SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for Oppvekst og kultur har møte. den kl. 10:00. i Formannskapssalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for Oppvekst og kultur har møte den kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 52/12 12/2245 INFORMASJONSSKRIV FOR FORESATTE I SKOLER MED SKOLEAVTALE 53/12 12/2244 ORDENSREGLEMENT FOR SKOLER 54/12 12/2242 NY AVLASTNINGSENHET FOR BARN OG UNGE 55/12 12/219 PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET - REVIDERING /12 12/1185 ALTA SKI- OG ALPINTSENTER AS - FREMTIDIG DRIFT 57/12 12/ BUDSJETTREGULERING /12 12/2093 ETABLERING AV FLYKNINGEGUIDE Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 38 59/12 12/2170 FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2013 Alta, Trine Noodt Leder Charlotte Brekkan Sætrum Sekretær

3 Sak 52/12 INFORMASJONSSKRIV FOR FORESATTE I SKOLER MED SKOLEAVTALE Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: A20 &00 Arkivsaksnr.: 12/2245 Saksnr.: Utvalg Møtedato 52/12 Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur mener at felles informasjon til foresatte om skolen, skolens organisering og rutiner er viktig. Det er videre sentralt å sikre felles forståelse av skolens oppgaver og rolle. Det er tilsvarende viktig å sikre bistand fra hjemmet i arbeidet med å sikre elevene den best mulige utvikling. Den foreliggende avtale der skolens og hjemmets oppgaver og roller er beskrevet, vil være et viktig bidrag i arbeidet med å skape felles forpliktelser for hjem og skole i arbeidet for å sikre barn det beste utbytte av opplæringen. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Informasjon til elever og foresatte Andre saksdok.: Bakgrunn: Vi har utarbeidet en felles mal for alle skoler for et informasjonsskriv til foresatte som gir en del grunnleggende informasjon om skolen. Vi har prøvd ut dette informasjonsheftet, og vi har i all hovedsak fått positive tilbakemeldinger på tiltaket. Heftet er drøftet med rektorene med sikte på å fange opp innspill til forbedringer og videreutvikling av heftet. I heftet søker vi å tydeliggjøre viktige forhold i samhandlingen mellom hjem og skole om barns skolegang og barns læring knyttet til blant annet følgende momenter: Skolen er forventningsfull til ditt barn og til deg som foresatt. Vi håper at du har høye forventninger til skolen og til skolens bidrag til å gi ditt barn kunnskaper og ferdigheter som grunnlag for videre utvikling i livet. Vi håper at vi sammen skal sikre at våre elever får et godt læringsmiljø og god læring. Side 3 av 38

4 Sak 52/12 For at vi skal lykkes forutsettes det at vi har en felles vilje til å bidra gjennom arbeid og samarbeid til å nå mål som er satt for skolen og for enkelteleven. Skolen er et lærested, og læreplanene legger bestemte mål for elevenes læring. Både elever og foresatte gjøres kjent med disse målene gjennom de planer som skolen lager for perioder og dager. Det er skolens jobb, sammen med eleven, å sikre at lærestoff tilpasses elevens forutsetninger og å sikre at eleven forstår hva som skal læres og hvorfor. Som foresatte skal dere bidra til at elevene møter til rett tid, har med seg bøker og utstyr som er nødvendig, og dere skal følge opp at elevene gjør det hjemmearbeidet som er pålagt. Vi vet at god dialog om elevene og åpne linjer vil bidra til god skole, og vi ber derfor om at dere tar kontakt med skolen eller kontaktlærer dersom dere har spørsmål, om det er noe dere lurer på eller om det er noe dere er misfornøyd med. Vi har lagt inn en avtale mellom skolen og hjemmet. Denne er laget med bakgrunn i kommunestyrets vedtak om tiltak som skal gjøre Altaskolen enda bedre. Denne avtalen søker å tydeliggjøre og avklare forventninger du/dere kan ha til skolen og forventninger vi har til deg/dere som foresatt(e). Vi har laget denne avtalen fordi vi er opptatt av at skolen og hjemmet skal samhandle for å sikre eleven god læring og godt læringsmiljø. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Vurdering: Informasjonsheftet og avtalen som vi inviterer foresatte og skolen om å stå sammen om bygger på de vedtak kommunestyret har gjort i forbindelse med behandling av saken om Tilstandsrapport for skolen i Alta. I informasjonsheftet søker vi å kommunisere kommunestyrets vedtak slik at dette også blir et felles grunnlag for alle parter i skolesamfunnet. Informasjonsskrivet søker å tydeliggjøre viktige mål slik disse er uttrykt i Kunnskapsløftet - læreplaner for den 10-årige grunnskolen, innledning til generell del: Oppfostringen skal bygge på det syn at mennesker er likeverdige og at menneskeverdet er ukrenkelig. Den skal befeste troen på at alle er unike: enhver skal komme videre i sin egen vokster; og individuell egenart gjør samfunnet rikt og mangfoldig. God undervisning skal gi elevene erfaringer i å lykkes i sitt arbeid, gi tro på egne evner og utvikle ansvar for egen læring. Konsekvenser for skolene er at alle ved skolen både elever og voksne skal forsøke: Å møte hverandre med vennlighet og omtanke Side 4 av 38

