Nyskaping i Snåsa Med fokus på utvikling og innovasjon

Transkript

1 Nyskaping i Snåsa Med fokus på utvikling og innovasjon Kristin Landsem Trøndelag Forskning og Utvikling AS Steinkjer 2011

2 Tittel : NYSKAPING I SNÅSA - MED FOKUS PÅ UTVIKLING OG INNOVASJON Forfatter : Kristin Landsem Arbeidsnotat : 2011:11 Prosjektnummer : 2063 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider Layout/redigering Referat : Emneord : Infoarbeid - NYSS : Snåsa Kommune : Kristin Landsem : Morten Stene Dato : Mai 2011 Antall sider : 31 Pris : 50, Utgiver : Nina Solbakk og Gunnar Nossum : Nyskaping, utvikling, innovasjon, Snåsa kommune : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon Telefaks

3 INNHOLD side INNHOLD SAMMENDRAG iii v 1. MÅL OG RAMMER Bakgrunn Organisering 1 2. HOVEDMÅL Næringstreff og informasjonsmøter Etablerermøte Fraspark for NYSS Innovasjonsdag Møte om distribuert inkubator Pendlermøte Jobbskapingsprosjekt med 4 kurssamlinger Etablererlunsj Vår-seminar for reiselivsbransjen Bli-kjent-treff for reiselivsbransjen Næringslunsj Seminar om mulighetene ved forskningskontrakter og kompetansemegling Treff for næringslivet med orientering om arbeidet med næringshage Seminar for næringslivet med orientering fra Leksvik Industriell Vekst og status for arbeidet med næringshagen, Møter i leietakerforumet for næringshagen Workshops Ny giv for næringsutvikling for etablerte bedrifter Etablerertreff Møte om oppstart av Snåsa Næringsforum Stiftelse av Snåsa Næringsforum Stiftelse av Snåsa Næringshage AS Personlig veiledning og coaching for etablerere Det skal gis bistand til etablering av minst 10 etablerergrupper og/eller grunderteam Etablererkurs Etablere distribuert inkubator og næringshage 9 3. HOVEDMÅL Oppfølging av enkeltbedrifter Kompetansemegling og bruk av forskningsprosjekter i bedriften Deltagelse i FRAM og andre bedriftsutviklingsprosjekter ilab - verktøy for akselerert forretningsutvikling Mentor og/eller coachtilbud Bedriftslederutdanning Utviklingstiltak i landbruket HOVEDMÅL GNEST - et større stedsutviklings- og mobiliseringsprosjekt 15

4 iv 5. HOVEDMÅL Underveisevaluering av Distriktssenteret Ny giv for næringsutvikling Sørge for klar og kjent rollefordeling mellom lokale og regionale aktører Få på plass en strategisk næringsplan OMTALE DELPROSJEKTER Delprosjekt 1: Jobbskaping Delprosjekt 2: Ny giv for reiseliv Delprosjekt 3: GNEST - 3 årig prosjekt ( ) 23

5 SAMMENDRAG Bakgrunnen for prosjektet er de senere års reduksjon av arbeidsplasser og bedrifter i bygda. Konkursen til Øverbygg AS høsten 2008 var en utløsende faktor for prosjektet.da om lag 60 personer mistet arbeidet over natten ble behovetå styrke kommunens apparat foroppfølging av næringsliv ogå få til en mobilisering av ildsjeler og gründere tydelig. Mange aktører ble raskt enige om at nå måtte noe skje. Med Snåsa kommune i spissen ble det tatt initiativ til å etablere et partnerskap med lokalt næringsliv, Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Innovasjon Norge, NAV og Steinkjer kommune. Med sterk støtte fra disse aktørene ble det toårige prosjektet Nyskaping i Snåsa (NYSS) både utviklet og igangsatt våren Ny drift ved Øverbygg Laft AS ble raskt gjenopptatt med nye eiere, og bedriften er i dag igjen en stor arbeidsplass i Snåsa.I en evaluering av prosjektet gjort av Distriktssenteret fremhever de at det er skapt et større trøkk i arbeidet med næringsutvikling i kommunen. Dette gjelder ikke minst økt kapasitet i forhold til å følge opp grunderne. Prosjektet har bidratt til et større engasjement blant nyetablerere og økt etableringslyst i kommunen. Dette dokumenteres blant annet gjennom vesentlige flere søknader til Innovasjon Norge fra lokale etablerere. Innenfor en begrenset prosjektøkonomi har NYSS lagt stor vekt på å koble inn andre virkemiddelaktører og kompetanseleverandører. Prosjektleder har vært veldig bevisst sin rolle som megler mellom lokale næringslivsaktører og disse eksterne aktørene. Relasjonene mellom kommunen og Innovasjon Norge har blitt styrket i prosjektperioden.snåsa mottok i 2010 til sammen nesten 17 millioner i tilskudd og lån til ulike bedrifter, grundere og utviklingsprosjekter fra Innovasjon Norge, Nord- Trøndelag Fylkeskommune, Fylkesmannens Landbruksavdeling og Regionalt Utviklingsfond (RUP 2011). Allerede i forprosjektfasen til NYSS ble det avholdt åpne møter i kommunen hvor temaet næringsutvikling og nyskaping ble satt på dagsorden. Slike møter er gjentatt flere ganger og har bidratt til god aksept for, forankring av og engasjement i forhold til prosjektet. De åpne møtene har gitt viktige bidrag til prosjektet, herunder forankring, involvering, strategi- og ideutvikling.nyss har prioritert arbeidet med å bidra til flere bedrifter og mer nyskaping. Dette er også et sentralt mål for prosjektet. Det er gjennomført jobbskapingskurs og etablererkurs med mange lokale deltagere. I løpet av prosjektperioden er det registert 34 nye foretak i Snåsa (SSB). Videre har antallet bedrifter økt fra 392 til 404 i prosjektperioden (SSB). Snåsa har i nærmere 20 år hatt en negativ befolkningsutvikling.et av målene med NYSS var å bidra til å snu en negativ befolkningsutvikling i kommunen. Distriktssenteret poengterer i sin evaluering av prosjektet at slike målsetninger knyttet til kortsiktige næringsutviklingsprosjekter med beskjedne prosjektmidler enten er en undervurdering av hva som kreves av tiltak og ressurser for å snu en langvarig negativ utvikling, eller en overvurdering av effektene av slike prosjekter. Tall fra SSB viser at trenden med negativ befolkningsutvikling fortsatte noe inni prosjektperioden. Fra

