Flatanger Kommunestyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Flatanger Kommunestyre Møtested: Sal I, Miljøbygget Dato: Tidspunkt: 16:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Tema: Kl Orientering om kirken/midtre Namdal kirkelige fellesråd v/kirkeverge Helge Lauvsnes. Kl Orientering om prosjekt; Fosen Energisenter ved Tor Ove Nesset, Rombøll Energi (jfr. egen sak) Kl Orientering om prosjektet; Etablering av interkommunalt enhet for øyeblikkelig hjelp v/prosjektleder Eva Fiskum Olav Jørgen Bjørkås Leder Brit Margareth Fløan Øie sekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 12/13 RS 9/13 RS 10/13 RS 11/13 Innhold Referatsaker Årsrapport Flatanger Arbeidsmiljøutvalg (saksframlegg) Oversendelse av foreløpig tilsynsrapport til Flatanger kommune Møtenotat fra åtsmøte i Partnerskap Namdal RS 12/13 Referat fra møte i Region Namdal RS 13/13 RS 14/13 RS 15/13 Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolene i Indre og Midtre Namdal Manglende vintervedlikehold på fylkesveier i Flatanger Oversendelse av endelig rapport etter beredskapstilsyn i Flatanger kommune 25.januar 2013 RS 16/13 Møtereferat RS 17/13 RS 18/13 RS 19/13 RS 20/13 RS 21/13 RS 22/13 Medlemsinformasjon fra LNVK Skjønn til Flatanger - forpliktende plan Vedr. manglende vintervedlikehold på fylkesveier i Flatanger Melding om vedtak Namdalseid kommune - Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp Melding om vedtak Overhalla kommune - Etablering av interkommunal enhet for kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud Melding om vedtak Fosnes kommune - etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp RS 23/13 Møteprotokoll RS 24/13 Årsberetning og regnskap 2012 PS 13/13 PS 14/13 PS 15/13 PS 16/13 PS 17/13 PS 18/13 Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp Innføring av byggeskikkpris i Flatanger kommune Fylkesvegplan Høring Evt. deltakelse i regionalt samarbeid. Prosjekt; Fosen Energisenter Forberedelse til behandling av forslag om rettet emisjon i Midtre Namdal Vekst AS (MN-Vekst AS) Uttalelse vedr. Nettverk Fjord- og Kystommuner (NFKK) sitt arbeid for at større andel de samlede skatteog avgiftsinntektene må tilfalle kommunene Lukket

3 PS 19/13 Gjennomgang av møteprotokoller fra formannskapet og kommunestyret 2. halvår 2012 PS 20/13 Skatteoppkreverfunksjonen 2012 PS 21/13 PS 22/13 Forslag til endringer av vedtekter for Flatanger ungdomsråd Dag Furuheim - Søknad om konsesjon for erverv av gnr 23 bnr 1 m.fl. og gnr 21 bnr 9 på Gladsøya i Flatanger

4 PS12/13Referatsaker RS9/13Årsrapport2012-FlatangerArbeidsmiljøutvalg(saksframlegg) RS10/13OversendelseavforeløpigtilsynsrapporttilFlatangerkommune RS11/13MøtenotatfraåtsmøteiPartnerskapNamdal RS12/13ReferatframøteiRegionNamdal RS13/13KvalitetsutviklingsplanforgrunnskoleneiIndreogMidtreNamdal RS14/13ManglendevintervedlikeholdpåfylkesveieriFlatanger RS15/13OversendelseavendeligrapportetterberedskapstilsyniFlatanger kommune25.januar2013 RS16/13Møtereferat RS17/13MedlemsinformasjonfraLNVK RS18/13SkjønntilFlatanger-forpliktendeplan RS19/13Vedr.manglendevintervedlikeholdpåfylkesveieriFlatanger RS20/13MeldingomvedtakNamdalseidkommune-Etableringav interkommunalenhetforøyeblikkelighjelp RS21/13MeldingomvedtakOverhallakommune-Etableringav interkommunalenhetforkommunaløyeblikkelighjelpdøgntilbud RS22/13MeldingomvedtakFosneskommune-etableringavinterkommunal enhetforøyeblikkelighjelp RS23/13Møteprotokoll RS24/13Årsberetningogregnskap2012

5 Flatanger kommune Helse og omsorg Flatanger Saksmappe: 2013/188-2 Saksbehandler: Liv Ingeborg Brønstad Saksframlegg Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Hovedutvalg for oppvekst og omsorg. 5/ Flatanger Kommunestyre 3/ Flatanger Kommunestyre 13/ Rådmannens innstilling Innstilling: 1. Flatanger kommune slutter seg til at videre planlegging av døgnopphold i kommunene ved behov for øyeblikkelig hjelp, jfr. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. 3.5, ivaretas gjennom etablering av interkommunal enhet for kommunene i Midtre Namdal Samkommune (MNS), og kommunene Flatanger og Osen. 2. Det legges til grunn for videre planlegging at: a. Det etableres 7 interkommunale døgnplasser, herav 3 plasser øremerket øyeblikkelig hjelp. b. Målet er oppstart i 2014, under forutsetning av statlig medfinansiering. c. Det tas initiativ til forhandlinger med Helse Nord-Trøndelag Helseforetaket (HNT, HF) ved sykehuset Namsos for avklaring av samlokalisering. d. Det anbefales at legevakt samlokaliseres med tilbudet om døgnopphold ved behov for øyeblikkelig hjelp. Det igangsettes en prosess for å avklare dette, som må samordnes med pågående ROS analyse i MNS - legevakt. 3. Flatanger kommune gir Midtre Namdal Samkommune ansvar for å koordinere videre utredning og planlegging i saken, herunder: a. Sikre tilstrekkelig forankring og deltakelse i det videre arbeidet fra ansatte og samarbeidende kommuner. Legetjenestene skal sikres deltakelse i arbeidet. b. Utarbeide forslag til avtalegrunnlag for forhandlinger med Helse Nord- Trøndelag HF. c. Foreslå sammensetning av forhandlingsutvalg for nødvendig dialog med Helse Nord-Trøndelag HF. d. Det utarbeides konkrete forslag til avtaler for det interkommunale samarbeidet om døgnopphold i kommunene ved behov for øyeblikkelig hjelp. Avtalene framlegges til politisk behandling i kommunene høsten 2013.

6 Behandling i Flatanger Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Rådmannen endret sin innstilling til følgende tilleggspunkt 4: Ut fra hensynet til helhetlig pasientforløp, ber Flatanger kommune om at lokalisering av tilbudet helst søkes etablert i tilknytning til Sykehuset Namsos så lenge dette er økonomisk forsvarlig. Rådmannens innstilling og tilleggspunkt 4 ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Flatanger Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Flatanger kommune slutter seg til at videre planlegging av døgnopphold i kommunene ved behov for øyeblikkelig hjelp, jfr. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. 3.5, ivaretas gjennom etablering av interkommunal enhet for kommunene i Midtre Namdal Samkommune (MNS), og kommunene Flatanger og Osen. 5. Det legges til grunn for videre planlegging at: a. Det etableres 7 interkommunale døgnplasser, herav 3 plasser øremerket øyeblikkelig hjelp. b. Målet er oppstart i 2014, under forutsetning av statlig medfinansiering. c. Det tas initiativ til forhandlinger med Helse Nord-Trøndelag Helseforetaket (HNT, HF) ved sykehuset Namsos for avklaring av samlokalisering. d. Det anbefales at legevakt samlokaliseres med tilbudet om døgnopphold ved behov for øyeblikkelig hjelp. Det igangsettes en prosess for å avklare dette, som må samordnes med pågående ROS analyse i MNS - legevakt. 6. Flatanger kommune gir Midtre Namdal Samkommune ansvar for å koordinere videre utredning og planlegging i saken, herunder: e. Sikre tilstrekkelig forankring og deltakelse i det videre arbeidet fra ansatte og samarbeidende kommuner. Legetjenestene skal sikres deltakelse i arbeidet. f. Utarbeide forslag til avtalegrunnlag for forhandlinger med Helse Nord- Trøndelag HF. g. Foreslå sammensetning av forhandlingsutvalg for nødvendig dialog med Helse Nord-Trøndelag HF. h. Det utarbeides konkrete forslag til avtaler for det interkommunale samarbeidet om døgnopphold i kommunene ved behov for øyeblikkelig hjelp. Avtalene framlegges til politisk behandling i kommunene høsten Ut fra hensynet til helhetlig pasientforløp, ber Flatanger kommune om at lokalisering av tilbudet helst søkes etablert i tilknytning til Sykehuset Namsos så lenge dette er økonomisk forsvarlig Behandling i Flatanger Kommunestyre Representanten Tove H. Aagård fremmet følgende forslag: Saken utsettes til neste kommunestyremøte. Til møtet inviteres prosjektleder/repr. fra prosjektgruppa. Ingen andre forslag.

7 Ordfører gjennomførte alternativ votering mellom innstilling fra HU-OO og forslag til vedtak fremmet av repr Tove H. Aagård. Forslag fra Tove H. Aagård ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Flatanger Kommunestyre Saken utsettes til neste kommunestyremøte. Til møtet inviteres prosjektleder/repr. fra prosjektgruppa.

8 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Rapport fra arbeidsgruppen ø-hjelp MNS, Flatanger og Osen S Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp Saksopplysninger Namsos kommune Midtre Namdal Samkommune og Flatanger og Osen kommuner samarbeider om implementering av samhandlingsreformen gjennom prosjektet Helhetlige helsetjenester. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 krever at kommunene innen 1. januar 2016 etablerer et tilbud om døgnopphold i kommunene ved behov for øyeblikkelig hjelp. I styringsgruppen for Helhetlige helsetjenester (Utvalget for Helse, Barn og Velferd i MNS) ble det på møte 10. september 2012 vedtatt at det skulle settes ned en arbeidsgruppe som skulle utrede en interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp. Arbeidsgruppen har bestått av rådmann Lars Erik Moxness (leder), helseleder Namsos kommune Morten Sommer, prosjektleder Helhetlige helsetjenester Eva Fiskum, helseleder Osen kommune Sigrid T. Angen, utreder Ann Helen Westermann (sekretær for gruppen) og representant for tillitsvalgte Lill Iren Kristiansen. Arbeidsgruppen har hatt 7 møter. Arbeidsgruppen har hatt 2 møter med Helse Nord-Trøndelag HF om spørsmål knyttet til lokalisering. Gruppen har sendt ut informasjonsnotat om prosjektet til fastlegene i kommunene, og har hatt ett møte med kommuneoverlegen i Midtre Namdal for å få innspill til prosjektet. Arbeidsgruppen viser til vedlegg i saken, og har vurdert bl.a.: Om øyeblikkelig hjelp Behovet for interkommunale løsninger Målgrupper for tilbudet Modeller for samarbeid Modeller for finansiering Alternativer for lokalisering Videre framdrift Tidspunkt for iverksettelse Saken framlegges til politisk behandling i alle samarbeidskommuner med likelydende forslag til innstilling. Hensikten er å gi kommunestyre anledning til medvirkning og deltakelse i utredningsprosessen, samt at det er behov, før ytterligere arbeid og ressurser legges i saken, å avklare at kommunene ønsker å samarbeide videre om etableringen av dette tjenestetilbudet. Øyeblikkelig hjelp Det kan innledningsvis presiseres at øyeblikkelig hjelp ikke betyr at kommunene skal ta over nødhenvendelser ( 113-henvendelser ). Øyeblikkelig hjelp betyr antatt hjelpebehov for umiddelbar eller snarlig undersøkelse, behandling og pleie innen 24 timer fra første kontakt med helsetjenesten. Kommunen har plikt til å tilby døgnopphold ved behov for øyeblikkelig hjelp, i tilfeller hvor helsehjelp er påtrengende nødvendig. Kommunens plikt innebærer å sørge for en rask vurdering og avklaring av hva slags hjelpebehov personer som oppholder seg i kommunen har. Ut fra legevurdering av rett behandlingsnivå må kommunen enten sørge for at tilbud gis i/av kommunen, eller sørge for at pasienten henvises videre til sykehus for nødvendig behandling og oppfølging.

9 Nasjonale beregninger tilsier at kommunene kan ta over om lag 10 prosent av øyeblikkelig hjelp-innleggelsene fra spesialisthelsetjenesten. For MNS-kommunene, Flatanger og Osen kommuner tilsvarer dette 3 døgnplasser. Vurdering Behovet for interkommunale løsninger Tilbud som etableres i kommunene skal være av samme eller bedre kvalitet enn tilbud i spesialisthelsetjenesten, og tilfredsstille krav til faglig forsvarlighet. Det legges til grunn at pasienten skal være tilsett av lege før innleggelse, og tilbudet skal være døgnbemannet av sykepleier med kompetanse ut over generalistkravet. Kompetansekravet skal fylles 24 timer i døgnet, hele året. Det vurderes at både krav til medisinskfaglig kompetanse og sykepleiekompetanse som nevnt kan være en utfordring for noen av kommunene i samarbeidet. Helse Nord-Trøndelag HF sier at de vurderer 30 minutter som akseptabel responstid for legevakt, til en enhet for øyeblikkelig hjelp. Per i dag dekker enkelte av kommunene kompetansekravet inkl. responstid på 30 minutter for legetjenester, kun på hverdager på dagtid. I organisering av legetjenesten legges det til grunn at det må tas høyde for akutte situasjoner og endringer i pasientenes tilstand, og dermed krav om kort responstid. Videre vil det, uavhengig av om formelle kvalifikasjoner er ivaretatt, være et poeng at det bør være en viss frekvens av innleggelser for å få den nødvendige praktiske erfaringen i å håndtere denne pasientgruppen på en faglig tilfredsstillende måte. For flere av kommunene i samarbeidet tilsier beregningene at det vil være behov for mindre enn en seng per kommune for å dekke øyeblikkelig hjelp kravet. Hvis tilbudet skal ivaretas av egen kommune tilsier dette at kommunen til enhver tid må ha en seng stående tom for å kunne ta inn øyeblikkelig hjelp, noe som er en lite fornuftig bruk av ressurser. Det vil være svingninger i behov i en interkommunal enhet også, men lettere å omdisponere sengebruk med flere senger. I tillegg legger arbeidsgruppen til grunn at opprettelse av lokalt øyeblikkelig hjelp tilbud i den enkelte kommune, vil kreve en høyere bemanningsfaktor enn hva ordinære pleie- og omsorgstjenester i kommunene har, siden det vil kunne oppstå raskere endringer i pasienttilstand/behov. Mulige endringer i pasienttilstand tilsier at det vil være nødvendig med en høyere frekvens av observasjon og vurdering. Disse forholdene vil igjen kreve ytterligere ressurser, ut over ordinær tjenesteproduksjon i pleie og omsorg. Arbeidsgruppen legger til grunn at det primære målet med opprettelse av en interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp er å redusere bruken av sykehustjenester. De tjenester kommunene gjør og tilbyr per i dag, skal kommunene fortsatt ivareta. En interkommunal enhet vil derfor ikke få konsekvenser for helsetjenestene i kommunene, annet enn at enheten kan gi muligheter for hospiteringer og liknende fra kommunene, og slik sett være med på å styrke den lokale kompetansen. Målgruppe for tilbudet I utgangspunktet skal enheten overta tjenester sykehuset har ansvar for per i dag. I hovedsak vil det dreie seg om pasienter med somatisk sykdom som er kjent, som ved en ev. forverring av tilstanden kan få en kjent og avtalt behandling. Kommunene skal gi utredning og behandling ved de mindre alvorlige tilfellene av øyeblikkelig hjelp. Tilbudet avgrenses mot tilfeller som eksempelvis slag, hjertetilstander, uavklarte tilstander mv.

10 Per i dag er det nødvendig med 3 senger for kommunene i Midtre Namdal samkommune og Flatanger og Osen kommuner ut fra nasjonale beregninger. Befolkningsframskriving (kilde SSB) viser at det allerede fra anslagsvis 2015 mulig vil være behov for 4 senger til øyeblikkelig hjelp, på bakgrunn av økning av eldre over 70 år. I tillegg viser de økonomiske beregningene at det er behov for flere enn 3 senger i tilbudet for å gjøre det økonomisk bærekraftig. Det foreslås derfor å starte med et tilbud med totalt 7 senger (3 senger til øyeblikkelig hjelp, 1 bufferseng, 1 observasjonsseng legevakt, 1 seng alternativ til sykehus for visse tilstander, og 1 seng etterbehandling for å unngå reinnleggelser). På sikt anbefales en videre økning på opp til 16 plasser (2025). Lokalisering Arbeidsgruppen har vurdert ulike løsninger, og kommet fram til et forslag til løsning på kort sikt, og en anbefaling om løsning på lengre sikt. Som førsteprioritet anbefaler arbeidsgruppen en løsning hvor enheten etableres ved Namsos sykeheim, og at legevakta samlokaliseres med enheten der. En annen mulig løsning på kort sikt er lokalisering sammen med OBS-enheten på sykehuset. Denne løsningen vil imidlertid kreve omfattende kjøp av tjenester fra sykehuset, og kan kun romme 4 senger. I tillegg ønsker sykehuset at kommunene da binder seg til renovering av 3. og 4. et. i blokk A på sykehuset som en langsiktig løsning, noe som ikke vurderes som ønskelig. På lang sikt ønsker arbeidsgruppen en løsning på bakkeplan i deler av sykehuset Namsos lokaler, og anbefaler at det settes ned et forhandlingsutvalg som kan se nærmere på mulighetene sammen med sykehuset. Et alternativ til sykehuset vil være et nybygg tilknyttet brannstasjonen i Namsos. Dette vil være en mulig fordelaktig løsning for samkommunen, som kan etablere flere av fellestjenestene der. Samarbeidsmodell Det er 3 modeller som er aktuelle for samarbeid: vertskommune med politisk nemnd, administrativt vertskommunesamarbeid og samkommune. Arbeidsgruppen anbefaler at Midtre Namdal samkommune er vertskommune for en enhet for øyeblikkelig hjelp, og at alle 6 kommunene inngår avtale med samkommunen om samarbeidet (siden dette per i dag er en oppgave som ikke er delegert samkommunen av deltakerkommunene i MNS). Finansiering Drift av tilbudet finansieres i perioden gjennom statlige tilskudd og overføringer fra helseforetakene, når tilbudet er opprettet. Fra 2016 legges finansieringen inn i rammetilskuddet til kommunene. Det statlige tilskuddet per plass er på kr Arbeidsgruppen har sett på flere fordelingsmodeller for finansiering. Det foreslås at kommunenes tilskudd til øyeblikkelig hjelpopphold overføres uavkortet til vertskommunen som driftstilskudd. I tillegg må kommunene dekke kostnaden ved ekstrasenger ut over et rent øyeblikkelig hjelptilbud, for å sikre at tilbudet blir økonomisk bærekraftig. Kostnadsfordeling mellom kommunene kan ta utgangspunkt i en fast andel på 10 prosent, og 90 prosent etter innbyggertall i kommunen. Det foreslås at kommunespesifikke utgifter som merforbruk av liggedøgn (ut over beregnet forbruk) betales av den enkelte kommune etter fastsatt døgnpris, og at forbruket avregnes jevnlig. Endelig oppgjør skjer når regnskap foreligger.

11 Totalkostnad vil avhenge av lokaliseringsvalg, pga ulik husleiekostnad. I tillegg vil det være nødvendig med investeringer i en del utstyr, og noe ombygging for å sikre hensiktsmessige lokaler. Videre prosess og tidspunkt for iverksettelse Etter arbeidsgruppens vurdering er det nødvendig å bruke 2013 på å avklare spørsmål om lokalisering (på lengre sikt) med sykehuset Namsos, plassering av legevakt, etablere driftsorganisasjon, utarbeide avtaler med kommunene, inngå avtale om øyeblikkelig hjelp med helseforetaket mv. Arbeidsgruppen ser det derfor som realistisk å søke om midler til øyeblikkelig hjelptilbud til søknadsfristen i mars 2014, og at tilbudet etableres i Rådmannens innstilling: Det tas sikte på at krav i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 om etablering av døgnopphold i kommunene ved behov for øyeblikkelig hjelp innen 1. januar 2016 ivaretas gjennom etablering av interkommunal enhet for kommunene i Midtre Namdal Samkommune (MNS), Flatanger og Osen kommuner, herunder at: - Det etableres 7 interkommunale døgnplasser, herav 3 plasser øremerket øyeblikkelig hjelp. - Målet er oppstart i 2014, under forutsetning av statlig medfinansiering. - Det tas initiativ til forhandlinger med HNT, HF ved sykehuset Namsos for avklaring av samlokalisering. - Det anbefales at legevakt samlokaliseres med tilbud om døgnopphold ved øyeblikkelig hjelp, og det igangsettes en prosess for å avklare dette. Prosess for iverksettelse: MNS som vertskommune får ansvar for å sikre gjennomføring og opprettelse av øyeblikkelig hjelp-tilbud, herunder: - Sikre tilstrekkelig forankring og deltakelse i det videre arbeidet fra ansatte og samarbeidende kommuner. Legetjenestene skal sikres deltakelse i arbeidet. - Utarbeide forslag til avtalegrunnlag for forhandlinger med Helse Nord-Trøndelag HF. - Foreslå sammensetning av forhandlingsutvalg for nødvendig dialog med Helse Nord- Trøndelag HF. - Det utarbeides konkrete forslag til avtaler for det interkommunale samarbeidet om døgnopphold i kommunene ved behov for øyeblikkelig hjelp. Avtalene framlegges til politisk behandling i kommunene høsten Lauvsnes Rune Strøm Rådmann Liv Ingeborg Brønstad Helse- og omsorgssjef

12 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold Interkommunalt samarbeid Arbeidsgruppe: Lars ErikMoxness rådmannnamdalseid,leder AnnHelenWestermann prosjektmedarbeider,sekretær Lill Iren Kristiansen(NSF)Repr.for tillitsvalgte Morten Sommer helsefagligledernamsoskommune SigridAngen helsefagligleder Osenkommune EvaFiskum prosjektledersamhandlingsreformenmns

13 Innholdsfortegnelse 6DPPHQGUDJ««««««««««««««««««««««««««««««1.0 Innledning«««««««««««««««««««««««««««««««4 2.0 Opplysningervedrørendeøyeblikkelighjelp døgnopphold.. «««««««««««6 2.1 Overordnedeføringerog lovkrav««««««««««««««««««.«6 2.2 \HEOLNNHOLJ KMHOS G JQRSSKROG««««««««««««««««..««7 2.3 Dagenssituasjonoppmotnytt lovkrav«««««««««««««««« Ulike O VQLQJHU IRUNUDYRP G JQRSSKROG YHG \HEOLNNHOLJ KMHOS««««.««2.5 $UEHLGVJUXSSHQV DQEHIDOLQJ««««««««««««««««««««« Differansemellomtjenestetilbud i enkommunal/ interkommunalinstitusjon« Erfaringeri kommunenei f.h.t. lovkravetsålangt««««««««««...« Oppstartog utvikling av interkommunalenhet««««««««««««...« LokDOLVHULQJ««««««««««««««««««««««««...«.««««4.0 Organisasjonsmodell «««««««««««««««««««««...«««««6 5.0 NRQRPL««««««««««««««««««««««««.«..«.««..«« Videreprosess«««««««««««««««««««««««««««««7.0 Oppsummering««««««««««««««««««««««««««««« HIHUDQVHU«««««««««««««««««««««««««««««..« Vedlegg««««««««««««««««««««««««.«««««««..37 Figur og tabell - liste Figur 1. Omfangav øyeblikkelighjelp innleggelsersomatikkvedhnt, HF pr. 2011og 2012for våre 6 kommunertil sammen. Figur 2. Kommunaletjenesterfør, i stedetfor og ettersykehusopphold. Tabell1. Begrepsavklaringfor akuttplassog øyeblikkelighjelp døgnoppholdi kommunalinstitusjon. Tabell2. Tjenestetilbudi sykeheimi denenkeltekommune,opp mot tilbud i interkommunalenhet. Tabell3. Forslagtil fordelingi bruk av 7 sengeplasser i interkommunalenhet. Tabell4. Prisanslagvedleie av lokalertil enhetfor øyeblikkelighjelp døgnopphold. Tabell5. Beregnetoverføringav antallliggedøgn,døgnplasserog økonomiskeoverføringertil kommunenei kronerog i prosentandelpr Tabell6. Fordelingsnøkleri MNS knyttettil ulike etablertesamarbeidi dag. Tabell7. Årlige utgifter utoverstatligeoverføringer,medfordelingsnøkkel10/90ettertabell6, samt anslagfor totaleutgifter pr. kommunevedetableringav enenhetmed7 plasser. Tabel 8. Fordelingi andelplasser,liggedøgnpr. år, mnd.og antallinnleggelservedsnitt på3 liggedøgn,medprosentandeloverføringav statligeøkonomiskemidler til øyeblikkelighjelp somfordelingsnøkkel. 1

14 Sammendrag Ambisjonenmeddennerapportener å etablereet kunnskapsgrunnlagfor politisk behandling, slik at kommunenei Midtre Namdalsamkommune(MNS) (Namsos,Overhalla,Namdalseid og Fosnes)og kommuneneflatangerog Osen,kanta stilling til om deønskerå møtenytt kommunaltlovkrav om døgnoppholdvedøyeblikkelighjelp, gjennomå etablereenfelles interkommunalenheteller ikke. Samhandlingsreformensomretningsreform,etterfulgtav ny helselovgivning,leggerføringerog stiller krav om enendretfremtidig kommunerolleinnen helsetjenester,bl.a.gjennomå kreveat detsørges for tilbud om døgnoppholdvedbehovfor øyeblikkelighjelp i kommuneneinnen2016. Øyeblikkelighjelp forståssomhenvisningav pasientsomharantatthjelpebehovfor umiddelbareller snarligundersøkel se,behandlingeller pleieinnen24 timer fra førstekontaktmedhelsetjenesten.målet medetableringav døgnoppholdi kommunenevedbehovfor øyeblikkelighjelp, er redusertsykehusforbrukpå tjenestersomkanytesforsvarligi kommunehelsetjenesten. Nasjonaleberegningertilsier at kommuneneskalta overanslagsvis10 % av øyeblikkelig hjelp innleggelseri sykehus.for våre6 kommunerutgjørdette3,1 døgnplasser for øyeblikkelighjelp. Beregningerfor bemanningviserderimotat manminimumbøretablereen enhetmed7 døgnplasser før enhetenblir enselvstendigøkonomiskbærekraft ig enhet bemanningsmessigsett. Tilbud utoverøyeblikkelighjelp i eninterkommunalenhetkanbl.a. være; observasjonsseng for legevakt,etterbehandling/opptrening/opplæring for pasientersom enten er i risiko for, eller harhyppigereinnleggelser(i samarbeidmedhjemkommune), innleggelsefor tidlig diagnostiseringetterdialogmedfastlege,ulike kartleggingermedmål om redusertsykeligheteller tidligereovertagelseav pasienterfra sykehusfor videre behandling.i tillegg er kommuneneanbefaltå planleggefor senereinkluderingav tjenesteområdet psykiskhelseog rusi tilbudet.en mestøkonomiskdrivverdigenhet bemanningsmessigsett,innehar16 senger.en interkommunalenhetmed16 sengerkan byggesoppfrem mot 2025somenforberedelsei kommunenetil å møtedemangeflere eldre over80 år og flere medkroniskelidelser, og vil daeventuelttil envissgradkunneerstatte mulig behovfor utbyggingav korttidsplasseri institusjon i egenkommune. Omfangetav øyeblikkelig hjelp innleggelseri 2011og 2012vedHelseNord ± Trøndelag, Helseforetaket(HNT, HF), viserat innleggelsenevarierernoei antallgjennomåret,og at kommunenemåta høydefor svingningeri pasientgrunlaget.et størrepasientgrunnlagvil sannsynligvisreduseredissesvingningeneog gi enmerstabilbeleggsprosenten i enheten. Aktuell brukergruppeer i hovedsakpasientermedkjent somatisksykdomsomvedforverring av helsetilstand,etterlegevurdering,kangis et forsvarligbehandlingstilbudi kommunen. Behandlingsnivåetbørimidlertid væreav enslik kvalitet at ogsåpasientermedkroniske sykdommerav høyalvorlighetsgrad(f.eks.alvorlig hjertesviktog KOLS grad3-4) i sykdommenkanbehandleskommunalt.i tillegg kandetetableresobservasjonsseng for legevakt,for pasientermeduavklartetilstanderhvor deter godgrunntil å tvile påat det handlerom alvorlig sykdom,for å vurdereutviklingenog eventueltgjøreflere undersøkelser. Tilbudetgjelderikke «blålys± pasienter»vedakuttustabilsykdom. 2

