Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter. Skoleåret

Transkript

1 1 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: 15 Dato: 9. mars 2015 Saksnr.: Saksbehandler: LASA Emnekode: ESARK-20 Til kommunale og private grunnskoler Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter. Skoleåret Vedlagt følger retningslinjer og veiledning for å søke midler til særskilt språkopplæring etter 2-8. For Privatskoler med rett til statstilskudd vedlegges et eget søknadskjema. Fra 1.august 2015 har Bergen kommune innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever på 12 innføringsskoler. Følgende skoler er innføringsskoler: Barnetrinnet: Seljedalen, Skjold, Slettebakken, Møhlenpris, Ny Krohnborg, Nygårdslien og Ytre Arna skole. Ungdomstrinnet: Hop, Lynghaug, Olsvik, Rothaugen og Åstveit. Veiledning og nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til Florentino Bulnes, tlf., Spørsmål knyttet til elevregistrering, ta kontakt med Lasse Salthella, tlf., Henvendelse på e- post: Pedagogisk veiledning kan fås ved å ta kontakt med Torill Simonsen, tlf: , Diana Lee Bennett, tlf: og Nina Flem, tlf: Henvendelse på epost: Frist for å søke i Extens er 27.mars Med vennlig hilsen Odd Harald Hundvin Fagdirektør Ellen Margrethe Hansen Seksjonsleder skole Saksbehandler: Florentino Bulnes

2 2 Opplæringstilbud for minoritetsspråklige elever i grunnskolen i Bergen Vedlegg: 1. Registreringsskjema for tilrettelagt tilbud på 1. eller 2. trinn på nærskole 2. Søknadsskjema til innføringsklasser 3. Søknadsskjema for private skoler med rett til statstilskudd Versjon 1. Bergen 09.mars 2015

3 3 I. Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter. Nasjonale føringer. 1. Innledning 2. Særskilt språkopplæring 2.1 Særskilt norskopplæring 2.2 Morsmålsopplæring 2.3 Tospråklig fagopplæring på morsmålet og/eller på tilrettelagt norsk 3. Opplæringstilbud for nyankomne minoritetsspråklig elever i grunnskolen. Sentrale føringer. 3.1 Målgruppen 3.2 Rett til å gå på nærskole 3.3 Innføringstilbud på en annen skole enn elevens nærskole 3.4 Unntak fra Læreplanverket i kunnskapsløftet 3.5 Lengde på innføringstilbud 3.6 Et ekstra opplæringsår 3.7 Private skoler med rett til statstilskudd II. Retningslinjer for opplæring av minoritetsspråklige elever i Bergen kommune. 1. Vedtak, kartlegging og andre rutiner 1.1 Ansvarlig for å treffe vedtak etter Migrasjonspedagogisk team 1.3 Kartlegging av elevenes norskspråklige kompetanse og valg av læreplaner 1.4 Bergen kommune sin ressurstildeling 1.5 Registrering av kartleggingsresultatet i språkkompetanse i norsk 1.6 Karakter i læreplan i morsmål og i grunnleggende norsk. 1.7 Fritak for opplæring og vurdering i norsk sidemål. 1.8 Minoritetsspråklige elever som begynner grunnskoleopplæringen i Norge det siste skolehalvåret. 1.9 Elever med spesialpedagogiske behov Bruk av utenlandske læremidler i morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring 2. Opplæringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever. Retningslinjer i Bergen Kommune. 2.1 Innledning 2.2 Retningslinjer. Nærskole Møte med nærskole Møteforberedelse

4 Helse 2.2.4Skolefritidsordning (SFO) Skoleskyss Elev/foresatte velger nærskole Nærskolen søker plass på en innføringsskole Kontakt med foresatte under behandling av søknad og behandling av elevinformasjon Fagavdeling treffer vedtak om plass på innføringsskoler 2.3 Retningslinjer. Innføringsskolens oppgaver Informasjon til elever og foresatte Kartlegging av elevenes skolebakgrunn Skolefritidsordning (SFO) Skoleskyss Lengde på innføringstilbud Skolebytte etter innføringsperiode Overføringsrutiner fra innføringsskoler til elevens nærskole eller annen skole III. Administrative rutiner. 1. Registreringsrutiner 1.1 Registreringsrutiner for nye elever som går ved en ordinær skole 1.2 Registreringsrutiner for elever som allerede er registrert. 1.3 Registreringsrutiner for elever som blir overført fra en annen skole eller fra Innføringsskoler 1.4 Registrering i extens: Rutine for elever som ikke har mottatt fødselsnummer 2. Timetildeling 3. Utmeldingsrutiner 4. Klagebehandling 5. Tilsetting av morsmålslærer 6. Innkjøp av læremidler til morsmåls- og fagopplæring på morsmålet 7. Timeplaner for morsmålslærere 8. Informasjon og veiledning 9. Begrepsdefinisjoner 10. Viktige linker