6 vi 2009 til 2010 mistet Snåsa 12 innbyggere. Fra 2010 til 2011 viser imidlertid statistikken for første gang på 20 år en økning av antall innbyggere med 8 personer. Distriktssenteret fremhever i sin evaluering av NYSS at det som blant annet kjennetegner utviklingsorienterte kommuner som lykkes med næringsutvikling, er at kortsiktige prosjekter blir til langsiktige prosesser. Viktige aktører i lokalsamfunnet involveres og det skapes en gjennomgående utviklingskultur.å klare å opprettholde tjenestetilbudet i kommunen er avhengig av at man har innbyggere og arbeidsplasser og Snåsa bør derfor ha strategier for vekst. Sommeren 2010 ble kommunen prioriter med hensyn til nasjonale og fylkeskommunale bolystmidler til GNEST Godt Nyskapende Engasjement Skaper Trivsel i Snåsa. Det vil være avgjørende å få til en god overgang fra NYSS til GNEST, og samtidig klare å prioritere arbeidet med næringsutvikling og nyskaping. I NæringsNM for kommunene i 2009 rangeres Snåsa som nr 119 blant landets 430 kommuner. Dette indikerer at det er fortsatt mye å jobbe med og mot, og arbeidet med nyskaping i Snåsa fortsetter med uforminsket styrke også etter prosjektperioden.i siste del av prosjektet ble det prioritert å få etablert varige strukturer for å styrke næringsutviklingsarbeidet i kommunen. Styringsgruppa for NYSS har prioritert arbeidet med å etablere en egen næringshage på Snåsa. NYSS-prosessen Ny giv for næringsutvikling med workshop med næringsliv og grundere ble gjennomført for å få innspill til kommunens videre satsing på næringsutvikling. Snåsa Næringsforum er videre etablert som en direkte konsekvens av prosessen. Det kan være en utfordring for administrasjon og politikere å tenke næringsutvikling under sin utførelse av arbeidsoppgaver og politiske verv. Næringslivet er tydelige på at kommunen må bli mer proaktive i utførelse av kommunale tjenester ovenfor næringslivet. Dette gjelder ikke bare en enkelt tiltaksarbeider, men samtlige etater og personer som jobber med næringslivet. Grunderkulturen må dyrkes og det bør gjennomføres aktiviteter for å få økt forståelse i hele kommunen for hva næringsutvikling handler om. Gjennom KIIN-prosjektet som nylig er under oppstart er det planer om å iverksette prosesser og aktiviteter som skal skape en varig utviklings- og nyskapingskultur i hele regionen. Igjennom KIIN vil det blant annet bli arbeidet med å etablere varige strukturer og arbeidsmetoder som sikrer hensiktsmessig samhandling og synergieffekter mellom næringsliv, forskningsmiljøer og offentlige aktører i regionen. Dette forventes å gi Snåsa videre drahjelp til å hente ut resultater og effekter av det arbeidet som er startet med utviklingsprosjektet NYSS.

7 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Bakgrunnen for prosjektet er de senere års reduksjon av arbeidsplasser og bedrifter i bygda. De senere års nedskalering av offentlig virksomhet, rasjonalisering i primærnæringen og et stadig tynnere befolkningsgrunnlag, reduserer inntektspotensialet hos de lokale bedriftene, og mange faller naturlig bort eller flytter virksomheten ut av kommunen. Med den vesentlige befolkningsnedgangen som har vært i Indre-Namdal gjennom flere år, kan en også risikere at grunnlaget for å opprettholde en videregående skole faller bort. En ønsker å ta vare på, og videreføre entusiasmen som ble skapt for å beholde en av bygdas største virksomheter. Denne entusiasmen ønskes utnyttet til å sette fokus på økt nyskaping og gründerkultur. En ser også at med få store arbeidsgivere i bygda, er i en svært sårbar i situasjon i forhold til bortfall av arbeidsplasser i disse virksomhetene. Kommunen ser at som en følge av disse forholdene, har et behov for å styrke kommunens apparat for oppfølging av næringsliv og prosjekter, samtidig som en ønsker et kraftigere fokus på mobilisering av ildsjeler og gründere. 1.2 Organisering Prosjekteier: Snåsa kommune Prosjektledelse: Trøndelag FoU AS ved prosjektleder Kristin Landsem og prosjektmedarbeidere Stig Ørnvall og Morten Stene. Styringsgruppe: Ordfører Vigdis Belbo Snåsa Vekst v/ Håvard Belbo og Jan Ivar Sandnes Steinkjer Næringsselskap v/ Bodil Vekseth Nord-Trøndelag Fylkeskommune v/ Knut Einar Stensli/Even Ystgård Næringskonsulent Erlend Seljelid Rådmann Truls Eggen Prosjektleder Kristin Landsem Innovasjon Norge v/ Grethe Iversen /Ivar Skjerve (observatør)

8

9 2. HOVEDMÅL 1 Hovedmål 1: Skape flere, varierte og lønnsomme arbeidsplasser NYSS skal bidra til at det blir etablert minst 20 nye bedrifter og til å skape minst 40 nye arbeidsplasser næringslivet i Snåsa. For å bistå etablerere og etablert næringsliv i arbeidet med å skape flere arbeidsplasser er det viktig å ha en viss oversikt over ideene som finnes. Det erderfor gjennomførten hel del kontaktskapende aktiviteter i prosjektet. 2.1 Næringstreff og informasjonsmøter Aktivitetsmål; NYSS skal holde minst 5 næringstreff og informasjonsmøter. Næringstreff som tar opp forskjellige emner kan være viktige inspirasjonskilder både for etablerere og etablert næringsliv. Det vil kunne utvikles samarbeid, relasjoner og nettverk mellom etablererne og etablerte bedrifter. Dette vil også kunne styrke næringsmiljøet og kulturen for næringsutvikling i bygda Etablerermøte Torsdag 5.mars 2009 ble det holdt temamøte for etablerere, arbeidssøkere, bedrifter på Snåsa Hotell. Om lag 20 personer deltok. Tema var for etablerermøtet var: Etablereropplæring i Indre Namdal v/ Selskapet for Norges Vel. Finansieringsmuligheter hos kommunalt og regionalt næringsfond v/ Næringskonsulent Erlend Seljelid. Nyskaping i Snåsa, informasjon om prosjektet v/ prosjektleder Kristin Landsem Snåsningen hadde førstesideoppslag og forhåndsomtale av møtet Fraspark for NYSS Torsdag 19.marsarrangerte prosjektet oppstartsamling på Snåsa Hotell. Hensikten med møtet var å skape engasjement og entusiasme for nyskapingsarbeid i Snåsa generelt og for NYSS spesielt. Både næringsdrivende, etablerere og bygdefolk var invitert. Alle husstander i Snåsa og alle næringsdrivende fikk et eget invitasjonsbrev.

