlig knyttet til småbåthavnen i søndre del av planområdet, men også til økt trafikkbelastning og støy fra veitrafikken. Forslagsstillers kommentar: De forholdene som Thorvaldsen og Ekse omtaler, er blitt utredet som del av planen og utredningen. Karl E. Gabrielsen, brev datert 10. januar 2013: Gabrielsen eier gnr. 55, bnr. 2 og 13 (Sømsveien 194 og 196) i vestre del av planområdet. Han mener samarbeidet med innbyggerne har vært for dårlig. Han har innsigelse til båthavnprosjektet på Støodden, og krever at det fremlegges informasjon vedrørende utslipp. Videre at det utarbeides en oppdatert behovsanalyse for nye småbåthavner, og analyse på drivgods og olje samt vind og værforhold. Videre påpeker han trafikksituasjonen og effekten på trafikksikkerhet og fremkommelighet, bl.a. på Dvergsnesveien. Effekten av rundkjøringer og matebuss må utredes. Videre påpeker han at utredningen må inkludere betydningen av utbyggingen på omsettelighet og verdi på boligene i området. Forslagsstillers kommentar: Innspillet er viktig i forhold til innhold og detaljering i de temautredningene som er del av utredningen. Det vises også til merknad fra Korsvikfjorden Velforening. Når det gjelder informasjon og samarbeid med lokalsamfunnet, informeres det om at utsendelse av planprogrammet og varsel om oppstart av planarbeid er første fase i en planprosess. Videre i planprosessen vil det bli et informasjonsopplegg som ivaretar det behovet som her påpekes. Momentene som Gabrielsen anfører er en del av utredningen. ID datert: /sist rev: SIDE 40/41

41 9 Vedlegg - Plankart, målestokk 1:1000 (A1), sist revidert Tilhørende planbestemmelser, sist revidert Illustrasjoner. - Temautredninger ifm. utredningen. - Risiko- og sårbarhetsanalyse, sist revidert ID datert: /sist rev: SIDE 41/41