5 5 I. Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter. Nasjonale føringer. 1. Innledning Målgruppe for særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter etter 2-8 er elever som har et annet morsmål enn norsk og samisk. Grunnskoleelever fra språklige minoriteter representerer et etnisk, religiøst, kulturelt og språklig mangfold. De kommer til skolen med svært ulike forutsetninger. Disse elevene, som alle andre elever i grunnskolen, har en generell rett til en opplæring som er tilpasset den enkeltes forutsetninger. I tillegg har den enkelte elev rett til særskilt språkopplæring inntil eleven har «tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa». Om nødvendig har eleven også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring på morsmål eller på tilrettelagt norsk. Retten er den samme enten elever går ved kommunal grunnskole eller privat grunnskole, og fremkommer av henholdsvis 2-8 i opplæringsloven og 3-5 i privatskoleloven. Minoritetsspråklige elever som "har tilstrekkeleg dugleik i norsk" til å følge den ordinære opplæringen i skolen, har verken rett til særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring på morsmål eller tilrettelagt norsk. Avgjørelsen om hvem som har tilstrekkelig kompetanse eller ikke i norsk, og hvem som trenger morsmål- og/eller tospråklig fagopplæring krever en individuell vurdering av den enkelte elevs behov. Hver enkelt elev må vurderes individuelt i forhold til om slik opplæring anses som nødvendig. Det avgjørende for denne vurderingen vil være om eleven har behov for en slik opplæring for å bli i stand til å følge den ordinære opplæringen ved skolen. Denne vurderingen må ligge til grunn før skolen treffer enkeltvedtak, og dokumentasjon for vedtaket er kartleggingsresultater av elevenes språkkompetanse i norsk. 2. Særskilt språkopplæring Særskilt språkopplæring består av særskilt norskopplæring, morsmål og tospråklige fagopplæring, på morsmålet eller på tilrettelagt norsk. 2.1 Særskilt norskopplæring Elever som starter skolegangen sin i Norge med begrensede ferdigheter i norsk, og som ikke kan ta del i den ordinære opplæringen med godt utbytte, gis særskilt norskopplæring så lenge de har behov for det. Skoleeier/skolen velger om den særskilte norskopplæringen skal gis etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, eller i form av særskilt tilpasning av den ordinære læreplanen i norsk. Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter er en overgangsplan som bare skal nyttes til elevene er i stand til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Læreplanen er nivåbasert og aldersuavhengig. Før opplæringen starter, må det tas standpunkt til hvilket nivå i læreplanen opplæringen skal ta utgangspunkt i for den enkelte elev. Et hovedmål for opplæringen i grunnleggende norsk er utvikling av språklig selvtillit og trygghet. Opplæringen skal fremme norskspråklig utvikling, slik at elevene blir i stand til å følge ordinær opplæring i norsk og andre fag på norsk. Opplæringen må derfor ses i sammenheng med opplæringen i øvrige fag og den ordinære læreplanen i norsk. Det skal legges til rette for at elevene gjennom utvikling av gode læringsstrategier og innsikt i egen språklæring utvikler sine norskspråklige ferdigheter så raskt som mulig.

6 Opplæringen i grunnleggende norsk skal ivareta lese- og skriveopplæringen og bidra til å utvikle elevenes ordforråd og begrepsforståelse i ulike fag. Samordning med lese- og skriveopplæring i morsmål og tospråklig fagopplæring kan styrke opplæringen i grunnleggende norsk. Opplæringen skal også bidra til interkulturell forståelse. Fleksibilitet, individuell og lokal tilpasning er følgelig sentrale elementer i organisering av opplæringen. 2.2 Morsmålsopplæring Morsmålsopplæring for elever fra språklige minoriteter er et opplæringstilbud for elever som har et annet morsmål enn norsk og samisk. Retten til opplæring på morsmål kan ikke strekke seg lenger enn retten til særskilt norskopplæring. Opplæringen følger læreplan i morsmål for elever fra språklige minoriteter. Hovedformålet med læreplan i morsmål for språklige minoriteter er «å styrke elevenes forutsetninger for å beherske det norske språket og derved deres læringsmulighet gjennom utvikling av grunnleggende lese- og skriveferdigheter, ordforråd og begrepsforståelse på morsmålet». Interkulturell forståelse og utvikling av språklig selvtillit og trygghet, bidrar til utvikling av en tospråklig identitet og et sammenliknende perspektiv på norsk og morsmål. Opplæringen skal videre bidra til utvikling av gode læringsstrategier og innsikt i egen språklæring. En forutsetning for å kunne oppfylle intensjonene i opplæringsloven 2-8 og læreplanen i morsmål er at eleven har en aldersadekvat kompetanse i sitt morsmål. Timeplanmessig bør opplæringen så langt det er praktisk mulig, legges i tilknytning til elevenes skoledag. 2.3 Tospråklig fagopplæring på morsmålet og/eller på tilrettelagt norsk Fagopplæring på morsmål og/eller på tilrettelagt norsk, har som overordnet mål å gjøre skolenes lærestoff tilgjengelig inntil elevene kan følge ordinær fagopplæring. Denne opplæringen forutsetter et nært samarbeid mellom de ulike lærere som er involvert i opplæring av minoritetsspråklige elever slik at lærestoff i fagopplæring på morsmålet eller tilrettelagt norsk er relevant og tilpasset elevenes forutsetninger. Undervisningstimene skal være integrert i elevenes timeplan. 3. Opplæringstilbud for nyankomne minoritetsspråklig elever i grunnskolen. Sentrale føringer Målgruppen I følge opplæringsloven 2-1 har nyankomne barn i grunnskolealder, som sannsynligvis blir i landet i mer enn tre måneder, rett til å begynne på skole så snart de kommer til Norge 1. Nærskolen må foreta en vurdering av om det er sannsynlig at barnet vil bli i Norge mer enn tre måneder. 3.2 Rett til å gå på nærskole Nyankomne elever i grunnskolealder som alle andre elever i grunnskolen, har rett til å gå på nærskolen med mindre de velger å takke ja til et tidsbegrenset særskilt opplæringstilbud (innføringstilbud) for nyankomne elever på en annen skole enn elevens nærskole. Når grunnskoleeleven ikke lenger går i et innføringstilbud, har eleven rett til å gå på nærskolen Innføringstilbud på en annen skole enn elevens nærskole Skoleeier kan tilby et innføringstilbud til nyankomne elever, jf. Opplæringsloven 2-8 femte ledd og 3-5 femte ledd. Bestemmelsene innebærer en begrenset rett for skoleeier til å gjøre unntak fra 6 1 Opplæringsloven 2-1 Retten til grunnskoleopplæring gjeld når det er sannsynleg at barnet skal vere i Noreg i meir enn tre måneder. Plikta til grunnskoleopplæring byrjar når opphaldet har vart i tre måneder. Departementet kan i særlege tilfelle frita elevar frå denne plikta. 2 Opplæringsloven 8-1. Skolen grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til.