5 Sak 52/12 Å bidra til å gjøre hver skoledag til en positiv opplevelse for deg selv og andre Å arbeide for at du og andre lærer litt nytt hver dag Å bruke skoledagen til å gjennomføre planene som er fastsatt Å lete etter ny kunnskap og tenke gjennom gamle sannheter Å møte forberedt på skolen Å holde de avtaler man inngår, å være til å stole på Å arbeide for at vår skole blir et godt lærested med godt miljø Godt læringsmiljø er avgjørende for elevenes læringsutbytte. Noen sentrale faktorer er vesentlige i elevenes læringsmiljø: Relasjoner mellom voksne og barn/unge Relasjoner mellom jevnaldrende barn/unge Regler og håndhevelse av regler Bruk av ulike former for oppmuntring av prososial atferd Virkelighetsoppfatninger og verdier hos voksne Voksnes evne til å lede opplæring/klasseledelse Motivasjon, mestring, utfordringer og krav til barn og unge Utvikling av elever og læreres sosiale kompetanse Opplæringens innhold og arbeidsmåter, samt differensiering av undervisning Grad av variasjon i undervisningen Samarbeid med foreldre Det innebærer at vi i arbeidet med å skape gode skoler må ha fokus på skolens læringsmiljø dersom vi skal lykkes i å løfte elevenes læringsresultat. Læringsmiljøet er et viktig innsatsområde for alle skoler. I 2012/13 vil 6 skoler arbeide med et særskilt program for dette LP-modellen, men arbeid med å forbedre læringsmiljøet er et vesentlig innsatsområde for alle skoler, og det vises her til virksomhetsplanen. Elever som trives på skolen liker å gå på skolen og føler at de hører til på skolen. De har venner og blir likt av medelever og lærere. Høy grad av trivsel avhenger med andre ord av at skolens sosiale miljø er preget av vennskap, gjensidig tillit og respekt, åpenhet, støtte, sympati og empati. Forskning viser at elever som lærer å sette læringsmål, som kjenner målene, som bruker skriftlige planer, og som deltar i utviklingen av arbeidsplaner, i større grad kjennetegnes av at de er motiverte for å gjøre skolearbeid. For alle skoler er det vedtatt felles rammer for arbeidet med læring. Dette er nedfelt i saksframlegget til kommunestyret i saken om Tilstandsrapport 2011, og de konkrete innsatsområdene er nedfelt i dokumentet Struktur i opplæringen. Her fastlegges felles rammer for alle skoler, lærere og elever. Gjennom en slik felles ramme for arbeidet i skolen vil alle elever ha rammer de må forholde seg til som er gjenkjennbare uavhengig av hvilken skole de går på. Disse felles reglene som alle ansatte skal sikre realisering av har slik utforming: 1. Felles regler for skoler for timer - klasseledelse ved oppstart tydelige voksne o hilse Side 5 av 38

6 Sak 52/12 o presentere timens/øktens mål hva skal vi lære hva skal vi gjøre - klasseledelse ved avslutning av timer o oppsummere hva har vi lært o markere avslutning av timer 2. Felles regler for skoler for oppstart og avslutning av dager Morgensamling morgenmøte: - Mål for dagen - Innhold i dagen Avslutningssamling - Hva har vi gjort hva har vi lært 3. Felles struktur på arbeidsplaner Arbeidsplaner skal: - ha klare og målbare læringsmål - utfordre eleven på avklaring av egne kunnskaper ferdigheter i forhold til mål: i. dette kan jeg helt ii. dette kan jeg litt iii. dette kan jeg ikke - tydelige arbeidskrav - tydeliggjøre at elevene må bruke læringsstrategier i arbeidet 4. Felles tiltak knyttet til - uke/periode prøver hva skal vi kunne hva kan vi Avtale mellom hjem og skole: Avtalen som vi inviterer foresatte og skolen til å inngå har sentrale områder for hjemskolesamarbeidet som fokus. Avtalen søker å tydeliggjøre hva foresatte kan forvente av skolen, og det tydeliggjør hva skolen forventer av foresatte. Det aller viktigste vi ønsker å oppnå er at foresatte og skolens samhandler og står sammen i det å være tydelige voksne som sammen tar ansvar for elevenes læring og elevenes læringsmiljø. Avtalen har slik ordlyd: Alta kommune ønsker å gi våre innbyggere den beste skolen. Vi vil at våre skoler skal gi god læring i et godt læringsmiljø. Vi vil at vår elever skal få de beste resultatene ut fra sine forutsetninger. Vi måler resultatene gjennom kartleggingsprøvene, ved nasjonale prøver, ved ukesluttprøver og ved andre prøver og til sist gjennom eksamen på 10.trinn. Vi bidrar til elevenes læring gjennom gode planer, god undervisning, ved at vi stiller tydelige krav og gjennom elevsamtaler og vurdering av arbeid. Dersom vi skal lykkes i vårt arbeid må skole og hjem samhandle og samarbeide. Skolen har ansvar for og dere kan forvente at skolen: Side 6 av 38