10 4 Tema var; Muligheter for Snåsa framover v/ Svein Roar Lindseth, Lindseth Reklame. Merkevare- og omdømmebygging. ilab Innovasjon i praksis. Raskere prosess fra ide til produkt v/ Jan Ivar Sandnes, Norsk Navigasjon og Håvard Belbo, IsmenningenFjellstuggu. Virkemidler og finansieringsordninger v/ Ivar Skjerve Innovasjon Norge. Hva kan Innovasjon Norge tilby næringsliv og etablerer i Snåsa? Presentasjon av prosjektet Nyskaping i Snåsa (NYSS). Hva kan prosjektet tilby din bedrift eller ide? Om lag 50 personer deltok på oppstartsmøte. Snåsningen hadde førstesideoppslag og en tosiders reportasje fra arrangementet Innovasjonsdag 26.mai inviterte NYSS sammen med Innovasjon Norge, Kunnskapsparken i Nord- Trøndelag og Trøndelag Forskning og Utvikling til innovasjonsdag og bedriftsmøter for næringslivet. I alt 21 personer deltok, herav 11 fra næringslivet, 3 fra kommunen, 1 fra Trøndelag Forskning og Utvikling, 2 fra Kunnskapsparken og 4 fagpersoner fra Innovasjon Norge. Det ble sendt informasjon om dagen til alle bedrifter i Snåsa i tillegg til annonser i Snåsningen.Det var reportasje i Snåsningen fra arrangementet Møte om distribuert inkubator 23.september 2009 inviterte NYSS sammen med Kunnskapsparken i Nord-Trøndelag aktuelle grundere og bedrifter til lunsj og informasjonsmøte om tilbudet om distribuert inkubator i Snåsa. I alt 10 grundere/bedriftsleder deltok i tillegg til prosjektleder for NYSS, næringskonsulent og inkubatorleder ved Kunnskapsparken. I tillegg ble informasjon fra møtet sendt andre grundere som hadde signalisert interesse for tilbudet men som ikke hadde anledning til å delta på møtet Pendlermøte NYSS inviterte sammen med Snåsa kommune pendlere og etablerere til møte 15.oktober Hensikten med møtet var å få kartlagt behov for bedre tilrettelegging for Snåsas mange pendlere. Det var også ønskelig å sjekke interessen for å få på plass felles kontorfasiliteter som for eksempel en næringshage, både for å tilrettelegge bedre for pendlergruppa og etablererne. Det var 6 personer til stede på møtet, hvor 3 av disse var pendlere. For flere av disse var et fortsatt arbeid for å utvide tilbudet fra Trønderbanene definert som viktigst, mens en også meldte interesse for bedre muligheter kontorfelleskap i forhold til fjernarbeid. Snåsningen tok opp temaet i forbindelse med sin presentasjon fra møtet.

11 2.1.6 Jobbskapingsprosjekt med 4 kurssamlinger Kurssamlingene for Jobbskapingsprosjektet i ble gjennomført over 5 dager i løpet av 2009 og hadde følgende tema/innhold: Hva innebærer det å skifte jobbstatus? Motivasjon/egen person/konsekvenser for privatlivet. Arbeidstaker eller etablerer to ulike roller. Hva passer for meg? Hva vil det si å etablere seg? Innføring i bedriftsetablering. Tips i en jobbsøkerprosess. Mulighetsrommet etableringsmuligheter. Styring av egen tid og økonomi. Hva er en forretningsplan og hvilket innhold må den ha? Kalkulasjon, budsjettering og finansiering. Å selge seg selv og sin egen forretningside. Markedsplanlegging, salg og markedsføring. Salgstrening. Selskapsformer, skatter og regler. Arbeid med egen framdrifts- og handlingsplan. Øvelser for personlig utvikling. I alt 16 personer deltok på ulike aktiviteter i jobbskapingsprosjektet (se egen rapport) Etablererlunsj I samarbeid med Jobbskapingsprosjektet ble gjennomført et åpent temamøte for etablerere fredag 15.januar Vi inviterte alle interesserte etablerere til en orientering om etablereropplæringa i fylket. I alt 14 personer deltok på møtet Vår-seminar for reiselivsbransjen I samarbeid med kommunen arrangert NYSS reiselivssamling 6.mai 2010 på Finsås Kurssenter. Tema som ble berørt var blant annet; Hvordan oppnå resultater ved bruk av nettet i salg og markedsføringsarbeidet. Geo-cashing. Muligheter ved regionalt samarbeid og hva kan reiselivet i Snåsa samarbeide om. Innledere på seminaret var blant andre daglig leder ved Innherred Reiseliv, forsker ved Trøndelag Forskning og Utvikling Morten Stene, varaordfører og geocasher Eivind Brøndbo fra Snåsa, daglig leder ved Campus Steinkjer Jan Erik Granamo, bedriftsleder fra Den Gyldne Omvei Liv Elin Olsen og daglig leder ved Vertshuset i

12 6 Grong Sølvi Forseth.Deltagerne jobbet i grupper fram tanker og ideer til hva reiselivet i Snåsa kan samarbeide om. Informasjon om treffet ble utsendt pr mail til alle aktører i reiselivsbransjen samt annonsert i Snåsningen. I alt 35 personer deltok på seminaret Bli-kjent-treff for reiselivsbransjen På vårseminaret i mai ble det etterlyst muligheter for å bli bedre kjent med de andre reiselivsbedriftene. På det påfølgende bli-kjent-treffet 14.juni 2010 besøkte vi Snåsakroa og Harøya. De andre bedriftene som deltok fikk også presentert seg og sine produkter. Det ble også utvekslet brosjyrer, og en eventuell bransje- og/ eller stedsorganisering for reiselivet ble luftet og drøftet. I etterkant av bli-kjentseminaret i juni ble det utsendt en invitasjon til å delta i en gruppe som skal se nærmere på dette. Informasjon om treffet ble utsendt pr mail til alle aktører i reiselivsbransjen samt annonsert i Snåsningen. I alt 20 personer deltok på treffet Næringslunsj Vi arrangerte lunsj for næringslivet på Samstad Kafe` fredag 25.juni Tema var hvilke behov næringsliv og idehavere har for møteplasser, næringslokaler, rådgivning og innovasjonsmiljø fremover. Invitasjon til arrangementet ble utsendt pr post til alle næringsdrivende i Snåsa, samt annonsert i Snåsningen. I alt 13 personer fra 11 ulike bedrifter deltok Seminar om mulighetene ved forskningskontrakter og kompetansemegling Torsdag 2. september 2010 arrangerte vi et seminar om mulighetene ved forskningskontrakter på Snåsa Hotell. Per Even Bjørnevåg fra Innovasjon Norge holdt innlegg om hvilke muligheter som finnes for bedrifter og det offentlige i forhold til forskningskontrakter. Øverbygg og Norsk Navigasjon orienterte om erfaringer de har gjort seg ved å benytte disse ordningene, og Nina Solbakk fra Trøndelag Forskning og Utvikling informerte om kompetansemeglingsordningen. I alt 17 personer deltok på seminaret Treff for næringslivet med orientering om arbeidet med næringshage Fredag 3.september arrangerte vi næringslivstreff på Snåsa Hotell. Tore Vanvik Moe fra Kunnskapsparken i Nord-Trøndelag orienterte om hva som må til for å etablere en næringshage. Per Gunnar Hjelde informerte om arbeidet med oppføring av et næringsbygg på Sagtomta og om mulighetene dette kan gi for det øvrige næringslivet. I alt 14 personer deltok på treffet.

