Global Reports LLC. Årsrapport Norske Skog

Transkript

1 08 Årsrapport Norske Skog

2 FINANSIELLE HOVEDTALL DEFINISJONER Resultat (millioner kroner) Driftsinntekter Brutto driftsresultat Driftsresultat Resultat før finanskostnader Resultat før skatt Årsresultat Balanse (millioner kroner) Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital inkludert minoritetsinteresser Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Netto rentebærende gjeld Lønnsomhet Brutto driftsmargin % 3 10,3 14,5 16,3 15,4 17,2 19,5 22,1 27,7 24,8 21,1 Netto driftsmargin % 4-5,3 2,5-8,8 2,4 3 6,3 5,6 16,8 15,8 11,8 Netto fortjenestemargin % 5-10,4-2,5-10,5-3,3 2,5 1,7 5 8,8 8,2 7,3 Totalrentabilitet % 6-2,8 1,8-4,7-0,1 1,9 3 3,6 9,5 10,6 9,2 Egenkapitalrentabilitet % 7-18, ,6-4,1 3,3 2,2 6,3 12,7 12,8 12,2 Egenkapitalandel % 8 30,2 36,9 41,5 43,6 42,8 41,9 39,9 34,7 36,5 47,1 Netto rentebærende gjeld / Egenkapital 1,05 1,05 0,96 0,84 0,89 0,91 1,02 1,17 0,92 0,65 Resultat per aksje 9-14,33-3,26-14,84-5,98 4,95 3,04 8,79 20,68 19,17 14,01 Utvannet resultat per aksje 9-14,33-3,26-14,84-5,98 4,95 3,04 8,79 20,68 19,17 14,01 Kontantstrøm per aksje etter skatt 10 10,43 11,43 14,60 21,42 22,04 22,45 27,89 58,47 48,18 23,29 Kontantstrøm per aksje etter full utvanning 10 10,43 11,43 14,60 21,42 22,04 22,45 27,89 23,29 48,18 23,29 Likviditet Likvide eiendeler (millioner kroner) Kontantstrøm (millioner kroner) Likviditetsgrad ,20 2,42 0,97 1,08 1,40 1,29 1,09 1,84 2,51 1,46 Definisjoner finansielle hovedtall 1. Brutto driftsresultat = Driftsresultat + Avskrivninger + Restruktureringskostnader + Andre gevinster og tap + Nedskrivninger 2. Resultat før finanskostnader = Driftsresultat + Renteinntekter + Andel resultat tilknyttede selskap 3. Brutto driftsmargin = Brutto driftsresultat : Driftsinntekter 4. Netto driftsmargin = Driftsresultat : Driftsinntekter 5. Netto fortjenestemargin = Årsresultat : Driftsinntekter 6. Totalrentabilitet = Resultat før finanskostnader : Gjennomsnittlig totalkapital 7. Egenkapitalrentabilitet = Årsresultat : Gjennomsnittlig egenkapital 8. Egenkapitalandel = Egenkapital : Totalkapital 9. Resultat per aksje etter skatt = Årsresultat : Gjennomsnittlig antall aksjer 10. Kontantstrøm per aksje etter skatt = Kontantstrøm : Gjennomsnittlig antall aksjer 11. Betalingsmidler = Kontanter/bank/postgiro + Kortsiktige plasseringer i verdipapirer 12. Kontantstrøm = Netto kontantstrøm fra drift ifølge kontantstrømanalyse 13. Likviditetsgrad 1 = Omløpsmidler : Kortsiktig gjeld Side 2 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // INTRODUKSJON

3 norske skogs verden ProduksjonsKapasitet per forretningsenhet Avispapir SC LWC MFC Katalog- (inkl. forbedret avispapir) (magasinpapir) (magasinpapir) (magasinpapir) papir Sum Norske Skog Skogn, Norge Norske Skog Saugbrugs, Norge Norske Skog Follum, Norge Norske Skog Golbey, Frankrike Norske Skog Bruck, Østerrike Norske Skog Walsum, Tyskland Norske Skog Parenco, Nederland Totalt Europa SNP Shanghai, Kina Norske Skog Hebei, Kina Norske Skog Singburi, Thailand Totalt Asia Norske Skog Tasman, New Zealand Norske Skog Albury, Australia Norske Skog Boyer, Australia Totalt Australasia Norske Skog Pisa, Brasil Norske Skog BioBio, Chile Totalt Sør-Amerika Totalt INTRODUKSJON // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 3

4 introduksjon Innhold 2 Introduksjon Finansielle hovedtall 2 Produksjonskapasitet per forretningsenhet 3 Øyeblikk Kraftfulle tak - konsernsjefens kommentar Marked og kostnader Verdensforbruket av trykkpapir 8 Prisutvikling på innsatsfaktorer 10 Norske Skogs produkter 11 Kapitalmarked Finansiell stilling 12 Aksjonærpolitikk 14 De største aksjonærene 16 Aksjerelaterte nøkkeltall 17 Virksomhetsstyring Eierstyring og selskapsledelse 18 Styremedlemmer 22 Konsernledelsen 23 Medlemmer i styrende organer 24 Vedtekter 25 Årsberetning og årsregnskap Årsberetning 26 Årsregnskap konsern 36 Årsregnskap Norske Skogindustrier ASA 78 Bærekraftsrapport Introduksjon 94 Miljøprinsipper 95 Kundesamarbeid i Australia - artikkel fra News Limited 96 Råstoff 98 Energi 100 Klimagasser 101 Produksjonsprosesser 103 Utslipp til luft og vann 104 Transport 106 Miljøinvesteringer 107 Xynergo 108 Fabrikktall miljø 112 Samfunnsansvar Norske Skogs samfunnsansvar 114 Denne rapporten er trykket på 65 g/m 2 Norset fra Norske Skog Follum. Omslaget er trykket på 250 g/m 2 Cyclus Print. Design & Layout: Vestfjorden Grafisk AS Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no (forsiden, side 6, 22, 23 og 111) Andre bilder: Norske Skog Trykk: Ålgård Offset AS Side 4 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // INTRODUKSJON

5 Øyeblikk//2008 Januar Konsernsjefen og styrets leder avholdt en telefonkonferanse for finansmarkedet. To hovedmål ble presentert for 2008: Lavere gjeld og bedre lønnsomhet. Norske Skog avholdt ekstraordinær generalforsamling etter krav fra Unionen AS. Det ble foreslått to nye kandidater til selskapets bedriftsforsamling. Et flertall av de fremmøtte aksjonærene stemte for å beholde den daværende sammensetningen av bedriftsforsamlingen. Februar Norske Skog lanserte en rekke tiltak for å bedre lønnsomheten. Fundamentale endringer i ledelsesstrukturen ble besluttet, og hovedkontorfunksjoner skulle fjernes. Produksjonskapasiteten i Europa og Korea ble foreslått redusert, og flere eiendommer ble klargjort for salg. Mars Byggingen av papirmaskin nummer to (PM2) ved Norske Skog Pisa ble stanset på grunn av store kostnadsoverskridelser. Antonio Dias fratrådte som konserndirektør for magasinpapir og Sør-Amerika. Det ble besluttet å stenge Norske Skog Steti i Tsjekkia permanent. En av papirmaskinene ved Norske Skog Follum i Norge ble bestemt stengt på ubestemt tid. April Norske Skog avholdt generalforsamling i Oslo. Generalforsamlingen valgte medlemmer til bedriftsforsamlingen. Det ble vedtatt å endre vedtektene i selskapet slik at vedtektsendringer deretter kan gjøres med 2/3 flertall mot tidligere 3/4. Mai Bedriftsforsamlingen valgte nytt styre i Norske Skog. Kim Wahl ble gjenvalgt som styreleder, Øystein Stray Spetalen ble valgt til nestleder, Wenche Holen og Svein Rennemo kom inn som nye styremedlemmer. Andreas Enger fratrådte som konserndirektør for finans. Norske Skog la frem et svakt resultat for første kvartal. Svak prisutvikling på konsernets produkter og sterk kostnadsøkning på innsatsfaktorene preget resultatet negativt. Juni Norske Skog inngikk en avtale om å selge det heleide datterselskapet Norske Skog Korea til Morgan Stanley Private Equity Asia og Shinhan Private Equity. Transaksjonen omfattet de to avispapirfabrikkene Jeonju og Cheongwon, og var et ledd i arbeidet med å redusere Norske Skogs netto gjeld. Produksjonen ved Norske Skog Steti i Tsjekkia og PM2 ved Norske Skog Follum ble stanset. Juli Norske Skog inngikk avtale om salg av den nedlagte fabrikken Steti i Tsjekkia og flere mindre eiendommer i Norge. Audun Røneid ble ansatt som ny konserndirektør for finans. August Norske Skog la frem resultater for andre kvartal som viste noe forbedring i lønnsomheten. Salget av virksomheten i Sør-Korea ble gjennomført med 3,8 milliarder kroner i netto gjeldsreduksjon for Norske Skog som resultat. September Terry Hamilton ble tatt inn i konsernledelsen med ansvar for virksomheten i Asia og Australasia. Norske Skog solgte hovedkontoreiendommen Oxenøen for 429,5 millioner kroner. Salget av Oxenøen og annen eiendom bidro med om lag 500 millioner i reduksjon av netto gjeld. Norske Skog etablerte samarbeid med det tyske selskapet CHOREN innenfor andregenerasjons biodiesel. Oktober I et intervju med Bloomberg uttalte Norske Skog en forventning om prisøkninger på avispapir i Europa i 2009 for å dekke opp for kostnadsøkninger og bidra til en mer forsvarlig lønnsomhet. November Norske Skog la frem resultat for tredje kvartal. Resultatutviklingen var fortsatt positiv, først og fremst drevet av noe bedre priser på magasinpapir, reduserte kostnader og svakere norsk krone. Desember Norske Skog gjennomførte tilbakekjøp av obligasjoner til underkurs. Fjerde kvartal 2008 ble avsluttet med fortsatt resultatforbedring. INTRODUKSJON // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 5

6 //2008 var et krevende år for konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen og Norske Skog Side 6 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // INTRODUKSJON

7 Kraftfulle tak I de siste årene har vi gjort omfattende reduksjoner i Norske Skogs struktur for å tilpasse oss fallende markeder. Vi er klare til å fortsette tilpasningen av konsernet til endringer i markedet ble et dramatisk år. Mandag 15. september ble den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers slått konkurs, og verdens finansmarkeder gikk inn i en voldsom negativ spiral. I løpet av dager og uker ble verdiene på finansielle aktiva dramatisk endret. Fire dager før dette skjedde, fikk Norske Skog inn oppgjøret fra salget av våre to fabrikker i Sør-Korea på 3,8 milliarder kroner. Da vi senket skuldrene om kvelden den 11. september var det ingen av oss som ante hvor nær den finansielle dramatikkens høydepunkt vi var. Vanskelige tider er ikke noe nytt for papirindustrien. Et kraftig fall i forbruket av avispapir i Nord-Amerika har blitt møtt av store kutt i produksjonskapasiteten over flere år. En sterk økning i den kinesiske etterspørselen har gjort Asia til verdens største region for avispapir. Men overetablering av papirfabrikker har presset lønnsomheten også i Asia ned til et uakseptabelt lavt nivå. Norske Skog stengte fem papirmaskiner i Norge, New Zealand og Sør-Korea i I 2008 stengte vi ytterligere to, én på Follum i Norge og én i Steti i Tsjekkia. I løpet av 2008 snudde vi en langvarig fallende trend for Norske Skogs brutto driftsresultat målt per kvartal. Første kvartal 2008 var det dårligste resultatet i konsernets nyere historie. Press på produktpriser og sterkt stigende råvarepriser var en kombinasjon som måtte møtes med reduserte kostnader. I alt tonn produksjonskapasitet ble stengt. I tillegg ble det vedtatt å gjennomføre betydelige kostnadsreduksjoner i administrasjonen. Siden utgangen av 2005 har vi redu- sert antall ansatte i Norske Skog med Av disse er en konsekvens av solgt virksomhet, skyldes stengning av produksjon og stillinger er blitt borte som følge av effektivisering av virksomheten. Det hører med til en konsernsjefs aller tyngste oppgaver å måtte redusere arbeidsstokken og stenge fabrikker, men vi må gjøre alt som står i vår makt for å sikre en forsvarlig lønnsomhet. Vi har ved utgangen av 2008 nesten oppfylt målet om kostnadsforbedring på tre milliarder kroner som ble lansert i Driftsresultatet er forbedret med 2,95 milliarder kroner årlig som følge av kostnadskutt, produktivitetsforbedringer, endret produksjonsmiks og andre tiltak. Administrasjonen er nå i gang med å identifisere nye tiltak som kan gi nye vesentlige forbedringer av resultatet. Vi frigjorde 4,4 milliarder kroner gjennom salgene av fabrikkene i Sør-Korea, hovedkontoret og andre eiendommer i Sammen med kontantstrøm fra driften på to milliarder kroner, bidro dette til at vi reduserte netto gjeld vesentlig i året som gikk. Selv om utviklingen viste en betydelig bedring gjennom året, ble det et svakt økonomisk resultat for Et brutto driftsresultat på 2,7 milliarder kroner er for lite til å gi tilfredsstillende avkastning på investert kapital. Takket være bedre balanse mellom etterspørsel og produksjonskapasitet i det europeiske avispapirmarkedet, blir det prisøkninger i Samtidig vil den internasjonale finanskrisen føre til lavere forbruk av papir. Finanskrisen har allerede gått over i en realøkonomisk krise. Det er ikke bare fallende aksjekurser som får oppmerksomhet. Nå er oppmerksomheten også rettet mot økende arbeidsledighet og til dels dramatiske endringer for en lang rekke tradisjonsrike bedrifter over hele verden. Lavere etterspørsel gir redusert aktivitet, også for papirindustrien. Vi er klare til å agere på endringer i markedet. Så langt har vi besluttet en midlertidig reduksjon av kapasiteten i Europa med tonn i Selv om tidene er krevende, vil vi arbeide for en positiv utvikling. Norske Skog fortsetter å støtte det globale prosjektet Young Readers, hvor vi engasjerer oss i lese- og skriveopplæring for barn og unge over store deler av verden. Selv om vi er blant verdens beste bedrifter på helse- og sikkerhet skal vi sette stadig høyere mål. Miljøprestasjonene er gode, men vi skal fortsatt forbedre oss, og energiforbruket skal videre ned. Vi har begynt utforskingen av miljøvennlig biodrivstoff basert på trevirke som et mulig nytt forretningsområde. De neste årene blir krevende, men fremtiden er også full av muligheter. Jeg vil takke alle Norske Skogs medarbeidere, kunder, leverandører og eiere for engasjement, innsats og samarbeid, og ser frem til det videre arbeid for et styrket Norske Skog. Christian Rynning-Tønnesen Konsernsjef INTRODUKSJON // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 7

8 marked & kostnader //Fra PM6 på Norske Skog Saugbrugs Verdensforbruket av trykkpapir litt ned fra 2007 Verdens forbruk av trykkpapir var anslagsvis 69 millioner tonn i 2008, som er en reduksjon på 2,4 prosent fra rekordåret Forbruket av ubestrøket (SC) magasinpapir økte, mens det var lavere forbruk av bestrøket magasinpapir og av standard og forbedret avispapir. Det var betydelige forskjeller i markedsutviklingen mellom de ulike geografiske regionene i verden. I løpet av året ble de fleste regionene i verden påvirket av et fallende annonsemarked som følge av den internasjonale finanskrisen. Side 8 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // MARKED & kostnader

9 For avispapir var det vekst i forbruket i Asia og i Sør-Amerika, mens det var en viss reduksjon i Europa og i Australasia. Den sterke nedgangen i Nord-Amerika fortsatte, og for verden totalt anslås det at forbruket gikk ned med cirka 2,5 prosent. Til tross for svakere etterspørsel både i Nord-Amerika og i Europa, ble markedsbalansen opprettholdt eller forbedret som følge av omfattende kapasitetsreduksjoner. På grunn av dette ble det gjennomført flere prisøkninger i Nord-Amerika, noe som også hadde direkte og indirekte betydning for prisnivået både i Asia og i Sør-Amerika. I Europa var det et stabilt prisnivå, mens det mot slutten av året ble lavere priser i Asia på grunn av fortsatt overkapasitet og lavere forbruksvekst. De to hovedtypene av magasinpapir hadde forskjellig utvikling i 2008, med betydelig redusert etterspørsel for bestrøket magasinpapir (LWC) og med fortsatt vekst for den ubestrøkne (SC) kvaliteten. For begge kvalitetene ble det gjennomført stengning av kapasitet, noe som gjorde det mulig å gjennomføre prisøkninger. AVISPAPIR EUROPA: For standard avispapir var etterspørselen i 2008 knapt fire prosent lavere enn i 2007, og med det største fallet i Storbritannia og Spania. I begge disse landene ble det i løpet av 2008 et svakere boligmarked, noe som har stor betydning for papirbasert annonsering. Basert på de inngåtte ettårskontraktene for 2008, var det et stabilt prisnivå i Europa, målt i lokal valuta. Omregnet til EUR som referansevaluta ble det et mye lavere prisnivå i Storbritannia som følge av svakere GBP. Prisene både i Storbritannia og på det europeiske kontinentet var ved slutten av året vesentlig lavere enn i Nord-Amerika, målt i sammenlignbar valuta. Dette skyldes både prisøkninger i Nord-Amerika og at USD styrket seg mot de fleste andre valutaene gjennom året. Importen fra Canada til Europa var rundt 15 prosent lavere i 2008 enn i Norske Skog stengte i første halvår 2008 to papirmaskiner i Europa med kapasitet på til sammen tonn. Sammen med andre permanente stengninger hos andre produsenter ga dette en anslått reduksjon i europeisk produksjonskapasitet på syv prosent gjennom året. Dette har gitt en bedring i markedsbalansen, slik at det i 2009 blir gjennomført prisøkninger i samtlige europeiske markeder. I Nord-Amerika ble produksjonskapasiteten for avispapir redusert med 11 prosent i Med bakgrunn i den internasjonale finanskrisen forventer Norske Skog en redusert avispapiretterspørsel på mellom fem og ti prosent i 2009 i Europa og i andre modne markeder. Norske Skog møter denne situasjonen med produksjonsbegrensning på tonn. Norske Skog har i alt 1,95 millioner tonn kapasitet for avispapir i Europa, noe som tilsvarer 38 prosent av konsernets samlede produksjonskapasitet. ASIA: Asia er verdens største avispapirmarked. Etterspørselen økte med rundt 2,5 prosent i 2008 når det modne japanske markedet holdes utenfor. I flere asiatiske land, spesielt i Kina, ble markedet svakere i andre halvår. Det er for tiden ingen nye avispapirmaskiner under bygging i Kina, men på grunn av stor kapasitetsvekst i årene er det fortsatt en lokal overkapasitet som medførte prisfall i andre halvår Norske Skog tok omfattende produksjonsbegrensning ved fabrikken i Hebei i Kina mot slutten av året. Det er stor usikkerhet rundt etterspørselsutviklingen i Asia i I et lengre perspektiv er det gode utsikter til fortsatt høy vekst i mange av landene. Norske Skog solgte i 2008 to avispapirfabrikker i Sør-Korea. Etter dette salget utgjør Asia 12 prosent av Norske Skogs samlede produksjonskapasitet. AUSTRALASIA: Basert på leveransestatistikken gikk etterspørselen av avispapir i Australia og New Zealand ned med seks prosent i Det underliggende forbruket gikk også ned, men i mindre omfang på grunn av reduserte lager hos kundene. Som følge av klausuler i de langsiktige prisavtalene ble det en prisnedgang på syv prosent i Australia fra og med 1. juli Det forventes litt lavere volumer i Australasia i Det er gjennomført prisøkning på avispapir på New Zealand fra 1. januar 2009, og det er også gode utsikter til prisøkning i Australia fra 1. juli Norske Skog er eneste produsent av avispapir i Australasia, og 17 prosent av konsernets samlede produksjonskapasitet er i denne regionen. SØR-AMERIKA: Det sør-amerikanske markedet for avispapir økte med rundt ni prosent i Det meste av veksten skjedde i Brasil. Mot slutten av året ble det en viss avmatning i etterspørselen. Prisene i Sør-Amerika følger i stor grad prisene i Nord-Amerika, slik at det gradvis ble et høyere prisnivå gjennom Norske Skog har seks prosent av konsernets produksjonskapasitet i Sør-Amerika. MAGASINPAPIR I Europa var etterspørselen etter magasinpapir én prosent lavere i 2008 sammenliget med For ubestrøket (SC) magasinpapir, som utgjør 35 prosent av totalmarkedet, var det en økt etterspørsel på seks prosent, mens det var en redusert etterspørsel etter bestrøket (LWC) magasinpapir på fire prosent. Bestrøket magasinpapir utgjør 65 prosent av totalmarkedet for magasinpapir i Europa. Det er i stor grad de samme hovedtrekkene i det nordamerikanske markedet for magasinpapir, som har en betydelig import fra Europa. På grunn av omfattende stengning av kapasitet ble det gjennomført prisøkninger på magasinpapir i Europa i For 2009 ventes totalt sett en fallende etterspørsel etter magasinpapir, men utsiktene er bedre for SC enn for LWC. Norske Skog har annonsert midlertidig produksjonsbegrensning på tonn magasinpapir. Norske Skogs produksjonskapasitet for magasinpapir er 1,4 millioner tonn som tilsvarer 27 prosent av konsernets samlede produksjonskapasitet. MARKED & kostnader // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 9

10 Prisøkning på innsatsfaktorer stoppet opp i 2008 Etter flere år med til dels kraftig prisøkning på de fleste innsatsfaktorene, ble det en mer gunstig utvikling mot slutten av Den regnskapsmessige effekten var imidlertid begrenset. 14 % 10 % 11 % 20 % Fordeling av kostnader* 10 % Råvarer (trevirke, returpapir, kjemikalier, fyllstoff og innkjøpt tremasse) Energi (innkjøpt elektrisk kraft og innkjøpt varme-energi, olje og kull) Distribusjonskostnader 35 % Lønn og sosiale kostnader Andre kostnader Ordinære avskrivninger * Andre halvår 2008, etter salg av virksomheten i Sør-Korea RÅVARER De to viktigste råvarene for Norske Skog er trevirke og returpapir, som hver for seg utgjorde i overkant av ti prosent av totale kostnader, eller cirka 65 prosent av samlede råvarekostnader i Trevirke i form av rundtømmer eller flis er eneste råstoff i Sør-Amerika, det dominerende råstoffet i Australasia og i Norge, og med noe forbruk også på det europeiske kontinentet. I Europa var det en viss prisøkning på trevirke i begynnelsen av 2008 og relativt stabile priser i resten av året. I Norge er det langsiktige kontrakter med prisklausul for en stor del av volumet. I Sør-Amerika og Australasia kjøpes det meste av trevirket på lange kontrakter. Samlet forbruk av trevirke i 2008 var 6,3 millioner m 3. Returpapir er eneste råstoff i Asia, det dominerende råstoffet for avispapirfabrikkene på det europeiske kontinentet og med noe forbruk også i Australasia og i Norge. Returpapirprisene har økt i flere år, i hovedsak på grunn av sterk økning i etterspørselen fra Asia. Dette endret seg høsten 2008, med sterkt prisfall i spotmarkedene. De største svingningene har skjedd i Kina, der spotprisene har falt fra et toppnivå på rundt 300 USD ned til 100 USD. Prisfallet hadde begrenset effekt for resultatet i Norske Skogs samlede forbruk av returpapir i 2008 var 2,8 millioner tonn, hvorav tonn på fabrikkene i Sør-Korea i første halvår. Innkjøpt kjemisk tremasse brukes som fiberforsterkning i magasinpapir. For dette råstoffet har det vært prisfall gjennom Det samme gjelder til en viss grad for oljebaserte kjemikalier. ENERGI Energi er den viktigste enkeltkostnadsarten for Norske Skog. Målt i volum var energiforbruket GWh (20 milliarder kwh) i 2008, hvorav rundt halvparten var elektrisk og resten varmeenergi. Når det gjelder total kostnad målt i NOK utgjorde innkjøpt elektrisk kraft rundt 75 prosent. Norske Skog har i lang tid arbeidet for å sikre en stor del av elektrisitetsbehovet på lange kontrakter. Ved utgangen av 2008 var rundt 75 prosent av behovet i et normalår sikret under slike avtaler, som konsernet har i Norge, Sør-Amerika, Australia og New Zealand. Som følge av den høye andelen som kjøpes under disse kontraktene og i tillegg bruk av forskjellige sikringsinstrumenter, har konsernet en begrenset eksponering mot spotprisene i energimarkedet. Kraftprisene i Europa i 2008 utviklet seg hovedsakelig i takt med prisutviklingen på brenselskomplekset (olje, kull, gass og CO 2 ). På det høyeste var prisene over dobbelt så høye som gjennomsnittsprisen i For 2008 som gjennomsnitt var kraftprisene i Tyskland om lag 70 prosent høyere enn gjennomsnittet i I Norge var det tilsvarende rundt 60 prosent høyere pris, men på grunn av langtidskontrakter hadde ikke dette stor betydning for Norske Skog. I starten av 2009 er energiprisene, både i spot- og forwardmarkedet, betydelig lavere. Side 10 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // MARKED & kostnader

11 Norske Skogs produkter Oversikten viser komplett produktsortiment med navn, hvilke trykkmetoder som er egnet og hvor det produseres. Norcote Lightweight coated (LWC) papir kommer i flere varianter med standard og forbedret lyshet, blank eller matt overflate og stor variasjon av gramvekter. Papiret brukes til magasiner, kataloger, reklamemateriell og andre kommersielle trykksaker. Papirets fysiske kvaliteter, i tillegg til gode profiler og god rullkvalitet, gjør at disse produktene er enkle å håndtere i trykkeriene. Produktnavn: Norcote Sluttbrukere: Magasiner, kataloger, bilag, DM, innstikk/flyers Trykkmetode: Heat set web offset, dyptrykk Fabrikker: Bruck, Walsum Katalogpapir Telefonkatalogpapir blir produsert i Australasia og Sør-Amerika, og er et papir med lav gramvekt og gode styrkeegenskaper. Papirets opasitet og lyshet gir et utmerket trykkresultat med skarp og klar firefargegjengivelse. Produktnavn: BioBio Directory, Tasman Directory Sluttbrukere: Telefonkataloger, kataloger Trykkmetode: Cold set web offset, Heat set web offset Fabrikker: BioBio, Tasman NorSC Super calandered (SC) er et ubestrøket papir med høy kvalitet for bruk i magasiner, kataloger og reklametrykksaker. Gjennom streng kvalitetskontroll av råstoff og fyllstoff produserer Norske Skog SC papir som er spesial-designet for enten dyptrykk eller heat set web offset trykk. I mange tilfeller er disse SC-produktene et godt alternativ til bestrøkne trykkpapirkvaliteter. Produktnavn: Norsc Sluttbrukere: Magasiner, kataloger, innstikk/flyers, DM, bilag Trykkmetode: Heat set web offset, dyptrykk Fabrikker: Saugbrugs Norbright, Norstar og NorX I dette produktsegmentet leverer Norske Skog produkter som er egnet både for cold set og heat set web offset trykking. Produktenes overflate- og bulkegenskaper gjør at de skiller seg fra avispapir, samt gir et forbedret trykkbilde. Dette gjør produktene velegnet til innovativ og kostnadseffektiv reklame-, innstikk- og flyerproduksjon. Produktnavn: Norbright, Norstar, NorX Sluttbrukere: Bilag, innstikk/flyers, DM, aviser, gratispublikasjoner, kataloger, magasiner, bøker Trykkmetode: Cold set web offset, Heat set web offset, Boktrykk Fabrikker: BioBio, Boyer, Follum, Golbey, Parenco, Bruck, Tasman Norset Machine finished coated (MFC) er et film-bestrøket papir med høy lyshet og en unik kombinasjon av tykkelse og god trykkbarhet for heat set web offset. Kombinasjonen av termomekanisk masse og små mengder fyllstoff gir et stivt råpapir med relativt høy tykkelse. Kombinasjonen av online filmbestrykning og softkalandrering gir optimale overflateegenskaper og papirstyrke. Produktnavn: Norset Sluttbrukere: Magasiner, kataloger, bilag, innstikk/flyers, DM, bøker Trykkmetode: Heat set web offset Fabrikker: Follum Nornews Avisene må i dag dekke et bredt spekter av aktiviteter og uttrykk, som må presenteres på nye og spennende måter for leserne. Norske Skogs Nornews er et høykvalitets avispapir, anerkjent for utmerkede trykkbarhets - og kjørbarhetsegenskaper. Papiret er egnet for bruk i alle cold set avispresser. Avispapir fra Norske Skog produseres over hele verden. Returpapir og friske fiber, eller en kombinasjon av de to, brukes som råstoff. Produktnavn: Nornews Sluttbrukere: Aviser, gratisaviser, kataloger, bilag, innstikk/flyers Trykkmetode: Cold set web offset, Flexo, Boktrykk Fabrikker: Albury, BioBio, Boyer, Bruck, Golbey, Hebei, parenco, Pisa, Shanghai, Singburi, Skogn, Tasman MARKED & kostnader // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 11

12 Kapitalmarked Preget av finanskrisen Finanskrisen som startet i siste halvdel av 2007 ble kraftig forsterket gjennom 2008 og utviklet seg til en global økonomisk krise. Den økonomiske situasjonen er preget av stor usikkerhet, sviktende kredittmarkeder og betydelig volatilitet. Dette påvirker Norske Skog på ulike måter. Sviktende likviditet i internasjonale lånemarkeder påvirker tilgangen og prisen på lånefinansiering. Valuta- og rentemarkedene viser stor volatilitet og gir betydelige utslag i konsernets finansposter og øvrige finansielle rammebetingelser. Videre vil den økonomiske krisen trolig ha effekt på priser og etterspørsel etter publikasjonspapir og på Norske Skogs innsatsfaktorer. Norske Skog søker å håndtere og redusere denne risikoen gjennom en rekke tiltak. På grunn av overkapasitet, prispress og kostnadspress innenfor papirindustrien, fikk Norske Skog på mange måter den finansielle krisen i forkant av øvrige deler av markedet. Ledelsen har derfor i lengre tid hatt fokus på å forbedre den finansielle posisjonen for konsernet og iverksatt ulike tiltak. Blant disse var stengning av papirmaskiner for å redusere overkapasiteten på avispapir i Europa, et omfattende program for kostnadsreduksjoner samt salg av eiendeler. Konsernet sluttførte i 2008 et omfattende forbedringsprogram der resultatet var nær opp til opprinnelig målsetting på NOK 3 milliarder sammenlignet med basisåret 2005, justert for markedsmessige prisendringer på energi og andre råvarer som fastsettes i et internasjonalt marked og som ikke påvirkes av selskapet. For å redusere gjelden ble konsernets virksomhet i Sør-Korea solgt i 2008, og i tillegg solgte Norske Skog sitt hovedkontor og andre eiendommer som ikke er direkte driftsrelatert. Disse transaksjonene har i vesentlig grad bedret Norske Skogs finansielle posisjon, og ga en gjeldsreduksjon på 4,4 milliarder kroner. Norske Skog måtte ha samtykke til salg av virksomheten i Sør-Korea fra långiverne i en utrukket kredittfasilitet på EUR 400 millioner. Långiverne ga samtykke til salget, men la samtidig visse restriksjoner på Norske Skog. Disse er at Norske Skog ikke skal betale utbytte eller på annen måte foreta distribusjon til aksjonærene, at investeringene skal holdes innenfor NOK 1,65 milliarder i 2008 og deretter NOK 1,5 milliarder, samt at minimum kontantbeholdning skal utgjøre NOK 2,5 milliarder. Disse vilkårene er bortfalt i forbindelse med at det omtalte lånet på EUR 500 millioner innfris i mars I enkelte av Norske Skogs låneavtaler er det to finansielle nøkkeltallskrav: netto egenkapital (egenkapital fratrukket immaterielle eiendeler) skal utgjøre minimum NOK 9 milliarder, og netto rentebærende gjeld/egenkapital skal ikke overstige 1,4. Norske Skog oppfyller disse kravene per Norske Skog har kredittrating fra Moody s og Standard & Poor s, som er to av verdens ledende ratingbyråer. Ved årsskiftet var kredittratingen fra Moody s B1 med negative utsikter. Ratingen fra Moody s er i løpet av 2008 blitt nedgradert fra Ba2. Standard & Poor s rating er BB- med negative utsikter. Ratingen er nedgradert fra BB+ i løpet av I februar 2009 ble ratingen fra Moody s endret til B2 med stabile utsikter. Styring av likviditets- og renterisiko Norske Skog søker å sikre en forsvarlig likviditetsposisjon, samt en relativt jevn og langsiktig forfallsprofil på låneporteføljen. Likviditetsreserven består primært av bankinnskudd og utrukne kredittrammer med løpetid lengre enn ett år. Ved årsskiftet utgjorde likviditetsreserven 9,9 milliarder kroner fordelt på 6 milliarder kroner i bankinnskudd og 3,9 milliarder kroner i form av en utrukket syndikert bankfasilitet med forfall i Gjennomsnittlig løpetid på låneporteføljen utgjør 5,2 år per Stolpediagrammet på neste side viser avdragsstrukturen på konsernets lån per Målet for styring av renterisikoen er å sikre lave og forutsigbare rentekostnader over tid. En rentepolitikk basert på flytende renter har tradisjonelt vært hensiktsmessig for Norske Skog fordi det historisk har vært sammenheng Side 12 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Kapitalmarked

13 mellom rentenivå og konjunktursituasjon. Rentene blir ofte redusert under en økonomisk nedgangskonjunktur og dette bidrar således til å gi en naturlig sikring. Forutsigbarhet i rentekostnadene vil imidlertid være viktig i en situasjon hvor det er risiko for at konsernets kontantstrøm svekkes på grunn av vanskelige sektorspesifikke markedsforhold. Norske Skog har ved inngangen til 2009 en blanding av fastrente og flytende rente for å sikre en viss stabilitet og forutsigbarhet i rentekostnadene, samtidig som det til en viss grad dras nytte av et fallende rentenivå. Valutasikring av kontantstrøm og balanse Norske Skog har inntekter og kostnader fordelt på ulike valutaer. Endringer i valutakursene vil kunne ha stor påvirkning på konsernets resultat. Virkningene av valutakursendringer søkes redusert ved at Norske Skog sikrer prosent av de neste 12 måneders netto kontantstrøm per valuta. Norske Skog har økonomisk fordel av en svak norsk krone fordi konsernet gjennom sine anlegg i Norge har en relativt stor kostnadsbase i norske kroner, mens inntektene er i andre valutaer. En svak norsk krone gir således de norske anleggene en relativt god kostnadsposisjon. Ved utgangen av 2008 var den norske kronen på et historisk svakt nivå mot euro. Norske Skog har på bakgrunn av dette utvidet kontantstrømsikringen mot euro utover ordinær sikringshorisont på 12 måneder for å sikre deler av kontantstrømmen i 2010 og Også balansen påvirkes av valutaendringer. Hovedtyngden av Norske Skogs eiendeler og Forfallsprofil langsiktig gjeld per gjeld er bokført i andre valutaer enn norske kroner. Ved omregning til norske kroner kan dette påvirke både størrelsen på gjelden og forholdet mellom gjeld og egenkapital. Forholdet mellom gjeld og egenkapital søkes først og fremst håndtert ved at konsernet har gjeld og eiendeler i de samme valutaer. I tillegg søkes gjelden fordelt på de valutaer hvor konsernet har positiv kontantstrøm. Norske Skog har primært gjeld i euro, amerikanske dollar og australske dollar, som alle er valutaer hvor konsernet har positiv underliggende kontantstrøm. En økning av gjelden målt i norske kroner oppveies således av at kontantstrømmen i stor grad er i de samme valutaer. ENDRET LÅNEPORTEFØLJE I MARS 2009 I mars 2009 besluttet Norske Skog å foreta opptrekk av den syndikerte kredittfasiliteten på EUR 400 millioner (omtrent 3,6 milliarder kroner) som utløper i februar Sammen med EUR 100 millioner fra konsernets kontantbeholdning blir beløpet brukt til å innfri banklån på EUR 500 millioner som forfaller i januar Transaksjonen påvirker ikke Norske Skogs netto rentebærende gjeld eller gearing. Kapitalmarked // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 13

14 Norske Skogs aksjonærpolitikk Aksjonærpolitikken ble besluttet i 2005 og er som følger: Norske Skogs mål er å gi den beste aksjonæravkastning innen papirindustrien. Norske Skogs aksjer skal være fritt omsettelige og basert på prinsippet om én aksje én stemme. Utbyttepolitikken skal være konkurransedyktig og ansvarlig. Norske Skogs kapitalstruktur skal tilpasses selskapets strategi og forretningsrisiko. Styrets og ledelsens arbeid skal baseres på prinsippet om likebehandling av alle selskapets aksjonærer. Utbytte Utbyttepolitikken ble besluttet i 2005 og er som følger: Norske Skogs ønsker å betale et konkurransedyktig og stabilt utbytte til aksjonærene. Som gjennomsnitt over en forretningssyklus bør utbyttet utgjøre prosent av kontantstrøm fra drift, etter betalte finanskostnader og betalt skatt. Utbytteforslag for 2008 Med bakgrunn i selskapets finansielle stilling, anbefaler styret at det ikke betales utbytte for regnskapsåret Aksjespareordningen Gjennom de årlige aksjesalgene får hele organisasjonen fokus på eiernes rolle i Norske Skog, og innsikt i aksjemarkedet. Aksjene blir solgt med rabatt i forhold til markedsverdi. Ordningen ble innført for konsernets ansatte i Norge i 1996 og er senere utvidet slik at programmet i dag omfatter ansatte på alle enheter i hele verden såfremt Norske Skog har en eierandel på mer enn 90 prosent. Fabrikkene i Kina er ikke med i ordningen, både fordi eierandelen i den ene fabrikken er under 90 prosent og av juridiske årsaker. Øvre grense for aksjekjøp er 3/5 G (grunnbeløpet i folketrygden) for hver enkelt person. Også aksjonærvalgte medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen omfattes av ordningen. Aksjene som selges, tas fra Norske Skogs egen beholdning. Ved aksjesalget vinteren 2008 deltok 544 ansatte som i alt kjøpte aksjer. Langsiktig insentivprogram Norske Skog har et langsiktig insentivprogram for konsernledelsen, basert på relativ aksjeavkastning. Utbetaling under dette programmet er avhengig av avkastningen (utbytte + kursutvikling) på Norske Skogs aksjer i forhold til en definert gruppe på 16 børsnoterte selskap innenfor papirindustrien, inkludert Norske Skog. Ordningen vil gi uttelling dersom Norske Skog er i den beste halvparten av denne referansegruppen. I til- Utenlandsandel % Ukentlig omsetning og aksjekurs Omsetning i NOK Aksjekurs Side 14 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Kapitalmarked

15 legg stilles det et absolutt krav om at avkastningen for Norske Skogs aksjer er positiv for perioden. En eventuell uttelling går i steg fra 30 prosent og når 100 prosent dersom Norske Skog er i beste kvartil. Utviklingen måles over treårsperioder, der en ny periode starter hvert år. Første periode startet første kvartal 2007 og med mulig utbetaling i Den neste perioden startet første kvartal 2008 og med mulig utbetaling i Maksimal årlig tildeling vil utgjøre verdien av aksjer før skatt for konsernsjefen og aksjer før skatt for øvrige medlemmer av konsernledelsen. Tildeling et gitt år kan tilsvare maksimalt 1,25 årslønn. Minimum 50 prosent av tildelingen fra dette programmet må benyttes til erverv av aksjer, som beholdes inntil verdien av totalt aksjeinnehav utgjør en brutto årslønn. Norske Skog hadde tidligere et insentivprogram i form av syntetiske opsjoner til konsernledelsen. Den siste tildelingen under dette programmet skjedde i juli Per er det utestående i alt syntetiske opsjoner, hvorav til konsernsjefen. Disse opsjonene kan innløses i perioden , og innløsningskursen er kr 87,50. Det nye langsiktige insentivprogrammet har ingen utvanningseffekt, noe det heller ikke var i den tidligere ordningen med syntetiske opsjoner. 2008, og det eksisterer ingen fullmakter for styret til å utvide aksjekapitalen. Ved begynnelsen av 2008 eide Norske Skog egne aksjer. I februar ble det kjøpt aksjer, og det ble senere solgt aksjer til ansatte, i hovedsak i forbindelse med det årlige aksjesalgsprogrammet. Norske Skogs egenbeholdning per er aksjer. Styret har fullmakt til å kjøpe tilbake inntil ti prosent av utestående aksjer, men i forbindelse med godkjenning fra banker i forbindelse med salget av fabrikker i Sør-Korea forpliktet Norske Skog seg til ikke å kjøpe tilbake egne aksjer før et lån med forfall i januar 2010 blir nedbetalt eller refinansiert. Dette er likevel ikke til hinder for å kjøpe tilbake et tilstrekkelig antall aksjer i forbindelse med aksjesalg til ansatte våren Utenlandsandelen var 40 prosent per , mot 49 prosent ved forrige årsskifte. Største norske enkeltaksjonær per var Unionen AS med en eierandel på 5,9 prosent. Viken Skog eide på samme tidspunkt 5,7 prosent av aksjene, og skogeiersamvirket i Norge eide i alt 15 prosent. Med unntak av ansatte i Norske Skogs bedrifter utenfor Norge, er de utenlandske aksjonærene i stor grad registrert gjennom forvaltningsbanker. Amerikanske Third Avenue eide mellom fem og ti prosent ved årsskiftet. Ut fra opplysningene i Verdipapirsentralen hadde Norske Skog i alt aksjonærer per , hvorav hadde adresse utenfor Norge. Informasjon til finansmarkedet Norske Skog har i mange år hatt høy prioritet på informasjon til finansmarkedet. I tillegg til trykt og elektronisk informasjon via hjemmesiden ( og på andre måter, holder selskapet hvert kvartal webcastkonferanser overfor det norske og internasjonale finansmarkedet. Dessuten er det en lang rekke fysiske møter med investorer og analytikere både i egenkapital- og kredittmarkedet. Rundt 20 norske og internasjonale meglerfirmaer følger Norske Skog og publiserer analyser om selskapet. Oversikt over disse firmaene finnes på Norske Skogs hjemmeside. Finanskalender for 2009: 5. februar: Resultat for 4. kvartal 2008 og foreløpig regnskap for hele året 23. april: Generalforsamling 7. mai: Resultat for 1. kvartal august: Resultat for 2. kvartal november: Resultat for 3. kvartal 2009 Aksjer og aksjekapital Norske Skogs aksjer har vært notert på Oslo Børs siden I 2008 ble det i alt omsatt 787 millioner Norske Skog-aksjer på Oslo Børs, som er en økning på 19 prosent i forhold til Som gjennomsnitt ble hver aksje omsatt 4,1 ganger i Oslo Børs og de fleste andre børser i verden hadde en svak utvikling i 2008 på grunn av krisen i finansmarkedene. Totalindeksen på Oslo Børs ble mer enn halvert i løpet av året, og kursen på Norske Skogs aksjer falt med 70 prosent, fra NOK 45,85 den som også var årets høyeste notering, til NOK 13,50 den Laveste kurs i året var NOK 13,15 den De fleste andre selskap innenfor papirindustrien hadde også betydelig fall i aksjekursen gjennom Per var aksjekapitalen i Norske Skog NOK , fordelt på aksjer pålydende NOK 10. Alle aksjene har like rettigheter. Det var ingen endringer i selskapets aksjekapital gjennom Opplysninger om aksjekurser 1) Kr/aksje Offisiell ligningskurs 31. desember ) 13,98 Kurs 30. desember ,50 Kurs 28. desember ,20 Gjennomsnittskurs ,51 Gjennomsnittskurs ,57 Høyeste kurs 2008 (2. januar) 45,85 Laveste kurs 2008 (17. desember) 13,15 Høyeste kurs siste 5 år (3. september 2003) 3) 125,75 Laveste kurs siste 5 år (17. desember 2008) 13,15 1) Med unntak av ligningskursen er kursene basert på siste omsetningskurs de enkelte dagene. 2) Til bruk ved formuesansettelse for norske aksjonærer pr ) Historiske kurser fra før 23. september 2005 er justert for verdi av tegningsretter i forbindelse med tegningsrettsemisjon i Justeringsfaktor er 0,9048. Kapitalmarked // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 15

16 De største aksjonærene per 31. desember 2008 Antall % UNIONEN AS ,94 VIKEN SKOG BA ,74 JPMORGAN CHASE BANK, GBR (NOM) ,33 FOLKETRYGDFONDET ,87 BEAR STEARNS SECURITIES CORP., USA (NOM) ,14 AT SKOG BA ,51 STATE STREET BANK AND TRUST CO., USA (NOM) ,28 SKAGEN VEKST ,80 STATE OF NEW JERSEY PENSION FUND, C/O BANK OF NEW YORK, USA ,63 ALLSKOG BA ,82 MJØSEN SKOG BA ,80 BANK OF NEW YORK MELLON, USA (NOM) ,38 A/S HAVLIDE ,20 JPMORGAN CHASE BANK, GBR (NOM) ,14 A/S HERDEBRED ,07 ALLSKOG HOLDING AS ,95 STATE STREET BANK & TRUST CO., USA (NOM) ,93 SKIENS AKTIEMØLLE ASA ,79 CREDIT SUISSE SECURITIES, GBR (NOM) ,73 CITIBANK N.A. NEW YORK BRANCH, USA (NOM) ,73 DNB NOR BANK ASA ,72 DNB NOR NORGE (IV) ,69 UBS AG, LONDON BRANCH, GBR (NOM) ,66 BEAR STEARNS SECURITIES CORP., USA (NOM) ,65 CLEARSTREAM BANKING S.A., LUX (NOM) ,64 CITIBANK N.A. NEW YORK BRANCH, USA (NOM) ,63 MORGAN STANLEY & CO. INC., GBR (NOM) ,58 JPMORGAN CHASE BANK, GBR (NOM) ,58 VITAL FORSIKRING ASA ,58 THE NORTHERN TRUST CO., GBR (NOM) ,57 THE NORTHERN TRUST CO., GBR (NOM) ,57 EINAR HANASAND ,53 BROWN BROTHERS HARRIMAN, USA ,52 ANTALL AKSJER <0,5% ,70 Totalt antall aksjer ,00 Side 16 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Kapitalmarked

17 Aksjerelaterte nøkkeltall Definisjoner Pålydende per aksje Gjennomsnittlig antall aksjer eksklusive eget eie (1 000 stk.) Fortjeneste per aksje etter skatt 1-14,33-3,26-14,84-5,98 4,95 3,04 8,79 20,68 19,17 14,01 Kontantstrøm per aksje etter skatt 2 10,43 11,43 14,60 21,42 22,04 22,45 27,89 11,00 48,18 23,29 Utbytte per aksje 0,00 0,00 5,50 5,50 6,00 6,00 6,00 6,00 6,00 5,50 Kurs/fortjenesteforhold ,50 41,8 11,10 8,20 7,90 12,10 Kurs/kontantstrøm 4 1,29 3,95 7,35 5,01 5,90 5,70 3,50 15,30 3,10 7,30 Utdelingsforhold (%) ,2 197,4 68,3 29,0 26,9 33,6 Antall aksjer 31. desember (1 000 stk.) A-aksjer B-aksjer Sum Aksjekurs høy i året 45,85 118,50 114,00 124,86 146,50 139,00 175,50 168,50 172,10 172,51 Aksjekurs lav i året 13,15 30,75 83,00 86,50 110,00 86,50 82,50 115,00 90,11 82,80 Aksjekurs 31. desember a-aksjer 13,50 45,20 107,50 107,25 131,00 127,00 98,00 168,00 150,59 169,67 B-aksjer ,00 168,50 Omsatt antall aksjer (1 000 stk.) Antall aksjonærer 31. desember a-aksjer B-aksjer Sum Antall utenlandske aksjonærer 31. desember A-aksjer B-aksjer Sum Utenlandsandel 31. desember a-aksjer 40,5 % 48,9 % 67,0 % 56,9 % 38,2 % 37,6 % 43,1 % 41,3 % 25,1 % 27,6 % B-aksjer ,3 % 5,6 % Sum 40,5 % 48,9 % 67,0 % 56,9 % 38,2 % 37,6 % 43,1 % 41,3 % 20,5 % 20,9 % Børsverdi (millioner kroner) Definisjoner 1. Fortjeneste per aksje etter skatt = Årsresultat : Gjennomsnittlig antall aksjer 2. Kontantstrøm per aksje etter skatt = Kontantstrøm : Gjennomsnittlig antall aksjer. 3. Kurs/fortjenesteforhold = Børskurs 31.12: Fortjeneste per aksje etter skatt 4. Kurs/cash flow = Børskurs 31.12: Kontantstrøm per aksje etter skatt Aksjeklassene A og B ble slått sammen i mai Kapitalmarked // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 17

18 virksomhetsstyring Norske Skog har som mål å skape de beste aksjonærverdier i papirindustrien. Gode prinsipper for eierstyring og en klart definert ansvars- og rollefordeling mellom selskapets styrende organer er viktige instrumenter for å nå dette målet. Eierstyring og selskapsledelse i Norske Skog Norske Skogs virksomhet er basert på kjerneverdiene åpenhet, ærlighet og samarbeid. Disse danner basis både for et samarbeid mellom ansatte fra mange land og kulturer, og for vår forretningsetiske adferd. Våre etiske retningslinjer omfatter også beskyttelse av varslere om kritikkverdige forhold og finnes på selskapets hjemmeside Norske Skogs redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse er vedtatt av styret og basert på den norske anbefalingen som kan finnes på og Virksomhet Selskapets formål er å drive treforedlingsindustri samt virksomhet som står i forbindelse med dette, i tillegg til at selskapet ved aksjeinnskudd eller på annen måte også kan delta i annen næringsvirksomhet. Norske Skog er en verdensledende aktør innen produksjon av treholdig trykkpapir og har sterkt fokus på å restrukturere og videreutvikle denne industrien. Selskapet ønsker i tillegg å utvikle andre beslektede aktivitetsområder på global basis, så som kjøp/salg og distribusjon av returpapir både til eget råstofforbruk og for videresalg. Norske Skog har i felleskap med norske skogeiere etablert selskapet Xynergo som tar sikte på å etablere produksjon av bioolje og andre generasjons biodiesel basert på trevirke. Selskapskapital og utbytte Norske Skogs egenkapital er tilpasset selskapets mål, strategier og risikoprofil. Styret vurderer jevnlig selskapets utbytteprofil. Det vises til årsrapporten side 14 for nærmere opplysninger. Generalforsamlingen i 2008 ga fullmakt for en periode frem til neste ordinære generalforsamling til kjøp av egne aksjer med inntil kroner , maksimalt 10 prosent av utestående aksjer. Formålet er videresalg til ansatte, samt delvis oppgjør av langsiktige godtgjørelsesprogrammer. Likebehandling av aksjonærer Norske Skog har én aksjeklasse, og hver aksje gir én stemme. Styrets transaksjoner i selskapets aksjer skal, etter fullmakt gitt av generalforsamlingen, skje til notert børskurs. Styrets medlemmer skal opptre uavhengig og slik at ingen oppnår urimelige fordeler. Selskapets styreinstruks fastsetter at medlemmer plikter å opplyse styret om eventuelle personlige og/eller vesentlige forretningsmessige relasjoner som kan være egnet til å stille spørsmål ved deres uavhengighet og objektivitet. Konsernsjefens fullmakter medfører at styret bare unntaksvis vil ha befatning med selskapets kontraktsforhold. Fri omsettelighet Selskapets aksjer er fritt omsettelige. Side 18 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // virksomhetsstyring

