Flerspråklige elever i Modum

Transkript

1 1 Flerspråklige elever i Modum Bakgrunn: Med bakgrunn i at både dagens organisering av undervisning for flerspråklige elever i Modumskolen ikke er tilfredsstillende, og en forventet økning av elevgruppen, nedsatte ledermøte undervisning en arbeidsgruppe med følgende oppgave: «Det utredes prinsipper for hvordan flerspråklige elever innlemmes i Modumskolen, og innenfor hvilke rammer undervisning gis. Dette med mål om å gi tilpasset opplæring ut fra elevens forutsetninger og situasjon innenfor rammene i Modumskolen.» Med flerspråklig elev menes en elev med annet morsmål enn norsk eller samisk, men som også bruker/vil komme til å bruke norsk/samisk i hverdagen. Arbeidsgruppen har bestått av: Kjetil Gulsrud Lundemoen Rådgiver Undervisningskontoret Jarle Hildeskår Avdelingsleder Vikersund skole Lisbeth Grimsrud Inspektør Buskerud skole Pål Skretteberg Rektor Søndre Modum Ungdomsskole Hege Buxrud Rektor Stalsberg skole Kristin Kihle Andersen Inspektør VO Sissel Thorsrud Leder Flyktningetjenesten Hege Vollan Hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet Ida Løvstad Hesthagen Rådgiver PPT Arbeidsgruppa har hatt tre møter. Regelverket: Det er et omfattende regelverk knyttet til flerspråklige elever, men som hovedregel kan man si at disse har de samme rettighetene som elever med norsk/samisk som morsmål. Samtidig er det regelverk knyttes til hva slags undervisning flerspråklige elever kan gis og innenfor hvilke rammer. Disse omfattes i hovedsak av Opplæringslovens 2.8. Under finnes et sammendrag av hovedreglene. Nyankomne barns rett og plikt til grunnskoleopplæring ( trinn) Barn som er i grunnskolealder, har rett til grunnskoleopplæring hvis det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder. Når oppholdet har vart i tre måneder, inntrer plikten til grunnskoleopplæring. Kommunen må foreta en vurdering av om det er sannsynlig at barnet vil bli i Norge mer enn tre måneder, og tilby barnet skoleplass hvis dette er sannsynlig. Nyankomne barn i grunnskolealder, som sannsynligvis blir i landet i mer enn tre måneder, har dermed rett til å begynne på skole så snart de kommer til Norge. (Opplæringsloven 2-1) Rett til å gå på nærskolen Grunnskoleelever har rett til å gå på nærskolen sin, det vil si på den skolen som ligger nærmest hjemmet, eller på den skolen i nærmiljøet som eleven sogner til. Nyankomne elever i grunnskolealder har rett til å gå på nærskolen, med mindre de velger å takke ja til et tidsbegrenset særskilt opplæringstilbud (innføringstilbud) for nyankomne elever på en annen skole enn nærskolen. Når grunnskoleeleven ikke lenger går i et innføringstilbud, har eleven rett til å gå på nærskolen.