7 Sak 52/12 snakker pent om og med respekt om hjemmet legger til rette for et godt samarbeid med hjemmet dokumenterer og informerer foresatte om elevens læring og utvikling klargjør og informerer elevene og foresatte om skolens mål, innhold og arbeidsformer informerer elevene og foresatte om deres rettigheter og plikter bidrar til utvikling av elevenes sosiale ferdigheter skaper et godt skole- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring, jfr opplæringslovens 9a. gir elevene opplæring i samsvar med lov og forskrift innefor en ramme av 190 dager hvert skoleår lytter til de foresatte og samarbeider med dem om elevenes læring og utvikling samarbeider med de foresatte om skolens utvikling av innhold og virksomhet ønsker å få informasjon fra de foresatte om den enkelte elevs situasjon behandler elevene høflig og rettferdig og bidrar til at elevene lærer respekt og toleranse. Foresatte har ansvar for og skolen forventer at hjemmet: snakker positivt om skolen og de ansatte med sine barn tar kontakt med skolen om der er forhold som vurderes som kritikkverdige eller som de foresatte er uenige i støtter opp om skolens arbeid og viktighet og bidrar til at barna følger skolens regler holder seg informert om sine barns skolesituasjon bidrar til at barna møter forberedt på skolen med det utstyr, bøker og materiell som er nødvendig bidrar til at barna jobber med skolearbeid hjemme i den tid det kreves gir skolen nødvendig informasjon om forhold ved barna som det er viktig for skolen å kjenne til oppmuntrer og roser barnet for innsats og fremgang og samarbeide med skolen om fag, orden og oppførsel. oppmuntrer barnet til å være inkluderende og vise omsorg og respekt for andre. tilpasser barnets fravær til skoleruta slik at ferier og turer legges til skolens ordinære fridager. Vi ønsker med avtalen å tydeliggjøre kommunestyrets vedtak om at skoler i Alta skal bli bedre, og vi vet at vi for å lykkes med det må sikre samhandling og samarbeid med hjemmene. Side 7 av 38

8 Sak 53/12 ORDENSREGLEMENT FOR SKOLER Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: A20 &00 Arkivsaksnr.: 12/2244 Saksnr.: Utvalg Møtedato 53/12 Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg for oppvekst og kultur vedtar Felles grunnlag for ordensreglement for skolene i Alta kommune. Retningslinjene er grunnlag for utforming av reglement ved den enkelte skole. Retningslinjene følger som eget vedlegg. Den enkelte skoles reglement vedtas av samarbeidsutvalget. 2. Felles grunnlag for ordensreglement for skolene i Alta kommune. gir skolene et felles regelsett og retningslinjer for håndtering av ulike utfordringer i skolen. 3. Hovedutvalg for oppvekst og kultur forutsetter at den enkelte skole sikrer bred drøfting av retningslinjene slik at disse er kjent blant elever, foreldre og ansatte. SAKSUTREDNING: Vedlegg: - Felles grunnlag for ordensreglement for skolene i Alta kommune. Andre saksdok.: Bakgrunn: Ordensregler for skolene er hjemlet i Opplæringslovens 2-9, og kommunen er gitt i oppdrag å gi retningslinjer for slike regler. Opplæringslovens 2-9 har slik ordlyd: Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen. Reglementet skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på annan måte. Reglementet skal innehalde reglar om åtferd, reglar om kva tiltak som skal kunne brukast mot elevar som bryt reglementet og reglar om framgangsmåten når slike saker skal behandlast. Ordensreglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Fysisk refsing eller anna krenkjande behandling må ikkje nyttast. Side 8 av 38

9 Sak 53/12 Før det blir teke avgjerd om refsing, blant anna om bortvising, skal eleven ha høve til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda. Gjeldende regler ble fastsatt av Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Med grunnlag i det vedtak som kommunen fastsetter i medhold av opplæringslovens 2-9, kan den enkelte skoles samarbeidsutvalg lage presiseringer som gjelder for den enkelte skole. Skolens ordensreglement skal bygge på og være i samsvar med kommunens vedtak, men kan ha tilføyelser eller presiseringer som gjelder for den enkelte skole. Ordensreglementet skal behandles ved den enkelte skole. Behandlingen skal sikre en prosess der foresatte, ansatte og elever involveres. Fastsetting av ordensreglement skjer ved vedtak på den enkelte skole. Vedtaksorgan er samarbeidsutvalget. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Vurdering: Gjeldende ordensregler har vært i virksomhet i en periode, og ordensreglene er drøftet med rektorkollegiet. Forut for denne drøftingen ble saken sendt ut med oppfordring til drøfting ved den enkelte skole. Der har funnet sted nasjonale presiseringer som berører ordensreglene, og i det foreliggende forslag er dette hensyntatt og innarbeidet. Dette gjelder i første rekke nasjonale bestemmelser knyttet til føring av fravær. Det vurderes som hensiktsmessig å fastsette mer detaljerte felles retningslinjer for utforming av ordensreglement ved skolene i Alta. Begrunnelsen for å utforme slike retningslinjer er knyttet til at elever, foreldre og ansatte i Alta skal oppleve forutsigbarhet i behandling av saker uavhengig av hvilken skole de arbeider ved. Et slikt Felles grunnlag for ordensreglement for skolene i Alta kommune. kan bidra til at elever, foresatte og ansatte opplever en likebehandlingstenkning i kommunen. Skolene i Alta kommune skal være preget av samarbeid, trivsel, respekt og medansvar. Ordensreglementet for skolene i Alta kommune er et virkemiddel for å nå denne målsettingen og for å sikre at skolesamfunnet skal være en arbeidsplass der alle trives og får muligheten til utvikling. Ordensreglementet for skolene i Alta kommune tar utgangspunkt i at skolen er til for elevene, og at elevene vil bruke sine positive ressurser til å bidra til å nå målsettingen om et godt skolesamfunn for alle. Forskrift om felles retningslinjer for ordensreglement omfatter alle grunnskolene. I tillegg til forskriften gis det enkelte Samarbeidsutvalg (SU) myndighet til å lage et mer konkret og mer kortfattet reglement for skolen samt gi utfyllende ordensregler tilpasset den enkelte skole. Slike mer korte reglement må henvise til det kommunalt fastsatte reglement fordi disse skal ha gyldighet for alle skoler. Side 9 av 38