19 Generalforsamlingen Generalforsamlingen er selskapets høyeste myndighet og ledes i henhold til vedtektene av bedriftsforsamlingens leder. Innkalling skjer innenfor Allmennaksjelovens frister og skal inneholde tilstrekkelig dokumentasjon til at aksjeeierne kan ta stilling til sakene. Innkallingen, saksdokumentene samt fullmaktsskjema gjøres samtidig tilgjengelig på selskapets hjemmeside ( Valgkomitéens innstillinger vedlegges innkallingen. Det legges til rette for størst mulig fremmøte på selskapets generalforsamling. Påmeldingsfrist er tre dager før avholdelse. I 2008 var 57,6 prosent av aksjekapitalen representert ved fremmøte eller fullmakt på den ordinære generalforsamlingen. Det er anledning til å benytte fullmakter med så vel åpent som bundet mandat. Samtlige aksjonærer kan sette saker på generalforsamlingens agenda, forutsatt at disse er meddelt skriftlig til styret innen én måned før avholdelse. Behandling av saker som ikke er angitt i innkallingen krever at samtlige aksjeeiere representert på generalforsamlingen samtykker i behandling. I 2008 var hele styret, med unntak av de avgåtte styremedlemmene Øivind Lund og Kari Broberg, til stede under generalforsamlingen. Disse var forhindret fra å møte som følge av andre aktiviteter. Selskapets revisor og samtlige av valgkomitéens representanter var til stede med unntak av Gunn Wærsted, som var forhindret fra å møte. Valgkomitéen Norske Skog har vedtektsfestet en valgkomité bestående av bedriftsforsamlingens leder, samt tre medlemmer valgt av generalforsamlingen for ett år av gangen. Valgkomitéen foreslår kandidater til selskapets styrende organer og honorarer for medlemmene av disse organene. Komitéen søkes sammensatt slik at den på best mulig måte tar hensyn til aksjonærfellesskapets interesser. Valgkomitéen fremmer sin begrunnede innstilling av kandidater etter grundig analyse av selskapets behov og hensynet til bredest mulig ekspertise, kapasitet og mangfold. Bedriftsforsamling og styre, sammensetning og uavhengighet Norske Skog har i samsvar med norsk lov en bedriftsforsamling bestående av 12 aksjonærvalgte medlemmer og seks medlemmer valgt av og blant de ansatte. De ansatte har i tillegg tre observatører. Lovgivningen om bedriftsforsamling er begrunnet i hensynet til bedriftsdemokrati og ansattes innflytelses- og medbestemmelsesrett. Bedriftsforsamlingen velger selv sin leder og nestleder for ett år av gangen. Majoriteten av selskapets utenlandske aksjonærer er mindre aktive i forbindelse med valg av medlemmer til de styrende organer. Norske skogeierforeninger har tradisjonelt vært en stor aksjonær i selskapet og er fortsatt bredt representert i bedriftsforsamlingen. Bedriftsforsamlingen skal føre tilsyn med styrets og konsernsjefens forvaltning av selskapet og treffer den endelige avgjørelse i saker med betydelige investeringer eller driftsomlegging som får omfattende følger for de ansatte. Bedriftsforsamlingen uttaler seg overfor generalforsamlingen om styrets forslag til resultatregnskap og balanse, anvendelse av overskudd eller dekning av tap og kan vedta anbefalinger til styret i enhver sak. Styret har i dag ti medlemmer, jfr. side 22, og er bredt sammensatt med henblikk på kompetanse, mangfold og hensynet til at det skal fungere som et godt team. Bedriftsforsamlingen velger styremedlemmer for ett år av gangen, jfr. vedtektenes 5. Bedriftsforsamlingens aksjonærvalgte medlemmer velger aksjonærenes styrerepresentanter, mens ansatterepresentanter velges av og blant Norske Skogs ansatte. Norske Skog tilfredsstilte i 2008 de gjeldende krav for representasjon av begge kjønn blant aksjonærvalgte til styret og bedriftsforsamling. Flertallet av styrets aksjonærvalgte medlemmer er uavhengige av selskapets hovedaksjonærer. Dette gjelder styremedlemmene Kim Wahl, Wenche Holen, Gisèle Marchand, Svein Rennemo og Ingrid Wiik. Styret arbeider uavhengig av selskapsledelsen, men konsernsjef og andre medlemmer av konsernledelsen møter fast på styremøtene. Styremedlemmer oppfordres til å eie aksjer i selskapet. Styrets arbeid Styret fastlegger overordnet mål for selskapets strategiske utvikling og vurderer jevnlig visjon, mål og strategier. Styret fastsetter en årlig plan for sitt arbeid. Styret viet i 2008 stor oppmerksomhet til selskapets strategiske utvikling, salg av eiendeler, lønnsomhetsforbedring og reduksjon av selskapets netto gjeld. Styret blir løpende orientert om alle viktige sider ved konsernets virksomhet, inklusive miljørelaterte utfordringer og sosialt ansvar. En særskilt styreinstruks sikrer en klar ansvars- og rollefordeling mellom styret og administrasjonen. Styret evaluerer årlig sitt arbeid og sin kompetanse, og valgkomitéen orienteres om konklusjonen av evalueringen. Styret har opprettet et revisjonsutvalg og et kompensasjonsutvalg. I tilfeller hvor styreleder ikke kan eller bør lede styrets arbeid overtar nestleder. Risikostyring og intern kontroll Norske Skog benytter et konserndekkende system for risikostyring basert på COSOs Enterprise Risk Management rammeverk (The Committee of Sponsoring Organizations of Virksomhetsstyringen reguleres av: Norske Skogs vedtekter (jf. side 25) Lov om allmennaksjeselskaper av 13. juni 1997 nr. 45 Instruks til styret i Norske Skog Instruks og fullmakter tildelt konsernsjef Mandat for revisjonsutvalget Mandat for kompensasjonsutvalget Anbefalinger for eierstyring og selskapsledelse ("Corporate Governance" - se Norske Skogs retningslinjer for forretningsetisk atferd ( Norske Skogs kjerneverdier: åpenhet, ærlighet og samarbeid virksomhetsstyring // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 19

20 Valgkomitéen har i 2008 bestått av: Tom Ruud (bedriftsforsamlingens leder) Konserndirektør/CFO Umoe gruppen Ole H. Bakke Adm. dir. i Allskog Henrik A. Christensen Advokat og partner i RO Sommernes Advokatfirma DA Otto Søberg CEO Dovre Group AS Komitémedlemmene er ikke medlemmer i selskapets styre. Hverken konsernsjef eller andre i konsern ledelsen er medlem av komitéen. Valg komitéen representerer de ulike aksjeeier interessene på en tilfredsstillende måte. the Treadway Commission). Dette er et praktisk ledelsesverktøy for å identifisere, vurdere, håndtere og rapportere risiko. Systemet baseres på at ledergruppene ved hver forretningsenhet og i utvalgte konsernfunksjoner årlig gjennomgår og vurderer mulige risikofaktorer, samt setter inn mulige risikoreduserende tiltak for å motvirke disse. En samlet risikorapport med forslag til handlingsplan fra forretningsenhetene fremlegges for selskapets ledelse. Konsernsjefen fremlegger hvert år en samlet risikorapport for selskapets styre, inklusive en beskrivelse av hvordan systemet for internkontroll håndterer disse risikoene. Norske Skogs systemer for internkontroll av finansiell rapportering bygger på CO- SOs rammeverk Internal Control-Integrated Framework. Dette rammeverket består av fem komponenter: kontrollmiljø, risikovurdering, kontrollaktiviteter, informasjon/kommunikasjon og oppfølging. Selskapet har en overordnet struktur for styringsdokumenter som omfatter regler for etisk opptreden, varslingsprosedyrer, internrevisjon, styreinstruks og fullmaktssystem. Rutiner for internkontroll over finansiell rapportering er definert i selskapets økonomihåndbok og i en egen håndbok for regnskapsmessig periodeavslutning. Konsernet benytter en standardisert modell for periodeavslutning som innebærer at alle kritiske prosesser i regnskapsarbeidet er nøye beskrevet og ansvarsfordelingen klart definert, både med hensyn til utførelse, dokumentasjon og kontroll. Oppfølgingen av selskapets rutiner for internkontroll finner sted gjennom ledelsens daglige aktiviteter. I tillegg sikres systemet gjennom jevnlig overvåkning og testing utført av selskapets regnskapsavdeling og internrevisjon. Godtgjørelse til styret Godtgjørelse til styrets medlemmer fastsettes av bedriftsforsamlingen og reflekterer ansvar, kompetanse og tidsbruk. Godtgjørelsen er ikke resultatavhengig, og det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmer. Alle godtgjørelser til styrets medlemmer er oppgitt på side 51. Godtgjørelse til ledende ansatte Styret fastsetter lønn og annen godtgjørelse til konsernsjef samt godtgjørelse til andre ledende ansatte og etter instruks og innspill fra kompensasjonsutvalget. Kompensasjon og avlønning av ledere skal bidra til langsiktig verdiskaping for alle selskapets aksjonærer. I tråd med lovens regler er retningslinjer og prinsipper for lederlønnsfastsettelse og resultatavhengige insentivprogrammer, samt redegjørelse for den lederlønnspolitikken som har vært ført i det foregående regnskapsåret, gjenstand for særskilt behandling i generalforsamlingen. Informasjon og kommunikasjon Styret har ikke fastsatt særskilte retningslinjer for selskapets kontakt med aksjeeiere utenom generalforsamlingen, men skal sørge for at informasjon og kommunikasjon omkring selskapets aktiviteter er korrekt, rettidig og bygger på hensynet til likebehandling av aksjonærer og andre finansaktører. Kalenderoversikt over viktige hendelser finnes på konsernets hjemmeside ( Utenom generalforsamlingen blir kontakt med aksjonærene utført av selskapets administrasjon, som søker å ha en aktiv dialog med investormarkedet. Selskapsovertakelse Styret skal ikke uten særlig grunn søke å hindre eller vanskeliggjøre at noen fremsetter tilbud på selskapets aksjer. Styret har i løpet av året fastsatt prinsipper for sin opptreden ved en eventuell overtagelsessituasjon i samsvar med gjeldende anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Revisor PricewaterhouseCoopers er selskapets eksterne revisor og ansvarlig for finansiell revisjon av morselskapet og konsernregnskapet. Revisor møter fast i alle møter der styret behandler års- og kvartalsoppgjør. Styret og revisjonsutvalget har regelmessige diskusjoner med revisor uten at administrasjonen er til stede. Revisor drøfter årlig selskapets rutiner for internkontroll og styringssystemer med styret og revisjonsutvalget. Ekstern revisors honorar godkjennes av generalforsamlingen. For detaljer, se side 51. Side 20 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // virksomhetsstyring

21 Godtgjørelser knyttet til ansettelse og tillitsverv i Norske Skog Bedriftsforsamlingen: Honorarene fastsettes hvert år av generalforsamlingen. Bedriftsforsamlingens leder har en godtgjørelse på NOK per år. Øvrige medlemmer mottar en godtgjørelse på NOK for hvert møte. Komitémøter honoreres med NOK per møte. Beløpene er faste. Sum utbetalt til bedriftsforsamlingens medlemmer inklusive komitéarbeid i 2008 var NOK Styret: Honorarene fastsettes hvert år av bedriftsforsamlingen. Styre leder har en årlig godtgjørelse på NOK , styrets nest leder mottar NOK og de øvrige styremedlemmer NOK Utvalgsmøter honoreres med NOK per møte. Beløpene er faste. Sum utbetalt til styret, inklusive NOK per møte til møtende vararepresentanter og i forbindelse med utvalgsarbeid var i 2008 NOK Konsernsjef: Konsernsjefens lønn og vilkår for øvrig forhandles av kompensasjonsutvalget og fastsettes av styret med involvering av selskapets generalforsamling i samsvar med gjeldende regler. Lønn og annen godtgjørelse til konsernsjef og øvrige opplysninger om pensjonsforhold og etterlønnsavtale finnes under konsernregnskapets Note 4. Det vises for øvrig til side 14 og 15 for en redegjørelse om langsiktige insentiv- og bonusprogrammer for konsernsjefen, og side 82 for informasjon om lederlønninger. Konsernledelse: Kompensasjonsutvalget gjennomgår prinsippene for lønnsfastsettelse og andre vilkår også for den øvrige konsernledelse. Det vises for øvrig til side 14 og 15 for en redegjørelse om langtids insentiv- og bonusprogrammer for ledende ansatte i selskapet, og til side 82 for informasjon om lederlønninger. Interne styrehonorarer: Det betales ikke honorarer til ansatte i Norske Skog for styre verv i konsernselskaper. Likeledes vil honorar for tillitsverv i selskaper hvor Norske Skog har interesser tilfalle selskapet. Dette gjelder der hvor ansatte har fått disse vervene i kraft av sin stilling i Norske Skog. Revisjonsutvalget: Revisjonsutvalgets leder godtgjøres med NOK per år. Revisjonsutvalgets øvrige medlemmer mottar en godtgjørelse på NOK Andre forhold: Opplysninger om opsjons- og bonusordninger og lån til ledende ansatte fremgår av konsernregnskapets Note 4. Det vises også til side 14 og 15, samt side 82 for informasjon om lederlønninger. Aksjekjøp for ansatte: Alle ansatte i Norske Skogindustrier ASA og datterselskaper som eies med mer enn 90 prosent får årlig tilbud om kjøp av aksjer til rabattert pris. Aksjene betales med trekk i lønn over 12 måneder. I 2008 omfattet tilbudet alle ansatte i konsernet, med unntak av ansatte i Kina. Ordningen omfatter også aksjonærvalgte medlemmer av bedriftsforsamlingen og styret. Tillitsvalgtes og konsernledelsens aksjeinnehav i Norske Skog: Bedriftsforsamlingens medlemmer hadde ved utløpet av 2008 til sammen aksjer i Norske Skog. Tilsvarende hadde styrets medlemmer aksjer. Konsernledelsen eide til sammen aksjer og opsjoner. virksomhetsstyring // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 21

22 // Styremedlemmer Kim Wahl (48) Styrets leder, valgt Partner og nestleder, IK Investment Partners (tidl. Industri Kapital). MBA fra Harvard University, Boston. Nestleder i styret for Kwintet AB, styreleder i Stiftelsen Voxtra og styremedlem i Norsk-Svensk Handelskammer. Øystein Stray Spetalen (47) Styrets nestleder, valgt Styreleder og eier av Ferncliff. Sivilingeniør NTNU. Styremedlem Aktiv Kapital ASA, styremedlem Kverneland ASA, styremedlem Salmar ASA, styremedlem Unionen AS, styreleder Standard Drilling ASA i tillegg til 17 øvrige styreverv. Halvor Bjørken (54) Styremedlem siden Skogeier. Styreleder TGG, nestleder av styret for Midtnorsk Tømmerimport, medlem i bedriftsforsamlingen i forsikringsselskapet Skogbrand og styremedlem i Forskning og utdanningsdep. utviklingsfond. Wenche Holen (44) Styremedlem siden Administrerende direktør Eniro AS. Bedriftsøkonom Norges Handelshøyskole, Teknisk ingeniør Gjøvik Ingeniørhøyskole. Styreleder Findexia Forlag AS, styremedlem Birdstep ASA, styremedlem Skiforeningen, styremedlem New Media Network, styremedlem 1880 AS. Gisèle Marchand (50) Styremedlem siden Adm.dir. i Eksportfinans ASA. Nesteleder i Scandinavian Property Development ASA, nestleder i Oslo Børs VPS Holding ASA, styremedlem i GK Kredittforsikring AS og Flyktningehjelpen. Svein Rennemo (61) Styremedlem siden Cand. Oceon (sosialøkonom) Universitet i Oslo (1971). Styreleder i StatoilHydro ASA, Pharmaq AS og Integrated Optoelectronics AS. Ingrid Wiik (64) Styremedlem siden Konsernsjef i Alpharma Inc Styremedlem i samme selskap Styremedlem i Coloplast AS (DK) fra Styremedlem i Biotech Pharmacon ASA fra 2007, Algeta ASA fra 2007 og Human Care AB fra Kåre Leira (61) Styremedlem siden 1999, valgt av de ansatte. Konserntillitsvalgt og leder i selskapets europeiske samarbeidsutvalg (EWC) siden 1997 og leder av Global Employee Forum. Medlem av forbundsstyret i Fellesforbundet. Stein-Roar Eriksen (54) Styremedlem siden 2005, valgt av de ansatte. Medlem av forbundsstyret i Fellesforbundet, medlem og sekretær for selskapets europeiske samarbeidsutvalg (EWC) og medlem av Global Works Council. Leder av Follum Bruks Arbeiderforening og leder av selskapets konsernutvalg i Norge. Trond Andersen (61) Styremedlem siden 2006, valgt av de ansatte. Tillitsvalgt ved Norske Skog Saugbrugs og medlem av bedriftsforsamlingen i Norske Skog i flere perioder. Side 22 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // virksomhetsstyring

23 Konsernledelsen// Christian Rynning-Tønnesen (49) Konsernsjef I Norske Skog siden Sivilingeniør fra Norges Tekniske Høyskole. Forsker i SINTEF Raffinerianalytiker og produktkoordinator i Esso Norge Konsulent og energispesialist i McKinsey Norge Direktør strategisk planlegging, direktør forsyning Nord-Europa, direktør marked, konserndirektør strategi, og konserndirektør økonomi- og finans i Statkraft Konserndirektør finans og økonomi Norske Skog Konsernsjef siden 6. juni Kristin Slyngstad Klitzing (44) Konserndirektør HR & organisasjon I Norske Skog siden Cand.mag. (organisasjon og ledelse) fra Universitetet i Oslo. Internasjonal produktsjef og direktør Marketing Services Europa i Nycomed Amersham (nå GE Healthcare) Senior bedriftsrådgiver i Mercuri Urval AS Konserndirektør HR & organisasjon siden 1. januar Rune Gjessing (46) konserndirektør strategi Ansatt i Norske Skog siden Bachelor of Science (Wood Science) fra University of British Columbia i Canada. MBA i finans og markedsføring fra Simon Fraser University i Canada. Chartered Financial Analyst, finans- og markedsanalytiker i Simons Consulting Group, Vancouver BC, Aksjeanalytiker for papir- og skogprodukter, National Bank Financial, Vancouver BC, Direktør for investor relations og konsernsekretær, Norske Skog, Direktør kontrollfunksjoner, Norske Skog, mars 2006-august Direktør for strategisk forretningsanalyse, Norske Skog, august 2006-november Konserndirektør for strategi, Norske Skog fra Jan-Hinrich Clasen (51) Konserndirektør Europa I Norske Skog og fra Utdannet sivilingeniør med Master of Engineering og Doktor-Ing., Teknisk Universitet i Claustral- Zellerfeld, Tyskland. Salgsdirektør magasin Trykkerisjef for magasintrykkeri Ahrensburg, Axel Springer Verlag AG, Konserndirektør og Chief Sales Officer Pan Asia Paper, Singapore, Vice President Newsprint Norske Skog Europe Konserndirektør salg og markedsføring Norske Skog konsern Business unit general manager Norske Skog Walsum i Duisburg, Tyskland, Konserndirektør Europa, siden 1. mars Terry Hamilton (46) Konserndirektør Asia, Australasia og Sør-Amerika I Norske Skog siden Utdannet Bachelor of Science i Mechanical Engeneering (1986) og Master i Engeneering (1987) fra University of BC, Vancouver, deretter MBA fra Simon Fraser University i Vancouver (1997). Ansatt i Fletcher Challenge i Vancouver og Elk Falls, Canada, Fabrikksjef i Fletcher Challenge i Crofton, Adm direktør i Malaysian Newsprint Industries, Adm. direktør i PanAsia Paper i Thailand, Vice president operations and strategy i Norske Skog PanAsia, Vice president NSPS i Norske Skog, Konserndirektør Asia og Australasia, Konserndirektør Asia, Australasia og Sør-Amerika siden 1. januar Audun Røneid (52) Konserndirektør finans (CFO) I Norske Skog siden november MIB (Siviløkonom) Bedriftsøkonomisk Institutt (BI) Økonomikonsulent Sørumsand Verksted (Kværner Brug) Regnskapssjef, seksjonssjef Kværner Rosenberg Verft Stavanger Controller Mechanical Engineering Division i Kværner Senior vice president (SVP) Finance i Kværner Eureka SVP i Kværner Ships Equipment Executive vice president Finance/CFO i Aker Yards SVP Finance i Kværner Oil & Gas Field Development CFO i Jotun CFO i Davie Yards Inc Konserndirektør finans (CFO) i Norske Skog siden 1. november virksomhetsstyring // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 23

24 medlemmer i styrende organer PER , antall aksjer i parentes: BEDRIFTSFORSAMLINGEN Aksjonærvalgte medlemmer: Tom Ruud, Oslo (leder) (410) Helge Evju, Skollenborg (nestleder) (195) Emil Aubert, Porsgrunn (91 956) Ann Kristin Brautaset, Oslo (0) Thorleif Enger, Oslo (0) Ove Gusevik, Oslo (0) Kirsten C. Idebøen, Bærum (8 100) Even Mengshoel, Lillehammer (860) Christian Ramberg, Bø i Telemark (71) Tom Rathke, Bergen (0) Otto Søberg, Bærum (0) Karen Helene Ulltveit-Moe, Bærum (0) Ansattvalgte medlemmer: Øystein Bruce, Saugbrugs (2 767) Roy Helgerud, Follum (0) Bjørn Inge Hoem, Follum (0) Paul Kristiansen, Saugbrugs (2 857) Randi Nessemo, Skogn (0) Stig A. Stene, Skogn (360) Ansattvalgte observatører: Thor Granaune, Skogn (1 551) Inge Myrlund, Follum (0) Martin M. Petersen, Saugbrugs (0) Aksjonærvalgte varamedlemmer: Svein Haare, Hønefoss (0) Ole H. Bakke, Trondheim (53) Kjersti Narum, Stange (977) Uta Stoltenberg, Oslo (0) STYRET Kim Wahl, Bærum (leder) ( ) Øystein Stray Spetalen, Oslo (nestleder) (492) Halvor Bjørken, Verdal (4 001) Wenche Holen, Oslo (0) Gisèle Marchand, Oslo (838) Svein Rennemo, Oslo (0) Ingrid Wiik, Bærum (2 160) Trond Andersen, Halden (0) Stein-Roar Eriksen, Hønefoss (0) Kåre Leira, Skogn (4 496) Ansattvalgte varamedlemmer til styret (personlige): Kjetil Bakkan (for Kåre Leira) (585) Kjell R. Evju (for Stein-Roar Eriksen) (151) Hilde Redi (for Trond Andersen) (0) KONSERNLEDELSE Konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen (33 120) Konserndirektør Jan-Hinrich Clasen (4 283) Konserndirektør Rune Gjessing (5 019) Konserndirektør Terry Hamilton (410) Konserndirektør Kristin Slyngstad Klitzing (11 767) Konserndirektør Audun Røneid (1 071) REvisor PricewaterhouseCoopers (0) Ansattvalgte varamedlemmer: Geir Ove Brenne, Skogn (0) Terje A. Bråten, Follum (25) Christer Clausen, Saugbrugs (0) Jan Magnar Hansen, Saugbrugs (130) Marit Holmen, Saugbrugs (0) Jan O. Johnsen, Skogn (1 149) Jørn Kristensen, Follum (0) Tor Salater, Skogn (700) Jørn Steen, Follum (367) Side 24 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // virksomhetsstyring

25 VEDTEKTER FOR NORSKE SKOGINDUSTRIER ASA (sist endret i generalforsamling ) 1 Selskapets form og navn Selskapet er et allmennaksjeselskap. Selskapets navn er Norske Skogindustrier ASA. 2 Formål Selskapets formål er å drive treforedlingsindustri samt virksomhet som står i forbindelse med dette. Selskapet kan ved aksjeinnskudd eller på annen måte delta i annen næringsvirksomhet. 3 Forretningskontor Selskapet er et norsk selskap med daglig ledelse og forretningskontor i Bærum kommune. 4 Aksjekapital og aksjer Aksjekapitalen er NOK fordelt på aksjer hver pålydende NOK 10. Selskapets aksjer skal være registrert i Verdipapirsentralen. 5 Styre Selskapets styre består av minst 7, høyst 10 medlemmer. Valg av styremedlemmer foretas av bedriftsforsamlingen. Valgene gjelder for ett år. Ingen kan velges etter fylte 70 år. Bedriftsforsamlingen velger leder og nestleder i styret hvert år. Styrets godtgjørelse fastsettes av bedriftsforsamlingen. Styret tilsetter daglig leder, med tittel av konsernsjef, og fastsetter dennes godtgjørelse. Styret kan gi styremedlem, daglig leder eller bestemt betegnede ansatte rett til å tegne selskapets firma. 6 Bedriftsforsamling Selskapet skal ha en bedriftsforsamling som består av 18 medlemmer, hvorav 12 medlemmer med 4 varamedlemmer velges av generalforsamlingen. Valgene på de medlemmer som velges av generalforsamlingen, gjelder for 2 år av gangen. Varamedlemmene velges for 1 år av gangen. Bedriftsforsamlingen velger selv innen sin midte leder og nestleder for 1 år av gangen. 7 Valgkomité Selskapet skal ha en valgkomité som består av bedriftsforsamlingens leder og 3 medlemmer valgt av generalforsamlingen for 1 år av gangen. Valgkomitéen ledes av bedriftsforsamlingens leder. 8 Generalforsamling Innkalling til generalforsamling skjer innenfor allmennaksjelovens frist, ved innrykking i Aftenposten og Dagens Næringsliv. I innkallingen kan det bestemmes at de aksjeeiere som ønsker å delta i generalforsamlingen, må melde seg hos selskapet innen en bestemt frist, som ikke må utløpe tidligere enn 5 dager før generalforsamlingen. Aksjeeiere som ikke har meldt seg i rett tid, kan nektes adgang til generalforsamlingen. Generalforsamlingen holdes i kontorkommunen eller i Oslo. Den ordinære generalforsamling skal: 1. Godkjenne selskapets årsoppgjør og konsernoppgjør og fastsette resultatregnskap og balanse. 2. Godkjenne anvendelsen av årsoverskudd eller dekning av underskudd i henhold til den fastsatte balanse, herunder utdeling av utbytte. 3. Fastsette eventuell godtgjørelse til bedriftsforsamlingens medlemmer og varamedlemmer. 4. Velge aksjonærenes medlemmer og varamedlemmer til bedriftsforsamlingen. 5. Velge 3 medlemmer til valgkomitéen. 6. Godkjenne revisors godtgjørelse. 7. Behandle andre saker som er angitt i innkallingen. Saker som en aksjonær ønsker behandlet i generalforsamlingen må være meddelt skriftlig til styret innen en måned før avholdelse av generalforsamling. Generalforsamlingen skal innkalles og ledes av bedriftsforsamlingens leder eller nestleder eller i disses fravær av styrets leder. virksomhetsstyring // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 25

26 årsberetning Norske Skog i 2008 I årsberetningen for 2007 ble det skrevet at tiltak for gjeldsreduksjon, permanent reduksjon av kostnadene og bedre markedsbalanse ville være Norske Skogs hovedfokus. Dette er i stor grad oppnådd, slik at selskapet gjennom 2008 er blitt langt bedre rustet til å møte fremtidige utfordringer. Fortsatt er imidlertid lønnsomheten for lav samtidig som den internasjonale finanskrisen medfører redusert etterspørsel etter selskapets produkter. Forbedringsprogrammet som ble initiert i 2006 ble sluttført i 2008, og med et resultat som var nær opp til opprinnelig målsetting på NOK 3 milliarder. Resultatet av programmet har vært av vesentlig betydning for å motvirke kostnadsøkninger og lave priser på selskapets produkter. Det ble solgt to fabrikker i Sør-Korea, som sammen med salg av flere eiendommer har gitt en langt bedre finansiell situasjon. I Europa ble to papirmaskiner stengt for å tilpasse produksjonskapasiteten til etterspørselen. I de nærmeste årene vil det fortsatt arbeides med ytterligere gjeldsreduksjon, kostnadsreduksjoner og tilpasning av produksjonskapasitet samtidig som man skaper en plattform for en fremtidig sterk industriell løsning for Norske Skog. Markedene for avispapir i Asia og Sør- Amerika viste fortsatt vekst i 2008, mens det var reduksjon i Europa og i Australasia. Det var også en stor reduksjon i etterspørselen i Nord-Amerika, hvor Norske Skog ikke har produksjon. Omfattende stengninger av kapasitet både i Europa og i Nord-Amerika gjorde at markedsbalansen likevel ble opprettholdt og i en viss grad forbedret. For verden totalt var etterspørselen etter standard avispapir om lag 2,5 prosent lavere i 2008 enn året før, og etterspørselen er fortsatt synkende på verdensbasis ved inngangen til 2009 som følge av finanskrisen. Etterspørselen etter magasinpapir i Europa viste en liten reduk- Side 26 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // årsberetning

27 sjon, med økning for ubestrøket magasinpapir og reduksjon for bestrøket. På sammenlignbar basis var det ikke vesentlige endringer i Norske Skogs salgs- og produksjonsvolumer fra 2007 til Målt i lokal valuta var det som gjennomsnitt over året 2008 et lavere prisnivå på avispapir i Europa og i Australasia, mens det var høyere prisnivå på magasinpapir og på avispapir i Asia og Sør-Amerika. I det meste av 2008 var det fortsatt et høyt kostnadsnivå, men returpapirprisene falt kraftig mot slutten av året og andre kostnadselementer som trevirke og energi flatet ut. De regnskapsmessige effektene av dette var imidlertid små. Året var også preget av store endringer i valutakursene. Svakere norsk krone hadde betydelig positiv resultateffekt for de norske fabrikkene, som i stor grad eksporterer produktene. Salg av virksomheter og eiendom, sammen med positiv kontantstrøm fra drift, gjorde at netto rentebærende gjeld ble betydelig redusert gjennom Regnskapskommentar Sammenlignbarhet Ved sammenligning mellom 2008 og 2007 må det tas hensyn til at Norske Skog Steti i Tsjekkia og PM 2 ved Norske Skog Follum ble stengt i andre kvartal 2008, og at Norske Skog Jeonju og Norske Skog Chongwon i Sør-Korea ble solgt med regnskapsmessig virkning fra og med tredje kvartal Det er i hovedsak salget av de to sør-koreanske fabrikkene som påvirker sammenlignbarheten mellom de to årene. Ved disse to fabrikkene var det driftsinntekter på NOK millioner i 2007 og NOK millioner i første halvår 2008, og et brutto driftsresultat på NOK 719 millioner i 2007 og NOK 188 millioner i første halvår Resultatregnskap og kontantstrøm Norske Skogs driftsinntekter i 2008 var NOK 26,5 milliarder (NOK 27,1 milliarder i 2007). Reduksjonen er i stor grad relatert til lavere priser i enkelte markeder, dessuten salg av to fabrikker og stengning av to papirmaskiner. For året totalt var ikke driftsinntektene vesentlig påvirket av valutaeffekter sammenlignet med Brutto driftsresultat før avskrivninger og alle spesielle poster var NOK millioner i 2008 (NOK millioner). Dersom resultatet fra den solgte virksomheten i Sør-Korea holdes utenfor, var brutto driftsresultat NOK millioner (NOK millioner), og reduksjonen skyldes i hovedsak at prisene på flere av de viktigste innsatsfaktorene som gjennomsnitt over året var høyere enn i foregående år. Avskrivningene i 2008 var NOK millioner (NOK millioner) og reduksjonen er i hovedsak relatert til de solgte virksomhetene. Spesielle poster som inngår i driftsresultatet var minus NOK millioner i 2008 (minus NOK 377 millioner). Hovedelementene i 2008 var restruktureringskostnader med minus NOK 221 millioner (null i 2007), andre gevinster og tap med minus NOK 502 millioner (inntekt på NOK millioner) og nedskrivninger med minus NOK 785 millioner (minus NOK millioner). Restruktureringskostnadene i 2008 gjelder i hovedsak avsetning til sluttvederlag med videre på stengte enheter. Andre gevinster og tap på NOK 502 millioner består av gevinst ved salg av eiendom og fabrikkanlegg på NOK 502 millioner, fratrukket akkumulerte negative omregningsdifferanser på solgte anlegg i Sør-Korea med NOK 783 millioner, termineringskostnader på Pisa PM 2-prosjektet med NOK 148 millioner, og forskjellige andre poster med en kostnad på i alt NOK 73 millioner. Andre gevinster og tap i regnskapet for 2007 med en inntekt på NOK millioner oppsto hovedsakelig i forbindelse med innregning av de norske kraftkontraktene til virkelig verdi i balansen. Nedskrivninger utgjorde i alt NOK 785 millioner i 2008, og består av nedskrivninger på anlegg som ble besluttet stengt, dessuten nedskriving av anlegg i Kina og en reversering av nedskrivning foretatt i regnskapet for Reverseringen gjelder Norske Skog Saugbrugs og har sammenheng med lavere fremtidig kraftpris og endrede valutaforutsetninger. I regnskapet for 2007 ble det gjort nedskrivninger på fabrikkanlegg og goodwill med i alt NOK millioner. Norske Skog har nå ingen goodwillposter av betydning i konsernbalansen. Netto finansposter i 2008 utgjorde minus NOK millioner (minus NOK 479 millioner). Netto rentekostnader inklusive renteinstrumenter var minus NOK millioner i 2008 (minus NOK millioner). Valutaposter totalt, i hovedsak realiserte og urealiserte gevinster/tap fra valutasikring, var minus NOK 258 millioner i 2008 (inntekt på NOK 668 millioner). Tap på valutasikring i 2008 skyldes i stor grad svakere NOK i andre halvår, noe som i et lengre perspektiv er klart positivt for inntjeningen. Finanspostene i 2008 omfatter også gevinst ved tilbakekjøp av obligasjoner med i alt NOK 359 millioner. Skattekostnaden i 2008 var positiv med NOK 13 millioner (minus NOK 918 millioner). Nettoresultatet etter skatt og minoritetsinteresser ble minus NOK millioner (minus NOK 618 millioner). Av nettoresultatet i 2008 kommer NOK 783 millioner fra akkumulerte negative omregningsdifferanser på den solgte virksomheten i Sør-Korea, og som ikke har kontanteffekt eller innvirkning årsberetning // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 27

28 på egenkapital. Resultat per aksje i 2008 ble minus NOK 14,33 (minus NOK 3,26). Kontantstrøm fra drift, fratrukket betalte finansposter og betalt skatt, var NOK millioner i 2008 (NOK millioner). Avviket mellom nettoresultatet og kontantstrømmen skyldes i hovedsak spesielle resultatelementer nevnt ovenfor som ikke har kontanteffekt. Når kontantstrømmen fra drift ble redusert bare med NOK 189 millioner fra 2007 til 2008 mens brutto driftsresultat ble redusert med NOK millioner, har det i stor grad sammenheng med at arbeidskapitalen økte i 2007 og ble redusert i Forslag til utbytte Med bakgrunn i selskapets finansielle stilling, anbefaler styret at det ikke betales utbytte for regnskapsåret Balanse Sum eiendeler var NOK millioner per , som er en økning på NOK millioner fra forrige årsskifte. Valutaendringene, med svak NOK ved årets utgang, medførte økning i både eiendeler og gjeld med rundt NOK 3,6 milliarder gjennom året, mens egenkapitalen bare ble marginalt påvirket av disse omregningsdifferansene. Anleggsmidler, i alt vesentlig fabrikkanlegg, ble redusert med NOK millioner. Reduksjonen skyldes salg og stengning av fabrikkanlegg, nedskrivninger samt at investeringene er lavere enn ordinære avskrivninger. Disse effektene er motvirket av at fabrikkanleggene utenfor Norge har fått økt balanseført verdi som følge av svak NOK per Omløpsmidlene økte med NOK millioner i 2008, og kom i alt vesentlig på betalingsmidler som ved slutten av året utgjorde NOK millioner. Økningen kommer fra salg av fabrikker og eiendom, samt reduksjon i arbeidskapitalen i Balanseført verdi av konsernets kraftkontrakter inngår i omløpsmidlene med 4,3 milliarder, et beløp som er omtrent uendret fra forrige årsskifte. Netto rentebærende gjeld var NOK millioner per , som er en reduksjon på NOK millioner fra forrige årsskifte. Reduksjonen kommer i hovedsak fra kontantvederlag fra solgte eiendeler, fratrukket omregningsdifferanser nevnt ovenfor. Det har ikke vært vesentlige lånetransaksjoner i 2008, ut over at det er kjøpt tilbake egne obligasjoner med en pålydende verdi på NOK 118 millioner i norske obligasjonslån og USD 151 millioner i utenlandske obligasjonslån. Disponibel likviditet ved utgangen av 2008 var NOK 9,9 milliarder, som består av betalingsmidler på NOK 6 milliarder og en utrukket kredittlinje på EUR 400 millioner som løper til Gjennomsnittlig tid til forfall på rentebærende gjeld var 5,2 år per Gjeld med forfall i 2009 var NOK 2,3 milliarder per , hvorav et norsk obligasjonslån utgjorde NOK 722 millioner. Norske Skog har kredittrating fra Moody s og Standard and Poor s. Per februar 2009 var ratingen fra Moody s B2 med stabile utsikter og fra Standard and Poor s BB- med negative utsikter. I forbindelse med salg av virksomheten i Sør-Korea måtte det innhentes samtykke fra långiverne i kredittfasiliteten på EUR 400 millioner. I den forbindelse ble Norske Skog pålagt visse restriksjoner som gjelder frem til et lån på EUR 500 millioner med forfall i januar 2010 er innfridd eller refinansiert. I tillegg til ikke å betale utbytte, skal de årlige investeringene være mindre enn NOK 1,5 milliarder og minimum kontantbeholdning skal utgjøre NOK 2,5 milliarder. Disse vilkårene er bortfalt i forbindelse med at det omtalte lånet på EUR 500 millioner innfris i mars Egenkapitalen (eksklusive minoritetsinteresser) var NOK millioner per (NOK millioner per ). Reduksjonen på NOK millioner skyldes i alt vesentlig underskudd på NOK millioner, hvorav NOK 783 millioner er akkumulerte omregningsdifferanser på de solgte anleggene i Sør-Korea som ikke har egenkapitaleffekt. Egenkapital per aksje var NOK 70,46 og gjeldsgrad (netto rentebærende gjeld/egenkapital) var 1,05 per Gjeldsgraden var uendret i forhold til Styret bekrefter at årsberetningen og regnskapet gir et rettvisende og riktig bilde av selskapets økonomiske stilling og at forutsetningene for fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet er avlagt i samsvar med dette. Investeringer Balanseførte investeringer i 2008 utgjorde NOK millioner (NOK millioner). Det meste av dette var rene vedlikeholdsinvesteringer. På det kansellerte Pisa PM 2-prosjektet i Brasil er det balanseført NOK 190 millioner i anlegg som har varig verdi for Pisa og andre fabrikker i konsernet. Det er dessuten balanseført i alt rundt NOK 60 millioner i et prosjekt for delvis erstatning av trefiber med mineralstoff ved Norske Skog Skogn og et prosjekt for erstatning av eukalyptus med furutømmer ved Norske Skog Boyer. Virksomheten i segmentene Norske Skogs rapporteringsstruktur ble endret fra og med Den operative virksomheten er inndelt i hovedsegmentene avispapir, magasinpapir og energi. Videre er hovedsegmentet avispapir inndelt i fire geografiske undersegmenter. Hovedsegment avispapir Segmentet omfatter Norske Skogs produksjon og salg av avispapir. Samlet kapasitet per var 3,8 millioner tonn ved fabrikker i Europa, Asia, Australasia og Sør-Amerika. Dette er 73 prosent av konsernets totale produksjonskapasitet. Driftsinntektene i 2008 var NOK millioner (NOK millioner i 2007) og brutto driftsresultat NOK millioner (NOK millioner). Reduksjonen i driftsinntekter skyldes lavere pris i flere markeder, og tonn lavere volumer etter at to papirmaskiner i Europa ble stengt og to fabrikker i Sør-Korea ble solgt. Reduksjonen i brutto driftsresultat har også sammenheng med at prisen på viktige innsatsfaktorer som gjennomsnitt over året var høyere i 2008 enn i På sammenlignbar basis var Norske Skogs produksjonsvolumer to prosent lavere i 2008 enn i 2007, og alle geografiske undersegmenter hadde lavere brutto driftsresultat. For verden totalt er det estimert en forbruksnedgang på 2,5 prosent for avispapir i 2008 sammenlignet med En fallende etterspørselstrend er forventet også for Europa avispapir Regionen omfatter avispapirfabrikkene Norske Skog Skogn, Norske Skog Golbey, Norske Skog Parenco, dessuten én av papirmaskinene ved Norske Skog Follum og én ved Norske Skog Bruck. I andre kvartal 2008 ble Norske Skog Steti og PM 2 ved Norske Skog Follum stengt. De to papirmaskinene hadde i alt en produksjonskapasitet på tonn, og det må tas hensyn til dette ved vurdering av 2008 sammenlignet med Stengningene medførte høyere kapasitetsutnyttelse ved andre fabrikker, og lavere faste kostnader. Ved årsskiftet var Norske Skogs avispapirkapasitet i Europa 1,95 millioner tonn, som er 38 prosent av selskapets samlede produksjonskapasitet. Driftsinntektene i 2008 var NOK millioner (NOK millioner) og brutto driftsresultat var NOK 931 millioner (NOK millioner). I 2008 var prisen på avispapir i Europa rundt fem prosent lavere enn i 2007, målt i lokal valuta. Resultatet er også påvirket av høyere pris på innsatsfaktorer i 2008, men kostnadsveksten flatet ut mot slutten av året. Etterspørselen etter standard avispapir i Europa var fire prosent lavere i 2008 sammenlignet med Ved slutten av 2008 var det likevel en god balanse mellom tilbud og etterspørsel i Europa som følge av betydelig stengning av kapasitet. Asia Regionen omfattet i første halvår Norske Skog Jeonju og Norske Skog Chongwon i Sør-Korea, Norske Skog Singburi i Thailand og de to fabrikkene i Hebei og Shanghai i Kina. Fabrikkene i Sør-Korea ble solgt med Side 28 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // årsberetning

29 regnskapsmessig virkning fra og med tredje kvartal 2008, slik at produksjonskapasiteten i andre halvår var tonn. Dette er 13 prosent av Norske Skogs samlede kapasitet. Salget av de to fabrikkene i Sør-Korea har vesentlig betydning for sammenligning mellom 2008 og Driftsinntektene i 2008 var NOK millioner (NOK millioner) og brutto driftsresultat NOK 272 millioner (NOK 817 millioner). Det aller meste av resultatet i begge årene er opptjent i Sør-Korea, og sammenlignbart brutto driftsresultat når fabrikkene i Sør-Korea holdes utenfor i begge årene, var ikke vesensforskjellig. I 2008 var det en betydelig prisøkning på avispapir i de fleste asiatiske markeder, men dette ble motvirket av betydelig høyere returpapir- og energipriser. Mot slutten av 2008 ble det et kraftig fall i returpapirprisene, uten at dette hadde materiell effekt på resultatet. Prisene på avispapir i Asia har en fallende tendens i starten av Basert på foreløpig statistikk økte avispapiretterspørselen i Asia (eksklusive Japan) med 2,5 prosent i Etter et meget sterkt første halvår ble det avmatning i etterspørselen i Kina i andre halvår, og det ble gjennomført produksjonsbegrensning ved fabrikken i Hebei. Australasia Regionen omfatter fabrikkene Norske Skog Albury og Norske Skog Boyer i Australia, og Norske Skog Tasman på New Zealand. Produksjonskapasiteten er tonn, som er 16 prosent av konsernets samlede kapasitet. Driftsinntektene i 2008 var NOK millioner (NOK millioner) og brutto driftsresultat NOK 628 millioner (NOK 928 millioner). Det svakere resultatet skyldes i hovedsak prisreduksjoner i Australia både og , og lavere pris på New Zealand fra Et jordvarmekraftverk ble satt i drift i tilknytning til Norske Skog Tasman i tredje kvartal 2008, og dette vil gi en konkurransedyktig pris på store deler av fabrikkens elektrisitetsforbruk. For hele 2008 var etterspørselen i region Australasia omtrent seks prosent lavere enn i Noe av dette skyldes reduserte kundelagre i første halvår Sør-Amerika Regionen omfatter fabrikkene Norske Skog Pisa i Brasil og Norske Skog BioBio i Chile, med samlet produksjonskapasitet på tonn, som tilsvarer 6 prosent av konsernets samlede kapasitet. Norske Skog er den største produsenten av avispapir i regionen. Driftsinntekten i 2008 var NOK millioner (NOK millioner) og brutto driftsresultat var NOK 211 millioner (NOK 257 millioner). Hovedårsaken til det lavere resultatet var økt virke- og energipris som gjennomsnitt over 2008, sammenlignet med Ved Norske Skog Pisa har det i 2008 vært kjøpt energi under en ettårs prisavtale, som fra og med 2009 er erstattet av ny langtidsavtale med lavere pris som går til og med Basert på foreløpig statistikk økte etterspørselen etter avispapir med rundt ni prosent i 2008, sammenlignet med Utviklingen var spesielt god i Brasil. Mot slutten av 2008 avtok veksten i etterspørselen. Europa magasinpapir Segmentet omfatter fabrikkene Norske Skog Saugbrugs og Norske Skog Walsum, dessuten én papirmaskin ved Norske Skog Follum og én papirmaskin ved Norske Skog Bruck. Produksjonskapasiteten er 1,4 millioner tonn, som tilsvarer 27 prosent av konsernets samlede kapasitet. Driftsinntektene i 2008 var NOK millioner (NOK millioner) og brutto driftsresultat NOK 816 millioner (NOK 521 millioner). Magasinpapirsegmentet var det eneste av segmentene som hadde bedre resultat i 2008 enn i 2007, og hovedårsaken var noe høyere prisnivå på ferdigproduktene. I 2008 økte etterspørselen etter ubestrøket (SC) magasinpapir med seks prosent i Europa, mens det var en redusert etterspørsel etter bestrøket (LWC eller CMR) magasinpapir på fire prosent. Denne trenden hadde i stor grad sammenheng med at mange kunder gikk fra bestrøket til ubestrøket papir på grunn av prisdifferansen. Den fallende etterspørselstrenden for bestrøket magasinpapir ble forsterket mot slutten av 2008, og dette fortsetter inn i For begge magasinpapirkvalitetene ble det gjennomført visse prisøkninger i løpet av 2008, og generelt ble markedsbalansen for magasinpapir positivt påvirket av gjennomførte stengninger. Energi Energisegmentet er opprettet fra og med 2008, og virksomheten omfatter primært kjøp og salg av energi til de norske fabrikkene. Regnskapsmessig blir kjøp av kraft i Norge ført som en materialkostnad i segmentet, og med videresalg til kontraktspris til de norske fabrikkene. Driftsinntektene inneholder i tillegg salg av overskuddskraft til eksterne parter, i hovedsak overskuddskraft etter at PM 2 ved Norske Skog Follum ble stoppet. Når det gjelder driftsresultatet under IFRS i energisegmentet, omfatter det også verdiendringer på kraftkontrakter og innebygde derivater. Kontraktene tas inn i balansen i henhold til IAS 39, som betyr at verdien består av differansen mellom antatt markedspris og kontraktspris over kontraktenes løpetid, neddiskontert til nåverdi. Verdien kan svinge betydelig fra kvartal til kvartal på grunn av endringer i fremtidig kraftpris, dessuten blir den påvirket av valuta, prisindekser og neddiskonteringssats. De viktigste kraftkontraktene som vises i balansen gjelder Norge, Brasil og New Zealand. I løpet av 2008 ble verdi av én langsiktig kraftavtale i Brasil tatt inn i balansen, men på grunn av verdifall og amortisering på de norske kraftavtalene ble det totalt over året bare en marginal verdiendring i total balanseverdi. Kostnadsutvikling for viktige innsatsfaktorer Virke I Norske Skogs nåværende produksjonsportefølje utgjør virke i overkant av ti prosent av de totale kostnadene, og med et totalt forbruk i 2008 på 6,3 millioner m 3. Mer enn 60 prosent av virkesforbruket var i Europa, der det var en viss prisøkning fra begynnelsen av 2008 og relativt stabile priser i resten av året. I Norge ble det mot slutten av 2007 inngått langsiktige kontrakter med prisreguleringsklausuler for en stor del av volumet. Virkesmarkedet i Europa har i lengre tid vært influert av at det var planlagt økt eksportskatt på russisk tømmer, med gradvis økning til EUR 50 per m 3. Høsten 2008 ble det kunngjort at opptrappingen er utsatt, og dette har gitt fallende virkespriser i deler av Norden. I Australasia og i Sør-Amerika kjøper Norske Skog virke under langsiktige leveranseavtaler. Returpapir Returpapir utgjorde i overkant av ti prosent av Norske Skogs totale kostnader i 2008, og forbruket var 2,8 millioner tonn. Av dette var det 0,5 millioner tonn på fabrikkene i Sør-Korea i første halvår. Returpapirprisene fortsatte å øke i første halvår 2008, men flatet senere ut og det ble mot slutten av året et kraftig prisfall i spotmarkedet for returpapir uten at det fikk vesentlig effekt i resultatregnskapet for Energi Energi er den største enkeltkostnaden for Norske Skog, og utgjør nesten 20 prosent av totale kostnader, og hoveddelen skriver seg fra innkjøpt elektrisk kraft. Ved utgangen av 2008 ble rundt 75 prosent av totalt elektrisitetsforbruk kjøpt under langsiktige kontrakter som Norske Skog har inngått i Norge, Sør-Amerika, Australia og New Zealand. Som følge av dette har konsernet en begrenset eksponering mot spotprisene i kraftmarkedet. Eksponeringen er hovedsakelig i kontinental-europa. I det meste av 2008 var det høyere energipriser enn i 2007, både i spot- og i forwardmarkedet. Mot slutten av året ble det et betydelig prisfall i energimarkedene. årsberetning // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 29