2 2 Målet for opplæring i et innføringstilbud er at elevene så raskt som mulig skal lære seg norsk og bli i stand til å nå kompetansemålene i Kunnskapsløftet, og følge den ordinære opplæringen i norsk skolen. (Opplæringsloven 8-1) Et ekstra opplæringsår Opplæringsloven er ikke til hinder for at kommune kan innvilge eleven et ekstra år i grunnskolen etter samtykke fra foreldrene. Det er for eksempel mulig å la en elev begynne på ett årstrinn lavere enn alderen skulle tilsi. (Opplæringsloven 2-1, jf. Ot. prp. nr. 46 ( ) side 135) Rett til særskilt språkopplæring Retten til særskilt språkopplæring omfattes av Opplæringslovens 2.8 og betyr at eleven kan få særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og/ eller tospråklig fagopplæring. Særskilt norskopplæring er forsterket opplæring i norsk. Opplæringen kan gis enten etter læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, eller i form av særskilt tilpasning innenfor den ordinære planen. Morsmålsopplæring er opplæring i morsmålet, mens tospråklig fagopplæring innebærer at eleven får opplæring på sitt morsmål og norsk i ett eller flere fag. Dersom kommunen ikke kan skaffe egnede lærere som kan gi morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring skal eleven få tilrettelagt opplæring tilpasset sine forutsetninger. Innføringstilbud Kommuner og fylkeskommuner kan tilby et innføringstilbud til nyankomne elever, jf. opplæringsloven 2-8 femte ledd og 3-12 femte ledd. Bestemmelsene innebærer en begrenset rett for skoleeiere til å gjøre unntak fra opplæringsloven 8-2 om at elevene til vanlig ikke skal organiseres etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet, fra opplæringsloven 8-1 om retten til å gå på nærskolen, og fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det heter i opplæringsloven 2-8 femte ledd første punktum og 3-12 femte ledd første punktum at kommunen/fylkeskommunen «( )kan organisere særskilt opplæringstilbod for nykomne elevar i eigne grupper, klassar eller skolar..» Kommunene og fylkeskommunene kan selv velge om de ønsker å tilby et særskilt opplæringstilbud organisert i grupper, klasser eller skoler. Et slikt tilbud kan gjelde inntil to år for eleven. Hva fungerer? Arbeidsgruppa har sett på to strategier for opplæring. En kompensatorisk strategi og en tospråklig strategi. Gruppen har tatt utgangspunkt i litteratur og forskning fra Thor Ola Engen, Jim Cummins, Kamil Øzerk og Colin Baker. Den kompensatoriske strategiens fordeler er at det legges vekt på rask norskopplæring. Det settes gjerne inn ressurser for «norsk 2» eller andre norskforsterkende tiltak. I en kompensatorisk strategi vil lærer legger hovedvekt på å formidle fagstoffets innhold og norske begreper. Hvis en lærer kjenner til elevens alders- og kulturadekvate ferdigheter kan en kompensatorisk strategi fungere, men lærer må da evne og tilrettelegge fagstoffet og aktivere elevens forforståelse for temaene. Sammenlignet med majoritetsspråklige elever har minoritetsspråklige elever ofte samlet sett et like godt ordforråd ved skolestart. Den kompensatoriske strategiens ulemper er blant annet den nyttiggjør seg bare et av elevenes språk, den er tidkrevende og skaper en saktere progresjon enn for de majoritetsspråklige elevene, noe som forplanter seg oppover i skoleklassene. Strategien krever at de minoritetsspråklige elevene må drive vesentlig mer mengdetrening enn majoritetsspråklige elever, noe som kan fungere for de sterkeste elevene. Strategien fokuserer ikke på elevenes kulturelt betingede forståelse av fagstoffet og hvis lærer ikke kjenner elevens kulturelle og språklige erfaringsbakgrunn kan de vanskelig nyttiggjøre seg å aktivere forforståelse samt formidle fagstoff til riktig nivå. Det er den kompensatoriske strategien som er benyttet i Modumskolen frem til nå.