15 Det finnesulike måterå innfri kravetom øyeblikkelighjelp på,dadetikke ligger føringerfor krav til organiseringutoverat tilbudetsometablere skalværefaglig forsvarligog væreet like godteller bedrealternativtil innleggelsei sykehus.valg av aktuellbrukergruppe,vil imidlertid påvirkemulig organisering.pasienter medavklarttilstandsomkanbehandlesmed allmennmedisinskemetoder, kantilbys kommunaletjenesteri lokal sykeheimsåfremt responstidfor legevaktifølge HNT, HF er innenfor30 minutter.behandlingav pasientermed høyalvorlighetsgradi sykdomsomstiller størrekrav til kompetanseog inkluderingav pasientermeduavklartdiagnose,vil gi behovfor tilstedeværelseav legeheledøgnet. Kompetansekravedetableringav enhetfor øyeblikkelighjelp er at pasientenskalværetilsett av legefør innleggelsei enheten.i tillegg skaldetværesykepleiertilstede,hvor kompetansen er styrketoppmot aktuellbrukergruppe,24 timer i døgnet/uka,heleåret.(24/7) Kompetansekravet vurderessomvanskeligå innfri i enkelteav våre6 kommunerpåbakgrunn av avstandog responstidfor legevaktog kravettil faglig styrkningfor sykepleier24/7p.ga sykepleiebemanningog naturligfraværi løpetav året. Lokaliseringav eninterkommunalenhet,påkort og langsikt, er diskutertog vurdertmed bådefordelerog ulemper.påkort sikt vurderesnamsossykeheimsomdenbesteløsningen. For langsiktiglokaliseringanbefalesdetå etablereet forhandlingsutvalgsomkangåi videre dialogmedhnt, HF vedrørendelokaliseringpåbakkeplani tilknytning til Sykehuset Namsos.Alternativt ansesnybyggi tilknytning til Namsosbrannstasjonsomenmulig fordelaktigløsningfor samkommunensinetjenester,ogsåutoverdøgnoppholdfor øyeblikkelighjelp. Etableringav døgnplassenevedøyeblikkelighjelp finansierespr gjennomstatlige tilskuddog overføringerfra helseforetaktilsvarendekr. 4330,- pr. døgn.fra2016vil overføringenekommesomrammetilskuddtil kommunene.økonomiskeoverføringerkan vurdereså overføresuavkortettil vertskommunenfor tilbudet.for totalkostnadervedå etablereenenhetmed7 plasser,vurderesenkostnadsfordelingmed10 % fastandelog 90 % etterinnbyggertall(10/90)å væreengodløsning.kostnaderutovereksternfinansieringved etableringav 7 plassermedfordelingsnøkkel10/90vil anslagsvismulig utgjøre:namsos:kr. 1,9 mill., Overhallakr ,-, Namdalseidkr ,-, Flatangerkr ,- Osenkr og Fosneskr ,- pr. år. Kommunespesifikkeutgifter, sommerforbrukav liggedøgn,børvurderesbetaltav denenkeltekommune,etterenfastsattdøgnpris.enhetenfor øyeblikkelighjelp børutarbeideenmånedsoversiktoverforbruk pr. kommune,gjerneá konto ut fra forventetårsforbruk,slik at kommuneneunngåruventedetilleggskostnader. En interkommunalenhetvil gi et størrepasientgrunnlag,og slik gi hyppigereøvelsei å håndterealvorlig sykepasienter. Dettehevermulig behandlingsnivåi enheten,og gir en mulighetfor inkluderingav observasjonsseng for legevaktog muligheterfor alle 6 kommunenetil å fylle kravettil kompetanse24/7. MNS vurdereså kunneværeadministrativvertskommune,etterkommunelovens 28-1 b. Aktuelt tidspunktfor oppstarter vår/sommer

16 1.0 Innledning I lov om kommunalehelse± og omsorgstjenesterm.m.(helse± og omsorgstjenesteloven), vedtatt ,er kommunenepålagti 3-5 å sørgefor tilbud om døgnoppholdfor helse± og omsorgstjenester til pasienterog brukeremedbehovfor øyeblikkelighjelp. Det tassiktepå at dennebestemmelsenskaltre i kraft 1. januar2016. UtvalgetHelse,barnog velferd;styringsgruppefor prosjektet«helhetligehelsetjenester i MNS», vedtoki møteden å prioritereet interkommunaltsamarbeidmedmål om å avklarehvordankommunenevil møtedetnyelovkravetknyttettil øyeblikkelighjelp døgntilbud. I dettesamarbeidetdeltarogsåflatangerog Osen.Det ble sattneden interkommunalarbeidsgruppe,somharjobbetmedgrunnlagetfor dennerapporten,etter følgendemandat: a. Arbeidsgruppentar utgangspunkti utredningen Kartlegging av sykdomsutvikling,dagens kommunaletjenestetilbudog forbruk av sykehustjenester og tilhørendevedlegg.gruppengjør nødvendigepresiseringerog avklaringer,herunderforslagtil modellermedkostnadsgrunnlagog realistiskeforslagtil lokalisering.gruppenformulereret saksgrunnlagfor politisk behandling. b. Arbeidsgruppenrapporterertil prosjektgruppen.alle seksrådmennholdesløpendeorientert. c. Arbeidsgruppenrådførersegmedkommuneoverlegen i medisinskfagligespørsmålog andre faglige ressurserder dettevil værerelevantog nødvendig. d. Arbeidsgruppenarbeideretterfølgendetidsplan Arbeidsgruppeer oppnevnt EventueltsamarbeidmedIndre og YtreNamdaler avklart Arbeidsgruppenframleggernotattil politisk beslutning Politisk behandlingav omkommuneneskalsøkeøhj-midler i Evt utformetsamarbeidsavtalermellomkommunerog HNT knyttettil øhj-pasienter Evt søknadtil HDir på Øhj midler Kommunenefyller sitt lovkravomøhj døgntilbud Styringsgruppaønsketat mandatetskullegi rom for tolkning, hellerennå værefor snevert,og ønsketat arbeidsgruppagatilbakemeldingpåforslagtil endringeri mandatet. Presiseringeri tolkning av mandatble sendtstyringsgruppa: Arbeidsgruppenutrederet beslutningsgrunnlagfor enmodellfor fellestjenestefor alle 6 kommuneri Midtre Namdalfor hvordanmankanløselovkravetomøyeblikkelighjelp døgnopphold. Beslutningsgrunnlaget vil byggepå enlangsiktighetog medenstørrelsepå enenhetsomvil gi økonomiskbærekraft.slik arbeidsgruppenserdetvil detteinnebæreentjenesteut overselve minimumskravetom3 døgnplasserfor øyeblikkelighjelp for vårekommuner. Arbeidsgruppentar utgangspunkti at felleslegevaktfor Midtre Namdalsamlokaliseresinn i tjenestetilbudet. Hvis ikkestyringsgruppengir korrigeringerpå tolkningav mandatfortsetterarbeidsgruppensitt arbeidinnenfor denneavgrensningen. Tilbakemeldingble mottattfra enrepresentant,medsvarom at detvar greit. Arbeidsgruppafortsatte jobbingenetternevntepresiseringer.i tillegg er grunnlagfor anbefalingerfra arbeidsgruppen 4

17 byggetpåenvurderingom at kjøp av tjenestertil øyeblikkelighjelp døgnoppholdfra HNT, HF ikke er tilstrekkelig, for å fylle samhandlingsreformens intensjonerom enny fremtidig kommunerolle. Arbeidsgruppaharhatt7 møteri perioden ± ,hvor bl.a.følgendeer gjennomførtfor å kunnegi svarpåmandatet: Kartleggingav begrepsforståelse, nødvendigutstyr,personell± tilgjengelighetog erfaring medpasientermedbehovfor øyeblikkelighjelp, blanthelseledernei våre6 kommuner. Notatmedinformasjontil legetjenenestenvedrørendeøyeblikkelighjelp døgnoppholdog spørsmålom hvordanlegetjenestenønskerå væreinvolvert i denvidereprosess, er sendt ut i våre6 kommuner,medønske om tilbakemelding/innspilltil kommuneoverlegen. KommuneoverlegePerTvetehardeltattpåett arbeidsgruppemøtehvor hanpresenterer datapåinnleggelseri sykehusfra legevaktog hvor meningsutvekslingog innspill fra legetjenesteni tillegg er tema. Det harværtto møtermedhnt, HF vedrørendemulig lokaliseringav enhetfor kommunaløyeblikkelighjelp i delerav sykehusetnamsossinelokaler.etterførstemøte ble notatmedkommunalepreferanserog anslagfor arealbeho vedrørendelokalisering sendt HNT, HF. Dettekom detmuntligesvarpåi møtenummerto. Telefonkonferansemedrepresentantfra Orkdalsregionen(SiO), hvor 12 kommuneri et interkommunaltsamarbeidvil løsekrav om 7 døgnplasservedøyeblikkelighjelp. KS er kontaktetfor anbefalingervedrørendemulig organisering. EvaFiskumog Ann HelenWestermannvar tilhørerepåmøte i ASU ,hvor bl.a. øyeblikkelighjelp døgnoppholdvar tema. Grunnlagsdatafor rapportener hentetfra aktivitetsdatafra HNT, HF, innspill fra legetjenesten,kartleggingi egnekommuner,erfaringer fra kommunerformidlet muntlig, føringeri samhandlingsreformenog nytt lovkrav medforarbeider.rapportenomtaler lovkraveti forhold til øyeblikkelighjelp i kommunene,vurderingervedrørendenødvendig kommunalkompetanse,aktuellstørrelsepåenfellesenhet,mulig lokalisering,ulike organisasjonsmodeller og muligeøkonomiskefordelingsmodeller. Dennerapportengårikke nærmereinn påeventuelleinvesteringer,utformingog organisering for senereinkluderingenavtjenesteområdet psykiskhelseog rus.uansettmåtilbudet dimensjoneres for å kunneutvidestil å inkludereogsåandrepasientgrupper.det dannernoe av grunnlagetfor anbefalingav arealbehovog utvikling av enheten. Arbeidsgruppaharbedtom utsattfrist pånotattil politisk behandling.det er imøtekommet, og ny frist er mediojanuar

18 2.0 Opplysninger vedrørende øyeblikkelig hjelp døgnopphold I dettekapitletomtalesoverordnedeføringerog lovkrav. Derettergåsdetmerinn påkravettil øyeblikkelighjelp døgnopphold,herunderstatligekrav og føringertil selvetilbudet,aktuelle og ikke ± aktuellepasientgrupper,omfangav øyeblikkelighjelp innleggelseri sykehusog betraktningerfra legetjenesten.dagenssituasjonopp mot nytt lovkrav beskrives,i tillegg til flere muligeløsningerpåkravetom øyeblikkelighjelp døgnopphold.arbeidsgruppas vurderingav mulig differansemellomtjenestetilbudi enkommunalinstitusjonog en interkommunalinstitusjondiskuteres. Tilslutt siesdetkort noeom erfaringerandrekommuner hargjort segoppmot lovkravetsålangt, og om oppstartog utvikling av enfellesenhet. 2.1 Overordnede føringer og lovkrav 2YHURUGQHGH I ULQJHU EOD6WPHOGQU ± 6DPKDQGOLQJVUHIRUPHQ ª 1DVMRQD KHOVH ± RJRPVRUJVSODQ ± RJQ\ KHOVH ± RJRPVRUJVWMHQHVWHORY LYHUNVDWW OHJJHU RSSWLO HQGUHLQLQJ LQRUVN KHOVHYHVHQ 6DPKDQGOLQJVUHIRUPHQ St.meld.nr.47 s ) sitt viktigsteformål var å leggefrem forslagom hvordanhensynetil samhandlingbørpåvirke retningenfor videreutvikling av helse± og omsorgssektoren. Reformenforeslo5 hovedgrep, deriblantenny fremtidig kommunerolle,hvor reformenleggertil grunnat denforventede veksteni behovi en samlethelsetjeneste, i størstmulig gradmåfinne sin løsningi kommunene.%dnjuxqqhq HUHQYHQWHW VWHUN YHNVW LDQWDOOHW HOGUH L1RUJHRJHQIRUYHQWHW NQLQJLDQWDOO LQQE\JJHUH PHGNURQLVNH V\NGRPPHU JMHUQH UHODWHUW WLO OLYVVWLO (NV.2/6 GLDEHWH V RYHUYHNW Kommuneneutfordrespåå tenkehelhetligepasientforløp,og skalsørge for enhelhetligtenkningmedforebygging,tidlig intervensjon,tidlig diagnostikk,behandling og oppfølgingpåbesteffektiveomsorgsnivå., GHWWH OLJJHU EODHQRSSJDYHI RUVN\YQLQJ IUD VSHVLDOLVWKHOVHWMHQHVWHQ WLO NRPPXQHKHOVHWMHQHVWHQ $ UEHLGVJUXSSD YXUGHUHU XWIUD VDPKDQGOLQJVUHIRUPHQV LQWHQVMRQHU DWNM SDYWMHQHVWHU IUD+17 +) IRUn P WHNUDYRP G JQRSSKROG LNRPPXQHQH YHG \HEOLNNHOLJ KMHOS LNNHYLOY UHWLOVWUHNNHOLJ IRUn I\OOHQ\WW ORYNUDY 0nOHWPHGRSSJDYHIRUVN\YQLQJHQ IUDV\NHKXVWLO NRPPXQHUUHGXVHUW V\NHKXVIRUEUXN, GHWWH WLOIHOOHW VSHVLHOW UHWWHW PRW \HEOLNNHOLJ KMHOS LQQOHJJHOVHU LV\NHKXV LWLOIHOOHU KYRU WMHQHVWHQ NDQWLOE\V IRUVYDUOLJ LNRPPXQHKHOVHWMHQHVWHQ 3n GHQPnWHQ IULJM UHV UHVVXUVHU L KHOVHIRUHWDNHQH WLO DQGUH PHUNUHYHQGH VSHVLDOLVWKHOVHWMHQHVWHU +HOVHGLUHNWRUDWHW KDUEHUHJQHW DWRYHUI ULQJ DY \HEOLNNHOLJ KMHOS LQQOHJJHOVHU IUDV\NHKXVWLO NRPPXQHQH NDQWLOVYDUH FD DYLQQOHJJHOVHQH )RUYnUH NRPPXQHUWLO VDPPHQYLOGHWLOVYDUH HWDEOHULQJ DY G JQSODVVHU WLO \HEOLNNHOLJ KMHOS + HOVH ± RJRPVRUJVWMHQHVWHORYHQ RPWDOHU L - NRPPXQHQV DQVYDU IRU \HEOLNNHOLJ KMHOS L WUHGMH OHGG «Kommunenskalsørgefor tilbud omdøgnoppholdfor helse og omsorgstjenester til pasienterog brukeremedbehovfor øyeblikkelighjelp. Pliktengjelderkundepasienterog brukeresomkommunen har mulighettil å utrede,behandleeller yteomsorgtil.»( ) 6

19 7LOEXG VRPHWDEOHUHV LNRPPXQHQH VNDOY UHkvalitetsmessiglikt, eller bedreenntilbud i spesialisthelsetjenesten, og tilfredsstillekrav til IDJOLJ IRUVYDUOLJ KHW Kravettil faglig forsvarlighetinnebærerat HNT, HF ikke kanbyggenedsinetilbud før tilbudetom øyeblikkelighjelp døgnoppholdi kommuneneer tilstrekkeligetablert.kommuneneanbefales å vurdereetableringav døgntilbudfor øyeblikkelighjelp oppmot behovfor «kort responstid», vedorganiseringav legetjenesteni kommunene. 'HUVRPGHWHUWYLO SDVLHQWHQ YLOIn IRUVYDUOLJ EHKDQGOLQJ LNRPPXQHQ VNDOSDVLHQWHQ KHQYLVHV DYOHJHYLGHUH WLO+17 +),I OJHUDSSRUW IUD+HOVHGLUHNWRUDWHW.RPPXQHQHV SOLNW WLO \HEOLNNHOLJ KMHOS G JQRSSKROG 9HLOHGQLQJVPDWHULHOOª V HUNRPSHWDQVHNUDY WLO HWDEOHULQJ DY \HEOLNNHOLJ KMHOS G JQRSSKROG LNRPPXQHQH 1) Pasientenskalværetilsett av legefør innleggelsei kommunalenhet. 2) Tilbudetskalvære døgnbemannet av sykepleierhvor kompetansen er styrketutover generalistkompetansen, i forhold til aktuellbrukergruppe. Kompetansekravet skalværefylt 24 timer i døgnet,365dageri året., XWNDV WWLO UHYLGHUW UDSSRUW IUD+HOVHGLUHNWRUDWHW VRPQnHUSnK ULQJLNRPPXQHQH.RPPXQHQHV SOLNW WLO \HEOLNNHOLJ KMHOS G JQRSSKROG 9HLOHGQLQJVPDWHULHOOª HU NRPSHWDQVHNUDYHW IRUPHGLVLQVN NRPSHWDQVH HQGUHW WLO - forut for innleggelsebør pasientensomhovedregelværevurdertav lege.kravetgjelderikkei tilfeller dettekanmedføreforlengelseav vesentliglidelsefor pasienteneller forsinkelsesomkan forringe resultatav behandlingen.»(12/2012,s. 13.) 'HWHULNNHJnWWQ UPHUHLQQSnLKYLONH WLOIH OOHU GHWKHUHUVQDNNRP (WWHU KHOVH ± RJRPVRUJVWMHQHVWHORYHQ - SXQNW WMHQHVWHDYWDOH VNDONRPPXQHQLQQJn VDPDUEHLGVDYWDOH PHGKHOVHIRUHWDNHW LKHOVHUHJLRQHQ KYRUWLOEXG RP \HEOLNNHOLJ KMHOS G JQRSSKROG EHVNULYHV HWWHU - WUHGMH OHGG 'HQQHDYWDOHQ EOHIRUYnUHNRPPXQHU XWDUEHLGHW 7MHQHVWHDYWDOH PHGYHGOHJJ HUJUXQQODJ IRUNRPPHQGH IRUKDQGOLQJHU PHGKHOVHIRUHWDNHW RP V UDYWDOH IRU \HEOLNNHOLJ KMHOS G JQRSSKROG,QQJnWWH VDPDUEHLGVDYWDOHU KHUXQGHU WMHQHVWHDYWDOH ILQQHV SnLQWHUQHWW SnKMHPPHVLGHQH EnGHWLO +17 +) RJHQNHOWH DYNRPPXQHQH 6 UDYWDOH VNDOY UHLQQJnWW I UNRPPXQHQH NDQV NH RP VWDWOLJH NRQRPLVNH PLGOHU WLO HWDEOHULQJ RJGULIWDYWLOEXGHW RP \HEOLNNHOLJ KMHOS 2.2 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold Krav om etableringav øyeblikkelighjelp døgnoppholdi kommunene,betyrat kommunene måsørgefor kommunalinstitusjonsplassi anslagsvis72 timer pr. pasientvedbehovfor øyeblikkelighjelp, for pasientersomlegevurdererkanfå et nødvendigog forsvarligtilbud på kommunehelsetjenesten ivå..rppxqhqvsolnw WLO n \WH \HEOLNNHOLJ KHOVHKMHOS LWLOIHOOHU KYRU KHOVHKMHOS HQHU SnWUHQJHQGHª Q GYHQGLJ LQQHE UHU n V UJHIRUHQUDVNYXUGHULQJ RJ DYNODULQJ DYKYDVODJV KMHOSHEHKRY SHUVRQHU VRPRSSKROGHU VHJLNRPPXQHQKDU 'HUVRP 7

20 WLOEXGHW HWWHU OHJHQV YXUGHULQJ LNNHNDQJLVIRUVYDUOLJ LNRPPXQHQ VNDOGHWV UJHVIRUDW SDVLHQWHQ KHQYLVHV YLGHUH WLO V\NHKXVIRUQ GYHQGLJ EHKDQGOLQJ RJRSSI OJLQJ Døgnoppholdvedøyeblikkelighjelp skal gi tilbud om observasjon,utredningog behandling veddemindrealvorligetilfell eneav øyeblikkelighelsehjelp.'hwiuhpnrpphu L3URS / ± SXQNW DW \ HEOLNNHOLJ KMHOS G JQRSSKROG LNRPPXQHQH LDOOKRYHGVDN YLO JMHOGH SDVLHQWHU PHGNMHQWH V\NGRPPHU VRPYHGIRUYHUULQJ DYVLQWLOVWDQG NDQIn HQSn IRUKnQG NMHQW RJDYWDOW EHKDQGOLQJ 'HWYLOVLSasientermedkroniskelidelsersom kommunenalleredeharet ansvarfor i sykehjem,korttidsinstitusjoner,hjemmetjenesteneller kjentepasientertil akutt± time hosfastlegeog pålegevakt. 0LGWUH 1DPGDOVDPNRPPXQH )ODWDQJHU RJ2VHQHUJMHQQRP ORYSnODJWH VDPDUEHLGVDYWDOHU PHG+17 +) HQLJRP DWEHJUHSHW \HEOLNNHOLJ KMHOSª VNDO IRUVWnV VRP «Henvisningav pasientsomhar antatthjelpebehovfor umiddelbareller snarlig undersøkelse, behandlingeller pleieinnen24 timer fra førstekontaktmedhelsetjenesten.»(tjenesteavtale4, pkt.3) Tilbudeter i utgangspunktetdiagnoseuavhengig, mendetleggesopptil etableringav tilbud til pasientersomkommuneneer pålagtet medfinansieringsansvar i forhold til j.fr. forskrift av Det vil pr. i dagsi pasientermedsomatisksykdomsomårsaktil behovfor øyeblikkelighjelp. Statligekrav og føringerfor selvetilbudetom øyeblikkelighjelp døgnopphold I detfølgendeoppsummerestatligekrav og føringertil selvetilbudetøyeblikkelighjelp døgnoppholdi kommunene.rapporten«kommunenesplikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold.veiledningsmateriell.»(02/2012)fra helsedirektoratet,dannermyeav dette grunnlaget..rppxqhqhvndoryhuwd DQVYDUHW IRUSDVLHQWHU SnWXU inn LV\NHKXV )DVWOHJHOHJHYDNWVOHJHWLOV\QVOHJH NDQOHJJHLQQSDVLHQWHQ LHWNRPPXQDOW WLOEXG RJInUGHUPHG flerebehandlingsnivån YHOJHPHOORP «Åpningstid heledøgnetirulnnh± SODQODJWH LQQOHJJHOVHU Ikkekrav til saksbehandlingførste14 dagervedkorttidsopphold 3DVLHQWHQH HULKRYHGVDN GHPHGkjentesykdommer VRPYHGIRUYHUULQJ DYVLQ WLOVWDQG NDQIn HQSnIRUKnQG NMHQW RJDYWDOW EHKDQGOLQJ 3DVLHQWHQ VNDOY UHtilsett av legeidvwohjhv\nhkmhpvohjh OHJHYDNWVOHJH I U LQQOHJJHOVH LNRPPXQDOW -KMHOS WLOEXG, RUJDQLVHULQJ DYOHJHWMHQHVWHQ Pn GHWDVK \GHIRUDWDNXWWH VLWXDVMRQHU RJ HQGULQJHU LSDVLHQWHUV WLOVWDQG LPDQJHWLOIHOOHU VWLOOHU NUDYWLO kort responstid 7LOEXGHW VNDOY UHG JQEHPDQQHW 24 t av sykepleier VRPKDUVW\UNHW VLQ JHQHUDOLVWNRPSHWDQVH RSSPRWSDVLHQWJUXSSHQ \HEOLNNHOLJ KMHOSª EnGHL REVHUYDVMRQV ± YXUGHULQJV ± RJKDQGOLQJVNRPSHWDQVH 7LOEXGHW VNDOY UHbedreeller like godtsomhwdowhuqdwlyw WLOEXG L VSHVKHOVHWMHQHVWHQ Bedrepasientforløp RJJLWMHQHVWHU Q UPHUHGHUSDVLHQWHQ ERU 8