10 Sak 53/12 Forskriftens regler kan ikke fravikes. Det er viktig at skolene tydeliggjør at dette felles reglementet gjelder for alle skoler. Dette er nødvendig fordi de sanksjoner som kan brukes ved brudd på reglementet bare kan ha gyldighet når reglementet er felles for skolene. Felles grunnlag for ordensreglement for skolene i Alta kommune. gir rådsorganene et grunnlag for å utforme et lokalt ordensreglement samtidig som de er kjent med at der foreligger tydelige føringer både m.h.t. innhold og til saksbehandling. Det er viktig at skolene behandler saken gjennom en medvirkningsbasert prosess der alle aktørene i skolen deltar. Forslag til Felles grunnlag for ordensreglement for skolene i Alta kommune. legges ved som eget vedlegg. Ordensreglementet inneholder regler for oppførsel, regler for hvilke tiltak som skal brukes mot elever som bryter reglementet (sanksjoner) og regler for framgangsmåten når slike saker skal behandles (saksbehandlingsregler). Regler og sanksjoner som fremgår av opplæringsloven (OL) og forskrift til opplæringsloven (FOL) er som hovedregel ikke gjentatt i ordensreglementet. Skolene plikter å informere foresatte og elever om disse reglene. Elevene har rettigheter i henhold til opplæringsloven og forskrift når det gjelder medvirkning til utformingen av skolesamfunnet. Slike bestemmelser er ikke en del av ordensreglementet og blir derfor ikke nærmere behandlet her. Dette reglementet gjelder også i skolefritidsordningen så langt det passer. Skolene har ansvar for elevene på skolens område. Det vil si i alle typer opplæringslokaler, fellesrom og utearealer også når elevene har opplæring andre steder enn på skolens område. Dette innebærer at ordensreglementet gjelder når skolen har ansvar for elevene. Ordensreglementet for den enkelte grunnskole skal også gjelde på skolevei så langt den enkelte skole gjøres kjent med ureglementerte forhold. Det legges videre føringer som sikrer at vanskelige saker håndteres på samme måte uavhengig av hvilken skole det gjelder. Videre er der i forslaget til Felles grunnlag for ordensreglement for skolene i Alta kommune. lagt vekt på å tydeliggjøre kommunens prioritering av at Alta-skolene skal være volds- og mobbefrie. Side 10 av 38

11 Sak 54/12 NY AVLASTNINGSENHET FOR BARN OG UNGE Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: H34 Arkivsaksnr.: 12/2242 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 54/12 Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å iverksette et forprosjekt for bygging/etablering av døgndrevne avlastnings- og botreningstilbud for barn og unge i Alta kommune. Det legges til grunn et behov som består av inntil 24 plasser for barn og unge. Det legges videre til grunn at det etableres botreningsleilighet i tilknytning til enhetene som gir brukerne mulighet til å trene for å kunne mestre å bo i egen bolig. 2. Forprosjektet skal gi beskrivelse/forslag til: - romprogram for nye døgndrevne avlastningstilbud - skisseprosjekt for utforming av enhetene/enheten - kostnadsestimat for bygging av slike avlastningstilbud - vurdering av alternative utbyggingsløsninger - tomt som er egnet for formålene 3. Forprosjektet skal gi en nærmere og mer presis analyse av behov for slike avlastningsplasser slik at prosjektet utformes med sikte på å dekke behovet for denne type tilbud i kommunen. 4. Forprosjektet skal avklare utbyggingsform gjennom belysning av alternativer i form av utbygging av Stiftelsen utleieboliger, kommunal utbygging eller utbygging i regi av private. 5. Kostnader for forprosjektet er ikke kartlagt, men vil bli beregnet og forelagt kommunestyret.. Rådmannen vil anvise inndekning for planleggingskostnadene i budsjettregulering 2/2012. SAKSUTREDNING: Vedlegg: - Utredning fra arbeidsgruppe Andre saksdok.: Side 11 av 38