3 3 I motsetning til den kompensatoriske strategien vil en tospråklig strategi sikrer seg at både den tospråklige og den kulturelt betingede kompetansen kan komme til nytte. I en tospråklig strategi anses begge elevenes språk som likeverdige og de får derfor benyttet sin samlede språkkompetanse. Ved å benytte kunnskap som eleven har tilegnet seg på sitt førstespråk kan ferdigheter generaliseres til andrespråket. En tospråklig lærer har bedre forutsetninger for å bringe elevenes tospråklige kompetanse sammen enn en majoritetsspråklig lærer har og den tospråklige læreren kan tilpasse fagstoffet etter elevens forutsetninger i begge språk. Elevenes opplevelse av relevans øker motivasjon for læring og skoleprestasjoner. I små kommuner kan den tospråklige strategien være vanskelig å gjennomføre fordi strategi krever lærere med tospråklig lærerutdanning eller annen relevant utdanning. De tospråklig lærer må kjenne elevens pensum og ha ett tett samarbeid med kontaktlærere og faglærere. Hvis behov for tospråklig lærere er lokalisert på flere skoler i kommunen vil dette samarbeidet vanskeliggjøres og ansettelser på administrasjonsnivå i kommunen gjør at avstanden til kontaktlærere og faglærere øker. Arbeidsgruppen ønsker å benytte elevenes samlede språkkompetanse i opplæringen. I Modumskolen vil dette best la seg gjøre ved at elevenes skoletilbud er samlet på en skole frem til de minoritetsspråklige elevene mestrer norsk godt nok til å få opplæring ved nærskolen. Dagens tilbud: Undervisningen av elever i barneskolen foregår ute på barneskolene. Lærere fra Voksenopplæringen reiser ut til skolene. Undervisningen foregår alene med enkeltelever eller i små grupper. Skoler med størst behov til enhver tid, har fått tildelt timer. Elevene har flere lærere og undervisningsopplegg å forholde seg til, og dette gjør at det blir lite kontinuitet i norskundervisningen. Dette kombinert med at det er flere kontaktlærere å forholde seg til, blir det også vanskelig med en god progresjon i fagene. Det er også usikkert hvor lenge ressursen blir værende ved den enkelte skole. Undervisningen for elever i ungdomsskolealder foregår i Voksenopplæringens lokaler i Vikersund mandager (5 timer), tirsdager (5 timer) og torsdager (3 timer). En fast lærer har ansvaret for undervisningen i gruppa. 6 timer i uka er gruppa styrket med assistent i tillegg til ansvarlig lærer. Det er i overkant av 10 elever i gruppa. Elevene er flyktninger og innvandrere fra SMU, NMU, Krødsherad ungdomsskole og Sigdal ungdomsskole. Det er i dag ulike løsninger med tanke på deltakelse ved nærskolene. Dette kan variere fra ingen deltakelse til full deltakelse i øvrige fag de dagene de ikke er ved Voksenopplæringen. Lærer ved Voksenopplæringen vurderer i samråd med kontaktlærer ved ungdomsskolen overføring til primærskolen. Gruppa fungerer godt med faste lærere og kontinuitet i undervisningsopplegget. Elevene oppleves som trygge innad i gruppa. Lokalene til Voksenopplæringen egner seg imidlertid dårlig. Trang plass og ingen mulighet for utfoldelse i pauser. Ungdommene deltar i et ellers voksent miljø og det er en utfordring med praktisk løsning av begge gruppenes behov. Det er behov for at elevene er i et miljø med jevnaldrende av flere hensyn. Prinsipper for videre arbeid: Det er skoleeiers oppgave å påse at regelverket følges, men utover dette finnes et stort handlingsrom innen omfang og organisering av tilbudet som gis. Det er flere av prinsippene ved ordinær- og spesialundervisning som også er sentrale i dette arbeidet. Alle elever er ulike og skal også møtes med undervisning tilpasset sin situasjon og muligheter. Det er sentralt for alle elever å delta i gode sosiale rammer i sitt nærmiljø og innenfor sin alder. Dette betyr at nærskoleprinsippet legges til grunn også for flerspråklige elever. Det vil si at flerspråklige elever som kommer til Modum, bør skrives inn ved den skolen nærmest bosted. Flerspråklige elever