7 opplæringsloven 8-2 om at elevene til vanlig ikke skal organiseres etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørigheter, fra opplæringsloven 8-1 om retten til å gå på nærskolen, og fra Læreplanverket for kunnskapsløftet. Det heter i opplæringsloven 2-8 femte ledd første punktum og privatskoleloven 3-5 femte ledd første punktum at skoleeier «.kan organisere særskilt opplæringstilbod for nykomne elevar i eigne grupper, klassar eller skular.» Skoleeier kan selv velge om de ønsker å tilby et særskilt opplæringstilbud organisert i grupper, klasser eller skoler. Tilbudet er frivilling, og det kreves samtykke fra foresatte før det fattes vedtak om at eleven tar imot innføringstilbudet på en annen skole enn nærskolen, 2-8 siste ledd. 3.4 Unntak fra Læreplanverket i kunnskapsløftet Etter opplæringsloven 2-8 femte ledd og privatskoleloven 3-5 femte ledd kan det gjøres avvik fra læreplanverket ved enkeltvedtak om særskilt språkopplæring i innføringstilbud. Avvikene gjelder bare den aktuelle eleven og kan bare gjøres i den utstrekning det er nødvendig for å ivareta elevenes behov, og må derfor baseres på en individuell vurdering av hva som er det beste for eleven. 3.5 Lengde på innføringstilbud Opplæringstilbudet for nyankomne elever ved et innføringstilbud kan vare i inntil 2 år og vedtaket skal fattes for ett år av gangen. En forutsetning for å fatte vedtak om hvor lenge eleven skal gå på et innføringstilbud, er elevens norskferdigheter (Opplæringsloven 2-8 og privatskoleloven 3-5). 3.6 Et ekstra opplæringsår Skoleeier, etter søknad og samtykke fra foresatte, kan la en elev gå et ekstra år eller la en elev begynne på et årstrinn lavere enn alderen skulle tilsi 3 «..dersom det i det enkelte tilfellet verkar formålsteneleg 4» Private skoler med rett til statstilskudd Private skoler med rett til statstilskudd kan organisere innføringstilbud for nyankomne elever når det foreligger vedtak fra kommunen. Privatskoler som ønsker et innføringstilbud for nyankomne elever må sørge for å orientere kommunen før det gjøres vedtak etter opplæringsloven 2-8 femte ledd eller privatskoleloven 3-5 femte ledd 5. Elever i private grunnskoler kan ikke være deltidselever. Det innebærer at en elev ikke kan gå delvis i et innføringstilbud i en offentlig grunnskole og samtidig være elev i en privat grunnskole 6. 3 Opplæringsloven Jf. Ot.prp.nr. 46( )side Privatskoleloven Økonomiforskrift til privatskoleloven 13