21 7LOEXGHW VNDOY UHfaglig forsvarlig /RYSnODJWH samarbeidsavtalerphoorpnrppxqhqh RJ+) VNDOUHJXOHUH WLOEXGHW RJNODUJM UH KYHPDYSDUWHQH VRPVNDO \WHDNWXHOOH WMHQHVWHU 3XQNWHU QHYQW RYHUIRU JLUUHWQLQJVOLQMHU IRUYXUGHULQJ DYKYRUGDQ PDQVLNUHU HWIRUVYDUOLJ WLOEXG )RUDWHWNRPPXQDOW WLOEXG RP \HEOLNNHOLJ KMHOS G JQRSSKROG VNDONXQQHY UHHW UHHOW DOWHUQDWLY WLO V\NHKXVHW YHGEHKRYIRU \HEOLNNHOLJ KMHOS HUGHWQ GYHQGLJ n VLNUH DW OHJHWMHQHVWHQ I OHUWU\JJKHW Ln EHQ\WWH WLO EXGHW JMHQQRP D WLOEXGHW KROGHU HWK \WQLYnSn WMHQHVWHNYDOLWHW Aktuelle og ikke ± aktuellepasientgrupper Rapportfra helsedirektoratet til kommuneneom «Kommunenesplikt til øyeblikkelighjelp døgnopphold.veiledningsmateriell»(02/2012),leggersammenmedtjenesteavtale4, føringer for aktuelleog ikke aktuellepasientgruppertil kommunaltøyeblikkelighjelp døgntilbud. Eksemplerpåpasientgruppersomer aktuelleer: Pasientersomharakuttforverringav kjent tilstandmedavklartdiagnoseog behandlingsplan. Pasientermedkjent smerteproblematikksomtrengermedikamentjustering. Pasientermedinfeksjon,dehydreringog ernæringssviktmedkjent årsakog behovfor intravenøsbehandling(antibiotikaog væskebehandling). %HKRY IRUREVHUYDVMRQ RJEHKDQGOLQJ KYRULQQOHJJHOVH LLQVWLWXVMRQ HUQ GYHQGLJ HNV IDOOXWHQ EUXGGKYRUSDVLHQWHQ WUHQJHU PHGLVLQVN EHKDQGOLQJ IHEHUHOOHU HOLPLQDVMRQVSUREOHPHU VRPYDQQODWLQJVEHVY GLDUH HOOHU U REVWLSDVMRQ Observasjonveduavklartetilfeller sommagesmerterog brystsmerter, hvor deter god grunntil å tvile påat dethandlerom alvorlig sykdom,for å vurdereutviklingenog eventueltgjøreflere undersøkelser.forutforinnleggelsei kommunalttilbud vurderes innleggelsei sykehusi konferansemedrelevantlegei HNT. Ifølge kommuneoverlegei MNS er detviktig å hasomutgangspunktat deter et nytt kommunaltbehandlingsnivåvi byggeropp.det vil i praksisbl.a.betyavansertbehandlingav hjertesvikt,og avansertbehandlingav KOLS, hvor deter nødvendigmedarterielleblodgasser + analysef.eks.,for pasientgruppenmedkols. I tillegg tenkerarbeidsgruppenat vi bør utvikle et 1.stelinjetilbud overforpasientgruppersomkanværepåvei inn i sykehus,gjennom tidlig diagnostiseringog utvidettilbud for pasienter medhyppigereinnleggelserf.eks. Øyeblikkelighjelp døgntilbudi kommunener ikke aktueltfor personermedakuttustabil sykdom,såkalt«blålysmedisin».eksemplerpåpasientgruppersomikke er aktuelleer: Akutt forverringav kjent kronisksykdom,derenvurderingav alvorlighetsgrad, komorbiditet(flere tilleggssykdommertil primærsykdom)og funksjonssvikttilsier innleggelsei sykehus Akutt funksjonssvikthoseldremedkroniskesykdommer,hvor detkanværevanskelig å finne årsaksforhold,og hvor deter farefor raskforverring 9

22 Traumermeduavklartalvorlighetsgrad Pasientersomut fra definertepasientforløp(f.eks.hjerneslageller hjerteinfarkt),skal innleggesi sykehus Barn(0-16 år) Omfangav øyeblikkelighjelp innleggelser. Omfangetav øyeblikkelighjelp innleggelseri sykehusvarierergjennomåret.svingningene for 2012påantallinnbyggeresomtrengerøyeblikkelighjelp varierermellom266og 174 innleggelserfor ulike måneder. Figur 1 viserhvordandetteslårut for våre6 samarbeidskommuner til sammenfor 2011og hittil i kommuner kommuner Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 1. Omfang av øyeblikkelig hjelp innleggelsersomatikk ved HNT, HF pr. 2011og 2012for våre 6 kommuner til sammen. Det vil værebehovfor å ta høydefor svingningeri pasientbelegg,selv om 6 kommuner samarbeiderom kravettil døgnplassvedbehovfor øyeblikkelighjelp. Fordelenmedå samarbeide,er at mani periodermedstortbehovfor øyeblikkelighjelp, i tilfeller hvor pasientenkanfå et forsvarligtilbud i kommunehelsetjenesten, kanomdisponeresengebruken for å unngåinnleggelseri sykehus. I andreperiodermedfærreøyeblikkelighjelp innleggelser, måmanmulig beregnenoeledig kapasitet.detteer et usikkerhetsmoment i planleggingenav øyeblikkelighjelp døgnopphold,dadettetilbudeter et beredskapstilbud,menmåleter å kunnefå til ensåhøybeleggsprosent sommulig. Uansettvil svingningenebli mindrevedå slåsegsammen,i forhold til å etablereenberedskapssengpr. kommune.ved å etablerekun 1 senggreiermani mindregradå ta høydefor topperi pasientgjennomstrømningen. Oversikt overomfangav øyeblikkelighjelp innleggelseri hverenkeltkommunefinnesi rapportens vedleggi. 10

23 Betraktningerfra legetjenesten Arbeidsgruppaharbedtom innspill fra legetjenesten, og hargjennomdialogmed kommuneoverlegenblantannetmottattfølgendebetraktningervedrørendeøyeblikkelighjelp døgnopphold: Et kommunalttilbud vil væreet behandlingsnivåsomkvalitetsmessiger lavereenn spesialisthelsetjenesten. Legevaktslegevil medstorsannsynlighetbenytte spesialisthelsetjenesten til rådgivning,gjernepoliklinisk, for å kunnevurdereriktig behandlingsnivå.det oppleveså gi enstørretrygghetfor legevaktslegen. Det mååpnesfor enstørrebruk av polikliniske vurderingeri regi av medisinsk avdelingpåkveld og nattfor å oppnåtilstrekkeligavklaring. Sykehusetsbakvakterbørværeveldig godtkjent medtilbudet,for å kunnebiståi vurderingenav riktig behandlingsnivå. Betraktningerfra kommuneoverlegenoginnspill fra legetjenesteni kommuneneer viktige signalå ta medsegi detvidereplanleggingsarbe idet og vedovergangtil drift. 2.3 Dagens situasjon opp mot nytt lovkrav, GDJLYDUHWDV \HEOLNNHOLJ KMHOS SnGDJWLG JMHQQRP IDVWOHJHRUGQLQJHQ PHQVGHWIRU HWWHUPLGGDJKHOJ RJQDWW HUHWDEOHUW HWOHJHYDNWVDPDUEHLG PHOORPNRPPXQHQH L0LGWUH - 1DPGDOHQ VRPLYDUHWDU VDPPHSOLNW 1\WWLKHOVH ± RJRPVRUJVWMHQHVWH ORYHQ HUDWNRPPXQHQH LWLOOHJJ VNDOV UJHIRUdøgnoppholdYHGEHKRYIRU \HEOLNNHOLJ KMHOS RJLNNH± SODQODJW LQQOHJJHOVH LLQVWLWXVMRQ 7LOEXGHW IRUXWVHWWHV WLOJMHQJHOLJ KHOHG JQHW XNDnUHW GYV nsqlqjvwlgª, GDJWLOE\V GHIOHVWH NRPPXQDOH LQVWLWXVMRQVRSSKROG YHGSODQODJW LQQOHJJHOVH SnGDJWLG VHOYRP GHWLHQNHOW WLOIHOOHU RJLHQNHOW NRPPXQHU JM UHV XQQWDN RJVnL GDJ Lovkravetbetyr dermedenutvidelseav dagenskommunaletjenestetilbud,noesomer forsøkt vist i figur 2. Figurenviserensammenhengende kommunaltjeneste,medenutvidelseav det kommunaletjenestetilbudetfør og i stedetfor sykehusopphold. Figur 2. Kommunale tjenester før, i stedetfor og etter sykehusopphold. 11

24 Somnevnter øyeblikkelig hjelp døgntilbudi kommuneneet nytt tilbud. Etableringav et interkommunaltilbud om øyeblikkelighjelp døgnoppholdvil ikke betyat kommunene redusereregenlokal helsetjeneste, dadagenstjenestenivåi enkeltkommunenevidereføres.i tillegg til øyeblikkelighjelp er observasjonsseng for legevaktog akuttplassi sykeheim inkluderti figur 2. Detteer ogsåeventuellenyekommunaletilbud somarbeidsgruppa vurdererkanetablere somet supplementil øyeblikkelighjelp døgnopphold, medmål om ytterligereredusertsykehusforbruk. Det er nytt at kommuneneskalgi tilbud til pasienterpåtur inn i sykehus.'hwyloeolhqq\ UXWLQH IRUSULP UOHJH nvnxooh VNLVVHUH KYLONH REVHUYDVMRQHU VRPVNDOXWI UHV RJKYLONHQ EHKDQGOLQJ VRPVNDOLYHUNVHWWHV LWLOIHOOHU KYRUSDVLHQWHQ WUHQJHU \HEOLNNHOLJ KMHOS / HJHYDNWVOHJH YLOKDEHJUHQVHW WLOJDQJ RSSO\VQLQJHU RP SDVLHQWHQ VDPPHQOLJQHW PHG IDVWOHJHQ GHWHUGDYLNWLJ n KDPXOLJKHWHU IRUn NXQQHUnGI UHVHJPHGVSHVLDOLVWKHOVHWMHQHV LYDOJDYEnGHEHKDQG OLQJVWLOWDN RJEHKDQGOLQJVQLYn 2.4 Ulike løsninger for krav om døgnopphold ved øyeblikkelig hjelp Overhelelandetforegårdetnådiskusjoneri forhold til hvordanmankanløsekravetom døgnoppholdvedøyeblikkelighjelp i kommunene.det finnesikke énfasit pådettesvaret. Enkeltekommunervelgerå løsekravetalenei egenkommunehvor tilbudetsamordnesmed andrekommunaletilbud somkrevertilnærmetsammekompetanseog bemanning, mensandre kommunervelgerå slåsegsammenfor å løselovkravet.befolkningsgrunnlagetfor øyeblikkelighjelp døgnoppholdvariererstorti deulike løsningene,noeinngåttesæravtalerså langtfor å løsekravetom døgnoppholdvedøyeblikkelighjelp mellomkommuneri Trøndelag og Helseforetakviser: Verdal(14 387),Levanger(18 922),Frosta(2 618)- Til sammen35 927innbyggere Klæbu(5 930),Malvik (12 785),Melhus(15 392),Midtre ± Gauldal(6 153)og Trondheim(176348)± Til sammen216608innbyggere. Steinkjer(21 303),Inderøy(6 682),Snåsa(2 164)og Verran(2 705) - Til sammen innbyggere. Frøya(4 369),Hitra (4 399),Snillfjord (981),Hemne(4 221),Agdenes(1 715), Orkdal(11 429),Skaun(6 941),Meldal (3 924),Rennebu(2 569),Rindal(2 071), Surnadal(5 936)og Halsa(1 614)± Til sammen50 169innbyggere Stjørdal(22 058),Tydal (870),Selbu(4 042)ogMeråker(2 513)- Til sammen innbyggere. Overhalla(3 679)± 3 679innbyggere Bjugn(4 584),Leksvik (3 527),Rissa(6 543),Roan(987),Ørland(5 119)og Åfjord (3 257)- Til sammen24 017innbyggere. Røros(5 604),Holtålen(2 013)± Til sammen7 617innbyggere 12

25 Det myndighetenevektleggermanmåhafokuspå,er at tilbudetskalværei stedetfor sykehusopphold, ikke i tillegg til. Det betyrat kvalitetenpåtilbudetmåværeav enslik art, at kommunenefaktisk reduserersykehusforbrukved behovfor øyeblikkelighjelp vedå opprette tilbudet. Når kommuneneopprettertilbud, kandetteetableresfor to ulike pasientkategorier,eller påto nivå, hvor beggenivåenekanforebyggeinnleggelseri sykehus, og beggenivåeneer endel av kravetom døgnoppholdvedøyeblikkelighjelp i forhold til lovverk. I utkasttil revidert rapport«kommunenesplikt til øyeblikkelighjelp døgnopphold»,enveiledertil kommunene, stårdet: «I opprettelseav øyeblikkelighjelp kommunaltdøgntilbudmådetvurderesomdetbareskalomfatte pasientermedkjenteller avklart diagnose,eller omdetskalkunneomfattepasientermeduavklart diagnose,meni beggetilfeller medliten risiko for akuttlivstruendeforverring.» (12/2012,s. 13) Kommunaløyeblikkelighjelp på«nivå 1», i tilfeller hvor tilstandentil pasientener avklartog kanbehandlesmedallmennmedisinskemetoder,kandetværeaktueltå behandlepasienteni enlokal sykeheim.en mulig løsningfor dettealternativet somsvarpåå møtekravetom øyeblikkelighjelp, er etablerti Overhallakommune.Overhallakommuneharorganisatorisk valgt å etableresin øyeblikkeligehjelp plassi sin akuttavdeling.her hardeogsåtilbud om annentypekorttidsplasser,avlastningog rehabiliteringpåtil sammen6 plasser,for å gi en stordriftsfordeli forhold til økonomiog bemanning. Overhallakommuneprøverut detå gi ikke ± planlagtetilbud i sykeheimi prosjektetkalt «Akuttplassi sykeheim»(up-8) påvegne av MNS, medprosjektperiodeut våren2013. Detteer en organiseringav tjenestenemed åpningstid24/7 i lokal sykeheim. I periodenmai 2011til okt. 2012(1,5år) har31 av innleggelseneværtet alternativtil innleggelsei sykehusveddenneavdelingen,slik UP-8 evaluererutprøvingensålangt.det vil si gjennomsnittliganslagsvis2 pasienterpr. mnd. eller 93 liggedøgndersommantar utgangspunkti 3 «akuttdøgn»pr. innleggelse. Oppgaveoverføringfor øyeblikkelighjelp med10 % for Overhallasin del, tilsvarer191 liggedøgnpr. år, medutgangspunkti 3 «akuttdøgn»pr. innleggelse.(jfr. tabell5 s. 29) Det betyrat Overhallakommunepr. 2012hargodkapasitetvedsin akuttavdeling.i tillegg erfarer depositiveeffektersombl.a.ringvirkningerav økt kompetanse. HNT, HF hargodkjent etableringav tilbud om øyeblikkelighjelp plassi Overhallagjennomå inngåsæravtalemed kommunen.i Overhallaer kravettil medisinskkompetansep.t. dektgjennomdagligtilsyn og oppfølgingvedvisitt av (turnus-) legei ukedagene og legevaktrestenav døgnet/uken. (Dersomenkommuneikke fyller krav til responstidfra legevakt24/7,kankommunen alternativtinngåenavtalemedsykehjemslegeller fastlegeom å væremedisinskfaglig ansvarligutoverlegenstilstedetidpådagtid.)overhallaerfarerhittil at innleggendelegei de flestetilfeller er fastlegeeller tilsynslegei sykeheim. Ifølgelederav UP-8 harlegevaktahittil valgt å leggeinn kun få pasienteri tilbudet. Kommuneoverlegeni Midtre Namdal,somselver fastlegei Overhallakommune, menerorganiseringengir et godtlokalt pasienttilbud. Fordelen meddenneløsningen,er at tilbud opprettesnærmerederhvor pasientenbor. En ulempekan pr. 2012seut til å væreperiodermedlav beleggsprosent for målgruppenøyeblikkelig hjelp. 13

26 Denneløsningenkanværeén av flere måter å innfri kravetom øyeblikkelighjelp i kommunenepå. Flerekommunerkaneventueltogsåvelgeå gåsammenom å løsekravetom øyeblikkelig hjelp for pasienter medavklartetilstandersombeskrevetoverfor, og møtelovkravetf.eks.i en interkommunalenhetpådennemåten.man kanevt. i tillegg etablereobservasjonsseng for legevaktfor pasientermeduavklartdiagnosei tilknytning til legevakt.her måmanbemanne opplegevaktafor pasientkategorienmeduavklartetilstander.å bemanneoppdagens legevaktsordningi Midtre Namdalfor å inkludereobservasjonsseng, opplevesav arbeidsgruppaikke å væredenbesteløsningen,da ansvarsforholdrundtpasientenkanbli uklart nårlegevaktagårav vakt. I tillegg vil sannsynligvisikke antalletpasienteri vår region leggegrunnlagfor enstørrelsepåenhetensomgjør denøkonomiskdrivverdigav bemanningsmessige årsaker. Alternativetmedå etablereplasserfor øyeblikkelighjelp i lokal sykeheim, sombeskreveti Overhalla, tilsvarerifølge kommuneoverlegeni Midtre Namdalimidlertid ikke pr. i dagdet behandlingsløftetmanserfor seggjennomføringerfra sentralemyndigheter. For at kommuneneskaltilby et behandlingsløft,børtilbudetifølge kommuneoverlegenkunnegis ogsåtil pasientermedavklartetilstandermedhøyalvorlighetsgradi sin sykdom(eksempel vis KOLS grad3-4 eller vedalvorlig hjertesvikt),medmål om enstørrereduksjonav innleggelseri sykehus.i et kommunalt tilbud om døgnoppholdvedøyeblikkelighjelp på et «nivå 2», hvor maninkludereret behandlingsløft,kankommuneneogsåvelgeå inkludere pasientermeduavklartdiagnose, gjennomf.eks.å oppretteobservasjonsseng for legevakt. I enslik løsningfor å møtekravetom døgnoppholdvedøyeblikkelighjelp, børtilbudet lokaliseresi tilknytning til, eller i nærhetenav sykehus,for å gi kort responstiddersom pasientenallikevel skulle trengesykehusinnleggelse. Dettetilbudet stiller størrekrav til kompetanse,herundermulighetfor tilstedeværelseav lege24 timer i døgnetog utvidede diagnostiskemuligheter, j.fr høringsutkastil revidertrapportfra Helsedirektoratet «Kommunenesplikt til øyeblikkelighjelp døgnopphold.veiledningsmateriell.» (12/2012,s. 15) 2.5 Arbeidsgruppens anbefaling Dersommanskalvelgeå møtekravetom øyeblikkelighjelp i eninterkommunaløsning, menerarbeidsgruppat tilbudetbørinkluderemulighetfor legevakttil å leggeinn pasienter til observasjon,i tillegg til å gi tilbud til pasientermedavklartetilstander.det betyret interkommunaltilbud om øyeblikkelighjelp bådepånivå 1 og nivå 2. Arbeidsgruppahari dennerapportenvalgt å foreslåenmodellhvor 6 kommunersamarbeiderom å løsekravetom øyeblikkelighjelp i kommunenegjennometableringav enfellesenhetpåbakgrunnav: Det er viktig å etablereet tilbud somer robustnok til å gi engodkvalitet påtilbudet. Med detforstårarbeidsgruppat entett samhandlingmedlegeog hyppige øvelseri å 14

27 omgåsalvorlig sykemennesker,utvidermuligheterfor oppgaveoverføringog reduksjoni sykehusforbruk,og mankanbl.a.oppretteobservasjonsseng for legevakti tilfell er hvor situasjonenfremdeleser uavklart.i utkasttil revidertrapportfra Helsedirektoratet,«Kommunenesplikt til øyeblikkelighjelp døgnopphold. Veiledningsmateriell»(12/2012)s. 15, visesdettil at legemå væretilstedeværende24 timer i døgnetdersompasientermeduavklartetilstanderinkluderesi tilbudet. Observasjonsseng kandermedikke opprettesi hverenkeltkommune.vurderings± og handlingskompetansestyrkesgjennomantallrepetisjonermanharpåoppgaveri forbindelsemedøyeblikkelighjelp. Størrelsenpåenkritisk massevurdereså være viktig, selvom detteikke er gåttnærmereinn påi ny helselovog gjennomveiledning til kommunene. At legetjenestenskalfå godkjennskaptil detinterkommunaletilbudetog opparbeide segtillit og trygghettil å benyttetilbudet.dersomlegevaktslegekjennerlite til pasientenog kommunenestilbud, vil terskelenfor å leggepasienteninn i sykehus kunnebli lavereenninnleggelsei kommunalenhet,og vi kanoppleveå få «svingdørspasienter»; pasienter somofte leggesinn og skrivesut av sykehus,selvom vi opprettertilbud. Det vil påvirkebeleggsprosent i enkommunalenhet.da får vi kanskjei enkeltetilfeller meret tilbud i tillegg til, og ikke i stedetfor innleggelsei sykehus.detteargumentetveiertungtfor at tilbudetbøretableresinterkommunalti tett samarbeidmedlegevakt, og ikke somtilbud i denenkeltekommune. Spesialisthelsetjenesten vil sannsynligviskunnetilby et tetteresamarbeidmeden kommuneregionennom kommuneneetablerertilbud om øyeblikkelighjelp døgnoppholdhverfor seg. Eksempelvisvil HNT, HF muligenshaproblemermedå kunnetilby konferanseordningoppmot 27 enkeltkommunerog derespasienter,men kangreieå gi faglig veiledningtil eksempelvis5-6 interkommunaleløsninger. Utovermomenteneoverkanogsåandreforhold i enkelte kommunerpåvirkemuligheten kommunenhartil å etablereøyeblikkelighjelp døgntilbudi egenkommune: HNT, HF vurdererat responstidinnenfor30 minutterfra legevakttil avdelingfor øyeblikkelighjelp pasienter,vil være faglig forsvarlig.enkelteav våre6 kommuner dekkeri dagkompetansekravet for legetjenesterinkl. responstid,kun påhverdagerpå dagtid, damns (kveld/helg/helligdag)og LINA (natt)- legevaktfor vårekommuner er stasjonerti Namsos. Kompetansekravet til sykepleierdekninghvor generalistkompetansen er styrketi forhold til aktuellpasientgruppe,24 timer i døgnet365dageri året,vurderesvanskelig å innfri pga. sykepleiedekningog naturligfraværi løpetav åretog behovfor kontinuerligfaglig oppdateringi forhold til akuttsykepleieog øyeblikkelighjelp. Kostnadermedå byggeoppenberedskappåkompetansesidenvurdereså kunnebli storei forhold til antallpasientersomforventeså benyttetilbudetpr. år. Selvvedkrav om kun 0,1 eller 0,2 sengtil disposisjonfor pasientermedbehovfor øyeblikkelig hjelp i kommunen,måkommunentil enhvertid ha1 ledig sengsombuffer, og beredskapsbemanning. Det vil kreveenveldig fleksibel organisatoriskløsningi egen kommunefor å kunneleveøkonomiskmedenslik beredskapsbemanning overtid. 15

28 2.6 Differanse mellom tjeneste tilbud i en kommunal / interkommunal institusjon. Arbeidsgruppaønskerå visehvordanmankandifferensieretjenestetilbudi ensykeheimi enkeltkommunenekontratilbud i interkommunalenhet.differensieringenhartatt utgangspunkti forkortelseneunder: U utskrivningsklarepasientermeldtfra helseforetaket. K Korttidsplasser,meldtog behandletvia inntakskompetanse. A Akuttplass.Ikkeplanlagteinnleggelserfra heimen< 24 timer. P - Palliativ behandling,terminalomsorg. R Rehabiliteringsplass målsetting:opptrening. AL avlastningsplass, innleggelsep.gaomsorgsbehovedpårørende sykdom. Ø Øyeblikkelighjelp innleggelse.ikkeplanlagtinnleggelse.nytt tilbud medøkt behandlings- kompetansei forhold til dagensforventedenivå. OBSL observasjonsplass for legevakt RI etterbehandling/opptreningfor pasientermedhyppigereinnleggelser Ulikhetermellomtjenestetilbudetakuttplassi sykeheimog øyeblikkelighjelp døgnoppholder beskrevetunder,dabegrepeneoppleveså ligge tett opptil hverandre.tjenestetilbudet akuttplassi sykeheimgårundernavnetkorttidsplassi sykeheimi dag, og begrepeter dermed et nytt begrepi sammenhengmedtilbud i sykeheim. Begrepeter somderesertidligere benytteti MNS somenbeskrivelseav organiseringenav tjenestenei UP-8 i prosjektetkalt «Akuttplassi sykeheim».det måikke forvekslesmedtjenestetilbudetakuttplassi sykeheim sombeskrevetunder.tjenestetilbudetaku tplassi sykeheim,kanværeentjeneste kommunenei mangetilfeller ønskerå ivaretaselv: Akuttplass(IPLOS47) Øyeblikkelighjelp døgnopphold (IPLOS47) Ikke ± planlagttidsbegrensetoppholdmedvarighetfra 1-5 dager,hvor pasientens behovfor omsorg,i motsetningtil behovfor medisinskbehandling,er bakgrunn for oppholdet.døgnåpentilbud ettervurderingav entenkommunal forvaltningsenhet,eller hjemmetjenesteni kommunen,påavsattplassi kommunalinstitusjon.formåletmedoppholdeter å videreføreforsvarlighelse± og omsorgstilbudnårbrukerensbehovikke kanimøtekommesinnenfor hjemmetjenestene. Ikke ± planlagtinstitusjonsoppholdmedvarighetfra 1-3 dager(inntil 72 timer) somalternativfør eller i stedetfor sykehusinnleggelse, hvor pasientenstilstand kreverdagliglegetilgangfor medisinskfagligevurderingerunderoppholdetog tilgangpåtilstrekkeligog relevantkompetanseheledøgnet.døgnåpentilbud ettervurderingav fastlege/tilsynslege/legevakt,påavsattplassi (inter-/) kommunalinstitusjon. Tilbudetgjelderøyeblikkelig-hjelp-pasientersomer i enhelsemessigtil stand hvor observasjon,utredningeller behandling,utenunødvendigventing,er påtrengendenødvendig.dettegjelderpasientermedavklartdiagnoseog funksjonsnivå,og uavklartetilstanderderlegeikke anserdetnødvendigmed innleggelsepåsykehus. Tabell 1. Begrepsavklaringfor akuttplass og øyeblikkelig hjelp døgnoppholdi kommunal institusjon. 16

29 Det å skille mellomakuttplassog øyeblikkelighjelp, er i trådmedhelsedirektoratets høringsutkastil revidertrapport«kommunenesplikt til øyeblikkelighjelp døgnopphold. Veiledningsmateriell.» (12/2012,s. 19) Differensieringeni tabell2 bygger påarbeidsgruppasforståelseom at aktuellpasientgruppe til øyeblikkelighjelp døgnoppholdi interkommunalenheter i tilfeller hvor pasientenharøkt behovfor medisinskbehandling,kompetansekravet til kommuneneer høyere, og tilbudet representerernoenytt, utoverdetvi hari dag, for å reduseresykehusforbruk. Statusved innleggelse Sykeheimi den enkeltekommune Interkommunal enhet med spisskompetanse kommentar U x x Behovfor ytterligeremed.beh.,og hjemkommunenønskerbistand. K x A x P x R x AL x Ø x Hovedaktivitet OBSL x RI x Tabell 2. Tjenestetilbud i sykeheimi den enkeltekommune, opp mot tilbud i interkommunal enhet. En interkommunalenheter tenktå ivaretavåreinnbyggerei enfasehvor deav helsemessige årsakertrengerspisskompetanse, menikke sykehusinnleggelse. Enhetenkani tillegg væreen kompetansebase for ansattei deltagerkommunene, hvor mankansepåsystemfor medvirkningtil forskning,hospitering,tilretteleggingfor undervisningog praktiskopplæring, somigjen kangi etterspurtog ønsketkompetansehevingi enkeltkommunen. I tillegg er endifferensieringviktig medtankepåat detikke kankrevesegenbetalingfor døgnoppholdvedøyeblikkelighjelp. 2.7 Erfaringer i kommunene i f.h.t. lovkravet så langt Endaharikke kommunenekommetsågodti gangmedjobbenrundt innfrielseav lovkravetat manharrukketå gjøresegsåmangeerfaringer.værnesregionendms harpr. nåhatt6 innleggelsersomfølgeav øyeblikkelighjelp, hvorav4 er innlagtav fastlegeog 2 av legevaktslege. FosenDMS harhattobservasjonssengeri 6 år, og legemortenjensvoldforteller om noen erfaringerdehargjort segsålangt: Liggetid i observasjonssenger satttil 48 timer (2 døgn). - 7 av 10 er blitt sendthjeminnen36 timer. 17