12 Sak 54/12 Bakgrunn: Barneavlastningen i Follumsvei og Tiltaksbasen på Sandfallet representerer de kommunale avlastningsenhetene for barn og unge i Alta kommune. Tilbudet er hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og yter et fritids- og avlastningstilbud til brukere som har et så omfattende hjelpebehov at en ut i fra hensynet til bruk av ressurser og de medisinskfaglige utfordringer ikke anser at privat avlastning er en forsvarlig løsning. Normalbemanningen på begge avlastningene er i hovedsak 1:1, men dette kan også variere ved at bemanningen i perioder også kan være 2:1 avhengig av behov sett i forhold til forsvarlighet. Alta kommune har i dag to avlastningsenheter som drives på døgnbasis i barn- og unge sektoren. Dette er Tiltaksbasen på Sandfallet og Barneavlastningen i Follumsvei. Begge byggene er fra tidlig 70- tall. Barneavlastningen i Follumsvei yter tilbud til barn og unge 0-18 år innenfor kategorien fysisk og psykisk utviklingshemmet. Tiltaksbasen på Sandfallet yter tilbud til barn og unge år innefor kategorien autismespekterforstyrrelser. Barneavlastningen ble flyttet til de tidligere lokalene til Alta voksenopplæringssenter i Flyttingen var begrunnet i at de tidligere lokalene ikke holdt en god nok standard. Forut for flyttingen ble det på initiativ fra foreldre gjennomført en befaring på barneavlastningen i Follumsvei i april I tillegg til foreldre besto befaringsgruppen av rådmann, ordfører, leder og nestleder i Hovedutvalg for barn og unge, representant fra Drift og utbygging og ledelsen for barn og ungesektoren. Konklusjonen fra denne befaringen førte til at den daværende Barneavlastningen ble stengt, og Barneavlastningen ble etablert i andre lokaler. Barneavlastningen sine lokaler er av midlertidig karakter, og det foreligger i dag tidsbegrensing i godkjenning av bygningene til det formål de brukes til. Tiltaksbasen holder til i et av de tidligere internatene tilhørende Sandfallet skole, og bygget ligger i dag ved siden av administrasjonsbygget ved Sandfallet ungdomsskole. Bygget har i dag i det alt vesentlige samme utforming og standard som det hadde da dette ble brukt som internat. De bygningsmessige forholdene ved disse to avlastningsenhetene er vurdert som utilstrekkelige og uverdige for en svak brukergruppe. De to enhetene skal være et hjem nummer to for brukerne. De tilbringer tid ved enhetene i henhold til den avlastning som tildeles, og disse barn og unge bor på hhv Tiltaksbasen og Barneavlastningen som sitt hjem nummer to. Det er viktig at den standard og det tilbud som gis skaper trygghet for brukerne, og byggene må ha en utforming og en standard som er forsvarlig. Fylkesmannen pekte også i sitt tilsyn i juni 2009 på at lokalene i liten grad så ut til å Side 12 av 38

13 Sak 54/12 gi brukerne en opplevelse av et hjem borte med mulighet for privathet og et differensiert tilbud. Spørsmålet om nye midlertidige og nye permanente lokaler for disse avlastningstilbudene ble forelagt formannskapet i sak 78/10, og det ble der gjort følgende vedtak: Det nedsettes en plangruppe som skal utrede framtidige løsninger knyttet til det samlede avlastningstilbudet til barn og unge i samsvar med saksframlegget. Plangruppe består av Anita Prebensen, 2 foreldrerepresentanter, 1 representant fra Hovedutvalget for barn og unge, 1 representant fra de ansatte og en representant fra drift og utbygning. Arbeidsgruppen fikk følgende sammensetting: - Monica Børstrand, foreldrerepresentant Barneavlastningen Follumsvei - Jan Dølør, foreldrerepresentant Tiltaksbasen Sandfallet - Representant/leder Hovedutvalget for barn og unge - Johan Fredrik Nilsen, representant fra Drift og utbygging - Monica Thomassen, leder barneavlastningen/ representanter fra ansatte - Bjørnar Røsland, Leder Tiltaksbasen/ representant ansatte - Anita Prebensen, fagleder for Habilitering/ Barn- og ungetjenesten. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Vurdering: Pr har Barn- og ungetjenesten/ Habiliteringen anslagsvis registrert 45 barn i alderen 0-18 år med store hjelpebehov. Hjelpebehovene er svært individuelle, men det er usikkerhet knyttet til behovet for fritids- og avlastningsbehov samlet for denne brukergruppen i kommunen. Saken er blitt løftet frem på bakgrunn av at dagens barneavlastning i Follumsvei er gammel og bærer preg av stor bygningsmessig slitasje. Som midlertidig erstatning av barneavlastningen ble Nyland skole som er nabobygningen i Follumsvei delvis renovert og tatt i bruk som midlertidig barneavlastning. Dagens barneavlastning bærer preg av midlertidighet fordi bygget ikke er utformet med sikte på det formål det brukes til. Tiltaksbasen har i dag 4 avlastningsplasser, og lokalene bærer preg av samme bygningsmessig slitasje som barneavlastningen. Den bygningsmessige standard er mangelfull, og lokalene er ikke er tilfredsstillende for formålet. Tiltaksbasen driftes i dag i midlertidige lokaler i Skjærereiret på Sandfallet. Hovedkonklusjonen er at de to avlastningsenhetene vi i dag driver har midlertidige lokaler. Disse har ikke en standard som tilfredsstiller brukeres behov, og det er nødvendig å erstatte dagens bygg med alternativer. Side 13 av 38