30 Helse og sikkerhet Norske Skog har en målsetting om null skader blant våre medarbeidere. Helse og sikkerhet er den enkelte forretningsenhets ansvar, men alle enheters resultater og innsats innenfor helse og sikkerhet følges opp fra hovedkontoret. Alle nestenulykker og skader rapporteres i et globalt system, og erfaringer fra hver enkelt hendelse deles med hele organisasjonen. Norske Skog hadde i 2008 et sykefravær på tre prosent. Dette er uendret fra H-verdien (antall skader med fravær per million arbeidstimer) var 1,4 i Dette er et resultat som er meget bra sammenlignet med andre industriselskaper. I 2007 var H-verdien 1,6. De skader man oftest opplever er hånd- og fingerskader samt skader på øyne. Innsatsen i var nok et år preget av omstilling, kostnadskutt, kapasitetsreduksjoner og nedbemanning i Norske Skog. Dette har vært svært viktig og helt nødvendig i lys av markedsutviklingen og situasjonen i selskapet. Vellykket omstilling krever stor innsats fra alle. Styret vil takke hver enkelt medarbeider for innsatsen i Forskning og utvikling Norske Skogs forsknings- og utviklingsarbeid gjøres på de enkelte forretningsenhetene og gjennom samarbeid med eksterne forskningsinstitusjoner. Arbeidet koordineres sentralt for å utnytte synergieffekter og læring på tvers av organisasjonen. Initiativene i arbeidet kommer fra den enkelte enhet. De prioriterte områdene er bedre utnyttelse av råvarer og energi, generell effektivisering i produksjonen, redusert miljøpåvirkning fra produksjonen og tiltak for å møte kvalitetskrav fra kunder. Norske Skog er også involvert i en rekke prosjekter for å bedre trykkeprosesser hos våre kunder. Forsknings- og utviklingsnettverket spiller også en viktig rolle i oppbygging av teknisk kompetanse på den enkelte forretningsenhet. Norske Skog deltar i flere forskningsprosjekter hvor det benyttes eksterne samarbeidspartnere, og enkelte prosjekter er delvis finansiert gjennom offentlige ordninger. Kostnader til forskning og utvikling aktiveres ikke. Organisasjon, ledelse og medarbeidere Konsernledelsen Konsernledelsen i Norske Skog består av Christian Rynning-Tønnesen (konsernsjef), Audun Røneid (konserndirektør for finans), Kristin Slyngstad Klitzing (konserndirektør for HR & organisasjon), Rune Gjessing (konserndirektør for strategi), Jan-Hinrich Clasen (konserndirektør for Europa) og Terry Hamilton (konserndirektør for Asia, Australasia og Sør-Amerika). Antonio Dias, som var konserndirektør for magasinpapir og Sør-Amerika, gikk ut av konsernledelsen i mars 2008 som følge av overskridelsene ved Pisa PM 2-prosjektet i Brasil (se side 33). Andreas Enger, som var konserndirektør for finans, gikk ut av konsernledelsen i mai Rune Gjessing var fungerende konserndirektør for finans frem til Audun Røneid tiltrådte den Vidar Lerstad som var konserndirektør for Sør-Amerika gikk av med pensjon fra Medarbeidere Norske Skog hadde ansatte ved utgangen av Ved utgangen av 2007 var antallet Kjønnsbalanse og likestilling Papirindustrien har tradisjonelt hatt få kvinnelige ansatte. Det er fortsatt tilfellet, og for Norske Skog totalt er andelen kvinnelig ansatte om lag 15 prosent. Norske Skogs styre består av sju aksjonærvalgte medlemmer, og tre medlemmer valgt av og blant de ansatte. Blant de aksjonærvalgte medlemmene er det tre kvinner og fire menn. De tre ansattevalgte representantene i styret er alle menn. Norske Skogs styre består dermed av tre kvinner og sju menn. Det gis unntak for krav om kjønnsbalanse for ansattevalgte styremedlemmer i selskaper med en total kvinneandel på mindre enn 20 prosent. Norske Skog oppfyller dermed kravet til kjønnsbalanse i styret for norske allmennaksjeselskaper. Mangfold Som et globalt selskap ser Norske Skog en stor verdi i en internasjonal sammensetning av konsernets administrasjon og ledelse. Tre nasjonaliteter er representert i selskapets konsernledelse, og ved hovedkontoret på Lysaker har man medarbeidere fra i alt 17 nasjoner. Lønnsfastsettelse og insentivprogram for ledende ansatte I henhold til bestemmelsene i Allmennaksjelovens 6-16 a, ble styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til selskapets ledende ansatte lagt frem for generalforsamlingen. En fullstendig oversikt over godtgjørelse til ledende ansatte er tatt inn i Note 4 til konsernregnskapet. Konsernledelsen har blant annet et insentivprogram med godtgjørelse basert på Norske Skog-aksjens relative avkastning sammenlignet med et utvalg selskaper innenfor relevant, sammenlignbar virksomhet. Det er redegjort nærmere for denne ordningen under kapittelet om aksjer og aksjekapital. Det ble etablert en egen bonusordning for oppnådde resultater i forbindelse med resultatforbedringsprogrammet. Målet i programmet var en årlig resultatforbedring på NOK 3 milliarder kroner for konsernet som helhet. Det endelige resultatet ble NOK 2,95 milliarder. Bonusen vil bli utbetalt i forhold til oppnådde resultater. Ordningen omfattet alle ansatte i selskapet som har vært ansatt før og det vil i 2009 til sammen bli utbetalt om lag NOK 195 millioner pluss sosiale kostnader i bonus under denne ordningen. Det er gjort avsetninger for dette i regnskapet for Styret Styret i Norske Skogindustrier ASA består av Kim Wahl (styrets leder), Øystein Stray Spetalen (styrets nestleder), Halvor Bjørken, Wenche Holen, Gisèle Marchand, Svein Rennemo og Ingrid Wiik valgt av aksjonærene, og Trond Andersen, Stein-Roar Eriksen og Kåre Leira valgt av og blant de ansatte. Deleide selskap og annen virksomhet Xynergo AS Norske Skog etablerte i 2008 selskapet Xynergo AS i samarbeid med norske skogeiere. Norske Skog eier 71 prosent av aksjene. Xynergos langsiktige mål er å etablere fullskalaproduksjon av andregenerasjons biodiesel basert på trevirke i Norge. I første omgang planlegger Xynergo å bygge en fabrikk i tilknytning til Norske Skog Follum for produksjon av bioolje basert på trevirke. Den videre fremdriften er blant annet avhengig av delfinansiering fra norske myndigheter. Norske Skog Eiendom AS Norske Skog Eiendom AS ble etablert som eget selskap i 2007 som eierselskap for Klosterøya AS, Oxenøen Eiendom AS, Oxenøen Utvikling AS, Ranheim Eiendomsutvikling AS og Eidsverket AS. Side 30 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // årsberetning

31 Selskapet har i 2008 solgt eiendommene tilhørende Oxenøen Eiendom AS og Oxenøen Utvikling AS, samt aksjene i hjemmelselskapet Oxenøen Bruk AS til et selskap eid av Obos Forretningsbygg AS og Aspelin-Ramm Gruppen AS. Eiendommen ble overtatt av kjøper den 14. november Selskapet har også inngått avtale om salg av et tomteareale på 48 daa tilhørende Ranheim Eiendomsutvikling AS til Maja Eiendom AS i Trondheim. Reparco Global Holding Reparco er et heleid datterselskap for handel med - og håndtering av returpapir. Selskapet har tre sorteringsanlegg i Nederland, og avdelingskontorer i Nederland, Storbritannia, USA og Kina. Reparco leverer alt returpapir til Norske Skog Parenco i Nederland. Om lag halvparten av returpapiret i Nederland hentes fra Reparcos egne sorteringsanlegg, mens resten handles i markedet. I tillegg bidrar Reparco med forsyninger av returpapir fra Storbritannia til Norske Skog Skogn i Norge, og fra USA til Norske Skog Hebei i Kina. Reparco hadde et brutto driftsresultat (justert EBITDA) på NOK 18 millioner i 2008 mot NOK 25 millioner i Om lag en firedel av resultatet kommer fra salg til kunder utenfor Norske Skog. Malaysian Newsprint Industries (MNI) Norske Skog eier 33,65 prosent av MNI som er Malaysias eneste avispapirfabrikk. Norske Skog benytter egenkapitalmetoden ved konsolidering av MNI, som innebærer at Norske Skogs andel av MNIs resultat etter skatt tas inn i resultatregnskap under linjen Andel resultat tilknyttede selskaper. I 2008 utgjorde denne andelen NOK 29 millioner. Tilsvarende andel utgjorde NOK 23 millioner i Risikostyring Norske Skog har en systematisk oppfølging av operasjonelle og finansielle risikofaktorer. Konsernets likviditetsposisjon og kontantstrøm følges tett og det foretas jevnlige oppdateringer av de finansielle prognosene for hver enkelt forretningsenhet. Det utarbeides også analyser for å vurdere effekten på kontantstrømmen dersom utviklingen skulle bli svakere enn forventet, samt effekten på balansen av ulike verdifluktuasjoner. Styret holdes løpende oppdatert på det operasjonelle og finansielle risikobildet for konsernet. Den viktigste eksponeringen er knyttet til priser og salgsvolum på avis- og magasinpapir, samt prisene på viktige innsatsfaktorer som tømmer, returpapir og energi. Papirindustrien har tradisjonelt vært syklisk med store svingninger i resultater og kontantstrøm. Pris og etterspørsel etter avis- og magasinpapir har i stor grad vært knyttet til den økonomiske konjunktursituasjonen. I de senere årene har økt konkurranse fra elektroniske medier vært en faktor som har bidratt til å redusere etterspørselen etter avispapir i enkelte markeder. Denne effekten vil ventelig fortsette i årene fremover. Disse forholdene har gitt ubalanse mellom produksjonskapasitet og etterspørsel, med påfølgende prispress som resultat. Dette har blitt forsterket ved at det også er bygget ny kapasitet, særlig i Kina. Avispapir er et globalt produkt, men i perioder har det likevel vært store regionale prisdifferanser på grunn av forskjeller i regional kapasitetsbalanse. Ettersom Norske Skog har sin produksjon fordelt på fire geografiske regioner, gir disse forskjellene en viss risikodempende effekt i forhold til om konsernet hadde all sin kapasitet i kun en region. Den internasjonale finanskrisen har medført reduserte annonsevolumer i trykte medier. Norske Skog har redusert produksjonskapasiteten, både permanent og midlertidig, for å møte forventet lavere etterspørsel. Dybden og varigheten av krisen er usikker og dette gjør at det er knyttet økt risiko til fremtidig etterspørselsutvikling. Norske Skog er i utgangspunktet stabilt finansiert med en gjennomsnittlig løpetid på utestående lån på 5,2 år, men er i likhet med andre store konsern, avhengig av en rullering ved forfall på bank- og obligasjonslån. En slik rullering av låneforfall vil vanligvis være relativt uproblematisk i et normalt finansmarked, men finanskrisen gjør at arbeidet med refinansiering blir mer krevende enn tidligere. Konsernets solide likviditetsposisjon ved utgangen av 2008 planlegges benyttet til å fremforhandle refinansiering av konsernets låneportefølje. Norske Skog har i liten grad egne skog- og fiberressurser eller egen energiproduksjon. Tilgangen på denne type innsatsfaktorer søkes i stor grad dekket gjennom langsiktige kontrakter, som sikrer stabile rammebetingelser. Konsernet har langsiktige virkeskontrakter i Norge og enkelte andre anlegg i Europa, samt Australasia og Sør-Amerika som sikrer langsiktig, stabil råvaretilgang for forretningsenhetene der. Energi er en viktig innsatsfaktor i papirproduksjon og sikres primært gjennom etablering av langsiktige kraftkontrakter. Både i Norge, Frankrike, Sør-Amerika og Australasia er det inngått langsiktige kontrakter som dekker mesteparten av forventet forbruk. Slike langsiktige kontrakter reduserer svingningene i energikostnadene, og bidrar således til å dempe risikoen på konsernets kontantstrøm. Imidlertid kan slike kontrakter medføre en regnskapsmessig eksponering fordi kontraktene kan inneholde prisklausuler hvor fremtidig pris skal reguleres i forhold til valuta og/eller ulike indekser. Dersom kontraktene inneholder slike innebygde derivater er det krav om at disse skal verdsettes, enten sammen med hele kontrakten eller separat. Videre skilles det mellom kontrakter for eget bruk og kontrakter som ikke fullt ut regnes for eget bruk. De langsiktige kraftkontraktene vil ventelig gi overskuddskraft som kan videreselges i markedet. Kraftkontraktene må i henhold til regnskapsreglene balanseføres og endringer i verdien må rapporteres i resultatregnskapet. På grunn av volum og kontraktslengde vil dette kunne medføre store resultatsvingninger ved endringer i underliggende indekser. Disse regnskapsmessige effektene har imidlertid ikke effekt på kontantstrømmen. I tillegg til langsiktige kontrakter, avdekkes noe av energieksponeringen gjennom finansielle sikringskontrakter, primært terminkontrakter. Dette gjelder spesielt kontinental-europa. Den finansielle risikostyringen omfatter i hovedsak valuta, renter og likviditetsrisiko. Valutamessige forhold påvirker Norske Skogs kontantstrøm og balanse. Konsernet søker å håndtere denne risikoen gjennom et aktivt sikringsprogram. Konsernet sikrer opp til 100 prosent av forventet kontantstrøm i utenlandsk valuta rullerende for de neste 12 månedene. Formålet er å skape bedre forutsigbarhet i konsernets kontantstrøm. Kontantstrømsikringen begrenses for land med kapitalrestriksjoner. For kontantstrømsikringen benyttes terminkontrakter og opsjoner. Ettersom konsernet har en betydelig andel av sine bokførte eiendeler utenfor Norge vil valutasvingninger også kunne påvirke bokført egenkapital og enkelte gjeldsrelaterte nøkkeltall. Balansen sikres i hovedsak ved å tilpasse valutasammensetningen på låneporteføljen til valutafordelingen på eiendeler og kontantstrøm. I tillegg til låneopptak i utenlandsk valuta benyttes instrumenter som korte terminkontrakter og lengre bytteavtaler for valuta. På denne måten dempes svingningene på egenkapital og gjeldsrelaterte nøkkeltall. Den historiske sammenhengen mellom Norske Skogs inntjening og de generelle konjunktursvingningene har vært god. Norske Skog har derfor vurdert det slik at flytende rente har gitt en hensiktsmessig risikoprofil, fordi rentene vanligvis er høye i oppgangskonjunkturer og lavere i nedgangskonjunkturer. I perioder hvor konsernet opplever press på resultater og kontantstrøm på grunn av industrispesifikke markedsforhold, vil en økt forutsigbarhet i rentebetalingene bli prioritert gjennom en økt fastrenteandel. Renterisikoen styres ved bruk av rentesikringsavtaler. Styringen av likviditets- og refinansieringsrisiko vurderes som et viktig område. Hovedprinsippene er at konsernet skal ha en jevn og langsiktig avdragsprofil, hvor målet er at gjennomsnittlig løpetid på gjeldsporteføljen skal være minimum fem år. Per var gjennomsnittlig løpetid på 5,2 år. I tillegg skal konsernet ha en god likviditetsreserve i form av bankinnskudd og/eller ubenyttede årsberetning // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 31

32 kredittrammer. Norske Skog har noen låneavtaler på konsernnivå som inneholder finansielle nøkkeltallskrav som må oppfylles. Forholdet mellom gjeld og egenkapital (gearing) skal ikke overstige 1,4, og netto egenkapital (definert som egenkapital fratrukket immaterielle eiendeler) skal minimum utgjøre 9 milliarder kroner. Konsernet overholdt begge disse kravene ved årsskiftet og forventer ikke å komme i brudd på disse. Norske Skog foretar kredittvurdering av alle motparter for finansiell handel. Disse motpartene består først og fremst av nordiske og internasjonale banker. Basert på ekstern rating fastsettes individuelle rammer for kreditteksponering. Det foretas også vurdering av motparter i langsiktige kontraktsforhold. Norske Skog foretar også kredittvurdering av konsernets kunder. Her fastsettes interne kredittrammer på bakgrunn av informasjon innhentet fra eksterne kilder og kredittvurderingsselskaper. Norske Skog har lave tap på kundefordringer. Konsernets skadeforsikringer styres sentralt gjennom et veletablert forsikringsprogram. Se for øvrig omtale av konsernets risikoforhold i Note 22 i konsernets årsregnskap. Aksjer og aksjekapital Aksjeutvikling Norske Skogs aksjer har vært notert på Oslo Børs siden I 2008 ble det i alt omsatt 787 millioner Norske Skog-aksjer på Oslo Børs, som er en økning på 19 prosent i forhold til Som gjennomsnitt ble hver aksje omsatt 4,1 ganger i Oslo Børs og de fleste andre børser i verden hadde en svak utvikling i 2008 på grunn av krisen i finansmarkedene. Totalindeksen på Oslo Børs ble mer enn halvert i løpet av året, og kursen på Norske Skogs aksjer falt med 70 prosent, fra NOK 45,85 den som også var årets høyeste notering, og til NOK 13,50 den Laveste kurs i året var NOK 13,15 den De fleste andre selskap innenfor papirindustrien hadde også betydelig fall i aksjekursen gjennom Aksjekapital Per var aksjekapitalen i Norske Skog NOK , fordelt på aksjer pålydende NOK 10. Alle aksjene har like rettigheter. Det var ingen endringer i selskapets aksjekapital gjennom 2008, og det eksisterer ingen fullmakter for styret til å utvide aksjekapitalen. Ved begynnelsen av 2008 eide Norske Skog egne aksjer. I februar ble det kjøpt aksjer, og det ble senere solgt aksjer til ansatte, i hovedsak i forbindelse med det årlige aksjesalgsprogrammet. Norske Skogs egenbeholdning per er aksjer. Styret har fullmakt til å kjøpe tilbake inntil ti prosent av utestående aksjer, men i forbindelse med godkjenning fra banker i forbindelse med salget av fabrikker i Sør-Korea forpliktet Norske Skog seg til ikke å kjøpe tilbake egne aksjer før et lån med forfall i januar 2010 blir nedbetalt eller refinansiert. Dette er likevel ikke til hinder for å kjøpe tilbake et tilstrekkelig antall aksjer i forbindelse med aksjesalg til ansatte våren Aksjonærstruktur Utenlandsandelen var 40 prosent per , mot 49 prosent ved forrige årsskifte. Største norske enkeltaksjonær per var Unionen AS med en eierandel på 5,9 prosent. Viken Skog eide på samme tidspunkt 5,7 prosent av aksjene, og skogeiersamvirket i Norge eide i alt 15 prosent. Med unntak av ansatte i Norske Skogs bedrifter utenfor Norge, er de utenlandske aksjonærene i stor grad registrert gjennom forvaltningsbanker. Amerikanske Third Avenue eide mellom fem og ti prosent ved årsskiftet. Ut fra opplysningene i Verdipapirsentralen hadde Norske Skog i alt aksjonærer per , hvorav hadde adresse utenfor Norge. Aksjebasert insentivprogram for ledelsen Norske Skog har et langsiktig insentivprogram for konsernledelsen, basert på relativ aksjeavkastning. Utbetaling under dette programmet er avhengig av at avkastningen (utbytte + kursutvikling) på Norske Skogs aksjer er i beste halvdel innenfor en definert gruppe på 16 børsnoterte selskap innenfor papirindustrien, inkludert Norske Skog. Ordningen vil gi en uttelling dersom Norske Skog er i den beste halvparten av denne referansegruppen. I tillegg stilles det et absolutt krav om at avkastningen for Norske Skogs aksjer er positiv for perioden. En eventuell uttelling går i steg fra 30 prosent og når 100 prosent dersom Norske Skog er i beste kvartil. Utviklingen måles over treårsperioder, der en ny periode starter hvert år. Første periode startet første kvartal 2007 og med mulig utbetaling i 2010, og den neste perioden startet første kvartal 2008 og med mulig utbetaling i Maksimal årlig tildeling vil utgjøre verdien av aksjer før skatt for konsernsjefen og aksjer før skatt for øvrige medlemmer av konsernledelsen. Tildeling et gitt år kan tilsvare maksimalt 1,25 årslønn. Minimum 50 prosent av tildelingen fra dette programmet må benyttes til erverv av aksjer, som beholdes inntil verdien av totalt aksjeinnehav utgjør én brutto årslønn. Norske Skog hadde tidligere et insentivprogram i form av syntetiske opsjoner til konsernledelsen. Den siste tildelingen under dette programmet skjedde i juli Per er det utestående i alt syntetiske opsjoner, hvorav til konsernsjefen. For øvrig vises det til Note 4 i konsernregnskapet. Tiltak for bedre lønnsomhet og gjeldsreduksjon Forbedringsprogram Norske Skog etablerte i 2006 et forbedringsprogram hvor målsettingen var å forbedre konsernets samlede kostnadsposisjon med tre milliarder kroner på årsbasis fra slutten av 2008 sammenlignet med basisåret Resultatet fra forbedringsprogrammet er en kostnadsforbedring på 2,95 milliarder, kompensert for kostnadsøkninger på innsatsfaktorer samt prisendringer på selskapets produkter. Norske Skog har et mål om kontinuerlige kostnadsforbedringer, og det er etablert et nytt program for å gjennomføre ytterligere kostnadsforbedringer i 2009 og Midlertidig og permanent kapasitetsreduksjon Norske Skog stengte tonn kapasitet innenfor avispapirproduksjonen i Europa i Norske Skog Steti i Tsjekkia ble stengt i juni Produksjonsutstyret ble solgt til Mondi Steti i første kvartal 2009, og den nye eieren kommer ikke til å bruke utstyret til produksjon av avispapir. Produksjonskapasiteten ved denne fabrikken var tonn. Ved Norske Skog Follum i Norge ble én av de tre papirmaskinene stengt på ubestemt tid. Den stengte papirmaskinen har en produksjonskapasitet på tonn per år. Gjennom 2008 ble det også gjennomført mindre midlertidige produksjonsbegrensninger ved andre anlegg for å unngå lageroppbygging. Tiltak for gjeldsreduksjon Ett av hovedmålene for Norske Skog er å redusere netto rentebærende gjeld ved å generere tilstrekkelig kontantstrøm fra drift og transaksjoner. Totalt ble det generert en kontantstrøm på om lag 5 milliarder kroner fra drift og transaksjoner i Norske Skogs netto rentebærende gjeld ble imidlertid kraftig påvirket av styrket US dollar og euro mot norske kroner slik at konsernets netto rentebærende gjeld ble redusert med 2,4 milliarder kroner i De viktigste hendelsene som bidro til reduksjon av gjelden var salget av Norske Skogs to papirfabrikker i Sør-Korea, samt salg av flere eiendommer i Norge, Tyskland og på New Side 32 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // årsberetning

33 Zealand. Salget av virksomheten i Sør-Korea ga en netto gjeldsreduksjon på 3,6 milliarder kroner. Salget av eiendom bidro med 559 millioner i reduksjon av netto gjeld. Norske Skogs fokus på gjeldsreduksjon gjennom kontantstrøm fra drift og transaksjoner fortsetter i Norske Skog og samfunnet Norske Skog har betydelig virksomhet i Norge, og er også en stor og viktig arbeidsplass for lokalsamfunn andre steder i verden der selskapets forretningsenheter er lokalisert. Et åpent og tillitsfullt forhold mellom selskapet og samfunnet er viktig for Norske Skog. Norske Skog er et norsk selskap, notert på Oslo Børs med hovedkontor og tre av selskapets 15 forretningsenheter i Norge. Det er derfor spesielt sterk oppmerksomhet om selskapet i Norge. For å sørge for forståelse for selskapets strategi og disposisjoner, er en åpen dialog med myndighetene og fagbevegelsen på nasjonalt nivå høyt prioritert. Forretningsenhetene har i tillegg omfattende kontakt med regionale og nasjonale myndigheter. Forholdet til media og selskapets omgivelser er basert på Norske Skogs kommunikasjonsplattform med selskapets kjerneverdier - ærlighet, åpenhet og samarbeid - som fundament. Gjennom arbeidet med samfunnskontakt er det et mål å skape forståelse og innsikt i Norske Skogs virksomhet blant viktige interessentgrupper, bedre Norske Skogs omdømme, bidra til å gjøre Norske Skog til en foretrukket leverandør og promotere Norske Skog som en god arbeidsplass. Bedriftens samfunnsansvar Miljø Returpapir Norske Skog brukte 2,1 millioner tonn returpapir i Dette gjør Norske Skog til en av verdens største brukere av returpapir som råstoff til produksjon av trykkpapir. Bruk av returpapir er en viktig del av selskapets energi- og klimapolitikk. Returpapir krever mindre energi for produksjon av nytt papir enn ferskt virke og gir derved lavere utslipp av klimagasser. Skogsdrift Norske Skog prioriterer innkjøp av tømmer og flis fra sertifisert skogsdrift. Selskapets innkjøpspolitikk er at alt virke skal komme fra et bærekraftig skogbruk. Alle Norske Skogs forretningsenheter har sporbarhetssertifikater for dokumentasjon av opprinnelsen til virket. Energi, avfall og utslipp Norske Skogs strategi understreker at selskapet skal arbeide for bærekraftig utvikling gjennom høy miljømessig standard og sosialt ansvarlig forretningspraksis. Norske Skog har som mål å redusere miljøbelastningen fra egne virksomheter til et minimum. Selskapet arbeider for at de samme miljømessige standarder også skal gjelde i deleide selskaper og hos selskapets leverandører. Alle Norske Skogs forretningsenheter opererer innenfor nasjonale lover og regelverk. Det har ikke forekommet hendelser i 2008 som har medført alvorlig brudd i forhold til dette. Norske Skog setter i mange tilfeller høyere miljømål enn det nasjonale og lokale myndigheter krever. Det ble generert tonn tørt avfall fra driften i Av dette ble 69 prosent utnyttet som bioenergi. Selskapet produserte på denne måten GWh i Klimagassutslipp Norske Skog har vedtatt å redusere sine klimagassutslipp med 25 prosent innen 2020 i forhold til Reduksjonsmålet inkluderer direkteutslipp av klimagasser fra papirproduksjonen og indirekte utslipp fra produksjon av innkjøpt strøm og varme. Målet skal nås ved en kombinasjon av energisparing og bruk av alternative energikilder. Norske Skog reduserte sine klimagassutslipp med fire prosent i Miljøinvesteringer Norske Skog gjennomførte miljøinvesteringer for NOK 164 millioner i Det meste av investeringene ble gjort i tiltak for å øke innholdet av returfiber og fyllstoff i våre produkter, dessutten rensing av utslipp til vann og tiltak for energisparing. Miljøsertifisering 13 av Norske Skogs 15 forretningsenheter er miljøsertifisert etter ISO De to forretningsenhetene som foreløpig ikke er miljøsertifisert er forretningsenhetene i Hebei og Shanghai i Kina som benytter 100 prosent returpapir i produksjonen. Arbeidet med å miljøsertifisere disse forretningsenheter er igangsatt. Miljørapportering Norske Skog støtter arbeidet med å komme frem til en global standard for rapportering av bærekraftig utvikling, og utarbeider selskapets årsrapport i henhold til GRI (Global Reporting Initiative). Norske Skog rapporterer også utviklingen i selskapet innenfor prinsippene i UN Global Compact. ICEM Norske Skog har undertegnet ICEM-avtalen som er en global avtale som skal sikre rettigheter til alle ansatte. Avtalen er inngått med Fellesforbundet og den internasjonale kjemi-, energi- og fabrikkarbeiderføderasjonen. Avtalen blir revidert hvert annet år, siste gang i Globale fora for tillitsvalgte Norske Skog har globale og regionale fora for tillitsvalgte. Denne ordningen ble opprettet i 2004, og reguleres av en egen avtale mellom konsernledelsen og selskapets tillitsvalgte. I forbindelse med selskapets globale ledermøte i september 2008 deltok arbeidsutvalget i Global Employee Forum (GEF) (en representant fra hver region). GEF hadde også egne møter parallelt med ledermøtet. I de regionale forumene er det blitt avholdt møter, og i Kina er det valgt ansatterepresentanter på begge fabrikkene. I European Works Council er det avholdt to møter i Konserntillitsvalgt har deltatt i disse møtene. UN Global Compact UN Global Compact ble initiert av FN i Virksomheter som undertegner UN Global Compact forplikter seg til et sett av prinsipper for menneskerettigheter, ansattes rettigheter, miljø og arbeid mot korrupsjon. Norske Skog undertegnet UN Global Compact i Young readers Gjennom et samarbeid med World Association of Newspapers (WAN) bidrar Norske Skog til lese- og skriveopplæring blant barn over store deler av verden. Programmet kalles Young Readers, og bruk av aviser og magasiner i skolen danner utgangspunkt for innsatsen. Shaping the future of the newspaper Norske Skog sponser et initiativ fra World Association of Newspapers kalt Shaping the future of the newspaper. Sammen med de største avisutgiverne og andre aktører i industrien arbeides det med en rekke prosjekter for utvikling av fremtidsrettede avisprodukter. Annet Stans av Pisa PM2-prosjektet Norske Skog besluttet i 2006 å flytte en av de brukte papirmaskinene fra den nedlagte fabrikken Norske Skog Union i Skien til Norske Skog Pisa i Brasil. Prosjektet hadde en opprinnelig kostnadsramme på USD 210 millioner. Etter at det ble klart at de totale kostnadene til gjennomføringen av prosjektet ville bli vesentlig høyere enn budsjettert, besluttet styret at prosjektet skulle stanses. Prosjektet hadde årsberetning // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 33

34 kostet NOK 353 millioner da det ble stanset. I tillegg til dette kom termineringskostnader på NOK 148 millioner. Justert for gevinst på valutasikring ble den totale regnskapsmessige kostnaden for Pisa PM 2-prosjektet NOK 348 millioner. Det er i etterkant gjennomført tiltak for å forbedre selskapets rutiner for å unngå liknende hendelser i fremtiden. Hendelser etter Norske Skog har besluttet å redusere produksjonskapasiteten innenfor avispapir i Europa med rundt tonn i Kapasiteten for produksjon av magasinpapir vil bli redusert med om lag tonn i Tiltakene er midlertidige og fordeles mellom fabrikkene i Europa med fokus på optimalisering av resultatene i den samlede virksomheten. Behovet for produksjonsbegrensninger vil bli vurdert løpende i 2009 slik at kapasiteten raskt justeres ved endringer i etterspørselen. Det er vanskelig å kvantifisere hvordan de midlertidige kapasitetsreduksjonene vil påvirke konsernets økonomiske resultat. Kim Wahl meddelte valgkomitéen i Norske Skog den at han ikke tar gjenvalg til vervet som styreleder i selskapet. Han fortsetter i vervet frem til bedriftsforsamlingen velger nytt styre i etterkant av selskapets ordinære generalforsamling den Valgkomiteen i Norske Skog innstiller enstemmig Eivind Reiten som ny styreleder i Norske Skog, og gjenvalg av de øvrige styremedlemmene. I mars 2009 besluttet Norske Skog å foreta opptrekk av den syndikerte kredittfasiliteten Morselskapet i konsernet, Norske Skogindustrier ASA, utgjør i all hovedsak konsernets virksomhet i Norge. Norske Skog reduserte i 2007 forventet økonomisk levetid til utgangen av 2010 for totalt fem maskiner i Norge. Etter en fornyet gjennomgang ble beslutningen reversert for én maskin på Skogn. Forventet gjenstående økonomisk levetid for denne maskinen er ni år ved utgangen av Bakgrunnen for endringen var en totalvurdering av forventet tilbud og etterspørsel i markedet for avispapir i Europa etter Norske Skog har i Norge og Brasil inngått kraftkontrakter for et volum som nå er høyere enn forventet fremtidig behov til eget bruk. Verdiendring på energikontrakter i Norge som ikke er til eget bruk påvirker resultatregnskapet til morselskapet på tilsvarende måte som konsernregnskapet. I løpet av 2008 har verdiendringene mellom kvartalene vært betydelig, men på årsbasis er det kun marginale verdiendringer på kontraktene. Verdien av selskapets kraftkontrakter inngår på regnskapslinjen andre omløpsmidler, mens verdiendringer inngår på regnskapslinjen andre gevinster og tap. I første kvartal 2008 ble det besluttet å foreta en midlertidig stengning av én papirmaspå EUR 400 millioner (omtrent 3,6 milliarder kroner) som utløper i februar Sammen med EUR 100 millioner fra konsernets kontantbeholdning blir beløpet brukt til å innfri banklån på EUR 500 millioner som forfaller i januar Transaksjonen påvirker ikke Norske Skogs netto rentebærende gjeld eller gearing. Det er ingen andre spesielle hendelser etter som er vesentlige for årsberetningen. Utsikter for 2009 Styret understreker at det er knyttet betydelig usikkerhet til vurdering av fremtidsutsiktene. Dette gjelder i enda større grad enn tidligere, fordi året 2009 vil være preget av den internasjonale finanskrisen. Norske Skog forventer en volumnedgang i de fleste markeder. Det forventes noe prisøkning på konsernets produkter i enkelte markeder. I andre markeder er det grunn til å vente lavere priser. Det antas at kostnadsnivået på returpapir, trefiber og energi vil bli lavere i 2009 enn i Norske Skog vil gjennomføre tiltak for å redusere produksjonskapasiteten i tråd med redusert etterspørsel etter selskapets produkter. Redusert etterspørsel i enkelte markeder, samt påvirkning fra elektroniske medier er en betydelig utfordring for produsenter av trykkpapir. Det vil fortsatt være et stort globalt marked for avis- og magasinpapir, men styret i Norske Skog mener at konsolidering vil være positivt for industriens samlede lønnsomhet og selskapenes evne til å gi langsiktig konkurransedyktig avkastning på kapitalen. Norske Skogindustrier ASA (morselskapet) Side 34 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // årsberetning

35 kin ved Norske Skog Follum. Som en følge av dette ble det regnskapsført nedskrivninger i første kvartal med totalt NOK 139 millioner. Selskapet har gjennomført kvartalsvise vurderinger av gjenvinnbart beløp i løpet av Resultatet av Norske Skogindustrier ASAs vurdering av gjenvinnbart beløp ble en reversering av nedskrivninger med NOK 1 milliard knyttet til Norske Skog Saugbrugs. Reverseringen knytter seg til nedskrivninger som ble foretatt i Det vises til omtale i note 7 til konsernregnskapet for ytterligere omtale av beregning av gjenvinnbart beløp. Det er kostnadsført totalt NOK 37 millioner i restruktureringskostnader som knytter seg til den midlertidige stengningen av én maskin ved Norske Skog Follum samt nedbemanninger ved selskapets hovedkontor på Lysaker. Som en følge av reduserte verdier av underliggende eiendeler har Norske Skogindustrier ASA nedskrevet den balanseførte verdien av enkelte av sine datterselskaper. Netto kostnadsført nedskrivning av aksjer i datterselskap utgjør NOK 600 millioner og inngår på regnskapslinjen finansposter. De høye netto finanskostnadene skyldes valutaeffekter og rentekostnader. Negative valutaeffekter på ca NOK 3,4 milliarder inngår i finansposter. Kontantstrømmen fra drift i morselskapet var negativ med NOK 81 millioner i 2008, hovedsakelig som en følge av netto finansielle utbetalinger. Ved utgangen av 2008 hadde Norske Skogindustrier ASA ansatte. 172 av disse er kvinner. Disponering av resultatet Årsresultatet for Norske Skogindustrier ASA (morselskapet) i 2008 ble NOK millioner som i sin helhet er belastet opptjent egenkapital. Fri egenkapital i Norske Skogindustrier ASA utgjør etter dette NOK millioner. Lysaker, 11. mars 2009, Styret i Norske Skogindustrier ASA kim Wahl Øystein Stray Spetalen Trond Andersen Styreleder Styrets nestleder Styremedlem Halvor Bjørken Stein-Roar Eriksen Wenche Holen Styremedlem Styremedlem Styremedlem gisèle Marchand Svein Rennemo Ingrid Wiik Styremedlem Styremedlem Styremedlem kåre Leira Styremedlem Christian Rynning-Tønnesen konsernsjef årsberetning // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 35

36 årsregnskap konsern resultatregnskap MILLioner KRONER NOTE Driftsinntekter Distribusjonskostnader Forbruk av råvarer og lignende Beholdningsendringer Lønn og andre personalkostnader 4, Andre driftskostnader 4, 6, Brutto driftsresultat Avskrivninger Brutto driftsresultat etter avskrivninger Restruktureringskostnader Andre gevinster og tap Nedskrivninger Driftsresultat Andel resultat tilknyttede selskaper Finansposter Resultat før skatt Skattekostnad Årsresultat Minoritetens andel av resultatet Majoritetens andel av resultatet Ordinært / utvannet resultat per aksje (NOK) 16-14,33-3,26-14,84 Side 36 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Årsregnskap konsern

37 balanse MILLioner KRONER NOTE Eiendeler Utsatt skattefordel Andre immaterielle eiendeler Varige driftsmidler 3, 7, Andeler i tilknyttede selskaper Andre anleggsmidler 5, 18, Anleggsmidler Beholdninger 3, Fordringer Betalingsmidler Andre omløpsmidler 3, 13, 20, 21, Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Minoritetsinteresser Egenkapital Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Langsiktig rentebærende gjeld 22, 23, Annen langsiktig gjeld 24, Langsiktig gjeld Kortsiktig rentebærende gjeld 22, Leverandørgjeld og skyldige skatter og avgifter Betalbar skatt Annen kortsiktig gjeld 20, Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Lysaker, 11. mars 2009, Styret i Norske Skogindustrier ASA kim Wahl Øystein Stray Spetalen Trond Andersen Styreleder Styrets nestleder Styremedlem Halvor Bjørken Stein-Roar Eriksen Wenche Holen Styremedlem Styremedlem Styremedlem gisèle Marchand Svein Rennemo Ingrid Wiik Styremedlem Styremedlem Styremedlem kåre Leira Styremedlem Christian Rynning-Tønnesen konsernsjef Årsregnskap konsern // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 37

38 KONTANTSTRØMoppstilling MILLioner KRONER NOTE Kontantstrøm fra driften Innbetalinger fra driften Utbetalinger til driften Netto finansielle innbetalinger og utbetalinger Betalte skatter Netto kontantstrøm fra driften Kontantstrøm fra investeringsaktivitetene Investering i varige driftsmidler knyttet til driften Salg av varige driftsmidler knyttet til driften Mottatt utbytte 1) Utbetalinger ved kjøp av selskapsandeler 2) Innbetalinger ved salg av selskapsandeler 3) Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitetene Kontantstrøm fra finansieringsaktivitetene Opptak av lån Nedbetaling av lån Betalt utbytte 4) Salg/kjøp av egne aksjer Ny egenkapital 5) Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitetene Valutakurseffekter på betalingsmidler Sum netto endring likvide eiendeler Likvide eiendeler 1. januar Likvide eiendeler 31. desember ) F or 2008 består beløpet av mottatt utbytte fra Malaysian Newsprint Industries SDN BHD og Sapin SA. For 2007 består beløpet av mottatt utbytte fra Malaysian Newsprint Industries SDN BHD. 2) For 2008 gjelder beløpet oppkjøp av de resterende 20 % av Norske Skog (Hebei) Paper Co. Ltd. 3) For 2008 gjelder beløpet salg av Norske Skog Korea Co. Ltd. I 2006 består beløpet av salgene av selskapene Catalyst, Forestia og Nordic Paper. 4) Beløpene inkluderer utbytte betalt til minoritetsaksjonærer i Norske Skog (Thailand) Company Ltd. For 2007 og 2006 utgjør dette henholdsvis NOK 4 millioner og NOK 5 millioner. Betalt utbytte i morselskapet var for 2007 og 2006 henholdsvis NOK millioner og NOK millioner. 5) For 2008 gjelder beløpet aksjeemisjonen i Xynergo AS. Side 38 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Årsregnskap konsern

39 ENDRINGER I KONSERNETS EGENKAPITAL Andre Innskutt Opptjent egenkapital- Minoritets- MILLIONER KRONER egenkapital egenkapital Sikring reserver interesser Sum Egenkapital 1. januar Resultat i perioden Valutasikring av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet Kontantstrømsikring Omregningsdifferanser Avhendelse av virksomhet 1) Andre føringer direkte mot egenkapital Sum regnskapsførte inntekter, kostnader og verdiendringer i Utbetalt utbytte Endringer i beholdning egne aksjer 2) Endret eierandel i datterselskaper 3) Egenkapital 31. desember ) Avhendelse av virksomhet i Sør-Korea (Norske Skog Korea Co. Ltd.). 2) Antall aksjer i eget eie er opplyst i Note 16 Egenkapital til morselskapets regnskap. 3) Kjøp av minoritet i Norske Skog (Hebei) Paper Co. Ltd. i Kina. Andre Innskutt Opptjent egenkapital- Minoritets- MILLIONER KRONER egenkapital egenkapital Sikring reserver interesser Sum Egenkapital 1. januar Resultat i perioden Valutasikring av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet Kontantstrømsikring Omregningsdifferanser Avhendelse av virksomhet Andre føringer direkte mot egenkapital Sum regnskapsførte inntekter, kostnader og verdiendringer i Utbetalt utbytte Endringer i beholdning egne aksjer Endret eierandel i datterselskaper Egenkapital 31. desember Andre Innskutt Opptjent egenkapital- Minoritets- MILLIONER KRONER egenkapital egenkapital Sikring reserver interesser Sum Egenkapital 1. januar Resultat i perioden Valutasikring av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet Kontantstrømsikring Omregningsdifferanser Avhendelse av virksomhet Andre føringer direkte mot egenkapital Sum regnskapsførte inntekter, kostnader og verdiendringer i Utbetalt utbytte Endringer i beholdning egne aksjer Endret eierandel i datterselskaper Egenkapital 31. desember Årsregnskap konsern // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 39

40 1. GENERELL INFORMASJON Norske Skogindustrier ASA (Selskapet) og dets datterselskaper (Konsernet) produserer, distribuerer og selger publikasjonspapir. Publikasjonspapir inkluderer avispapir og magasinpapir. Konsernet har 16 heleide og deleide fabrikker på fire kontinenter. Norske Skogindustrier ASA er registrert hjemmehørende i Norge, med hovedkontor på Lysaker utenfor Oslo. Selskapet er notert på Oslo Børs. Konsernregnskapet ble vedtatt av styret i Norske Skogindustrier ASA den 11. mars REGNSKAPSPRINSIPPER Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelse av konsernregnskapet til Norske Skogindustrier ASA. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen. Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU. Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner: verdiregulering av biologiske eiendeler, finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler vurdert til virkelig verdi over resultatet. Konsolideringsprinsipper a) Datterselskaper Datterselskaper er alle enheter der konsernet har bestemmende innflytelse på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Ved fastsettelse av om det foreligger bestemmende innflytelse inkluderes effekten av potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres på balansedagen. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet og blir utelatt fra konsolidering når kontroll opphører. Oppkjøpsmetoden benyttes for regnskapsføring ved kjøp av datterselskaper. Anskaffelseskost ved oppkjøp måles til virkelig verdi av eiendeler som ytes som vederlag ved kjøpet, egenkapitalinstrumenter som utstedes, pådratte forpliktelser ved overføring av kontroll og direkte kostnader forbundet med selve oppkjøpet. Identifiserbare oppkjøpte eiendeler, overtatt gjeld og forpliktelser er regnskapsført til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet, uavhengig av eventuelle minoritetsinteresser. Anskaffelseskost som overstiger virkelig verdi på identifiserbare netto eiendeler i datterselskapet balanseføres som goodwill. Hvis anskaffelseskost er lavere enn virkelig verdi av netto eiendeler i datterselskapet, resultatføres differansen på oppkjøpstidspunktet. Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert gevinst mellom konsernselskaper er eliminert. Urealiserte tap elimineres også, men vurderes som en indikator på verdifall i forhold til nedskrivning av den overførte eiendelen. Regnskapsprinsipper i datterselskaper endres når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. b) Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper er enheter der konsernet har betydelig, men ikke bestemmende innflytelse. Betydelig innflytelse foreligger normalt for investeringer der konsernet har mellom 20 og 50 % av stemmeberettiget kapital. Investeringer i tilknyttede selskaper innregnes i konsernregnskapet etter egenkapitalmetoden. På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i tilknyttede selskaper til anskaffelseskost. Investeringer i tilknyttet selskap inkluderer goodwill identifisert på oppkjøpstidspunktet, redusert ved eventuelle senere nedskrivninger. Anvendelse av egenkapitalmetoden innebærer at konsernets prosentvise andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres som finansinntekt/ -kostnad og tillegges balanseført verdi av investeringene sammen med andel av ikke resultatførte egenkapitalendringer. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har påtatt seg en forpliktelse eller avgitt garantier for det tilknyttede selskapets forpliktelser. Side 40 // Norske Skog // Årsrapport 2008 Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper elimineres. Det samme gjelder for urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier nedskrivning av den overførte eiendelen. Der det har vært nødvendig er regnskapsprinsipper i de tilknyttede selskaper endret for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. c) Transaksjoner og minoritetsinteresser Transaksjoner med minoritetsinteresser behandles som transaksjoner med tredjepart. Ved salg av aksjer i datterselskap til minoritetsinteresser, resultatføres konsernets gevinst eller tap. Ved kjøp av aksjer i datterselskap fra minoritetsinteresser oppstår goodwill. Goodwill vil være forskjellen mellom vederlaget og andelen av regnskapsført egenkapital av datterselskapet som kjøpes. Segmentrapportering Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er blitt identifisert som konsernledelsen. Omregning av utenlandsk valuta a) Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet utarbeides i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske området der enheten opererer (funksjonell valuta). Unntaket fra dette er konsernets virksomhet i Sør-Amerika hvor USD er funksjonell valuta. Konsernregnskapet er presentert i norske kroner, som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet. b) Transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til enhetens funksjonelle valuta ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinster og tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres. Dersom valutaposisjonen anses som kontantstrømsikring eller sikring av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet, er gevinster og tap regnskapsført direkte mot egenkapitalen. Valutagevinster og tap som relaterer seg til låneopptak, kontanter og betalingsmidler blir presentert i resultatregnskapet som finansinntekter eller finanskostnader. c) Konsernselskaper Resultatregnskap og balanse for konsernenheter med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen til konsernet regnes om på følgende måte: i. balansen er regnet om til sluttkursen på balansedagen ii. resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs for regnskapsperioden iii. omregningsdifferanser føres direkte mot egenkapitalen og spesifiseres separat. Ved konsolidering er differanser ved omregning av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet og finansielle instrumenter utpekt som sikring av slike investeringer ført direkte mot egenkapitalen. Ved salg av utenlandsk virksomhet føres den tilhørende omregningsdifferansen som tidligere er regnskapsført direkte mot egenkapitalen, over resultatet som en del av gevinsten eller tapet ved salget. Goodwill og virkelig verdi av eiendeler og gjeld ved oppkjøp av en utenlandsk enhet tilordnes den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs. Varige driftsmidler Varige driftsmidler består hovedsakelig av fabrikker, maskiner og kontorlokaler. Alle varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet. Anskaffelseskost kan også omfatte gevinster eller tap overført fra egenkapital, som skyldes sikring av kontantstrøm i utenlandsk valuta ved kjøp av driftsmidler. Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Regnskapsført beløp knyttet til utskiftede deler resultatføres. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras. Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives lineært, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid. // Årsregnskap konsern

41 Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp. Gevinst og tap ved salg av driftsmidler resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris fratrukket salgskostnader og balanseført verdi. Immaterielle eiendeler a) Goodwill Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill vedrørende den solgte virksomheten. For senere testing av behov for nedskrivning av goodwill, blir denne allokert til aktuelle kontantgenererende enheter. Allokeringen skjer til de kontantgenererende enheter eller grupper som forventes å få fordeler fra oppkjøpet hvor goodwill oppsto. b) Patenter og lisenser Patenter og lisenser har begrenset utnyttbar levetid og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av avskrivninger. Patenter og lisenser avskrives etter den lineære metode over forventet utnyttbar levetid. c) Edb programvare Kjøpt edb programvare balanseføres til anskaffelseskost (inkludert utgifter til å få programmene operative) og avskrives over forventet utnyttbar levetid. Utgifter til vedlikehold av edb programvare kostnadsføres etter hvert som de påløper. Utgifter direkte forbundet med utvikling av identifiserbar og unik programvare som eies av konsernet og hvor det er sannsynlig at økonomiske fordeler er høyere enn utgiftene inklusive neste års forventede utgifter, balanseføres som immateriell eiendel. Direkte utgifter omfatter personalkostnader for programutviklingspersonell og en andel av tilhørende faste kostnader. Balanseført egenutviklet edb programvare avskrives lineært over forventet utnyttbar levetid. Verdifall på eiendeler Immaterielle eiendeler med udefinert utnyttbar levetid avskrives ikke, men vurderes årlig for verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelens balanseførte verdi. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikkefinansielle eiendeler (unntatt goodwill). Finansielle eiendeler Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: til virkelig verdi over resultatet, utlån og fordringer, finansielle eiendeler tilgjengelige for salg og hold til forfall investeringer. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse, og gjør en ny vurdering av denne klassifiseringen på hver rapporteringsdato. a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Denne kategorien har to underkategorier: finansielle eiendeler holdt for handelsformål og finansielle eiendeler som ledelsen initielt har valgt å føre til virkelig verdi over resultatet. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger, eller dersom ledelsen velger å klassifisere den i denne kategorien. Derivater klassifiseres også som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av en sikring. Eiendeler i denne kategorien klassifiseres som omløpsmidler hvis de holdes for handelsformål eller hvis de forventes å bli realisert innen 12 måneder etter balansedagen. Ikke-finansielle råvarekontrakter hvor råvaren kan konverteres til kontanter og kontrakten ikke er til eget bruk er innenfor rammen av det som omfattes av IAS 39. Slike kontrakter behandles som derivater. Norske Skog har i dag energikontrakter som gir overskudd på energi i Norge og Sør-Amerika. Dette medfører at enkelte ikke-finansielle råvarekontrakter i sin helhet ikke lenger regnes å være i samsvar med Norske Skog sitt forventede bruks krav (IAS 39.5). Når Norske Skog ikke lenger kan anvende eget bruk unntaket (IAS 39.5) må disse kontraktene behandles som derivater og regnskapsføres til virkelig verdi, med verdiendringer over resultat (se også Note 22). b) Utlån og fordringer Utlån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med fastsatte betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller senere enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Utlån og fordringer klassifiseres som kundefordringer og andre fordringer, samt betalingsmidler i balansen. c) Finansielle eiendeler tilgjengelige for salg Finansielle eiendeler tilgjengelige for salg er ikke-derivate finansielle eiendeler som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke er klassifisert i noen annen kategori. De inkluderes i anleggsmidlene så sant ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen. d) Hold til forfall investeringer Hold til forfall investeringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med faste eller forutsigbare betalinger og faste forfall som konsernets ledelse har en positiv intensjon om å holde til forfall. Konsernet holder ikke slike eiendeler. Derivater og sikring Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Regnskapsføringen av tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikringsinstrument, og hvis dette er tilfelle, typen av sikring. Konsernet klassifiserer derivater som inngår i en sikring som enten: a) en sikring av virkelig verdi av fastrentelån (virkelig verdi sikring); b) en sikring av sannsynlig fremtidige transaksjoner (kontantstrømsikring); c) en sikring av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet (sikring av nettoinvestering); d) derivater til virkelig verdi over resultatet. Ved inngåelse av sikringstransaksjonen dokumenterer konsernet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene, formålet med risikostyringen og strategien bak de forskjellige sikringstransaksjonene. Konsernet dokumenterer også hvorvidt derivatene som benyttes er effektive i å utligne endringene i virkelig verdi eller kontantstrøm knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger dokumenteres både ved sikringens inngåelse og løpende i sikringsperioden. Regnskapsføringen av derivater følger intensjonen med den underliggende kontrakten. På det tidspunktet en kontrakt er inngått, defineres den som en sikringskontrakt eller en handelskontrakt. Norske Skog benytter sikringsbokføring på store deler av den økonomiske sikringsporteføljen. a) Virkelig verdi sikring Endringer i virkelig verdi på derivater som kvalifiserer som sikring og som er effektive, føres over resultatregnskapet sammen med endringen i virkelig verdi knyttet til den sikrede risikoen på den tilhørende sikrede eiendel eller forpliktelse. Dersom sikringen ikke lenger oppfyller kriteriene for sikringsbokføring, så vil regnskapsført effekt av sikringen for sikringsobjekter som føres til amortisert kost, amortiseres over perioden frem til instrumentets forfall. b) Kontantstrømsikring Den effektive delen av endring i virkelig verdi på derivater som designeres og kvalifiserer som sikringsinstrument i kontantstrømsikring, regnskapsføres direkte i egenkapitalen. Tap og fortjeneste på den ineffektive delen resultatføres som finansposter. Når et sikringsinstrument utløper eller selges, eller når en sikring ikke lenger tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokføring, forblir samlet gevinst eller tap, som var ført direkte mot egenkapitalen, i egenkapitalen og reverseres til resultatet, samtidig med at den planlagte transaksjonen blir ført i resultatregnskapet. Hvis en sikret transaksjon ikke lenger forventes å bli gjennomført reverseres bokført beløp i egenkapitalen umiddelbart til resultatregnskapet som finansposter. Årsregnskap konsern // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 41