30 - 29 % er vurdertfor syketil å reisehjemetter48 timer.av dissehar 1 av 10 fått viderebehandlingvedfosendms, 2 av 10 er blitt videreinnlagtvedst. Olav Dominerendepasientgrupperer mage-, hjerte/kar- og lungepasienter. Magepasientener desomoftest blir innlagtviderei sykehus. Det børværetilstedevaktordningfor legevakt,dademener15-30 minutterer lang responstid.de harleger ansatti til sammen100% stilling pådagtid,medbundentid i 3-4 timer dagligi ukedagene,og hartilstedevaktfra 20.00± 08.00for legevakt,samt helgog helligdag. Anbefalerkonferanseordningmedsykehusdaglig. Det er viktig for kvalitet og for å gi trygghetfor pasientog pårørendeå kunnesi at manetterdiskusjonmedsykehuseter NRPPHWIUHPWLO«Kompetanseover føring til primærlegeer viktig! Primærlegenmåkjennetrygghet. De harfagligemøterhverukehvor deevaluererpasientcaserog har internundervisning. De harbenyttetnaca ± skalafor å sortere/registrerepasientenevedinnleggelse.det harværtviktig for å samledatafor forskning. Overhallakommuneharetablertenplassfor pasientermedbehovfor øyeblikkelighjelp,i sin akuttavdelingmedtil sammen6 senger. Her pågårdetenevalueringav prosjektet«akuttplass i sykeheim»somsier noetotalt setti forhold til etableringav ikke ± planlagtetilbud i lokal sykeheim.noenerfaringerer blantannet: Totalt 103innleggelserfra mai 2011til og medokt Herav74 aku topphold;plassinnen24 timer - 43 oppholdfor utskrivningsklare(usk) pasienter - 31 oppholdsomalternativtil innleggelsei sykehus. Gjennomsnittsalder80 år Gjennomsnittligliggedøgnfor USK ± pasienter,18,3. Gjennomsnittligliggedøgnfor alternativt oppholdtil sykehusinnleggelse, 10,2. Hyppigsteinnleggelsesårsakfor pasienter«påtur inn i sykehus» er «Redusert allmenntilstand»,medca.50 %, deretterkommerinfeksjonog skader. En merutfyllenderapportutarbeidesav UP-8 etterendtprosjektperiode,hvor blantannet økonomii prosjektetomtales. 2.8 Oppstart og utvikling av interkommunal enhet Størrelsenpåeninterkommunalenhetbørgjenspeileat detteer enløsningfor fremtidens utfordringermedbehovfor kommunalspisskompetanseog flere kommunalekorttidsplasser jfr. forventetøkningi antalleldre, kronikereog pasientermedsammensattebehov. Det ble foretattenkartleggingav kommunenei MNS, Flatangerog Osenvinter/vår2012, «Kartleggingav sykdomsutvikling,dagenskommunaletjenestetilbudog forbruk av sykehustjenester». Dennekartleggingenviser i tilhørendevedlegg2 s. 21, at vi ut fra økningi 18

31 antallinnbyggereover70 år, alleredefra 2015vil kunnehabehovfor 4 øyeblikkelighjelp sengertil sammen.helsedirektoratetsberegninger behovfor 3 sengertil øyeblikkelighjelp, ut fra historiskfaktisk sykehusforbrukfor våre6 kommuner.i «Kartleggingav sykdomsutvikling,dagenskommunaletjenestetilbudog forbruk av sykehustjenester»(2012) viserkartleggingensvedlegg2 s. 36, enberegninghvor enheteri størrelsesorden7,10,14eller 16 sengeplasser er mestøkonomiskdrivverdig, setti forhold til bemanningav enselvstendig enhet. Det kanværeennaturligtrappi enoppbyggingsfaseav eninterkommunaløsning. Arbeidsgruppaserfor serengradvisøkning i antallplasseri enhetenfrem mot 16 plasserfra år 2025, bådeut fra engenerelløkningav antalleldreog kronisksyke,og signalerfra sentralt hold om inkluderingav tjenesteområderpsykiskhelseog rusi tilbudetom kommunal øyeblikkelighjelp. Økning i antallkorttidsplasserinterkommunalt,vil til envissgradkunne væreet alternativtil utbyggingav tilbud i denenkeltekommune.en mertverrfaglig sammensattpersonalgruppeinterkommunaltkangi enforbedretbehandlingog rehabilitering vedkorttidsplasser.her kanpasientog pårørendeopplæring inkluderesi tilbudet. Det er viktig å definerehvordanplassenei enfellesenheter tenktbruk påforhånd,slik at fellesskapetbidrartil å skapesirkulasjonpåplasseneut i fra anslagpåliggedøgnpr. pasient. Det børogsåværeenfellesforståelseav hvilke (økonomiske)konsekvenserdetfår for enkeltkommunendersomavtaltliggedøgnikke kan overholdes,av forhold i hjemkommunen. Brukenav plassenei oppstartsfasenforeslåsfordelt slik: Antall plasser Innhold Anslag liggedøgn 1 Øyeblikkelighjelp døgnoppholdsomatikk 3 2 Øyeblikkelighjelp døgnoppholdsomatikk 3 3 Øyeblikkelighjelp døgnoppholdsomatikk 3 4 Øyeblikkelighjelp døgnoppholdsomatikk(bufferseng) 3 5 Observasjonsseng for legevakt 6-10 timer 6 Eksempelpåalternativebrukergrupper/tilbudi enkommunalenhet: - Innleggelsefor tidlig diagnostiseringetterdialogmedfastlege. - Kartlegging/utredningav smerte,gjennomgangav legemiddelbruk, kartleggingav ernæringog kostveiledningfor eldresyke,kronisksykeog alvorlig sykeog døende. - Tiltak somforebyggerytterligeresykelighet. - Tilby lungepasientermedforverringav sykdomet noelengreopphold,dade gjennomsnittlig harflere liggedøgni sykehus. - Tidligereovertagelsefra sykehusav viderebehandling,bådemedisinskog rehabilitering(utskrivningsklarepasienter) 7 Etterbehandling,opptreningogopplæringfor pasientersomentener i risiko for reinnleggelse,eller harhyppige reinnleggelser, i samarbeidmedhjemkommunen. Tabell 3. Forslag til fordeling i bruk av 7 sengeplasseri interkommunal enhet. Inntil 14 dager. I eninterkommunalenheti Midtre Namdalvil detværemulig å inkluderekrav til øyeblikkelighjelp ± sengerfor helenamdalen(til sammen6 senger), dersomdeter ønskelig, bådepåkort og langsikt. BådeIndreog Ytre Namdaler holdt oppdatertpå prosesseni Midtre

32 Namdalgjennominformasjonsutveksling påsamarbeidsmøter i regionen(samregnamdal), og gjennommeruformell kontaktmellomkommunene. 3.0 Lok alisering I vedleggiv finnesenkartskisseoverulike lokaliseringsalternativerarbeidsgruppahar diskutert,sommulig lokaliseringav interkommunaltilbud om døgnoppholdvedøyeblikkelig hjelp. Det er flere områdersomharpåvirketarbeidsgruppasanbefaling av lokalisering. Det gjelderblantannet: a) Organiseringav tjenestenbørsikrekort vei til bådelegevaktog spesialisthelsetjenester dersomforverringi pasientenstilstandkreverkort responstid. b) Lokaliseringbørunderstøttetydeligeansvarslinjer. c) Lokaliseringskalgi trygghetfor ansvarligekommunalelegerog derigjennomføretil at tilbudetblir benytteti størstmulig grad. d) Forenkletsamarbeidom bl.a.laboratorietjenester, tilgangtil røntgenog opplæring/undervisning/veiledning. e) Holdebehovfor pasienttransport lavt. Ambulansekandamestmulig værelokaliserti kommunen,i stedetfor «låst»til pasienttransport, samtidigsompasientflytener god. f) Sikretillit og tryggheti befolkningenfor at kommunalttilbud om øyeblikkelighjelp er av høykvalitet og et godtalternativtil spesialisthelsetjenesten. g) Muligheterfor samlokaliseringav legevaktog enhetfor øyeblikkelighjelp døgnopphold. h) Datafra MottagelsenvedsykehusetNamsosfor 2011viserat prosentfordelingen mellompasientersomblir innlagti sykehusfra legevaktog fastlegeer anslagsvis 50/50. Lokaliseringnærtsykehusvil dermedværenyttig. HNT, HF hari dialogmedarbeidsgruppasignalisertat deønskerå fjernebrakker i tilknytning til sykehuset.legevakter i daglokaliserti enbrakke,på sikt vil dette derforpåvirkedagens lokaliseringav legevakt.dialog vedrørendemulig lokaliseringav legevaktmed kommuneoverlegen, harderforværtviktig, og innspill påforhold somveiertungtfor legetjenestener: Optimallokaliseringer nærtsykehuset Unngåtidstapvedakuttalvorlig sykdom Kort ambulanseinngang Publikumstilgjengelighet(bakkeplan) Sikretrygghetfor ansattei situasjonermedtruslerog vold. Spørsmålrundt lokaliseringharto dimensjoneri seg, slik arbeidsgruppaserdet: 1) Hvordanløservi lokaliseringav enhetfor kommunalttilbud om ø-hjelp påkort sikt? 2) Hvordanløservi lokaliseringav enhetfor kommunalttilbud om ø-hjelp pålangsikt? 20

33 Arbeidsgruppahari utredningsperiodenhattto møtermedhnt, HF ang.mulig lokalisering av interkommunal enheti delerav sykehusetnamsossinelokaler. Det er fremmetforslagfra HNT, HF om å benytteobs ± posteni Mottagelsensomenmulig løsningpåkort sikt, og renoveringav blokk ± A, 3 og 4 etasjesomenmulig løsningpålangsikt. I tillegg har arbeidsgruppadiskutertalternativeløsningerfor lokalisering,somnamsossykeheimavd.d1, 1 etg,«rehab± bygg»påbjørumog nybyggi tilknytning til Namsosbrannstasjon. I vedlegg III finnesanslagfor arealbehovvedetableringav eninterkommunalenhet. 1) Lokaliseringav enhetfor øyeblikkelighjelp påkort sikt: Alternativ1. Midlertidig lokaliseringvednamsossykeheimi delerav 1 etg.avd.d1 Nedenforer detsettpåbådefordelerog ulempervednamsossykeheimsommidlertidig løsning: Fordeler: Gir rom for enselvstendigdrivverdiginterkommunalenhetmed7 sengeplasser. 7 sengeplasser kanpr. 2012ta «topper»p.g.a. økt pasientgjennomstrømning i perioder,i tillegg til observasjonsplass for legevakt. En ressursat vi hardetkommunaleblikket påpasientenfra dag1, i et interkommunalt rom, dadetligger annentenkningbakpasientoppfølgingfor tilbakeføringtil egethjem i kommunehelsetjenesten, enni spesialisthelsetjenesten. Antall årsverkfor 7 sengergir mulighetfor noenflere størrestillinger enn50 %, selv om enenhetmed7 sengerogsåinnebærerdeltidsstillingerp.gahelgedekninghver 3.djehelg. Anslagpå50 % st. legeog 20 % st. fysioterapeutkangi et bedregrunnlagfor rekruttering. Enhetenvil hatilgjengeligerom til kontortil leder,vaktromog lager. Avd. D1 ligger i umiddelbarnærhetil treningsromfor fysio ± og ergoterapitjenesten i Namsoskommune.Det gir godeforutsetningerfor et mulig samarbeidmellom enhetene. Lokaleneinnbyr til mulig samlokaliseringmedlegevakt. Kort ambulanseinngangog publikumsvennligelokalervedlegevakti 1 etg. Utgifter knyttettil kjøp av sykepleietjenester vedlegevakti dagvil utgå. Viktig for legevaktå være nærtkompetentpersonelli ø-hjelp enhet,dersomdetskulle oppståakuttalvorlig sykdomvedlegevakt. Alleredeeksisterendekommunaltnettfor elektroniskpasientkommunikasjon. Kommuneneer ikke bundeti forhold til valg av langsiktigløsning. 21

34 Ulemper: 7 sengergir behovfor 1 nattvakt.det gjør tjenestensværtsårbarpånatt,og detvil værenødvendigmedenbakvaktløsning,hvor sykepleierentenkanringepåhjelp ved behov,eller får hjelp til fasteavtaltetider. Nødvendigmedordningerfor pasienttransportog transportav laboratorieprøvertil/fra HNT, HF. Økt ambulansetransport gjennomboligområdetpåbjørumi perioden. Lokaliseringav legevaktutenforsykehusvil økeresponstidvedakuttalvorlig sykdom,menavstandenvurderesikke av kommuneoverlegetil å væreuforsvarlig. Flytting av legevakttil Namsossykeheimvil gi noemerbråkog støyenkeltehelgerog høytider,enndetsomer tilfellet i dagvedsykeheimen. Avdelingendeter snakkom har10 muligepasientrom(enerom).dersommanskal velgepåsikt å utvideinterkommunalenhettil 16 plasser,vil detbli sværttrangt. Lite parkeringsplasser? Arbeidsgruppavurdererenmidlertidig lokaliseringav enhetfor øyeblikkelighjelp ved Namsossykeheimsomengodløsning, forutsattat legevaktsamlokaliseresmedenheten. Forventedepositiveeffekter,sombl.a. kompetanseoverføring, gjensidigtillit, kort responstid og redusertsykehusforbruk,vedsamlokaliseringmellomlegevaktog enhetfor ø-hjelp, vurdereså veietyngreenndenbelastningdeteventueltvil væreå flytte legevaktx 2, og å flytte legevaktut av sykehusetslokaler. Alternativ2: Midlertidig lokaliseringi MottagelsenvedsykehusetNamsos,på «OBS rommet». Pådettetidlige stadieti dialogenom mulig midlertidig lokaliseringav øyeblikkelighjelp døgnopphold,er lokaliseringveddagensobs ± rom i Mottagelsenlagt frem somet forslag fra HNT. OBS± rommeter ett stortrom medplasstil 4 senger.det kanf.eks.romme3 ø- hjelpssengerog 1 obs± sengfor legevakt.fordelerog ulempervedforslageter vurdert nedenfor: Fordeler: Kommunenefyller statligkrav til ø-hjelp døgnopphold. Nærtlegevakt,gir muligheterfor sambrukav kommunaleressurser Akuttmottaki umiddelbarnærhet Nærtlaboratorietjenester, røntgenog polikliniske tilbud. Lederkanbenyttekontorettil legevaktpådagtid. Organiseringenkrever6 ansattefor å dekkehver3.djehelg,sommådelepåca.3 årsverk.en stilling kanbli noestørrevedå kombineredenmedlederfunksjon.ingen stilling pådag/aftenblir mindreenn50 %. Utgifter knyttettil kjøp av sykepleietjenester vedlegevakti dagvil utgå. 22

35 Ulemper: Behovfor anslagsvis20 % st. legepådagtidhverdagerog 0,08% st. fysioterapi.kan evt.kombineresmedstilling vedsykehusetnamsos. Behovfor parkeringer forespeiletå la segløse. Ikke rom for utvidelseav enhetenved«topper»og storpasientgjennomstrømning Ikke økonomiskdrivverdigsomenselvstendiginterkommunalenhet. Kommunalbemanningved1 sykepleierdagog 1 sykepleieraftengir behovfor bistandi direktepasientrettetarbeid.behovfor kjøp av sykepleieressurser fra HF på dag,kveld, helg(når helsesekretær harfri) og natt,daegenkommunal bemanningsplanikke vil gåoppog væreøkonomisklønnsom. Kan stimuleretil fl ereinnleggelseri sykehus. Kan gi uklareansvarsforholdfor enkeltpasienter. Lokaleneinkludererikke egetvaktrom,lagereller oppholdsromfor pasientene. Det vil påløpekostnadersomdetvil værevanskeligå skille fra sykehusetsutgifter p.gatett samarbeid,eks.lånehåndklær/sengeklær, nødvendigmedisinskutstyrog andreforbruksvarer,somkontorrekvisita,dakommuneneikke vil harom til nødvendiglagringav egetmateriell. Ved jevn fordelingav kommunaleårsverk,vil manfå 50 % st. somdenstørste stillingsstørrelsen,utenomevt. lederstillingen.det vil gi liten kontinuiteti pasientoppfølging. Anslåttbehovfor legei 20 % st.,ca.7,5 timer pr. uke,fordelt påvisitt 5 dageri uken, kangi utfordringervedrekrutteringav legetil enhetenutoverentenkjøp av tjenester fra sykehuset,eller kombistilling for ansattvedsykehuseti dag. Anslagbehovfor fysioterapeutpå0,08% stilling (ca.2,5 timer pr. uke),gir liten stillingsstørrelsesomrekrutteringsgrunnlag. Utgifter for å installerenett ± tilgangfor kommunaltjournalsystemmåpåregnes. Kommunenebinder segtil renovering av 3 og 4 etasjei blokk A, somen langsiktig løsning. Arbeidsgruppavurdererikkelokaliseringpå kort sikt vedmottagelsenog OBS rommetsom engodløsning.det vil væreet stort behovfor sambrukav personalressurser, somigjen kan påvirkeansvarsfølelseog kjennskaptil lokalekommunaleforhold. Det er dermedusikkertom dennelokaliseringenbidrar til redusertsykehusforbruk.det er ikkeregnetpå økonomiske konsekvenserfor modellen,menløsningenvil gi enhøygrad av kjøpav tjenesterfra HF, med mål omå sikreøkonomisklønnsomhet.kjøp av spesialisthelsetjenester for å fylle forventingenetil enny fremtidigkommunerolle,vurderesikkeå værei tråd medintensjonene i samhandlingsreformen. Det måpåpekesat ingenav deto alternativenesomer foreslåttsomkortsiktigemidlertidige løsningersespå somløsningersombør vedvareutoverfå år jfr. vurderingerav fordelerog ulemper. 23

36 2) Lokaliseringav enhetfor øyeblikkelig hjelp pålangsikt: Alternativ1. Lokaliseringi delerav sykehusetnamsossinelokaler Ved muntlig svarpåskriftlig forespørselom kommunaldeltagelsei eventueltnybyggved sykehusetnamsos,er kommunenetilbudt å renovere3. og 4. etasjei blokk ± A somenmulig lokaliseringav enhetfor øyeblikkelighjelp pålangsikt. Lokalenekanfrigjøresvedat HF byggernyekontorlokalernærmerehovedinngangen.det er settpåfordelerog ulemperved dennelokaliseringen: Fordeler: 2 etasjertilsvarerca.800m2,og gir rom for utvikling av enheten. Gangavstandtil sykehusetvia kulvert underjorda,hvor ogsåtransportav seng/båre kanforegå. Kan benyttesammeambulanseinngangsomi dag. Forenklertransport,laboratoriesamarbeidog samarbeidmedpoliklinikker. Kan gi størremuligheterfor rekrutteringav legepersonell i kombistilling medhf. Lokalenekanfra beslutningtas,væreferdig stilt i løpetav ca.2,5 år, dersom renoveringog nybyggforegårparallelt. Ulemper: Lokaleneer ikke påbakkeplan.legevakti 3 etasjevedblokk ± A vil gi enlite publikumsvennliglegevakt. Avstandmellomambulanseinngangog legevaktvil gi tidstapvedalvorlig sykdom,og detsespåsomlite hensiktsmessigå væreavhengigav heisfor pasienttransportvedøhjelp. Kommuneneer forespeiletå renoverebyggetselvmedhusbanklån,og årlige husleieinntekteri dagfor HF er på1,7 mill. (Forhandlingsgrunnlag) Arbeidsgruppaønskerenlokaliseringtett oppmothf somenløsningpå lang sikt. Dette forslageter derimotikkei tråd meddenpublikumsvennlighetenarbeidsgruppahaddesettfor segfor et interkommunaltsenter.ønsketer fremdeleså kunnelokaliserelegevaktog enhetfor øyeblikkelighjelp i endel av HF lokaler,menlegevaktbør nærmerebakkeplan.skisserfor utvikling av sykehusetnamsos,viserat detpå sikt planleggesbyggingflere områderpå sykehuset.videresamhandlingmedhf ommuligeløsningeranbefales. Alternativ2. Byggenytt på tomtvednamsosbrannstasjon En annenlangsiktigløsningfor etableringav øyeblikkelig hjelp døgnopphold,kanværeå byggenytt i tilknytning til Namsosbrannstasjonpå Østrebyområde.Her er detogsåvurdert bådefordelerog ulemper: 24

37 Fordeler: Ulemper: Gir enlett tilgjengeliginterkommunalenhet,bådefor øyeblikkelighjelp døgnopphold, og for eventuelleandreinterkommunale(helse-) tjenestermanønskerå vurdereå samlokalisere. Legevaktsamlokaliseresmedenhetfor ø-hjelp påbakkeplan,og harsamtidig trygghet vedå værenærtbrannvernberedskap i tilfelle trussel±situasjonfor ansatteved legevakt. Legevaktasprimæreoppgaveer å betjeneakuttmedisinog beredskap.det optimale settfra densiden,ville værtsamlokaliseringmedbrannvern,politi og ambulanse. Gangavstandtil sykehusetvedbehovfor laboratorietjenester fra HF eller vedannet samarbeidpåpersonalsiden. Størrelsenpåbyggetkantilpassesmuligheterfor å inkludereandreinterkommunale løsningeri Midtre-Namdalsamkommune,utoverkravetom øyeblikkelighjelp og helsetjenester. Kostnader Behovfor noepasienttransport vedrøntgentjenester/andre aktuellepolikliniske tjenester Det vurderesat nybyggvednamsosbrannstasjonkanværeengodalternativ løsningfor lokaliseringav øyeblikkelighjelp døgnoppholdpå sikt. Alternativ3. HNT tilbyr salgav«rehab. - bygg»på Bjørumsomet mulig områdefor lokaliseringpå bådekort og lang sikt. Slik «Rehab.± bygget»fremståri dag,menereiendomssjefi Namsoskommune,at byggeter mestegnetsomkontorlokaler.dersombyggetskalbrukestil øyeblikkelighjelp pasienter, krevesombyggingog renoveringav bygget.det er enmulighet,og byggetkanståferdig renoverttidligst høsten2014,dersommanbestemmersegfor å kjøpebyggetinnenfå måneder.i forbindelsemeddetteforslageter detkommetfrem mestulemper: Det vil gi lite sikkerhetfor legevaktå værelokaliserti et byggkun sammenmedenhet for ø-hjelp, dersomdetskulle oppståtrussel-sitasjonerhvor ansattevedlegevakt trengerassistanse. Økt ambulansekjøringi boligfelt Byggetligger noe«gjemt»,og utenforalminneligferdsel,gir svakere publikumstilgjengelighet. Dersommanførstskalbrukemyepengerpåå renovere,børdettesesoppmot kostnaderfor nybyggnærmeresentrum,f.eks.påtomt i tilknytning til Namsos brannstasjon. 25

38 «Rehab bygg»på Bjørumvurderesikkeav arbeidsgruppasomengodlokaliseringav et tilbud omøyeblikkelighjelp døgnopphold. Anbefalingerfor lokalisering Arbeidsgruppasanbefalingerfor lokaliseringut fra dagensforutsetninger,er i prioritert rekkefølgepåkort sikt: 1. Leie av lokalervednamsossykeheimavd.d1, 1 etg. Arbeidsgruppasanbefalingerfor lokaliseringut fra dagensforutsetningerer i prioritert rekkefølgepålangsikt: 1. Lokaliseringpå bakkeplani delerav sykehusetnamsossinelokaler,jobbevideremed muligeløsninger/forhandlingeroppmot HNT, HF. 2. Nytt byggi tilknytning til Namsosbrannstasjon. Arbeidsgruppavurdererat ensamlokaliseringmellomlegevaktog enhetfor øyeblikkelig hjelp er enfordel, bådepåkort og langsikt, og ulempervedrørendeflytting av legevakt vurdereså veiemindreennantattegevinstervedsamlokalisering.samtidiger deti dagens vertskommuneavtalemellommns og deltakerkommuner i LINA ± legevaktfra 2013, presisertat lokaliseringav legevakter vedsykehusetnamsos.detteforplikter MNS som vertskommunetil endialogog enprosessmeddeltagerkommunene, hvor deltagerkommunene involveresi planervedrørendelokaliseringav legevakt. Det pågårenrisiko ± og sårbarhetsanalyse (ROS± analyse)av legevakt,uavhengigav arbeidsgruppen, somogsåvil dannegrunnlagfor å kunneta enbeslutningom mulig fremtidig lokaliseringav legevakt. 4.0 Organisasjonsmodell Ifølge KS er dettre ulike alternativesamarbeidsmodeller somanbefalesvedinterkommunalt samarbeidsominnebærermyndighetsutøvelse : 1) Vertskommunemodell ( 28-1b i kommuneloven),adm.vertskommunesamarbeid Modellenharsomoverordetmål å leggetil rettefor samarbeidom kommuneneslovpålagte ansvarpåkjerneområder,hvor behovetfor å ivaretahensynsompolitisk ansvar,kontroll og rettsikkerhetgjør seggjeldende.modellener utviklet for samarbeidmellomkommunerpå områderav forvaltningsmessigkarakter,og er underlagtlov om offentlighet.det er krav om at samarbeidetreguleresgjennomenskriftlig samarbeidsavtalesomhvertkommunestyre vedtar.gjennomsamarbeidsavtalensikresdeltagerkommunene innflytelsepåkvalitet og omfangav tjenestene,samtoverførermyndighettil vertskommunenpåulike områder. Vertskommunenkandautøveforvaltningsmyndighetpåvegneav samarbeidskommunene, nårdeter hjemleti lov. Alle behovsendringervil kreveendringeri samarbeidsavtalenmellom kommunene.vertskommunener ansvarligfor administrasjonog drift, og dermedarbeidsgiver for deoppgaversomleggesinn i avtalen.modellenkreverfå organisatoriskegrep,og gir klareansvarsforhold.det utløserikke mva.vedleveringav tjenestertil deltagerkommunene, 26