14 Sak 54/12 Arbeidsgruppen har gitt en tilråding der det konkluderes med at det bør bygges to avlastningsenheter som er geografisk adskilt, og under gjengis arbeidsgruppens tilråding og begrunnelse. Det er ønskelig at en slår ring om det bestående og tar utgangspunkt i små og oversiktlige enheter. Arbeidsgruppen tilrår to nye avlastningsboliger som erstatter eksisterende boliger. Avlastningsboligene må være geografisk adskilte, men sentrumsnært. Hver bolig med to avdelinger med inntil 5 plasser, hvor en avdelig i boligen gir muligheten for skjerming for inntil 2 brukere. I tillegg må begge avlastningsboligene ha 2 botreningsleiligheter som også kan fungere som kriseplass når barnet må bo over en lengre periode borte fra foreldrehemmet. Samlet må hver bolig være dimensjonert til 12 plasser med mulighet for utvidelse. Arbeidsgruppen vurderer også muligheten til å kunne gi et skoletilbud i sambruk med avlastningsboligen til brukere som av ulike grunner må skjermes eller at miljøet må skjermes til fordel for eleven. Ut i fra erfaringer vektlegges behovet for at unge innenfor gruppen autismespekterforstyrrelser og unge med funksjonshemninger derav multifunksjonshemninger bør være adskilte i hverdagen. Bakgrunnen for denne tilrådningen ligger i at gruppene representerer svært ulike behov som er vanskelig å forene. Det andre viktige punktet er kompetanse og faglig spesialisering hos personalet for å kunne gi brukerne riktig tjeneste i samsvar med virksomhetens mål. Denne begrunnelsen vil være førende da avlastningsboligene må tilstrebe å gi et individuelt tilpasset tilbud både som et fritidstilbud, dag/ettermiddagsavlastning og døgnavlastning. En samlokalisering vil kunne gi innsparingsmuligheter da en husholdning er rimeligere enn to. Dette vil være spesielt rettet mot personalressurser, og da spesielt bruken av ressurser på natt. Hvorvidt en ytterligere innsparing ihht. ressursutnyttelse/sambruk av personalet vil opprettholde kvalitet i tilbudet er arbeidsgruppa mer tvilende til. Arbeidsgruppa vurderer imidlertid at en samlokalisering og tilrettelegging for fleksibelt bruk av personalet kan gi stort personalgjennomtrekk og lite forutsigbarhet for brukerne. I tillegg vil administrasjonen og fagpersonalet føle et stort ansvar for å gi flest mulig bistand innenfor de rammer en har til rådighet og derved et dårligere tilbud. Arbeidsgruppa ser videre at denne tilrådningen ikke vil innfri fordeler med felles fasiliteter som vaskerom, møterom, lagringsplass og aktivitetsrom som kan brukes av alle avdelinger til forskjellige tider. Arbeidsgruppa vurderer at en enkeltstående avlastningsboligen vil gi inntrykk av en stor institusjon, da en vet at bl.a brukere som Side 14 av 38

15 Sak 54/12 er et sterkt fysisk funksjonshemmet krever et større arealbehov til alle indre rom så vel som til alle ytre rom. Arbeidsgruppa fastholder at beliggenheten på Sandfallet hvor dagens Tiltaksbase er lokalisert, må opprettholdes for en ny avlastningsbolig. Tomten gir nærhet til flott turområde, bymiljø og ikke minst nærhet til ungdomskole og videregående skole. Videre må det tilstrebes en løsning som gir muligheten for en tomt tilegnet en ny avlastningsbolig som erstatter barneavlastningen i Follumsvei som fyller kriteriene for sentrumsnært,samt rom for et tilrettelagt og skjermet uteareale. Foreldrerepresentantene ønsker ikke en samlokalisering med mange funksjonshemmede barn og unge samlet. Det understrekes fra deres side at avlastningstilbudet ikke må bygges med et typisk institusjonspreg. Administrasjonen har tatt til orde for at det bør tas sikte på å etablere en felles avlastningsenhet der kommunen har avdelinger som tilbyr avlastning til ulike målgrupper. Ut i fra prognoser fra arbeidsgruppa vil det muligens bli nødvendig å etablere et tilbud med to avdelinger hver med inntil 12 plasser. Antallet plasser som skal danne grunnlag for dimensjoneringen må vurderes nøye, og rådmannen vil derfor at det foretas en nøye analyse med sikte på å finne fram til det beste anslaget for antall plasser det er behov for. Kommunen kan også stå overfor utfordringer knyttet til å måtte etablere botilbud til barn og unge der familien av ulike grunner ikke kan ivareta omsorgen for sine barn. Etablering av et slikt botilbud for barn og unge kan gjøres i tilknytting til en slik avlastningsenhet. En tenker da at det etableres leiligheter som kan brukes som barnebolig og som et botreningstilbud for ungdom på vei mot egen bolig. Ved etablering av et slikt tilbud vil det trolig være behov for 2-3 boenheter. Det er også nødvendig å se på aktuelle driftsformer. Det er fordeler med samlokalisering fordi fellesfunksjoner kan sikres effektivt, men der er gyldige argument for at det heller bør etableres to enheter. Argumenter som behovet for skjerming, faren ved å bli for stor, ulemper ved at enheten blir for institusjonspreget etc er gyldige. Det er samtidig viktig å beskrive konsekvensene av det valg som foretas i form - utbyggingskostnader for de to alternativene - driftskostnader for de to alternativene I vurderingen og den videre planprosess må følgende avklares: - Dimensjonering Side 15 av 38