42 c) Sikring av nettoinvestering Sikring av nettoinvesteringer i utenlandske virksomheter regnskapsføres på samme måte som kontantstrømsikringer. Gevinst og tap på sikringsinstrumentet som relaterer seg til den effektive delen av sikringen føres direkte mot egenkapitalen; gevinst og tap som relaterer seg til den ineffektive delen regnskapsføres umiddelbart over resultatregnskapet som finansposter. Samlet tap eller gevinst i egenkapitalen føres over resultatregnskapet når den utenlandske virksomheten blir delvis solgt eller avviklet. d) Derivater til virkelig verdi over resultatet Enkelte derivater kvalifiserer ikke til sikringsbokføring. Endringer i virkelig verdi på derivater som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring resultatføres. Virkelig verdi av noterte investeringer er basert på markedsverdi. Hvis markedet for en finansiell eiendel ikke er aktivt, vil konsernet beregne virkelig verdi ved hjelp av ulike verdsettelsesmetoder. Disse inkluderer bruk av nylige transaksjoner, referanse til andre lignende instrumenter, og diskontert kontantstrømsanalyser som er definert til å reflektere spesifikke forhold ved utsteder (se også Note 29). Aksjer, obligasjoner, sertifikater, veksler og lignende Aksjer, obligasjoner, sertifikater, veksler og lignende som klassifiseres som finansielle eiendeler til virkelig verdi gjennom resultatregnskapet verdsettes til virkelig verdi basert på markedsverdien. Betalingsmidler Betalingsmidler inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige likvide investeringer med forfall innen tre måneder. Kassakreditter er presentert sammen med kortsiktige lån og forpliktelser i balansen. Varelager Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved gjennomsnittlig anskaffelseskost. For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning består anskaffelseskost av utgifter til materialforbruk, direkte lønnskostnader, andre direkte kostnader og indirekte produksjonskostnader. Lånekostnader medregnes ikke. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket kostnader for ferdigstillelse og salg. Kundefordringer Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved senere måling vurderes kundefordringer til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden, fratrukket avsetning for inntruffet tap. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive bevis for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs og utsettelser og mangler ved betalinger ansees som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives. Avsetningen utgjør forskjellen mellom pålydende og gjenvinnbart beløp, som er nåverdien av forventede kontantstrømmer, diskontert med effektiv rente. Bokført verdi av kundefordringer reduseres ved bruk av en avsetningskonto. Endringer i avsetningen resultatføres som andre driftskostnader. Når en kundefordring er tapt, blir den ført mot avsetningskontoen for tap på fordringer. Eventuelle senere innbetalinger på tidligere tapsførte fordringer resultatføres som andre driftskostnader. Leverandørgjeld Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved senere måling vurderes leverandørgjeld til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden. Lån Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid. Honorarer knyttet til etablering av trekkrettigheter balanseføres i påvente av låneopptak dersom det er sannsynlig at lån blir trukket opp. Honoraret føres deretter som del av anskaffelseskost på lånet. Dersom det ikke anses sannsynlig at hele eller deler av trekkrettigheten blir trukket opp balanseføres honoraret som forskuddsbetalte likviditetstjenester og kostnadsføres over perioden rettigheten gjelder for. Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato. Obligasjonslån Verdien av obligasjonslån i balansen er redusert med verdien av egne obligasjoner. Beløp over eller under amortiserte kostnader ved tilbakekjøp resultatføres i den periode tilbakekjøpet foretas. Inntektsskatt Skattekostnaden i konsernet består av betalbar skatt beregnet ut i fra periodens skattepliktige inntekt i konsernselskapene, periodens endring i utsatt skatt, samt korreksjoner av skatt for tidligere perioder. Skatt blir resultatført, bortsatt fra når den relaterer seg til poster som er ført direkte mot egenkapitalen. Hvis det er tilfelle, blir skatten også ført direkte mot egenkapitalen. Skattekostnaden er beregnet i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt av skattemyndighetene på balansedagen. Det er lovverket i de land der konsernets datterselskaper eller tilknyttede selskap opererer og genererer skattepliktig inntekt som er gjeldende for beregning av skattepliktig inntekt. Utsatt skatt avsettes fullt ut etter gjeldsmetoden på basis av midlertidige forskjeller oppstått mellom bokførte og skattemessige verdier på eiendeler og gjeld i konsernselskapene. Utsatt skatt er også beregnet på midlertidige forskjeller knyttet til investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper, med unntak av enheter hvor konsernet kan kontrollere reverseringen av forskjellene, og det er sannsynlig at forskjellen ikke vil reversere i overskuelig fremtid. Utsatt skattefordel bokføres som eiendel dersom det kan forventes at fremtidige skattepliktige inntekter kan utnyttes mot skattereduserende midlertidige forskjeller og fremførbare underskudd. Utsatt skattefordel avregnes mot utsatt skattegjeld innenfor et skatteregime dersom lokal skattelovgivning gir anledning til å utnytte skattefordeler mot utsatt skattegjeld. Pensjonsforpliktelser, bonusordninger og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte a) Pensjonsforpliktelser Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordinger. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser, fastsatt basert på periodiske aktuarberegninger. Konsernet har både ytelsesplaner og innskuddsplaner. En ytelsesplan er en pensjonsordning som ikke er en innskuddplan. Typisk er en ytelsesplan en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn. En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet. Konsernet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag hvis enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene, justert for ikke balanseførte estimatavvik. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte fremtidige utbetalinger med renten på en obligasjon utstedt av et selskap med høy kredittverdighet i den samme valuta som ytelsene vil bli betalt og med en løpetid som er tilnærmet den samme som løpetiden for den relaterte pensjonsforpliktelsen. Estimatavvik som skyldes ny informasjon eller endringer i de aktuarmessige forutsetningene utover det største av 10 % av verdien av pensjonsmidlene eller 10 % av pensjonsforpliktelsen, blir ført i resultatregnskapet over en periode som tilsvarer arbeidstakernes forventede gjennomsnittlige resterende ansettelsesperiode. Endringer i pensjonsplanens ytelser kostnadsføres eller inntektsføres løpende i resultatregnskapet, med mindre rettighetene etter den nye pensjonsplanen er betinget av at arbeidstakeren blir værende i tjeneste i en spesifisert tidsperiode (opptjeningspe- Side 42 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Årsregnskap konsern

43 rioden). I dette tilfellet amortiseres kostnaden knyttet til endret ytelse lineært over opptjeningsperioden. Ved innskuddsplaner, betaler konsernet innskudd til offentlig eller privat administrerte forsikringsplaner for pensjon på obligatorisk, avtalemessig eller frivillig basis. Konsernet har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er blitt betalt. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad når de forfaller. Forskuddsbetalte innskudd bokføres som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere fremtidige innbetalinger. b) Aksjebasert avlønning Konsernet har et opsjonsprogram som innebærer kontantvederlag dersom opsjonene utøves. Verdien av opsjonene resultatføres lineært over opsjonsperioden. Se også Note 4. c) Bonusplaner Konsernet regnskapsfører en avsetning for bonusplaner der det foreligger kontraktsmessige forpliktelser eller der det foreligger en praksis som skaper en selvpålagt forpliktelse. Avsetninger Konsernet regnskapsfører avsetninger for miljømessige utbedringer, restruktureringer og rettslige krav når det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser, når det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Restruktureringskostnader er kostnader som ikke kan knyttes til konsernets løpende drift. Disse omfatter for eksempel kostnader i forbindelse med utbetaling av sluttvederlag, førtidspensjonering, ordninger for ansatte som sies opp, eksterne kostnader i forbindelse med rådgivning, opplæring og assistanse med å finne ny jobb, og eksterne kostnader til advokater og rådgiver i forbindelse med nedbemanningsprosessen. Det avsettes ikke for fremtidige driftstap. Lønn som er opptjent mens den ansatte fortsatt bidrar til konsernets løpende drift blir ikke klassifisert som en restruktureringskostnad. Dette inkluderer for eksempel lønn som er betalt i oppsigelsesperioden og hvor den ansatte jobber hele denne perioden, eller bonus som er opptjent mens den ansatte fortsetter å bidra til løpende drift. Slike kostnader blir bokført som vanlige lønnskostnader. Kostnader i forbindelse med forbedringstiltak er hovedsakelig vanlige driftskostnader, med mindre disse er tidligere klassifisert som restruktureringskostnader. I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav. Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av tidens løp føres som finanskostnad. Inntektsføring Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer og rabatter. Konserninternt salg elimineres. Konsernets inntekt består i det vesentligste av salg av varer, og prinsippet for inntektsføring er det samme for Avispapir og Magasinpapir. Inntektsføring skjer på det tidspunktet hvor det vesentlige av gevinst- og tapspotensialet knyttet til eiendelen har gått over til kjøper. Dette vil variere ut i fra den enkelte kundes leveringsbetingelser og vil kunne være i hele intervallet fra varene er ferdig produsert til varene er levert hos kunde. Konsernets leveringsbetingelser baseres på Incoterms 2000, som er de offisielle reglene for tolkning av handelsbetingelser som er utgitt av Det Internasjonale Handelskammer. Tidspunkt for inntektsføring er i stor grad avhengig av disse leveringsbetingelsene. Konsernets salg dekkes av følgende hovedkategorier av betingelser: D betingelser, hvor konsernet leverer varene til kjøper på et bestemmelsessted som de har blitt enige om, vanligvis kjøpers lokaler. Salgstidspunktet er når varene er levert til kjøper. Dersom kunden faktureres før varene blir levert, blir salget inntektsført kun hvis kjøperen har overtatt det vesentligste av gevinst- og tapspotensialet knyttet til varene. C betingelser, hvor konsernet inngår fraktavtale og betaler for ekstern transport av varene, men konsernet bærer ikke lengre noe ansvar for varene i det de leveres til fraktfører i henhold til kontraktsbetingelsene. Salgstidspunktet er når varene overrekkes til fraktføreren som har kontrakt med selger. F betingelser, hvor kjøper inngår fraktavtale og betaler for transporten. Salgstidspunktet er når varene leveres til fraktføreren som har kontrakt med kjøper. Mottatt utbytte Utbytte inntektsføres på det tidspunktet konsernet får rettighet til utbetalingen. Renteinntekter Renteinntekter inntektsføres basert på lånenes effektive rente. Dette er den renten som medfører at nåverdien av fremtidige kontantstrømmer knyttet til utlånet tilsvarere dets netto balanseførte verdi. Leieavtaler Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Øvrige leieavtaler klassifiseres som finansielle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle avtaler kostnadsføres lineært over leieperioden. Finansielle leieavtaler balanseføres til virkelig verdi ved inngåelsen av leieavtalen, eller til nåverdien av de kontraktsfestede leiebetalinger dersom denne er lavere. Leiebetalinger fordeles mellom finanskostnad og avdrag på leieforpliktelsen oppført i balansen, slik at rentabiliteten blir konstant over gjenværende leieperiode. Det innleide anleggsmidlet avskrives basert på de samme prinsipper som øvrige anleggsmidler. Den korresponderende leieforpliktelsen (med fradrag for finanskostnader) blir inkludert i annen langsiktig gjeld. Dersom leieperioden er kortere enn anleggsmidlets økonomiske levetid og det ikke er sannsynlig at konsernet kjøper eiendelen ved leieperiodens slutt, vil eiendelen bli avskrevet over leieperioden. Offentlige tilskudd Offentlige tilskudd resultatføres som inntekt over nødvendige perioder for å sammenstilles med kostnadene de er ment å kompensere for. Offentlige tilskudd i form av erstatning for tap som allerede er påløpt eller i form av direkte finansiell støtte uten sammenheng med fremtidige kostnader inntektsføres i perioden de blir tildelt. Offentlige tilskudd relatert til eiendeler blir presentert i balansen enten som en utsatt inntekt eller som en reduksjon av kostprisen på eiendelene tilskuddet er relatert til. Resultatføringen skjer da enten som fremtidige periodevise inntektsføringer eller som fremtidige periodevise reduksjoner av avskrivninger. Utbytte Utbytte klassifiseres som gjeld fra og med det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen. Viktige regnskapsestimater og antagelser/forutsetninger Konsernet utarbeider estimater og gjør antagelser/forutsetninger knyttet til fremtiden. Estimater og antagelser/forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor. a) Estimert verdifall på immaterielle eiendeler og varige driftsmidler Konsernet gjennomfører årlige tester for å vurdere verdifall på immaterielle eiendeler og varige driftsmidler. Gjenvinnbart beløp fra kontantgenererende enheter er fastsatt som den høyeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Bruksverdi er nåverdien av fremtidige kontantstrømmer som forventes å oppstå av en eiendel eller en kontantgenererende enhet. Beregning av bruksverdi medfører bruk av estimater. Konsernets kontantgenererende enheter er Europa Newsprint, Europa LWC, Asia, Australasia, Sør Amerika, Saugbrugs, Follum magasinpapir, Singburi og Malaysian Årsregnskap konsern // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 43

44 Newsprint Industries. Balanseført verdi av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler innenfor de kontantgenererende enhetene måles mot bruksverdien av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler innenfor disse enhetene. En eventuell fremtidig endring i sammensetningen av konsernets kontantgenererende enheter vil kunne medføre endringer i bruksverdiene innenfor kontantgenererende enheter som igjen vil kunne medføre fremtidige verdifall på immaterielle eiendeler og varige driftsmidler. Kalkulasjonene av bruksverdien på immaterielle eiendeler og varige driftsmidler innenfor de kontantgenererende enhetene baserer seg på estimerte diskonterte kontantstrømmer. Kontantstrømmen estimeres individuelt i inntil ti år for hver kontantgenererende enhet basert på dennes forventede økonomiske levetid. Salgspriser og priser på innsatsfaktorer er basert på budsjetterte størrelser i det første året og deretter på prognoser for langsiktige priser. Forventet verdi av drift utover ti år fastsettes som en terminalverdi ut i fra anleggenes tekniske kvalitet og utnyttbar levetid. Med prognoser for langsiktige priser menes det likevektsnivå for pris som de minst kostnadseffektive fabrikkene i bransjen trenger for å overleve over en konjunktursyklus. For papirprisene er dette understøttet av analyser av marginalprodusentenes overlevelsesevne, som vil påvirkes av kostnadsbasen og markedsbalansen. Endringer i prognoser og langsiktige prisforutsetninger vil gi seg utslag i endrede verdier på kontantstrømmene og således også i bruksverdiene innenfor de kontantgenererende enhetene. Vesentlige endringer i prognoser og priser kan såldes medføre fremtidige verdifall på immaterielle eiendeler og varige driftsmidler. Avkastningskravet som benyttes ved neddiskonteringen av fremtidig kontantstrøm er avgjørende for beregnet verdi på immaterielle eiendeler og varige driftsmidler. En fremtidig økning av avkastningskravet ved neddiskontering av fremtidig kontantstrøm vil isolert sett gi en lavere bruksverdi som igjen vil kunne medføre verdifall på immaterielle eiendeler og varige driftsmidler. b) Årlig vurdering av gjenværende levetid på varige driftsmidler Konsernet gjennomfører årlige vurderinger av gjenværende levetid på varige driftsmidler. En økning eller reduksjon av gjenværende levetid vil kunne få effekt på fremtidige avskrivninger. c) Avsetninger for fremtidige miljøforpliktelser Konsernets avsetninger for fremtidige miljøforpliktelser er basert på en rekke forutsetninger basert på ledelsens beste skjønn. Endringer i disse forutsetningene vil kunne medføre en endring i avsetningen og kostnader for konsernet. d) Avsetning for nedstengingskostnader Avsetningen for nedstengingskostnader er basert på en rekke forutsetninger basert på ledelsens beste skjønn. e) Restverdi på fabrikker Konsernet må foreta en gjennomgang av restverdi på sine fabrikker minst ved avslutningen av hvert regnskapsår. Restverdien er påvirket av kortsiktige endringer i forutsetningene, for eksempel underliggende metallpris. En endring i restverdi vil kunne få effekt på fremtidige avskrivninger. f) Virkelig verdi på derivater og andre finansielle instrumenter Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked fastsettes ved å benytte verdsettelsesteknikker. Konsernet vurderer og velger metoder og forutsetninger som så langt som mulig er basert på markedsforholdene på balansedagen. Se Note 22 for mer informasjon. Implementerte endringer i presentasjon, måling eller periodisering som konsekvens av publiserte standarder / veiledninger med ikrafttredelse i 2008 eller senere IFRS 8 Driftssegmenter IASB utga i november 2006 IFRS 8 Driftssegmenter. Standarden erstatter IAS 14 Segmentrapportering og blir pliktig for regnskapsperioder som påbegynnes etter 31. desember Tidligere implementering er tillatt. Norske Skog implementerte IFRS 8 i første kvartal Endringen er nærmere omtalt i Note 3. Innregning og måling anvendt i segmentrapporteringen er konsistent med de regnskapsprinsipper som ble anvendt ved utarbeidelsen av årsregnskapet for Side 44 // Norske Skog // Årsrapport 2008 IAS 23 Låneutgifter (endret) Endringen i standarden innebærer at alle lånekostnader skal balanseføres i den grad de er direkte henførbare til anskaffelse, bygging eller produksjon av en kvalifiserende eiendel. Lånekostnadene balanseføres som en del av anskaffelseskostnaden på eiendelen og avskrives sammen med denne. Valgmuligheten til umiddelbar resultatføring av slike lånekostnader vil bortfalle. Endringen i IAS 23 har pliktig anvendelse for årsregnskap som begynner 1. januar 2009 eller senere. Konsernet har anvendt regnskapsprinsipper som er i tråd med den endrede standarden fra IFRS ble innført i 2005, og endringen vil derfor ikke påvirke årsregnskapet. IFRIC 11, IFRS 2 Transaksjoner med konsernets aksjer og egne aksjer Fortolkningen gir veiledning til behandling av transaksjoner med konsernets egne aksjer. Fortolkningen har ikke medført endringer i konsernets presentasjon, måling eller periodisering av nevnte transaksjoner. IFRIC 14, IAS 19 Begrensninger i balanseførbare pensjonsmidler Fortolkningen gir veiledning for vurdering av størrelse av overfinansieringen som kan innregnes som en eiendel i samsvar med IAS 19. Den forklarer også hvordan pensjonsmidler eller pensjonsforpliktelse kan påvirkes av lovfestet eller kontraktsmessige minimumskrav til finansiering. Fortolkninger som er trådt i kraft i 2008, men som ikke er relevante for konsernet Følgende fortolkninger til publiserte standarder er obligatoriske for årsregnskap som starter 1. januar 2008 eller senere, men er vurdert å ikke være relevante for konsernet. IFRIC 12 Regnskapsføring av offentlige tjenestebevillinger Fortolkningen gir veiledning vedrørende kontraktsfestede avtaler der en aktør i privat eller offentlig sektor deltar i utvikling, drift og vedlikehold av infrastruktur i offentlig sektor. IFRIC 13 Kundelojalitetsprogrammer Fortolkningen gir veiledning vedrørende regnskapsføring av arrangementer der varer og tjenester selges sammen med et lojalitetsinsentiv til kunder. Nye fortolkninger og endringer i publiserte standarder Nedenfor er listet nye fortolkninger og endringer i publiserte standarder som ikke er trådt i kraft og hvor tidlig anvendelse er tillatt, men ikke pliktig. Konsernet har ikke implementert disse i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap (revidert) Den reviderte standarden vil forby presentasjon av inntekts- og kostnadsposter i endringer i egenkapital og krever at endringer i egenkapital som ikke er relatert til eierne blir presentert separat fra transaksjoner med eierne. Alle ikke eierrelaterte endringer i egenkapitalen skal presenteres i et resultatregnskap, men enheter kan velge å presentere ett resultatregnskap (resultatregnskapet comprehensive income ) eller to oversikter (resultatregnskapet og andre egenkapitalbevegelser). Endringen har pliktig ikrafttredelse fra 1. januar IAS 1 Presentasjon av finansregnskap (endret) Endringen klargjør at det ikke er en direkte sammenheng mellom klassifiseringen som holdt for handelsformål (del av kategorien til virkelig verdi over resultatet) i henhold til IAS 39 og kategorisering som kortsiktige eller langsiktige poster. Endringen har pliktig ikrafttredelse fra 1. januar IFRS 2 Aksjebasert betaling (endret) Endringene i standarden er knyttet til opptjeningsbetingelser og kanselleringer. Endringene klargjør at opptjeningsbetingelser er begrenset til tjenestebetingelser og inntjeningsbetingelser. Andre betingelser ved aksjebasert betaling er ikke opptjeningsbetingelser. Endringen har pliktig ikrafttredelse fra 1. januar IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger (revidert) Endringen i standarden innebærer noen vesentlige endringer til oppkjøpsmetoden for virksomhetssammenslutninger. For eksempel skal alle vederlag ved kjøp av virksomhet regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstindspunktet. Betingede vederlag klassifiseres normalt som gjeld og etterfølgende verdiendringer resultat- // Årsregnskap konsern

45 føres. Det er konsernets valg fra oppkjøp til oppkjøp om en skal måle eventuelle ikke-kontrollerende interesser i det oppkjøpte selskapet til virkelig verdi eller kun til ikke-kontrollerende interessers andel av nettoeiendelene i det overtatte selskap. Alle transaksjonskostnader skal kostnadsføres. Endringen har pliktig ikrafttredelse fra 1. juli IFRS 5 Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet (endret) Endringen klargjør at alle eiendeler og forpliktelser til et datterselskap skal klassifiseres som holdt for salg hvis et salg av deler av investeringen resulterer i tap av kontroll. Relevant tilleggsinformasjon skal gis for datterselskaper hvis definisjonen for avviklet virksomhet blir oppfylt. Endringen har pliktig ikrafttredelse fra 1. juli IAS 19 Ytelser til ansatte (endret) Det er innført en rekke endringer i IAS 19 som har ikrafttredelse fra 1. januar 2009: En planendring som medfører en endring i hvorvidt et pensjonsløfte blir påvirket av fremtidige lønnsøkninger er en avkorting, mens en endring som endrer pensjon som tilskrives tidligere perioders tjenester medfører en negativ kostnad ved tidligere perioders pensjonsopptjening hvis den resulterer i en reduksjon i nåverdien av ytelsesbasert pensjonsforpliktelser. Definisjon av avkastning på pensjonsmidler er blitt endret til å stadfeste at administrasjonskostnader i planordningen blir trukket fra i beregningen av avkastning av pensjonsmidler kun i den utstrekning slike kostnader har vært ekskludert fra måling av den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen. Forskjellen mellom kortsiktig og langsiktige ytelser til ansatte vil bli basert på om ytelsene forfaller til oppgjør før eller etter 12 måneder etter at ansatte tjenesten er ytt. IAS 37 Avsetninger, betingede forpliktelser og betingede eiendeler, krever at betingede forpliktelser skal opplyses om i note, og ikke balanseføres. IAS 19 er blitt endret for å bli konsistent med IAS 37. IAS 20 Regnskapsføring av offentlig tilskudd og opplysninger om offentlig støtte (endret) Fordelen ved et offentlig lån hvor renten er under markedsrenten, blir målt som forskjellen mellom balanseført verdi i henhold til IAS 39 og nominell verdi som mottas og regnskapsføres i henhold til IAS 20. Endringen har pliktig ikrafttredelse fra 1. januar IAS 23 Låneutgifter (endret) Definisjonen av lånekostnader har blitt endret slik at rentekostnader skal kalkuleres ved hjelp av effektiv-rentemetoden som definert i IAS 39. Dette vil eliminere den inkonsistente terminologibruken mellom IAS 23 og IAS 39. Endringen har pliktig ikrafttredelse fra 1. januar IAS 27 Konsernregnskap og separat finansregnskap (revidert) Endringen i standarden innebærer at effekten av alle transaksjoner med ikke-kontrollerende interesser skal føres i egenkapitalen hvis det ikke er endring i kontroll og disse transaksjonene vil ikke lenger resultere i goodwill, gevinster eller tap. Denne standarden spesifiserer også regnskapsførselen når kontroll opphører. Enhver gjenværende interesse i enheten blir målt til virkelig verdi, og gevinst eller tap blir resultatført. Endringen har pliktig ikrafttredelse fra 1. juli IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak (endret) Endringen innebærer at en investering i et tilknyttet foretak skal behandles som en separat eiendel i forbindelse med test for nedskrivning. En nedskrivning skal ikke allokeres til spesifikke eiendeler innenfor investeringen, eksempelvis goodwill. Reversering av nedskrivningen blir resultatført som en justering av balanseført verdi av investeringen i den grad gjenvinnbart beløp av investeringen øker. Det er også endringer knyttet til opplysningskravet for investering i tilknyttet foretak som er regnskapsført etter IAS 39. Endringene har pliktig ikrafttredelse fra 1. januar IAS 32 Finansielle instrumenter presentasjon og IAS 1 Presentasjon av finansregnskap (endret) De endrede standardene krever at enheter klassifiserer finansielle instrumenter med innløsningsrett og instrumenter, eller komponenter av instrumenter, som pålegger en enhet forpliktelser til å levere en forholdsmessig andel av enhetens netto eiendeler til en annen part kun ved likvidasjon, som egenkapital, forutsatt at de finansielle instrumentene har bestemte kjennetegn og innfrir spesifikke betingelser. Endringen har pliktig ikrafttredelse fra 1. januar IAS 36 Verdifall på eiendeler (endret) Endringen innebærer at det skal gis tilleggsopplysninger tilsvarende som de som skal gis ved beregning av bruksverdi, når virkelig verdi minus salgsutgifter er kalkulert ved hjelp av diskonterte kontantstrømmer. Endringen har pliktig ikrafttredelse fra 1. januar IAS 38 Immaterielle eiendeler (endret) Endringen innebærer at en forskuddsbetaling kun kan innregnes i balansen hvis betalingen er utført på forskudd for å oppnå en rettighet til en vare eller mottak av en tjeneste. Endringen har pliktig ikrafttredelse fra 1. januar IAS 39 Finansielle instrumenter innregning og måling (endret) Det er innført en rekke endringer i IAS 39 som har pliktig ikrafttredelse fra 1. januar 2009: En endring som klargjør at det er mulig å reklassifisere ut av eller inn i kategorien til virkelig verdi over resultatet når et derivat kvalifiserer eller opphører å kvalifisere som et sikringsinstrument i en kontantstrøm sikring eller nettoinvestering Definisjonen av finansiell eiendel eller finansielle forpliktelse til virkelig verdi over resultatet er endret. Retningslinjene for utpeking og dokumentering av sikringer endres slik at sikringen vil fortsette å bli reflektert i det samme segmentet som sikringsobjektet tilhører, men konsernet vil ikke formelt dokumentere og teste denne sammenhengen. Ved ny måling av balanseført verdi av et gjeldsinstrument ved opphør av regnskapsføring av verdisikring, klargjør endringen at en revidert effektiv rente skal benyttes (beregnet på den dato hvor verdisikringen opphører). IFRIC 16 Regnskapsmessig behandling av sikring av nettoinvestering Fortolkningen klargjør regnskapsmessig behandling av sikring av nettoinvestering. Denne inkluderer det faktum at sikring av nettoinvesteringer relaterer seg til forskjellig funksjonell valuta og ikke presentasjonsvaluta, samt at sikringsinstrumenter kan eies hvor som helst i konsernet (men ikke i nettoinvesteringen som skal sikres). Kravet i IAS 21 gjelder for sikringsobjektet. Veiledningen gjelder for regnskapsår som begynner 1. oktober 2008 eller senere. Fortolkninger og endringer som ikke har trådt i kraft og som ikke forventes å være relevante for konsernet Nedenfor er listet nye fortolkninger og endringer i publiserte standarder som er vurdert som ikke relevante for konsernet. IFRS 1 Førstegangsanvendelse av IFRS og IAS 27 Konsernregnskap og separat regnskap (endret) De endrede standardene gjelder førstegangsanvendere av IFRS og forventes derfor ikke å ha en påvirkning på konsernets årsregnskap. IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr (endret) Endringen gjelder presentasjonen av vederlaget fra salg av eiendeler for enheter som i sin ordinære virksomhet leier ut eiendeler og senere selger slike eiendeler. Endringen vil ikke ha en påvirkning på konsernets virksomhet fordi ingen av konsernets selskaper innbefatter ordinær virksomhet tilknyttet utleie og senere salg av eiendeler. IAS 27 Konsernregnskap og separat finansregnskap (endret) Når en investering i et datterselskap som i et selskapsregnskap regnskapsføres etter IAS 39, blir klassifisert som holdt for salg etter IFRS 5 skal IAS 39 fortsatt anvendes. Endringen vil ikke ha en påvirkning på konsernets virksomhet fordi det er konsernets policy at investering i datterselskap skal regnskapsføres til anskaffelseskost i selskapsregnskapene i konsernet. IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak (endret) Endringen er knyttet til opplysningskravet for investeringer i tilknyttet foretak som er regnskapsført etter IAS 39. Endringen vil ikke ha en påvirkning på konsernets virksomhet fordi investeringer i tilknyttede foretak regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. IAS 29 Finansiell rapportering i økonomier med høyinflasjon, IAS 40 Investeringseiendom og IAS 41 Landbruk Det er en rekke mindre endringer i IAS 29, IAS 40 og IAS 41 som har pliktig ikrafttredelse fra 1. januar Ingen av disse er forventet å ha relevans for konsernets virksomhet og har derfor ikke blitt analysert i detalj. Årsregnskap konsern // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 45

46 IAS 31 Andeler i felleskontrollert virksomhet (endret) Endringen er knyttet til opplysningskravet for andeler i felleskontrollert virksomhet som er regnskapsført etter IAS 39. IFRIC 15 Regnskapsføring av kontrakter for oppføring av bygg Fortolkningen klargjør om IAS 18 Driftsinntekter eller IAS 11 Anleggskontrakter skal anvendes ved bestemte transaksjoner. 3. DRIFTSSEGMENTER Regnskapsprinsipper anvendt i segmentrapporteringen Innregning, måling og klassifisering anvendt i segmentrapporteringen er konsistent med konsernets regnskapsprinsipper omtalt i Note 2. Norske Skog har av hensyn til å gjøre segmentrapporteringen transparent ikke benyttet valgadgangen i IFRS 8 til å anvende ulike prinsipper i segmentrapporteringen og konsernrapporteringen. Konsernet måler driftssegmentenes prestasjoner ut i fra deres brutto driftsresultat (justert EBITDA) og brutto driftsresultat etter avskrivninger (justert EBIT). I disse to størrelsene inngår ikke inntekter og kostnader som ikke anses å vedrøre den normale virksomheten i segmentet, herunder restruktureringskostnader, nedskrivninger, gevinst/tap ved salg av anleggsmidler og endringer i virkelig verdi på enkelte energikontrakter. Implementering av IFRS 8 Driftssegmenter Norske Skog implementerte IFRS 8 i første kvartal Sammenligningstall for 2007 har blitt omarbeidet i henhold til den nye segmentinndelingen. Den nødvendige informasjonen for å omarbeide tallene for 2006 er ikke tilgjengelig og kostnaden forbundet med å fremskaffe den vil være betydelig. Sammenligningstall for 2006 har av denne grunn, og i samsvar med IFRS 8.29, ikke blitt utarbeidet. Rapporteringspliktige segmenter Konsernets virksomhet er under IFRS 8 inndelt i tre driftssegmenter: Avispapir, Magasinpapir og Energi. Segmentinndelingen er basert på produkt og på den organisasjonsmessige strukturen anvendt i konsernets interne prestasjonsmåling og ressursallokering. Segmentet Avispapir er ytterligere inndelt i fire geografiske regioner. Konsernet har 16 hel- og deleide papirfabrikker på fire kontinenter. Ved to av fabrikkene produseres det kun magasinpapir, to produserer både magasinpapir og avispapir og 12 produserer utelukkende avispapir. Segmentene Avispapir og Magasinpapir representerer aggregerte tall for de papirmaskinene som produserer de to papirkvalitetene. Avispapir Avispapirsegmentet omfatter produksjon av salg av papirkvaliteter som normalt har en gramvekt per kvadratmeter i intervallet g/m 2. Papirkvaliteten benyttes blant annet i aviser og annonsebilag. Konsernet har ved årsslutt 2008 en årlig produksjonskapasitet av avispapir på tonn. Magasinpapir Segmentet Magasinpapir omfatter produksjon og salg av papirkvalitetene super calendered (SC), machine finished coated (MFC) og lightweight coated (LWC). Disse papirkvalitetene anvendes i magasiner, kataloger og brosjyremateriell. Konsernet har ved årsslutt 2008 en årlig produksjonskapasitet av magasinpapir på tonn. Energi Energisegmentet omfatter kjøp og salg av energi til de norske enhetene i konsernet, salg av overskuddskraft i spot-markedet og enkelte energikontrakter og innebygde derivater i energikontrakter verdsatt til virkelig verdi. Salget av energi til de norske fabrikkene og i spot-markedet klassifiseres som driftsinntekt i energisegmentet, mens endringer i virkelig verdi på energikontrakter og innebygde derivater rapporteres under Andre gevinster og tap. Annen virksomhet Virksomhet i konsernet som ikke inngår i noen av de tre omtalte driftssegmentene rapporteres som Annen virksomhet. Dette omfatter konsernfunksjoner, investeringer i ikke-driftsrelatert eiendom, salg og sortering av returpapir, kjøp og salg av trevirke samt konsernets bio-drivstoffprosjekt. Konserninterne transaksjoner Driftsinntekter rapportert per driftssegment omfatter salg både til eksterne parter og til andre segmenter. Salg til andre segmenter er eliminert i konsernregnskapet. Alle salg mellom driftssegmenter skjer til priser satt på armlengdes avstand på samme måte som ved salg eller overføring til ekstern part. Inntekter og kostnader ikke allokert til driftssegmenter Norske Skog håndterer langsiktig gjeld, skatter, kontanter og kontantekvivalenter på konsernbasis. Følgelig presenteres finansposter og skattekostnader kun for konsernet sett som én enhet. Konsernets investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsført i henhold til egenkapitalmetoden er i hovedsak relatert til eierandelen på 33,7 % i Malaysian Newsprint Industries SDN BHD, som er omtalt nærmere i Note 11 Investeringer i tilknyttetede selskaper. Side 46 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Årsregnskap konsern

47 Driftsinntekter og driftskostnader per driftssegment Norske Magasin- Annen Elimine- Skog 2008 Avispapir papir Energi virksomhet ringer Konsern Driftsinntekter Distribusjonskostnader Forbruk av råvarer og lignende Beholdningsendringer Lønn og andre personalkostnader Andre driftskostnader Brutto driftsresultat Avskrivninger Brutto driftsresultat etter avskrivninger Restruktureringskostnader Andre gevinster og tap Nedskrivninger Driftsresultat Norske Magasin- Annen Elimine- Skog 2007 Avispapir papir Energi virksomhet ringer Konsern Driftsinntekter Distribusjonskostnader Forbruk av råvarer og lignende Beholdningsendringer Lønn og andre personalkostnader Andre driftskostnader Brutto driftsresultat Avskrivninger Brutto driftsresultat etter avskrivninger Restruktureringskostnader Andre gevinster og tap Nedskrivninger Driftsresultat Andel driftsinntekter fra eksterne parter Avispapir 100% 100% Magasinpapir 100% 100% Energi 36% 19% Annen virksomhet 25% 21% Årsregnskap konsern // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 47

48 Driftsinntekter per geografisk region Fordelingen av driftsinntekter og driftskostnader i avispapir- og magasinpapirsegmentet er basert på anleggsmidlenes lokalisering. Salgskontorer, holdingselskaper og administrative enheter er ikke henført til geografiske regioner. Norske Magasin- Annen Elimine- Skog 2008 Avispapir papir Energi virksomhet ringer Konsern Europa Asia Australasia Sør-Amerika Virksomhet ikke allokert til regioner 1) Elimineringer Sum Norske Magasin- Annen Elimine- Skog 2007 Avispapir papir Energi virksomhet ringer Konsern Europa Asia Australasia Sør-Amerika Virksomhet ikke allokert til regioner 1) Elimineringer Sum Brutto driftsresultat per geografisk region Norske Magasin- Annen Elimine- Skog 2008 Avispapir papir Energi virksomhet ringer Konsern Europa Asia Australasia Sør-Amerika Virksomhet ikke allokert til regioner 1) Elimineringer Sum Norske Magasin- Annen Elimine- Skog 2007 Avispapir papir Energi virksomhet ringer Konsern Europa Asia Australasia Sør-Amerika Virksomhet ikke allokert til regioner 1) Elimineringer Sum ) Salgskontorer, holdingselskaper og administrative enheter som ikke rapporteres som en integrert del av produksjonsenhetene. Side 48 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Årsregnskap konsern

49 Balanseposter og investeringer i anleggsmidler nøkkeltall Norske Skog håndterer skatter, langsiktig gjeld, kontanter og kontantekvivalenter på konsernbasis. Følgelig henføres ikke disse postene til konsernets tre driftssegmenter. Norske Magasin- Annen Skog 31. desember 2008 Avispapir papir Energi virksomhet Konsern Varige driftsmidler Beholdninger Andre omløpsmidler Norske Magasin- Annen Skog 31. desember 2007 Avispapir papir Energi virksomhet Konsern Varige driftsmidler Beholdninger Andre omløpsmidler Investeringer i varige driftsmidler knyttet til driften Norske Magasin- Annen Skog Avispapir papir Energi virksomhet Konsern Varige driftsmidler per geografisk region Tabellen nedenfor viser varige driftsmidler henført til Norge, hvor morselskapet er hjemmehørende, og til de øvrige geografiske regioner hvor konsernet har virksomhet. Allokeringen er basert på produksjonsmidlenes lokalisering Norge Resten av Europa Asia Australasia Sør-Amerika Virksomhet ikke allokert til regioner Sum Driftsinntekter per marked Driftsinntekter per marked er basert på hvor kunden er hjemmehørende Norge Resten av Europa Nord-Amerika Sør-Amerika Australasia Asia Afrika Sum Årsregnskap konsern // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 49

50 4. LØNN OG ANDRE PERSONALKOSTNADER NOTE Lønn inkludert feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre lønnskostnader og sosiale kostnader Sum lønnskostnader ANTALL ÅRSVERK PER REGION Europa Sør-Amerika Australasia Asia 1) Konsernfunksjoner (hovedkontor) Sum årsverk konsern ) Norske Skogs virksomhet i Sør-Korea ble solgt i 3. kvartal De to fabrikkene hadde 765 ansatte på salgstidspunktet. Konsernsjefens grunnlønn per 31. desember 2008 er NOK Totalt har konsernsjefen mottatt NOK i lønn og godtgjørelse for Konsernsjefen fikk 5. juli 2006 tildelt syntetiske opsjoner med innløsningskurs NOK 87,50. Ytterligere informasjon om opsjonsordingen er gitt nedenfor. Konsernsjefens pensjonsalder er 64 år, og pensjonen utgjør 65 % av grunnlønn. Gjensidig oppsigelsestid for konsernsjef og øvrige medlemmer av konsernledelsen er seks måneder. Om det oppstår en situasjon hvor selskapet, eller den enkelte etter gjensidig forståelse bringer ansettelsesforholdet til opphør av hensyn til selskapets beste, garanterer selskapet utbetaling av grunnlønn fratrukket annen inntekt i 18 måneder etter utløpet av oppsigelsestiden. Denne bestemmelsen er lik for konsernsjef og øvrige medlemmer av konsernledelsen. De årlige bonusavtaler for konsernsjef og øvrige medlemmer av konsernledelsen har en maksimal utbetaling tilsvarende 50 % av grunnlønnen. Grunnlaget for bonusmålene fastsettes årlig av henholdsvis styret og konsernsjef. Godtgjørelsen til bedriftsforsamlingens og styrets medlemmer utgjorde henholdsvis NOK og NOK i Tre konserndirektører fratrådte i 2008 og fikk sluttvederlag i henhold til avtaler. Ketil Lyng mottok i 2008 NOK , herav NOK som sluttvederlag. Andreas Enger mottok NOK , herav NOK som sluttvederlag. Antonio Dias mottok NOK i sluttvederlag. Opplysninger om lederlønninger er gitt i Note 4 til morselskapets regnskap. LØNN OG BETINGELSER FOR KONSERNSJEF OG ØVRIGE MEDLEMMER AV KONSERNLEDELSEN (i hele NOK 1 000) I henhold til Oslo Børs anbefalte prinsipper for god virksomhetsstyring, oppgis også opplysninger om lønn, bonus og andre ytelser for hele konsernledelsen. Naturalytelser Antall grunnlønn per med videre i Bonus syntetiske Lån per ) ) opsjoner 3) ) Christian Rynning-Tønnesen Vidar Lerstad Kristin Slyngstad Klitzing Rune Gjessing Jan-Hinrich Clasen Audun Røneid Terry Hamilton ) Inkluderer særskilte kompensasjoner, rentefritt lån m.v. 2) Basert på oppnådde resultater i 2007, utbetalt i ) Tildelinger er gjort til og med 2006, med rett til innløsning i perioden 1. januar til 30. juni Innløsningskursen er NOK 87,50. 4) Jan-Hinrich Clasen innfridde lånet i januar Side 50 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Årsregnskap konsern

51 AKSJEBASERT AVLØNNING Konsernsjef og øvrige medlemmer av konsernledelsen er tildelt syntetiske opsjoner. Opsjonene er syntetiske i den form at differansen mellom markedskurs på utøvelsestidspunktet og opsjonskurs utbetales som lønn, hvorpå den enkelte har forpliktet seg til å kjøpe Norske Skog aksjer i markedet til markedspris for det utbetalte beløp etter skatt. Aksjene må beholdes av den enkelte i tre år. Det vil følgelig gå rundt seks år før en eventuell gevinst kan realiseres. Retten til å utøve opsjonene er betinget av at den enkelte er ansatt i selskapet på utøvelsestidspunktet. Ordningen har ingen utvanningseffekt da aksjene kjøpes i markedet. Opsjonene verdsettes ved hjelp av Black-Scholes opsjonsprisingsmodell og verdien kostnadsføres lineært over opsjonsperioden. I beregningen er det lagt til grunn en risikofri rente på 4,5 %, en volatilitet i Norske Skog-aksjen på 30 % og en årlig dividende på 5 %. Virkelig verdi beregnes på bakgrunn av aksjekursen på balansedagen. Det er ikke tildelt opsjoner i henhold til ordningen etter LANGSIKTIG EIERSKAPSPLAN Styret vedtok i 2007 nye prinsipper for det langsiktige insentivprogrammet hvor kriterier for tildeling av syntetiske aksjer til konsernledelsen ble knyttet til Total Shareholder Return (TSR - aksjekursutvikling inkludert utbytteutbetalinger), slik at denne må være bedre enn gjennomsnittet av en definert gruppe på 16 børsnoterte papirprodusenter inkludert Norske Skog, og positiv TSR for perioden som en absolutt forutsetning. Ordningen vil gi en uttelling på 30 % dersom Norske Skog er bedre enn gjennomsnittet av referansegruppen og full uttelling dersom Norske Skog er i beste kvartil. Maksimal årlig tildeling er syntetiske aksjer for konsernsjef, for konsernledelsen for øvrig, dog maksimalt 1,25 ganger årslønnen i det aktuelle år. Minimum 50 % av tildelingen må benyttes til aksjeerverv som skal beholdes inntil totalt aksjeinnehav utgjør én brutto årslønn. Utviklingen måles over treårsperioder, der en ny periode starter hvert år. Ordningen innebærer ingen utvanningseffekt. UTESTÅENDE OPSJONER PER 31. desember 2008 Tildelingsdato Antall tildelt Innløsningsperiode Innløsningskurs 7. mai januar juni ,50 Av tidligere tildelte kjøpsopsjoner til konsernledelsen har utløpt i Disse opsjonene hadde en innløsningskurs som var høyere enn aksjekursen på innløsningstidspunktet og hadde følgelig ingen verdi. YTELSER TIL STYREMEDLEMMER OG utvalgsmedlemmer (i hele NOK 1 000) HONORAR LØNN STYREHONORAR FOR UTVALGSARBEID Trond Andreas Andersen Halvor Bjørken Stein-Roar Eriksen Kåre Leira Kjetil Bakkan 6 Kim Wahl Øivind Lund Gisèle Marchand Ingrid Wiik Kari Broberg 140 Svein Rennemo 140 Wenche Holen Øystein Stray Spetalen 183 HONORAR TIL REVISOR (i hele NOK 1 000) Datterselskap Datterselskap REVIDERT av mor- revidert av andre Morselskap selskapets revisor revisjonsselskap Sum Revisjonshonorar Revisjonsrelaterte tjenester 1) Skattetjenester Andre tjenester Sum ) Revisjonsrelaterte tjenester omfatter oppgaver som kun kan utføres av revisorer, slik som begrenset revisjon av delårsregnskap, avtalte kontrollhandlinger i forbindelse med emisjons- og obligasjonsprospekt og lignende. Årsregnskap konsern // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 51

52 5. PENSJONSKOSTNADER OG PENSJONSFORPLIKTELSER Norske Skog har ulike pensjonsordninger. Ytelsene til pensjonsplanene er i henhold til lokale avtaler. Totalt er personer dekket gjennom pensjonsavtaler. Av disse er personer dekket av ytelsesplaner og personer dekket av definerte tilskuddsplaner. BESKRIVELSE AV YTELSESPLANER Norske Skog har to store ytelsesplaner: ytelses- OPPTJENINGS- PENSJONS- TIDLIG- ANTALL PROSENT TID ALDER PENSJON PERSONER Norske Skogindustrier ASA Norske Skog Parenco B.V /37 65/ Pensjonsmidlene til pensjonsplanen i Norske Skogindustrier ASA forvaltes av et livsforsikringsselskap og investeres etter generelle retningslinjer som gjelder for livsforsikringsselskaper i Norge. Pensjonsmidlene i Norske Skog Parenco B.V. er forvaltet og investert i henhold til generelle retningslinjer for nederlandske pensjonsselskaper. I tillegg til de to nevnte ordninger finnes flere mindre ytelsesplaner. Ved verdsettelse av pensjonsmidlene benyttes estimerte verdier ved regnskapsavslutningen. Denne estimerte verdien korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapene over pensjonsmidlenes flytteverdi. Forventet avkastning på pensjonsmidlene er basert på historisk avkastning og sammensetningen av midlenes investeringsprofil. Ved måling av påløpte pensjonsforpliktelser benyttes estimerte forpliktelser ved regnskapsavslutningen. Den estimerte forpliktelsen korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra aktuar over påløpt pensjonsforpliktelse. I tillegg til de pensjonsforpliktelsene som dekkes gjennom forsikringsordningene, har konsernet usikrede pensjonsforpliktelser. De usikrede pensjonsforpliktelsene inkluderer estimerte fremtidige forpliktelser knyttet til AFP-ordningen. De usikrede pensjonsforpliktelsene inkluderer også tidligere eiere av datterselskaper, toppleder- og styrepensjoner. Forpliktelsene knyttet til topplederpensjon er delvis forsikret gjennom tilleggsavtale i livsforsikringsselskap. I tillegg til ytelsesplanene finnes det forskjellige tilskuddsplaner. VED BEREGNING AV FREMTIDIGE YTELSESFORPLIKTELSER ER FØLGENDE FORUTSETNINGER LAGT TIL GRUNN Diskonteringsrente 3,8 % 4,7 % 4,5 % 4,5 % 5,0 % Forventet avkastning på pensjonsmidlene 5,8 % 5,8 % 5,5 % 5,5 % 6,0 % Lønnsregulering 3,8 % 4,5 % 4,5 % 2,5 % 2,5 % G-regulering / inflasjon 3,8 % 4,4 % 4,3 % 2,0 % 2,0 % Pensjonsregulering 3,0 % 2,0 % 1,6 % 2,0 % 2,0 % Konsernets enheter kan fravike de ovennevnte beregningsforutsetningene dersom lokale forhold tilsier dette. NETTO PERIODISERT PENSJONSKOSTNAD I KONSERNET Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnader av pensjonsforpliktelsene Pensjonskostnader fra innskuddsordninger Forventet avkastning på pensjonsmidlene Periodisert arbeidsgiveravgift Kostnadsført andel av planendring AFP Kostnadsført andel av estimatavvik Netto periodisert pensjonskostnad Side 52 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Årsregnskap konsern

53 AVSTEMMING AV PENSJONSORDNINGENES FINANSIERTE STATUS MOT BELØP I KONSERNETS BALANSE PER 31. DESEMBER USIKREDE PENSJONSORDNINGER Estimerte pensjonsforpliktelser Estimerte pensjonsmidler Estimerte netto pensjonsmidler / pensjonsforpliktelser (-) Ikke amortisert planendring AFP Ikke resultatført planendring og estimatavvik Netto pensjonsmidler / pensjonsforpliktelser (-) Periodisert arbeidsgiveravgift Pensjonsforpliktelse i balansen FULLT ELLER DELVIS SIKREDE PENSJONSORDNINGER Estimerte pensjonsforpliktelser Estimerte pensjonsmidler Estimerte netto pensjonsmidler / pensjonsforpliktelser (-) Ikke amortisert planendring AFP Ikke resultatført planendring og estimatavvik Netto pensjonsmidler / pensjonsforpliktelser (-) Periodisert arbeidsgiveravgift Pensjonsmidler i balansen AVSTEMMING AV PENSJONSORDNINGENE MOT BELØP I KONSERNETS BALANSE PER 31. DESEMBER NOTE Balanseførte pensjonsmidler Balanseførte pensjonsforpliktelser Netto pensjonsforpliktelser Netto usikrede pensjonsordninger Netto fullt og delvis sikrede pensjonsordninger ENDRING I PENSJONSFORPLIKTELSENE I LØPET AV ÅRET Balanse 1. januar Tilgang / avgang selskaper Periodens pensjonsopptjening Periodens rentekostnad Betalte pensjoner Aktuarmessige gevinster og tap Andre endringer Omregningsdifferanser Balanse 31. desember For 2008 er det estimert en avkastning på fondsmidler på NOK 138 millioner som er tillagt midlene. Faktisk avkastning på midlene i 2007 var NOK 120 millioner mot ENDRING I PENSJONSMIDLENE I LØPET AV ÅRET estimert NOK 114 millioner. Differansen mellom faktisk og estimert avkastning er behandlet som estimatavvik Balanse 1. januar Tilgang / avgang selskaper Avkastning på pensjonsmidler Aktuarmessige gevinster og tap Innbetalinger Andre endringer Omregningsdifferanser Balanse 31. desember Årsregnskap konsern // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 53

54 6. ANDRE DRIFTSKOSTNADER Vedlikeholdsmateriell og -tjenester Markedsføringskostnader Kontorkostnader, forsikringer, reisekostnader o.l Tap på fordringer Operasjonelle leieavtaler Forskning og utvikling Diverse kostnader Sum Spesifikasjon av tap på fordringer Endelig konstaterte tap Innkommet på avskrevne fordringer Endring i avsetning for tap på fordringer Sum IMMATERIELLE EIENDELER OG VARIGE DRIFTSMIDLER IMMATERIELLE EIENDELER GOODWILL Anskaffelseskost 1. januar Tilgang i perioden Avgang i perioden Omregningsdifferanse Anskaffelseskost 31. desember Akkumulerte nedskrivninger 1. januar Nedskrivninger i perioden Avgang i perioden Omregningsdifferanse 1) Akkumulerte nedskrivninger 31. desember Balanseført verdi 31. desember GOODWILL SPESIFISERT PER VIRKSOMHETSKJØP OPPKJØPSÅR Golbey Fletcher Klabin Sum LISENSER, PATENTER OG ANDRE RETTIGHETER Anskaffelseskost 1. januar Tilgang i perioden Avgang i perioden Overført fra anlegg under utførelse Omregningsdifferanse Anskaffelseskost 31. desember Akkumulerte av- og nedskrivninger 1. januar Avskrivninger i perioden Nedskrivninger i perioden Avgang i perioden Omregningsdifferanse 1) Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember Balanseført verdi 31. desember Lisenser, patenter og andre rettigheter avskrives over en periode fra fem til 20 år. Side 54 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Årsregnskap konsern