39 og manfølgerkommunaleregnskapsprinsipper.en akseptertfordelingav kostnadermå utvikles. Slik kommunelovensbeskrivelserer i 28-2g pkt.2,er detkun vertskommunemed administrativtvertskommunesamarbeid somer aktuelt,dersomsamkommunenskalvære vertskommunei et interkommunalt samarbeid.denkanselvfølgeligogsåbenyttesdersom kun Namsoskommunevelgessomvertskommune. 2) Vertskommunemodell ( 28-1c i kommuneloven)medfellesfolkevalgtnemd Sepunkt1, førsteavsnitt. I envertskommunemodellmedfellesfolkevalgtnemdharnemdaansvarfor at oppgavene løsesinnenforrammenav delegasjonfra deltagerkommunene.deltagerkommunenekan delegeremyndighettil nemdatil å treffe vedtak,ogsåi sakerav prinsipiell betydning. Deltagerkommunenemåi slike tilfeller delegeresammekompetansetil nemda,jf. Kommuneloven 28-1 c. nr. 3. Modellenåpneroppfor at depolitiskeorganenei størregrad driver mål ± og resultatstyring,utenå involveresegi hvordanoppgaveneløses.hver kommuneskalstille medminst2 representanter i nemda,hvor ledervervetskalgåpåomgang. KS trekkerfrem at fordelenvedå velgevertskommunemodellmedfolkevalgtnemd,er at den politiskeledelsenfår innflytelsei enviktig prosess,og involveresfra oppstarti enviktig sak. Det vil gi mindrekommunerstørreinnflytelse,og reduserefarenfor at vertskommunen opplevessomdominerende.samtidigkreverdetmeradministrativtarbeid. Dersomvertskommunemedpolitisk nemdforetrekkessomløsningi MNS, månamsosvære vertskommune,og ikke samkommunen,slik kommunelovensbeskrivelserer i 28-2g pkt.2. 3) Samkommunemodell En samkommunemodell åpnerfor at to eller flere kommunerkanløsefellesoppgaverjf. kommuneloven 28-2apunkt1. Enhveroppgaveeller avgjørelsesmyndighet somikke i lov er lagt til kommunestyret,kanoverførestil ensamkommune,sålengeoppgaveneller avgjørelsesmyndigheten er identiskfor alle deltagerkommunene. Samkommunenhareget samkommunestyremedminst3 representanter fra hverdeltakerkommune. Representanter fra hverkommuneharansvarfor å ta denpolitiskeprosesseni sin kommune.det politiske styringsbehovetblir godtivaretatt.ordførernesitteri samkommunestyret, og er tett påsaker. Adm. ledelseav samkommunenrullereri MNS mellområdmenni deltagerkommunene. Jf. kommuneloven 28-2g punkt2, kansamkommunenværevertskommun etter 28-1b: «Ensamkommunekanværevertskommunetter 28-1 b, jf a, for andreenn deltagerkommunene i samkommunen»(sistendret ) I vårt tilfelle er detmns somer eierav prosjektet«helhetligehelsetjenester i MNS»,og styringsgruppenfor sammeprosjekter initiativtakertil interkommunalarbeidsgruppe 27

40 vedrørendeøyeblikkelighjelp døgnopphold.arbeidsgruppahartatt utgangspunkti samkommunenogsåfor detviderearbeidetmot etableringav døgnoppholdvedbehovfor øyeblikkelighjelp. 0HGEDNJUXQQ LNRPPXQHORYHQ 28-2g pkt.2 DQEHIDOH UDUEHLGVJUXSSD 0LGWUH 1DPGDO VDPNRPPXQH VRPYHUWVNRPPXQH IRUNRPPXQHQH LVDPDUEHLGHW LWUnG PHGNRPPXQHORYHQV 28-1 b. Det innebæreret administrativtvertskommunesamarbeidmellompartene. 5.0 Økonomi (WDEOHULQJ DYHQIHOOHV HQKHW YLOJLEnGHGULIWV ± RJLQYHVWHULQJVNRVWQDGHU 1) Driftskostnader Grunnbemanningvedensykeheimharengjennomsnittligpleiefaktorpå0,7.For plasserved øyeblikkelighjelp anbefalesenpleiefaktormellom1 og 1,1.Det betyrat mantrengeren høyeregrunnbemanning(flere ansatte)for å kunneivaretapasientersomharbehovfor øyeblikkelighjelp. Det børansettesenlederfor enheteni forkantav oppstart,for å kunnestartenødvendige prosessermht. planleggingav drift og utvikling av rutiner.enhetfor øyeblikkelighjelp døgnoppholdskalbemannesmedsykepleieremederfaringog kompetansei observasjons-, vurderings-, og handlingskompetansesomenstyrkningav grunnutdanning,24 timer i døgnet. Det måknytteslegetjenestetil enheten,for dagligvisitt og faglig ansvarfor pasienteneunder innleggelse.ved enhetfor 7 sengeplasser vil detværebehovfor 50 % legestilling. Legebemanningutoverordinærarbeidstidtenkesdektav dagenseksisterendelegevaktsystem. En samlokaliseringmellomenhetfor øyeblikkelighjelp og legevaktopplevesderforsom sværtviktig, for å oppnånærhetil pasient,kompetanseog systemrundtpasienten.i tillegg vil detvedenenhetpå 7 plasserværebehovfor fysioterapiressursi 20 % stilling og kjøp av ergoterapitjenester. Det måpåregnesutgifter til husleie.prisavhengerav valg av lokaliteter: Lokalisering: Namsossykeheim,avd. D1, 1 etg. Renoveringav «rehab bygg» Dagenshusleieutgifter for legevaktved HF OBS rom v/hf Renoveringav blokk A, etg. Dagensleieinnt. for HF ved blokk A, 3 +4 etg Prisanslag: 2500,- pr. m2(anslaggjort av eiendomssjefi Namsos) 3000,- pr. m2(anslaggjort av eiendomssjef i Namsos) 2500,- pr. m2 Ikke anslått,måevt. sesnærmerepå Husbankfinansiering 1,7mill. for 800m2; 2125,- pr. m2 Nybygg i tilknytning til brannstasjonen pr. m2(anslaggjort av eiendomssjefi Namsos) Tabell 4. Prisanslagved leie av lokaler til enhetfor øyeblikkelig hjelp døgnopphold. 28

41 -IU IRUVNULIW RP HJHQDQGHO IRUNRPPXQDOH KHOVH ± RJRPVRUJVWMHQHVWHU NDS SNWENDQ GHWikkeNUHYHV HJHQEHWDOLQJ IRUG JQSODVVHU VRPNRPPXQHQH RSSUHWWHU IRUn V UJHIRUWLOEXG RP G JQRSSKROG YHGEHKRYIRU \HEOLNNHOLJ KMHOS 2) Investeringskostnader Det vil værenødvendigmedinvesteringi endel inventar,medisinskutstyrog laboratorieutstyr,og utgifter knyttettil ombygging/ renoveringav byggfor å sikre nødvendigelokaler.det vil ogsåværenødvendigå få påplasselektroniskmeldingsutveksling / pasientkommunikasjon. )LQDQVLHULQJ 3OLNWHQ WLO nwloe\ \HEOLNNHOLJ KMHOS G JQRSSKROG IXOOILQDQVLHUHV LSHULRGHQ ± YHG DWKDOYSDUWHQH DYPLGOHQH InVVRPWLOVNXGG IUDVWDWHQ PHQVGHQDQGUH KDOYSDUWHQ RYHUI UHV IUD GHUHJLRQDOH KHOVHIRUHWDNHQH WLO NRPPXQHQH GHUVRP GHWIRUHOLJJHU V UDYWDOH PHGUHJLRQDOW HOOHU GHOHJHUW KHOVHIRUHWDN RJPDQHWDEOHUHUH WLOEXG )UD RYHUI UHV PLGOHQH L NRPPXQHQHV NRQRPLVNH UDPPHU 6W UUHOVHQ SnVWDWOLJ WLOVNXGG XWIUDEHUHJQLQJ DYWRWDOH NRVWQDGHU HUVDWW WLO NU - SUG JQSUVHQJ+HOVHGLUHNWRUDWHW KDUEHUHJQHW OLJJHG JQ XW IUDHWKLVWRULVN V\NHKXVIRUEUXN )RUYnUHNRPPXQHU HUJUXQQODJ IRU NRQRPLVNH RYHUI ULQJHU JMHQJLWW Lrapportfra helsedirektoratet til kommuneneom «Kommunenesplikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold.veiledningsmateriell» (02/2012),og er VRPI OJHU Overføring av liggedøgnø-hjelp pr. år til kommunene Krav til liggedøgn tilsvarende antall døgnplasser/ senger Økonomiske overføringer ut fra kr. 4330,- pr. døgn Prosentandel økonomisk overføring Namsos 643 1, ,93 Overhalla 191 0, ,26 Namdalseid 102 0, ,20 Flatanger 66 0, ,93 Osen 67 0, ,00 Fosnes 41 0, ,68 Sum 1110liggedøgn 3,1 seng kroner 100% Tabell 5. Beregnetoverføring av antall liggedøgn,døgnplasserog økonomiskeoverføringer til kommunenei kroner og i prosentandelpr )ULVWHU IRUn V NHRP WLOGHOLQJ DYPLGOHU WLO \HEOLNNHOLJ KMHOS G JQRSSKROG HU RJ PDUV Økonomiskfordelingav utgifter mellomkommunene 6RP WDEHOO YLVHU JMHOGHU IXOOILQDQVLHULQJ NXQ VHQJ6RP WLGOLJHUH QHYQW YLOHQ PLQLPXPVVW UUHOVH SnHQ NRQRPLVN VHOYVWHQGLJ GULYYHUGLJ HQKHW Y UH G JQSODVVHU QRH VRPYLOJLHQPHUNRVWQDG XWRYHU VWDWOLJ ILQDQVLHULQJ -RIOHUH NRPPXQHU VRPVOXWWHU VHJWLO HQ 29

42 IHOOHV LQWHUNRPPXQDO HQKHW MRPLQGUH PHUNRVWQDG XWRYHU VWDWOLJH RYHUI ULQJHU YLOEHODVWHV GHQHQNHOWH NRPPXQH.RVWQDGHU YHGn RSSUHWWH HQLQWHUNRPPXQDO HQKHW E UKDHQIRUGHOLQJ VRPRSSOHYHV UHWWIHUGLJ IRUNRPPXQHQH Tabell5 viseri sistekolonneøkonomiskeoverføringerfordelt påprosentandelkommunenei mellom.denneprosentandelkanværeaktuellå benyttesomfordelingsfaktor bådeveden kostnadsøkningfor plasserutoverkravettil øyeblikkelig hjelp, og vedeneventuell kostnadsreduksjoni eninterkommunalenhet.prosentfordelingvedoverføringav statlige midler «forsvinner»imidlertid nårpengeneoverføresi rammentil kommunenefra 2016,og vi kanhaproblemermedå følgeendringeri sykehusforbruk,slik at detgjenspeilersegi prosentande len. Dennefordelingakanderimotværeet nyttig verktøyi oppstartsfasen, og eventuelti årene2013± Pålangsikt finnesdet, slik arbeidsgruppaserdet,to alternativerfor økonomisk kostnadsfordelingvedetableringav enfellesenhet: Alternativ1. En fastandeldeleslikt mellomkommunene,enandeletterinnbyggertall. SomvedleggV viser,vil detvedetableringav 7 sengerværeet restbeløputoverstatlig finansieringpåanslagsviskr ,- til fordelingmellomkommunene.i MNS finnesdet ifølge ass.administrasjonssjefi MNS mangeulike økonomiskefordelingsnøklerfor utgifter knyttettil dagensalleredeetablertesamarbeid, noetabell6 viser: 2012 Innbyggere %- andel 10/90 %- andel Namsos Overhalla Namdalseid Flatanger Osen Fosnes SUM ,2 17,4 8,0 5,4 4,8 3, ,8 17,3 8,9 6,5 6,0 4, /80 %- andel 52,3 17,3 9,7 7,6 7,2 5,9 100 Tabell 6. Fordelingsnøkler i MNS knyttet til ulike etablerte samarbeidi dag. 40/60 %-andel 43,4 17,1 11,5 9,9 9,6 8, /50 %- andel 39,0 17,0 12,3 11,0 10,7 9,9 100 «Produksjonen»pr. kommunei enfellesenhetfor døgnoppholdvedøyeblikkelighjelp, vil i storgradværeknyttettil antallinnbyggerei enkommune.det vil derforværenaturligmeden lav prosentfastsumved økonomiskfordeling. 30

43 Tabell7 viserhvordankostnadsfordelingenkanværeetter fordelingsnøkkel10/90for anslag påkostnaderutoverstatligeoverføringeri vedleggv for 7 plasser.økonomiskeoverføringer er i tillegg tatt inn i tabellenfor å vise et anslagfor totaleutgifter pr. kommune. Fastsum 10 % (364000/6) Variabelsum 90 % (kr ) Sumårlige utgifter utover statligeoverf. Økonomiske overføringerut fra kr. 4330,- pr. døgn Anslagfor totale utgifter pr. år pr. kommune. Namsos Overhalla Namdalseid Flatanger Osen Fosnes Sum kroner Tabell 7. Årlige utgifter utoverstatlige overføringer, med fordelingsnøkkel 10/90etter tabell 6, samt anslag for totale utgifter pr. kommune ved etablering av en enhetmed 7 plasser Ved fastkostnadsfordeling10/90vil kostnadenværedensammeuavhengigav om enkelt kommunerbenytterenhetenlite eller mye.for å gjøredennekostnadsfordelingentil en rettferdigfordelingbørdetgjøresanslagpåhvor storandelplassereller liggedøgn hver kommuneharrett til å benytte.enhetenbørsørgefor enmånedsoversiktpr. kommunepå hvordandeligger ani forbruk, gjerneená konto± oversiktsomviserantallliggedøgnman harpr. år, medstatuspåhvor mangemanharbenyttetpr. måned. Denneoversiktenkanbenyttesvedårlig avregning, hvor enkommunesomkanskjehar benyttetenhetenmerennenannenkommunebetalerfor dissedøgneneetterenfastsatt døgnpris. Alternativ2. Kostnadsfordelingetterdøgnpris. Det er vanskeligå forutse hvor myebruk for spisskompetansehverkommuneharpr. måned og år. Tar mandetsomutgangspunkt,kankostnadsfordelingetterdøgnprisværeet alternativ. 9HGNRVWQDGVIRUGHOLQJ HWWHU G JQSULV HUGHWNDQVNMH QDWXUOLJ n IRUGHOH NRVWQDGHU HWWHU DQGHO SODVVH ULHQKHWHQ I tabell8 er dettatt utgangspunkti prosentandeloverføringav statlige midler somfordelingsfaktorfor andelplasserpr. kommune,somet eksempel.andel plasser er deretteromregnetil liggedøgnpr. år,pr. måned,og antallinnleggelserpr. mnd.,vedsnitt på3 liggedøgn,medutgangspunkti endøgnprispåkr. 4330,-. Da sermanhvor stor pasientgjennomstrømning andelenplasserutgjøri enheten. 31

44 Kommune: Prosentandel overføring av statlige midler til ø-hjelp Andel plasser Tilsvarer liggedøgn pr. år (x365dager) Liggedøgn pr. mnd.(/12) Namsos 57,93 4, Overhalla 17,26 1, Namdalseid 9,20 0, Flatanger 5,93 0, Osen 6,00 0, Fosnes 3,68 0, Sum: 100%; plasser 2555liggedøgn 213døgnpr. mnd. Antall innl. pr. mnd. v/snitt på 3 døgn(/3) 71 innl. mnd.v/ snitt 3 døgn Tabell 8. Fordeling i andel plasser, liggedøgnpr. år, mnd. og antall innleggelserved snitt på 3 liggedøgn, med prosentandeloverføring av statlige økonomiskemidler til øyeblikkelig hjelp somfordelingsnøkkel. Det børværesammedøgnprisfor alle 7 sengene,uavhengigav om debenyttestil døgnoppholdvedøyeblikkelighjelp eller andrekorttidsopphold/observasjonsopphold, da driftskostnaden er desamme. Det anbefalesat kommuneneforplikter segtil bruk av sin andelav plassenesomutgangspunktfor årsavregning, menbetalerdøgnprisetterforbruk i løpetav året. Ogsåherblir detviktig medená konto± oversikt,slik at kommuneneser hvordandeligger ani forhold til hvor mangedøgndekanbenyttepr. år. Helsedirektoratetharberegnetendøgnprispåkr. 4330,- inkl. investeringsutgifter.skulleman benyttetdennedøgnprisenfor 7 plasserville totalsummenblitt kr ,-. I kostnadsoverslaget i vedlegg V, er detgjort et anslagpåkr ,- pr. år totalt ved etableringav 7 plasseri enfellesenhet,og endøgnprispåanslagsvis kr. 3300,- Alternativt kanmanogsåhaen«inngangsbillett»pr. kommune,somf.eks.dekker administrasjonskostnader o.l., slik at døgnprisenblir noelavere.man kanogsåavtaleat kommuneneoverførerstatligfinansieringi sin helhettil fellesenhet,og beregnerdøgnprispå plasserutoverdet. For å gi denfellesenhetenstabiløkonomi,selvom utgangspunkteter døgnpris,kan kommunenef.eks.betaleinn enfastsumpr. mnd.forskuddsvisi forhold til denbrukensom manharforpliktet segtil i avtale.kommunenekan kanskjeetterhverthamulighettil å regulereandelensengermanharforpliktelseroverfor,ut fra erfaringermedforbruk. Alternativ 2 vil slik gi enrettferdigfordelingav kostnadermellom kommunene.det er igjen viktig medavregning,hvor enkommunesomharbenyttetenhetenmye,betalerfor flere døgn ennenkommunesomharbenyttetenhetenmindre.det anbefalesenlangperiodefor avregningav bruk av enheten± ett år,slik at kommuneneslipperenstor ekstraregningi løpet av åretsomfølgeav f.eks.enhøypasientgjennomstrømning i enmånedeller ett kvartal. Anbefalingerfor finansiering Etter å hatatt engjennomgangpåulike kostnadsfordelinger, anbefalesfølgendesomgrunnlag for finansieringav enhetfor øyeblikkelighjelp døgnopphold: 32

45 1) Kommunenestilskuddtil øyeblikkelighjelp døgnoppholdoverføresuavkortetsom driftstilskuddtil vertskommunenvedtildelingstidspunkt,i trådmedantallstatlige overføringeri året. 2) Kostnadsfordelingmellomkommunenefor utgifter ut overstatligfinansieringtar utgangspunkti enfastandelpå10 %, og 90 % etterinnbyggertalli kommunen. 3) Kommunespesifikkeutgifter (sommerforbrukav liggedøgn) børbetalesav den enkeltekommuneetterenfastsattdøgnpris. 4) Endeligavregningog oppgjør,skjernårregnskapforeligger. Kostnadsfordelingenbør væreenenkelordning, somkreverlite tidsbrukpåadministreringav ordningen.enhetenfor øyeblikkelighjelp børgi månedsoversiktoverforbruk pr. kommune, gjerneá konto,ut fra forventetårsforbruk. En tilslutning fra flere kommunervil bidratil å redusereøkonomiskekostnaderpr. kommune. I tillegg ligger detengrunntankeom at reduksjonav sykehusforbrukvil medførereduksjoni kommunalmedfinansieringpåspesialisthelsetjenester, i førsteomgangfor somatiske pasienter. 6.0 Videre prosess For å sikrefremdrift i arbeidetmot etableringav tilbud om øyeblikkelighjelp døgno phold, tillater arbeidsgruppasegå formulereanbefalingerfor videreprosess: MNS somvertskommunegjøresansvarligfor å sikre gjennomføringog opprettelseav øyeblikkelighjelp døgntilbud, herunder: Etablereenarbeidsgruppefor planleggingav videreprosess,herunderovergangfra planleggingtil drift. Det skalsikresdeltagelsei arbeidetfra ansatteog samarbeidende kommuner.i tillegg skal legetjenestensikresrepresentasjoni arbeidsgruppa. Oppretteet forhandlingsutvalgfor videredialog medhnt, HF ang.lokalisering. Utarbeidekonkreteforslagtil avtalerfor samarbeidet,sombehandlesi kommunene innenhøst2013. Kartleggeaktuelle brukereav døgntilbudeti samarbeidmedfastlege,legevaktog ambulanse,og foretacasestudiersomgrunnlagfor årlig evaluering.alle kommunene, kommunallegetjeneste,samthelseforetaketbørværerepresenter t vedevaluering. Igangsetteprosessvedrørend endretlokaliseringav legevakt. Inngåsæravtaleom øyeblikkelighjelp medhnt, HF, høst2013. Utarbeidesøknadom økonomiskemidler til etableringav øyeblikkelighjelp døgnoppholdinnen1. mars2014. Arbeidsgruppavurdererat deter nødvendigå bruke2013påå avklarespørsmål somnevnt overfor,og at tilbud etableresmedmål om oppstarti

46 7.0 Oppsummering I dennerapportener detsettpånytt lovkrav oppmot døgnoppholdvedbehovfor øyeblikkelig hjelp i kommunene. Det skaletableresdøgnplasser,gjernei tilknytning til allerede eksisterendehelsetjenester,hvor legeskalhamulighetfor å leggeinn pasienteri et kommunalttilbud vedbehovfor øyeblikkelighelsehjelp 24/7,etterenvurderingav forsvarlig behandlingsnivå.dennetjenestenvil kreveentetterebemanning enn gjennomsnittsbemanning i dagenssykeheimer,enstyrketkompetanseog entettereoppfølging av legei forhold til denenkelte pasient. Krav om døgnoppholdvedøyeblikkelighjelp vurdereså gi kommunenebådefagligeog økonomiskeutfordringer. De fagligeutfordringenegårbl.a.påå sikretilgangpåtilstrekkelig og nødvendigkompetanse24/7, ogsåpådenmedisinskesiden.inkluderingav pasientermed uavklartdiagnosevil krevesamlokaliseringmellomdagenslegevaktog enhetfor døgnoppholdvedøyeblikkelig hjelp. Antall repetisjonermedoppgaverknyttettil øyeblikkelig hjelp påvirkerbådevurderings± og handlingskompetansesomgrunnlagfor behandlingsnivå påtjenesten;noesomgjør at vi børsikreet tilstrekkeligpasientgrunnlag.økonomiske utfordringer knyttestil etableringav enenhetutoverlovkravet,dalovkravetikke gir grunnlag for å etablereenenhetmedøkonomiskbærekrafti forhold til bemanningfor våre6 kommuner.samtidigvil detogsågi økonomiskeutgifter for denenkeltekommuneå møte lovkravetalene,dakompetansekravet er uendretog gir behovfor beredskapsbemanning av sykepleier, selvom tilbudetikke benyttesdaglig. Det vurdereså værebehovfor entydelig politisk retningpåhvordanmanønskerå utvikle morgendagens helsetjenester i MNS, Flatangerog Osen.Slik arbeidsgruppaserdet,børtilbud om øyeblikkelig hjelp døgnoppholdetableresfor pasientermedbådeavklarteog uavklarte tilstanderi eninterkommunalenhetfor innbyggerei Namsos,Overhalla,Namdalseid, Flatanger,Osenog Fosnes,for å sikreat alle 6 deltagerkommunenekanmøtelovkravet,med bl.a.detkompetansekravsomligger til grunnfor tilbudet.målet medå utvikle enkommunal enhetmedhøykompetansevedbehovfor døgnoppholdvedøyeblikkelighjelp, er å sikre mulighetfor enoppgaveforskyvningsomtilsvarer10 % av dagensøyeblikkelighjelp innleggelseri spesialisthelsetjenesten. Å etablereøyeblikkelighjelp tilbud i fellesskap, oppfatteså gi engodressursutnyttelseav kommunalspisskompetanse. Oppsummeringav vurderinger/anbefalinger i f.h.t etableringav et interkommunaltilbud: Det etableres7 interkommunaledøgnplasserfor å gi enøkonomiskbærekraftigenhet bemanningsmessigsett, hvorav3 plasserøremerkesøyeblikkelighjelp døgnopphold. Mål om oppstarti 2014,nårstatligfinansieringer avklart. Påkort sikt lokaliserestilbudet i førsteetasjevednamsossykeheim. Det inngåsforhandlingermedhnt, HF om lokaliseringpåbakkeplani tilknytning til HNT, HF v/ sykehusetnamsosfor langsiktig løsning pålokalisering. Legevaktsamlokaliseresmedinterkommunalenhetbådepåkort og langsikt. 34

47 SamarbeidetorganiseresmedMNS somvertskommunefor enenhetfor øyeblikkelig hjelp, og alle 6 kommuneneinngåravtalemedsamkommunenom samarbeidet. Økonomiskfordelingmellom kommunenebaserer seg påenfordelingav enfastandel på10 % og 90 % fordelingetterinnbyggertall. Arbeidsgruppasvurderingerog anbefalingeroppfatteså værei trådmedføringeri Region Namdal,om at regionenskaljobbefor enlik leveranseav helsetjenester i regionen,uavhengig av bosted.det henvisesforøvrig til uttalelseri vedleggii, vedrørendeholdningeri ASU til valg av samarbeidsløsningeri forbindelsemedlovkravet. 35

48 8.0 Referanser HelseNord ± Trøndelag,Helseforetaketv/ data± og analyseavdelingen. Antall ø-hjelp innleggelser2011og til og medokt. 2012pr. kommune.(2012) Helsedirektoratet. a) Kommunenesplikt til øyeblikkelighjelp døgnopphold. Veiledningsmateriell.(02/2012) b) Øyeblikkelighjelp døgntilbudi kommunen.( ) -virkemidler-isamhandlingsreformen/oyeblikkelig -hjelp-dogntilbud/sider/dogntilbud -foroyeblikkelig-hjelp-i-kommunen-.aspx c) Kommunenesplikt til øyeblikkelighjelp døgnopphold. Veiledningsmateriell.(Revidert12/2012,nåtil høringi kommunene.) Lovdata. omegenandelfor kommunalehelse og omsorgstjenester. ( ) Oslo:Det kongeligehelse± og omsorgsdepartement. Lovdata. omkommunerog fylkeskommuner (kommuneloven). ( )Oslo:Det kongeligekommunal- og regionaldepartement. MedlexNorskHelseinformasjon:Folkehelselovenog helse og omsorgstjenesteloven meddepartementetsmerknader.faktaomsamhandlingsreformen. ( ) Prop.91 L (2010±2011)Proposisjontil Stortinget(forslag til lovvedtak)lov om kommunalehelse- og omsorgstjenesterm.m.(helse- og omsorgstjenesteloven). Tilråding fra Helse- og omsorgsdepartementet av 8. april 2011,godkjenti statsråd sammedag.(regjeringenstoltenbergii) St.meld.nr.47(2008± 2009). Samhandlingsreformen. Rettbehandling på rett sted til rett tid. Oslo:Det kongeligehelse± og omsorgsdepartement. Westermann,Ann Helen. sykdomsutvikling,dagenskommunale tjenestetilbudog forbruk av sykehustjenester., inkl. vedlegg1 og 2. (2012) Personligkommunikasjon/muntligekilder: Brenne,Tor. Ass.AdministrasjonssjefMNS. Eidesmo,Bente.Fagsjefhelse± og sosial,beredskapsansvarlig. LederUP-8. Flasnes,Svein.Eiendomssjef,Namsoskommune. Helgesen,Ann ± Sissel.Værnesregionendistriktsmedisinskesenter(VR-DMS) HelseNord ± Trøndelagv/ Arne Flaat,(Adm. dir.), Kari BratlandTotsås, (Samhandlingssjef),RuneModell og ToreWesterheim Jensvold,Morten.LegeFosenDMS. Tvete,Per.KommuneoverlegeMNS. 36

49 9.0 Vedlegg VedleggI. Antall ø-hjelp innleggelser2011og til og med okt. 2012pr. kommune Jan FebMar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Namsos2011 Namsos Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Osen2011 Osen Jan FebMar Apr Mai Jun Jul AugSepOkt NovDes Namdalseid2011 Namdalseid

50 Jan FebMar Apr Mai Jun Jul Aug SepOkt Nov Des Overhalla2011 Overhalla Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Fosnes2011 Fosnes Jan FebMar Apr Mai Jun Jul Aug SepOkt Nov Des Flatanger2011 Flatanger