13 Seminar for næringslivet med orientering fra Leksvik Industriell Vekst og status for arbeidet med næringshagen, Torsdag 23.september arrangerte vi seminar om næringshagen på Finsås Kurssenter. Bjørn Damhaug fra Leksvik Industriell Vekst orienterte om etablering av og arbeidet i næringshagen deres. Mulighetene for etablering av en næringshage på Snåsa ble diskutert. I alt 13 personer deltok på møtet Møter i leietakerforumet for næringshagen Tirsdag 12.oktober ble det holdt møte for interessert leietakere i en aktuell næringshage på Snåsa Hotell. Per Gunnar Hjelde orienterte om framdrift i planene for nytt næringsbygg på Sagtomta. Interesserte leietakere fikk mulighet for å komme med innspill og diskutere ulike løsninger for en mulig næringshage i det kommende bygget. Tirsdag 23.november ble det holdt et nytt møte i leietakerforumet, hvor justerte tegninger ble presentert og innspill til den videre prosessen med etablering av næringshagen gitt Workshops Ny giv for næringsutvikling for etablerte bedrifter Torsdag 4.november 2010 ble det gjennomført en workshop for etablert næringsliv på Jørstad Industriområde hos Øverbygg. I alt 14 bedriftsledere deltok, og Snåsa Næringsforum ble enstemmig foreslått opprettet. Fredag 5.november 2010 ble det så holdt tilsvarende workshop for nystarta bedrifter og grundere. I alt 12 etablerere deltok på denne workshop`en og disse bestemte å dra i gang uformelle etablerertreff første fredag hver måned. Sammen bidrog disse bedriftslederne og grunderne med en rekke konstruktive og konkrete innspill til hvordan Snåsa kan videreutvikle og forbedre sin satsing på næringsutvikling og bo-lyst. Innspillene ble i etterkan diskutert i styringsgruppa NYSS og dannet bakgrunn for anbefalinger som ble behandlet i kommunestyret i Snåsa Etablerertreff Ordningen med etablerertreff hver første fredag i måneden ble etablert på initiativ fra etablerernes egen workshop. Målet er å ha en uformell treffplass for å bli bedre kjent med etablerere i samme situasjon som seg selv og utvikle samarbeid etablererne i mellom. Ved avslutning av NYSS-prosjektet er det gjennomført 3 slike treff; 10.desember 2010, 7.januar og 4.mars Treffene har vært holdt hos Tante Pose i Snåsa sentrum, og det har vært mellom deltagere på hvert treff Møte om oppstart av Snåsa Næringsforum Fredag 17.desember 2011 ble det arrangert et møte om oppstart av Snåsa Næringsforum på Snåsa Hotell. Det ble gjennomført en idedugnad på hva bedriftene og grunderne ønsker Snåsa Næringsforum skal være, og valgt et interimstyre som

14 8 skulle forberede et stiftelsesmøte for forumet og utarbeide forslag til vedtekter. I alt 29 bedrifter, grundere og samarbeidspartnere deltok på møtet. Representanter fra SiNTEF og Trøndelag Forskning og Utvikling orienterte på samme møte om satsingen på Kunnskapsbasert Næringsutvikling i Indre Namdal og muligheter denne gir bedrifter i Snåsa Stiftelse av Snåsa Næringsforum 28. januar 2011 ble Snåsa Næringsforum opprettet på Finsås Kurssenter. Det ble først gjennomført et gruppearbeid hvor medlemmene gikk igjennom, vurderte og supplerte ideene til hva forumet skal være fra møtet i desember. Vedtekter for forumet ble vedtatt og forumets første styre valgt. I alt 21 personer fra næringsliv og kommunen deltok på stiftelsesmøtet for næringsforumet. Etter dette møtet ble det også orientert om arbeidet med næringshagen og gjort innledende forberedelser for opprettelse av et næringshageselskap Stiftelse av Snåsa Næringshage AS 18.februar 2011 ble Snåsa Næringshage AS stiftet på Snåsa Hotell. I alt 20 stiftere var til stede. Vedtekter for næringshageselskapet ble vedtatt og selskapets første styre valgt med Jan Ivar Sandnes fra Norsk Navigasjon som styreleder. 2.2 Personlig veiledning og coaching for etablerere Aktivitetsmål; Minst 30 etablerere skal motta personlig veiledning og coaching Prosjektet skal hjelpe etablerere/gründere til å gjennomføre prosjekter effektivt og målrettet. Individuell veiledning og/ eller coachingvil hjelpe den enkelte både for å få en avklaring om de skal jobbe videre med planene om å starte egen bedrift og som støtte i etablererprosessen. Det har vært den enkelte sitt behov som har stått i sentrum for hvilken hjelp de har fått. Det er gjennomført til sammen over 80 veiledningsmøter med om lag 30 ulike etablerere. 2.3 Det skal gis bistand til etablering av minst 10 etablerergrupper og/eller grunderteam. Aktivitetsmål; Det skal gis bistand til etablering av minst 10 etablerergrupper og/eller grunderteam. NYSS skal bistå etablererne i å etablere egne grunderteam som kan støtte den enkeltes utviklingsprosess. Etablerergrupper med andre etablerere kan også være en nyttig