55 ANDRE IMMATERIELLE EIENDELER Anskaffelseskost 1. januar Tilgang i perioden Avgang i perioden Overført fra anlegg under utførelse Omregningsdifferanse Anskaffelseskost 31. desember Akkumulerte av- og nedskrivninger 1. januar Avskrivninger i perioden Nedskrivninger i perioden Avgang i perioden Omregningsdifferanse 1) Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember Balanseført verdi 31. desember Andre immaterielle eiendeler avskrives over en periode fra fem til 20 år. VARIGE DRIFTSMIDLER BIOLOGISKE EIENDELER Anskaffelseskost 1. januar Tilgang i perioden Avgang i perioden Omregningsdifferanse Anskaffelseskost 31. desember Akkumulerte nedskrivninger og verdiendringer 1. januar Avskrivninger i perioden Verdiendring i perioden/nedskrivninger i perioden Avgang i perioden Omregningsdifferanse 1) Akkumulerte nedskrivninger og verdiendringer 31. desember Balanseført verdi 31. desember Norske Skog har skogeiendommer i Australia og Brasil. Disse eiendommene er verdsatt til antatt salgsverdi. Verdiendringene på skogeiendommene rapporteres i resultatet under Andre gevinster og tap. MASKINER OG ANLEGG Anskaffelseskost 1. januar Tilgang i perioden Avgang i perioden Overført fra anlegg under utførelse Reklassifisering 2) Omregningsdifferanse Anskaffelseskost 31. desember Akkumulerte av- og nedskrivninger 1. januar Avskrivninger i perioden Avskrivninger relatert til oppkjøpte selskaper Nedskrivninger i perioden Reversert nedskrivning Avgang i perioden Reklassifisering 2) Omregningsdifferanse 1) Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember Balanseført verdi 31. desember Maskiner og anlegg avskrives over en periode fra tre til 25 år. Årsregnskap konsern // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 55

56 TOMTER, BYGNINGER OG ANNEN FAST EIENDOM Anskaffelseskost 1. januar Tilgang i perioden Avgang i perioden Overført fra anlegg under utførelse Reklassifisering 2) Omregningsdifferanse Anskaffelseskost 31. desember Akkumulerte av- og nedskrivninger 1. januar Avskrivninger i perioden Nedskrivninger i perioden Avgang i perioden Reklassifisering 2) Omregningsdifferanse 1) Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember Balanseført verdi 31. desember Tomter avskrives ikke. Bygninger og annen fast eiendom avskrives over en periode fra tre til 33 år. DRIFTSLØSØRE OG INVENTAR Anskaffelseskost 1. januar Tilgang i perioden Avgang i perioden Overført fra anlegg under utførelse Reklassifisering 2) Omregningsdifferanse Anskaffelseskost 31. desember Akkumulerte av- og nedskrivninger 1. januar Avskrivninger i perioden Nedskrivninger i perioden Avgang i perioden Reklassifisering 2) Omregningsdifferanse 1) Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember Balanseført verdi 31. desember Driftsløsøre og inventar avskrives over en periode fra tre til fem år. ANLEGG UNDER UTFØRELSE Balanseført verdi 1. januar Tilgang i perioden Avgang i perioden Ferdigstilte anlegg i perioden Nedskrivning i perioden Reklassifisering 2) Omregningsdifferanse Balanseført verdi 31. desember Anlegg under utførelse avskrives ikke. 1) Omregningsdifferanse har til og med 2006 blitt beregnet på netto balanseført verdi av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler. Fra og med 2007 beregnes omregningsdifferanse separat for anskaffelseskost og akkumulerte avskrivninger og presenteres i henhold til dette i noten. Omleggingen har ingen innvirkning på resultat eller netto balanseført verdi av varige driftsmidler. 2) I etterkant av konsernets økte eierandel i Norske Skog Pan Asia Co. Pte. Ltd. med tilhørende reklassifisering fra felleskontrollert virksomhet til datterselskap ble det foretatt en gjennomgang av klassifiseringen av alle varige driftsmidler og immaterielle eiendeler i balansen ved de berørte enheter. Gjennomgangen medførte at det i 2007 ble foretatt reklassifiseringer mellom kategoriene innenfor varige driftsmidler. Nevnte reklassifiseringer hadde ingen innvirkning på noen resultatposter eller netto balanseført verdi av konsernets eiendeler. Side 56 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Årsregnskap konsern

57 Forutsetninger lagt til grunn ved beregning av gjenvinnbart beløp Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler nedskrives til gjenvinnbart beløp når gjenvinnbart beløp er lavere enn eiendelens balanseførte verdi. En kontantgenererende enhets eller en eiendels gjenvinnbare beløp er den høyeste verdi av den kontantgenererende enhets virkelige verdi fratrukket salgsutgifter og enhetens bruksverdi. Bruksverdi er nåverdien av framtidige kontantstrømmer som forventes å oppstå av en eiendel eller en kontantgenererende enhet. Nåverdien av kontantstrømmen estimeres i den valuta den vil oppstå og deretter foretas det neddiskontering basert på et veid avkastningskrav relevant for den enkelte eiendel eller kontantgenererende enhet. Avkastningskravet tar utgangspunktet i renten på 10 års norske statsobligasjoner som risikojusteres ut i fra Norske Skog sin forretningsrisiko og i enkelte tilfeller en landspesifikk risiko relevant for det enkelte driftsmiddel eller kontantgenererende enhet. Kostnaden knyttet til gjeldsandelen i det veide avkastningskravet er basert på gjennomsnittlig markedsrente for Norske Skog sine gjeldsforpliktelser. I nåverdiberegningen foretatt i 2008 lå diskonteringsrente etter skatt i intervallet 9,0 % til 11,3 %. Ved beregningen av nåverdien av forventet kontantstrøm er konsernet inndelt i følgende kontantgenererende enheter: Europa avispapir, Europa LWC, Asia, Australasia, Sør-Amerika, Saugbrugs, Follum magasinpapir, Singburi og Malaysian Newsprint Industries. I de tilfeller flere fabrikker inngår i én kontantgenererende enhet, skyldes dette at produksjonskapasitet flyttes mellom enhetene ut i fra hva som gir best lønnsomhet for konsernet totalt sett. Kontantstrømmen estimeres individuelt i inntil ti år for hver kontantgenererende enhet basert på dennes forventede økonomiske levetid. Salgspriser og priser på innsatsfaktorer er basert på budsjetterte størrelser i det første året og deretter på prognoser for langsiktige priser. Forventet verdi av drift utover ti år fastsettes som en terminalverdi ut i fra anleggenes tekniske kvalitet og utnyttbar levetid. Med prognoser for langsiktige priser menes det likevektsnivå for pris som de minst kostnadseffektive fabrikkene i bransjen trenger for å overleve over en konjunktursyklus. For papirprisene er dette understøttet av analyser av marginalprodusentenes overlevelsesevne, som vil påvirkes av kostnadsbasen og markedsbalansen. Tilsvarende det man finner for de fleste andre industrielle produkter viser papirprisene en synkende realpris på cirka 1-2 % per år. Sensitivitet ved estimering av gjenvinnbart beløp Estimering av gjenvinnbart beløp baserer seg på antagelser om fremtidig utvikling på en rekke områder. Dette vil blant annet være fremtidig utvikling i priser på ferdigvarer, salgsvolum, priser på innsatsfaktorer (virke, returpapir, energi, lønnsutvikling, etc.), investeringer i driftsmidler, valutakurser og renter. Dette innebærer at det vil hefte usikkerhet ved utfallet av beregningene. Norske Skog har gjennomført sensitivitetsanalyser hvor en har sett på hvilke konsekvenser ulike endringer i forutsetningene har på gjenvinnbart beløp. I forhold til det som er lagt til grunn i nåverdiberegningene vil gjenvinnbart beløp være mest sensitivt i forhold til fremtidige endringer i priser på ferdigvarer, salgsvolum og valutakursutvikling. En reduksjon i salgsprisene og salgsvolum på 5 % vil medføre en reduksjon i gjenvinnbart beløp på i størrelsesorden henholdsvis NOK millioner og NOK millioner. Tilsvarende vil en svekkelse av USD på 5 % medføre en reduksjon i gjenvinnbart beløp på omlag NOK millioner. En prisøkning på 5 % på innsatsfaktorene virke, returpapir, energi og lønnskostnader vil redusere gjenvinnbart beløp med henholdsvis omkring NOK millioner, NOK millioner, NOK millioner og NOK millioner. Nedskrivninger resultatført i 2008 og forventet økonomisk levetid Resultatet av Norske Skog sin vurdering av gjenvinnbart beløp ble en nedskrivning av verdiene av varige driftsmidler i avispapirsegmentet knyttet til fabrikkene i Kina med totalt NOK 498 millioner. Det ble samtidig foretatt reversering av nedskrivninger med NOK millioner i magasinpapirsegmentet knyttet til Norske Skog Saugbrugs i Halden. Denne reverseringen knytter seg til nedskrivninger som ble foretatt i Nedskrivningen i Kina kommer som en følge av lavere forventning til fremtidig inntjening (reduksjon i salgspris, samt økning av prisen på returpapir). Reversering av nedskrivning ved Norske Skog Saugbrugs skyldes endring i valutaforutsetninger samt en reduksjon i prisen på energi. I første kvartal 2008 ble det foretatt nedskrivninger i forbindelse med stengning av tre papirmaskiner innen avispapirsegmentet på i størrelsesorden NOK 940 millioner. Utover dette ble det i første og andre kvartal foretatt nedskrivninger av tidligere balanseførte utgifter knyttet til Pisa PM2 prosjektet. Prosjektet vedrørte flytting av én papirmaskin fra den nedlagte fabrikken Norske Skog Union i Skien til Norske Skog Pisa i Brasil. Prosjektet ble stanset i første kvartal og nedskrivningene beløp seg til NOK 353 millioner. Norske Skog har gjennomført sensitivitetsanalyser knyttet til endringer i forventet økonomisk levetid for konsernets papirmaskiner. Dersom forventet økonomisk levetid for konsernets papirmaskiner reduseres med ett år vil årlig avskrivningskostnad øke med i størrelsesorden NOK 400 millioner. 8. LEIEAVTALER Operasjonelle leieavtaler Konsernet har i 2008 kostnadsført NOK 107 millioner relatert til operasjonelle leieavtaler. Tilsvarende tall for 2007 og 2006 var henholdsvis NOK 101 millioner og NOK 112 millioner. Av konsernets totale kontraktsfestede betalinger knyttet til operasjonelle leieavtaler på NOK 94 millioner forfaller NOK 31 millioner innen ett år, NOK 57 millioner forfaller mellom ett og fem år frem i tid og NOK 6 millioner forfaller senere enn fem år frem i tid. Finansielle leieavtaler Leieavtaler vedrørende varige driftsmidler der konsernet i hovedsak innehar all risiko og kontroll klassifiseres som finansielle leieavtaler. Finansielle leieavtaler balanseføres ved leieperiodens begynnelse til det laveste av virkelig verdi på driftsmidlene og nåverdien av den samlede minimumsleien. Den balanseførte verdien avskrives lineært over forventet økonomisk levetid. Nåverdien av minimumsbetalingene knyttet til finansielle leieavtaler utgjør ved årsslutt 2008 NOK 19 millioner og balanseført verdi av driftsmidlene er NOK 17 millioner. Årsregnskap konsern // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 57

58 9. RESTRUKTURERINGSKOSTNADER Restruktureringskostnader Union Nedbemanning konsern Stengningskostnader Sum Nedbemanningskostnader i 2008 på NOK 30 millioner er i hovedsak relatert til bemanningsreduksjonen ved konsernets hovedkontor. Stengningskostnader i 2008 på NOK 191 millioner er relatert til stengninger og gjennomførte eller planlagt gjennom- førte kapasitetsreduksjoner ved konsernets anlegg i Tsjekkia, Norge og Sør-Korea samt stans av ombygging av én papirmaskin i Brasil. 10. ANDRE GEVINSTER OG TAP Gevinst / tap ved avhendelse av virksomhet Verdiendring, energikontrakter 1) Verdiendring, derivater Verdiendring, biologiske eiendeler Realisert gevinst / tap råvarekontrakter Sum ) Langsiktige energikontrakter som ikke tilfredsstiller unntaket i IAS 39.5 om krav til eget bruk verdsettes til virkelig verdi. Endret eierandel i datterselskaper og annen virksomhet Konsernets vesentlige transaksjoner i 2008 var salget av gruppens to papirfabrikker i Sør-Korea, salget av hovedkontoret i Norge og salg av diverse ikke-produksjonsrelaterte eiendommer. Vederlaget fra disse salgene ble alle betalt med kontanter. Netto gevinst fra salget av hovedkontoret ble NOK 218 millioner, mens salget av de to fabrikkene i Sør-Korea medførte et regnskapsmessig tap på NOK 606 millioner, hvorav akkumulerte omregningsdifferanser i eierperioden utgjorde et tap på NOK 783 millioner. Den akkumulerte omregningsdifferansen har i samsvar med IAS 21 Virkning av valutakursendringer blitt ført direkte mot egenkapital i eierperioden og deretter reklassifisert til resultatet på avhendelsestidspunktet. Begge postene er inkludert i tap ved avhendelse av virksomhet på NOK 433 millioner presentert i tabellen ovenfor. Sum omløpsmidler og anleggsmidler i de solgte virksomhetene utgjorde samlet henholdsvis NOK millioner og NOK millioner, hvorav kontanter utgjorde NOK 3 millioner. Samlet gjeld i de samme enhetene beløp seg til NOK millioner. 11. INVESTERINGER I TILKNYTTEDE SELSKAPER Balanseført Andel av Utbytte og Balanseført Balanseført Eierandel verdi årets omregnings- verdi verdi Selskap resultat differanser Malaysian Newsprint Industries SDN BHD 33,7 % Andre tilknyttede selskaper Sum Investeringer i tilknyttede selskaper innregnes i konsernregnskapet i henhold til egenkapitalmetoden. Gevinst og tap ved salg av eierandeler rapporteres i resultatet under Andel resultat tilknyttede selskaper. Andel av årets resultat vist ovenfor fremkommer som konsernets prosentvise andel av det tilknyttede selskapets resultat etter skatt justert for avskrivninger av mer-/mindreverdier allokert til investeringen på oppkjøpstidspunktet. Malaysian Newsprint Industries SDN BHD Selskapet er hjemmehørende i Kuala Lumpur, Malaysia og er produsent av avispapir. Basert på verdiene i selskapsregnskapet var omsetningen i 2008 MYR 614 millioner (MYR 569 millioner i 2007) og resultat etter skatt MYR 35 millioner (MYR 17 millioner). Sum eiendeler utgjorde per 31. desember 2008 MYR millioner (MYR millioner) og sum gjeld MYR 845 millioner (MYR 959 millioner) Side 58 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Årsregnskap konsern

59 12. FINANSPOSTER FINANSINNTEKTER Aksjeutbytte Renteinntekter Realisert og urealisert gevinst på valuta Andre finansinntekter Sum FINANSKOSTNADER Rentekostnader Realisert og urealisert tap på valuta Tap på verdipapirer Andre finanskostnader Sum Netto finansinntekter / -kostnader (-) FINANSIELLE EIENDELER TIL VIRKELIG VERDI OVER RESULTATET KORTSIKTIGE INVESTERINGER NOTE Sertifikater Børsnoterte aksjer Sum 20, Kortsiktige investeringer er holdt til handelsformål og regnskapsføres til virkelig verdi over resultatregnskapet som finansposter. 14. SKATT SKATTEKOSTNAD Betalbar skatt Endring utsatt skatt Sum AVSTEMMING AV KONSERNETS SKATTEKOSTNAD Resultat før skatt Skatt beregnet ut fra nominell skattesats - 28% Differanse skattesats inn- og utland Resultat i tilknyttede selskap Skattefri inntekt / ikke fradragsberettigede kostnader Nye skatteregler og skattesatser Avhendelse av virksomhet 1) Justering tidligere år Fremførbare underskudd som ikke kan utnyttes Andre poster Årets skattekostnad ) I forbindelse med salget av virksomheten i Sør-Korea ble det betalt NOK 216 millioner i kildeskatt i Sør-Korea. I tillegg er NOK 184 millioner knyttet til tilbakeførte omregningsdifferanser uten skatteeffekt. BETALBAR SKATTEFORPLIKTELSE Norge Europa øvrig Australasia Asia Nord-Amerika Sør-Amerika Total betalbar skatteforpliktelse 31. desember Årsregnskap konsern // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 59

60 UTSATT SKATT Netto utsatt skatt 1. januar Utsatt skatt ført mot resultatregnskapet Skatt ført mot egenkapitalen Salg av virksomhet Omklassifisering av gruppebeskatningseffekter Omregningsdifferanse Netto utsatt skatt 31. desember FØRT MOT FØRT MOT OMREGNINGS- DETALJER UTSATT SKATT BALANSEN RESULTAT DIFFERANSE Varige driftsmidler, merverdi og avskrivninger Pensjoner Avsetninger og andre gjeldsposter Agio og finansielle instrumenter Utsatt skatt kortsiktige poster Fremførbare underskudd og skattekreditter Netto utsatt skatt FØRT MOT FØRT MOT OMREGNINGS- DETALJER UTSATT SKATT BALANSEN RESULTAT DIFFERANSE Varige driftsmidler, merverdi og avskrivninger Pensjoner Avsetninger og andre gjeldsposter Agio og finansielle instrumenter Utsatt skatt kortsiktige poster Fremførbare underskudd og skattekreditter Netto utsatt skatt FØRT MOT FØRT MOT OMREGNINGS- DETALJER UTSATT SKATT BALANSEN RESULTAT DIFFERANSE Varige driftsmidler, merverdi og avskrivninger Pensjoner Avsetninger og andre gjeldsposter Agio og finansielle instrumenter Utsatt skatt kortsiktige poster Fremførbare underskudd og skattekreditter Netto utsatt skatt Side 60 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Årsregnskap konsern

61 SKATTEMESSIGE FREMFØRBARE UNDERSKUDD Europa Australasia Asia Sør-Amerika Sum Herav underskudd uten begrensninger Utløper 2011, 2012 eller Utsatt skattefordel Utsatt skattefordel ikke utlignet Skattekreditter Utsatt skattefordel på underskudd og skattekreditter Konsernet har betydelige fremførbare underskudd i flere land. Disse fremførbare underskuddene er inkludert som en utsatt skattefordel i den utstrekning det forventes at tilstrekkelige inntekter vil genereres innenfor de tidsfrister som settes i hvert enkelt land. Tabellen ovenfor oppsummerer hvilke geografiske områder underskuddene skriver seg fra samt hvor stor andel av underskuddene som ikke er inkludert som utsatt skattefordel. Som et ledd i selskapets nettoinvestering har konsernet urealiserte gevinster og tap knyttet til langsiktige lån i fremmed valuta. I samsvar med regnskapsreglene bokføres det ingen utsatt skatt på slike investeringer. Samlet urealisert skattefordel utgjør NOK 396 millioner per 31. desember Tilsvarende tall for 31. desember 2007 utgjorde NOK 668 millioner i urealisert skatteforpliktelse. 15. MINORITETSINTERESSER Minoritet 1. januar Endring minoritet kjøp / salg 1) Andel årets resultat Utbetalt utbytte minoritetsinteresser Omregningsdifferanser Minoritet 31. desember ) For 2006 er beløpet relatert til kapitalreduksjon ved Norske Skog (Thailand) Company Ltd., Thailand. For 2008 gjelder beløpet kjøp av minoritetsinteresser i Norske Skog (Hebei) Paper Co. Ltd., Kina (NOK -113 millioner) og minoritet ved etablering av Xynergo AS, Norge (NOK 8 millioner). 16. RESULTAT PER AKSJE Majoritetens andel av årsresultat i millioner NOK Veid gjennomsnittlig antall aksjer i ) Resultat og utvannet resultat i NOK per aksje 1) -14,33-3,26-14,84 1) Det er ingen utvanningseffekt i 2008, 2007 eller UTBYTTE PER AKSJE Det ble ikke utbetalt utbytte for regnskapsåret 2007, mens utbytte for regnskapsåret 2006 var NOK 5,50 per aksje (totalt NOK millioner). Styret foreslår at det ikke betales utbytte for regnskapsåret Utbyttevedtaket fattes på den ordinære generalforsamlingen 23. april Årsregnskap konsern // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 61

62 18. AKSJER AKSJER MEDTATT SOM ANLEGGSMIDLER SELSKAPETS BALANSEFØRT AKSJEKAPITAL EIERANDEL VERDI VALUTA (i 1 000) % (i NOK 1 000) Sikon Øst ASA, Norge NOK Øvrige aksjeposter, hver med balanseført verdi under NOK 1 million NOK Sum AKSJER I DATTERSELSKAPER SELSKAPETS BALANSEFØRT AKSJEKAPITAL EIERANDEL VERDI AKSJER I NORSKE DATTERSELSKAP EID AV MORSELSKAPET VALUTA (i 1 000) % (i NOK 1 000) Lysaker Invest AS, Lysaker NOK Nornews AS, Lysaker NOK Norske Skog Eiendom AS, Lysaker NOK Norske Skog Holding AS, Lysaker NOK Norske Treindustrier AS, Lysaker NOK Reparco Global Holding AS, Lysaker NOK NSI Focus AS, Lysaker NOK Wood and Logistics AS, Lysaker NOK Xynergo AS, Hønefoss NOK Sum SELSKAPETS BALANSEFØRT AKSJEKAPITAL EIERANDEL VERDI AKSJER I UTENLANDSKE DATTERSELSKAP EID AV MORSELSKAPET VALUTA (i 1 000) % (i NOK 1 000) Norske Skog Golbey SA, Golbey, Frankrike eur Norske Skog France sarl., Paris, Frankrike eur Norske Skog Europe Recovered Paper NV, Antwerpen, Belgia eur 62 99,9 493 Norske Skog Belgium B.V., Antwerpen, Belgia eur Norske Skog Logistics NV, Antwerpen, Belgia eur Norske Skog Bruck GmbH, Bruck, Østerrike eur , Norske Skog Österreich GmbH, Graz, Østerrike eur Norske Skog Deutschland GmbH, Wiesbaden, Tyskland eur Norske Skog Walsum GmbH, Duisberg, Tyskland eur Norske Skog (UK) Ltd., London, Storbritannia gbp Markproject Ltd., London, Storbritannia gbp Norske Skog Holland B.V., Amsterdam, Nederland eur Norske Skog Holdings B.V., Amsterdam, Nederland eur Nornews Portugal LDA, Lisboa, Portugal eur Norske Skog Espana S.A., Madrid, Spania eur Norske Skog (Ireland) Ltd., Clonmel, Irland eur Norske Skog (Schweiz) AG, Zürich, Sveits CHF Norske Skog Danmark ApS, Værløse, Danmark DKK NSI Forsikring A/S, Hvidovre, Danmark DKK Norske Skog Italia srl., Milano, Italia eur Norske Skog Steti a.s., Steti, Tsjekkia CZK Norske Skog Czech & Slovak Republic spol. s.r.o., Steti, Tsjekkia CZK Norske Skog Jämtland AB, Trångsviken, Sverige sek Norske Skog (Cyprus) Ltd., Paphos, Kypros CYP Norske Skog Polska Sp. z.o.o., Warszawa, Polen pln Norske Skog Hungary Kft., Budapest, Ungarn HUF Norske Skog Adria d.o.o., Ljubljana, Slovenia eur Norske Skog Pan Asia Co. Pte. Ltd., Singapore USD Norske Skog Japan Co. Ltd., Tokyo, Japan JPY Norske Skog Papers (Malaysia) SDN. BHD, Kuala Lumpur, Malaysia MYR Norske Skog Pisa Ltda., Jaguariaíva, Brasil BRL , Papeles Norske Skog Bio Bio Ltda., Concepcion, Chile USD ,1 614 THP Paper Company, Seattle, USA USD Sum Sum aksjer i datterselskap eid av morselskapet Side 62 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Årsregnskap konsern

63 SELSKAPETS AKSJEKAPITAL EIERANDEL AKSJER I ANDRE DATTERSELSKAP EID AV KONSERNSELSKAP VALUTA (i 1 000) % Fletcher Paper Sales North America, Inc, Delaware, USA USD Forest Terminals Corporation, California, USA USD Norske Skog (USA) Inc. Southport, USA USD Norske Skog US Recovered Paper Inc., USA USD Norske Skog (Australasia) Pty Limited, Sydney, Australia aud Norske Skog (Australia) No. 1 Pty Ltd, Sydney, Australia aud Norske Skog (Australia) No. 2 Pty Ltd, Sydney, Australia aud Norske Skog Asia Pacific Pte Ltd., Singapore aud Norske Skog Capital (Australia) Pty Ltd, Sydney, Australia aud Norske Skog Industries Australia Limited aud Norske Skog Paper Mills (Australia) Limited, Tasmania, Australia aud Pan Asia Paper Sales (Australasia) Pty. Ltd., Australia aud Norske Skog Holdings (NO.1) Limited, Auckland, New Zealand NZD Norske Skog Holdings (NO.2) Limited, Auckland, New Zealand NZD Norske Skog Holdings (NO.3) Limited, Auckland, New Zealand NZD Norske Skog Tasman Limited, Auckland, New Zealand NZD YUKON INC, Vancouver BC, Canada CAD YUKON INC, British Columbia, Canada CAD Canada Inc. CAD Canada Inc. CAD Crown Forest Holdings (1995) Inc., Whitehorse, Canada CAD Crown Forest Industries Limited, Whitehorse, Canada CAD NS Industries Canada Limited, BC, Canada CAD Tasman Equipment Ltd, Vancouver, Canada CAD Norske Skog CI Ltd, Georgetown, Caymen Island CHF Norske Skog Forest Holdings AG, Zürich, Sveits CHF Norske Skog Holdings (Schweiz) AG, Zürich, Sveits CHF Norske Skog Overseas Holdings AG, Zürich, Sveits CHF Nornews Portugal LDA, Lisboa, Portugal eur Norske Skog Italia srl., Milano, Italia eur 10 5 Norske Skog (Cyprus) Ltd., Paphos, Kypros CYP 1 5 Norske Skog Parenco B.V., Renkum, Nederland eur Parenco Finance B.V., Renkum, Nederland eur Reparco Nederland B.V., Nijmegen, Nederland eur Reparco Nijmegen B.V., Nijmegen, Nederland eur Reparco Randstad B.V., Gravenhage, Nederland eur Reparco Renkum B.V., Renkum, Nederland eur Reparco Trading B.V., Nijmegen, Nederland eur Reparco Rohstoffverwertung GmbH, Essen, Tyskland eur Reparco UK Limited, Storbritannia gbp Norske Skog Industries (UK) Limited, London, Storbritannia gbp Norske Skog Bruck GmbH, Bruck, Østerrike eur ,1 Norske Skog Papier Recycling GmbH, Bruck, Østerrike eur Norske Skog Europe Recovered Paper NV, Antwerpen, Belgia eur 62 0,1 Eidsverket AS, Lysaker, Norge NOK Klosterøya AS, Lysaker, Norge NOK Oxenøen Eiendom AS, Lysaker, Norge NOK Oxenøen Utvikling AS, Lysaker, Norge NOK Ranheim Eiendomsutvikling AS, Lysaker, Norge NOK Enerpar-Energias do Parana Ltda., Jaguariaíva, Brasil BRL 1 99,9 Norske Skog Florestal Ltda., Jaguariaíva, Brasil BRL ,9 Papeles Norske Skog Bio Bio Ltda., Concepcion, Chile USD ,9 Norske Skog (Hebei) Paper Co. Ltd., Zhaoxian, Kina CNY Norske Skog Sales (Hong Kong) Ltd., Hong Kong, Kina HKD Shanghai Norske Skog Pan Asia Potential Paper Co. Ltd., Shanghai, Kina CNY Norske Skog (Thailand) Company Ltd., Bangkok, Thailand thb Norske Skog PanAsia (Shanghai) Commercial Consulting Co. Ltd., Kina CNY Reparco Trading (Tianjin) Co. Ltd., Kina USD Årsregnskap konsern // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 63

64 19. FORDRINGER OG ANDRE ANLEGGSMIDLER Kortsiktige fordringer NOTE Kundefordringer Avsetning for tap på fordringer Andre fordringer Forskuddsbetalt merverdiavgift Sum Langsiktige fordringer Lån til ansatte Langsiktige aksjeinvesteringer Diverse langsiktige fordringer Sikringsderivater Pensjonsmidler Sum Konsernets rutiner for kredittstyring av kundefordringer er sentralisert og fullmakt til å selge er desentralisert til salgsleddet. Kredittrisikoen på kundefordringer og andre kortsiktige fordringer blir løpende vurdert uavhengig av forfall. En stor del av konsernets salg er til store kunder hvor konsernet historisk sett har hatt lave tap. Sikkerhetsstillelse for utestående krav blir normalt ikke krevd. ALDERSFORDELT ANALYSE AV KONSERNETS KORTSIKTIGE FORDRINGER Ikke forfalt til 3 måneder til 6 måneder Over 6 måneder Sum 1) ) Inkluderer ikke avsetning for tap på fordringer. Maksimal kredittrisiko ved årsslutt er pålydende til de ovennevnte fordringspostene. 20. SPESIFIKASJON AV BALANSEPOSTER NOTE Beholdninger Råvarer og annet driftsmateriell Halvfabrikata Ferdigvarer Sum Andre omløpsmidler Forskuddsbetalte kostnader Derivater Kortsiktige investeringer 13, Sum Annen kortsiktig gjeld Råvarederivater Avsetning utslippsrettigheter Annen rentefri gjeld Sum Annen langsiktig gjeld Nedstengingsavsetning Miljøavsetning Restruktureringsavsetning Utsatt inntektsføring av offentlig tilskudd Annen langsiktig rentefri gjeld Sum Side 64 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Årsregnskap konsern

65 21. LIKVIDE EIENDELER NOTE Betalingsmidler Kortsiktige investeringer 13, Sum likvide eiendeler FINANSIELL RISIKO OG SIKRINGSBOKFØRING Finansielle risikofaktorer Norske Skog er eksponert mot en variasjon av finansielle risikofaktorer gjennom konsernets driftsaktiviteter, som omfatter markedsrisiko (renterisiko, valutarisiko og råvareprisrisiko), likviditetsrisiko og kredittrisiko. Corporate Treasury streber etter å minimere tap og volatilitet på konsernets resultat som forårsakes av ugunstige markedsbevegelser. I tillegg overvåker og styrer Corporate Treasury finansiell risiko basert på interne styringsmidler og mandater igangsatt av ledelsen og godkjent av styret. Disse nedfelte styringsmidlene inneholder prinsipper for generell risikostyring i tillegg til krav til styring av renterisiko, valutarisiko, kredittrisiko samt bruken av finansielle derivater og finansielle instrumenter som ikke er derivater. Overholdelse av styringsmidlene og mandatene blir kontinuerlig overvåket av Risk Controlling. Det har ikke forekommet brudd på mandatene i 2008, 2007 eller Markedsrisiko Renterisiko Målsetningen for styring av renterisiko har vært å sikre lav rentekostnad over tid samt å bidra til tilfredsstillende styring av eksponeringen mot finansiell risiko. Norske Skog har historisk vurdert at flytende rentebinding på konsernets gjeld reduserer risiko og rentekostnader på lang sikt. Dette har sammenheng med korrelasjonen mellom Norske Skogs inntjening og konjunktursvingningene, hvor rentene vanligvis er høyere i oppgangskonjunkturer og lavere i nedgangskonjunkturer. Forutsigbarhet i rentekostnadene vil imidlertid være viktig i en situasjon hvor det er risiko for at konsernets inntjening svekkes på grunn av sektorspesifikke markedsforhold. Norske Skog hadde per 31. desember 2008 en jevn blanding av fast og flytende rente på gjeld for å sikre stabile og forutsigbare rentekostnader. Rentebytteavtaler benyttes for å sikre mot endringer i virkelig verdi på fastrentelån, samt mot endringer i kontantstrøm på flytenderentelån. I enkelte tilfeller blir slike avtaler benyttet for å justere durasjon på renteeksponeringen i den enkelte valuta. Den finansielle risiko på gjeldsporteføljen blir målt med sensitivitetsanalyser for renter (durasjon). RENTEBÆRENDE EIENDELER OG FORPLIKTELSER MED TILHØRENDE SIKRINGER FLYTENDE FAST SUM FLYTENDE FAST SUM FLYTENDE FAST SUM Rentebærende forpliktelser Rentebærende eiendeler Nettoeksponering før sikring Sikring virkelig verdi Sikring kontantstrøm Nettoeksponering etter sikring Alle beløpene i tabellen ovenfor er pålydende verdier. Summen av rentebærende forpliktelser vil derfor avvike fra den balanseførte summen på grunn av prisavslag/ premier, urealiserte effekter fra virkelig verdi-sikring og valutaeffekter fra terminkontrakter (se Note 23). Flytenderenteeksponering kalkuleres uten hensyn til mulig fremtidig refinansiering. Renterisiko - virkelig verdi-sikring For å redusere risikoen for endringer i virkelig verdi på obligasjoner nominert i NOK, EUR eller USD, skapt av bevegelser i tilhørende markedsrente, inngår Norske Skog rentebytteavtaler hvor konsernet betaler flytende rente og mottar fast rente. Hovedformålet med virkelig verdi-sikringen er å syntetisk konvertere fastrentelån til flytenderentelån og på den måten utligne bevegelsene i virkelig verdi på fastrenteobligasjoner med motsatte bevegelser av virkelige verdi på rentebytteavtalene. Referanserenter for NOK, EUR og USD er henholdsvis Nibor, Euribor og US Libor. Endringer i kredittmargin blir ikke sikret. Endringer i virkelig verdi på derivater som utpekes og kvalifiserer som virkelig verdisikringer i henhold til IAS 39, føres over resultatregnskapet sammen med endringen i virkelig verdi av den sikrede eiendelen eller forpliktelsen som kan tilskrives den sikrede risiko. ENDRING I VIRKELIG VERDI PÅ RENTEDERIVATER OG TILHØRENDE SIKRINGSOBJEKT Endringer i virkelig verdi av rentebytteavtaler Endringer i virkelig verdi av underliggende gjeld (sikringsobjekt) Ineffektivitet ført over resultatregnskapet 1) ) Ineffektivitet inkludert i finansposter i resultatregnskapet Årsregnskap konsern // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 65

66 Renterisiko - kontantstrømsikring Flytenderenteforpliktelser utsetter Norske Skog for kontantstrømrenterisiko, som betyr at rentebetalinger svinger basert på endringer i markedsrentene. Kontantstrømrisiko knyttet til flytenderentelån blir sikret ved å inngå rentebytteavtaler hvor Norske Skog mottar flytende rente og betaler fast rente. Norske Skog har sikret flytenderente betalinger for gjeld i EUR hvor referanserenten er 3-måneders Euribor. Det underliggende sikringsobjektet har en nominell verdi på EUR 500 millioner hvor EUR 305 millioner er sikret per 31. desember 2008 (EUR 305 millioner sikret per 31. desember 2007 og EUR 250 millioner sikret per 31. desember 2006). Gevinst og tap på rentebytteavtaler bokført i egenkapitalen vil kontinuerlig bli reversert og bokført i resultatet til forfall på sikringsobjektet. Underliggende sikringsobjekt og tilhørende byttekontrakter forfaller i Den effektive andelen av endringen i virkelig verdi av derivater som utpekes og kvalifiserer til kontantstrømsikring bokføres direkte i egenkapitalen. Gevinst eller tap på den ineffektive andelen bokføres direkte i resultatregnskapet. Beløp som føres direkte mot egenkapitalen resultatføres som inntekt eller kostnad i den perioden som den sikrede forpliktelsen eller transaksjonen innregnes i resultatregnskapet. Når den planlagte transaksjonen som sikres fører til balanseføring av en ikke-finansiell eiendel eller forpliktelse, tas gevinst og tap som tidligere er ført mot egenkapitalen ut av egenkapitalen og inkluderes i initiell balanseført verdi for eiendelen eller forpliktelsen. Når et sikringsinstrument forfaller eller selges eller dersom kriteriene for sikringsbokføring ikke lenger tilfredstilles vil akkumulert gevinst eller tap ført mot egenkapitalen forbli i egenkapitalen og først resultatføres samtidig med at den planlagte transaksjonen blir innregnet i resultatregnskapet. Hvis en planlagt transaksjon ikke lenger forventes å inntreffe, resultatføres den akkumulerte gevinsten eller tapet som tidligere er ført mot egenkapitalen umiddelbart. Enkelte derivater kvalifiserer ikke for sikringsbokføring. Endringen i virkelig verdi på instrumenter som ikke kvalifiserer til sikringsbokføring blir omgående bokført mot resultatregnskapet. ENDRING I VIRKELIG VERDI AV RENTEDERIVATER UTPEKT SOM KONTANTSTRØMSIKRING Endring i virkelig verdi på rentebytteavtaler Den effektive andelen bokført mot egenkapital Ineffektiv andel bokført i resultatet 1) ) Ineffektivitet inkludert i finansposter i resultatet Sensitivitestsanalyse renter I henhold til IFRS 7, presenteres en sensitivitetsanalyse for renter som viser effektene ved endring i markedsrenten på rentebetalinger, renteinntekter og rentekostnader samt egenkapitalen hvor dette er aktuelt. Analysen er basert på følgende forutsetninger: Gjeld med flytende rente som ikke er utpekt som sikringsobjekt i kontantstrømsikring er eksponert for endringer i markedsrenter. Det vil si at rentekostnaden eller renteinntekten fra et slikt instrument vil svinge basert på endringer i markedsrentene. Disse endringene blir inkludert i sensitivitetsanalysen. Resultatet er basert på forventningen om at alle andre faktorer er holdt konstante. Endringer i markedsrenten for gjeld med fastrente vil kun påvirke resultatet dersom de er målt til virkelig verdi. Fastrenteinstrumenter målt til amortisert kost vil således ikke representere en renterisiko definert i henhold til IFRS 7. Slike instrumenter vil derfor ikke påvirke sensitivitetsanalysen. Endring i virkelig verdi for rentebytteavtaler som er utpekt som virkelig verdi-sikring for konsernets fastrentegjeld vil ikke påvirke sensitivitetskalkulasjonen for verken resultatet eller egenkapitalen. Som et resultat av virkelig verdi-sikring, vil endringene i virkelig verdi på rentebytteavtalene som bokføres i resultatet til en stor grad bli utlignet av motsatte endringer i virkelig verdi på underliggende sikringsobjekter. Potensiell ineffektivitet som stammer fra retrospektiv effektivitetstesting fra sikringsrelasjonen er ansett å være uvesentlig i denne analysen. Som et resultat fra kontantstrømsikring, vil endring i virkelig verdi for rentebytteavtaler som er utpekt som kontantstrømsikring for konsernets flytenderentelån, kun påvirke egenkapitalen i sensitivitetsanalysen. Endringer i virkelig verdi for rentederivater som ikke er utpekt som verken virkelig verdisikring eller kontantstrømsikring for konsernets forpliktelser og som derfor er vurdert til virkelig verdi gjennom resultatet er tatt hensyn til i sensitivitetsanalysen. Valutaderivater vil kun til en meget begrenset grad påvirke sensitivitetsanalysen ved endringer i diskonteringssatsen. Resultatene er presentert netto etter skatt, beregnet med norsk lovfestet skattesats på 28 %. Sensitivitetsanalysen for renter er basert på et parallelt skift i rentekurven på 50 basispunkter for hver relevant valuta. Ved et 50 basispunkter negativt/positivt parallelt skift i rentekurven for alle rentemarkeder Norske Skog er eksponert mot, ble netto resultat NOK 4 millioner (NOK 21 millioner per 31. desember 2007 og NOK 30 millioner per 31. desember 2006) høyere/lavere per 31. desember Endring i netto rentekostnader ble NOK 20 millioner og total endring i markedsverdien på derivatene ført til virkelig verdi gjennom resultatet ble NOK -16 millioner. Sensitiviteten på netto resultat er lavere per 31. desember 2008 sammenlignet med 31. desember 2007 og 31. desember 2006 med bakgrunn i lavere netto rentekostnader basert på relativt høyere andel fastrentegjeld per 31. desember Egenkapitalen ville blitt NOK 22 millioner (NOK 15 millioner per 31. desember 2007 og NOK 19 millioner per 31. desember 2006) lavere/høyere ved et 50 basispunker negativt/positivt parallelt skift som et resultat av endring i markedsverdier på rentebytteavtaler utpekt som kontantstrømsikring på flytenderentelån. Valutarisiko Balanserisiko - netto investeringssikring Konsernregnskapet avlegges i NOK. Balanserisiko oppstår når datterselskapenes balanse omregnes fra funksjonell valuta til NOK. Allokering av eiendeler og gjeld i samme valuta er konsernets primære mål. Dette betyr at gjeld trekkes opp i samme valuta som konsernet har netto eiendeler for å redusere balanserisiko. Imidlertid, er netto investeringssikringen organisert slik at gjelden skal trekkes opp i valuta hvor konsernet har netto positiv kontantstrøm. I tillegg til gjeld, benyttes kombinerte valuta og rentebytteavtaler (valutabytteavtaler) og valutaterminkontrakter til sikring av netto investeringene i utenlandske datterselskaper. Norske Skog sin netto investeringssikring er i henhold til IAS 39. Sikring av netto investering av utenlandske datterselskaper blir regnskapsført på samme måte som kontantstrømsikring, hvilket betyr at gevinst eller tap på sikringsinstrumenter relatert til den effektive andelen av sikringen blir bokført i egenkapitalen og blir utlignet av omregningsdifferansen fra eiendelene i datterselskapene. Gevinst eller tap relatert til den inneffektive andelen blir bokført direkte i resultatet. Tapet fra netto investeringssikring i 2008 var NOK millioner hvorav NOK millioner var bokført mot egenkapitalen (gevinst på NOK millioner hvorav NOK 793 millioner ble bokført mot egenkapitalen per 31. desember 2007 og gevinst på NOK 66 millioner hvorav NOK 23 millioner ble bokført mot egenkapitalen per 31. desember 2006). Ineffektiviteten er høyere i 2008 enn i 2007 og 2006, fordi den delen av gjeldsporteføljen som ikke kvalifiserte til sikringsbokføring var større. Valutagevinster og -tap fra denne forpliktelsen blir bokført direkte i resultatet i Finansposter. I løpet av 2008 ble en realisert gevinst på NOK 61 millioner reversert fra egenkapitalen til resultatet på grunn av salget av fabrikkene i Sør-Korea. Side 66 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Årsregnskap konsern

67 ENDRING I VIRKELIG VERDI AV DERIVATER OG IKKE-DERIVATIVE FINANSIELLE INSTRUMENTER UTPEKT SOM NETTO INVESTERINGSSIKRING Endring i spot-verdi på finansielle instrumenter 1) Den effektive andelen bokført i egenkapitalen Den ineffektive andelen bokført i resultatet 2) ) Inkluderer endringen i verdien av valutaterminkontrakter, valutabytteavtaler og obligasjoner. Norske Skog benytter kun sikringsbokføring for endringen i virkelig verdi som følge av spot- bevegelser, det vil si at endringer i virkelig verdi som følge av renteelementet på derivatene blir bokført direkte i resultatet. 2) Inkluderer indirekte økonomisk sikring av MYR og CNY hvor det ikke benyttets sikringsbokføring. Transaksjonsrisiko valuta - kontantstrøm Konsernet har inntekter og kostnader i ulike valutaer. De vesentligste valutaene i konsernet er NOK, EUR, USD, GBP, AUD og NZD. Transaksjonsrisiko oppstår som følge av at konsernet har forskjellig valutafordeling på inntekter og kostnader. Norske Skog beregner 12 måneders fremtidig kontantstrømeksponering i hver valuta på rullerende basis. 25 % til 100 % av konsernets 12 måneders fremtidige kontantstrømeksponering skal til enhver tid sikres med bruk av terminkontrakter og valutaopsjoner. Resultatet fra sikringen inkluderes i finansposter i konsernregnskapet. Norske Skog anvender ikke sikringsbokføring på den rullerende kontantstrømsikringen. Resultatet av sikringen på den rullerende kontantstrømsikringen ga et tap på NOK -316 millioner i 2008 (gevinst på NOK 446 millioner i 2007 og tap på NOK -112 millioner i 2006). Slike valutatap eller gevinster vil over tid forventes å ha motpost i form av økte eller reduserte netto driftsinntekter. Utenlandsk valuta sensitivitetsanalyse på finansielle instrumenter Sensitivitetsanalysen på utenlandsk valuta beregner sensitiviteten av derivater og ikke-derivater som er finansielle instrumenter på nettoresultat og egenkapitalen basert på appresiering/depresiering av NOK mot relevante valutaer, alt annet konstant. Analysen baseres på flere forutsetninger, herunder: Norske Skog konsernet består av enheter med ulik funksjonell valuta. Derivater og ikke-derivater som er finansielle instrumenter av monetær art, og som er i andre valutaer enn enhetens egen, utgjør en valutakursrisiko på konsernets resultatregnskap. I tillegg vil egenkapitalen også være eksponert mot valutarisiko. Finansielle instrumenter nominert i enhetens funksjonelle valuta utgjør ingen valutarisiko og medberegnes ikke i denne analysen. I tillegg er ikke eksponeringen mot valutaoversettelsen av datterselskapenes resultatregnskap til konsernets presentasjonsvaluta tatt med. Sensitivitet på finansielle råvarekontrakter og innebygde derivater omtales separat under Markedsrisiko. Valutaderivater og utenlandsk gjeld som utpekes som netto investeringssikringer, og som kvalifiserer for sikringsbokføring i henhold til IAS 39, påvirker kun egenkapitalen. Andre valutaderivater som beregnes til virkelig verdi over resultatet påvirker resultatregnskapet. Disse effektene stammer i hovedsak fra valutaderivater utpekt som sikringer av konsernets 12-måneders rullerende kontantstrømeksponering samt fra finansielle forpliktelser utpekt som økonomiske nettoinvesteringssikringer, som ikke kvalifiserer til sikringsbokføring i henhold til IAS 39. Analysen omfatter andre finansielle instrumenter som ikke er derivater, herunder kontanter, leverandørgjeld, kundefordringer og lånopptak nominert i valuta ulik enhetens funksjonelle valuta. Korrelasjonseffekter mellom valutaer er ikke medregnet. Tall er presentert etter skatt. På grunn av en relativt større andel likvide midler, som har virkning på resultatregnskapet, er sensitiviteten liten i 2008 sammenlignet med 2007 og Gitt en 10 % appresiering/depresiering av NOK, vil egenkapitalen bli NOK millioner høyere/lavere (NOK 969 millioner høyere/lavere per 31. desember 2007 og NOK millioner høyere/lavere per 31. desember 2006) som et resultat av valutagevinst/-tap på finansielle instrumenter utpekt som netto investeringssikringer. Sensitiviteten på egenkapitalen inkluderer ikke ovennevnte effekter fra beregnet sensitivitet på resultat. Råvarerisiko En betydelig del av Norske Skog sin globale etterspørsel etter råvarer blir dekket gjennom langsiktige kontrakter. Norske Skog benytter også i mindre grad finansielle instrumenter til denne sikringen. Sikringsgraden representerer bytteforholdet mellom risikoeksponering og muligheten til å utnytte kortsiktige prisfall for profitt. Sikringsgraden blir regulert gjennom mandater godkjent av styret. Noen av Norske Skog sine kjøps- og salgskontrakter defineres som derivater eller inneholder innebygde derivater som hører til virkeområdet til IAS 39. Disse derivatene blir vurdert til virkelig verdi i balansen med endring i verdi over resultatregnskapet. Råvarekontrakter er enten finansielle kontrakter i handels- eller sikringsformål, eller fysiske råvarekontrakter som ikke er regnet til eget bruk. Kategorien innebygde derivater omfatter fysiske råvarekontrakter som inneholder varierte elementer med derivategenskaper. Virkelig verdi av råvarekontrakter er urealiserte gevinster eller tap representert av fremtidige gevinster eller tap hvor prisen blir fikset før levering. Visse råvarekontrakter er bilaterale kontrakter eller innebygde derivater i bilaterale kontrakter det ikke eksisterer et aktivt marked for. Derfor blir verdsettelsesteknikker, med bruk av tilgjengelig markedsinformasjon, benyttet så mye som mulig. Teknikker som reflekterer hvordan markedet ville priset instrumenter brukes for ikke aktive markeder. Råvarekontrakter består i hovedsak av fysiske energikontrakter der virkelig verdi er spesielt sensitiv mot fremtidige svingninger i energipris. Virkelig verdi av innebygde derivater i fysiske kontrakter avhenger av valuta, prisindekser og svingninger i råvarepriser. Sensitivitetsanalyse for råvarekontrakter Mandater for handel og sikring er etablert for energiporteføljen. De fleste finansielle handels- og sikringsavtaler gjøres på Nord Pool, mens noe finansiell sikring også foregår bilateralt på New Zealand. I beregningen av virkelig verdi av future- og termininstrumenter, benyttes prinsippet om at kontantoppgjør forekommer midtveis i perioden. Valutaeffekter oppstår når kontraktsverdier nominert i utenlandsk valuta konverteres til funksjonell valuta. Per 31. desember 2008, dersom NOK hadde appresiert 10 % mot alle de valutaene som gruppen har størst eksponering mot, ville resultatet etter skatt fra finansielle instrumenter vært NOK 190 millioner høyere (NOK 244 millioner høyere per 31. desember 2007 og NOK 453 millioner høyere per 31. desember 2006). Dersom NOK hadde depresiert med 10% per 31. desember 2008 mot alle de valutaer som gruppen har størst eksponering mot, ville resultat etter skatt fra finansielle instrumenter vært NOK 177 millioner lavere (NOK 241 millioner lavere per 31. desember 2007 og NOK 462 millioner lavere per 31. desember 2006). Resultatet etter skatt fra finansielle instrumenter er ikke lineært på grunn av endringer i virkelig verdi på opsjoner. Sensitivitet på resultatregnskapet oppstår hovedsaklig på grunn av endringer i virkelig verdi av derivater utpekt som kontantstrømsikring samt gevinst/tap på valutaomregninger på EUR og USD nominerte lån der det ikke foretas sikringsbokføring. Årsregnskap konsern // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 67