51 VedleggII. Utdrag fra møteprotokoll ASU vedrørende prioriteringer/tildelinger av økonomiskemidler opp mot etablering av øyeblikkelig hjelp døgnoppholdi Administrativtsamarbeidsutvalgoversenderfølgendeuttalelsetil HOD: Uttalelsevedrørendeførste tildelingsrunde fra Helsedirektoratet, midler til etablering av døgnbasertøyeblikkelig hjelp-tilbud i kommunene. Viser til utsendtoversiktfra Helsedirektoratetoverhvilke kommunersomtildelesmidler etter førstetildeling. HelseNord-TrøndelagHF og KS Nord-Trøndelager kritisk til utfallet av denneførstetildelingsrunden,blantannetut fra følgende: - Realistiskekvalitetskraver ikke ivaretattgjennomdennetildelingen.småkommuner tildelesmidler utenat detstilleskrav om interkommunaltsamarbeidsomkanborge for tilstrekkeligrobustkompetanseog kapasitet. - Tildelingener i strid medkommunenei Nord-Trøndelagsin strategiom å byggeopp underforpliktendeinterkommunaltsamarbeidfor åmøtebådekvalitetskravog for å utvikle robuste,kompetentedriftsenheterblantannetfor å tilby øyeblikkelighjelp lokalt i stedetfor sykehusinnleggelse. - Sværtmangeav kommunenei Midt-Norgesøkteom midler veddennesøkerunden,og mangemindreenkeltkommunerer tildelt ressurser. Kommunegrupperinger/regionsamarbeid er ikke tilgodesett. - Tildelingennasjonaltbekrefterat særligstørrekommuner,utløserheletilskuddetfra Helsedirektoratet.Detteselv om debareskaletableredelerav tilbudetinneværendeår. Slikt fører til at midler bindesopp,blir ikke brukt,og setterandre kommunale/interkommunalt godesøknaderpåvent - Dennepraksisog tildeling er tilfeldig, og synesikke å ivaretamåleneom å redusere pasientstrømmenmot sykehusene.helsenord-trøndelaghf og KS Nord-Trøndelag er redddenneførstetildelingsrundenkantruelegitimitetentil dennedelenav reformen. Tildelingenav midler til ø-hjelp opplevesikke å understøttedetgodearbeidetsomhelse Nord-Trøndelagog kommunenei Nord-Trøndelaghargjort og skal gjøre,medå realisere intensjonog mål i samhandlingsreformen. 39

52 VedleggI I I. Anslag arealbehovfor kommunal enhetfor døgnoppholdved øyeblikkelig hjelp på kort og lang sikt. Typerom: Kvadr.meter Pasientromsomatikk(1), inkl. bad 26 x Pasientromsomatikk(2), inkl. bad 26 x Pasientromsomatikk(3), inkl. bad 26 x Pasientromsomatikk(4), inkl. bad 26 x Pasientromsomatikk(5), inkl. bad 26 x Pasientromsomatikk(6), inkl. bad 26 x Pasientromsomatikk(7), inkl. bad 26 x Pasientromsomatikk(8), inkl. bad 26 x Pasientromsomatikk(9), inkl. bad 26 x Pasientromsomatikk(10), inkl. bad 26 x Pasientromsomatikk(11), inkl. bad 26 x Pasientromsomatikk(12), inkl. bad 26 x Pasientromsomatikk(13), inkl. bad 26 x Pasientromsomatikk(14), inkl. bad 26 x Pasientrompsyk/rus(15), inkl. bad 26 x Pasientrompsyk/rus(16), inkl. bad 26 x Vaktrom 20 x Skylleromurent/avfallsrom 6 x Skylleromrent,inkl. utstyrrenhold 6 x Personaltoalett 4 x Garderobedame 10 x Garderobeherre 10 x (Dag-) behandlingsrom(inkl. lab) 25 x Pauserom 15 x Lagerkontorrekvisita/ kopirom 7,5 x Lagermedisinskforbruksvarer 15 x Tøylager(inkl. arb.tøypersonalet) 15 x Lagermedisinsktekniskutstyr 15 x Skittentøylager 4 x Medisinrom 8 x Kontor leder 8 x Kontor merkantil 8 x Kontor (visittrom) lege/fysio/ergo? 8 x Møterom 25 x Kjøkken 15 x Pasientfellesrom 20 x Arkivrom? (4) x Treningsrom 25 x Gangarealca.15 % av totalen 110 x Kontor for ambulerendetjenester,samfunnsmedisin, farmasøyt,kreftkoordinator,lærings± og mestringstjenester m.m.? Kontor kommunalepoliklinikker? Legevakt: Venterom 15 x Toalett 4 x Ekspedisjon/kontorlegesekretær 10 x Legekontor 20 x Hvilerom lege 7,5 x Sumareal 852 m2 40

53 VedleggIV. Kart med mulige lokaliseringsalternativ HNT,HF(SykehusetNamsos) 2. Namsossykeheim 3. Namsosbrannstasjon 4. «Rehab.bygg»på Bjørum

54 VedleggV. Kostnadsoverslagfor interkommunal enhetfor MNS, Flatanger og Oseninkl. døgnoppholdved behovfor øyeblikkelig hjelp. 42

55 Flatanger kommune Næring, miljø og teknisk Flatanger Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Øivind Strøm Saksframlegg Innføring av byggeskikkpris i Flatanger kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Hovedutvalg for næring, miljø og teknisk 23/ Flatanger Kommunestyre 14/ Rådmannens innstilling Flatanger kommune vedtar det framlagte forslaget til vedtekter for byggeskikkpris i Flatanger. Behandling i Flatanger Hovedutvalg for næring, miljø og teknisk Ingen andre forslag. Innstillingen enstemmig vedtatt. Innstilling i Flatanger Hovedutvalg for næring, miljø og teknisk Flatanger kommune vedtar det framlagte forslaget til vedtekter for byggeskikkpris i Flatanger.

56 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Forslag til retningslinjer for byggeskikkpris i Flatanger S Innføring av byggeskikkpris i Flatanger kommune Hans Petter Haukø Vedlegg 1 Forslag til retningslinjer for byggeskikkpris i Flatanger Saksopplysninger I 2012 ble det i hovedutvalg for næring, miljø og teknisk diskutert om Flatanger kommune skulle innføre en byggeskikkpris for å kunne gi en oppmerksomhet til nybygg og restaureringsprosjekter innenfor bygg og anlegg som utmerket seg spesielt i positiv retning. Dette på bakgrunn av at det gjennom flere år har vært stor byggeaktivitet i kommunen, og at en byggeskikkpris ville kunne sette fokus på byggeaktiviteten på en positiv måte samt medføre økt bevisstgjøring blant tiltakshavere, planleggere og byggherrer i forhold til temaet byggeskikk. Det er undersøkt med andre kommuner i forhold til hvordan de har innrettet vedtekter/retningslinjer i forhold til en byggeskikkpris. Gjennom diskusjoner i hovedutvalget for næring, miljø og teknisk og i administrasjonen har en kommet fram til at vedtektene som var vedtatt i Hemnes kommune lå nærmest det som var ønskene knyttet til en byggeskikkpris i Flatanger. Disse vedtektene er deretter bearbeidet i henhold til innspill som har kommet både administrativt og politisk slik at de har blitt tilpasset de lokale forholdene i kommunen. Vedtektene planlegges godkjent av kommunestyret i april-møtet 2013, slik at en kan få kunngjort innføringa av prisen i løpet av våren med sikte på ei eventuell første utdeling av kommunens byggeskikkpris i løpet av Vurdering De framlagte vedtektene er bearbeidet i forhold til innspill både fra administrasjonen og politikerne i hovedutvalg for næring, miljø og teknisk. Det kan fortsatt være momenter som skulle vært innarbeidet i vedtektene og bestemmelser som skulle vært endret, tilføyd eller fjernet. For å komme i mål med evt utdeling av byggeskikkprisen første gang i 2013 bør vedtektene vedtas senest i kommunestyremøte i april slik at en får kommet i gang med det praktiske arbeidet med kunngjøringer og nedsatt juryen. Lauvsnes Rune Strøm Rådmann Hans Petter Haukø Teknisk sjef

57 Byggeskikkpris i Flatanger. Kommunestyret i Flatanger har fattet vedtak om å opprette en byggeskikkpris i Flatanger. Her følger vedtaket og vedtektene for prisen. A. Kommunestyret vedtar å opprette en byggeskikkpris i Flatanger med første utdelingsår i Prisen er en hederspris for bebyggelse samt uteanlegg i kommunen, som gjennom sin utforming og innpassing i sted og miljø kan bidra til å heve den almene byggeskikk. B. Kommunestyret vedtar følgende vedtekter for Flatanger kommunes byggeskikkpris: 1 Prisen er en hederspris for bebyggelse samt uteanlegg i kommunen, som gjennom sin utforming og innpassing i sted og miljø kan bidra til å heve den almene byggeskikk. 2 Prisen kan tildeles personer og virksomheter, private og offentlige, som gjennom planlegging og/eller bygging har bidratt vesentlig til de kvaliteter som skal prisbelønnes. 3 Prisen gis til prosjekter som ved sin utforming og innpassing i sted og miljø bidrar til å heve den allmenne byggeskikk. Prisen kan tildeles bygg og anlegg som ut fra en helhetlig vurdering av funksjonalitet, arkitektoniske særpreg, miljømessige og kulturhistoriske forhold kan stå som et forbilde for framtidig byggevirksomhet i Flatanger kommune. Under ellers like vilkår skal bygg med universell utformingprioriteres. 4 Prisen gis huseiere/byggherrer som gjennom nybygg, tilbygg, rehabiliteringsarbeider, eller ved utvikling av uteanlegg, har gjennomført dette på en måte som danner forbilde, enten enkeltvis, i grupperinger eller i tilpasning til eksisterende bebyggelse. Bebyggelsen og uteanlegget bør avspeile respekt for verdier i landskap og miljø, stedlig byggestil og håndverkstradisjoner. 5 Prisen kan gis til nybygg, tilbygg eller utbedring som er realisert i løpet av de siste fem år. 6 Prisen kan ikke søkes. Forslagsretten er åpen og alle kan fremme forslag om kandidater til Flatanger kommunes byggeskikkpris. Forslagene til kandidater må ledsages av en skriftlig begrunnelse for forslaget med beskrivelse av kvaliteter som ønskes fremhevet. Begrunnede forslag til byggeskikkprisen kan fritt fremmes til Flatanger kommune innen en offentlig kunngjort tidsfrist. Kandidatene skal være kandidater som på forhånd er spurt, har sagt seg villig til å delta, og er innforstått med at deres prosjekter offentliggjøres. 7 Vinneren/vinnerne utpekes av en jury. Dersom juryen ikke finner fram til prosjekter de mener fortjener prisen, skal den ikke deles ut. Det kan gis hedrende omtale av den/de nominerte kandidatene som ikke tildeles årets byggeskikkpris. I forbindelse med prisen skal juryen utarbeide en oversikt over aktuelle prosjekter, samt en vurdering av disse. I denne forbindelse skal også prosjektenes arkitekter, konsulenter og håndverkere som har medvirket til resultatet omtales. Saksbehandlinga i juryen er ikke offentlig.juryen skal gi en skriftlig redegjørelse for sin prisutdeling. 8 Juryen består av: Ordfører, representant fra HU-NMT, teknisk sjef, kultursjef og en arkitekt/planlegger.

58 Juryens sammensetning og funksjonstid følger valgperiodene for kommunevalget. Forvaltningslovens regler i forhold til habilitet skal gjelde. 9 Kommunen er ansvarlig for utforming av plakett og diplom. Prisen består av et diplom og en plakett med innskrift som skal monteres på eller i anlegget, samt et pengebeløp/kunstverk hvis størrelse bestemmes i budsjettbehandlingen. 10 Prisen kan deles ut hvert år, med første utdeling i Prisen deles ut av ordfører i forbindelse med et større arrangement i kommunen.

59 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Fylkesvegplan Høring Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 16/ Flatanger Kommunestyre 15/ Rådmannens innstilling Flatanger kommune gir følgende uttalelse til framlagte Fylkesvegplan : Pkt Sitter Lauvsnes inklusive Knottbrua Trøndelagskysten er, og vil i enda større grad, bli en regional og nasjonal bidragsyter i samfunns- og næringsutviklingen og således til det totale samfunnsregnskap. Videreutvikling av for eksempel havbruksnæring, reiselivsnæring og energiproduksjon (eks. vindkraft) er her viktige bidragsytere. Sentral forutsetning for å få en ønsket positiv utvikling er videreutvikling av god, kostnadseffektiv og lønnsom infrastruktur. En sammenknytning av kyststrekningen gjennom sammenhengende kystnær veistrekning og båtforbindelse mellom Ørland og Vikna er her meget sentralt. For å oppnå dette gjenstår kun to mindre investeringstiltak: - FV mellom Osen og Jøssund (Flatanger) - FV mellom Lauvsnes og Sitter (i Flatanger) (FV Osen Jøssund må søkes løst i samarbeid mellom Nord- og Sør-Trøndelag Fylkeskommuner evt. i samarbeid med tilhørende kommuner og næringsliv.) Staten Vegvesen har i rapport av vurdert tre ulike alternativer og laget skisseplan for anbefalt forslag med kostnadsoverslag på ca kr. 125 mill + mva for strekningen Lauvsnes Sitter. Trøndelag Forskning og Utvikling har i rapport 2011:40 foretatt oppdaterte nytteberegninger for vegforbindelser i Osen og Flatanger. Vegprosjektet Lauvsnes Sitter er beregnet til å inneha en umiddelbar årlig nytteverdi på ca kr. 7,5 mill. Denne beregning er foretatt før omsøkte og planlagte vindkraftetablering på Innvordfjellet var kjent, slik at ved en evt. slik realisering må en påregne en betydelig høyere samfunnsmessig nytteverdi. Vegprosjektet Sitter-Lauvsnes er ut fra dette et kostnadseffektivt, lønnsomt og samfunnsnyttig prosjekt, også sett i en langsiktig regional sammenheng, og er såpass i støpeskjeen at det kan realiseres raskt. Ved etablering av vindkraft på Innvordfjellet blir det behov for ilandføring av tungt utstyr. Vindkraftutbygger kan vurdere å bidra i finansiering /opprusting av vei og bru til dette formålet.

60 Alternativet er bygging av djupvasskai nord for Knottbrua. Slik investering vil ikke væretjenlig for etterbruk. Næringslivets bidrag til bygging av Knottbrua er derfor avhengig av at bygging skjer i en tidsmessig periode som samsvarer med behovet for ilandføring av vindkraftutstyr. Prosjektet bør ut fra dette prioriteres inn i planperioden med finansiering. Subsidiært må prosjektet prioriteres for realisering i planperioden forutsatt at betydelig ekstern medfinansiering oppnås, for eksempel fra stat, kommune og næringsliv. FV Osen Jøssund, del av framtidig kyststamveinett. Med utgangspunkt i forstudie Veg Osen Jøssund, jfr. rapport fra RG-prosjekt av , må det i planperioden gjennomføres et prosjektarbeid som avklarer framtidig veitrase. Øvrige merknader for region Midtre Namdal: Uttalelser til fellesområdene 1. Fra Fylkesvegplan : Økonomiske rammer for Fylkesvegplan er satt opp i samsvar med fylkestingets vedtak om Økonomiplan Rammene fører til at det blir en betydelig utfordring i fylkesvegplanen for , å nå de målsettinger som ble skissert i strategidokument for fylkesvegplan og regional Transportplan. Det er vanskelige prioriteringer som må foretas. Derfor er planens forslag om å finne mer økonomisk smarte måter å gjøre ting på, svært viktig. Dette må føre til: gode og omforente prosesser i forkant av beslutninger gode begrunnelser for de beslutninger som blir gjort geografisk fordeling av tiltakene som gir en rettferdighetsopplevelse 2. Det er positivt og nødvendig at asfaltstrategien videreføres selv om de samlede økonomiske rammer blir strengere. 3. De signaler som formidles gjennom media om storstilt satsing på samferdselsprosjekter rundt de store byene samt forslag om ferjefri vei på Vestlandet fra Kristiansand til Trondheim, tilsier en sterk og samordnet påvirkning ovenfor bevilgende myndigheter hvis forfall og etterslep på investeringer og vedlikehold på fylkesvegene ikke skal forverres i de kommende år. 4. Det er dårlig samsvar mellom geografisk fordeling av investeringsmidler i periode sett i forhold til veglengder:

61 Budsjetter sum ta ll i mill kr drift og vedlikehold investeringer Fylkesvegplanen inneholder ikke opplysninger som gjør det mulig å lage en geografisk fordeling av drift- og vedlikeholdsmidler 18 Handlingsprogram, prioriteringer av investeringsmidler tall i mill % tall i mill % Namdalen Namdalen resten av fylket resten merknader strekningsvise investeringer med bompenger, prioriteringslista % % F 17, uavklart fordeling i peri oden, derfor angitt med fordeling = tota lfordeling Foreslått handlingsprogram, investeringsmidler strekningsvise investeringer uten bompenger, prioritetslista % % strekningsvise investeringer uten bompenger, marginallista % % for namdalen: uavklart > 10 mill forfallsprosjekter, prioritetslista % % forfallsprosjekter, marginallista 0 0 % % tiltak på marginallistene er ikke inne i forsterkning 10 tonn med asfalt, prioritetslista 0 0 % % forslag til investeringstiltak /budsjettet forsterkning 10 tonn med asfalt,marginallista 13 7 % % bruer som trenger ombygging % % bruer som må skiftes ut % % gang- og sykkelveg med bindinger 6 20 % % nye gang- og sykkelveger, prioritetslista 5 17 % % nye gang- og sykkelveger, marginallista 6 8 % % sum uten pkt % % sum prioritetslister uten % % sum marginallister 34 8 % % sum inkl % % sum prioritetslister inkl % % - Tiltak som ikke inngår i denne lista fordi de ikke er geografisk fordelt, er følgende: punktvi s forsterkning 10 mill, gårdstun etc 5 mill, trafikksikkerhetstiltak 24 mill, miljøtiltak 4 mill, kollekti vtransport 6 mill Forenklet oversikt: prioriterte prioriterte LENGDE i km LENGDE i % investeringer investeringer FYLKESVEG FYLKESVEG BRUER 1) TUNNELER mill kr % NAMDALSKOMMUNENE 1 573,8 52,4 % mill 28 % RESTEN AV FYLKET 1 430,7 47,6 % mill 72 % ALLE 3 004,5 100,0 % ) Det er ikke overensstemmelse mellom Fylkesvegplan og Statens Vegvesens statistikkdatabase Investeringer på marginallistene er ikke tatt inn i oversikten fordi de ikke har budsjettmessig dekning i perioden. Fv 17 og andre bomvegprosjekter er ikke med i oversikten fordi den geografiske fordeling av kostnadene i denne perioden ikke er kjent. 1. Oversikten viser en betydelig skjevfordeling mellom Namdalen og resten av fylket når det gjelder investeringsmidler på prioriteringslista, sett i forhold til antall kilometer fylkesveg. Andre sammenlikningsparametre kan gi andre fordelingsnøkler. 2. Når det gjelder midler til drift og vedlikehold i perioden, inneholder ikke Fylkesvegplanen informasjon om forventet fordeling mellom Namdalen og resten av fylket. For øvrig ser det ut til å være en summeringsfeil i tabell Øvrige uttalelser til kommunevise områder Namsos kommune I sitt innspill til Fylkesvegplanen har Namsos kommune angitt at de ønsker at Fylkeskommunen overtar ansvar for all infrastruktur knyttet til Fv- nettet. Dette ønsket synes ikke å være imøtekommet i planen Pkt Forsterkning med asfalt Namsos kommune har spilt inn behov for slikt tiltak på Fv 468. Fylkesvegplanen foreslår slkt tiltak på Fv 453 og Fv 466.

62 Pkt Bogna Bru Bogna Bru må styrkes til å tåle en totalbelastning på 56 tonn, mot dagens grense på 50 tonn. Bogna Bru og Bjøra Bru er i dag flaskehalser for tungtrafikk, og disse representerer vesentlig konkurransevridende kostnader for næringslivet i regionen, jfr brev fra Fylkesråd for Samferdsel til Skogprosjektet i Midtre Namdal, Bogna Bru er tatt inn i forslaget til Fylkevegplan Pkt Nye gang- og sykkelveier med bindinger (videreføringsprosjekter) Namsos kommune har spilt inn Fv 401; Strømhyllhøgda Lauvhammerhøgda. Fylkesvegplanen foreslår dette prosjektet og Fv 17; Høknes- Urda. Pkt Trafikksikkerhetstiltak Fylkesvegplanen angir ikke de enkelt tiltak i perioden, bare økonomiske rammer, bl.a. en del av midlene avsettes til å gjennomføre tiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner. Namsos kommune har tidligere foreslått Fv 767; veglys på Lokkarbrua og Fv 17; signalregulert gangfelt ved avkjørsel til Namsos camping gitt at det bygges gangfelt Høknes Urda. Dette gangfeltet er tatt inn i høringsversjonen til planen (pkt ). Fosnes kommune Ingen av de innspill Fosnes kommune har bidratt med til denne Fylkesvegplanen er å finne i handlingsprogrammet i det utsendte forslag, med unntak av ny 100 meter lang gang og sykkelveg på strekningen Mo bru Salsnes forsamlingshus på Rv 769; pkt Pkt Jøabrua i Fosnes kommune Fosnes kommune ønsker i kommende planperiode å fortsette arbeidet med tanke på teknisk og økonomisk løsning for bru til Jøa. Det foreslås imidlertid at det ikke settes av penger til dette i fylkesvegplanen. Det gir grunn til å spørre om bru til Jøa er helt bortprioritert av Fylkeskommunen. I så fall ber vi om at det spilles med åpne kort, slik at vi unngår en følelse av et spill som ikke er åpent. Formuleringene i planen om flytebru er i beste fall upresise og de gir ikke noen mening, og heller ikke noe håp om at kommunen og Fylkeskommunen her spiller på lag. Kostnadene til flytebru er ikke seriøst vurdert. Allikevel påpeker planen at ei flytebru har i tillegg høye investeringskostnader. Sammenlignet med hva og på hvilket grunnlag er dette utsagnet basert? Forprosjekt / forstudie av flytebro-alternativet må prioriteres inn i vegplanen for perioden slik at alle parter har et solid og omforent grunnlag for framtidige beslutninger. Namdalseid kommune Pkt 15 Asfaltstrategi Namdalseid kommune er registrert med innspill til Fylkesvegplanen med ønske om fast dekke på Fv 211 (Korsen Fallet) og Fv 300 Melland Tørring). Til sammen er det behov for fast dekke på en strekning på 25,1 km her. Kommunen har tillit til at asfaltstrategien videreføres og at målet med fast dekke på disse veiene nås i neste periode. Namdalseid kommune har også spilt inn ny gang-og sykkelveg langs Fv 215, Rønningen Ledang. Dett er en strekning på 3,3 km og kommunen ber NTFK se dette tiltaket i sammenheng med vedtatte tiltak langs Fv 17 i kommunen for å spare kostnader.

63 Behandling i Flatanger Formannskap Ingen andre forslag, innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Flatanger Formannskap Flatanger kommune gir følgende uttalelse til framlagte Fylkesvegplan : Pkt Sitter Lauvsnes inklusive Knottbrua Trøndelagskysten er, og vil i enda større grad, bli en regional og nasjonal bidragsyter i samfunns- og næringsutviklingen og således til det totale samfunnsregnskap. Videreutvikling av for eksempel havbruksnæring, reiselivsnæring og energiproduksjon (eks. vindkraft) er her viktige bidragsytere. Sentral forutsetning for å få en ønsket positiv utvikling er videreutvikling av god, kostnadseffektiv og lønnsom infrastruktur. En sammenknytning av kyststrekningen gjennom sammenhengende kystnær veistrekning og båtforbindelse mellom Ørland og Vikna er her meget sentralt. For å oppnå dette gjenstår kun to mindre investeringstiltak: - FV mellom Osen og Jøssund (Flatanger) - FV mellom Lauvsnes og Sitter (i Flatanger) (FV Osen Jøssund må søkes løst i samarbeid mellom Nord- og Sør-Trøndelag Fylkeskommuner evt. i samarbeid med tilhørende kommuner og næringsliv.) Staten Vegvesen har i rapport av vurdert tre ulike alternativer og laget skisseplan for anbefalt forslag med kostnadsoverslag på ca kr. 125 mill + mva for strekningen Lauvsnes Sitter. Trøndelag Forskning og Utvikling har i rapport 2011:40 foretatt oppdaterte nytteberegninger for vegforbindelser i Osen og Flatanger. Vegprosjektet Lauvsnes Sitter er beregnet til å inneha en umiddelbar årlig nytteverdi på ca kr. 7,5 mill. Denne beregning er foretatt før omsøkte og planlagte vindkraftetablering på Innvordfjellet var kjent, slik at ved en evt. slik realisering må en påregne en betydelig høyere samfunnsmessig nytteverdi. Vegprosjektet Sitter-Lauvsnes er ut fra dette et kostnadseffektivt, lønnsomt og samfunnsnyttig prosjekt, også sett i en langsiktig regional sammenheng, og er såpass i støpeskjeen at det kan realiseres raskt. Ved etablering av vindkraft på Innvordfjellet blir det behov for ilandføring av tungt utstyr. Vindkraftutbygger kan vurdere å bidra i finansiering /opprusting av vei og bru til dette formålet. Alternativet er bygging av djupvasskai nord for Knottbrua. Slik investering vil ikke væretjenlig for etterbruk. Næringslivets bidrag til bygging av Knottbrua er derfor avhengig av at bygging skjer i en tidsmessig periode som samsvarer med behovet for ilandføring av vindkraftutstyr. Prosjektet bør ut fra dette prioriteres inn i planperioden med finansiering. Subsidiært må prosjektet prioriteres for realisering i planperioden forutsatt at betydelig ekstern medfinansiering oppnås, for eksempel fra stat, kommune og næringsliv. FV Osen Jøssund, del av framtidig kyststamveinett. Med utgangspunkt i forstudie Veg Osen Jøssund, jfr. rapport fra RG-prosjekt av , må det i planperioden gjennomføres et prosjektarbeid som avklarer framtidig veitrase.