15 møteplass for mange etablerere. Gjennom coaching og etablererveiledning i grupper vil den enkelte her få tett oppfølging og støtte gjennom utviklingsløpet. I forbindelse med jobbskapingsprosjektet ble det opprettet to etablerergrupper. Det ble gjennomført en rekke gruppemøter med fokus på handlingsplanlegging, personlig utvikling og målarbeid. Coaching ble benyttet aktivt i gruppenes arbeid. Det ble høsten 2010 etablert et uformelt forum og treffsted for etablerere i Snåsa. Initiativet kom fra grunderne selv på workshop som NYSS arrangerte i november. Det er hittil arrangert to åpne treff for etablerergruppa, og er planer om et til i mars Treffene har vært benyttet til å ble kjent med hverandre, utveksle erfaringer de har som etablerere og diskutere samarbeidsmuligheter. Etter initiativ fra etablererne på det ene møtet ble det arrangert et eget idemyldringsmøte om Snåsadagan i samarbeid med styret for Snåsadagan BA. 2.4 Etablererkurs Aktivitetsmål; Minst 10 etablerere skal delta på ulike etablererkurs Innovasjon Norge (IN) gjennomfører etablererkurs som gir innføring i hvilke krav som stilles for å etablere egen bedrift. Snåsa hadde i alt 5 deltagere på etablererkurs våren 2009, og 9 på etablererkurs i 2010.Alkymistener et eget etablererkurs for ungdom på år. Kurset holdes i regi av IN og starter i september. NYSS har bidratt aktivt til å spre informasjon om Alkymisten 2009 til målgruppa. 3etablerere fra Snåsa deltok på Alkymisten høsten 2009, og ytterligere 3 høsten I tillegg har 6 deltagere fra Snåsa deltatt på Jobbskaping 2009 som er et delprosjekt under NYSS (Se egen rapport). Snåsa har hatt i alt 20 deltagere på etablererkurs i prosjektperioden for NYSS, samt at 6 har deltatt på jobbskapingsprosjektet. 2.5 Etablere distribuert inkubator og næringshage Aktivitetsmål: Få etablert distribuert inkubator og næringshage i Snåsa Behovet for tilrettelegging av areal og bygg både for etablering av ny virksomhet og for å sikre utviklingsmuligheter for eksisterende næringsliv ble poengtert tidlig i NYSS-prosjektet. 26.mai 2009 ble det undertegnet avtale mellom Kunnskapspark 1 Nord-Trøndelag og Snåsa kommune om etablering av en distribuert inkubator på Snåsa. I løpet av prosjektperioden har i alt 4 bedrifter vært tilknyttet den distribuert inkubatoren i Snåsa. Ytterligere en bedrift har kvalifisert seg til opptak primo 2011.

16 10 I mars 2009 ble det gjennomført besøk hos aktuelle vertsbedrifter for den distribuerte inkubatoren. Møteneble gjennomført sammen med Bjørn Bratt fra Kunnskapsparken.23.september 2009 ble det holdt en lunsj med informasjon om tilbudet til 10 interesserte grundere. Møtet ble fulgt opp med individuelle samtaler med enkeltbedrifter/grundere.15.oktober 2009 ble det videre holdt det et åpen møte med personer som pendler ut fra Snåsa, for å kartlegge interesse for kontorløsninger i tilknytning til et næringsfellesskap for disse. Våren 2010 ble det gjennomført en underveisevaluering av prosjektet våren 2010 var behovet for å styrke utviklings- og nyskapingskulturen i bygda gjennom felles møteplasser og arenaer en av tilbakemeldingene som gikk igjen. NYSS har i 2010 jobbet aktivt sammen med Kunnskapparken i Nord-Trøndelag og Hjelde Maskinservice for å etablere en næringshage i et nytt næringsbygg som planlegges bygd i 2011/2012. Høsten 2010 har en egen arbeidsgruppe ved Per Gunnar Hjelde, Tore Vanvik Moe fra Kunnskapsparken og prosjektleder for NYSS arrangert to åpne informasjonsmøter og to møter for leietakerne i forbindelse med dette arbeidet. Gruppene har også hatt kontakt opp mot SIVA og Nord-Trøndelag Fylkeskommune for å informere om dette arbeidet. 18.februar 2011 ble det holdt stiftelsesmøte for Snåsa Næringshage AS. Arbeide med å etablere en næringshage med tilhørende lokaler for distribuert inkubator videreføres av dette selskapet.

17 3. HOVEDMÅL 2 Hovedmål 2: Forme et robust næringsliv NYSS skal bidra til utvikling av minst 20 nye produkter og til igangsetting av minst 30 kompetanseutviklingsprosesser i næringslivet i Snåsa. For å bidra til nyskaping hos det eksisterende næringslivet vil det være viktig å stimulere utviklingsprosesser for videreutvikling og knoppskyting. 3.1 Oppfølging av enkeltbedrifter Aktivitetsmål; Det skal gjennomføres minst 80 bedriftsbesøk og møter med oppfølging av enkeltbedrifter Oppfølging av kjente idehavere og bedriftsledere har vært et viktig arbeid i prosjektet. Både bedriftsbesøk og telefonkontakt for å bli kjent med den enkelte bedrift sine behov er viktig for å kunne bidra til å få i gang utviklingsprosesser og følge opp pågående prosjekter. Prosjektet har bistått bedriftene i å etablere utviklingsprosjekter og med å finne fram til aktuell kompetanse og finansiering. Det er gjennomført om lag 120 bedriftsbesøk og møter med til sammen rundt 25 bedrifter. 3.2 Kompetansemegling og bruk av forskningsprosjekter i bedriften Aktivitetsmål; Minst 30 bedrifter skal få informasjon om kompetansemegling og det skal etableres minst 10 kompetansemeglingsprosjekter i bedriften Kompetansemegling er et tilbud til bedrifter for å bidra til å øke innovasjonsevne verdiskapning og konkurransekraft gjennom samarbeid med et FoU-miljø. Utgangspunktet er den enkelte bedrift sitt konkreteutviklingsbehov. På Innovasjonsdagen prosjektet arrangerte 26.mai 2009 ble det informert om kompetansemeglingsordningen. I alt 8 bedrifter og etablerere var til stede på dette møtet. Kompetansemeglingsordningen har vært presentert i de bedriftsmøter hvor dette har vært en egnet verktøy for den enkelte bedrifts aktuelle utvikling. Prosjektet har fått på plass og deltatt på møter med kompetansemegler og anna forskningskompetanse sammen bedrifter. På forskningsseminar som prosjektet arrangerte 2. september 2010 ble det informert om både forskningskontrakter, skattefunnordningen og kompetansemegling. NYSS