68 RÅVAREKONTRAKTER INNENFOR IAS 39 VIRKELIG VERDI RESULTAT ETTER SKATT RESULTAT ETTER SKATT ENDRING NED ENDRING OPP Energipris endring 25 % Valuta 1) endring 10 % VIRKELIG VERDI RESULTAT ETTER SKATT RESULTAT ETTER SKATT ENDRING NED ENDRING OPP Energipris endring 25 % Valuta endring 10 % VIRKELIG VERDI RESULTAT ETTER SKATT RESULTAT ETTER SKATT ENDRING NED ENDRING OPP Energipris endring 25 % Valuta endring 10 % ) Inkluderer endring i valutaopsjoner i I 2007 og 2006 vises denne effekten blant innebygde derivater. Sensitivitetsanalyse for innebygde derivater Det er vanlig med innebygde derivater i fysiske råvarekontrakter. De mest vanlige derivatene er prisindekser, herunder nasjonale konsumprisindekser og produsentprisindekser. Analysen under kombinerer disse to indeksene til én prisindeks. Valutaeffekter oppstår når kontraktsverdier nominert i utenlandsk valuta konverteres til NOK. INNEBYGDE DERIVATER VIRKELIG VERDI RESULTAT ETTER SKATT RESULTAT ETTER SKATT ENDRING NED ENDRING OPP Valuta endring 10 % USD/BRL endring 10 % Prisindeks endring 2,5 % VIRKELIG VERDI RESULTAT ETTER SKATT RESULTAT ETTER SKATT ENDRING NED ENDRING OPP Valuta endring 10 % USD/BRL endring 10 % Prisindeks endring 2,5 % VIRKELIG VERDI RESULTAT ETTER SKATT RESULTAT ETTER SKATT ENDRING NED ENDRING OPP Valuta endring 10 % USD/BRL endring 10 % Prisindeks endring 2,5 % Virkelig verdi av derivater Virkelig verdi av derivater som ikke handles i et aktivt marked (bilaterale derivater) beregnes ved å benytte ulike verdsettelsesteknikker. Rentebytteavtaler, valutabytteavtaler, fremtidig rentebindingsavtaler og valutaterminkontrakter verdsettes alle gjennom å estimere nåverdien av fremtidige kontantstrømmer. Valutaopsjoner verdsettes ved bruk av anerkjente opsjonsprisingmodeller. Cash- og swaprenter som noteres daglig benyttes for å beregne den risikofrie rentebanen som brukes til neddiskontering. Valutakurser er representert med midtkurser notert den 31. desember. Virkelig verdi av råvarekontrakter innregnet i balansen blir beregnet ved bruk av priser fra aktive markeder når det er tilgjengelig. I motsatt fall brukes prisprognoser fra anerkjente eksterne kilder. Råvarekontrakter som ikke oppfyller eget bruk kriteriet innregnes i balansen og verdsettes på basis av samme prinsipper som finansielle kontrakter. Noen av disse kontraktene er langsiktige energikontrakter. Ved beregning av virkelig verdi av innebygde derivater benyttes verdsettelsesteknikker der observerbare markedspriser ikke er tilgjengelige. Innebygde valutaopsjoner verdsettes ved bruk av en Black 76-modell, der noen antakelser blir foretatt i mangel av et aktivt og langsiktig opsjonsmarked. Strømprisen for de langsiktige energikontraktene i Norge, Brasil og New Zealand er ikke direkte observerbar i markedet for hele lengden på kontraktene. En endring i prognosen til et rimelig sannsynlig alternativ ville medført en betydelig endring i virkelig verdi. For energikontraktene i Norge og New Zealand kunne et rimelig sannsynlig alternativ være å parallellskyve kurven for de fremtidige prisene ned med cirka 5 %. I Brasil kunne et rimelig sannsynlig alternativ være å parallellskyve kurven for de fremtidige prisene ned med 10 % i den første halvdelen av kontrakten. Denne rabatten kunne deretter minske til å bli null ved utgangen av kontrakten. Side 68 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Årsregnskap konsern

69 VIRKELIG VERDI AV RÅVAREKONTRAKTER INNENFOR IAS Observerbare markedsdata Ikke-observerbare markedsdata Sum VIRKELIG VERDI AV RÅVAREKONTRAKTER INNENFOR IAS 39 GITT ET RIMELIG SANNSYNLIG ALTERNATIV Ikke-observerbare markedsdata I 2008 besluttet styret i Norske Skog å stanse byggingen av papirmaskin nummer to ved Norske Skog Pisa i Brasil. Følgelig måtte den langsiktige energikontrakten verdsettes til virkelig verdi. Inntil da hadde kun de innebygde derivatene blitt verdsatt til virkelig verdi. I 2007 ble den langsiktige energikontrakten i Norge behandlet på en lignende måte. Denne typen av behandling av kontraktene forårsakes av ekstraordinære forhold og skal ikke anses som praksis. Da disse kontraktene ble verdsatt til virkelig verdi fantes det ikke noen verdi fra førstegangs innregning som man trengte å bokføre. Endring i virkelig verdi skyldes kun endringer i faktorer som markedsaktører skulle ta hensyn til ved prisfastsettelse. DERIVATER Nettoinvesteringssikring EIENDELER GJELD EIENDELER GJELD EIENDELER GJELD Valutaterminkontrakter Valutabytteavtaler Sum Virkelig verdi-sikring 1) Rentebytteavtaler Sum Kontantstrømsikring 2) Rentebytteavtaler Sum Holdt for handelsformål 3) Rentebytteavtaler Fremtidig rentebindingsavtaler Valutaopsjoner Valutaterminkontrakter Råvarekontrakter Innebygde derivater Sum Sum derivater Rentebytteavtaler Fremtidig rentebindingsavtaler Valutaopsjoner Valutaterminkontrakter Valutabytteavtaler Råvarekontrakter Innebygde derivater Sum ) Nominell hovedstol på underliggende gjeld i virkelig verdi-sikringen var NOK millioner (NOK millioner i 2007 og NOK millioner i 2006). 2) Nominell hovedstol på underliggende gjeld i kontantstrømsikringen var NOK millioner (NOK millioner i 2007 og NOK millioner i 2006). 3) Inkluderer: aktivt mandat-porteføljen, innebygde derivater i ikke-finansielle kontrakter, finansielle råvaresikringskontrakter, fysiske råvarekontrakter innenfor IAS 39 og rullerende kontantstrømsikring. Norske Skog benytter ikke sikringsbokføring for rullerende kontantstrømsikring eller for sikring av råvarekostnader. Disse kontraktene blir presentert til virkelig verdi over resultatet. Årsregnskap konsern // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 69

70 KATEGORIER FOR FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER Finansielle eiendeler til virkelig verdi Lån og Holdt for Sikrings- Ikke-finansielle 31. desember 2008 Note over resultat 1) fordringer handelsformål instrumenter eiendeler Sum Andre anleggsmidler Fordringer Betalingsmidler Andre omløpsmidler Sum Finansielle Andre forpliktelser finansielle til virkelig verdi forpliktelser til Ikke-finansielle Note over resultat 1) amortisert kost forpliktelser Sum Langsiktig rentebærende gjeld Kortsiktig rentebærende gjeld Leverandørgjeld og skyldige skatter og avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum ) Hvorav ingen er innregnet til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler til virkelig verdi Lån og Holdt for Sikrings- Ikke-finansielle 31. desember 2007 Note over resultat 1) fordringer handelsformål instrumenter eiendeler Sum Andre anleggsmidler Fordringer Betalingsmidler Andre omløpsmidler Sum Finansielle Andre forpliktelser finansielle til virkelig verdi forpliktelser til Ikke-finansielle Note over resultat 1) amortisert kost forpliktelser Sum Langsiktig rentebærende gjeld Kortsiktig rentebærende gjeld Leverandørgjeld og skyldige skatter og avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum ) Hvorav ingen er innregnet til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler til virkelig verdi Lån og Holdt for Sikrings- Ikke-finansielle 31. desember 2006 Note over resultat 1) fordringer handelsformål instrumenter eiendeler Sum Andre anleggsmidler Fordringer Betalingsmidler Andre omløpsmidler Sum Finansielle Andre forpliktelser finansielle til virkelig verdi forpliktelser til Ikke-finansielle Note over resultat 1) amortisert kost forpliktelser Sum Langsiktig rentebærende gjeld Kortsiktig rentebærende gjeld Leverandørgjeld og skyldige skatter og avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum ) Hvorav ingen er innregnet til virkelig verdi over resultatet Side 70 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Årsregnskap konsern

71 FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER Balanseført Virkelig Balanseført Virkelig Balanseført Virkelig VERDI VERDI VERDI VERDI VERDI VERDI Sikringsderivater Diverse andre anleggsmidler Andre anleggsmidler Kundefordringer Andre fordringer Forskuddsbetalt merverdiavgift Fordringer Betalingsmidler Derivater Kortsiktige investeringer Ikke-finansielle omløpsmidler Andre omløpsmidler Rentebærende langsiktig gjeld 1) Rentebærende kortsiktig gjeld 2) Sum rentebærende gjeld Leverandørgjeld og skyldige skatter og avgifter Råvarederivater Ikke-finansiell kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld ) Virkelig verdi av langsiktig banklån er basert på kontantstrømmer neddiskontert ved bruk av swap-renten pluss credit default swap (CDS). Virkelig verdi av utenlandske obligasjonslån er basert på prisindikasjoner fra banker, samt observasjoner av egne tilbakekjøp i løpet av fjerde kvartal Virkelig verdi av norske obligasjonslån er basert på ligningsverdier per 1. januar ) Virkelig verdi av kortsiktig gjeld er lik balanseført verdi, ettersom effekten av neddiskontering vurderes som uvesentlig. Ved utgangen av 2008 var finansmarkedet preget av høy volatilitet og dette gjør at det er knyttet usikkerhet til den beregnede virkelig verdi av rentebærende gjeld. Verdiberegingen er basert på anerkjente verdsettelsesprinsipper i henhold til IFRS, men er ikke nødvendigvis et estimat på den verdi konsernet må dekke ved en eventuell innfrielse overfor långiverne. Likviditetsrisiko Norske Skog påtar seg likviditetsrisiko i den grad betalinger av finansielle forpliktelser ikke korresponderer med konsernets kontantstrøm fra drift. For å motvirke slike effekter, fokuserer Norske Skogs likviditetsrisikostyring på å råde over tilstrekkelig med kontanter og omsettelige verdipapirer, sikre tilgjengelig finansiering gjennom en passende mengde kommiterte trekkrettigheter samt i tillegg å kunne lukke markedsposisjoner ved behov. Videre fokuserer strategien for likviditetsrisikostyring på å maksimere avkastningen på overskuddet av kontanter samt å minimere kortsiktige lånekostnader og andre transaksjonskostnader. Styringen av likviditetsrisiko skjer på konsernnivå med unntak for land som har restriksjoner på kapitalflyten over landegrensene. I disse tilfellene styres likviditetsrisiko lokalt. For å avdekke fremtidig likviditetsrisiko lager Norske Skog prognoser for kontantstrømmen på kort og lang sikt. Kontantstrømprognosen inneholder kontantstrømmer fra drift, investeringer, finansieringsaktiviteter og finansielle instrumenter. Konsernet hadde kortsiktige investeringer og betalingsmidler på NOK millioner per 31. desember 2008 (NOK millioner per 31. desember 2007 og NOK 485 millioner per 31. desember 2006) og ubenyttede trekkfasiliteter på NOK millioner per 31. desember 2008 (NOK millioner per og NOK millioner per 31. desember 2006). Se Note 23 Rentebærende langsiktig gjeld for når fasilitetene forfaller. Oversikten under er en forfallstabell for finansielle forpliktelser som er kontrakter av derivat og ikke-derivat art samt for finansielle instrumenter. Tallene i tabellen er kontantstrømmer som ikke er neddiskonterte. Videre er beløp benevnt i utenlandsk valuta oversatt til NOK ved bruk av midtsluttkurs den 31. desember. Disse beløpene består av leverandørgjeld, rentebetalinger og betaling av hovedstol på finansielle instrumenter som er derivater og ikke-derivater. Fremtidig kontantstrøm fra lån med flytende rente estimeres ved å benytte renteterminstrukturen. Fremtidige rentebetalinger baseres på forfallstabellen per 31. desember, uten å ta høyde for fremtidige refinansieringer og/eller andre endringer i porteføljen av forpliktelser. Alle andre kontantstrømmer baseres på posisjoner holdt av konsernet per 31. desember. Norske Skog er eksponert for likviditetsrisiko vedrørende forfall på finansielle forpliktelser. For å opprettholde eller justere kapitalstrukturen, kan konsernet justere størrelsen på utbytte betalt til aksjeeiere, utstede nye aksjer, selge eiendeler for å redusere gjelden eller refinansiere lån som nærmer seg utløp. Årsregnskap konsern // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 71

72 FORFALL FOR FORPLIKTELSER OG FINANSIELLE INSTRUMENTER 31. desember MÅNEDER 6-12 MÅNEDER > 2013 Finansielle instrumenter, ikke-derivater Hovedstolutbetalinger på rentebærende gjeld Prosjekterte rentebetalinger på rentebærende gjeld Leverandørgjeld Sum finansielle instrumenter, ikke-derivater Finansielle instrumenter, derivater Derivater med netto oppgjør Rentebytteavtaler - netto kontantstrøm Fremtidige rentebindingsavtaler Råvarekontrakter Derivater med brutto oppgjør Valutakontrakter - utgående kontantstrøm Valutakontrakter - inngående kontantstrøm Valutabytteavtaler - utgående kontantstrøm Valutabytteavtaler - inngående kontantstrøm Sum finansielle instrumenter, derivater Sum desember MÅNEDER 6-12 MÅNEDER > 2012 Finansielle instrumenter, ikke-derivater Hovedstolutbetalinger på rentebærende gjeld Prosjekterte rentebetalinger på rentebærende gjeld Leverandørgjeld Sum finansielle instrumenter, ikke-derivater Finansielle instrumenter, derivater Derivater med netto oppgjør Rentebytteavtaler - netto kontantstrøm Fremtidige rentebindingsavtaler Råvarekontrakter Derivater med brutto oppgjør Valutakontrakter - utgående kontantstrøm Valutakontrakter - inngående kontantstrøm Valutabytteavtaler - utgående kontantstrøm Valutabytteavtaler - inngående kontantstrøm Sum finansielle instrumenter, derivater Sum desember MÅNEDER 6-12 MÅNEDER > 2011 Finansielle instrumenter, ikke-derivater Hovedstolutbetalinger på rentebærende gjeld Prosjekterte rentebetalinger på rentebærende gjeld Leverandørgjeld Sum finansielle instrumenter, ikke-derivater Finansielle instrumenter, derivater Derivater med netto oppgjør Rentebytteavtaler - netto kontantstrøm Fremtidige rentebindingsavtaler Råvarekontrakter Derivater med brutto oppgjør Valutakontrakter - utgående kontantstrøm Valutakontrakter - inngående kontantstrøm Valutabytteavtaler - utgående kontantstrøm Valutabytteavtaler - inngående kontantstrøm Sum finansielle instrumenter, derivater Sum Side 72 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Årsregnskap konsern

73 Kredittrisiko Norske Skog foretar en kredittvurdering av alle motparter i finansielle handler. Kravet er at motparten minimum skal være et A-ratet selskap. For selskap som ikke har kredittrating gjøres det beregninger hvor kravet til nøkkeltall er som for et A-ratet selskap. På bakgrunn av gitt rating og øvrige beregninger tildeles hver motpart en ramme for tillatt kreditteksponering. Overholdelse av rammen følges løpende opp med hensyn til urealiserte gevinster på finansielle instrumenter og finansielle plasseringer. Per 31. desember 2008 var alle motparter ratet single-a eller høyere (uforandret fra 2007 og 2006). Den maksimale kredittrisiko som oppstår fra finansielle instrumenter representeres ved balanseført verdi av finansielle eiendeler. Dette omfatter derivater med positiv markedsverdi med unntak av innebygde derivater. Innebygde derivater innebærer ikke kredittrisiko da disse derivatene ikke er forbundet med fremtidige kontantstrømmer. Konsernets rutiner for kredittstyring av kundefordringer er sentralisert, mens fullmakten til å selge er desentralisert til salgsleddet. Det anvendes et integrert kredittvurderingsprogram og man følger utviklingen av forfalte poster løpende. 23. RENTEBÆRENDE LANGSIKTIG GJELD Obligasjonsgjeld Gjeld til banker og kredittinstitusjoner Sum Rentebærende gjeld i NOK Rentebærende gjeld i valuta Sum RENTEBÆRENDE LANGSIKTIG GJELD PER VALUTA VALUTA- VALUTABELØP KURS NOK USD , EUR , NZD 26 4, AUD 9 4,85 41 CNY 140 1, Sum rentebærende gjeld valuta i NOK Sum rentebærende gjeld i NOK Sum rentebærende langsiktig gjeld Veid gjennomsnittlig rente per 31. desember 2008 var 7,6 % (6,0 % per 31. desember 2007 og 5,5 % per 31. desember 2006). VALUTA- VALUTABELØP KURS NOK USD , EUR , NZD 26 4, KRW , AUD 2 4,76 9 CNY 191 0, Sum rentebærende gjeld valuta i NOK Sum rentebærende gjeld i NOK Sum rentebærende langsiktig gjeld VALUTA- VALUTABELØP KURS NOK USD , EUR 601 8, NZD 26 4, KRW , AUD 41 4, CNY 230 0, Sum rentebærende gjeld valuta i NOK Sum rentebærende gjeld i NOK Sum rentebærende langsiktig gjeld Årsregnskap konsern // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 73

74 AVDRAGSPLAN Kontraktsmessige netto avdrag på konsernets totale lån per 31. desember 2008 G gjeld OBLIGASJONS- BANKER LÅN SUM Sum Kontraktsmessige netto avdrag på konsernets totale lån per 31. desember 2007 G gjeld OBLIGASJONS- BANKER LÅN SUM Sum Kontraktsmessige netto avdrag på konsernets totale lån per 31. desember 2006 G gjeld OBLIGASJONS- BANKER LÅN SUM Sum Total gjeld i avdragsprofilen vil avvike fra bokført gjeld. Dette skyldes over- eller underkurs på utstedt obligasjonsgjeld, urealiserte valutaeffekter på terminkontrakter og valutabytteavtaler samt virkelig verdi-sikring. Per 31. desember 2008 er det en bokført overkurs på NOK 9 millioner i regnskapet mot bokført underkurs på NOK 49 millioner i 2007 og underkurs på NOK 25 millioner i Over- eller underkursen amortiseres via resultatet over løpetiden på utstedte obligasjoner. Se Note 29 for lån som er sikret med pant. Avdragsprofilen tar ikke hensyn til urealiserte valutaeffekter på terminkontrakter og valutabytteavtaler. Per 31. desember 2008 utgjorde dette en reduksjon av langsiktig rentebærende gjeld på NOK 63 millioner, mot en økning på NOK 153 millioner i 2007 og en økning på NOK 183 millioner i I tillegg resulterte virkelig verdisikring i en økning av langsiktig rentebærende gjeld med NOK 916 millioner (NOK 140 millioner i 2007 og NOK 20 millioner i 2006). Norske Skogs likviditetsreserve består i hovedsak av en lånefasilitet på EUR 400 millioner som forfaller i Per 31.desember 2008 er denne fasiliteten (tilsvarende NOK millioner) utrukket (NOK millioner utrukkede fasiliteter per 31. desember 2007 og NOK millioner utrukkede fasiliteter per 31. desember 2006). Ved årets slutt utgjør obligasjonslån i eget eie NOK 531 millioner på de norske obligasjonene og USD 151 millioner på de utenlandske (totalt NOK 413 millioner per 31. desember 2007 og NOK 373 millioner per 31. desember 2006).Disse er trukket fra rentebærende gjeld i norske kroner. Norske Skog har avgitt negativ pantsettelseserklæring ved langsiktige låneopptak. Videre inneholder flere av lånekontraktene krav til soliditet samt visse andre restriksjoner som er vanlige i syndikerte låneforhold. Disse er: - netto egenkapital (egenkapital fratrukket immaterielle eiendeler) på minimum NOK millioner. - netto rentebærende gjeld dividert på egenkapital må være maksimum 1,4. Norske Skog oppfyller samtlige av disse kravene. Obligasjonslånene inneholder ingen krav til finansielle nøkkeltall. Side 74 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Årsregnskap konsern

75 24. MILJØ Det ble i 2008 gjennomført miljøinvesteringer på NOK 164 millioner ved Norske Skogs fabrikker. Tilsvarende beløp i 2007 og 2006 var NOK 279 millioner og NOK 128 millioner. Mesteparten av investeringene i 2008 (63 %) var knyttet til tiltak for å øke innholdet av fyllstoff i våre produkter. Store beløp ble også brukt på energisparing (10 %), vannrensing (10 %) og kjemikalie- (4 %) og avfallshåndtering (3 %). Andre tiltak har vært relatert til reduksjon av utslipp til luft og støyreduksjon. I forbindelse med avhendelse av virksomheter er det de seneste årene gjennomført kartlegginger på noen områder der det kan forekomme mistanke om forurensning. Dette er dels gjennomført rutinemessig og dels gjennomført etter pålegg fra myndigheter. Per i dag foreligger det ikke krav om opprydding som vil medføre vesentlige kostnader for konsernet som følge av disse undersøkelsene. Norske Skog utarbeidet i 2005 retningslinjer for å kartlegge eventuelle miljøforpliktelser. Retningslinjene omfatter krav om dokumentasjon på virksomhetens historie, beskrivelse av lokaliteten, hvilke legale krav som gjelder, hvilken påvirkning virksomheten har og har hatt på området og kostnadsestimater for hvilke tiltak som skal legges til grunn. Det vises til Note 25 Avsetninger for regnskapsmessig informasjon knyttet til miljøavsetninger. 25. AVSETNINGER Per 31. desember 2008 har Norske Skog følgende vesentlige kortsiktige og langsiktige avsetninger i balansen Nedstengningsavsetning Avsetningen knyttet til kostnader i forbindelse med opprydning ved fremtidig nedstenging av produksjonsenheter er ved årsslutt NOK millioner. Hele beløpet er langsiktig og vil først bli materialisert ved eventuelle fremtidige nedleggelser av virksomhet ved Norske Skogs produksjonsenheter. Avsatte beløp er nåverdien av estimerte fremtidige kostnader basert på en langsiktig risikofri rentesats. Periodens endring i tidsverdi innregnes som finanspost i resultatregnskapet. Avsetningene og estimatendringene har motpost i balanseførte verdier av varige driftsmidler. Diskonteringssatser og endringer i forutsetninger som inngår i beste estimat vil påvirke fremtidig balanseført verdi av nedstengingsforpliktelsene. For å illustrere sensitiviteten, vil en nedgang i fremtidig diskonteringsrente på ett prosentpoeng medføre en økt avsetning på om lag NOK 160 millioner (10 %) med tilsvarende økning i fremtidige avskrivninger på varige driftsmidler. Årets endring i nedstengingsavsetning Balanse 1. januar Årets økning 99 Benyttet beløp 0 Tilbakeført beløp 0 Avhendet virksomhet -48 Endring i nåverdi og diskonteringsrente 446 Omregningsdifferanse 157 Balanse 31. desember Restruktureringsavsetning Restruktureringsavsetning i forbindelse med nedbemanning som ble initiert i 2006 og 2008 utgjør NOK 148 millioner. Avsetningen forventes å realiseres gjennom nedbemanninger som gjennomføres i 2009 og NOK 117 millioner av restruktureringsavsetningen er kortsiktig og NOK 31 millioner er langsiktig. Miljøavsetning Avsetning for fremtidige miljøforpliktelser utgjør NOK 341 millioner hvorav NOK 24 millioner er kortsiktig og NOK 317 millioner er langsiktig. Samlet avsetning for 2007 og 2006 var NOK 304 millioner og NOK 274 millioner. Avsetningene er beste estimat for fremtidige kostnader knyttet til opprydning av forurensning ved konsernets produksjonsenheter. Avsetningene vil i hovedsak først bli materialisert i forbindelse med eventuelle fremtidige nedleggelser av virksomhet ved Norske Skogs produksjonsenheter. Skjerpede miljøkrav i områdene hvor Norske Skog driver sin virksomhet vil kunne medføre at deler av denne avsetningen materialiseres på et tidligere tidspunkt. Det vises også til Note 24 Miljø. Årets endring i miljøavsetning Balanse 1. januar Årets økning 10 Benyttet beløp -6 Tilbakeført beløp -9 Endring i nåverdi og diskonteringsrente 41 Omregningsdifferanse 1 Balanse 31. desember Balanseført avsetning er beste estimat ved måling av forventet verdi på de enkelte forpliktelsene, og er neddiskontert til nåverdi basert på en langsiktig risikofri rentesats når tidsverdien er vesentlig. Diskonteringssats og endringer i forutsetninger som inngår i forventet verdi vil påvirke fremtidig balanseført verdi av forpliktelsene. For å illustrere sensitiviteten vil en nedgang i fremtidig diskonteringssats på ett prosentpoeng medføre en økt avsetning på om lag NOK 40 millioner (12 %). Endring i regnskapsestimater som ikke kan knyttes til en eiendel innregnes over ordinær drift i resultatregnskapet, mens endring i tidsverdi innregnes som finanspost. Årets endring i restruktureringsavsetning Balanse 1. januar Årets økning 201 Benyttet beløp -185 Avhendet virksomhet -79 Omregningsdifferanse 12 Balanse 31. desember Årsregnskap konsern // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 75

76 26. RENTEBÆRENDE KORTSIKTIG GJELD Kortsiktig gjeld til banker Annen rentebærende kortsiktig gjeld Sum Konsernet har ubenyttet kassekreditt på NOK 150 millioner per 31. desember 2008 (NOK 150 millioner per 31. desember 2007 og NOK 150 millioner per 31. desember 2006). Det er ikke knyttet begrensninger til trekkrettigheten som forfaller 29. juni KAPITALFORVALTNING Norske Skogs mål med kapitalforvaltingen er å sikre muligheten til fortsatt drift, maksimere avkastningen på anvendt kapital samt å forvalte kapitalen effektivt. Konsernet tilstreber å holde investeringer i nåværende virksomhet på et moderat nivå. Investeringer som vesentlig øker produksjonskapasiteten fordrer godkjenning av konsernets sentrale investeringsutvalg, som prioriterer investeringsalternativer basert på prosjektenes forventede avkastning på investert kapital samt deres evne til å sikre stabil drift og overholdelse av sikkerhets- og miljøstandarder. Konsernet følger opp kapitalstrukturen basert på gjeldsgrad som beregnes som netto rentebærende gjeld dividert på egenkapital. Netto rentebærende gjeld er beregnet som total rentebærende gjeld minus likvide eiendeler og gevinst på virkelig verdi-sikring. Gjeldsgraden 31. desember 2008, 2007 og 2006 var som følger: Note Rentebærende gjeld 23, Likvide eiendeler 13, Gevinst på virkelig verdi-sikring Netto rentebærende gjeld Egenkapital eksklusiv minoritetsinteresser Gjeldsgrad 1,05 1,05 0, NETTO KONTANTSTRØM FRA DRIFTEN SAMMENHENGEN MELLOM RESULTAT FØR SKATT OG NETTO KONTANTSTRØM FRA DRIFTEN Resultat før skatt Avskrivninger / nedskrivninger Andel resultat i tilknyttede selskaper Gevinst / tap ved salg av anleggsmidler og andre poster Betalte skatter Endring kortsiktige ikke-rentebærende fordringer Endring beholdninger Endring kortsiktig ikke-rentebærende gjeld Finansposter uten kontanteffekt Justering for endringer i driftskapital uten kontanteffekter, valutaeffekter og annet 1) Netto kontantstrøm fra driften ) Av dette beløpet utgjør henholdsvis NOK -64 millioner og NOK millioner urealisert gevinst på energikontrakter i 2008 og I 2008 inkluderer beløpet også det regnskapsmessige tapet ved salg av to fabrikker i Sør-Korea på NOK -606 millioner (se Note 10). 29. PANTEHEFTELSER LÅN SIKRET MED PANT I FAST EIENDOM Andre pantelån PANTSATTE ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler Norske Skogindustrier ASA og datterselskaper pantsetter prinsipielt ikke eiendeler utover en forhåndsdefinert maksimumsgrense som fremgår av banklånavtalene. Side 76 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Årsregnskap konsern

77 30. ANDRE FORPLIKTELSER Norske Skog gjennomførte i 1998 en leasingtransaksjon med tre amerikanske investorer som innebærer at papirmaskinene PM5 og PM6 ved Norske Skog Saugbrugs leies ut og leies tilbake. Nåverdien av kostnaden for tilbakeleie utgjorde ca. NOK millioner og er ugjenkallelig deponert til fordel for investorene. Avtalen med en av investorene ble terminert i desember 2008 uten kostnad for selskapet. Selv om betaling for tilbakeleie er deponert er ikke Norske Skog fritatt sitt betalingsansvar. Kredittrisikoen er imidlertid lav fordi midlene til enhver tid skal være deponert hos en bank med minimum A-rating. Deponert leiekostnad og forskuddsbetalt leieinntekt er nettoført i balansen. Hvis Norske Skog ikke kan fullføre leieavtalen, er selskapet forpliktet til å kompensere et eventuelt tap hos investor. Investors tap vil variere i løpet av leieperioden, men er kontraktsfestet og kan ved utløpet av 2008 maksimalt utgjøre USD 39,8 millioner. Innen juni 2014 vil dette beløpet være redusert til null. Sannsynligheten for at Norske Skog ikke kan fullføre avtalen er begrenset til ekstraordinære forhold av typen force majeure. I 2004 ble det anlagt et føderalt gruppesøksmål og flere statlige søksmål i USA mot en rekke selskaper innenfor papirindustrien i Nord-Amerika og Europa, inkludert Norske Skog, basert på angivelige brudd på konkurranseregler. Alle søksmålene, unntatt et individuelt søksmål i California, har nå blitt trukket på frivillig grunnlag av saksøkerne uten noen form for forpliktelser eller tilsagn fra Norske Skogs side. Norske Skog forventer at også det gjenværende søksmålet i California vil bli avsluttet på tilsvarende måte som de øvrige. 31. NÆRSTÅENDE PARTER Alle transaksjoner med nærstående parter skjer til alminnelige markedsmessige betingelser. Enkelte av selskapets aksjonærer er skogeiere som leverer trevirke til selskapets produksjonsenheter i Norge. Av styrets medlemmer er Halvor Bjørken skogeier som leverer virke til selskapet på alminnelige, markedsmessige betingelser. Alle kontrakter for levering av virke går via skogeierforeninger og -lag. Det tilknyttetede selskapet Malaysian Newsprint Industries SDN BHD kjøper returpapir fra Reparco-selskaper i Norske Skog konsernet. Sum kjøp i 2008 utgjorde NOK 21 millioner (NOK 18 millioner i 2007) og sum kundefordringer utgjorde per 31. desember 2008 NOK 4 millioner (NOK 3 millioner per 31. desember 2007). Ingen styremedlemmer mottar godtgjørelse for sitt arbeid for selskapet fra andre enn selskapet. 32. HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN Midlertidige kapasitetsreduksjoner Norske Skog har besluttet å redusere produksjonskapasiteten innenfor avispapir i Europa med omtrentlig tonn i Kapasiteten for produksjon av magasinpapir vil bli redusert med om lag tonn i Tiltakene er midlertidige og fordeles mellom fabrikkene i Europa med fokus på optimalisering av resultatene i den samlede virksomheten. Behovet for produksjonsbegrensninger vil bli vurdert løpende i 2009 slik at kapasiteten raskt justeres ved endringer i etterspørselen. Det er vanskelig å kvantifisere hvordan de midlertidige kapasitetsreduksjonene vil påvirke konsernets økonomiske resultat. Endringer i styret Kim Wahl meddelte valgkomitéen i Norske Skogindustrier ASA den 8. januar 2009 at han ikke tar gjenvalg til vervet som styreleder i selskapet. Han fortsetter i vervet frem til bedriftsforsamlingen velger nytt styre i etterkant av selskapets ordinære generalforsamling den 23. april Valgkomitéen i Norske Skogindustrier ASA innstiller enstemmig på Eivind Reiten som ny styreleder i Norske Skogindustrier ASA og gjenvalg av de øvrige styremedlemmene. Endelig beslutningsorgan når det gjelder de foreslåtte endringene i styret vil være bedriftsforsamlingen i Norske Skogindustrier ASA. Ved avleggelsen av årsregnskapet for 2008 foreligger det ikke endelig vedtak. ENDRET LÅNEPORTEFØLJE I mars 2009 besluttet Norske Skog å foreta opptrekk av den syndikerte kredittfasiliteten på EUR 400 millioner (omtrent NOK millioner) som utløper i februar Sammen med EUR 100 millioner fra konsernets kontantbeholdning blir beløpet brukt til å innfri banklån på EUR 500 millioner som forfaller i januar Transaksjonen påvirker ikke Norske Skogs netto rentebærende gjeld eller gearing. Årsregnskap konsern // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 77

78 årsregnskap norske skogindustrier asa resultatregnskap MILLioner KRONER NOTE Driftsinntekter Distribusjonskostnader Forbruk av råvarer og lignende Beholdningsendringer Lønn og andre personalkostnader Andre driftskostnader Brutto driftsresultat Avskrivninger Brutto driftsresultat etter avskrivninger Restruktureringskostnader Andre gevinster og tap Nedskrivninger Driftsresultat Finansposter 8, 9, Resultat før skatt Skattekostnad Årsresultat Side 78 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Årsregnskap norske skogindustrier asa

79 balanse MILLioner KRONER NOTE Eiendeler Utsatt skattefordel Andre immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Investering i datterselskaper 8, Andre anleggsmidler Anleggsmidler Beholdninger Fordringer 5, Betalingsmidler Andre omløpsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Egenkapital Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Langsiktig rentebærende gjeld 13, Annen langsiktig gjeld Langsiktig gjeld Kortsiktig rentebærende gjeld Leverandørgjeld og skyldige skatter og avgifter Betalbar skatt Annen kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Lysaker, 11. mars 2009, Styret i Norske Skogindustrier ASA kim Wahl Øystein Stray Spetalen Trond Andersen Styreleder Styrets nestleder Styremedlem Halvor Bjørken Stein-Roar Eriksen Wenche Holen Styremedlem Styremedlem Styremedlem gisèle Marchand Svein Rennemo Ingrid Wiik Styremedlem Styremedlem Styremedlem kåre Leira Styremedlem Christian Rynning-Tønnesen konsernsjef Årsregnskap norske skogindustrier asa // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 79

80 KONTANTSTRØMoppstilling MILLioner KRONER NOTE Kontantstrøm fra driften Innbetalinger fra driften Utbetalinger til driften Netto finansielle innbetalinger og utbetalinger Betalte skatter Netto kontantstrøm fra driften Kontantstrøm fra investeringsaktivitetene Investeringer i varige driftsmidler knyttet til driften Salg av varige driftsmidler knyttet til driften Endring mellomværende med datterselskap Netto finansinvesteringer Utbetalinger ved kjøp av selskapsandeler 1) Innbetalinger ved salg av selskapsandeler og mottatt utbytte 2) Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitetene Kontantstrøm fra finansieringsaktivitetene Opptak av lån Nedbetaling av lån Betalt utbytte Salg / kjøp av egne aksjer Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitetene Valutakurseffekter på betalingsmidler Sum netto endring likvide eiendeler Likvide eiendeler 1. januar Likvide eiendeler 31. desember ) For 2008 består beløpet av nytegning av aksjer i Xynergo AS. 2) For 2006 består beløpet av salgene av selskapene Catalyst, Forestia og Nordic Paper. Side 80 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Årsregnskap norske skogindustrier asa

81 1. REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet for Norske Skogindustrier ASA er utarbeidet i samsvar med forenklet IFRS i henhold til Regnskapsloven 3-9. Dette innebærer at selskapet følger vurderingsreglene gitt i IFRS, mens Regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge er lagt til grunn med hensyn til hvilken informasjon som skal vises i noter. Vurderingsreglene for Norske Skogindustrier ASA er de samme som beskrevet i Note 2 til konsernregnskapet, med unntak for aksjer i datterselskaper som i selskapsregnskapet er vurdert i henhold til kostmetoden. Årsregnskapet ble vedtatt av selskapets styre den 11. mars Alle tall er presentert i millioner norske kroner dersom ikke annet er angitt. 2. DRIFTSINNTEKTER PER MARKED Norske Skogindustrier ASA sin virksomhet omfatter salg til regionene Europa, Nord- Amerika, Sør-Amerika, Australasia og Asia. Australasia omfatter Australia og New Zealand Norge Resten av Europa og Nord-Amerika Sør-Amerika Australasia Asia Afrika Sum Ordinære inntekter ved salg av varer og tjenester til konsernselskap utgjør i 2008 NOK millioner. Tilsvarende tall i 2007 var NOK 896 millioner og i 2006 NOK millioner. 3. LØNNSKOSTNADER, PENSJONSKOSTNADER OG PENSJONSFORPLIKTELSER LØNNSKOSTNADER Lønn inkludert feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre lønnskostnader og sosiale kostnader Sum Selskapet er etter Lov om obligatorisk tjenestepensjon pliktig til å ha tjenestepensjonsordning. Foretakets pensjonsordning oppfyller kravene i Lov om obligatorisk tjenestepensjon. Note 4 til konsernregnskapet gir utfyllende informasjon om lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte samt opplysninger om revisjonshonorar ANTALL ÅRSVERK Norske Skogindustrier ASA NETTO PERIODISERT PENSJONSKOSTNAD Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsene Forventet avkastning på pensjonsmidlene Periodisert arbeidsgiveravgift Kostnadsført andel av planendring AFP Kostnadsført andel av estimatavvik Netto periodisert pensjonskostnad Årsregnskap norske skogindustrier asa // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 81

82 AVSTEMMING AV PENSJONSORDNINGENES FINANSIERTE STATUS MOT BELØP I SELSKAPETS BALANSE per 31. desember Estimerte pensjonsforpliktelser Estimerte pensjonsmidler Estimerte netto pensjonsmidler / pensjonsforpliktelser Ikke resultatført planendring og estimatavvik Netto pensjonsmidler / pensjonsforpliktelser Periodisert arbeidsgiveravgift Balanseført netto pensjonsforpliktelser Balanseførte pensjonsforpliktelser Balanseførte pensjonsmidler Ytterligere opplysninger om forutsetninger lagt til grunn for beregning av pensjonsforpliktelsene er gitt i Note 5 i konsernregnskapet. 4. LEDERLØNNINGER I samsvar med bestemmelsen i Allmennaksjeloven 6-16 a, jf. 5-6 tredje ledd, skal den ordinære generalforsamlingen behandle styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte for det kommende regnskapsår. Styret vil for den ordinære generalforsamlingen fremlegge erklæringen til behandling og avstemming. Styret i Norske Skog har siden 2000 hatt et særskilt kompensasjonsutvalg som behandler spørsmål knyttet til kompensasjonen for konsernsjef og konsernledelse. Ved fastsettelsen av de metoder som skal benyttes for vurdering av lønnsfastsettelse og eventuelle bonus-, opsjons- og andre insentivordninger, skal utvalget påse at kompensasjon og avlønning i størrelse og omfang reflekterer den enkelte ledende ansattes ansvar og plikter, samtidig som ordningene skal bidra til langsiktig verdiskapning for alle selskapets aksjonærer. Fast lønn Det er ikke av styret satt noen øvre og/eller nedre beløpsmessige begrensninger for fastsettelse av fast lønn for ledende ansatte i selskapet for kommende regnskapsår. Det vises for øvrig til Note 4 i konsernregnskapet. Variable elementer I tillegg til fastlønn har selskapet, for ytterligere å bidra til å skape samsvar mellom konsernledelsens prioriteringer og de strategier og mål for virksomheten som fastsettes av styret, følgende bonus- og insentivprogram: Årlige bonusavtaler Selskapet har i flere år praktisert bonusordninger for ledere og ansatte for å sikre at viktige forretningsmål gis tilstrekkelig prioritet. De årlige bonusavtaler for konsernledelsen har en maksimal utbetaling tilsvarende seks måneders lønn for konsernledelsen. Måltallene er finansielle, operasjonelle, herunder HMS, og individuelle. Langsiktig insentivprogram Formålet med dette programmet er å sikre et kontinuerlig høyt fokus på utvikling av aksjonærverdier. Styret vedtok i 2007 nye prinsipper for det langsiktige insentivprogrammet hvor kriterier for tildeling av syntetiske aksjer til konsernledelsen er knyttet til Total Shareholder Return (TSR - aksjekursutvikling inkludert utbytteutbetalinger), slik at denne må være bedre enn gjennomsnittet av en definert gruppe på 16 børsnoterte papirprodusenter inkludert Norske Skog, og positiv TSR for perioden som en absolutt forutsetning. Ordningen vil gi en uttelling på 30 % dersom Norske Skog er bedre enn gjennomsnittet av referansegruppen og full uttelling dersom Norske Skog er i beste kvartil. Maksimal årlig tildeling er syntetiske aksjer for konsernsjef, for konsernledelsen for øvrig, dog maksimalt 1,25 ganger årslønnen i det aktuelle år. Minimum 50 % av tildelingen (etter skatt) må benyttes til aksjeerverv som skal beholdes inntil totalt aksjeinnehav utgjør én brutto årslønn. Utviklingen måles over treårsperioder, der en ny periode starter hvert år. Ordningen innebærer ingen utvanningseffekt. Ordningen er blitt videreført i 2008 og foreslås videreført også i Turnaround Som et særskilt motivasjonstiltak for best mulig gjennomføring av resultatforbedringsprogrammet Turnaround, vedtok styret at alle ansatte skulle tilbys en ekstra bonusordning. Dette inkluderer også konsernledelsen. Bonusen vil kalkuleres mot en målsatt reell resultatforbedring på NOK millioner i forhold til basisåret Enkelte konserndirektører vil også måles mot bestemte forretningsenheter. Maksimal tildeling er syv måneders lønn for konsernsjef, fire måneder for konsernledelsen for øvrig. Ved 2/3 måloppnåelse, som er en absolutt forutsetning for tildeling, vil ordningen gi 40 % av maksimum. Ved 80 % måloppnåelse gis 60 % uttelling. Bonusgrunnlaget er et gjennomsnitt av resultatforbedringer i tredje og fjerde kvartal og utgjorde NOK millioner, eller 95,8 %. Dette gir en utbetaling på 89,5 % av maksimum for hele programperioden. Bonusprogrammet knyttet til Turnaround har vært en engangsbonus for årene og videreføres ikke. Andre variable elementer Ytterligere variable elementer inkluderer ordning med fast kjøregodtgjørelse, aviser, mobiltelefon og dekning av kostnader til bredbåndskommunikasjon i samsvar med etablerte standarder. Pensjonsordninger I tillegg til de generelle pensjonsordninger for Norge, med pensjonsalder på 67 år og dekning på ca. 65 % av lønn ved fratreden, inkludert beregnet folketrygd, har selskapet en tilleggsdekning for lønn utover 12G samt tidligpensjonsordning for konsernledelsen med ytelser fra 64 til 67 år, såkalte kollektive livrenter. Kollektive livrenter ble i 2007 besluttet avviklet med virkning fra 1. januar 2007 og erstattet med tilsvarende alderspensjonsytelser over drift, en uføreforsikring basert på tilsvarende ytelser som tidligere og ytelser til etterlatte er erstattet med ny gruppelivsforsikring tilsvarende én årslønn. Medlemmer av konsernledelsen er ikke omfattet av denne gruppelivsforsikringen da de har opprettholdt sin tidligere ordning som sikrer utbetaling på tre ganger årslønn, maksimalt 80G. Etterlønnsordninger Gjensidig oppsigelsestid for konsernsjef og øvrige medlemmer av konsernledelsen er avtalt til seks måneder. Ved oppsigelse fra arbeidsgiver og/eller ved gjensidig avtale om fratreden ytes en lønnsgarantiordning tilsvarende fastlønnen fratrukket annen inntekt i perioden inntil 18 måneder etter oppsigelsestidens utløp. Side 82 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Årsregnskap norske skogindustrier asa

83 5. TAP PÅ KUNDEFORDRINGER Konstaterte tap på kundefordringer Innkommet på avskrevne fordringer Endring i avsetning for tap på fordringer Sum IMMATERIELLE EIENDELER OG VARIGE DRIFTSMIDLER IMMATERIELLE EIENDELER GOODWILL, LISENSER, PATENTER OG ANDRE IMMATERIELLE RETTIGHETER Anskaffelseskost 1. januar Tilgang i perioden Avgang i perioden Anskaffelseskost 31. desember Akkumulerte av- og nedskrivninger 1. januar Avskrivninger i perioden Nedskrivninger i perioden Avgang i perioden Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember Balanseført verdi 31. desember Goodwill avskrives ikke. Lisenser, patenter og andre rettigheter avskrives lineært over en periode fra fem til 20 år. VARIGE DRIFTSMIDLER MASKINER OG ANLEGG Anskaffelseskost 1. januar Tilgang i perioden Avgang i perioden Overført fra anlegg under utførelse Anskaffelseskost 31. desember Akkumulerte av- og nedskrivninger 1. januar Avskrivninger i perioden Nedskrivninger i perioden Reversert nedskrivning i perioden Avgang i perioden Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember Balanseført verdi 31. desember Maskiner og anlegg avskrives lineært over en periode fra tre til 25 år. TOMTER, BYGNINGER OG ANNEN FAST EIENDOM Anskaffelseskost 1. januar Tilgang i perioden Avgang i perioden Overført fra anlegg under utførelse Anskaffelseskost 31. desember Akkumulerte av- og nedskrivninger 1. januar Avskrivninger i perioden Nedskrivninger i perioden Avgang i perioden Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember Balanseført verdi 31. desember Tomter avskrives ikke. Bygninger og annen fast eiendom avskrives lineært over en periode fra tre til 33 år. Årsregnskap norske skogindustrier asa // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 83

84 DRIFTSLØSØRE OG INVENTAR Anskaffelseskost 1. januar Tilgang i perioden Avgang i perioden Overført fra anlegg under utførelse Anskaffelseskost 31. desember Akkumulerte av- og nedskrivninger 1. januar Avskrivninger i perioden Nedskrivninger i perioden Avgang i perioden Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember Balanseført verdi 31. desember Driftsløsøre og inventar avskrives lineært over en periode fra tre til fem år. Anlegg under utførelse Anskaffelseskost 1. januar Tilgang i perioden Avgang i perioden Overført fra anlegg under utførelse Anskaffelseskost 31. desember Anlegg under utførelse avskrives ikke. Forutsetninger lagt til grunn ved beregning av gjenvinnbart beløp Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler nedskrives til gjenvinnbart beløp når gjenvinnbart beløp er lavere enn eiendelens balanseførte verdi. En kontantgenererende enhets eller en eiendels gjenvinnbare beløp er den høyeste verdi av den kontantgenererende enhets virkelige verdi fratrukket salgsutgifter og enhetens bruksverdi. Bruksverdi er nåverdien av framtidige kontantstrømmer som forventes å oppstå av en eiendel eller en kontantgenererende enhet. Nåverdien av kontantstrømmen estimeres i den valuta den vil oppstå og deretter foretas det neddiskontering basert på et veid avkastningskrav relevant for den enkelte eiendel eller kontantgenererende enhet. Avkastningskravet tar utgangspunktet i renten på ti års norske statsobligasjoner som risikojusteres ut i fra Norske Skog sin forretningsrisiko og i enkelte tilfeller en landspesifikk risiko relevant for det enkelte driftsmiddel eller kontantgenererende enhet. Kostnaden knyttet til gjeldsandelen i det veide avkastningskravet er basert på gjennomsnittlig markedsrente for Norske Skog sine gjeldsforpliktelser. Det vises til Note 7 i konsernregnskapet for ytterligere informasjon vedrørende forutsetninger lagt til grunn ved beregning av gjenvinnbart beløp. 7. ANDRE GEVINSTER OG TAP Gevinst / tap vedrørende salg av driftsmidler Gevinst / tap / verdiendringer på råvarekontrakter 1) Sum ) Langsiktige energikontrakter som ikke tilfredsstiller unntaket i IAS 39.5 om krav til eget bruk verdsettes til virkelig verdi. 8. NEDSKRIVNING AKSJER i datterselskaper Norske Treindustrier AS Norske Skog Steti a.s Norske Skog Holdings B.V Norske Skog Pisa Ltda Norske Skog Walsum GmbH Norske Skog Paper Malaysia SDN Norske Skog Pan Asia Co. Pte. Ltd Sum Nedskrivninger eller reverseringer av tidligere nedskrivninger av aksjer i datterselskaper er gjennomført med utgangspunkt i balanseført verdi vurdert opp mot verdi på underliggende eiendeler og gjeld. Nedskrivninger og reverseringer inngår i regnskapslinjen finansposter. Side 84 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Årsregnskap norske skogindustrier asa

85 9. FINANSPOSTER Mottatt utbytte Renteinntekter Rentekostnader Valutaeffekter Nedskrivning av aksjer i datterselskaper Andre finansposter Sum SKATT SKATTEKOSTNAD Betalbar skatt Endring utsatt skatt Årets skattekostnad AVSTEMMING AV SELSKAPETS SKATTEKOSTNAD Resultat før skattekostnad Skatt beregnet ut fra nominell skattesats - 28 % Skattefri inntekt / ikke fradragsberettigede kostnader Nedskrivning aksjer Justering tidligere år Andre poster Årets skattekostnad UTSATT SKATT Netto utsatt skatt 1. januar Utsatt skatt ført mot resultatregnskapet Omklassifisering av gruppebeskatningseffekter Netto utsatt skatt / skattefordel (-) 31. desember FØRT MOT FØRT MOT DETALJER UTSATT SKATT BALANSEN RESULTAT Varige driftsmidler, merverdi og avskrivninger Pensjoner Avsetninger og andre gjeldsposter Agio og finansielle instrumenter Utsatt skatt kortsiktige poster Fremførbare underskudd og skattekreditter Netto utsatt skatt / skattefordel (-) FØRT MOT FØRT MOT DETALJER UTSATT SKATT BALANSEN 1) RESULTAT Varige driftsmidler, merverdi og avskrivninger Pensjoner Avsetninger og andre gjeldsposter Agio og finansielle instrumenter Utsatt skatt kortsiktige poster Fremførbare underskudd og skattekreditter Netto utsatt skatt / skattefordel (-) ) Norske Skogindustrier ASA gjennomførte i 2007 en utfisjonering av ikke produksjonsrelaterte eiendommer. Fisjonen ble gjennomført med skattemessig kontinuitet. Årsregnskap norske skogindustrier asa // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 85

86 FØRT MOT FØRT MOT DETALJER UTSATT SKATT BALANSEN RESULTAT Varige driftsmidler, merverdi og avskrivninger Pensjoner Avsetninger og andre gjeldsposter Agio og finansielle instrumenter Utsatt skatt kortsiktige poster Fremførbare underskudd og skattekreditter Netto utsatt skatt / skattefordel (-) AKSJER I DATTERSELSKAPER Aksjer i datterselskaper og andre aksjer er spesifisert i Note 18 til konsernregnskapet. 12. BEHOLDNINGER Råvarer og annet driftsmateriell Ferdigvarer Sum KONSERNMELLOMVÆRENDE / LÅN TIL FORETAK I SAMME KONSERN KONSERNINTERNE UTLÅN Crown Forest Industries Ltd Norske Skog Holdings B.V Norske Skog Walsum GmbH Øvrige konserninterne utlån Sum KONSERNMELLOMVÆRENDE Canada Inc Crown Forest Industries Ltd Klosterøya AS Lysaker Invest AS Nornews AS Norske Skog France sarl Norske Skog Golbey S.A Norske Skog Holdings B.V Norske Skog USA Inc Norske Skog Walsum GmbH Oxenøen Eiendom AS Pisa Papel de imprensa SA Reparco Netherland B.V Øvrige konsernmellomværender Sum Side 86 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Årsregnskap norske skogindustrier asa