64 Øvrige merknader for region Midtre Namdal: Uttalelser til fellesområdene 5. Fra Fylkesvegplan : Økonomiske rammer for Fylkesvegplan er satt opp i samsvar med fylkestingets vedtak om Økonomiplan Rammene fører til at det blir en betydelig utfordring i fylkesvegplanen for , å nå de målsettinger som ble skissert i strategidokument for fylkesvegplan og regional Transportplan. Det er vanskelige prioriteringer som må foretas. Derfor er planens forslag om å finne mer økonomisk smarte måter å gjøre ting på, svært viktig. Dette må føre til: gode og omforente prosesser i forkant av beslutninger gode begrunnelser for de beslutninger som blir gjort geografisk fordeling av tiltakene som gir en rettferdighetsopplevelse 6. Det er positivt og nødvendig at asfaltstrategien videreføres selv om de samlede økonomiske rammer blir strengere. 7. De signaler som formidles gjennom media om storstilt satsing på samferdselsprosjekter rundt de store byene samt forslag om ferjefri vei på Vestlandet fra Kristiansand til Trondheim, tilsier en sterk og samordnet påvirkning ovenfor bevilgende myndigheter hvis forfall og etterslep på investeringer og vedlikehold på fylkesvegene ikke skal forverres i de kommende år. 8. Det er dårlig samsvar mellom geografisk fordeling av investeringsmidler i periode sett i forhold til veglengder: Budsjetter sum ta ll i mill kr drift og vedlikehold investeringer Fylkesvegplanen inneholder ikke opplysninger som gjør det mulig å lage en geografisk fordeling av drift- og vedlikeholdsmidler 18 Handlingsprogram, prioriteringer av investeringsmidler tall i mill % tall i mill % Namdalen Namdalen resten av fylket resten merknader strekningsvise investeringer med bompenger, prioriteringslista % % F 17, uavklart fordeling i peri oden, derfor angitt med fordeling = tota lfordeling Foreslått handlingsprogram, investeringsmidler strekningsvise investeringer uten bompenger, prioritetslista % % strekningsvise investeringer uten bompenger, marginallista % % for namdalen: uavklart > 10 mill forfallsprosjekter, prioritetslista % % forfallsprosjekter, marginallista 0 0 % % tiltak på marginallistene er ikke inne i forsterkning 10 tonn med asfalt, prioritetslista 0 0 % % forslag til investeringstiltak /budsjettet forsterkning 10 tonn med asfalt,marginallista 13 7 % % bruer som trenger ombygging % % bruer som må skiftes ut % % gang- og sykkelveg med bindinger 6 20 % % nye gang- og sykkelveger, prioritetslista 5 17 % % nye gang- og sykkelveger, marginallista 6 8 % % sum uten pkt % % sum prioritetslister uten % % sum marginallister 34 8 % % sum inkl % % sum prioritetslister inkl % % - Tiltak som ikke inngår i denne lista fordi de ikke er geografisk fordelt, er følgende: punktvi s forsterkning 10 mill, gårdstun etc 5 mill, trafikksikkerhetstiltak 24 mill, miljøtiltak 4 mill, kollekti vtransport 6 mill Forenklet oversikt:

65 prioriterte prioriterte LENGDE i km LENGDE i % investeringer investeringer FYLKESVEG FYLKESVEG BRUER 1) TUNNELER mill kr % NAMDALSKOMMUNENE 1 573,8 52,4 % mill 28 % RESTEN AV FYLKET 1 430,7 47,6 % mill 72 % ALLE 3 004,5 100,0 % ) Det er ikke overensstemmelse mellom Fylkesvegplan og Statens Vegvesens statistikkdatabase Investeringer på marginallistene er ikke tatt inn i oversikten fordi de ikke har budsjettmessig dekning i perioden. Fv 17 og andre bomvegprosjekter er ikke med i oversikten fordi den geografiske fordeling av kostnadene i denne perioden ikke er kjent. 3. Oversikten viser en betydelig skjevfordeling mellom Namdalen og resten av fylket når det gjelder investeringsmidler på prioriteringslista, sett i forhold til antall kilometer fylkesveg. Andre sammenlikningsparametre kan gi andre fordelingsnøkler. 4. Når det gjelder midler til drift og vedlikehold i perioden, inneholder ikke Fylkesvegplanen informasjon om forventet fordeling mellom Namdalen og resten av fylket. For øvrig ser det ut til å være en summeringsfeil i tabell Øvrige uttalelser til kommunevise områder Namsos kommune I sitt innspill til Fylkesvegplanen har Namsos kommune angitt at de ønsker at Fylkeskommunen overtar ansvar for all infrastruktur knyttet til Fv- nettet. Dette ønsket synes ikke å være imøtekommet i planen Pkt Forsterkning med asfalt Namsos kommune har spilt inn behov for slikt tiltak på Fv 468. Fylkesvegplanen foreslår slkt tiltak på Fv 453 og Fv 466. Pkt Bogna Bru Bogna Bru må styrkes til å tåle en totalbelastning på 56 tonn, mot dagens grense på 50 tonn. Bogna Bru og Bjøra Bru er i dag flaskehalser for tungtrafikk, og disse representerer vesentlig konkurransevridende kostnader for næringslivet i regionen, jfr brev fra Fylkesråd for Samferdsel til Skogprosjektet i Midtre Namdal, Bogna Bru er tatt inn i forslaget til Fylkevegplan Pkt Nye gang- og sykkelveier med bindinger (videreføringsprosjekter) Namsos kommune har spilt inn Fv 401; Strømhyllhøgda Lauvhammerhøgda. Fylkesvegplanen foreslår dette prosjektet og Fv 17; Høknes- Urda. Pkt Trafikksikkerhetstiltak Fylkesvegplanen angir ikke de enkelt tiltak i perioden, bare økonomiske rammer, bl.a. en del av midlene avsettes til å gjennomføre tiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner. Namsos kommune har tidligere foreslått Fv 767; veglys på Lokkarbrua og Fv 17; signalregulert gangfelt ved avkjørsel til Namsos camping gitt at det bygges gangfelt Høknes Urda. Dette gangfeltet er tatt inn i høringsversjonen til planen (pkt ).

66 Fosnes kommune Ingen av de innspill Fosnes kommune har bidratt med til denne Fylkesvegplanen er å finne i handlingsprogrammet i det utsendte forslag, med unntak av ny 100 meter lang gang og sykkelveg på strekningen Mo bru Salsnes forsamlingshus på Rv 769; pkt Pkt Jøabrua i Fosnes kommune Fosnes kommune ønsker i kommende planperiode å fortsette arbeidet med tanke på teknisk og økonomisk løsning for bru til Jøa. Det foreslås imidlertid at det ikke settes av penger til dette i fylkesvegplanen. Det gir grunn til å spørre om bru til Jøa er helt bortprioritert av Fylkeskommunen. I så fall ber vi om at det spilles med åpne kort, slik at vi unngår en følelse av et spill som ikke er åpent. Formuleringene i planen om flytebru er i beste fall upresise og de gir ikke noen mening, og heller ikke noe håp om at kommunen og Fylkeskommunen her spiller på lag. Kostnadene til flytebru er ikke seriøst vurdert. Allikevel påpeker planen at ei flytebru har i tillegg høye investeringskostnader. Sammenlignet med hva og på hvilket grunnlag er dette utsagnet basert? Forprosjekt / forstudie av flytebro-alternativet må prioriteres inn i vegplanen for perioden slik at alle parter har et solid og omforent grunnlag for framtidige beslutninger. Namdalseid kommune Pkt 15 Asfaltstrategi Namdalseid kommune er registrert med innspill til Fylkesvegplanen med ønske om fast dekke på Fv 211 (Korsen Fallet) og Fv 300 Melland Tørring). Til sammen er det behov for fast dekke på en strekning på 25,1 km her. Kommunen har tillit til at asfaltstrategien videreføres og at målet med fast dekke på disse veiene nås i neste periode. Namdalseid kommune har også spilt inn ny gang-og sykkelveg langs Fv 215, Rønningen Ledang. Dett er en strekning på 3,3 km og kommunen ber NTFK se dette tiltaket i sammenheng med vedtatte tiltak langs Fv 17 i kommunen for å spare kostnader.

67 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Høring fylkesvegplan I Fylkesvegplan Håvard Vannebo S Fylkesvegplan Høring Vedlegg 1 Fylkesvegplan Saksopplysninger Fullstendig utkast til Fylkesvegplan er utlagt på fylkeskommunens hjemmeside med fullstendig link: ylkesvegplanen%202014%20- %202017%20h%C3%B8ringsforslag%2011.%20mars% pdf Høringsfristen er satt til 19.aprol Etter dette vil innspill fra kommunene, interesseforeninger og regionale myndigheter bearbeides, og endelig utgave vil legges fram for vedtak i fylkestinget i juni. Vedlagt følger kun utdrag fra enkelte sider i planutkastet. Konkrete planfestet nyanlegg utover ordinært veivedlikehold i Flatanger i planperioden er gang og sykkelveg langs fylkesvei i Fløanskogen. På side 37 i forslag til fylkesveiplan (følger vedlagt), pkt , beskrives prosjektet Sitter Lauvsnes inklusive Knottbrua i Flatanger kommune. Her konkluderes det med følgende: Forprosjektets anbefalte løsning koster 144 millioner kroner, et beløp som anses for høyt til å finansieres med fylkeskommunale midler i fylkesvegperioden Vegprosjektet Osen Jøssund er nevnt under samme punkt som en del av en mulig kystriksveg på Fosen, uten at det er lagt noen ytterligere strategi for framtidig realisering. Utviklingskontoret i Midtre Namdal Samkommune v/ Håvard Vannebo har forberedt en mulig felles uttalelse for region Midtre Namdal etter innspill fra de ulike kommuner. Denne uttalelse gjengis i sin helhet under punktet vurdering. Vurdering Uttalelser til fellesområdene 9. Fra Fylkesvegplan : Økonomiske rammer for Fylkesvegplan er satt opp i samsvar med fylkestingets vedtak om Økonomiplan Rammene fører til at det blir en betydelig utfordring i fylkesvegplanen for , å nå de målsettinger som ble skissert i strategidokument for fylkesvegplan og regional Transportplan.

68 Det er vanskelige prioriteringer som må foretas. Derfor er planens forslag om å finne mer økonomisk smarte måter å gjøre ting på, svært viktig. Dette må føre til: gode og omforente prosesser i forkant av beslutninger gode begrunnelser for de beslutninger som blir gjort geografisk fordeling av tiltakene som gir en rettferdighetsopplevelse 10. Det er positivt og nødvendig at asfaltstrategien videreføres selv om de samlede økonomiske rammer blir strengere. 11. De signaler som formidles gjennom media om storstilt satsing på samferdselsprosjekter rundt de store byene samt forslag om ferjefri vei på Vestlandet fra Kristiansand til Trondheim, tilsier en sterk og samordnet påvirkning ovenfor bevilgende myndigheter hvis forfall og etterslep på investeringer og vedlikehold på fylkesvegene ikke skal forverres i de kommende år. 12. Det er dårlig samsvar mellom geografisk fordeling av investeringsmidler i periode sett i forhold til veglengder: Budsjetter sum ta ll i mill kr drift og vedlikehold investeringer Fylkesvegplanen inneholder ikke opplysninger som gjør det mulig å lage en geografisk fordeling av drift- og vedlikeholdsmidler 18 Handlingsprogram, prioriteringer av investeringsmidler tall i mill % tall i mill % Namdalen Namdalen resten av fylket resten merknader strekningsvise investeringer med bompenger, prioriteringslista % % F 17, uavklart fordeling i peri oden, derfor angitt med fordeling = tota lfordeling Foreslått handlingsprogram, investeringsmidler strekningsvise investeringer uten bompenger, prioritetslista % % strekningsvise investeringer uten bompenger, marginallista % % for namdalen: uavklart > 10 mill forfallsprosjekter, prioritetslista % % forfallsprosjekter, marginallista 0 0 % % tiltak på marginallistene er ikke inne i forsterkning 10 tonn med asfalt, prioritetslista 0 0 % % forslag til investeringstiltak /budsjettet forsterkning 10 tonn med asfalt,marginallista 13 7 % % bruer som trenger ombygging % % bruer som må skiftes ut % % gang- og sykkelveg med bindinger 6 20 % % nye gang- og sykkelveger, prioritetslista 5 17 % % nye gang- og sykkelveger, marginallista 6 8 % % sum uten pkt % % sum prioritetslister uten % % sum marginallister 34 8 % % sum inkl % % sum prioritetslister inkl % % - Tiltak som ikke inngår i denne lista fordi de ikke er geografisk fordelt, er følgende: punktvi s forsterkning 10 mill, gårdstun etc 5 mill, trafikksikkerhetstiltak 24 mill, miljøtiltak 4 mill, kollekti vtransport 6 mill Forenklet oversikt: prioriterte prioriterte LENGDE i km LENGDE i % investeringer investeringer FYLKESVEG FYLKESVEG BRUER 1) TUNNELER mill kr % NAMDALSKOMMUNENE 1 573,8 52,4 % mill 28 % RESTEN AV FYLKET 1 430,7 47,6 % mill 72 % ALLE 3 004,5 100,0 % ) Det er ikke overensstemmelse mellom Fylkesvegplan og Statens Vegvesens statistikkdatabase Investeringer på marginallistene er ikke tatt inn i oversikten fordi de ikke har budsjettmessig dekning i perioden. Fv 17 og andre bomvegprosjekter er ikke med i oversikten fordi den geografiske fordeling av kostnadene i denne perioden ikke er kjent. 5. Oversikten viser en betydelig skjevfordeling mellom Namdalen og resten av fylket når det gjelder investeringsmidler på prioriteringslista, sett i forhold til antall kilometer fylkesveg. Andre sammenlikningsparametre kan gi andre fordelingsnøkler.

69 6. Når det gjelder midler til drift og vedlikehold i perioden, inneholder ikke Fylkesvegplanen informasjon om forventet fordeling mellom Namdalen og resten av fylket. For øvrig ser det ut til å være en summeringsfeil i tabell Uttalelser til kommunevise områder Namsos kommune I sitt innspill til Fylkesvegplanen har Namsos kommune angitt at de ønsker at Fylkeskommunen overtar ansvar for all infrastruktur knyttet til Fv- nettet. Dette ønsket synes ikke å være imøtekommet i planen Pkt Forsterkning med asfalt Namsos kommune har spilt inn behov for slikt tiltak på Fv 468. Fylkesvegplanen foreslår slkt tiltak på Fv 453 og Fv 466. Pkt Bogna Bru Bogna Bru må styrkes til å tåle en totalbelastning på 56 tonn, mot dagens grense på 50 tonn. Bogna Bru og Bjøra Bru er i dag flaskehalser for tungtrafikk, og disse representerer vesentlig konkurransevridende kostnader for næringslivet i regionen, jfr brev fra Fylkesråd for Samferdsel til Skogprosjektet i Midtre Namdal, Bogna Bru er tatt inn i forslaget til Fylkevegplan Pkt Nye gang- og sykkelveier med bindinger (videreføringsprosjekter) Namsos kommune har spilt inn Fv 401; Strømhyllhøgda Lauvhammerhøgda. Fylkesvegplanen foreslår dette prosjektet og Fv 17; Høknes- Urda. Pkt Trafikksikkerhetstiltak Fylkesvegplanen angir ikke de enkelt tiltak i perioden, bare økonomiske rammer, bl.a. en del av midlene avsettes til å gjennomføre tiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner. Namsos kommune har tidligere foreslått Fv 767; veglys på Lokkarbrua og Fv 17; signalregulert gangfelt ved avkjørsel til Namsos camping gitt at det bygges gangfelt Høknes Urda. Dette gangfeltet er tatt inn i høringsversjonen til planen (pkt ). Overhalla kommune (Overhalla kommune utarbeider egen høringsuttalelse). Fosnes kommune Ingen av de innspill Fosnes kommune har bidratt med til denne Fylkesvegplanen er å finne i handlingsprogrammet i det utsendte forslag, med unntak av ny 100 meter lang gang og sykkelveg på strekningen Mo bru Salsnes forsamlingshus på Rv 769; pkt Pkt Jøabrua i Fosnes kommune Fosnes kommune ønsker i kommende planperiode å fortsette arbeidet med tanke på teknisk og økonomisk løsning for bru til Jøa. Det foreslås imidlertid at det ikke settes av penger til dette i fylkesvegplanen. Det gir grunn til å spørre om bru til Jøa er helt bortprioritert av Fylkeskommunen. I så fall ber vi om at det spilles med åpne kort, slik at vi unngår en følelse av et spill som ikke er åpent.

70 Formuleringene i planen om flytebru er i beste fall upresise og de gir ikke noen mening, og heller ikke noe håp om at kommunen og Fylkeskommunen her spiller på lag. Kostnadene til flytebru er ikke seriøst vurdert. Allikevel påpeker planen at ei flytebru har i tillegg høye investeringskostnader. Sammenlignet med hva og på hvilket grunnlag er dette utsagnet basert? Forprosjekt / forstudie av flytebro-alternativet må prioriteres inn i vegplanen for perioden slik at alle parter har et solid og omforent grunnlag for framtidige beslutninger. Namdalseid kommune Pkt 15 Asfaltstrategi Namdalseid kommune er registrert med innspill til Fylkesvegplanen med ønske om fast dekke på Fv 211 (Korsen Fallet) og Fv 300 Melland Tørring). Til sammen er det behov for fast dekke på en strekning på 25,1 km her. Kommunen har tillit til at asfaltstrategien videreføres og at målet med fast dekke på disse veiene nås i neste periode. Namdalseid kommune har også spilt inn ny gang-og sykkelveg langs Fv 215, Rønningen Ledang. Dett er en strekning på 3,3 km og kommunen ber NTFK se dette tiltaket i sammenheng med vedtatte tiltak langs Fv 17 i kommunen for å spare kostnader. Flatanger kommune Pkt Sitter Lauvsnes inklusive Knottbrua Trøndelagskysten er, og vil i enda større grad, bli en regional og nasjonal bidragsyter i samfunns- og næringsutviklingen og således til det totale samfunnsregnskap. Videreutvikling av for eksempel havbruksnæring, reiselivsnæring og energiproduksjon (eks. vindkraft) er her viktige bidragsytere. Sentral forutsetning for å få en ønsket positiv utvikling er videreutvikling av god, kostnadseffektiv og lønnsom infrastruktur. En sammenknytning av kyststrekningen gjennom sammenhengende kystnær veistrekning og båtforbindelse mellom Ørland og Vikna er her meget sentralt. For å oppnå dette gjenstår kun to mindre investeringstiltak: - FV mellom Osen og Jøssund (Flatanger) - FV mellom Lauvsnes og Sitter (i Flatanger) (FV Osen Jøssund må søkes løst i samarbeid mellom Nord- og Sør-Trøndelag Fylkeskommuner evt. i samarbeid med tilhørende kommuner og næringsliv.) Staten Vegvesen har i rapport av vurdert tre ulike alternativer og laget skisseplan for anbefalt forslag med kostnadsoverslag på ca kr. 125 mill + mva for strekningen Lauvsnes Sitter. Trøndelag Forskning og Utvikling har i rapport 2011:40 foretatt oppdaterte nytteberegninger for vegforbindelser i Osen og Flatanger. Vegprosjektet Lauvsnes Sitter er beregnet til å inneha en umiddelbar årlig nytteverdi på ca kr. 7,5 mill. Denne beregning er foretatt før omsøkte og planlagte vindkraftetablering på Innvordfjellet var kjent, slik at ved en evt. slik realisering må en påregne en betydelig høyere samfunnsmessig nytteverdi. Vegprosjektet Sitter-Lauvsnes er ut fra dette et kostnadseffektivt, lønnsomt og samfunnsnyttig prosjekt, også sett i en langsiktig regional sammenheng, og er såpass i støpeskjeen at det kan realiseres raskt. Ved etablering av vindkraft på Innvordfjellet blir det behov for ilandføring av tungt utstyr. Vindkraftutbygger kan vurdere å bidra i finansiering /opprusting av vei og bru til dette formålet. Alternativet er bygging av djupvasskai nord for Knottbrua. Slik investering vil ikke væretjenlig for etterbruk.

71 Næringslivets bidrag til bygging av Knottbrua er derfor avhengig av at bygging skjer i en tidsmessig periode som samsvarer med behovet for ilandføring av vindkraftutstyr. Prosjektet bør ut fra dette prioriteres inn i planperioden med finansiering. Subsidiært må prosjektet prioriteres for realisering i planperioden forutsatt at betydelig ekstern medfinansiering oppnås, for eksempel fra stat, kommune og næringsliv (Fellesuttalelse slutt) Før saken legges fram for formannskapet, skal kommunen ha et møte med potensiell vindkraftutbygger; Zephyr AS. Dette som et ledd i oppfølgingen av kommunestyrets siste vedtak m.h.t klargjøring av samfunnsmessige effekter av en evt. vindkraftutbygging. Dette kan føre til at kommunen kan bli enda mer konkret i sin uttalelse i forhold til potensiell medfinansiering av veiprosjektet Lauvsnes-Sitter i sin høringsuttalelse. I og med at Osen og Flatanger kommuner nå har fått gjennomført en forstudie (i regi av RG prosjekt av ) på vegtrasealternativer for vegen Osen Jøssund, bør uttalelsen fra kommunen også inneholde en forventning om at en i planperioden avklarer framtidig trase for veiutløsningen. Rune Strøm Rådmann

72 '34ib NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Fylkesvegplan Utarbeidet i samarbeid med Statens vegvesen Høringsversjon, Mars 2013

73 Forord Fylkesvegplan for er et grunnlag for fylkestingets prioriteringer av investeringer, drift og vedlikehold av fylkesvegnettet i planperioden. Utarbeidelsen av fylkesvegplanen har pågått i flere faser der strateginotatet vedtatt i fylkestinget sommeren 2012 gir føringer for arbeidet. Høsten 2012 ble det gjennomført dialogmøter med kommunene i fylket, hvor kommunene har presentert sine interesser. Fylkeskommunen har senere mottatt skriftlig innspill med utarbeidede prosjektbeskrivelser for de tiltakene de ønsker skal innarbeides i vegplanen. Høringsperioden til planen er fra 11.mars til 19. april. Etter det vil innspill fra kommunene, interesseforeninger og regionale myndigheter bearbeides, og endelig utgave vil legges fram for vedtak i fylkestinget 1juni Plandokumentet foreslår ikke omprioriteringer av investeringsprosjekt og tiltak, men økonomiplanen som ble vedtatt av fylkestinget i desember 2012, viser et betydelig mindre handlingsrommet i forhold til strategiene dom ble lagt i juni. Dette gir store utfordringer til drift og vedlikehold av vegnettet. Kommunenes forhåpninger kan bare delvis innfris, og ambisjonene for investeringer i strateginotatet trenger lengre tid enn planperioden for å bli gjennomført. Den mest alvorlige konsekvensen med de stramme økonomiske rammene, er at forfallet som har oppstått på vegnettet, sannsynligvis vil øke i planperioden. Til tross for redusert handlingsrom i kommende vegplanperiode ( ) i forhold til inneværende periode ( ), skisserer vegplanen tiltak som gir et løft i vegstandarden flere steder i fylket. Strategien med å asfaltere alle grusveger holder fram. Et prøveprosjekt for håndtering av forfall starter og foreslås fulgt opp i fylkesvegplanen. Bygging av flere utbedringsprosjekt settes i gang som følge av vedtatt forskottering av tiftak i bompengeprosjektet Fv. 17 Steinkjer- Namsos. Det ligger også inne i planen å bygge 24 km ny gang- og sykkelveg. Steinkjer 11. mars 2013 To rik Jensen esråd for Samferdset og miljø

74 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars Bruer med behov for utvidet vedlikehold Noen av bruene har forfalt slik at bæreevnen bør skrives ned om det ikke gjøres tiltak for å opprettholde 10 tonn aksellast og 50/60 tonn totalvekt. Tabell 14 gruer med behov for utvidet vedlikehold for å opprettholde 10 tonn aksellast og 50 tonn totalvekt 14.5 Fergekaier Nord- Trøndelag fylkeskommune har eneansvar for 4 fergesamband med 9 fergekaier. I fylkesvegplanen for perioden , ble det vedtatt at sambandene Eidshaug Gjerdinga og Borgan Ramstadlandet skulle bli rent fylkeskommunale, og at fergekaiene skulle overtas fra Nærøy og Kommunene har imidlertid ikke oppfylt vilkåret om istandsetting av fergekaiene. Derfor er det ikke gjort overtakelsesavtaler med kommunene enda. Dette er også grunnen til at kommunene fortsatt avkreves for 1/6 av kostnaden med fergedriften. Fergeleiet på Borgan begynner å bli kritisk dårlig. Dette trenger mye rehabilitering, og forholdene er nå så dårlige at operatørene ikke lenger vil legge til kai når det er dårlig vær. Tabell 15 Fergekaier som trenger utbedring Det er behov for å oppgradere Hokstad fergekai med bredere og lengere bru samt landområde tidlig i planperioden, mens behovene for utbedring på Geisnes kommer sent i perioden. 15 Asfaltstrategi Det er en stor andel grusveger innenfor fylkesvegnettet i Nord-Trøndelag og ved Fylkestingets behandling av strategivalg for fylkesvegplan ble blant annet følgende uttrykt i fylkestingets vedtak: "Strategivalget for fylkesvegplan tar sikte på å øke andelen fylkesveger med fastdekke, og en generell standardheving av fylkesvegnettet. Målsettingen om fastdekke på alle fylkesveger innen 2020 ligger fast" (Fylkestingsak nr.08/25, pkt.1 i vedtaket"). Vedtaket i fylkestinget er i tråd med fylkesrådets ambisjoner, der den politiske plattformen for samarbeidet omfatter en ambisjon om asfalt på alle fylkesvegene i Nord-Trøndelag i (), erfiat eb cha nd htut av kabler Ikke fare for cisc Ilast eller totalvo Side 25 av 49

75 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars ,2.2 Sitter - Lauvsnes inklusive Knotthrua i Flatanger kommtnie Flatanger kommune har gjennom en årrekke arbeidet for å få realisert prosjektet «Knottbrua» som kommunen anser som sitt viktigste samferdselsprosjekt. Sammen med vegprosjektet Osen-Jøssund, vil nyvegen mellom Sitter og Lauvsnes bli siste parsell på den ytre «kystriksvegen» på Fosen. Da vil det bli mulig å kjøre langs trøndelagskysten fra Ørlandet til Utvorda. Fylkeskommunen har bestilt et forprosjekt for å synliggjøre muligheter og kostnader for en vegforbindelse over Knottfjorden. Forprosjektet er gjennomført som et samarbeid mellom Statens vegvesen og Flatanger kommune. Forprosjektets anbefalte løsning koster 144 millioner kroner, et beløp som anses for høyt til å finansieres med fylkeskommunale midler i fylkesvegperioden Det anses som lite aktuelt å kreve inn bompenger da trafikkgrunnlaget er for lite. Lengder: A = ca 4800m B = ca 5900m C = ca 4200m Knollenborden Vsp aks Silhaeltne kerit Setemocq, 1. fl!.: themay Bet ktirnpe sprillelftt StgilteMINWI Sitter- Petftetkanst Karnfrier Ikenn- Iptiet Durtine.1- Vtiti "all.net B Rams 4.11c A Ilwmf~rtnee WffitILate Vfict t:trina Vi Icreri raenet FV.766 Lauvsnes - FV.215 Sitter i Flatanger kommune Figur 15 Vurdering av ulike veglinjer mellom Vollan og Sitter i forprosjektet Side 37 av 49

76 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars Ilnderganger/gardstun/flaskehalser (a iv) Det settes av 4 millioner kroner i perioden til utbedringer eller ombygginger i denne kategorien. Tiltaket knyttes primært til strekninger hvor andre tiltak skal gjennomføres i samme periode Gang og sykkelveger med bindinger (b i) I inneværende vegplanperiode er det startet tiltak som må videreføres i fylkesplanperioden for Det er også gjort andre vedtak som binder deler av den investeringsramma for gang- og sykkelveger, dette gjelder fylkestingsak nr. 12/64 der forskottering av gang- og sykkelveg over Gråelva i Stjørdal kommune er vedtatt.d Nedenfor er en tabell som viser gang- og sykkelvegprosjekt som må restfinansieres i planperioden. Prosjekt Fy 166 Minsås - lein hp 01 km 3,500-5,000 Fv 167 Holte - Minsås hp 01 km 0,900-2,300 Fv 119 Lysaker - Korsbakken hp 01 km ,240 Fv 502 X idrettsplassen hp 01 km 0,000-0,530 Fv 766 Fløanskogen - Lausnes hp 02 km 18,620-18,880 Fv 759 Vallum - Hallem hp 01 km 0,990-1,910 Fv 17 Høknes - Ura hp 07 km 14,380 - hp08 km 1,700 Fv 229 Loavegen -Lyngstad skole - Kjerknesvågen hp 01 km 4,250-5,710 Fv 401 Strømhyllhøgda - Lauvhammersvingen hp 03 km 4,200-5,020 Fv 34 X E6 - Molovika hp 01 km 0,000-0,970 SUM 30,315 Tabell 25 Gang- og sykkelvegprosjekt som pagar i planperioden , og som ma sluttfinansieres Side 45 av 49

77 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Evt. deltakelse i regionalt samarbeid. Prosjekt; Fosen Energisenter Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 13/ Flatanger Kommunestyre 16/ Rådmannens innstilling Behandling i Flatanger Formannskap Ordfører fremmet følgende forslag til innstilling: Saken sendes over til kommunestyret for endelig avgjørelse. I samme møte legges det opp til at representanter fra WindCluster MidtNorway og Rambøll Energi kommer og orienterer om prosjektet. Ingen andre forslag, innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Flatanger Formannskap Saken sendes over til kommunestyret for endelig avgjørelse. I samme møte legges det opp til at representanter fra WindCluster MidtNorway og Rambøll Energi kommer og orienterer om prosjektet.