18 12 gjennomførte høsten 2009 i samarbeid med Sintef og Trøndelag FoU besøk hos 3 bedrifter høsten Her ble konkrete utviklingsprosjekter diskutert generelt, herunder mulighetene innenfor forskningsmiljøene. Kompetansemegling og bruk av forskningsprosjekter ble også nevnt som et aktuellt verktøy da Sintef og Trøndelag FoU deltok på næringslivsmøtet 17.desember Der ble også prosjektet Kunnskapsbasert Næringsutvikling i Indre Namdal presentert. Dette prosjektet vil videreføre arbeidet med å gjøre forskningskompetanse, kompetansemegling og andre verktøy for økt bruk av forsknings- og utdanningsmiljøene tilgjengelig for næringslivet i Snåsa og resten av Indre Namdal. 3.3 Deltagelse i FRAM og andre bedriftsutviklingsprosjekter. Aktivitetsmål; Minst 5 bedrifter skal rekrutteres til FRAM eller andre bedriftsutviklingsprosjekter. Prosjektet skal bidra til å få opp aktuelle utviklingsprosjekter hos det etablerte næringslivet. Dette kan være både kompetansemeglingsprosjekter og andre bedriftsutviklingsprosjekter. FRAM er et bedriftsutviklingsprogram over 1 ½ år. En rekke Snåsabedrifter fikk i løpet av NYSS informasjon om mulighetene ved å benytte Innovasjon Norge sine bedriftsutviklingsprogram FRAM.Vi har også hatt en artikkel i Snåsningen som omhandler Snåsa Hotell sin erfaring med FRAM-prosjektet. Snåsa har hatt to deltagere på FRAM i prosjektperioden for NYSS. Snåsa Hotell har deltatt på FRAM Reiseliv ogsaemiensijte deltar i et nytt FRAM-program for kulturrelaterte virksomheter.det er videre planer for ytterligere FRAM-programi Ett program vil være spesielt rettet mot nystarta bedrifter (1-5 år) og ett er rettet mot bedrifter under kvinnelig ledelse. For disse programmene har NYSS jobbet med å rekruttere aktuelle deltagere fra Snåsa. Minst 2-3 bedrifter vil være aktuelle for deltagelse på disse i GrunderenMohammet Sambo ble rekruttert inn i Scandia TakeOff sitt forretningsutviklingsprogram som ble gjennomført i 2009 og Wilks Design ble rekruttert inn til Høgskolen i Nord-Trøndelag sitt forretningsutviklingsprogram som ble gjennomført høsten ilab - verktøy for akselerert forretningsutvikling. Aktivitetsmål;Minst 10 bedrifter skal få prøve ut ilab - verktøy for akselerert forretningsutvikling.

19 ilab er et verktøy for akselerert forretningsutvikling som kan være interessant å benytte for flere bedrifter og etablerere i Snåsa. Aktuelle prosjekt som har fått inntil kr i tilskudd fra NYSS til å gjennomføre ilab-prosesser; Norsk Navigasjon AS - Håndholdt GIS Innmåling. Øverbygg Laft As Selvbærende tak-konstruksjon og utvikling av 6- og 8- kantede tømmerbygg. I tillegg har to ilab-prosjekter fra to ulike virksomheter fått støtte fra regionalt næringsfond. Ytterligere to bedrifter som begge er knyttet til distribuert inkubator har fått informasjon om ordningen i løpet av Prosjektleder har viderebidratt med innspill til Nextcon som har utvikling i-lab metodikken, og deltatt på et møte for å dra i gang et ilab-prosjekt. 3.5 Mentor og/eller coachtilbud Aktivitetsmål; Minst 5 bedriftsledere skal få tilbud om egen mentor og/eller coach. For enkelte bedriftsledere kan det være nyttig å få tilgang på en erfaren mentor og/eller coach som støtte i sitt arbeid med å videreutvikle bedriften. Innovasjon Norge har finansieringsmuligheter for mentorordninger rettet mot etablerere som får etablererstipend og ønsker denne typen oppfølging. SIVA har etablert en nasjonal satsing som heter Kvinnovasjon som tilbyr mentorordninger og annen oppfølging for kvinnelige næringsdrivende og etablerere. I vår region har Kunnskapsparken fått et koordinerende ansvar for dette. NYSS samarbeider tett med prosjektledelsen for Kvinnovasjonfor å gjøre deres mentor ordning tilgjengelig for aktuelle bedriftsledere og grundere i Snåsa. I alt 7 kvinnelige næringsdrivende fikk informasjon om tilbudet på Innovasjondagen i regi av NYSS 26.mai. 17.juni hadde NYSS og Kvinnovasjon Nord-Trøndelag møter med 5 interesserte deltagere fra Snåsa, og i alt 6 kvinner deltok fra Snåsa på oppstartssamlinga for prosjektet 28.august. I alt 6 kvinnelige bedriftsledere og 1 mann ble med i Kvinnovasjon fra høsten I 2010 ble ytterligere5 kvinnelige bedriftsleder med i dette mentor- og oppfølgingsprogrammet. 3.6 Bedriftslederutdanning Aktivitetsmål; Minst 10 personer skal ha gjennomført bedriftslederutdanning Bedriftslederskolen, etter- og videreutdanningstilbud fra HiNT og ulike fagkurs i regi av Kompetansenavet på Mære er også aktuelle tilbud for etablerere og bedrifter i Snåsa.

20 14 Bedriftslederskolen starter nye kurs først etter NYSS. Dette tilbudet har derfor ikke vært markedsført i prosjektperioden. I forbindelse med møtet for oppstart av næringsforum/forening kom behovet for et lederutviklingstilbud fram etter innspill fra bedriftslederne. Det har derfor blitt drøftet en ide om å få til et tilbud i samarbeid med HiNT i tilknytning til KiiN-prosjektet. 3.7 Utviklingstiltak i landbruket NYSS har ikke hatt kapasitet til å jobbe spesifikt opp mot landbruket. Landbruk er imidlertid Snåsas største næring og har svært stor betydning for bygda. Snåsa kommune har sammen med kommunene i Indre Namdal fått på plass et veivalgsprosjekt for landbruket etter mønster fra tilsvarende prosjekt som er kjørt i Midtre Namdal. Dette prosjektet er først nylig igangsatt og forventes å gi de ønskede effekter etter prosjektperiodene for NYSS. Lanbruket står overfor betydelige omstillings- og utviklingsbehov. Kommunestyret i Snåsa ønsker en samlokalisering av apparatet som jobber for å støtte både utvikling og omstilling i landbruket for å få iverksatt og gjennomført viktige utviklingstiltak for næringa.