87 KONSERNINTERN LANGSIKTIG GJELD Canada Inc Lysaker Invest AS Nornews AS Norske Skog Bruck GmbH Norske Skog Golbey S.A Norske Skog Holding AS Norske Skog Industries (UK) Ltd Norske Skog Holland B.V Norske Skog Pan Asia Co. Pte. Ltd Norske Skog Paper Holdings (Schweiz) AG Norske Skog Steti a.s Norske Treindustrier AS Øvrig konsernintern langsiktig gjeld Sum All konsernintern langsiktig gjeld forfaller minimum 12 måneder etter regnskapsårets slutt. Majoriteten av disse postene har en vesentlig lengre løpetid. KONSERNINTERN KORTSIKTIG GJELD Klosterøya AS Lysaker Invest AS Norske Skog Bruck GmbH Norske Skog Deutschland GmbH Norske Skog Golbey S.A Norske Skog Holding AS Norske Skog Holland B.V Norske Skog Asia Pacific Pte. Ltd Norske Skog Industries Australia Norske Skog Parenco B.V Norske Skog Tasman Ltd Norske Skog UK Ltd Norske Treindustrier AS Oxenøen Eiendom AS Oxenøen Utvikling AS Wood and Logistics AS Øvrig konsernintern kortsiktig gjeld Sum ANDRE OMLØPSMIDLER NOTE Forskuddsbetalte kostnader Derivater 1) Kortsiktige plasseringer Sum ) Derivater er eksklusiv sikringsbokføring av virkelig verdi-sikring og kontantstrømsikring av rentekostnader (Note 15 Derivater). Årsregnskap norske skogindustrier asa // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 87

88 15. DERIVATER Sikring av nettoinvestering EIENDELER FORPLIKTELSER EIENDELER FORPLIKTELSER EIENDELER FORPLIKTELSER Terminkontrakter Valutabytteavtaler Sum Virkelig verdisikring 1) Rentebytteavtaler Sum Sikring av kontantstrøm 2) Rentebytteavtaler Sum Holdt for handelsformål 3) Rentebytteavtaler Fremtidige rentebindingsavtaler Valutaopsjoner Terminkontrakter Finansielle råvarekontrakter Innebygde derivater Sum Sum derivater Rentebytteavtaler Fremtidige rentebindingsavtaler Valutaopsjoner Terminkontrakter Valutabytteavtaler Finansielle råvarekontrakter Innebygde derivater Sum ) Inkludert i balanselinjen Andre anleggsmidler. Pålydende verdi for underliggende gjeld til virkelig verdi-sikring var NOK millioner (NOK millioner i 2007 og NOK millioner i 2006). 2) Pålydende verdi for underliggende gjeld i kontantstrømssikring var NOK millioner (NOK millioner i 2007 og NOK millioner i 2006). 3) Inkluderer aktivt mandat-porteføljen, innebygde derivater i ikke-finansielle kontrakter, finansielle råvaresikringskontrakter og fysiske råvarekontrakter innenfor IAS 39 og rullerende kontantstrømsikring. Norske Skog benytter ikke sikringsbokføring for rullerende kontantstrømsikring eller for sikring av råvarekostnader. Disse kontraktene blir presentert til virkelig verdi over resultatet. Derivater er omtalt nærmere i konsernregnskapets Note 2 Regnskapsprinsipper og Note 22 Finansiell risiko og sikringsbokføring. Side 88 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Årsregnskap norske skogindustrier asa

89 16. EGENKAPITAL INNSKUTT OPPTJENT SUM EGENKAPITAL EGENKAPITAL EGENKAPITAL Egenkapital 1. januar Beholdningsendring egne aksjer Årets resultat Utbytte til aksjonærene Andre justeringer Egenkapital 31. desember Per 31. desember 2008 bestod selskapets aksjekapital av aksjer, hver pålydende NOK 10. Antall aksjer i eget eie var Selskapet har i 2008 ervervet aksjer. Totalt er det avhendet aksjer, fordelt på ledende ansatte og som del av selskapets aksjespareprogram for ansatte. Aksjene er avhendet til kurs NOK 29,33 og NOK 17,50. SPESIFIKASJON AV FRI EGENKAPITAL Opptjent egenkapital 941 Innskutt annen egenkapital 1) Annen egenkapital Fond for urealiserte gevinster Utsatt skattefordel -124 Balanseført forskning og utvikling -8 Fri egenkapital ) I generalforsamling den 12. april 2007 ble det besluttet å overføre NOK millioner fra selskapets overkursfond til innskutt annen egenkapital. STØRSTE AKSJONÆRER EIERANDEL % Unionen AS, Oslo 5,94 Viken Skog BA, Hønefoss 5,74 JPMorgan Chase Bank, Clients Treaty Ac, Storbritannia (NOM) 5,33 Folketrygdfondet, Oslo 4,87 Bear Stearns Securities, Customer Safe Keeping, USA (NOM) 4,14 Holta Gruppen, Skien 3,64 AT Skog BA, Skien 3,51 State Street Bank, Client Omnibus D, USA (NOM) 3,28 Skagen-fondene, Stavanger 2,94 Allskog BA, Trondheim 2,77 Bank of New York, S/A New Jersey Pension Fund 2,63 Mjøsen Skog BA, Lillehammer 1,80 Mellon Bank AS, A/C Nominee 15 Omnibus, USA (NOM) 1,38 JPMorgan Chase Bank, Special Treaty Lending Ac, Storbritannia (NOM) 1,14 State Street Bank, Client Fund no OM79, USA (NOM) 0,93 DnB NOR Investor, Oslo 0,88 Credit Suisse Securities, Non Treaty Client, USA (NOM) 0,73 Citibank N.A. NY A/C DFA-INTL SML VAL PORT, USA (NOM) 0,73 DnB NOR Bank ASA, Oslo 0,72 AKSJONÆRER I BEDRIFTSFORSAMLINGEN ANTALL AKSJER Representanter valgt av aksjonærene Tom Ruud, Oslo (leder) 410 Helge Evju, Skollenborg (nestleder) 195 Emil Aubert, Porsgrunn Kirsten C. Idebøen, Bærum Even Mengshoel, Lillehammer 860 Christian Ramberg, Bø i Telemark 71 Årsregnskap norske skogindustrier asa // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 89

90 AKSJONÆRER I BEDRIFTSFORSAMLINGEN ANTALL AKSJER Representanter valgt av de ansatte Øystein Bruce, Norske Skog Saugbrugs Paul Kristiansen, Norske Skog Saugbrugs Stig A. Stene, Norske Skog Skogn 360 Ansattevalgte observatører Thor Granaune, Norske Skog Skogn AKSJONÆRER I STYRET Representanter valgt av aksjonærene Kim Wahl, Bærum (leder) Øystein Stray Spetalen, Oslo (nestleder) 492 Halvor Bjørken, Verdal Gisèle Marchand, Oslo 838 Ingrid Wiik, Bærum Representanter valgt av de ansatte Kåre Leira, Norske Skog Skogn AKSJONÆRER I KONSERNLEDELSEN Christian Rynning-Tønnesen Jan-Hinrich Clasen Rune Gjessing Terry Hamilton 410 Kristin Slyngstad Klitzing Audun Røneid AVDRAGSPLAN RENTEBÆRENDE GJELD Kontraktsmessige netto avdrag på selskapets totale lån per 31. desember 2008 Kontraktsmessige netto avdrag på selskapets totale lån per 31. desember 2007 gjeld OBLIGASJONS- BANKER LÅN SUM Sum gjeld OBLIGASJONS- BANKER LÅN SUM Sum Side 90 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Årsregnskap norske skogindustrier asa

91 Kontraktsmessige netto avdrag på selskapets totale lån per 31. desember 2006 gjeld OBLIGASJONS- BANKER LÅN SUM Sum I avdragsplanen inngår gjeld i utenlandsk valuta til dagskurs. Lån som benyttes som sikringsinstrument for sikring av nettoinvesteringer i utenlandsk valuta er i balansen vurdert til historisk kost. Se for øvrig Note 23 Rentebærende langsiktig gjeld i konsernregnskapet. 18. NETTO KONTANTSTRØM FRA DRIFTEN SAMMENHENGEN MELLOM RESULTAT FØR SKATT OG NETTO KONTANTSTRØM FRA DRIFTEN Resultat før skatt Avskrivninger / nedskrivninger Betalte skatter Gevinst / tap ved salg av anleggsmidler Mottatt konsernbidrag Endring kortsiktige fordringer Endring beholdninger Endring kortsiktig gjeld Finansielle poster uten kontanteffekt Justering for endringer i driftskapital uten kontanteffekt, valutaeffekter og annet 1) Netto kontantstrøm fra driften ) Urealisert gevinst / tap på energikontrakter utgjør for 2008 og 2007 henholdsvis NOK 139 millioner og NOK millioner. 19. LIKVIDE EIENDELER NOTE Betalingsmidler Kortsiktige plasseringer Likvide eiendeler GARANTIANSVAR Det er stilt garanti for datterselskapers gjeld med totalt NOK millioner (NOK 378 millioner per 31. desember 2007 og NOK 326 millioner per 31. desember 2006). Øvrige garantier beløper seg til NOK 409 millioner (NOK 298 millioner per 31. desember 2007 og NOK 293 millioner per 31. desember 2006). 21. OPPHØR AV SIKRINGSBOKFØRING Norske Skogindustrier ASA gikk i 2006 bort fra sikringsbokføring i morselskapsregnskapet. Dette medførte en resultatføring av akkumulerte valutagevinster og tap som tidligere ikke hadde vært resultatført som følge av sikringsprinsippene. Totalt ble det i 2006 resultatført en gevinst på NOK 994 millioner som følge av opphør av sikringsbokføring. Årsregnskap norske skogindustrier asa // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 91

92 Side 92 // Norske Skog // Årsrapport 2008

93 Erklæring fra styret og konsernsjef Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2008 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til selskapet og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer selskapet og konsernet står overfor. Lysaker, 11. mars 2009, Styret i Norske Skogindustrier ASA kim Wahl Øystein Stray Spetalen Trond Andersen Styreleder Styrets nestleder Styremedlem Halvor Bjørken Stein-Roar Eriksen Wenche Holen Styremedlem Styremedlem Styremedlem gisèle Marchand Svein Rennemo Ingrid Wiik Styremedlem Styremedlem Styremedlem kåre Leira Styremedlem Christian Rynning-Tønnesen konsernsjef UTTALELSE FRA BEDRIFTSFORSAMLINGEN I NORSKE SKOGINDUSTRIER ASA Bedriftsforsamlingen anbefaler at generalforsamlingen godkjenner styrets forslag til resultatregnskap og balanse for 2008 for Norske Skogindustrier ASA og konsernet, og tiltrer styrets forslag til dekning av underskuddet. Bedriftsforsamlingen tok styrets erklæring vedrørende retningslinjer for lederlønnsfastsettelse til orientering. Lysaker, 11. mars 2009 Tom Ruud Leder Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 93

94 bærekraftrapport//2008 hva gjør norske skog med sine miljøutfordringer? Den skogbaserte industrien har en unik posisjon når det gjelder miljø. Råmaterialet er fornybart, produktene er svært gjenvinnbare og både råmaterialene og produktene lagrer karbon. Bærekraftig forvaltede skoger vil absorbere karbondioksid fra forbrenningen av skogbasert materiale. På slutten av sin livssyklus kan produktene brukes til å produsere bioenergi, som er nøytralt i forhold til klimaendringer. Hovedfokus i masse- og papirindustrien rettes mot fiberforsyning, energikilder og -bruk, klimagassutslipp, effektive produksjonsprosesser og utslipp, samt hva som skjer med våre produkter når levetiden er over. Viktigheten av og vekten som legges på disse spørsmålene varierer på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, men vi som selskap tror at det er viktig å forstå og kontinuerlig forbedre våre resultater på disse områdene. Norske Skog henter kun trevirke fra bærekraftig forvaltede skoger og vi benytter ikke råvarer fra høyrisikoregioner eller kontroversielle områder. I Europa øker skogsområdene i alle de landene hvor vi henter trevirke. I Sør- Amerika og Australasia (fra 2010) er det kun plantasjer som forsyner oss med ferske fibre. I Asia brukes kun returpapir som råmateriale. Alle våre fabrikker har sporbarhetsertifikater (chain of custody). Alle våre leverandører arbeider i henhold til lokale regler og vi henter trevirket lokalt så langt det er mulig for å minimere utslippene fra transport. Vi foretrekker også sertifiserte leverandører og vårt mål er at alt trevirke vi kjøper skal være sertifisert. Det finnes to verdensomfattende skogsertifiseringssystemer - FSC og PEFC - som fungerer som paraplyordninger for godkjente nasjonale ordninger. Norske Skog anser de to systemene som likeverdige bekreftelser på at de skogressursene som vi og våre kunder er avhengige av forvaltes på en bærekraftig måte. Norske Skog bruker en kombinasjon av ferske fibre og returpapir som råmateriale, avhengig av lokale forhold. Begge kilder er nødvendige for å utnytte globale fiberressurser på en bærekraftig måte. I en verden hvor det kreves stadig mer av begrensede naturressurser og økosystemene som produserer dem er det viktig at våre produksjonsprosesser er effektive og stadig forbedres. I tillegg til miljøforvaltningssystemer har Norske Skog utviklet en intern miljøindeks som setter mål for og følger opp vårt arbeide for å forbedre effektiviteten i ressursbruken og redusere våre utslipp. Det langsiktige målet er å drive innenfor grenser som er sammenlignbare med grensene som er definert i EUs dokumenter om Beste tilgjengelige teknologi. Klimaendringene er det globale miljøproblemet som får mest oppmerksomhet i dag. Våre utslipp av klimagasser er primært knyttet til vår bruk av energi. Utslippene av klimagasser varierer betydelig mellom våre fabrikker. Hovedårsaken til dette er variasjonen i energikilder som brukes til produksjon av både eksternt innkjøpt energi og energi produsert på stedet. Innkjøpt energi er hovedsaklig elektrisitet som brukes til fiberprosessering og til å drive maskiner. Energi som produseres ved fabrikkene brukes i hovedsak til å tørke papir i produksjonslinjen. I mange tilfeller bruker vi samme energi flere ganger gjennom varmegjenvinningssystemer. Hovedstrategiene for å redusere utslippet av klimagasser omfatter reduksjon av energiforbruket og/eller å skifte ut kilden til energien vi bruker. I 2007 satte Norske Skog et reduksjonsmål for klimagasser på 25 prosents reduksjon i totale utslipp innen 2020, for å fokusere mer på dette arbeidet. Norske Skog solgte de sør-koreanske fabrikkene og stengte Norske Skog Steti i fjor. Disse beslutningene har innvirkning på de rapporterte nivåene i bærekraftrapporten. Fabrikkene i Sør-Korea brukte store mengder returpapir. Som følge av dette falt andelen returpapir av vårt totale forbruk av råstoff fra 49 prosent i 2007 til 39 prosent i 2008 og totalemengden energi forbrukt per tonn papir økte med 8 prosent. Utgangspunktet for vårt reduksjonsmål for klimagasser har også blitt justert. Side 94 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // bærekraftrapport

95 Norske Skogs miljøprinsipper Norske Skogs miljøprinsipper er en integrert del av konsernets samlede målstrategi. Miljøprinsippene skal understøtte en bærekraftig utvikling av miljø og naturressurser. Miljøforpliktelsene skal ses i sammenheng med selskapets forpliktelser i forbindelse med helse, sikkerhet og konsernets sosiale ansvar. Norske Skogs miljøstrategi og -prinsipper gjelder for alle forretningsenheter. Norske Skog vil arbeide for å etablere lignende miljøverdier i deleide bedrifter. Norske Skog skal utvikle og drive sine forretningsenheter med kontinuerlig forbedring av deres miljøprestasjoner og med mål om å redusere miljøbelastningen til et minimum. Det grunnleggende kravet er overholdelse av lover og regelverk. Effektive produksjonsprosesser med høy utnyttelsesgrad for råvarer og energi skal være grunnleggende målsettinger i alle produksjonsenheter. Miljøaspektet skal integreres i strategiske vurderinger og operasjonelle beslutninger. Ansvar og oppgaver for miljø skal være klart definert og overholdt i hele organisasjonen. Forretningsenhetene skal undervise og trene sine ansatte til å kjenne og forstå miljøprinsippene og de forventninger og krav de medfører i arbeidet. Sertifiserbare og internasjonalt anerkjente miljøstyringssystemer skal brukes aktivt i ledelsen av alle produksjonsenheter. Norske Skogs produksjonsenheter skal ha miljøprogram med klare målsettinger og årlig fastsette miljømål som støtter opp om konsernets miljøprinsipper og strategiske ambisjoner. Norske Skog skal forvente samme høye miljøprestasjon fra leverandører av varer og tjenester i verdikjeden som det som kreves i konsernets egen virksomhet. Skogsertifisering skal fremmes og sertifiserte virkesleverandører skal prioriteres. Norske Skog skal ha en miljøprestasjon som støtter konsernets kunder i å nå deres målsettinger på miljøområdet. Norske Skog skal utvikle og drive sine forretningsenheter med respekt for og i forståelse med de sosiale og kulturelle verdier som gjelder i de land konsernet har virksomhet. Norske Skog skal være åpen og ta aktivt del i dialog med interessenter og konsernet vil ha en åpen kommunikasjon vedrørende miljøforhold. Organisering av miljøarbeidet i Norske Skog sentralt: Konsernsjefen i Norske Skog har det overordnede ansvaret for selskapets resultater. Dette omfatter også forhold knyttet til konsernets miljøprestasjoner. En egen miljøavdeling på konsernnivå, corporate environment (CE), har som oppgave å utvikle og vedlikeholde de globale miljøprinsippene og utarbeide strategiske miljømål på vegne av konsernsjefen. CE følger opp fabrikkenes individuelle miljømål. Avdelingen mottar månedlige rapporter fra fabrikkene som bearbeides og rapporteres videre til konsernledelsen og kvartalsvis til styret. Fabrikkene bruker ved behov også CE som ressurs i saker der de ønsker råd og assistanse. Avdelingen samarbeider nært med andre avdelinger som salg, innkjøp, energi og logistikk når det gjelder forhold knyttet til ytre miljø. Lokalt: Det meste av Norske Skogs arbeidsinnsats på miljøsiden foregår i fabrikkene. Hver general manager har det operative ansvaret for at miljømålene blir nådd. Miljøansvaret er fordelt videre til avdelingsledere og videre til hver enkelt medarbeider. Alle fabrikker har en egen miljøansvarlig linjeleder som er direkte underlagt general manager. Fabrikkene samarbeider nært med CE. Det avholdes hvert kvartal møter mellom CE og alle fabrikkene i forbindelse med kvartalsrapporteringene, hovedsakelig i form av telefonkonferanser. bærekraftrapport // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 95

96 Kundesamarbeid i australia Sammen med sine samarbeidspartnere og lesere jobber news limited for å heve miljøstandardene og å redusere sine klimagassutslipp Bærekraftig avisproduksjon er stadig et viktig tema for lesere over hele verden. Allerede i 1992, da vi la fram vår første plan for resirkulering av aviser, så avisorganisasjonen Publishers National Environment Bureau og Norske Skogs virksomhet i Australia verdien av å samarbeide om miljøspørsmål. Den nyeste utgaven av denne planen har blitt utvidet til en nasjonal avtale om miljømessig bærekraft for aviser, og dekker årene 2006 til //Dr Tony Wilkins Dr Tony Wilkins Direktør Miljø og klimaendringer News Limited Alle delstats- og føderale myndigheter har sluttet seg til planen. Den har gjort Australia til verdens beste nasjon på resirkulering av gamle aviser med en resirkuleringsprosent på 76,7. Dette tallet betyr at man unngår potensielle utslipp av inntil en million tonn karbondioksid, og det er en imponerende forbedring fra en resirkuleringsprosent på 28 på begynnelsen av 90-tallet. Alle deler av produksjonskjeden er naturligvis viktige: fra bærekraftig skogbruk og resirkulerte fibre til selve avisproduksjonen. Følgende grunner forklarer hvorfor det fortsatt er ufarlig å kompostere, brenne eller begrave gamle aviser: trykksverten er ufarlig. Pigmentene som brukes i svart trykksverte er samme type karbon som brukes i lakris. Det er så ufarlig at du måtte spise 100 utgaver av en større australsk avis på en gang for at blekket skulle ha en negativ effekt. Faktisk har gamle aviser blitt brukt som kufor. Ingen tungmetaller (som definert i Australsk Standard 1647, del ) tilføres farget trykksverte. Bakgrunnsnivåene måles i deler per million, mange ganger mindre enn den australske standarden for trykksverte brukt i barneleker og tegneserier. Allerede i 1977 var faktisk all trykksverte brukt i australske aviser endret til lav giftighet og bly ble ikke lenger brukt som pigmentbase. Selv om bærekraftig skogbruk, renere produksjon og resirkulering er viktige temaer, så er det kritiske miljøspørsmålet i dette århundret klimaendring og samarbeid for å håndtere global oppvarming er en ny prioritet. One degree News Limiteds initiativ mot klimaendringer 9. mai 2007 erklærte Rupert Murdoch at News Corporation skal være et karbonnøytralt selskap innen Dette er bare en milepæl på veien vi har staket ut i arbeidet Side 96 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // bærekraftrapport

97 mot klimaendringer. News Corporation har en trestegstilnærming med utgangspunkt i følgende prinsipper: 1. Å holde orden i eget hus og redusere egne utslipp. For å gjøre dette har vi satt oss et mål om å redusere News Corporations globale utslipp med ti prosent innen utgangen av Å arbeide med våre samarbeidspartnere for å redusere utslippene. Dette inkluderer alle deler av forsyningskjeden i produksjonen av våre aviser, magasiner og nettsteder. Norske Skogs ambisiøse mål om redusere sine karbonutslipp med 25 prosent innen 2020 er et fremragende eksempel på hva bransjen kan oppnå. 3. Skape et fellesskap med våre lesere som setter dem i stand til å redusere sitt karbonfotavtrykk. Vi kan oppnå en ganger større effekt på klimaet ved å gjøre selskapet karbonnøytralt hvis den milliarden mennesker vi når blir en del av løsningen. News Limited, den australske avdelingen av News Corp, skapte det prisvinnende One Degree -initiativet for å hanskes med klimaendringer i vår del av verden. News Limited har satt seg ambisiøse mål en 20 prosents reduksjon i selskapets karbonfotavtrykk innen utgangen av 2010 samme år som selskapet blir karbonnøytralt. For å oppnå våre mål om kutt i karbonutslippene vurderer News Limited nå muligheten for å kutte i energibruken ved alle våre anlegg, og vi har etablert karbonkomiteer i våre forretningsenheter for å engasjere de ansatte og gi dem muligheten til å gjøre noe. Over 85 prosent av vårt karbonfotavtrykk har gjennomgått en energirevisjon, og mer enn 100 prosjekter som vil redusere våre karbonutslipp med mer enn ti prosent blir nå iverksatt eller studert nærmere. Styreleder og konsernsjef i News Limited, John Hartigan, uttalte nylig at One Degree, som ble lansert i juni 2007, allerede har overgått våre forventninger, både hva reduksjon av karbonfotavtrykket angår og som inspirasjon for de ansatte og samfunnet vi opererer i. - One degree av endring fra alle hver dag kan endre klodens framtid. Responsen fra både våre ansatte og samfunnet rundt oss tilsier at folk er villig til å gjøre endringene - små og store - som trengs for å endre klodens framtid til det bedre. Våre samarbeidspartnere i leveranse- og produksjonskjeden er like viktige og engasjerte i arbeidet for å håndtere klimaproblemene. Sammen kan vi alle gjøre One degree av endring, sa Hartigan. bærekraftrapport // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 97

98 Bærekraftig råstoff Det viktigste råmaterialet i avis- og magasinpapirproduksjon er returpapir, tømmer og sagbruksflis. Norske Skog hadde en god blanding av ferske fibre og returfiber, - henholdsvis 48 og 39 prosent i tonn 39 % Forbruk av råstoff, % 10 % Tømmer og sagbruksflis Innkjøpt masse Returpapir Uorganisk fyllstoff 48 % Returpapir i avispapirproduksjon, 2008 Norske Skog Albury, Australia 33% Norske Skog Boyer, Australia 22% Norske Skog Bruck, Østerrike 92% Norske Skog Golbey, Frankrike 60% Norske Skog Parenco, Nederland 73% Norske Skog Skogn, Norge 27% Norske Skog Singburi, Thailand 100% HNLC Hebei, Kina 100% SNP Shanghai, Kina 100% Bruk av returpapir i Norske Skog Mange kunder ønsker kun papir basert på returpapir. En verdikjede kun basert på returpapir er imidlertid ikke bærekraftig, ferske fibre må tilføres. Faktorer som kundebevissthet, avfallshåndtering, innsamlingssystemer og alternativ bruk av brukt papir påvirker hvor stor andel som blir samlet inn. Inntil en tredel av papiret som brukes av forbrukerne kan gå tapt i returpapirkretsløpet. Strukturen og styrken i cellulosefibrene som papiret består av brytes også ned etter gjentatt bruk. Fibre fra returpapir som vi samler inn og som ikke lenger egner seg for papirproduksjon avvises i masseprosessene i fabrikkene og brukes for det meste som en fornybar energikilde. I Europa er målet for papirinnsamling satt til 66 prosent innen Etter hvert som mer papir gjenvinnes, vil kvaliteten på returpapiret reduseres. For å gjøre returpapirverdikjeden bærekraftig må ferske fibre direkte fra skoger, plantasjer eller fra sagbruk legges til. Sagbruksflis, et avfallsprodukt fra sagbruksprosessen, utgjorde halvparten av selskapets tilførsel av ferske fibre i Noen papirkvaliteter inneholder også betydelige mengder av innkjøpt kjemisk masse og uorganiske fyllstoffer, i hovedsak kaolin og kalsiumkarbonat. Dette gjelder spesielt magasinpapir. Papiret kan også innholde små mengder bindemidler, som lateks, stivelse og pigmenter. Hvilken type fiberkilde som brukes ved de forskjellige Norske Skog-fabrikkene avhenger av tilgjengeligheten av råmaterialer, så vel som økonomiske vurderinger. Minimering av transportavstand og -kostnader er stadig viktigere i både miljømessig og økonomisk forstand. Ferske fibre Norske Skog er ikke en betydelig skogeier. Mindre enn fire prosent av skogsvirket vi bruker kommer fra egne skoger i Australia. I Brasil er vi i ferd med å utvikle plantasjer for å forsyne Norske Skog Pisa, og disse vil begynne å levere fra og med I alle land hvor Norske Skog har kilder til trevirke, bortsett fra i Brasil, er det skogbevokste arealet i vekst. I Brasil kommer Norske Skogs trevirkeleveranser kun fra plantasjer. I 2008 brukte Norske Skog 2,6 millioner tonn ferske fibre. Tømmeret kom fra både skoger (60 prosent) og plantasjer (40 prosent). Vi erkjenner vårt ansvar som kjøper av trevirke gjennom våre globale innkjøpsregler, som sier at all skog som brukes i vårt papir skal stamme fra bærekraftig forvaltede skoger. Slike skoger defineres som: Sertifiserte skoger vi anerkjenner systemene fra Forest Stewardship Council (FSC) og Programme for the Endorsement of Forest Certification (PEFC). Skoger som omfattes av en skriftlig erklæring om at de forvaltes i henhold til nasjonal lovgivning og regelverk (når sertifiserte volumer er utilstrekkelige). Mens skogforvaltere har systemer for bærekraftig skogsforvaltning (SFM), så baserer skogproduktforhandlere seg på sporbarhetsystemer (chain of custody - CoC). Disse sporbarhetssystemene har en viktig rolle innen ansvarlige innkjøp. Et CoC-sertifikat gir en forsikring om at påstander om at trevirket er sertifisert kan dokumenteres. CoC-systemer krever også ansvarlige innkjøp av ikke-sertifisert trevirke. Disse systemene har en avgjørende rolle å spille i det globale arbeidet for å stanse ulovlig hogst. Norske Skog oppfordrer sine leverandører til å skaffe seg både SFM- og CoC-sertifisering. Disse sertifikatene er de mest troverdige Side 98 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // bærekraftrapport

99 garantiene vi har for å bevise våre ansvarlige innkjøp av trefibre. Andre viktige verktøy inkluderer miljøstyringssystemer som ISO 14001, miljøklausuler i innkjøpskontrakter, egenerklæringer fra leverandører og kontrollsystemer for usertifiserte leverandører. De globale hovedutfordringene i forbindelse med skogforvaltning er avskogingen i utviklingsland (som for øyeblikket står for 20 prosent av verdens utslipp av klimagasser) og ødeleggelse av artsmangfoldet gjennom skogsdrift i verneverdige områder. For å takle disse utfordringene må vi sikre at mer av verdens skogareal forvaltes på en bærekraftig måte. Skogsertifisering er et viktig verktøy i denne sammenhengen. For øyeblikket foregår det en lite produktiv debatt om hvilket av de to globale sertifiseringssystemene som er best, FSC eller PEFC. PEFC er i dag det dominerende sertifiseringssystemet, med et sertifisert skogområde som er omlag dobbelt så stort som området sertifisert i henhold til FSC. Norske Skog anser de to globale sertifiseringssystemene som likeverdige bekreftelser på at skogressursene som vi og våre kunder er mens andelen var noe fallende i Australasia i Evnen til å oppnå økninger i sertifisert andel avhenger i stor grad av skogeierne selv. Den mest miljøvennlige kilden til trevirke er leveranser fra lokale, sertifiserte skoger. I de europeiske landene hvor vi opererer er andelen sertifiserte skogsområder 62 prosent (PEFC), og 1,7 prosent (FSC). Mange kunder ønsker kun papir basert på FSC-sertifisert trevirke. Fra et bærekraftperspektiv er det mengden sertifisert trevirke som er viktig. Alle enheter i Norske Skog som kjøper ferske fibre har sporbarhetsertifikater (chain of custody). Valget av sertifiseringssystem (FSC eller PEFC eller begge) er en lokal beslutning som gjøres av fabrikken med utgangspunkt i en rekke faktorer, inkludert det sertifiseringssystemet som brukes i de skogene eller plantasjene hvor fabrikken kjøper trevirke. Resirkulerte fibre Fabrikkene som anvender returpapir brukte 2,1 millioner tonn i Dette er en nedgang på 36 prosent sammenlignet med Nedgangen i forbruket av returpapir skyldes stengingen av fabrikken Steti i Tsjekkia og salg av de to sør-koreanske fabrikkene Jeonju og Cheongwon, som alle brukte betydelige mengder returpapir. Til tross for denne nedgangen er Norske Skog fortsatt blant de største globale forbrukerne av returpapir til produksjon av trykkpapir. Våre regioner med det største forbruket av returpapir er kontinental-europa og Asia. Alle de asiatiske fabrikkene bruker returpapir som sitt eneste råmateriale. Bruken av returpapir er en viktig del av Norske Skogs energi- og klimaendringsstrategier. Papirproduksjon basert på returpapir fordrer mindre energi enn papirproduksjon basert på ferske fibre. Dette er fordi prosessering av ferske fibre er mye mer energikrevende enn prosessering av fibre i returpapir. //Norske Skog bruker tømmer fra bærekraftig forvaltede skoger avhengige av forvaltes på en bærekraftig måte. Begge systemene er basert på inspeksjon og revisjon av uavhengige tredjeparter. Etter vår mening kunne ressursene som brukes på å diskutere de relative fordelene ved det ene eller det andre sertifiseringssystemet vært bedre brukt til å ta tak i de underliggende årsakene til avskoging og forringelse av skogsområder, og på å øke skogarealet gjennom sertifisering av bærekraftig skogsforvaltning. I dag kommer 64 prosent av Norske Skogs ferske fibermateriale fra sertifiserte skoger og vårt langsiktige mål er 100 prosent. Andelen av sertifisert trefibre har holdt seg stabil i Norge. Sertifiserte andeler økte i EU og Sør-Amerika, Verifisert andel vedfiber (%) Norge EU Sør-Amerika Australasia Totalt bærekraftrapport // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 99

100 Energiforbruk Norske Skog er en ledende produsent av bioenergi, og vi arbeider kontinuerlig for å gjøre energiforbruket så miljøvennlig som mulig. Energiforbruk for Norske Skog totalt, fordelt på energikilder Totalt GWh; 3,73 MWh/tonn 14 % 10 % 7 % Innkjøpt el Fossilt Bio Gjenvunnet fra TMP Annet 52 % Papirproduksjon er en energiintensiv prosess. Energi brukes til to hovedformål: Drift av produksjonsutstyr som separerer, prosesserer og transporterer fibre og vann (elektrisk energi) Til prosessvarme og tørking av papir (termisk energi). Fabrikkene som prosesserer ferske fibre bruker det meste av elektrisiteten i den termomekaniske masseprosessen (som mekanisk omdanner flis til fibre). Det meste av elektrisiteten som brukes i våre fabrikker (92 prosent i 2008) kjøpes fra nettet. En del fabrikker har kapasitet til å generere en del av sitt elektrisitetsbehov selv, basert på biobrensel, vannkraft, naturgass eller oljekilder. Termisk energi brukes til varme og tørking. Til forskjell fra elektrisk energi genereres det meste av den termiske energien internt i fabrikken. Kildene til denne energien inkluderer gjenvunnet varme fra den termomekaniske masseprosessen, forbrenning av fabrikkavfall, biodrivstoff, gass eller kull. I enkelte tilfeller kan termisk energi leveres av en ekstern tredjepart eller i form av geotermisk energi. Papirproduksjon med utgangspunkt i returpapir bruker mindre energi enn produksjon fra ferske fibre, fordi fibre fra resirkulert papir er lettere å separere enn fibrene i trevirke. Salget av de sør-koreanske fabrikkene og stengingen av Norske Skog Steti i 2008 (som alle brukte returpapir), har ført til en økning på åtte prosent i selskapets gjennomsnittlige energiforbruk per tonn papir. Omtrent halvparten av all energi som brukes av Norske Skog kjøpes som elektrisitet fra nettet. De resterende energikildene i 2008 var fossilt brensel (17 prosent), biodrivstoff (14 prosent), varmegjenvinning fra TMP (ti prosent) og øvrige kilder (sju prosent). Andelen fossilt brensel av det totale energiforbruket falt fra 19 til 17 prosent, mens andelen varme gjenvunnet fra TMP-prosessen økte fra åtte til ti prosent. Naturgass er det mest vanlige fossile brenselet, og andelen økte fra 54 til 67 prosent i Det er stor variasjon i de termiske energikildene som brukes i de forskjellige geografiske regionene. De sør-amerikanske fabrikkene bruker 42 prosent bioenergi og svært lite fossilt brensel. De asiatiske fabrikkene bruker i hovedsak fossilt brensel og noe biodrivstoff. Fabrikkene i Australasia bruker i hovedsak fossilt brensel og geotermisk energi. I Europa bruker fabrikkene jevnstore andeler fossilt brensel, biodrivstoff og gjenvunnet varme fra produksjonen av termomekanisk masse fra ferske fibre. Organisk avfall fra produksjonsprosessen brukes som biobrensel hvis mulig. En rekke fabrikker kjøper også biobrensel fra eksterne leverandører. Norske Skog er en ledende produsent av bioenergi. Energistyring Energistyring er inkludert i selskapets globale optimaliseringsprogram, Norske Skog Production System. Det pågår for tiden et teknisk utviklingsarbeid for å redusere energiforbruket i TMP-prosessen. 17 % 16 % 15 % 22 % 41,8 % 14 % 4 % 1 % 4 % 18 % 55 % Europa Innkjøpt el Fossilt Bio Gjenvunnet fra TMP Annet 51 % Australasia Innkjøpt el Fossilt Bio Gjenvunnet fra TMP Annet Sør-Amerika Innkjøpt el Fossilt Bio 57,8 % Forbruk av fossilt brensel (kwh/tonn papir) Olje Gass Kull 41 % 0,4 % 10 % Asia Innkjøpt el Fossilt Bio 49 % Side 100 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // bærekraftrapport

101 Norske Skogs utslipp av klimagasser I tillegg til arbeid med eksterne tiltak satte Norske Skog inn en rekke interne tiltak mot klimaendring geotermisk energi til norske skog tasman Norske Skog Tasmans geotermiske kraftverk er nå i full drift og produserer med en kapasitet på 100 MW. Kraftverket eies av Mighty River Power, ligger på Norske Skogs eiendom, og forsynes med geotermisk damp fra Norske Skogs og andre nærliggende eiendommer. Kawerau-prosjektet, med en kostnadsramme på 300 millioner New Zealand dollar, er den største enkeltstående geotermiske utbyggingen på New Zealand de siste 20 årene. Kraftverkets produksjon øker den nasjonale produksjonskapasiteten betydelig og dekker omtrent en tredel av etterspørselen fra husholdninger og industri i den østlige delen av Bay of Plenty. Det forsyner mer enn 85 prosent av kraftbehovet ved Norske Skog Tasman, og erstatter kraft som nå dekkes av det nasjonale elektrisitetsnettet. Det geotermiske Kawerau-feltet er regnet for å være en betydelig kraftressurs på internasjonalt nivå og kan utvikles videre. Tasman-fabrikken er enestående i verden ved at 100 prosent av energibehovet for masseproduksjonen og papirtørkingen dekkes av geotermisk damp. Disse tiltakene inkluderer: Pågående gjennomgang og vurdering av myndighetenes politikk og programmer i land hvor vi har fabrikker. En gjennomgang av energirelaterte investeringsmuligheter ved våre fabrikker som inkluderer en vurdering av effekten på klimagassutslippene. Undersøkelse av transportrelaterte utslipp. Utvikling av en intern kalkulator for beregning av klimagassutslipp i hele vår verdikjede. Kalkulatoren vil bli tatt i bruk i hele organisasjonen i løpet av Rapporteringen av klimagassutslipp i 2008 dekker: Direkte utslipp (omtalt som Scope 1 i klimagassprotokollen) fra forbrenning av fossilt brensel i kjeler, kombinerte varmeog kraftanlegg, infrarødt tørkeutstyr, mobilt maskineri og annet utstyr på fabrikkområdet, og Indirekte utslipp ( Scope 2 ) fra innkjøpt elektrisitet eller varme fra eksterne kilder. Rapporteringen dekker alle heleide Norske Skog-fabrikker (15) for kalenderåret Rapporteringen er i overenstemmelse med klimagassprotokollen fra WBCSD/WRI. Basert på omfanget angitt over og utslippsberegningene slapp Norske Skog ut 3,16 millioner tonn CO 2 -ekvivalienter fra fossilt brensel i Mer enn to tredeler av dette kommer fra energi kjøpt eksternt. På regional basis kommer omtrent 80 prosent av disse utslippene fra driften i Europa og Australasia. Utslippene per tonn produsert papir varierte mellom 400 kg per tonn papir i Europa og kg per tonn i Australasia. Det er en rekke grunner til disse variasjonene - men hovedårsaken er forskjeller i energikildene som brukes i selskapet. CO 2 -utslipp som kommer fra forbrenning av biobrensel/organisk avfall regnes som karbonnøytralt. Direkte utslipp av karbonnøytralt CO 2 fra forbrenning av trevirke og barkrester anslås til tonn. Utslipp fra renseanlegg for avløpsvann, avsvertingsanlegg og bioslam er ikke inkludert i dette tallet. Utslippsdataene i denne rapporten omfatter ikke transportutslipp fra forsyningskjeden. I den foreløpige undersøkelsen utført i 2008 fant man store variasjoner i transportrelaterte klimagassutslipp. I områder med høy bruk av fossile brenselskilder bidrar transportutslippene med mindre enn ti prosent av det totale utslippet av klimagasser. I land som Norge, der fossile brenselskilder kun utgjør en liten del av det totale energiforbruket, vil transportrelaterte utslipp utgjøre en større del av de totale utslippene. Utslipp målt mot reduksjonsmålet Norske Skogs mål er en reduksjon på 25 prosent i våre klimagassutslipp innen 2020 sammenlignet med basisåret I tråd med WBCSD/WRI Greenhouse Gas Protocol er utslippene for basisåret 2006 justert til 3,36 millioner tonn CO 2 ekvivalenter etter salget av de sør-koreanske fabrikkene. Vi reduserte våre utslipp av klimagasser med fire prosent i 2008, målt mot Den totale utslippsreduksjonen hittil, sammenlignet med basisåret 2006, er seks prosent. bærekraftrapport // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 101

102 Norske Skogs spesifikke klimagassutslipp (tonn C0 2 -e/tonn papir) Norske Skogs 2008 klimagassutslipp (CO 2 -e tonn) % Direkte utslipp fra fabrikkområdet Indirekte utslipp fra innkjøpt elektrisitet og varme CO 2 -e (tonn)/tonn 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 Indirekte Direkte % 0,20 0,00 Europa Australasia Sør-Amerika Asia Norske Skog totalt Norske Skogs klimagassutslipp per region (CO 2 -e tonn & % totalutslipp) % % Europa Australasia Sør-Amerika Asia Norske Skogs klimagassutslipp % % CO 2 CH 4 N 2 O CO 2 -ekviv tonn tonn tonn tonn Direkte (Scope 1) utslipp Direkte utslipp fra produksjonsutstyr Direkte utslipp intern transport Totalt direkte utslipp Indirekte (Scope 2) utslipp Indirekte utslipp fra innkjøpt elektrisitet og varme Totalt fossil baserte utslipp (direkte & indirekte) CO 2 utslipp fra forbrenning av biomasse* 854 * tømmer og barkavfall vårt bidrag for å bekjempe klimaendringer Det blir stadig klarere at det trengs betydelige og effektive reduksjoner i utslippene av klimagasser for å unngå betydelige negative virkninger for naturen og menneskeheten. Det er også et presserende behov for innføring av en verdensomspennende avtale for å oppnå slike reduksjoner. Selv om det er svært vanskelig å finne en løsning som er akseptabel for både industriland og utviklingsland, så er det ingen grunn til å la være å gjøre noe. Industrien må være proaktiv og føre an uten å vente på endelig politiske enighet. På det politiske plan deltar vi aktivt i lokale og regionale industrisammenslutninger og 3C, Combat Climate Change, som lanserte sin tiltaksplan i Washington i november Norske Skog har i mange år arbeidet for å redusere klimagassutslippene i vår verdikjede gjennom redusert energiforbruk og optimalisering av transporten av råmaterialer og papirprodukter. Norske Skog har integrert klimaendringer i vår forretningsstrategi og vi ble rangert blant de beste nordiske karbonintensive selskapene i 2008 Carbon Disclosure Project, som vurderer hvordan ulike selskaper forholder seg til klimautfordringene. I 2007 bestemte Norske Skog seg for å redusere selskapets utslipp av klimagasser med 25 prosent innen 2020, sammenlignet med referansenivået i Det samme året bestemte selskapet seg for å bygge et prototypeanlegg for biodiesel, se egen artikkel. Side 102 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // bærekraftrapport

103 Kontinuerlig forbedring av våre produksjonsprosesser Norske Skogs miljøprinsipper forplikter oss til å oppnå kontinuerlig forbedring i miljøresultatene ved våre fabrikker. Ønsket om å måle den kontinuerlige forbedringen i våre fabrikker og i konsernet som helhet på både kort og lang sikt førte til at vi innførte en miljøindeks (E-indeks) for flere år siden. E-indeksen er en del av fabrikkenes rapportering til konsernledelsen og styret. I tillegg til å være et viktig rapporteringsverktøy gir det oss muligheten til å: etablere og revidere konkrete mål identifisere og utpeke områder som trenger ytterligere investeringer demonstrere miljøforbedringer som skyldes prosessendringer eller investeringer. Fabrikkenes resultater måles i indeksen mot en standard som bør være oppnåelig med beste tilgjengelige teknikk (BAT) eller beste praksis (som beskrevet i EUs IPPC referansedokument). En indeksverdi på 1,0 eller lavere indikerer at fabrikken har en miljøstandard som tilfredsstiller de ambisiøse standardene som kan oppnås gjennom beste tilgjengelige teknikker eller beste praksis. Oppnåelse av BAT-standarden er spesifikk for hver fabrikk og er en funksjon av alder, teknologi, investeringshistorie og driftsresultater. Miljøindeksen for hele konsernet beregnes som et gjennomsnitt av hver fabrikks indeksresultat vektet etter produksjonsvolumer. Salg og nedleggelse av fabrikker påvirket E-indeksen for 2008 betydelig. Hvis disse fabrikkene inkluderes, oppnådde vi en E-indeks for 2008 på 1,06, noe som er bedre enn konsernets mål. Uten disse fabrikkene oppnådde vi en E-indeks for 2008 på 1,11, mens målet var 1,10. Ni fabrikker oppnådde sine egne fabrikkbaserte E-indeksmål og ni fabrikker oppnådde 1,0 eller lavere. Hovedgrunnen til at den nåværende fabrikkporteføljen ikke oppnådde konsernmålet for 2008 var at markedsbasert stopptid for papirmaskiner fører til ugunstige produksjonsforhold. Miljøindeks Oppnådd Oppnådd Oppnådd Mål Mål * Utslipp prosessvann (m 3 /tonn) 19,5 17,0 17,0 16,8 16,8 KOF (kg/tonn) 8,65 6,59 5,56 4,95 4,95 Suspendert stoff (kg/tonn) 0,71 0,61 0,65 0,56 0,58 NOx (g/gj) Avfall til deponi (kg/tonn) 19,5 18,5 21,1 21,9 21,1 Totalt energiforbruk (GJ/tonn) 12,6 11,3 12,1 11,9 11,9 Miljøindeks 1,16 1,11 1,11 1,10 1,10 Nøkkeltall for heleide fabrikker i 2008 Forbruk av råmateriale Tømmer m 3 Sagbrukflis m 3 Returpapir tonn Innkjøpt masse tonn Fyllstoff tonn Energi Elektrisitet Varme GWh GWh Utslipp til vann Utslipp av prosessvann 83 millioner m 3 Organiske stoff (KOF) tonn Suspendert stoff (SS) tonn Fosfor (Tot-P) 59 tonn Utslipp til luft CO 2 -ekvivalenter (direkte) SO 2 Produksjonsavfall Slam (tørt) Bark Annet Produkter Avispapirkvaliteter Magasinpapir tonn 910 tonn tonn tonn tonn tonn tonn *Resultater for 2008 inkluderer ikke de koreanske fabrikkene som ble solgt i 2008 og Norske Skog Steti som ble nedlagt. Hvis disse fabrikkene inkluderes blir E-indeksen 1,06 i VANNFORVALTNING I mange deler av verden er vann en knapp ressurs. I motsetning til klimaendringene, som er en global utfordring, er forvaltning av vannressurser et lokalt spørsmål. De største forbrukerne av vann på globalt nivå er landbruk, industri og drikkevann. Vann brukes på mange måter i masse- og papirproduksjonsprosesser, inkludert Separasjon, transport og masseprosessering. Kjøling av utstyr Fortynning eller tilsetting av prosesskjemikalier Dampgenerering. Som regel returneres det meste av vannet som brukes i fabrikkene til vassdragene etter en biologisk behandlingsprosess som oppfyller lokale krav for vannkvalitet. Selv om masse- og papirindustri bruker store mengder vann, forbruker ikke industrien alt dette vannet. Det kan ses på som et lån av vann som siden leveres tilbake. Det er nylig foreslått å utarbeide et vannfotavtrykk som inkluderer bruk, forbruk og kvalitetsfaktorer. Vannforvaltning har vært og er et fokus ved alle Norske Skogs fabrikker. Norske Skog anerkjenner også at vannbruk og -effektivitet er forbundet med kontinuerlige forbedringsprosesser, noe som innebærer at konsernet setter seg offensive mål for vannbruk på operativt nivå. Den kontinuerlig reduksjonen av vannbruken har blitt oppnådd gjennom et vedvarende fokus ved alle fabrikker på daglig drift, vedlikeholdsrutiner og vanneffektiv utforming når nytt utstyr installeres. Vannforvaltningsfilosofien er basert på: Fabrikkene bruker motstrøms vanndesign og vannet resirkuleres mange ganger Driftskontroll målsetting, måling, gjennomgang av resultatene Investeringsstrategier Vedlikehold. Utdanning og opplæring av ansatte bærekraftrapport // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 103

104 Utslipp til luft og vann Vi benytter en rekke teknologier for å redusere og kontrollere utslippene fra våre fabrikker. Produksjonsavfall totalt Norske Skog % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 23 % 9 % 68 % Slam Bark Annet Disponering av avfall fra fabrikkene i 2008 Norske Skog totalt Energigjenvinning Deponering Sementindustrien Landbruk Salg / levert innsamling Europa Australasia Sør- Amerika Asia Produksjon av masse og papir krever bruk av råmaterialer og energi. Norske Skogs miljøprinsipper og gode forretningspraksis krever at vi bruker disse ressursene på en effektiv måte. Allikevel er det ikke alt som brukes i produksjonen som ender opp som masse eller papir - det genereres også en rekke utslipp til luft og vann. Utslipp til luft og fast avfall Utslipp til luft kommer hovedsaklig fra energiproduksjon, og storparten av det faste avfallet kommer fra prosessering av fibre (trevirke eller returpapir) og fra rensing av avløpsvann (fibre og biologisk fast avfall). De fleste av våre fabrikker har sine egne kjeler eller forbrenningsovner for produksjon av termisk energi (varme) fra dette faste avfallet. Fossilt brensel i form av naturgass, olje og kull kan også brukes. Utslippene til luft fra disse aktivitetene består for det meste av karbondioksid, partikler, svoveldioksid og nitrogenoksider. En rekke teknologier anvendes for å redusere og kontrollere disse utslippene. Askerester produseres som følge av forbrenning av fast brensel. Den totale mengden produksjonsavfall generert av konsernet i 2008 var tonn tørrvekt. Dette er en reduksjon på tonn for våre nåværende fabrikker, sammenlignet med I tillegg kommer omtrent tonn aske fra forbrenning. Restavfall fra produksjonen brukes eller avhendes på en rekke måter. Når det er mulig brukes prosessavfall til produksjon av energi til masse- og papirproduksjonsprosessen. Annet restavfall, for eksempel aske, resirkuleres i betong- eller mursteinsproduksjon, eller i veibygging. Gjenbruk i landbruket er også //Forbedring av kvaliteten på våre vannutslipp er et prioritert område for Norske Skog Side 104 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // bærekraftrapport