78 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Oppsummering forankringsmøte vertskommuner Fosen S Evt. deltakelse i regionalt samarbeid. Prosjekt; Fosen Energisenter Tor Ove Nesset Saksopplysninger Flatanger kommune var invitert til møte i Roan den ,av WindCluster MidNorway, som er en interesseorganisasjon for leverandører til vindkraftindustrien samt kommuner, og Rambøll Energi. Fra Flatanger kommune møtte rådmannen. Videre møtte representanter fra kommunene Osen, Roan og Åfjord. Vedlagt følger info og referat fra dette møte. Det fremkom i møtet at opprinnelig initiativ til møtet var tatt fra Åfjord kommune. Målet med møte var å informere om mulig prosjekt; Fosen Energisenter, samt avklare om kommunene ville støtte opp om prosjektet. Målet med prosjektet er i hovedsak å sikre best mulig ringvirkninger av planlagt vindkraftindustri i regionen gjennom: Sikre god planlegging, koordinering og arbeid mot felles mål Å bidra til felles regional planlegging av offentlige planprosesser Å initiere og igangsette kompetanserettede tiltak i samarbeid med utbyggere, leverandører, næringsliv og utdanningsinstitusjoner. Å tilby veiledning/bistand for knoppskyting og utvikling av næringsliv Å kommunisere mulighetene for personer og bedrifter som potensielt kan etablere seg og videreutvikle seg i regionen Å samarbeide med eksisterende apparat innen næringsutvikling, dvs. ikke bygge et nytt næringsselskap. Å synliggjøre markedsmuligheter utenfor Fosen overfor næringslivet gjennom tett samarbeid med tett dialog med andre vindkraftmiljøer i Norge/Sverige. I møtet ble det antydet at deltakerkommuner i hovedsak sin egenandel i prosjektet vil være egeninnsats gjennom arbeid. Resterende finansiering er planlagt fra de respektive fylkeskommuner og Innovasjon Norge. Vurdering Prosjektet legger opp til et målrettet arbeid for å kunne legge forholdene til rette for størst mulig ringvirkninger, både med hensyn til næringsutvikling i nye og eksisterende bedrifter samt bosetting, i regionen. Gjennom møtet og prosjektskissen er det godt synliggjort at hvis ikke kommuner og næringsliv posisjonerer seg, står en i fare for at en stor del av verdiskapningen skjer gjennom selskap som ikke er lokalisert i vår region.

79 Rent kommunikasjonsmessig er imidlertid ikke Flatanger godt integrert med de øvrige kommuner på Fosen. Dvs. ikke felles bo- og arbeidsmarked. Videre har vi også godt etablerte vindkraftmiljø lenger nord på Namdalskysten. Bør evt. også disse miljø inviteres inn i prosjektet? Før vi tar endelig avgjørelse i saken, anbefales at det avholdes et temamøte der WindClusterMidtNorway og Rambøll Energi inviteres. Saken legges fram for diskusjon. Rune Strøm Rådmann

80 file://e:\pdfconverterdocprocessingdirectory\ephorte\ html Side 1 av Hei Takker for et interessant møte i Roan Kommune i går. Det ble en interessant debatt med ulike innfallsvinkler og diskusjon rundt mulige fallgruver. Prosjekt «Fosen Energisenter» har som formål å bidra til økt sysselsetting og verdiskaping gjennom felles identitet og felles bo & arbeidsmarked på Fosen som følge av de store investeringer som kommer i perioden Viktig at vi hele tiden har fokus på det overordnede mål som vil bli utfordret underveis, men våre innbyggere og vårt næringsliv tenker ikke kommunegrenser og «kretsmesterskap». Vi må nok gjentatte ganger stille oss spørsmålet om hvem er vi til for - hvem er vår kunde? Jo det er naturlig nok innbyggerne og næringslivet i region. Som oppsummering ble vi enige om følgende (Osen Kommune forlot møte før oppsummeringen men håper at de kan stille seg bak) at dersom vi skal få sysselsettingseffekt og vekst må vi sammen bidra til å være et godt vertskap gjennom å fremstå samlet og bygge oppunder hverandres fortrinn og bakke opp hverandre felles nytte av å stå samlet og støtte oppunder mål omkring felles regional identitet og et felles regionalt bo & næringsmarked å stå bak formålet med, målsettingene med og virkemidlene gjennom «Fosen Energisenter» å bli enige omkring felles mål mht regional verdiskaping og sysselsetting kompetansefremmende tiltak for å sikre skolering av arbeidskraft som bygger oppunder «Fosen Energisenter» tilrettelegging av offentlige planer som bygger oppunder formålet med «Fosen Energisenter» å tilrettelegge for målsetting omkring netto tilflytting i region Årsaken til Osen, Flatanger, Roan og Åfjord er innkalt i denne fasen er at disse er disse er de berørte kommunene (vertskommuner) i de såkalte «gryteklare» vindkraftprosjektene på Fosen som vil bli behandlet som en pakke mht rettskraftige konsesjoner i vår/ sommer. På et senere tidspunkt kan det være naturlige involvere flere kommuner der det for de berørte kommuner er et naturlig samhandlingsmønster. Men for å ikke gjøre prosessen med å komme i gang for komplisert har vi valgt å starte med refererte kommuner, som er naturlig berørt. Men når det gjelder involvering av næringsliv vil dette skje på tvers av kommunegrenser uavhengig av kommunal involvering, som allerede er igang De ulike kommuner har ulike behov for intern forankring i tiden som kommer og undertegnede/ WCM vil bistå kommunene i den prosessen. Roan ønsker å ta opp dette i kommunestyre 21. mars, mens Osen og Flatanger kommer tilbake på hvordan de vil gjennomføre den videre forankringsprosessen internt. Stikkord fra debatten som viktig bidrag/ elementer når hovedprosjektet er iverksatt: Pkt. 1. Tilnærming - kommunenivå Pkt.2 Kommentarer/innspill til felles prosjekt. Roan: Osen: Eiendomsskatt er viktigste gevinst av utbygging Fokus på infrastrukturtiltak og etterbruk Lokal verdiskapning er viktig, men det er ikke definert konkrete tiltak enda Arbeider med eiendomsskatt på kraftlinjer Fokus på infrastrukturtiltak (veiforbindelse Flatanger). Kan være utløsende for etablering av pukkverk. I gang med tilrettelegging av boliger Flatanger: Samme situasjon som Osen hva angår utbygging Infrastruktur viktig, både vei og fiber i Geografisk område: Det kom innspill på at det bør arbeides videre med å definere geografisk nedslagsfelt for prosjektet. Det ble videre kommentert at prosjektet kan ha som mål å støtte opp hele næringslivet i regionen selv om ikke alle kommuner har et aktivt eierskap i prosjektet. Men støtter initiativet og formålet med prosjektet Etter som utbyggingene i regionen strekker seg langs hele kysten vil det ikke være naturlig å kjøre saken fram via regionrådene (men de kan være en god kanal for å få ut informasjon om prosjektet) Det kom også innspill på at prosjektet bør vurdere å involvere flere kommuner i Nord-

81 file://e:\pdfconverterdocprocessingdirectory\ephorte\ html Side 2 av Åfjord: tilknytning til utbyggingsområder Har noe relevant næringsliv, bl.a. mindre entreprenører. Eiendomsskatt er viktig, men det har vi ikke hatt fokus internt. Arbeider med å finne løsninger på kai Vil bruke tid og ressurser til å påvirke rammebetingelser som gjør oppbygging av lokal driftskompetanse mulig. Vil også arbeide for å gi forskningsmiljøene tilgang (både teknisk- og samfunnsvitenskap) Trøndelag. Prosjektets innhold: Ved å ta inn infrastrukturtiltak (vei, hurtigbåt etc.) på en tydeligere måte i prosjektet vil prosjektet få en sterkere tilslutning i alle kommuner. Det ble videre foreslått å omtale dette som «tiltak for utvikling av felles bo- og arbeidsregion». Interessentgrupper: SIVA bør føres opp på interessentlisten i kraft av at de har en viktig funksjon både mtp realisering bygg/industrifasiliteter og rollen de har som bidragsyter til bygging av utviklingsmiljøer nasjonalt (Kompetanse, nettverk og kapital) Kommunenes rolle/ bidrag i prosjektet: Selv om ikke deltakelse i første fase krever store ressurser er bør det gjøres en forankringsjobb lokalt hos de kommuner som velger å engasjere seg i prosjektet. For å skape en vinn-vinn situasjon kan den enkelte kommunes bidrag inn i prosjektet øremerkes å få opp en lokal ressurs som er tilknyttet prosjektet, evt. via kommunalt næringsfond. Håper denne oppsummering reflekterer fakta vi diskuterte i møtet og at vi kan stå bak de oppsummering som står i denne mail. Dersom feilsiteringer eller noe avglemt - ta kontakt med undertegnede så snart som mulig og helst innen torsdag denne uke. Ha en ellers fin dag. Best Regards, Tor Ove Nesset Senior Advisor Ramboll Energy M tor.ove.nesset@ramboll.com Ramboll Mellomila 79 P.b Sluppen N-7493 Trondheim

82 Møtereferat Onshore Vindkraft Fosen Kl Sted : Roan Kommune Møte innkalt av: Tor Ove Nesset (Rambøll Energi) og Marius Værdal (WindCluster MidNorway) Møteleder Tor Ove Nesset Innkallte Vibeke.Stjern Ordfører Åfjord Kommune Kjell-Inge Skaldebø Rådmann Åfjord Kommune Olav Jørgen Bjørkås Ordfører Flatanger Kommune Rune Strøm Rådmann Flatanger Kommune Jan Helge Grydeland Ordfører Roan Kommune Michael Momyr Rådmann Roan Kommune Jørn Nordmeland Ordfører Osen Kommune Roar Leirset Rådmann Osen Kommune Marius.Værdal Ansvarlig for leverandørutvikling WindCluster MidNorway Tor Ove Nesset Senior Advisor Rambøll Energi og Prosjektleder/ rådgiver leverandørutvikling WCM Fraværende Olav Jørgen Bjørkås Ordfører Flatanger Kommune 30 mrd investeringer på StorFosen de neste 6-7 årene hvilke muligheter og utfordringer gir dette? Innhold 1.0 OPPSUMMERING Innledning Vertskommunene er enige om (forankringstraktat) Regionale fakta Relevante spørsmål å stille seg «Fosen Energisenter» «Fosen Energisenter» har som mål Prosjekt «Fosen Energisenter» Milepelsplan veien videre... 8

83 Møtereferat 1.0 OPPSUMMERING 1.1 Innledning Det planlegges investeringer for omlag 30 mrd på «StorFosen i perioden (Flybase-Forfabrikk-Vindkraft) SAE Vind og Sarepta planlegger utbygging av vindkraft for 8-10 mrd på Fosen Rettskraftige konsesjoner for Fosen er signalisert å komme vår/ sommer 2013 Sannsynligvis vedtas evt investering i 2013/ 2014 med oppstart «civil work» i 2015/2016 og oppstart drift av turbiner i 2017/2018. Avhenger av når sentralnett fra Statnett er operativ for de ulike parker Erfaringsmessig vektlegger vertskommunene opprusting av infrastruktur, «utkikkstårn med turløyper» og eiendomsskatt blir det kun mindre sysselsettingseffekt lokalt gjennom service og mindre entrepriser. Ref. Askrapporten blir det få varige arbeidsplasser og kompetansearbeidsplasser i drift og vedlikeholdsfasen har utbyggerne etablert små driftssentra knyttet til den enkelte park, mens kjernekompetansen etableres i større sentrale miljøer SAE Vind og Sarepta ønsker å bidra til regional sysselsetting Hvordan påvirker effekten av investeringene i region samfunnet og offentlig sektor i regionen? Hvordan kan vi bidra til at regionalt næringsliv oppnår en større andel av sysselsettingseffekten og verdiskapingen? Olje&gass-industrien og oppdrettsnæringen har klart å sikre regional vekst i distriktene. Klarer vi det? Hva må til?

84 Møtereferat 1.2 Vertskommunene er enige om (forankringstraktat) at dersom vi skal få sysselsettingseffekt og vekst må vi sammen bidra til å være et godt vertskap gjennom å fremstå samlet og bygge oppunder hverandres fortrinn og bakke opp hverandre felles nytte av å stå samlet og støtte oppunder mål omkring felles regional identitet og et felles regionalt bo & næringsmarked å stå bak formålet med, målsettingene med og virkemidlene gjennom «Fosen Energisenter» å bli enige omkring felles mål mht regional verdiskaping og sysselsetting kompetansefremmende tiltak for å sikre skolering av arbeidskraft som bygger oppunder «Fosen Energisenter» tilrettelegging av offentlige planer som bygger oppunder formålet med «Fosen Energisenter» å tilrettelegge for målsetting omkring netto tilflytting i region

85 Møtereferat 2.0 Regionale fakta Kommune Innbygger tall Sysselsetting totalt Sysselsetting innen Industri&Bygg Åfjord Roan Osen & Flatanger Bjugn SUM Fosen Det totale befolkningsgrunnlaget er på ca i kjerneområdet. Derav sysselsatte, mens 835 av disse jobber innen industri og byggenæringen 2. Det er en tilvekst på ca ungdommer de neste 10 årene i region 3. Ungdom som tar høyere utdannelse har en tendens til å trekke mot sentrale bysentra og etablere seg i slike miljøer 4. Region er typisk distriktskommuner, tynt befolket, lav andel næringsliv - preget av netto fraflytting 5. Regionen er en typisk distriktsregion, der befolkningen jevnt over har lavere utdanning, mens de med utdanning flytter til byene 6. Den enkelte kommune har få ressurser til å drive næringsutvikling og kompetansefremmende tiltak 7. Regionen får et enormt press på offentlig forvaltning som følge av investering i Kampflybase, vindkraft, fiskeindustrien inkl forfabrikk 8. Kilde: SSB 4. kv 2011 og

86 Møtereferat 2.1 Relevante spørsmål å stille seg Har vi et næringsliv som kan gå ta de vekstmuligheter som kommer innen Entreprenørfaget? Servicefaget? Drift- og vedlikehold? og innen de kontraktsformer som gjelder? Har regionen strategiske planer som ivaretar næringslivets behov og en markant befolkningsvekst i form av fastboende og pendlere? Har vi nødvendig rekrutteringsgrunnlag for å ivareta det de muligheter som kommer? Er økt tilflytting, som følge av den totale aktiviteten i region, en mulig rekrutteringsarena gjennom samordning og tilrettelegging? Er utdanningstilbudet tilpasset de behov som kommer? Kjenner vi til interessentene og deres behov? Utbyggere Næringsliv Behov for primærtjenester fra det offentlige Kultur & Fritid Kommuniseres dette positive budskap til interessentene? Dette er spørsmål, muligheter og utfordringer vi sammen skal jobbe sammen omkring fremover

87 Møtereferat 3.0 «Fosen Energisenter» 3.1 «Fosen Energisenter» har som mål å sikre god planlegging, koordinering og arbeid mot felles mål å bidra til felles regional planlegging av offentlige planprosesser å initiere og igangsette kompetanserettede tiltak i samarbeid med utbyggere, leverandører, næringsliv og utdanningsinstitusjoner å tilby veiledning/ bistand for knoppskyting og utvikling av næringsliv å kommunisere mulighetene for personer og bedrifter som potensielt kan etablere seg og videreutvikle seg i regionen å samarbeide med eksisterende apparat innen næringsutvikling, dvs. ikke bygge et nytt «næringsselskap» å synliggjøre markedsmuligheter utenfor Fosen overfor næringslivet gjennom tett samarbeid med og tett dialog med andre vindkraftmiljøer i Norge/Sverige

88 Møtereferat 3.2 Prosjekt «Fosen Energisenter» 13. desember 2011 seminar i Trondheim: Utbyggerne, NVE og Statnett presenterer hva som planlegges av vindkraft i Norge og Sverige Windcluster MidNorway og Rambøll Energi ser felles muligheter innen onshore vind: Investeringer på flere titalls mrd NOK i elsertifikatperioden Muligheter for å skape varige arbeidsplasser i distriktsnorge Kan sammenlignes med 70-/80-tallet innen olje&gass da amerikanerne skulle ta ansvar for utvinning av det norske «gullet» Gjennom målrettet arbeid har olje&gassindustrien blitt en suksess gjennom politisk vilje og evne til nyskaping, en samlet nasjon som «bygger stein på stein» fra FOU, kompetansebygging, næringsutvikling og stedsutvikling Utbyggerne og vi har fellesinteresser såfremt regionen kan samarbeide omkring felles mål og unngå gjentagende «kretskamper» Forstudie etablert og gjennomført jan 12 mar 12 Forprosjekt etablert og gjennomført Apr 12 Des. 12 Forankringsprosjekt etablert og pågår jan 13 Apr 13 Hovedprosjekt starter Mai Pkt Beskrivelse Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 1 Forstudie - Definere mulighetene - Beskrive forprosjektet 2 Forprosjekt - Konkretisere mulighetene - Gjennomføre seminar - Forankre prosjektet blant interessenter - Beskrive hovedprosjektet 3 Hovedprosjektet - Forankring regionalt - Konkretisere hovedprosjekt med delprosjekt - Gjennomføre leverandørutvikling innen det enkelte delprosjekt

89 Møtereferat 3.3 Milepelsplan veien videre 1. Forankre formålet med «Fosen Energisenter» blant vertskommunene på Fosen innen 01.april 13. Forankringstraktat se pkt 1.1. blant utbyggere innen 01. april 13 virkemiddelapparatet innen 01. april Ferdigstille beskrivelse av hovedprosjekt «Fosen Energisenter» med Felles målsetting Delprosjektbeskrivelser Organisering Prosjektplan med ansvar og budsjett Budsjett og finansiering Innen 15. april Oppstart / kick-off hovedprosjekt «Fosen Energisenter» 01. mai 13 DP 1: Regional samfunn-/ nærings- /samferdsel-/ infrastrukturplanlegging TBN DP 2: «Fosen EnergiSenter» TBN DP 3: Kompetanse og Utdanning TBN DP 4: Kommunikasjon og informasjon TBN Styringsgruppe - TBN, Åfjord Kommune. - TBN, Bjugn Kommune. - TBN Roan Kommune. - TBN Osen Kommune. - TBN Flatanger Kommune. - Viggo Iversen WindClusterMidNorway. Prosjektleder Tor Ove Nesset Rambøll Ledergruppe - TBN DP 9: Serieproduksjon TBN DP 5: Civil Work TBN DP 6: Logistikk, Transport, Installasjon TBN Interessegruppe - TBN, Sarepta - TBN, SAE Vind - TBN, Turbinleverandører - TBN, Næringslivsforeninger DP 7: Drift&Vedlikehold TBN DP 8: Indirekte tjenester TBN

90 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Forberedelse til behandling av forslag om rettet emisjon i Midtre Namdal Vekst AS (MN-Vekst AS) Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 15/ Flatanger Kommunestyre 17/ Rådmannens innstilling Flatanger kommune støtter strategi fremkommet i notat av av styreleder i MN-Vekst AS; Forslag om rettet emisjon mot Namdalseid kommune og eventuelt også Fosnes kommune for aksjer i MN-Vekst AS. Ordfører, som kommunens representant i generalforsamlingen, gis i fullmakt til å arbeide for at skisserte strategi gjennomføres. Behandling i Flatanger Formannskap Ingen andre forslag, innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Flatanger Formannskap Flatanger kommune støtter strategi fremkommet i notat av av styreleder i MN-Vekst AS; Forslag om rettet emisjon mot Namdalseid kommune og eventuelt også Fosnes kommune for aksjer i MN-Vekst AS. Ordfører, som kommunens representant i generalforsamlingen, gis i fullmakt til å arbeide for at skisserte strategi gjennomføres.

91 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I VS: Notat om retta emisjon MN- Vekst S Forberedelse til behandling av forslag om rettet emisjon i Midtre Namdal Vekst AS (MN-Vekst AS) Olav Jørgen Bjørkås Vedlegg 1 VS: Notat om retta emisjon MN-Vekst 2 Notat om emisjon Saksopplysninger Viser til vedlagte notat av utarbeidet av styreleder i MN-Vekst AS. Flatanger og Namsos eier pr i dag vekstbedriften MN-Vekst AS med henholdsvis 29 og 71 aksjer hver. MN- Vekst AS eier igjen Flatanger Vaskeri AS. Notatet beskriver bakgrunn, utfordringer og forslag på strategi for å gjøre tjenesten mer robust og regionalt målrettet. Vurdering Flatanger kommune er pr. i dag av staten tildelt 10 stk varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTAplasser) som settes inn i bedriften Flatanger vaskeri AS. Kommunen betaler i dag ca. kr pr VTA-plass pr. år, utover statlige refusjoner til stillingen. Over lengre tid her ikke Flatanger kommune klart å fylle tildelte VTA-plasser kun med egne innbyggere. Framlagte strategi legger bl.a. opp til at 3 VTA plasser overføres til Namdalseid kommune, samtidig med at Namdalseid kommune går inn på eiersiden, samt at Flatanger vaskeri velges som leverandør for vaskeritjenester. Gjennom bl.a. å endre eierstruktur med tilhørende forpliktelser gjennom kjøp av tjenester kan en oppnå ev vinn vinn situasjon for flere parter, som også sikrer økonomisk fundament til Flatanger vaskeri AS på en bedre måte, samt at en kan organisere og tilby tilrettelagt arbeid over et større geografisk område. Samtidig vil dette redusere kommunens kostnad gjennom finansiering av 3 VTA-plasser. Saken legges fram for politisk behandling for å gi føringer og fullmakt til kommunens valgte representant i selskapets generalforsamling som er ordfører. Rune Strøm Rådmann

92 file://e:\pdfconverterdocprocessingdirectory\ephorte\ html Side 1 av Fra: Tor Brenne Sendt: 21. mars :27 Til: Morten Stene; Olav Jørgen Bjørkås Kopi: Rønnaug Aaring; Lars-Erik Moxness; Kåre Aalberg Emne: Notat om retta emisjon MN-Vekst Hei Vedlagt oversendes notat om forslaget til retta emisjon som dere etterspurte i møte Ber om at dere så fort som mulig gir tilbakemelding etter at saken er forelagt formannskapene. Jeg vil da komme tilbake til videre framdrift i saken. Notatet vil danne grunnlag for saken i generalforsamling. Kopi sendes også til rådmennene i Namdalseid og Fosnes kommuner. Notatet kan også brukes i saksbehandlingen i kommunene om ønskelig. Tor Brenne Styreleder MN-Vekst

93 Notat: Forslag om rettet emisjon mot Namdalseid kommuneog eventuelt også Fosnes kommune for aksjer i MN-Vekst AS. Notatet er utarbeidet for internt bruk i kommunene Namsos, Flatanger, Namdalseid og Fosnes i forberedelse til behandling av forslag om rettet emisjon i MN-Vekst AS. MN-Vekst har over noen år arbeidet med å utvide eierskapet til MN-Vekst til å omfatte Namdalseid og Fosnes kommuner 1. Dette som et strategisk tiltak for å styrke selskapet i regionen og som regionens foretrukne arbeidsmarkedsbedrift. Det er også strategisk viktig å ha med flere kommuner på eiersiden i utviklingen av samarbeidet/avtaleverket med NAV og Nord-Trøndelag fylkeskommune.strategien er drøftet med generalforsamlingen og er i overensstemmelse med målformuleringer i eierdokumentet vedtatt i kommunestyrene. Namdalseid kommune har med basis i egne brukeres behov gjentatte ganger søkt tildeling av VTAplasser 2 uten at dette er innvilget. Ved siste statsbudsjett ble det fordelt midler til nye VTA-plasser. I Nord-Trøndelag ble de nye plassene tildelt Stjørdal. Det er nå kun 4 kommuner som ikke er tildelt VTA-plasser (Leka, Fosnes, Røyrvik og Namdalseid) og Namdalseid er den største av disse kommunene. En av begrunnelsene som ble gitt for avslaget var at Midtre Namdal totalt sett hadde rimelig god dekning av VTA-plasser. Det indikerer at NAV Nord-Trøndelag peker i retning av en regional løsning. Saken aktualiseres av et annet forhold som aktualiserer saken og gjør den tidskritisk. MN-Vekst eier Flatanger Vaskeri AS som leverer vaskeritjenester til eierkommunene. Vaskeriet er nå 10 år og det har vært utfordringer i å få driften til å gå i balanse. Morbedriften har tilført Flatanger Vaskeri 1,1 mill. kroner for å styrke egenkapitalen som fortsatt er svak. Det har lenge vært pekt på å få en ny kommune som kunde vil være en god og langsiktig løsning for Flatanger Vaskeri AS. Namdalseid kommune har hatt eget vaskeri knyttet til sykeheimen, men dette avvikles nå i forbindelse med utvidelse og modernisering av sykeheimen. Namdalseid har signalisert at det gjennom eierskap i MN- Vekst er ønskelig å benytte «sitt eget» vaskeri i Flatanger. Som eier vil Namdalseid kommune, som Namsos og Flatanger, kunne gjøre dette uten å komme i konflikt med innkjøpsreglement. Pga. framdriften i sykeheimsaken i Namdalseid må avklares i god tid før sommerferien. Med denne basis er det utarbeidet en skisse til løsning av utfordringen. Denne presenteres under. 1 Overhalla kommune er medeier i NAMAS AS sammen med kommunen i Indre Namdal. 2 VTA = varig tilrettelagt arbeid