21 4. HOVEDMÅL 3 Hovedmål 3: Gi økt tilflytting og bo-kraft NYSS skal bidra til netto tilflytting for å snu befolkningsutviklingen i Snåsa. Hva kan gjøres for å få flere folk til å flytte til bygda? Uansett hvilke grupper vi ønsker å trekke til Snåsa, vil tilrettelegging for disse være viktig for å kunne lykkes. Bo-kraften avspeiles i den innsats og den glød som vi individuelt og kollektivt legger for dagen i det å skape, bygge og bebo et sosialt og materielt bosted sammen på. Det er bo-kraften og ikke bolysten man bør og skal bestrebe seg på å utvikle hos dem som er født eller oppvokst på et sted, hos dem som er flyttet til et sted og for de som kan tenke seg å flytte dit. 4.1 GNEST - et større stedsutviklings- og mobiliseringsprosjekt Næringslivet etterspør i økende grad et fokus på tilrettelegging for økt tilflytting og bo-kraft. Kommuneplan for Snåsa har bolyst, livskvalitet og oppvekstmiljø som eget innsatsområde.nyss har sammen med gruppa RAUS utviklet og fått på plass et 3årig utviklingsprosjekt som skal sette regionens omdømme i fokus og hvor økt tilflytting og bo-kraft i Snåsa er målet. Prosjektet har fått navnet GNEST som står for Godt Nyskapende Engasjement Skaper Trivsel. Mål for GNEST er: 1. Utvikle Snåsa som attraktivt bosted når det gjelder infrastruktur, servicetilbud, sosiale og kulturelle betingelser. 2. Utvikle vår stedsidentitet for økt bo-kraft både hos dem som er født eller oppvokst i området, hos dem som har flyttet og de som kan tenke seg å flytte hit. 3. Kartlegge hvor vi står, muligheter for positiv omdømmebygging og hva som skal til for å jobbe offensivt med Snåsa sitt omdømme. 4. Legge grunnlag for og iverksette en offensiv kulturbasert steds- og næringsutvikling Prosjekteier er Snåsa kommune. Prosjektet har et budsjett 2,4 mill. finansiert med 50 % fra Bo-lyst-programmet til Kommunal- og Regional-departementet, 25 % fra Nord- Trøndelag Fylkeskommune og 25 % fra Snåsa Kommune. Styringsgruppa for GNEST består av representanter fra følgende: Næringslivet v/ Bård Landsem

22 16 RAUS v/ Liv Gåsmo Ungdommen v/ Ann Elisabeth Lynum Snåsa kommune v/ordfører Vigdis Belbo (leder for styringsgruppa) Snåsa kommune administrasjon, assisterende rådmann Hallvard Engstrøm Nord-Trøndelag fylkeskommune ved seniorrådgiver Jorunn Braseth Etter at Ann Elisabeth Lynum er ansatt som prosjektleder vil det bli oppnevnt en ny ungdomsrepresentant i styringsgruppa. Høsten 2010 ble det i regi av bolystprosjektet GNEST gjennomført et eget forprosjekt for tilrettelegging for å bedre boligtilbudet i Snåsa sentrum.

23 5. HOVEDMÅL 4 Hovedmål 4: Skape en varig utviklings- og nyskapingskultur NYSS skal bidra til å utvikle en førsteklasses førstelinjetjeneste for næringslivet fra NYSS har stillt spørsmålstegn ved hvordan Snåsa kommune skal jobbe med utvikling og nyskaping etter at NYSS er avsluttet. Målet er at kommunen skal styrke utviklingsorientering i egen organisasjon, og at kommunens ressurser skal benyttes i forhold til å skape en varig utviklings- og nyskapingskultur i Snåsa. Å klare å opprettholde tjenestetilbudet i kommunen er avhengig av at man har innbyggere og arbeidsplasser og Snåsa bør derfor ha strategier for vekst. Vesentlig i forhold til nyskaping og vekst er viljen til å prioritere dette høyt nok. Det kan være en utfordring for administrasjon og politikere å tenke næringsutvikling under sin utførelse av arbeidsoppgaver og politiske verv. Dette har NYSS satt fokus på i siste del av prosjektperioden. 5.1 Underveisevaluering av Distriktssenteret Distriktssenteret gjorde våren 2010 en vurdering av NYSS. Det ble blant annet bemerket at prosjektplanen til NYSS var for ambisiøs i forhold til tidsramma og ressursene. Distriktssenteret mente at kommuner som lykkes med næringsutvikling satser langsiktig, og oppfordret til å legge planer om satsing som strekker seg ut over 2-3 år. Både ved oppstarten av NYSS og i avslutningsfasen er det stor grunderaktivitet på Snåsa. Underveisevalueringa til NYSS våren 2010 viste at mange av etablererne er i tidlig utviklingsfase og har ikke registrert seg ennå. Råd fra Distriktssenteret til prosjektet var derfor ikke å nedprioritere oppfølgingen av nyskapingsaktivitetene. Effektene av å jobbe enda mer med knoppskyting og videreutvikling i det etablerte næringslivet framover antas imidlertid å være store. Det ble betraktet som kritisk hvordan en klarer og fase inn prosjektarbeidet i NYSS i varig drift i kommunen. Overgangen fra NYSS til bolyst-prosjektet GNEST, arbeid med oppfølging av aktivitetene hos RAUS og videre strategiene som skal inn i kommende næringsplan ble vurdert som viktig. Råd fra Distriktssenteret til Snåsa var at både landbruk/utmarksnæring, omdømmearbeid og næringsliv må jobbe sammen og vise utad at en står sammen. Det er et slikt miljø en nå kan se konturene av knyttet til næringshagen som er under planlegging. NYSS anbefaler derfor at det kommunale tiltaksarbeidet legges til dette miljøet når næringsbygget er på plass i En mente også at næringslivets arbeid effektivt kan støttes ved å spille på kompetansenettverk utenfor Snåsa. Noe frie midler til å kjøpe spisskompetanse som næringslivet trenger må på plass for å realisere

24 18 dette.en ser derfor behov for et større lokalt næringsfond en hva en har hatt i prosjektperioden.distriktssenteret anbefalte videre Snåsa kommune å se regional tilhørighet som en mulighet. Det ble blant annet foreslått å se på regionalt samarbeid i forhold til videreutvikling av førstelinjetjenesten. 5.2 Ny giv for næringsutvikling I november 2010 gjennomførte NYSSprosessen Ny giv for næringsutvikling. Denne besto blant annet av to workshops hvor til sammen 23 representanter fra etablert næringsliv og etablerere jobbet fram forslag til hvordan vi bedre kan legge til rette for næringsutvikling i Snåsa fremover. Det ble videre gjennomført et møte med ordfører og rådmann når det gjelder kommunens behov knyttet til tiltaksapparatet slik det er i dag. Næringslivet er tydelige på at en ønsker et mer proaktivt og oppsøkende tiltaksapparat lokalt. Vi må bli mer proaktive i utførelse av kommunale tjenester ovenfor næringslivet. Dette gjelder ikke bare en enkelt tiltaksarbeider, men samtlige etater og personer som jobber med næringslivet. Grunderkulturen må dyrkes og det bør gjennomføres aktiviteter for å få økt forståelse i hele kommunen for hva næringsutvikling handler om. En bør se på andre proaktive kommuner, eksempelvis Leksvik, Vågå eller Bodø kommune som er nevnt som aktuelle referanser. NYSS anbefaler videre at det iverksettes en egen prosess knyttet til GNEST-prosjektet for å gjøre hele kommunens organisasjon næringsvennlig. NYSS har framhevet at kommunen bør satse de kommende tre årene for å ta effekter av arbeidet gjort i NYSS, samt sørge for at næringselementet av GNEST og KIIN blir godt ivaretatt. Det bør settes av et budsjett til en mentorordning og sørges for at det kommer på plass frie utviklingsmidler/næringsfond i kommunen som kan brukes som såkornmidler overfor bedrifter som vil utvikle seg. Saksbehandlingen bør være så enkel som mulig, opp til et visst nivå bør søknader innvilges administrativt. NYSS mener videre at formannskap/kommunestyre bør heller få halvårlige rapporter på hva midlene har bidratt til enn å være en instans som beslutter bruken av ressurser. På forespørsel fra formannskapet skisserte NYSS tre alternative modeller i forhold til hvordan en organiserer næringsutviklingsarbeidet. De tre hovedalternativene var: 1. Næringsansvarlig person med kommunen som arbeidsgiver. 2. Næringsansvarlig person med et eget selskap som arbeidsgiver og hvor kommunen er med som deleier og viktig premissleverandør. 3. Næringsansvarlig person som involveres i etterkant av tilsettelsen ift hvilken organisering som vil være mest hensiktsmessig. Det vil si at kommunen åpner opp for å legge arbeidsgiveransvar til en annen organisasjon enn egen etter dialog med den riktige personen og næringslivet.

25 NYSS trakk fram en rekke fordeler med å organisere næringsutviklingsarbeidet i et eget selskap (alternativ 2). I et eget selskap vil den næringsansvarlige kunne ha en friere stilling for å prioritere næringsutvikling. I et selskap mente NYSS videre at stillingen ville få mer kapasitet til operativt næringsutviklingsarbeid og det vil være mindre tidsbruk på administrativt arbeid. Et lite selskap vil kunne rigge seg slik at det går lite tid til administrativ arbeid, mens man i den kommunale organisasjonen vil være nødt til å bruke mer tid på administrative rutiner og saksbehandling, planarbeid, høringer osv. Ved å rapportere til et eget styre vil stillingen kunne få definert innhold, rolle, ansvar og myndighet mer uavhengig av lovmessige og rutinemessige beskrankninger i en kommune. Styret vil kunne stille tydeligere resultatkrav og lettere ha muligheter til å skifte ut daglig leder hvis resultatkravene ikke nås. Utfordring med å organisere stillingen i et eget selskap vil kunne være at daglig leder i et selskap vil kunne ha mindre faste kontaktpunkter mot kommunen, noe som kan være en utfordring i forhold til rollen som premissleverandør for kommunale beslutninger. Dersom man velger å organisere næringsutviklingsarbeidet med kommunen som arbeidsgiver (alternativ 1) foreslo NYSS at man etablerte et næringsstyre sammensatt av næringsliverepresentanter, politisk og administrativ ledelse i kommunen og 1-2 andre ressurspersoner. NYSS anbefalte at næringslivet sammen med andre ressurspersoner burde ha flertall i styret, og at næringssjefen rapporterer til næringsstyret. Næringslivet bør inn i styret uansett hvilken arbeidsgivertilknytning en velger. 5.3 Sørge for klar og kjent rollefordeling mellom lokale og regionale aktører En av aktivitetene for å skape en varig utviklings- og nyskapingskultur i Snåsa vil være å sørge for klare og kjente rollefordelinger mellom lokale og regionale aktører som bistår forretningsdrivende i deres utviklingsarbeidet. Snåsa kommune etablerte høsten 2008 en samarbeidsavtale med Innovasjon Norge som ligger til grunn for å videreutvikle samarbeidet med dem. Denne blir videreført i Videre har Snåsa kommune en 3 årig samarbeidsavtale med Kunnskapsparken i Nord- Trøndelag om etablering og videreutvikling av en distribuert inkubator på Snåsa. Den distribuerte inkubatoren er på plass og har pr dato knyttet til seg 3 Snåsabedrifter. Ønsket er å utvikle både inkubatoren og samarbeidet med Kunnskapsparken videre gjennom blant annet Snåsa Næringshage AS. Kunnskapsparken deltar også både på aksjonærsida og i styret for næringshagen. Snåsa kommune deltar sammen med de øvrige Indre Namdalskommunene som bidragsyter, beslutningstaker og saksbehandler for regionalt næringsfond for Indre Namdal. Gjennom KIIN-prosjektet som nylig er under oppstart er det planer om å

26 20 iverksette prosesser og aktiviteter som skal skape en varig utviklings- og nyskapingskultur i hele regionen. Igjennom KIIN vil det blant annet bli arbeidet med å etablere varige strukturer og arbeidsmetoder som sikrer hensiktsmessig samhandling og synergieffekter mellom næringsliv, forskningsmiljøer og offentlige aktører i regionen. 5.4 Få på plass en strategisk næringsplan Snåsa har i dag ingen egen næringsplan. Det er vurdert som viktig å få løfte næringsarbeidet i kommunen ved å få på plass dette. Det kan være aktuelt med en felles nærings- og landbruksplan. I perioden Snåsa har hatt vakanse i tiltaksapparatet har prosjektledelsen for NYSS prioritert utadretta oppfølging av bedrifter og grundere. Arbeidet med å få på plass en strategisk næringsplan har derfor ikke blitt gjennomført i prosjektperioden.

27 6. OMTALE Både Snåsningen, Namdalsavisa og Trønder-Avisaer brukt for å gjøre prosjektet kjent både i næringslivet og for folk flest. Morten Stene hos Trøndelag Forskning og utvikling er innleid som markedsføringsog informasjonsmedarbeider på NYSS. Han har skrevet flere artikler som har presentert i Snåsningen og på aktuelle nettsteder hos blant andre fylkeskommunen og Trøndelag Forskning og Utvikling. Prosjektet har hatt sin egen nettside: FFC F5?OpenDocument hvor vi har presentert både nyheter fra prosjektet og næringslivet. NYSS har også hatt egen facebookside med om lag 600 tilhengere. Her det legges ut nyheter, arrangementer og annen aktuell informasjon om nyskapingsarbeidet i Snåsa.

28

29 7. DELPROSJEKTER 7.1 Delprosjekt 1: Jobbskaping 2009 Status: Gjennomført egen rapport 7.2 Delprosjekt 2: Ny giv for reiseliv Status:Gjennomført egen rapport 7.3 Delprosjekt 3: GNEST - 3 årig prosjekt ( ) Status: Igangsatt egen prosjektbeskrivelse