4 4 skal også høre til det alderstrinnet som er naturlig, med mindre det er tungtveiende årsaker til noe annet. Selv om lokal tilhørighet til nærmiljøet er viktig, anbefales det likevel at det organiseres et introduksjonstilbud. Dette tilbudet lokaliseres i et ordinært undervisningsmiljø som omfatter samme alderstrinn som elevens nærskole har - én barneskole og én ungdomsskole. Innen all opplæring er tilpasset opplæring sentralt. Spesielt innen språkopplæring hvor progresjon også betyr økt mulighet for deltagelse, er dette veldig sentralt. Det er ulik progresjon i læring av et nytt språk og det er viktig at elever som er klare for å følge ordinær undervisning, gjør dette så raskt det er praktisk mulig. Dette fordrer ofte kartlegginger av ferdighetsnivå, og at lærere har tett dialog med hjemskolen. Det anbefales å kalle dette tilbudet «velkomstklasse». Det anbefales, med bakgrunn i «Hva fungerer», at det legges til grunn en tospråklig fagopplæring. Dette betyr at det forsøkes å rekruttere faglærere som også innehar aktuelle språkkunnskaper. Hvis dette ikke lar seg gjøre, er det viktig med god fagkunnskap knyttet til norskopplæring for flerspråklige barn. Det er avgjørende å skape et fagmiljø knyttet til dette temaet. Samtidig trekkes det fram at god klasseledelse er et vel så viktig begrep her som i ordinær undervisning. En strategi for å kompensere for manglende språkkunnskaper blant lærere, er å aktivt bruke digitale hjelpemidler i undervisningen. Her finnes det mange muligheter blant annet rene oversettere, ordbøker, og pedagogiske programmer tilgjengelig på forskjellige språk. For å skape et best mulig tilbud og sikre at elever kan følge ordinær undervisning så raskt som mulig, er man avhengig av å organisere et kontinuerlig tilbud innenfor skoledagen. Det legges opp undervisning alle dager i uka. Det er ulike vurderinger knyttet til elever i begge ender av grunnskoleløpet. Når det gjelder seksåringene skal disse i likhet med andre elever i første klasse, møte skolehverdagen. Det er fokus på det å bli vant til en skolehverdag, samt grunnleggende ferdigheter. I flere tilfeller kan det være vel så nyttig for en seks-åring med begrensede norskkunnskaper å følge ordinær undervisning, som å bli tatt ut av klassen til undervisning sammen med eldre elever. For seks-åringene bør det vurderes grundig om oppstart i et ordinært skoleløp er mest gunstig. Flerspråklige elever som kommer i løpet av siste året i grunnskolen, må vurderes hvilke muligheter de har for godkjent vurdering av grunnskolen. I det øyeblikket man får en vurdering, mister man også retten til videre grunnskoleopplæring. I flere tilfeller kan det være bedre å få tilbud om grunnskoleopplæring i regi av Voksenopplæringen hvor man kan tilpasse mer til elevens progresjon over en lengre tidsperiode. Oppsummert: Alle elever er ulike og skal også møtes med undervisning tilpasset sin situasjon og muligheter. Nærskoleprinsippet legges til grunn også for flerspråklige elever. Flerspråklige elever skal også høre til det alderstrinnet som er naturlig, med mindre det er tungtveiende årsaker til noe annet. Det organiseres et introduksjonstilbud lokalisert ved et skolemiljø tilsvarende elevens alderstrinn. Elever som er klare for å følge ordinær undervisning, gjør dette så raskt det er praktisk mulig. Det legges til grunn en tospråklig fagopplæring. Det skal aktivt brukes digitale hjelpemidler i undervisningen. Det organiseres som et kontinuerlig tilbud innenfor skoledagen.