16 Sak 54/12 Vil en dimensjonering med 24 plasser dekke behovet. 24 plasser et betydelig mer enn det som i dag er tilgjengelig. Det er nødvendig med en grundigere analyse av behovet målt i antall plasser. Her må det vurderes alternativ dimensjonering ved at det tas sikte på 18 plasser i stedet for En enhet eller to Det er fordeler med samlokalisering av enhetene slik det er anført foran, og det er ulemper med en slik samlokalisering slik arbeidsgruppen anfører. Samtidig er det viktig å sikre løsninger som er økonomisk effektive, men som like fullt ivaretar viktige kvalitative sider ved tilbudet. - Lokalisering Spørsmålet om en eller to enheter kan bli avgjort av mulige tilgjengelige tomter. Det er i alle fall slik at det er viktig å lokalisere enhetene med nærhet til de servicetilbud som finnes i sentrums Alta slik at brukerne med letthet kan nå Badeland, kino, bibliotek etc. - Utbyggingsform Rådmannen mener at det må vurderes hvordan en slik utbygging skal finne sted, og rådmannen mener at følgende alternativer må vurderes: Utbygging foretas av Stiftelsen utleieboliger. Kommunen leier. Utbygging foretas av privat aktør. Kommunen leier. Utbygging i kommunal regi. Det vises for øvrig til arbeidsgruppens utredning som på mange områder belyser ulike forhold som må hensyntas i det videre arbeidet. I den videre prosessen med utforming av romprogram etableres en administrativ brukergruppe bestående av: - Monica Thomassen, leder barneavlastningen - Bjørnar Røsland, Leder Tiltaksbasen - Anita Prebensen, fagleder for Habilitering/ Barn- og ungetjenesten. Denne administrative gruppen skal sikre faglige vurderinger i den videre planprosessen. Side 16 av 38

17 Sak 55/12 PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET - REVIDERING 2012 Saksbehandler: Aase-Kristin H. Abrahamsen Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 12/219 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Planutvalget 55/12 Hovedutvalg for Oppvekst og kultur /12 Hovedutvalg for Næring,drift og miljø / Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 11-2 og vedtar kommunestyret revideringen av Plan for idrett og fysisk aktivitet , datert SAKSUTREDNING: Vedlegg: 1. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, datert Andre saksdok.: Dokumenter i mappe 11/3041 og 12/219 Bakgrunn: Det er et krav fra kulturdepartementet at alle kommunene må ha en kommunedelplan som grunnlag for tildeling av spillemidler til idretts-, nærmiljø- og friluftsanlegg. Hele planen skal revideres hvert 4. år med sluttbehandling i kommunestyret. Hele planen ble sist revidert Den kortsiktige delen med handlingsprogram skal rulleres hvert år. Handlingsprogrammet ble sist revidert Oppstart av planarbeidet ble vedtatt i planutvalget Planarbeidet er et offentlig ansvar og det skal sikres muligheter for medvirkning i planprosessen. Alle idrettslag i Alta, andre aktuelle lag/foreninger, skoler, barnehager og de kommunale sektorene ble tilskrevet i brev av Det ble satt en frist til for å komme med innspill i planen. Planarbeidet ble også varslet gjennom annonse i Altaposten og på kommunens hjemmeside. Planutvalget vedtok i møte å legge planen ut til offentlig ettersyn i 6 uker, med frist for å komme med merknader. Aktuelle lag/foreninger, offentlige innstanser ble tilskrevet. Offentlig ettersyn ble også varslet gjennom annonse i Altaposten og på kommunens hjemmeside. I løpet av planprosessen har det vært avholdt møter med Rådet for funksjonshemmede, Eldrerådet, Ungdomsrådet og Alta idrettsråd. Side 17 av 38