8 8 II. Retningslinjer for opplæring av minoritetsspråklige elever i Bergen Kommune 1. Diverse retningslinjer 1.1. Ansvarlig for å treffe vedtak etter 2-8 Det er rektor ved den enkelte skole som, i samråd med foreldrene, i første instans avgjør om en elev har rett til særskilt språkopplæring etter 2-8. En forutsetning for å kunne søke, er at eleven er kartlagt og at det foreligger kartleggingsresultater som dokumenterer at eleven ikke har tilstrekkelig kompetanse i norsk til å kunne følge ordinær opplæring. I 2-8 står følgende om kartlegging: Kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Leddet presiserer at kommunen har plikt til å kartlegge tilstrekkelighet i norsk før det treffes vedtak om særskilt språkopplæring. En slik kartlegging skal også utføres underveis i opplæringen. I Bergen kommune har skoleeier delegert kartlegging og vedtaksmyndighet til rektor ved den enkelte skolen. 1.2 Migrasjonspedagogisk team Skolen etablerer et migrasjonspedagogisk team for å kvalitetssikre arbeidet med kartlegging og vurdering av elevens språksituasjon. Fortrinnsvis bør en bruke de lærerne som står eleven nærmest: kontaktlærer, morsmålslærer og lærer som underviser i grunnleggende norsk. Skolen må skaffe seg informasjon om elevens språkferdighet og faglige utvikling, slik at opplæringen kan tilpasses elevens forutsetninger og samtidig sikre retten til særskilt opplæring etter 2-8 i opplæringsloven. En måte å skaffe slik informasjon på, er å kartlegge eleven kontinuerlig i den daglige opplæringen eller i spesielt tilrettelagte situasjoner med utvalgte kartleggingsverktøy. Innstilling til Stortinget nr. 110 (1998/1999) gir føringer for kartleggingen av elevens kompetanse. Innstillingen legger vekt på at -norskferdighetene til et barn er et komplekst nettverk av integrerte delkunnskaper, og det bør derfor legges avgjørende vekt på en lærergruppebasert lokal kartlegging av barns språkferdigheter og skolefremgang. På Utdanningsdirektoratets hjemmeside finnes kartleggingsverktøy som skolen skal bruke. 1.3 Kartlegging av elevenes norskspråklige kompetanse og valg av læreplaner Elevenes språkkompetanse kartlegges og nivåplasseres. Det vurderes om morsmål og/eller tospråklig fagopplæring er nødvendig. I morsmålsopplæring følges læreplan i morsmål for språklige minoriteter. Alle kommunale skoler som mottar midler til særskilt norskopplæring etter 2-8 skal følge læreplan i grunnleggende norsk til elevene har oppnådd nivå 2 i læreplanen. Fra bestått nivå 2 skal elevene gå over til ordinær læreplan i norsk. Elever som kommer til Norge sent i skoleløpet (ungdomsskoletrinnet), kan det søkes ressurser for, slik at de kan fullføre nivå 3 i læreplan for grunnleggende norsk. Skolene som ønsker en annen tilpasning enn læreplan i grunnleggende norsk til særskilt norskopplæring kan få dispensasjon etter søknad. Kartleggingsresultater og individuell vurdering av et adekvat opplæringstilbud danner grunnlaget for enkeltvedtak etter 2-8. Bergen kommune skal bruke Utdanningsdirektoratet sitt kartleggingsverktøy, se kartleggingsmateriell Språkkompetanse i grunnleggende norsk.

9 9 1.4 Bergen kommune sin ressurstildeling Skolene kan søke midler til særskilt norskopplæring og om nødvendig morsmålsopplæring fra trinn og tospråklig fagopplæring fra 5. til 10. trinn. 1.5 Registrering av kartleggingsresultatet i språkkompetanse i norsk Kartleggingsresultater skal registres i VOKAL. Datoen fra VOKAL må legges manuelt inn i Extens. Kun skolene som registrerer kartleggingsdatoen i Extens fra VOKAL får tildelt midler. Kartleggingsdatoen må skrives inn på følgende format: ÅR-MÅNED- DATO ( ). Kun elever som er kartlagt i skoleåret 2014/2015 vil få tildelt ressurser. Elever født i 2008 som skal begynne i første klasse kan registreres med NY i feltet for kartleggingsdato. Det er ungdomsskolene sitt ansvar å søke for nye elever på 8. trinn. Kartleggingsdato må hentes fra avgiverskolene. 1.6 Karakter i læreplan i morsmål og i grunnleggende norsk. Etter innføring av kunnskapsløftet gis ikke karakter i morsmål etter læreplan i morsmål eller i norsk etter læreplan i grunnleggende norsk. Begge læreplaner er overgangsplaner. Elevene som har tilstrekkelig kompetanse i norsk, skal følge ordinær undervisning og retten til morsmålsopplæring oppheves. 1.7 Fritak for opplæring og vurdering i norsk sidemål. Elever som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven 2-8, har krav på fritak fra opplæring i skriftlig sidemål i perioden som enkeltvedtaket varer, jf. forskrift til opplæringsloven 1-11 bokstav d. Etter at eleven ikke lenger har rett til særskilt språkopplæring etter opplæringsloven 2-8, kan eleven ha rett til fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål, jf. forskrift til opplæringsloven 3-22 første ledd. 1.8 Minoritetsspråklige elever som begynner grunnskoleopplæringen i Norge det siste skolehalvåret. Minoritetsspråklige elever i grunnskolen som begynner opplæringen i Norge siste halvdel av et opplæringsår, kan bli fritatt fra vurdering med karakter i fag dette skoleåret dersom foreldre ber om det, jf forskrift til opplæringsloven 3-21 siste ledd. Dette gjelder både halvårs vurdering med karakterer og standpunktvurdering. Skolen har veiledningsplikt i forhold til konsekvensene av slikt fritak. 1.9 Elever med spesialpedagogiske behov. Elever som får opplæring etter opplæringsloven 2-8 p.g.a utilstrekkelig kompetanse i norsk, og har behov for spesialundervisning etter opplæringsloven 5-1, skal ivaretas som skolens øvrige elever innenfor det ordinære spesialpedagogiske tilbud på skolen 1.10 Bruk av utenlandske læremidler i morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring. Vi gjør skolene oppmerksom på at læremidler kjøpt fra utlandet kan stride mot læreplaner i Kunnskapsløftet i Norge, både innholdsmessig og pedagogisk. Undervisningen i Norge er regulert av læreplaner i Kunnskapsløftet og lærere er forpliktet til å følge norske læreplaner. Derfor er det svært viktig at lærere er bevisste i forhold til bruk av læremidler kjøpt i utlandet. Læremidler som brukes i grunnskolen skal være i samsvar med norske læreplaner og regelverket.