5 5 For seks-åringene bør det vurderes grundig om oppstart i et ordinært skoleløp er mest gunstig. Flerspråklige elever som kommer i løpet av siste året i grunnskolen, må vurderes hvilke muligheter de har for godkjent vurdering av grunnskolen. Organisering: Temaet ble drøftet i ledermøtet for Undervisningssektoren den Det ble der gitt tilslutning til at: det etableres et introduksjonstilbud for trinn ved Stalsberg skole det etableres et introduksjonstilbud for trinn ved Nordre Modum Ungdomsskole det forsøkes å gjøre et slikt introduksjonstilbud intensivt/kontinuerlig for elevene med tanke på overgang til ordinær undervisning ved nærskole. det tas en drøfting med begge rektorene med tanke på ansettelsesforhold, oppdeling av tilgjengelige ressurser (1,6 årsverk), kombinasjon med annen undervisning, kriterier i utlysning o. l. Det anbefales fra arbeidsgruppa at den enkelte lærer ansettes ved vertsskole for tilbudet som gis. Dette kan gi en mulighet til å kombinere med annen undervisning, som gjør at man lyse ut hele stillinger. For å oppnå et godt faglig felleskap, god kvalitet og effektiv ressursbruk, bør lærerne kunne brukes på tvers av begge tilbud. Man bør vurdere om rutinene rundt samarbeidet mellom nærskole og introduksjonstilbud er gode nok. Disse må oppdateres for etableringen av nye tilbud. Det må være tett kontakt mellom nærskole, vertsskole for introduksjonstilbudet og eventuelt Flyktningetjenesten før elevens skolestart. Det må avklares hvordan tilbudet legges fram for eleven og dens foreldre/foresatte. Vedtak gjøres etter kartlegging og skal omfatte hva slags tilbud som skal gis (særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring). Det er viktig at et slikt tilbud gjøres reelt valgfritt for foreldre/foresatte. Endrede rutiner bør også beskrive elevenes overgang mellom introduksjonstilbud og ordinær undervisning, og mulige tidspunkt for dette. Det er behov for å vurdere hvilke kompetansekrav som stilles for lærere innenfor et slikt introduksjonstilbud. Det er henvist til en tospråklig strategi og det er ønskelig med tospråklige lærere. Samtidig kan dette erstattes av migrasjonspedagogikk. Gode klasseledere for introduksjonstilbud er svært viktig. Det kan også ses på muligheten for å rekruttere assistenter/pedagoger fra voksne elever som har vært innom VO med arbeidspraksis. Det kan være aktuelt å etablere nettverk av lærere som arbeider med flerspråklig på alle nivåer. Dette for å ha en arena hvor kompetanse kan deles. Det kan også være aktuelt med kompetansepåfyll for enkelte kontaktlærere for å sikre gode overganger. Samt å styrke administrativ kompetanse i forhold til kartlegginger og enkeltvedtak. Det er pekt på behovet for gode IKT-løsninger i undervisningen. Dette krever også kompetanse blant lærekreftene. Det bør vurderes bruk av læringsbrett i dette arbeidet. Det må også være dialog mellom bibliotekstjenesten og skolene for å kunne lettere skaffe litteratur på morsmål. Som følge av utvalgsarbeid for mottak av flerspråklige, anbefales etablering et introduksjonstilbud i form av «velkomstklasser» for flerspråklige elever. Det etableres én på barnetrinnet ved Stalsberg og én på ungdomstrinnet ved NMU. Det er i dag avsatt 160% årsverk til opplæring av flerspråklige elever i grunnskolealder. På grunn av at et slikt introduksjonstilbud skal tilbys hver dag og økende antall

6 6 elever, bør denne ressursen økes til 200%. Det må også vurderes en del assistentbistand. I tillegg er det pekt på tilgang på læreverk og digitalt utstyr som kan bidra til en tospråklig opplæring som er anbefalt fra arbeidsgruppa. Lønnsmidler inkl. sos.utg.: Utstyr og læreverk: Økende skyssbehov: SUM: Det tas sikte på å få på plass denne organiseringen fra høsten Flytting av ungdomsgruppen fra VO kan vurderes før. Mer detaljerte konsekvenser av etableringen av dette tilbudet, må drøftes med rektorene og VO. Spesielt når det gjelder økonomi/bemanning, og etablering av et faglig felleskap både for elever og ansatte.