18 Sak 55/12 Planen er utarbeidet ved et samarbeid mellom kultursektoren, drift- og utbyggingssektoren, barn- og ungesektoren, helse- og sosialsektoren, samfunnsutvikling og Alta idrettsråd. Kultursektoren har hatt sekretariatet. Høring/merknader: I utleggingsperioden kom det innspill fra følgende: FYSAK gruppa, Alta idrettsråd, Rådet for funksjonshemmede, Alta IF fotball, Kronstad vel, Komsa vel, Fylkesmannen i Finnmark, Alta klatreklubb og Tverrelvdalen IL. Innspillene og endringene er beskrevet i vedlagte plan. Økonomiske konsekvenser: Både idrettslag og kommunen må ta høyde for kostnader til mellomfinansiering av spillemidlene, hvis man starter bygging av anlegget før spillemidlene er bevilget. Søkerne må regne med mer enn 5 års ventetid på spillemidlene. Idrettslagene må også ta høyde for at det for tiden er 1 års ventetid på kommunalt tilskudd til bygging av idrettsanlegg. Ventetiden på kommunalt tilskudd kan øke. Vurdering: Idrettsanleggene er tatt inn i handlingsdelen på bakgrunn av innspill fra lag/foreninger og kommunens egne ønsker. Ved prioritering er det tatt hensyn til om anlegget er: 1. Ferdig 2. Påbegynt 3. Søkt om spillemidler 4. Forhåndsgodkjent Anleggene må stå på prioritert liste for å kunne søke om forhåndsgodkjenning og dermed starte bygging. Etter hvert som anleggene får forhåndsgodkjenning, søkt om spillemidler, påbegynt eller ferdig vil de bli flyttet opp over i lista. De anleggene som det ikke skjer noe med kan flyttes til langsiktige behov ved senere rulleringer/revideringer. Etter prioriteringsreglene skulle følgende kommunale anlegg flyttes oppover på lista: Finnmarkshallen lagerbygg og sosialt rom. På grunn av at Alta kommune har flere anlegg på toppen av lista og at sluttregnskapene til de anleggene foran er omtrent ferdig, lar vi rekkefølgene bli som den er nå. I følge prioriteringskriteriene er det også ønskelig med noen små anlegg innimellom de store. Derfor lag vi O-kartet Bollo fra Alta o-lag være som nr. 11 Det er tatt inn følgende anlegg på prioritert liste etter offentlig ettersyn: Side 18 av 38

19 Sak 55/12 Kronstad vel, kunstgressbane Alta IF, rehabilitering av eksisterende 11 bane med kunstgress på Alta idrettspark Komsa vel, rehabilitering av eksisterende kunstgressbane ved Komsa skole Alta klatreklubb, klatrevegg i forbindelse med utbygging av Finnmarkshallen Det er planlagt at eksisterende kunstgress på Alta idrettspark skal flyttes til Kronstadbanen. Anlegget var med på uprioritert liste i forrige plan, og blir nå flyttet til prioritert liste. Det vil ikke være mulig å søke om spillemidler til flytting av kunstgresset. Alta IF og Komsa vel skal rehabilitere eksisterende baner. Klatrevegg stod på uprioritert liste i forrige plan, og foreslås nå flyttet til prioritert liste. Ingen av endringene er å oppfatte som vesentlige og vil ikke kreve ny offentlig ettersyn. Det er urovekkende at ventetiden på spillemidler er lang og at den mest sannsynlig vil øke i årene fremover. Det er kostbart for søkerne å mellomfinansiere spillemidlene. Side 19 av 38

20 Sak 56/12 ALTA SKI- OG ALPINTSENTER AS - FREMTIDIG DRIFT Saksbehandler: Aase-Kristin H. Abrahamsen Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 12/1185 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 56/12 Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Etter en totalvurdering av selskapets økonomiske situasjon ønsker ikke Alta kommune å gå inn med mer drift- og investeringskapital til Alta ski- og alpinsenter AS. SAKSUTREDNING: Vedlegg: 1. Brev fra Alta ski- og alpinsenter, datert Brev fra Kulturdepartementet, datert Brev fra Kulturdepartementet, datert Bakgrunn: Alta ski- og alpinsenter AS har, i brev av , laget en oversikt over den økonomiske situasjonen for selskapet, se vedlegg 1. Med bakgrunn i selskapet og kommunens økonomiske situasjon, fremmes denne saken for kommunestyret. Første del av vinteren 2011/2012 har vært uvanlig snøfattig, med 50 % mindre snø enn normalt. Bakken kunne ikke åpne før i sist halvdel av februar og har også senere vært helt eller delvis stengt på grunn av lite snø. Snøforholdene tok seg opp på slutten av sesongen. Alta skiog alpinsenter AS bestemt at bakken ble holdt åpen resten av sesongen, men at selskapet er i en vanskelig situasjon og fremtidig drift må drøftes. Styreleder Bjørn-Roald Mikkelsen har i brev av gitt en økonomisk situasjonsrapport for Alta ski- og alpinsenter AS. Alta ski- og alpinsenter AS har følgende eiere: Alta kommune 49,1 % Sarves AS 38,24 % Spenst Alta AS 12,75 % Spenst Alta har signalisert at de ønsker å selge sine aksjer. Hvis Sarves AS kjøper disse vil Sarves AS sitte med 51 % av aksjene. Eieren av Sarves AS tidligere signalisert at de kan være interessert i å overta 100 % av aksjene i Alta ski- og alpinsenter AS, mot et årlig driftstilskudd. Alta ski- og alpinsenter har til sammen mottatt kr ,- i tilskudd fra spillemidlene. Side 20 av 38