10 10 2. Opplæringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever. Retningslinjer i Bergen Kommune. 2.1 Innledning Fra 1. august 2015 har Bergen kommune innføringstilbud på 12 innføringsskoler. Det er 7 innføringsskoler på barnetrinnet: Seljedalen, Skjold, Slettebakken, Møhlenpris, Ny Krohnborg, Nygårdslien og Ytre Arna skole. På ungdomstrinnet er det 5 innføringsskoler: Hop, Lynghaug, Olsvik, Rothaugen og Åstveit. 2.2 Retningslinjer. Nærskolen Møte med nærskolen Nyankomne elever skal ta kontakt med sin nærskole. Nærskolen har ansvar for den første samtalen med de foresatte, kartlegging og vurdering av et adekvat opplæringstilbud. Nærskolen, i samråd med foresatte, må vurdere om eleven skal begynne på nærskolen og følge ordinær undervisning. Nyankomne elever på 1. og 2. trinnet starter på et tilrettelagt tilbud på nærskolen. Elever på trinn kan søke plass på innføringsskoler på barnetrinnet eller ungdomstrinnet Møteforberedelse Den første kontakten med nærskolen er som regel når foreldrene registrerer eleven (bruk skjema 1). Med denne registreringen får skolen verdifull informasjon om familien og eleven. Informasjonen danner grunnlag for et godt første møte, velkomstsamtalen. Registreringen er også en god anledning til å avtale tidspunktet for velkomstsamtalen og finne ut om familien trenger tolk. Ved registrering av eleven oppretter nærskolen elevmappen og registrerer eleven i extens. Nærskolen inviterer familien til den første velkomstsamtalen. Nærskolen må sørge for tolk og faste ansvarspersoner som gjennomfører samtalen. Dette kan være administrasjonen, leder av migrasjonspedagogisk team, rådgiver osv. I den første samtalen med nyankomne foreldre må nærskolen sørge for en god planlegging av møteinnholdet i forkant (bruk skjema 2) Helse Nærskolen melder nyankomne elever til helse- og tannhelsetjenesten (bruk skjema 13) Skolefritidsordning (SFO) Nyankomne elever som går i trinn kan, hvis familien ønsker det, gå på SFO på innføringsskolen Skoleskyss Nyankomne elever følger de samme skyssregler som ordinære elever på skolen. Elever til innføringsskoler følger også de samme skyssregler. Kostnad til skyss dekkes av innføringsskolen. Refusjon for skyssutgifter dekkes sentralt Elev/foresatte velger nærskole Nærskolen kan søke fagavdeling barnehage og skole om ressurser til å opprette et tilrettelagt tilbud på nærskolen for nyankomne på 1. og 2. trinnet. Bruk vedlagt søknadskjema. Elevene blir meldt til helseog tannhelsetjenesten.

11 Nærskolen søker plass på en innføringsskole Det er nærskolen som, med foresattes samtykke, søker Fagavdeling barnehage og skole om plass i innføringsskole. Nærskolen kan søke plass for elever som skal i 3. til 10. trinn. Bruk vedlagte skjema. Nærskolen skal kun sende søknadskjema til Fagavdeling barnehage og skole. Når Fagavdeling barnehage og skole har truffet vedtaket, skal nærskolen sende elevinformasjonen til innføringsskolen Kontakt med foresatte under behandling av søknad og behandling av elevinformasjon Behov for kontakt med foresatte under behandling av søknad skjer via nærskolen. Når eleven har fått vedtaket om plass på innføringsskolen, er nærskolen ansvarlig for å overføre elevinformasjonen (elevmappen) til innføringsskolen Fagavdelingen treffer vedtak om plass på innføringsskoler Fagavdelingen treffer vedtak etter søknad fra nærskolen. Vedtaket sendes til foresatte, nærskolen og innføringsskolen. Når nærskolen har mottatt vedtaket, sender nærskolen dokumentasjonen til innføringsskolen. 2.3 Retningslinjer. Innføringsskolens oppgaver Informasjon til elever og foresatte Innføringsskolen må sørge for god informasjon om skolens daglige rutiner, om rettigheter etter 2-8, om innføringstilbudet ved innføringsskolen, om skolereglementet i Bergen kommune og det norske skolesystemet generelt. Det skjer ved velkomstsamtalen og ved et felles foreldremøte etter skolestart Kartlegging av elevenes skolebakgrunn Kartlegging av elevenes skolebakgrunn og skolefaglige ferdigheter i fag som engelsk, naturfag, samfunnsfag, matematikk. Hovedfokus her er de grunnleggende ferdigheter som å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og kunne bruke digitale verktøy. Skolen inngår et samarbeid med morsmålslærer i forhold til denne kartleggingen Skolefritidsordning (SFO) Nyankomne elever som går i trinn kan gå på SFO på innføringsskolen Skoleskyss Nyankomne elever på nærskolen følger de samme skyssregler som ordinære elever på skolen. Elever til innføringsskoler følger også de samme skyssregler. Kostnad til skyss dekkes av innføringsskolen. Refusjon for skyssutgifter dekkes sentralt Varighet på innføringstilbudet Opplæringstilbudet for nyankomne elever ved et innføringstilbud kan vare i inntil 2 år og vedtaket skal fattes for ett år av gangen. Innføringsskolen ved rektor treffer enkeltvedtak hvis innføringsskolen vurderer behovet for et andre år i innføringsklasse. Elever som går i innføringsklasse på barnetrinnet skal etter 2 år tilbake til nærskolen. Elever som går på innføringsskole på ungdomstrinnet, kan velge å fullføre hele ungdomstrinnet på innføringsskolen Skolebytte etter innføringsperiode Elever som går i innføringsklasser vil ha samme rett som andre elever i Bergen Kommune til fritt skolevalg. Dette medfører at elevene kan søke seg til en annen skole enn den nærmeste. Slike saker skal behandles som søknad om skolebytte.

12 Overføringsrutiner fra innføringsskoler til elevens nærskole eller annen skole Innføringsskolen organiserer elevbesøk før eleven blir overført til nærskolen og har ansvar for å innkalle elevens nærskole til et overføringsmøte. Overføringsmøtet skal inneholde følgende: Gjennomgang av elevmappen. Innføringsskolen skal skrive en rapport om opplæringen eleven har fått på innføringsskolen i fag som: engelsk, matematikk, samfunnsfag, naturfag, norsk og morsmål med fokus på de grunnleggende ferdigheter. Utgangspunktet for rapporten må være kartleggingen som er foretatt gjennom innføringsperioden. Rapporten må videre inneholde en beskrivelse av læremidler som er brukt, og eventuelle anbefalinger for videre opplæring på nærskolen. Gjennomgang av den faglige rapporten, kartleggingen med dokumentasjon og annen relevant informasjon. III. Administrative rutiner. 1. Registreringsrutiner 1.2 Registreringsrutiner for nye elever som skal gå ved ordinære skoler Skoler som har minoritetsspråklige elever, må orientere de foresatte om rettighetene til særskilt språkopplæring ( 2-8 i opplæringsloven). Valg av opplæringstilbud må gjøres i samråd med elevens foresatte. Kommunale skoler registrerer elevenes behov for særskilt språkopplæring i Extens. (Se Extens for språklige minoriteter) 1.2 Registreringsrutiner for elever som allerede er registrert Elever ved skoler som allerede er registrert i Extens som mottaker av tilbud for inneværende skoleår, blir automatisk meldt opp til neste skoleår. Skolene melder ut elever som ikke skal ha særskilt norskopplæring, morsmåls -og /eller tospråklig fagopplæring kommende skoleår direkte i Extens. Dette gjøres i Diverse-fliken i Extens ved at man setter NEI på særskilt norskopplæring, og NEI på morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring. Det må også sendes melding om dette på e-post til befo@bergen.kommun.no Oppdatert elevregister i Extens er grunnlaget for tildeling av ressurser for skoleåret Registreringsrutiner for elever som blir overført fra en annen skole eller fra innføringsskoler Skoler som får elever overført fra en annen skole - enten dette er i forbindelse med ordinær overgang fra barne- til ungdomstrinn, fra innføringsskoler, eller elever som bytter bosted, må sørge for at elevene registreres i Extens innen registreringsfristen. Veiledning ligger på Extenssiden og BEFO. (Se Extens - Språklige minoriteter). Det er viktig at Diverse-fliken i Extens er riktig utfylt. Her følger man samme prosedyrer som for nye elever. Elever som registreres etter søknadsfristen må det også sendes melding om til befo@bergen.kommune.no

13 Registrering i extens: Rutine for elever som ikke har mottatt fødselsnummer Elever som kommer til skolen uten fullstendig fødselsnummer skrives inn på følgende måte: Ta utgangspunkt i fødselsdatoen. Legg til 40 på dagen. De fem siste sifrene blir: Jente: Gutt: Dame: Mann: Eksempler: Jente født Gutt født Dame født Mann født Når eleven får tildelt et femsifret personnummer sendes det en e-post til extens.skole@bergen.kommune.no med de nye opplysningene slik at lagrede opplysninger i Extens fortsatt kan knyttes til eleven uten å måtte legge alle opplysningene inn på nytt. E-posten må inneholde opprinnelig fødselsnummer på eleven, elevens navn og det nye personnummeret. 2. Timetildeling Timer til særskilt norskopplæring, morsmål og tospråklig fagopplæring blir tildelt av Fagavdeling barnehage og skole. Timer til særskilt norskopplæring blir tildelt direkte til den enkelte elevs skole. Timetildeling og gruppering av elevene som får morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring blir tildelt fra Fagavdeling barnehage og skole til skolene via Extens. 3. Utmeldingsrutiner Utmelding av undervisningen midt i skoleåret kan bare skje på grunn av flytting eller etter ønske fra elev/foresatte. Send en e-post om dette til befo@bergen.kommune.no. E-posten må inneholde elevens navn og fødselsdato. Endring av feltet "morsmål/tospr.oppl." og "Grunnleggende norsk" i Extens der det står TILDELT eller JA skal ikke gjøres på skolen. Utmelding av elever som står som søker og som ikke har fått tildelt undervisningstimer kan skolen endre status på fra S til NEI i Diverse-fliken i Extens (Se punkt 5.2.2). Elevens rett til særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring, eller tospråklig fagopplæring, avgjøres av skolen før søknadsfristen om våren og ikke midt i skoleåret. 4. Klagebehandling. Rektors vedtak etter 2-8 er et enkeltvedtak med klagerett, etter forvaltningsloven. I henhold til forvaltningsloven 16 første ledd skal parten (elevens foresatte) varsles før enkeltvedtak treffes, og gis anledning til å uttale seg. Uttalefristen er 2 uker slik at foresatte kan ivareta sin rett. Når vedtak fattes, må det samtidig gis skriftlig begrunnelse. Det må også opplyses om klageretten. Klagefristen settes til tre uker fra vedtaket mottas. Skolen, ved rektor, skal sørge for at foresatte blir opplyst om klagerett, frister for saksbehandling, ankenivå og dokumentasjon for avgjørelse. I dette tilfellet gjelder det om eleven har tilstrekkelig kompetanse i norsk for å kunne følge ordinær undervisning. Begrepet tilstrekkelig kompetanse i norsk brukes her om den kompetanse i norsk som er nødvendig for å følge ordinær opplæring i samtlige fag. Skolen blir første behandlingsinstans for en klagesak. Dokumentasjon sendes til Fagavdeling barnehage og skole, som vurderer klagen og evt. sender den videre til Fylkesmannen som avgjør retten etter 2-8 i opplæringsloven.

14 14 5. Tilsetting av morsmålslærer For å få fast tilsetting som morsmålslærer med utdanning og praksis fra utlandet, må lærerne ha godkjent lærerutdanning og yrkesgodkjenning fra Utdanningsdirektoratet. For mer informasjon om generell godkjenning av utdanning, (nivå og omfang), antall studiepoeng og akademisk grad i forhold til norske gradertall, ta kontakt med NOKUT. Ta kontakt med utdanningsdirektoratet for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. 6. Innkjøp av læremidler til morsmåls og fagopplæring på morsmålet I de språkene hvor det finnes flere lærere, må de sammen blir enige om valg av læremidler. Lærerne velger en innføringsskole og bestiller læremidler gjennom den bestemte innføringsskolen. I de språkene der det kun er en morsmålslærer, tar vedkommende kontakt med sin innføringsskole for å bestille læremidler. Innføringsskoler får refusjon ved slutten av kalenderåret mot dokumentasjon. 7. Timeplaner for morsmålslærer Etter godkjenning av ressursskolene, sendes timeplanene for morsmålslærerne til befo@bergen.kommune.no. Bruk tilsendt mal. BEFO vil legge ut timeplanene på S:\skole. Planene vil bli sortert i språkgrupper. Dette gjøres for at alle skoler skal kunne finne ut hvor de ulike morsmålslærerne befinner seg i løpet av en uke. Det er ressursskolenes ansvar å påse at timeplanene sendes inn. Budsjettjustering for morsmålslærere kan bli holdt tilbake i påvente av innsendte timeplaner. 8. Informasjon og veiledning Veiledning og nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til Florentino Bulnes, tlf Spørsmål knyttet til elevregistrering; ta kontakt med Lasse Salthella, tlf Henvendelse på e- post: befo@bergen.kommune.no. Pedagogisk veiledning kan fås ved å ta kontakt med Torill Simonsen, tlf , Diana Lee Bennett, tlf eller Nina Flem, tlf Henvendelse på epost: migped@bergen.kommune.no

15 15 9. Begrepsdefinisjoner Andrespråk Språk som en person ikke har som førstespråk, men som vedkommende lærer eller har lært i et miljø der det er i allmenn bruk som dagligspråk. Andrespråk kan også betegne ethvert språk som ikke er en persons førstespråk, dvs. både andrespråk og fremmedspråk. Andrespråksdidaktikk Undervisningslære/praktisk pedagogikk rettet mot barn og elever som ikke har majoritetsspråket (norsk) som førstespråk. Brukes både om opplæring i et andrespråk, for eksempel norskopplæring for innvandrere, og i situasjoner der et andrespråk er opplæringsspråk for andre fag, for eksempel matematikkundervisning tilpasset elever med norsk som andrespråk. Begynneropplæring i norsk Det første møte med det norske språket. Opplæringen i dette andrespråket bærer preg av systematisk tilegnelse av språket; begrepsinnlæring, fonetikk, syntaks, semantikk osv. I denne fasen legger man vekt på elevens utvikling innen hovedområdene i læreplan for grunnleggende norsk for språklige minoriteter; lytte og tale, lese og skrive, språklæring og språk og kultur. Førstespråk En persons muntlige, eventuelt også skriftlige, hovedspråk. Førstespråk er som oftest synonymt med morsmål. Fremmedspråk Fremmedspråk er et språk som ikke er en persons førstespråk og som vedkommende lærer eller har lært utenfor miljøer hvor det er i allmenn bruk som dagligspråk, jfr. språkfag i skolen, i norsk skole kan dette være f.eks. engelsk, tysk, fransk, spansk. Flerspråklig En person som er vokst opp med to eller flere språk og som identifiserer seg med disse språkene og/eller en person som identifiserer seg med flere språk og bruker flere språk i sin hverdag, selv om språkbeherskelsen ikke er like god på alle språk. Innføringsklasse i Bergen Det er et opplæringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever i egen klasse eller gruppe på en ordinær skole. Opplæringstilbudet innebærer at eleven begynner i innføringsklasse og gradvis går over til ordinær opplæring. Innføringsskoler i Bergen Det er de skolene som har et innføringstilbud for nyankomne elever. Minoritetsspråklige elever Med minoritetsspråklige elever i grunnopplæringen forstår vi barn, unge og voksne som har et annet morsmål enn norsk eller samisk. I denne sammenhengen brukes begrepet om elever i trinn i grunnskolen og videregående opplæring, samt voksne deltagere innenfor grunnskoleopplæringens område. Migrasjonspedagogikk Migrasjonspedagogikk er den del av pedagogikken som er opptatt av migrasjon og setter fokus på pedagogiske konsekvenser av migrasjonsprosessen i opplæringen. Migrasjonspedagogikken omfatter både kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendig for å gi en god opplæring for barn,

16 16 ungdom og voksne i et flerkulturelt samfunn. Migrasjonspedagogikken er en tverrfaglig disiplin, der språkfag, samfunnsfag, realfag og pedagogikk søkes integrert til en ny helhet. Morsmål Morsmål er språket som snakkes i kommunikasjon med barnet i hjemmet, enten av begge foreldrene eller av den ene av foreldrene. Et barn kan derfor ha flere morsmål. Morsmålet er det språket man identifiserer seg med, språket man tenker på, det første lærte språket, verktøyet man bruker for å tilegne seg andre språk. Ressurskoler De skolene i Bergen som har personal-, administrativt og pedagogisk ansvar for morsmålslærere. Særskilt norskopplæring Et tilpasset opplæringstilbud for minoritetsspråklige elever som har et annet morsmål enn norsk og samisk. Skoleeier kan velge Læreplan i grunnleggende norsk eller en annen plan. Bergen kommune følger Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Tospråklig En person som er vokst opp med to førstespråk og som behersker begge språkene like godt, eller en person som i sin hverdag bruker to språk og identifiserer seg med begge, selv om ikke språkbeherskelsen er like god på begge språk. Tospråklig fagopplæring Fagopplæring på morsmålet eller på tilrettelagt norsk. Fagopplæring med andrespråkstilnærming blir bruk som synonym til fagopplæring på tilrettelagt norsk. 10. Viktige linker Informasjon fra Bergen kommune: Håndbok Extens og språklige minoriteter Læringsressurser: Informasjon fra Utdanningsdirektoratet: Nasjonal senter for flerkulturell opplæring NAFO BEFO på Facebook :

17 17 Registreringsskjema for tilrettelagt tilbud på 1. eller 2. trinn ved nærskole Elevens fornavn: Elevens etternavn: Fødselsdato: Kjønn: Morsmål: Hjemmeadresse: Ankomst til Norge: Skolegang i andre kommuner i Norge: Nærskole: (Måned år) (Fra dato til dato) Årstrinn: Foresattes fornavn: Foresattes etternavn: Foresattes e-post: Bergen /, 201 Foresattes underskrift Rektor / avdelingsleders underskrift Det er kun registreringsskjemaet som skal sendes til befo@bergen.kommune.no. De andre papirene skal beholdes på skolen.

18 18 Søknadsskjema til innføringsklasse ved skole Elevens fornavn: Elevens etternavn: Fødselsdato: Kjønn: Morsmål: Hjemmeadresse: Ankomst til Norge: Skolegang i andre kommuner i Norge: Nærskole: (Måned år) (Fra dato til dato) Årstrinn: Foresattes fornavn: Foresattes etternavn: Foresattes e-post: Bergen /, 201 Foresattes underskrift Rektor / avdelingsleders underskrift Det er kun søknadskjemaet som skal sendes til befo@bergen.kommune.no. De andre papirene skal beholdes på skolen til det er fattet vedtak om hvor eleven blir tildelt plass.

19 Til Fagavdeling barnehage og skole SKOLEÅRET 2015/2016 Søknadsskjema for private skoler med rett til statstilskudd Skole: Etternavn Fornavn Kjønn G = gutt J = jente Fødselsnummer (dato, måned, år) Årstrinn 2014/ 2015 Elevens morsmål ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER Særskilt Tospråklig norsk opplæring J = JA S = SØKER N = NEI N = NEI Kartlagt dato Vedtaks dato Dato: Underskrift rektor: Skjemaet sendes til: befo@bergen.kommune.no