105 en mulighet for noen typer aske og organiske materialer (ni prosent i 2008). Omtrent sju prosent av produksjonsavfallet ble deponert i søppelfyllinger i 2008, sammenlignet med seks prosent i Vårt mål er å fortsette reduksjonen av mengden spesialavfall fra produksjonen. Spesialavfall utgjorde 0,1 prosent av produksjonsavfallet generert i 2008, og mengden ble redusert med nesten 50 prosent sammenlignet med Omtrent 60 prosent av spesialavfallet var spillolje. Spesialavfall håndteres i henhold til nasjonale regler, vanligvis gjennom myndighetsgodkjente oppsamlingssystemer. Utslipp til vann Vann brukes i en rekke masse- og papirproduksjonsprosesser. Hovedsaklig brukes vann til å føre fibre gjennom produksjonsprosessen, men også til å kjøle ned utstyr og produsere damp. Generelt brukes og gjenvinnes vann flere ganger gjennom masse- og papirproduksjonsprosessen før det går til en rekke renseprosesser. Disse renseprosessene fjerner faste partikler og oppløst organisk materiale, slik at vannet kan slippes trygt ut i naturen igjen. I 2008 fortsatte vi å redusere vårt vannforbruk og forbedre kvaliteten på avløpsvannet. Utslippet av organiske stoffer ble redusert med 16 prosent sammenlignet med 2007 på grunn av investeringer i eksterne renseanlegg i Norske Skog bruker ikke klorholdige blekemidler i noen av våre fabrikker. Klorerte organiske forbindelser genereres derfor ikke, og AOX omfattes ikke av vår utslippsrapportering. Resultater per region EUROPA: I løpet av 2008 rapporterte fabrikkene Bruck, Follum, Golbey, Skogn og Saugbrugs en rekke mindre overskridelser av utslippstillatelser til myndighetene. Parenco fullførte sin gransking i forbindelse med vibrasjoner som merkes i nærliggende områder. Det er forventet at saken vil bli løst gjennom dialog med myndighetene og lokalsamfunnet i løpet av første halvår av AUSTRALASIA: Vannrenseanlegget ved Boyer ble ferdigstilt sent i Dette bidro til store forbedringer i utslippskvaliteten (primært BOF og KOF) i Albury oppnådde og opprettholdt et svært lavt vannforbruk (7,4 m 3 /tonn), delvis som følge av tørke i regionen. I januar førte en hendelse til at kjølevann med høyt ph-nivå ble sluppet ut i Murray River. En bot på AUD ble utstedt av de lokale myndighetene. SØR-AMERIKA: I løpet av 2008 ble andre trinn av BioBios biologiske renseanlegg for avløpsvann installert. I desember mottok Bio- Bio et sertifikat for ren produksjon fra chilen- kg/tonn m3/tonn 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Utviklingen i utslipp av organisk stoff (KOF) pr. tonn for perioden ske myndigheter. Fabrikken Pisa i Brasil oversteg de tillatte utslippsmengdene for KOF i februar, juli og november. ASIA: Salget av de sør-koreanske fabrikkene i 2008 førte til store reduksjoner i Norske Skogs samlede utslipp i Asia. Reduksjonen i gjennomsnittlig vannforbruk fortsatte i 2008 for våre nåværende fabrikker. Svovelfjerningsanlegget som ble installert i kjelen ved SNP Shanghai i 2007 førte til store reduksjoner i SO2-utslippene i Hebei fabrikken oversteg de tillatte utslippsmengdene for KOF i mai. Utviklingen i utslipp av avløpsvann pr. tonn for perioden Europa Australasia Sør-Amerika Asia Totalt Europa Australasia Sør-Amerika Asia Totalt bærekraftrapport // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 105

106 Transport Vårt mål er å redusere transportrelaterte klimagassutslipp gjennom optimalisering av logistikk og samarbeid med våre transportleverandører Transport av råmaterialer En rekke forskjellige metoder benyttes for å levere råvarer til våre produksjonssteder, med betydelige stedlige variasjoner. På konsernnivå er lastebiltransport den dominerende metoden, med over 77 prosent av transporten inn til våre anlegg i 2008 (ned fem prosent fra 2007). Skips- og togtransport utgjorde henholdsvis 11 og 12 prosent. Asia har en større proporsjonal andel leveranser via tog eller skip (47,5 prosent) enn de andre regionene. På grunn av salget av våre sør-koreanske fabrikker har bruken av tog- og skipstransport økt betydelig i Asia. Det var små relative endringer i transportfordelingen i de andre regionene. Transport av produkter I 2008 transporterte vi mer enn 4,8 millioner tonn papirprodukter til våre kunder. Andelene av de forskjellige metodene som brukes for å transportere ferdige produkter skiller seg fra leveransene av råmaterialer. På konsernnivå er fortsatt lastebiltransport den dominerende distribusjonsmetoden, med 45 prosent, men transport med tog og båt økte med fem prosent på bekostning av lastebiltransport fra 2007 til På regionnivå var det lite eller ingen endring i Europa og Australasia. Det var en økning i bruken av lastebiler og en tilsvarende reduksjon i skipstransporten i Sør-Amerika. I Asia skjedde det motsatte, med en økt andel av produktene transportert på skip og en tilsvarende reduksjon i lastebil- og togtransporten sammenlignet med Transport av råvarer 100% 80% 60% Båt Jernbane Bil 40% 20% 0% Norske Skog totalt Europa Australasia Sør- Amerika Asia Transport av produkter 100% 80% 60% 40% Båt Jernbane Bil 20% //Fra Norske Skog Saugbrugs 0% Norske Skog totalt Europa Australasia Sør- Amerika Asia Side 106 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // bærekraftrapport

107 miljørelaterte Investeringer I løpet av 2008 ble det investert NOK 164 millioner i miljøformål ved våre fabrikker. Mesteparten av investeringene gikk til investeringer i utstyr som øker fyllstoffinnholdet i papirproduktene. Tiltak for å spare energi og rense avløpsvann mottok også betydelige midler. Presentasjoner av miljørelaterte investeringer dekker ofte kun utgiftssiden. Selv om en del investeringer gjøres for å møte endringer i regelverket, gjøres en stor andel av investeringene for å oppnå forretningsmessig eller finansiell gevinst. For eksempel vil investeringer i nytt utstyr eller teknologi som reduserer vannforbruk også redusere energibruken gjennom reduksjon i volumet vann som pumpes, varmes opp eller behandles. Investeringer i avfallshåndteringssystemer gjøres ofte for å forbedre avfallets egnethet for forbrenning 14 % Miljørelaterte driftskostnader fordelt på kostnadsart, % 12 % 18 % 41 % Kjemikalier Lønn Vedlikehold Avgifter Annet og varmegjenvinning. Forbedringer i den kjemiske behandlingen har ofte en gunstig effekt på helse og sikkerhet. Fyllstoffprosjektet ved Norske Skog Skogn er et perfekt eksempel på investeringer med flerfoldige gevinster. Prosjektet vil utvide fabrikkens produktsortiment og dermed styrke den økonomiske konkurranseevnen. Energibehovet vil bli redusert med omtrent 17 prosent og dermed reduseres utslippene av klimagasser. Prosjektet vil også øke andelen returpapir og redusere utslippene til vann. Den totale prosjektinvesteringen er på NOK 330 millioner og investeringen i 2008 var NOK 100 millioner. Norske Skog Follum og Norske Skog Bruck investerte henholdsvis NOK 7 millioner og NOK 5 millioner i energisparingsprosjekter i forbindelse med produksjon av damp. En rekke andre fabrikker implementerte mindre energisparingsprosjekter. I 2007 bygget Norske Skog BioBio første trinn av et anlegg for behandling av avløpsvann. I 2008 ble anlegget fullført ved bygging av den andre reaktoren til en kostnad på NOK 5 millioner. I fjor ble det nye biologiske renseanlegget for avløpsvann ved Norske Skog Boyer fullført. I 2008 ble NOK 5 millioner investert i en komposteringsprosess for å forbehandle avløpsslammet før det brukes i landbruket. Oljebrennerne ved Norske Skog Saugbrugs ble bygget om til en kostnad på NOK 4,5 millioner for å redusere NOx-utslippene. En ombygging og endringen i bruken av kjemikalier ved Norske Skog Saugbrugs resulterte i lavere utslipp av organisk stoff og bidro også til bedre håndtering av avløpsvann. Dette kostet NOK 3 millioner. Alle fabrikkene har implementert mindre miljøprosjekter som en del av sine kontinuerlige forbedringsprogrammer. Miljørelaterte driftskostnader Våre miljørelaterte driftskostnader kom på til sammen NOK 317 millioner i 2008, tilsvarende omtrent NOK 66 per tonn ferdig produkt. Kostnaden per tonn ferdig produkt er på linje med Kjemikalier brukt i renseanlegg og avvanning av slam utgjorde 41 prosent av disse kostnadene, mens lønnskostnader og vedlikehold utgjorde henholdsvis 15 og 14 prosent. Statlige skatter og forskjellige andre utgifter forbundet med drift og kontroll av renseanlegg og avfallshåndtering utgjorde det resterende. Miljørelaterte kostnader inkluderer miljørelaterte investeringer og miljørelaterte driftskostnader. Kostnadene som vises er basert på beste estimat, og på utlegg som vi mener primært har vært rettet mot å oppnå miljørelaterte forbedringer. Miljøinvesteringer defineres som kostnader som er forbundet med bygging av renseanlegg og utstyr for avfallshåndtering, støyreduserende tiltak, energisparing, miljøovervåkingsutstyr og miljørelatert rehabilitering. Miljørelaterte driftskostnader defineres som kostnaden av kjemikalier til renseanlegg og slamavvanning, vedlikehold av slike anlegg, lønn til ansatte involvert i miljørelatert arbeid og drift av renseanlegg, miljørelaterte forsøk og undersøkelser, gebyrer, avgifter, drift og vedlikehold. Miljørelaterte investeringer Miljørelaterte driftskostnader mill. kroner Norske Skog totalt Europa Australasia Sør-Amerika Asia mill. kroner Norske Skog totalt Europa Australasia Sør-Amerika Asia bærekraftrapport // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 107

108 Xynergo - Fueling the future Norske Skogs dattersselskap, Xynergo, har som mål å levere store mengder miljøvennlig, fornybart drivstoff til konkurransedyktig pris. Drivstoffet har høy kvalitet og fremstilles fra lavt gradert trevirke. Det kan benyttes til transport og til stasjonære applikasjoner og således bidra til å redusere våre utslipp av klimagasser. Norske Skog, Viken BA, Mjøsen BA, Allskog Holding, og Statsskog SF har opprettet selskapet Xynergo AS som med utgangspunkt i klima- og miljøutfordringene og den uutnyttede tilveksten av biomasse i Norge vil utvikle og produsere 2. generasjons biodrivstoff. Navnet Xynergo er av gresk opprinnelse. Xyn står for skog/tre og ergo er energi. Norge har utmerket seg med svært konkurransedyktig verkstedsindustri, petroleumsindustri og treforedlingsindustri. Erfaringene innen disse industriene er byggeklossene for at eierne av Xynergo mener at nettopp Norge skal kunne lykkes med å etablere storskala biodrivstoffproduksjon. Xynergo har med sine eiere et spesielt godt utgangspunkt med kjernekompetanse rundt råvarehåndtering og logistikk. Xynergo status og gjennomføring Klimautfordringene er ikke noe vi kan putte til side. Det er nødvendig for Norge å sette i gang tiltak nå. For at Norge skal nå sine klimamålsetninger må utslippene fra transport ned. Selv om en endelig løsning for ren transport i Norge er at lett transport går på fornybar elektrisitet, har vi allikevel en utfordring på tungtransport, fly og jordbruk- og anleggsmaskiner. Denne utfordringen kan vanskelig adresseres av fornybar elektrisitet eller hydrogen alene. Det er vår vurdering at det er en optimal løsning å bruke lavt gradert virke til å produsere syntetisk biodiesel. Xynergo ønsker som første trinn å bygge et biooljeanlegg og deretter et stort anlegg for produksjon av syntetisk diesel. Det er igangsatt arbeid med mulighetsstudier for kommersiell bioolje produksjon på Follum. Studiene adresserer bl.a. valg av teknologiløsning og produkt, og en plan for råvaretilgangen, og vil være ferdig i første halvår Intensjonen er at biooljeanlegget skal stå ferdig i 2011 og produsere 40 millioner liter bioolje (Xyn-Oil TM ) fra trevirke per år. Det vil kunne erstatte 10 prosent av det norske behovet for fyringsolje. Biooljeproduksjon er også viktig som bro til kommersiell produksjon av syntetisk biodiesel fordi fortetting av energi gjennom biooljeproduksjon gjør råvaretilgangen til storskala Xyn-diesel TM mer kostnadseffektiv. Selskapets neste steg er etablering av et stort kommersielt anlegg for produksjon av syntetisk diesel, Xyn-diesel TM. Denne produksjonen vil også være basert på lavkvalitets trevirke som råvare. Intensjonen er at anlegget skal kunne levere 250 millioner liter Xyn-diesel TM fra 2014 noe som gir et virkebehov på 2-2,3 mill m 3. En slik produksjon tilsvarer 14 prosent av dagens behov for diesel til veitransport i Norge. Skulle vi i tillegg komme i en situasjon hvor diesel ikke skulle være nødvendig i veitransport, kan anlegget lett modifiseres til å produsere flydrivstoff. Teknologisamarbeid Tyske CHOREN Industries GmbH ferdigstilte tidligere i år verdens første semikommersielle anlegg for produksjon av syntetisk biodrivstoff (BTL, Biomass-to-Liquids) i Tyskland. Norske Skog/Xynergo og CHO- REN inngikk i september 2008 en avtale om mulig samarbeid innen andre generasjon biodrivstoffproduksjon basert på biomasse fra skogen. CHOREN er verdensledende i gassifiseringsteknologi for fast brensel og syntetisk biodiesel produksjon. CHORENs anlegg er i innkjøringsfasen, og vil om kort tid produsere rundt 18 millioner liter fornybar diesel årlig. Produktkvalitet Shell, Daimler og Volkswagen AG er blant eierne av CHOREN, og de vektlegger at drivstoffet som vil produseres av CHOREN er bilindustriens ønskedrivstoff fordi det har alle de gode egenskapene til fossilt drivstoff, og samtidig ingen av de negative. Xyn-diesel TM vil ha denne ønskede kvaliteten fullt ut, og kan erstatte fossile produkter helt eller blandes inn fra prosent uten at det kreves noen modifikasjoner i infrastruktur eller motorer under dagens garantiordninger. Langsiktig økologisk bærekraft Et stort anlegg for biodieselproduksjon har et virkebehov på 2-2,3 mill m 3. Til sammenligning er årlig tilvekst på 15,1 mill m 3 per år i Norge. Det finnes også et potensial for å øke mengden uttagbart virke. Forsvarlig virkeuttak er sentralt i vårt arbeid. Xynergo har en dialog med SABIMA, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold i Norge, for å bli utfordret på hvordan vi kan samle inn lavt gradert trevirke uten å skade skog eller biodiversitet. Xynergo ønsker å gjøre dette riktig og oppsøker de vanskelige spørsmålene på området for å utvikle vår kunnskap slik at vi sikrer langsiktighet i prosjektet vårt. I Norge innebærer dette blant annet at vi ønsker å få en revisjon av Levende Skog-standarden tidligere enn planlagt for å sikre at uttak av lavt gradert Side 108 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // bærekraftrapport

109 virke blir gjort på en forsvarlig måte. Xynergo bygger på sterk Norske Skog tradisjon når vi engasjerer oss i bærekraftig skogdrift og skogbasert industri, og vi deltar i politiske prosesser for å sette skikkelige, langsiktige krav til bærekraftig uttak av virke, nasjonalt og internasjonalt. Xynergos biodrivstoff gir en reduksjon av fossil CO2 på over 90 prosent sammenlignet med fossil fyringsolje og fossil diesel. Produksjonen av Xyn-diesel TM vil redusere de fossile CO2-utslipp fra den norske veitrafikken med syv prosent - eller tonn, og produksjonen av bioolje vil redusere de fossile CO2-utslippene med tonn per år. Vår produksjon har isolert sett en energivirkningsgrad på i overkant av 50 prosent. Hvis dampen blir utnyttet til industriell virksomhet, som tørking av papir eller fjernvarme er virkningsgraden betydelig høyere. Xynergo fakta Etablert på Follum, Hønefoss i Norge Eid av Norske Skog (71 prosent), Viken (12 prosent), Allskog Holding (åtte prosent), Mjøsen Skog (fire prosent) og Statsskog (fem prosent). Administrerende direktør Klaus Schöffel. Xynergo kommersielt interessant Prosjektet vil skape verdier. Biooljeprosjektet vil fortette energi som i dag er underutnyttet. Xynergo kan ta avfallsvirke som i dag går på deponi, men som er forbudt å deponere fra Produktet Xyn-diesel TM fordrer ingen investeringer i infrastruktur for å distribueres og anvendes. Xynergo og miljø Myndighetene og andre investorer adresserer både klima, miljø og transport utfordringer ved å engasjere seg i prosjektet. Norge trenger å sette i gang tiltak i dag for å møte klimautfordringen nå. Xyn-drivstoff vil ha en reduksjon i fossil CO2 i forhold til fossil diesel på 90 prosent. Xyn-diesel TM fra ett fullskalaanlegg reduserer utslippene fra norsk veitransport med tonn CO2 årlig. Det planlagte Xyn-olje anlegget vil redusere utslippene med tonn per år. Xyn-diesel gir lavere lokale utslipp av Nox, sot og finpartikler enn dagens diesel. Det er en forutsetning at råvaren fremskaffes på bærekraftig vis. Våre anslag viser at det vil være lavt gradert virke til i 1-2 fullskalaanlegg i Norge. Vi ser sertifisering som en sentral del av vår licence to operate som et bærekraftig selskap. Xyn-diesel produksjon i storskala har en energieffektivitet på 53 prosent, og betydelig høyere hvis restvarmen utnyttes. //Administrerende direktør Klaus Schöffel har stor tro på XYN-produktene bærekraftrapport // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 109

110 //REVISORS UTTALELSE Til ledelsen i Norske Skog Vi har gjennomgått informasjonen om miljø presentert i Norske Skogs årsrapport for 2008, sidene ( Rapporten ). Rapporten er avgitt av selskapets ledelse. Vår oppgave er, med grunnlag i vårt arbeid, å uttale oss om Rapporten. Vi har basert vårt arbeid på den internasjonale standard for attestasjonsoppdrag, ISAE 3000 Assurance Engagements other than Audits and Reviews of Historical Financial Information, utgitt av International Auditing and Assurance Standards Board. Formål og omfang av vårt arbeid er avtalt med selskapets ledelse og omfatter de forhold som det er konkludert på nedenfor. Basert på vurdering av vesentlighet og risiko, har vårt arbeid omfattet analyser og intervjuer, samt en stikkprøvemessig gjennomgang av underliggende dokumentasjon for de forhold som omfattes av oppdraget. Vi har utført det arbeid som vi mener har vært nødvendig for å kunne avgi vår uttalelse med moderat grad av sikkerhet. Ved slik kontroll oppnås lavere sikkerhet enn om vi hadde utført arbeid av samme omfang som ved en revisjon. Konklusjoner Vi har gjennom vårt arbeid ikke fått kjennskap til vesentlige forhold som gir oss grunn til ikke å anta at: Rapporten omhandler de miljøforhold som er de vesentligste på konsernnivå. Norske Skog har etablert rutiner for innsamling, sammenstilling og kvalitetskontroll av miljødata fra fabrikkene for bruk i Rapporten, som beskrevet på side 110. Den samlede informasjon fremkommet som et resultat av rutinene nevnt ovenfor er konsistent med de miljødata som er rapportert fra fabrikkene og informasjonen er hensiktsmessig presentert i Rapporten. Miljøinformasjon for 2008 fra et utvalg av to besøkte fabrikker (Norske Skog Saugbrugs og Norske Skog Walsum), var rapportert i henhold til rutinene nevnt ovenfor og data rapportert er konsistent med den underliggende dokumentasjon som ble forelagt oss. Norske Skogs praksis for miljørapportering samsvarer i all hovedsak med GRIs rapporteringsprinsipper og den GRI Indeks tabell som det er henvist til på side 110 reflekterer på en hensiktsmessig måte hvor informasjon relevant for elementer og indikatorer i GRI Sustainability Reporting Guidelines finnes i Norske Skogs årsrapport for Tabellen med UN Global Compact prinsippene, som det er henvist til på side 110, reflekterer på en hensiktsmessig måte hvor relevant informasjon for de enkelte prinsippene finnes i Norske Skogs årsrapport for Oslo, 11. mars 2009 Deloitte Statsautoriseret Revisionsaktieselskab Preben J. Sørensen Statsautorisert revisor Corporate Responsibility Services Rapportering om miljø og samfunnsansvar Miljørapporten inneholder informasjon som Norske Skog mener dekker de vesentligste miljøforhold langs verdikjeden knyttet til selskapets virksomhet. Miljødata for 2008 omfatter heleide papirfabrikker som inngikk i selskapet Fabrikker solgt i løpet av 2008 inngår ikke i tall for 2008, men er beholdt i historiske tall dersom ikke annet er presisert. Miljødata er innsamlet fra fabrikkene gjennom etablerte rapporteringsrutiner. Disse omfatter månedlig standardisert rapportering for de mest sentrale miljødata samt en standardisert innsamling av tilleggsinformasjon på årlig basis. Den månedlige rapporteringen omfatter produksjon, forbruk av råstoff, energibruk, utslipp og avfall. Data fra denne rapporteringen sammenstilles av miljøansvarlig på konsernnivå i standardiserte månedsrapporter til konsernledelse og kvartalsvis til styret. Grunnlag og metode for beregning av klimagassutslipp og miljøindeks er beskrevet på sidene 101 og 103. Tallene i miljørapporten er sammenstilt og bearbeidet med sikte på å oppnå en mest mulig enhetlig og hensiktsmessig presentasjon av data. Selv om det er lagt stor vekt på å sikre at opplysningene er fullstendige og korrekte, kan det være noe usikkerhet knyttet til deler av tallmaterialet. Som ledd i det å ha en åpen kommunikasjon om miljøforhold, ønsker vi at vår miljørapport skal være etterrettelig og kvalitetssikret. Miljørapporten har derfor i en årrekke blitt gjennomgått av revisjonsselskapet Deloitte. Det er vår oppfatning at en slik gjennomgang gir økt troverdighet til rapporten. Internt i Norske Skog oppnås i tillegg en bedre sikkerhet for at opplysninger og data i miljørapporten er basert på informasjon som er innsamlet og behandlet på systematisk måte og at nødvendig dokumentasjon foreligger. Norske Skog støtter også arbeidet med å komme frem til en global standard for rapportering av bærekraftig utvikling. Vi bruker derfor Global Reporting Intitiative (GRI) sine retningslinjer for rapportering om bærekraft som et verktøy i vårt arbeid med rapportering om miljø og sosialt ansvar. Vår rapporteringspraksis er, etter eget syn, i all hovedsak i samsvar med GRIs rapporteringsprinsipper. På våre hjemmesider ( finnes en egen GRI tabell, med henvisning til hvor i årsrapporten relevant informasjon om de ulike elementene og hovedindikatorene i GRI kan finnes. Etter vår mening tilfredsstiller vår rapportering for 2008 nivå B i henhold til retningslinjene. Norske Skog er forpliktet til å bidra til en bærekraftig utvikling. Vi har signert UN Global Compact og er medlem av Global Compact Nordic Network (GCNN), hvor deltakere fra Danmark, Finland, Norge og Sverige diskuterer felles utfordringer og implementeringen av de ti prinsippene i UN Global Compact. På våre hjemmesider ( com/globalcompact.aspx) finnes en egen UN Global Compact tabell, med henvisning til hvor i årsrapporten relevant informasjon om de ti prinsippene kan finnes. Side 110 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // bærekraftrapport

111 bærekraftrapport // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 111

112 Fabrikktall 2008 Bruck Follum Golbey Parenco Saugbrugs Skogn Produksjon Papir tonn Forbruk Tømmer m Sagbrukflis m Returpapir tonn Innkjøpt masse tonn Pigmenter og fyllstoffer tonn El-energi MWh/tonn 1,12 2,91 1,82 1,50 2,76 2,51 gwh Varme 1) gj/tonn 4,76 6,53 5,18 4,96 5,27 5,93 tj Utslipp til vann Utslipp prosessvann m 3 /tonn 12,4 15,1 9,5 10,8 16,0 13, m Organisk materiale (KOF) kg/tonn 3,4 10,3 1,9 3,1 4,8 4,5 tonn Suspendert stoff (SS) kg/tonn 0,3 0,7 0,1 0,1 0,2 0,6 tonn Fosfor (Tot-P) g/tonn 3,5 3,7 16,5 7,8 8,3 15,2 tonn 1,0 1,0 10,0 4,0 4,0 8,0 Luftutslipp CO 2 -ekv. (fossilt) (direkte) tonn/tonn 0,58 0,00 0,04 0,43 0,02 0,01 CO 2 -ekv. (fossilt) (indirekte) tonn/tonn 0,02 0,02 0,13 0,44 0,02 0,01 CO 2 -ekv. (fossilt) (totalt) tonn Avfall 2) Avfall til deponi kg/tonn 1,0 11,4 13,8 0,0 13,3 34,1 tonn Miljøstyring 3) Miljøstyringssystem sertifikat ISO ISO ISO ISO ISO ISO CoC-systemer sertifikat PEFC pefc PEFC pefc pefc pefc Skogsertifisering 4) Sertifisert (PFEC eller FSC) % ) Inkluderer gjenvunnet varme fra produksjonsprosessen 3) ISO = ISO 14001, EMAS = EUs frivillige fellesskapsordning for miljstyring og miljørevisjon. 2) Produksjonsavfall (organisk og uorganisk) 4) Av mengden tømmer+ sagbruksflis + innkjøpt masse Side 112 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // bærekraftrapport

113 Walsum Albury Boyer Tasman BioBio Pisa Singburi HNLC SNP ,95 2,32 2,31 3,26 2,29 3,11 0,86 0,95 0, ,53 5,81 7,85 9,00 4,37 7,50 4,55 4,06 5, ,6 7,4 31,4 52,1 36,2 24,8 11,5 10,7 16, ,8 1,9 24,5 7,8 15,5 5,3 3,3 1,9 0, ,2 0,1 3,9 2,1 2,1 0,0 0,6 0,4 0, ,5 1,8 48,1 92,0 10,6 10,2 2,0 1,0 14,0 11,0 2,0 1,0 0,06 0,24 0,80 0,19 0,02 0,00 0,35 0,22 0,39 1,17 2,07 0,28 0,52 0,94 0,15 0,46 0,86 0, ,0 8,8 103,8 25,4 32,3 0,0 0,0 4,9 11, ISO/EMAS ISO ISO ISO ISO ISO ISO pefc pefc pefc FSC pefc FSC n.a. n.a. n.a. //Fra Norske Skog Follum bærekraftrapport // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 113

114 Norske Skogs samfunnsansvar Norske Skogs visjon er å bli ansett som ledende i verden innenfor papirproduksjon. Det er en visjon å strekke seg etter. Det handler ikke bare om å produsere papir og tjene penger på det, det i like stor grad et spørsmål om hvordan vi gjør det. Derfor setter vi oss visjoner og mål for en rekke områder som påvirkes av virksomheten i Norske Skog. Vi bryr oss om hva det betyr å ta samfunnsansvar for de ansatte, våre kunder, våre leverandører og vårt miljø. Bare ved kontinuerlig å streve mot forbedring på alle fronter kan vi håpe å bli vurdert som best i verden på vårt område. Det jobber vi med hver dag. Vi har valgt tre kjerneverdier som skal gjøre det lettere for oss å nå vår visjon i det daglige arbeidet: Åpenhet, ærlighet og samarbeid. Denne rapporten er bare én av våre mange måter å kommunisere med alle som har en interesse i for Norske Skog. Vi vet vi er en viktig del av mange samfunn, vi vet at vi betyr mye for mange familier i ulike deler av verden. For å styre vår atferd har vi laget et overordnet regelverk, et Global policies and ethical guidelines for alle som jobber i Norske Skog. Dette dokumentet gir ikke svar på alle detaljer, men forklarer hva vi synes er rett og galt og hva vi vil prioritere. I tillegg er det laget et sett av etiske og juridiske regelverk for ulike deler av vår virksomhet. Alle detaljer om disse finner man på vår hjemmeside Det kreves mye av et selskap som vil leve opp til ett regelsett, og samtidig opererer på fire kontinenter, der ulike kulturer og språk skaper barrierer for samarbeid og forståelse. Formålet med et overordnet regelverk er å sikre oss at alle ansatte forstår hva slags atferd vi forventer av dem. Dette er ikke noe som bare kan vedtas; det må praktiseres, og rettes på, om og om igjen. Hvis en slik guide skal leve, så må det brukes i den daglige diskusjonen når vi møter dilemmaene, når vi lurer på om vi trår feil i våre handlinger og vurderinger osv. Bidrag og fordeling mellom ansatte, eiere og samfunn Norske Skog har en omfattende virksomhet, som skaper inntekter for mange ulike parter. Det mest vanlige er å tenke på fordelingen mellom de ansatte og eiere, men virksomheten generer inntekter til samfunnet og Fordeling av salgsinntekter fra produksjonen i Norske Skog 2008, mrd kroner -2,5-1,7-1,3 Kjøp av varer og tjenester Lønn til ansatte etter skatt 1,2 Skatt og avgifter til det offentlige Investeringer i produksjonsanlegg Kontanter fra virksomheten -19,8 andre parter som mange ganger overstiger det som går til ansatte og eiere. Av 26,5 milliarder kroner i salgsinntekter gikk nesten 20 milliarder til kjøp av ulike varer og tjenester. I tillegg ble det investert 1,3 milliarder kroner i produksjonsanlegg. Skatt og avgifter fra de ansattes lønn og skatt på bedriftens overskudd var 1,7 milliarder kroner. De ansatte mottok 2,5 milliarder kroner etter skatt. Driften genererte 1,2 milliarder kroner etter investeringer. Regnestykket inkluderer kun driften, ikke salg av eiendommer eller fabrikkene i Korea eller finanskostnader. Regnestykket illustrerer hvorfor store industrivirksomheter ofte kalles hjørnesteinsbedrifter. Hvis Norske Skog skal forsvinne ut av økonomien ville det betyr at en etterspørsel mot andre aktører enn de ansatte på hele 21 milliarder kroner ville forsvinne. Det innebærer mye for blant annet leverandører av trevirke og tremasse, transporttjenester, kjemikalier, energi og entreprenører. Virkningen for det offentlige er både de direkte skatteinntektene på 1,7 mrd fra ansatte og overskuddet i Norske Skog, men også skatteinntektene fra all den virksomheten som Norske Skogs innkjøp genererer. Den samlede samfunnsmessige betydning av Norske Skog er derfor meget stor. Side 114 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // samfunnsansvar

115 Helse og sikkerhet døgnet rundt Take Care 24 Hours Helse og sikkert i Norske Skog er et 24 timers spørsmål syv dager i uken. En slik tankegang har også i 2008 gitt gode resultater. Gode resultater som skal videreutvikles til nye aktiviteter, som igjen leder til et ytterligere forbedret arbeidsmiljø. Vårt konsernprogram, kalt Take Care 24 Hours, er kontinuerlig videreutviklet på fabrikknivå for å være tilpasset lokale krav og behov. -Take Care 24 Hours vil naturlig nok måtte tilpasses alle våre ulike kulturer, men skal til enhver tid tilfredsstille kravene i vår helse- og sikkerhetsstandard for globale aktiviteter sier 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 5 4 Sykefravær i prosent 2, , ,8 Skade med fravær (H1) direktør for helse og sikkerhet i Norske Skog, Jens Borge. Gjennom aktivitetene i Take Care 24 Hours stimulerer selskapet til de samme holdningene og den samme atferden enten man er på jobb eller i fritiden, for egne ansatte med familier. Vårt mål er et trygt arbeidsmiljø hvor både helse og sikkerhet får den samme oppmerksomheten i planlegging og ved daglig drift av selskapet. Alle ansatte skal være involvert i å forbedre eget, kollegaers, besøkende og underleverandørers arbeidsmiljø. Fabrikkene måles kontinuerlig på aktivitet og resultat for å finne fram til nye tilpassede forebyggende tiltak som gir redusert risiko og bedre arbeidsmiljø. Norske Skog hadde i 2008 et sykefravær på 3 prosent. Det er et lavt tall selv om det er variasjoner mellom de enkelte enhetene i konsernet. H1-tallet, (skader med fravær per million arbeidstimer) var 1,4 i H2 frekvens, (antall skader med og uten fravær per million arbeidstimer) var 35. Risikofaktor basert på analyser av alle rapporterte uønskede hendelser viser en klar nedgang i Ni av konsernets 15 fabrikker hadde ikke skader med fravær i Flere års arbeid med å endre fokus fra reaktive indikatorer til proaktive initiativ har gitt gode resultater som alle ansatte har bidratt til. Vi er likevel ikke fornøyd med resultatene og har nye aktiviteter og initiativ for de kommende år. Mennesket i fokus Norske Skogs mål er å utvikle en organisasjon med forretningsorienterte, internasjonale og høyt kompetente mennesker. Vi ønsker å gi våre ansatte gode muligheter til å utvikle seg i et miljø som belønner prestasjoner og god innsats. Norske Skog legger vekt på at de beste skal ha mulighet til å utvikle seg faglig og personlig uavhengig av kjønn eller nasjonalitet. Det påligger våre ledere et særlig ansvar for å utvikle og drive frem talentene og gjennom et synlig lederskap vise hva som ventes av en leder i Norske Skog. Dette er nedfelt i Norske Skogs ledelsesprinsipper. Opplæringsprogrammet Spirit of Norske Skog er utarbeidet for å utvikle våre egne ledere og ansatte i tråd med de ledelsesprinsipper og kjerneverdier som gjelder i selskapet. - Norske Skog strever mot et arbeidsmiljø preget av at de ansatte tar ansvar for kontinuerlig forbedring på nivå med de aller beste i verden, sier konserndirektør for HR og organisasjon Kristin Slyngstad Klitzing. - Norske Skog har prosesser som sikrer at alle ansatte jevnlig har utviklingssamtaler med sine respektive ledere med hovedvekt på at det skal gis regelmessige og konstruktive tilbakemeldinger til våre ansatte, sier Klitzing. Ærlighet, åpenhet og samarbeid Norske Skog har en organisasjon som vektlegger verdien av kulturelt mangfold hvor det ikke aksepteres å behandle noen ulikt som følge av rase, kjønn, religion, politisk overbevisning, nasjonalitet, kulturell bakgrunn eller andre forhold. Det gjelder alle vi møter i vårt arbeid med hverandre, kunder, leverandører eller andre interessenter. Norske Skog tar medbestemmelse og åpen arbeidstakerinvolvering på alvor. Vi har et omfattende samarbeid med ansattes representanter på ulike nivåer avdelinger, fabrikker, land og kontinenter. Vi tror på at vi ved å involvere våre ansatte, sikrer vi gode beslutningsprosesser og gode beslutningsgrunnlag. Vi baserer dette på våre kjerneverdier; ærlighet, åpenhet og samarbeid ,7 1,2 1,5 1,7 1, samfunnsansvar // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 115

116 Varsling Reglene for varsling (whistle blowing) ble laget i 2007, og i løpet av 2008 er de implementert i hele selskapet. Dersom ansatte eller andre som jobber for Norske Skog oppdager tilfeller der offentlige lover og regler, eller selskapets egne retningslinjer ( code of conduct) brytes, oppfordres de på det sterkeste å si fra. Det kan gjelde tilfeller med ulovlig regnskapsførsel, korrupsjon eller bestikkelser, urimelige gaver eller kickbacks, underslag, innsidehandel eller uakseptabel bruk av innsideinformasjon eller brudd på konkurransereglementet. All varsling om uetisk opptreden må være mulig å dokumentere. Varsleren bør stå frem med navn, men kan i visse tilfeller opptre anonymt. Uansett vil varsleren bli behandlet anonymt. Å straffe en varsler som i god tro har rapportert om uetisk oppførsel, vil ikke under noen som helst omstendighet bli akseptert. Det gjelder også behandling som kan oppfattes som straff, som avskjedigelse, jobbytte, suspendering, lønnsvilkår eller å gi en advarsel. All varsling skal foregå til den nærmeste sjef. Hvis dette ikke er mulig kan den ansatte varsle Norske Skog compliance team på mail [email protected]. Juridiske og etiske krav ved salg Norske Skog har nedfelt konsernstandarder for hvordan Norske Skogs ansatte skal forholde seg til konkurranserettslige forhold over hele verden. Det er også vedtatt eksplisitte regler for gaver og kundepleie. Norske Skogs Global Competition Law Compliance Manual ble oppdatert i mars 2007 og gir en detaljert beskrivelse av hvordan selgere og andre ansatte i Norske Skog skal forholde seg til konkurranseregler nasjonalt, regionalt og globalt. I bunn ligger følgende policy: Ingen ansatte eller andre som opptrer på Norske Skogs vegne kan inngå en avtale eller arrangement i strid med konkurranselovgivningen i landet der forretningen er inngått. Norske Skog har slått fast en del krav til sine ansatte vedrørende konkurranseforhold: Ikke kommunisér, diskutér eller avtal noe om priser, prisendringer, prismetoder, rabatter, refusjoner, marginer, kostnader eller andre konkurransefaktorer med noen av Norske Skogs konkurrenter. Ikke kommunisér, diskutér eller avtal noe med Norske Skogs konkurrenter vedrørende markedsområder, markedsdeling, kunder eller leverandører. Ikke diskutér eller avtal noe om nedleggelser, midlertidige produksjonsbegrensinger, oppbygginger, konverteringer lavere utnyttelsesgrad eller bare å produsere visse papirkvaliteter volumer eller kvoter. Det samme gjelder alt som kan oppfattes som salgs- eller markedsføringsplaner. Det er heller ikke akseptabelt å nekte å levere til kunder som opptrer i henhold til forretningsmessige vilkår, eller diskriminere mellom like kunder. Det er heller ikke tillatt å selge papir til priser som er urimelig høye eller urimelig lave. Hvis en ansatt i Norske Skog deltar på et møte i en bransjeorganisasjon eller lignende der konkurransemessig følsomme tema kommer opp, skal vedkommende med en gang protestere mot at tema diskuteres. Hvis ikke diskusjonen opphører, skal vedkommende straks forlate møtet. Hensikten med det strenge regelverket er å fjerne enhver mistanke om at Norske Skog, som en av de store produsenter av særlig avispapir, skal utnytte sin posisjon til å skaffe selskapet en ulovlig profitt. Gjestfrihet og gaver Norske Skog er svært bevisst på at det ikke skal oppstå spørsmål om smøring eller korrupsjon. Derfor er det nedfelt ny retningslinjer for gaver og representasjon i juni 2008: Hvis det skal mottas eller gis gaver skal de være av symbolsk verdi, alltid transparent og aldri gitt eller mottatt for å oppnå en fordel av noen form. All gjestfrihet overfor andre må holdes på en moderat nivå og dyre arrangementer må alltid avtales på forhånd av en direktør eller andre i selskapets ledelse. Gaver eller representasjon aldri skal stride mot nasjonal lovgivning. Man skal aldri gi penger eller andre lett omsettelige objekter. Side 116 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // samfunnsansvar

117 //Konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen, styreleder Kim Wahl og styremedlem Wenche Holen besøker Norske Skog Walsum i Tyskland likestilling Norske Skog ønsker å tilrettelegge for at andelen kvinnelige ansatte generelt og ikke minst i ledende stillinger kan økes. Konsernet tilhører en tradisjonelt mannsdominert industrisektor med langt flere mannlige enn kvinnelige ansatte. Fortsatt er det kun én kvinnelig fabrikksjef på våre 15 fabrikker. Statistikk for 2008 Antall kvinner i styret: 3 av 10 Antall kvinner blant aksjonærvalgte representanter i styret: 3 av 7 Antall kvinner ansatt i konsernet: 14,5 % //Norske Skog deltar på den store bransjemessen Drupa Code of Conduct Det første bud for alle ansatte i Norske Skog er å holde seg innenfor landets lover og regler. Ansatte skal også holde seg innenfor Norske Skogs regelverk med hensyn til konkurranselovgivningen (se egen artikkel). Alle transaksjoner, betalinger, inntekter og verdier må være korrekt gjengitt i Norske Skogs regnskaper. Norske Skog har utviklet egne retningslinjer for gaver og representasjon. Det er viktig at gaver og representasjon ikke brukes med den hensikt å oppnå en spesiell gjenytelse (se egen artikkel). Alle ansatte må sørge for at egne interesser ikke kommer i konflikt med bedriftens interesser. Sponsorater skal ikke gis som skjult politisk støtte eller bestikkelser, og det skal legges vekt på å kontrollere at midlene er korrekt brukt. Alle former for bestikkelser vil bli vurdert som uakseptable og i strid med selskapets regler og politikk. Ansatte skal vise varsomhet når de kommer i kontakt med sensitiv eller konfidensiell informasjon. Ingen ansatte skal avsløre konfidensiell informasjon til noen utenfor selskapet, media eller lignende. De som mottar innsideinformasjon skal avstå fra å handle i Norske Skogs aksjer eller oppfordre andre til å gjøre det. Misbruk av slik informasjon kan medføre strafferettslige skritt. samfunnsansvar // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 117

118 Norske Skog tar med seg den norske samarbeidsmodellen ut Norske Skog legger vekt på et godt og nært samarbeid med de ansatte, uansett hvor i verden de er. En forskningsrapport utført av Fafo dokumenterer det. Den norske arbeidslivsmodellen kjennetegnes ved sterke organisasjoner både på arbeidsgiver- og arbeidstagersiden, et samarbeid mellom disse organisasjonene, og et nært samarbeid mellom de ansatte og ledelse i virksomheten. Espen Løken, Geir Falkenberg og Torunn Kvinge i forskningsinstitusjonen Fafo (Faforapport 2008:32) ville finne ut om norske selskaper bringer med seg elementer fra den norske modellen i arbeidslivet når de etablerer seg ute. Metodikken har først og fremst vært intervjuer med ledere og tillitsvalgte i Norge og i de utvalgte landene. Undersøkelse viser at norske bedrifter og konsern utøver relativt liten innflytelse på relasjonene mellom ledelse og ansatte lokalt. Den lokale ledelsen har stor frihet til å ta beslutninger når det gjelder lederstil og daglig drift, mens beslutninger om investeringer og liknende blir avgjort sentralt. Store norske selskaper som Norsk Hydro, Orkla, StatoilHydro, Telenor og Yara er undersøkt. Norske Skog kom best ut. Norske Skog har undertegnet FNs Global Compact, som omfatter retningslinjer for bedrifters ansvar når det gjelder blant annet korrupsjon, organisasjonsfrihet, menneskerettigheter, diskriminering, ytre miljø og sosial utvikling. Norske Skog har gjort dette enda mer forpliktende ved å inngå en konsernavtale med fagorganisasjonene, og er det selskapet som tydeligst flagger vektlegging av samarbeid med fagforeninger på nettstedet sitt og i sine offentlige policy-dokumenter. Norske Skog er også det eneste selskapet som eksplisitt uttrykker samarbeid med fagforeninger og tillitsvalgte som en del av sin filosofi. Dette er også gjort bindende gjennom globale avtaler. Norske Skogs avtale omfatter også kontraktorselskaper og leverandører. I avtalen står at partene ønsker å fremme grunnleggende menneskerettigheter og faglige rettigheter i hele sin leverandørkjede. Norske Skog er også det eneste konsernet med globale og regionale møter der også tillitsvalgte deltar. The parties believe that every employee has the right to a healthy and safe working environment. Norske Skog is committed to providing this. To achieve industry best practice the company will involve and work with the employees, their representatives and trade unions, to continually improve the company s health and safety performance. (Norske Skog Global Agreement) Den globale avtalen i Norske Skog har to paragrafer knyttet til lønn og betingelser. De sier blant annet at lønnen skal minimum dekke basisbehovene til den ansatte og familien, og at midlertidig ansatte skal ha samme betingelser som fast ansatte. Denne avtalen kom til anvendelse i Brasil da fabrikken i Pisa ble overtatt. En stor del av arbeiderne var innleid gjennom et kontraktselskap, med dårligere betingelser enn de fast ansatte. Dette ble det ryddet opp i med henvisning til den globale avtalen, og alle fikk samme betingelser. Videre slås det fast at alle ansatte skal få mulighet til relevant utdanning og opplæring. Norske Skog fremheves som et eksempel der dialogen mellom fagforeningen og ledelsen er meget god. Et eksempel er Jaguariaiva i Pisa i Brasil. Begge de to ansatte ved fagforeningskontoret er Norske Skog-ansatte, og 22 ansatte sitter i fagforeningsstyret. Selskapet har møter to ganger i måneden med fagforeningen, og foreningen har fri adgang til fabrikkområdet. Der har de møter, slik at det er mulig for fagforeningen å ha god kommunikasjon med de ansatte. Alle viktige saker, som omstruktureringer, reorganiseringer og mulige innskrenkninger, diskuteres med fagforeningen. Side 118 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // samfunnsansvar

119 Ansvar for leverandørkjeden Norske Skog tar på seg et ansvar for at de innsatsfaktorene selskapet bruker i sin produksjon lever opp til de krav vi stiller i vår egen produksjon. Kontrollen med leverandørkjeden er et viktig moment for å oppnå anerkjennelse for den ledende posisjonen vi etterstreber blant verdens papirprodusenter. Norske Skog kjøpte i 2008 varer og tjenester for nesten 20 milliarder kroner. Det er derfor av stor betydning for samfunnet hva slags krav vi stiller til våre leverandører. Norske Skog har egne retningslinjer for innkjøp av energi, tømmer og transporttjenester. I tillegg gjelder våre generelle retningslinjer og vår miljøpolitikk for alle innkjøp. Tømmer Alt tømmer som kjøpes inn av Norske Skog skal komme fra skog som er underlagt en bærekraftig skogdrift. Dette kravet er basert på Norske Skogs miljøpolitikk og gjelder for alle enheter. Det betyr at Norske Skog bare kjøper skog som er sertifisert av enten FSC eller PEFC eller tilsvarende ordninger, eventuelt at det foreligger en skriftlig garanti på at skogen er drevet i tråd med nasjonale lover og regler. Norske Skog aksepterer ikke tømmer som er hugget på ulovlig vis. Transport Transport er en svært stor og viktig del av Norske Skogs virksomhet. Store mengder råstoff tømmer, flis, returpapir, kjemikalier og energi - fraktes inn til fabrikkene og deretter skal papiret fraktes ut til brukerne. Ofte fraktes papiret over store avstander. Valg av transportmiddel betyr derfor svært mye for miljøet. Norske Skog har regler for valg av transporten: Alltid utnytte kapasiteten på det valgte transportmiddel fullt ut Lete etter effektive intermodale løsninger (omlastinger fra båt til bane til vei) Minimere utslipp til luft og vann når leverandør velges Lete etter kjøretøy med beste miljøstandard Bruke båter med miljøvennlig drivstoff og renseutstyr Bruk av elektrisk tog der det finnes og er effektivt Reglene gjelder for alle forretningsenheter i Norske Skog og selskapet vil arbeide for at alle transportleverandører anvender samme miljøstandarder som Norske Skog. Energi Norske Skogs energipolitikk setter høye standarder for forbruk, produksjon og kjøp av energi (elektrisitet og varme) i selskapets operasjoner. Høy energiutnyttelse og ambisiøse miljømål avspeiler det faktum at energi er et knapt gode og at energiproduksjon kan skade miljøet. Energi utgjør en del av de anerkjente styringssystemene ved fabrikkene og forbedringer vil kontinuerlig bli vurdert og implementert, i den grad de er innenfor det som er teknisk og økonomisk akseptabelt. Norske Skog har satt seg følgende mål for forbruk, produksjon og kjøp av energi: Høy energiutnyttelse i produksjonen er det fundamentale mål. Anleggene vil bli kontinuerlig forbedret for å minimere energiforbruk og utslipp. Hver fabrikk skal ha egne mål for å redusere energiforbruk med tilhørende årlige planer. Ansvaret for å redusere forbruk og utslipp må defineres klart og ansatte må opplæres til å kjenne og forstå energipolitikken og de forventninger som er knyttet til dette. Organisk avfall fra produksjonsprosessen vil primært bli brukt i energiproduksjon, og det vil bli prioritert å bruke fornybar energi. Målet er å produsere energi på en mest mulig effektiv måte. Ved kjøp av energi skal det prioriteres energi som er produsert med lavest mulig utslipp av klimagasser, gitt forretningsmessig akseptable vilkår. samfunnsansvar // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 119

120 Nøkkeltall mennesker - årslutt 2008 Antall ansatte (årsverk) Månedsslutt desember 2008 **) Gjennomsnittlig alder, ord. ansatte Gjennomsnittlig ansiennitet, ord. ansatte Andre Menn Kvinner Fabrikk - enhet *) Ordinære Midlertidige ansatte Totalt YTD 08 YTD 08 YTD 08 YTD 08 Hittil i 08 YTD 08 Hittil i 08 Albury ,6 13,9 94,4 5,6 1,5 70,0 19,9 Boyer (inkl. BSC og TFM) ,5 19,0 90,0 10,0 10,0 78,0 48,0 Tasman ,1 21,0 91,5 8,5 15,5 70,9 121,0 Sydney+RFD ,0 11,5 73,1 26, ,6 AA totalt ,8 18,3 91,1 8,9 9,7 70,9 67,1 BioBio ,0 17,0 8,1 91,9 1,3 64,5 46,0 Pisa ,3 13,3 91,0 9,0 0,8 95,2 6,9 SA totalt ,5 14,9 55,4 44,6 1,0 82,0 23,7 Follum ,0 19,5 88,0 12,0 14,1 91,0 32,0 Saugbrugs ,0 23,0 93,0 7,0 10,0 94,0 33,0 Skogn ,2 21,8 95,0 5,0 7,4 91,6 55,0 Konsern+konsernfunk.+ Union ,6 11,6 71,0 29,0 21,0 25,0 Norge totalt ,8 20,8 90,6 9,4 11,1 84,9 38,7 Bruck ,0 16,0 91,0 9,0 7,3 100,0 33,0 Golbey ,0 11,5 87,5 12,5 4,4 100,0 51,0 Parenco ,0 20,0 97,0 3,0 2,0 99,0 12,4 Walsum ,0 23,0 94,0 6,0 8,0 92,0 16,0 Salgskontorer Europa+USA ,7 8,4 47,2 52,8 6,4 14,0 48,9 Antwerpen (BSCE, LOG, RP) ,9 7,7 40,0 60,0 17,0-24,0 Reparco ,0 12,0 79,0 21,0 6,0 6,0 1,0 Europa totalt ,7 17,0 88,3 11,7 5,9 88,1 28,1 Kina - SNP ,9 10,1 90,2 9,8 4,9 95,3 20,0 Kina - Salg ,1 5,4 50,0 50,0 12,5-32,0 Kina - HNLC ,3 3,2 89,6 10,4 16,4-41,0 Thailand - Singburi/Bangkok ,0 12,0 73,1 26,9 3,8 78,0 38,9 Singapore - NSPA ,1 5,0 31,3 68,8 0,1-40,0 Asia totalt ,5 8,3 82,0 18,0 8,3 54,7 33,6 Totalt ,5 16,9 85,5 14,5 7,8 79,5 37,6 Mannlige og kvinnelige ansatte i % av ord. ansatte Gjennomtrekk ***) av ansatte i % (inkl. pensjonering) % av ansatte dekket av fagforening tariffavtale Gjennomsnittlig ant. opplæringstimer for opplæring/ utvikling pr. ansatt ****) Side 120 // Norske Skog // Årsrapport 2008 // samfunnsansvar

121 //Barn og ungdom som deltar i Young Reader blir ivrige avislesere Young Reader Samarbeidet mellom World Association of Newspapers (WAN) og Norske Skog var i 2008 inne i sitt sjette år, og har nådd bemerkelsesverdige resultater. Antall deltagende elever, lærere, skoler og nasjoner er jevnt økende, det samme er interessen og engasjementet hos avisutgivere verden over. Young Reader aktiviteter ble satt i gang i flere nye land i SAmfunnsmessige mål Oppmuntre barn til å bli gode samfunnsborgere, bedre deres lesekunnskaper og stimulere interessen for avislesning. Bidra til å fremme ytringsfriheten og utviklingen av nye demokratier Styrke avisenes rolle som utdanningsverktøy Forretningsmessige mål Fremme salgsaktivitet gjennom økt goodwill og relasjonsbygging Styrke selskapets omdømme Bidra til å sikre avisenes kundegrunnlag hos nye generasjoner Bygge stolthet og engasjement internt samfunnsansvar // Norske Skog // Årsrapport 2008 // Side 121

122 Norske Skogindustrier ASA Oksenøyveien 80 Postboks 329, 1326 Lysaker Telefon: Telefaks: