Denne presentasjonen:

Transkript

1 Denne presentasjonen: Mor, far og alkohol drikkemønster før, under og etter svangerskapet. Har det betydning for samlivskvaliteten? Sonja Mellingen Psykologspesialist KoRUS Vest Bergen Prosjektets sammenheng Samliv og alkohol Teoretisk forståelse Noen forskningsresultater Samliv og helse I Prosjekt som startet opp i 2007 Ledes av Professor Frode Thuen, Senter for Kunnskapsbasert praksis, Høgskolen i Bergen Består av 4 stipendiater Delprosjekt 1: Samliv og overgang til foreldreskap disputasjon høst 2013 Delprosjekt 2: Sammenhenger mellom alkoholforbruk og samlivskvalitet og sivil status forhåpentligvis innlevering snart Delprosjekt 3: Samliv og fysisk og psykisk helse Delprosjekt 4: Samliv og funksjonshemming hos barn Hører også under paraplyen Bergen Family Research Group Større gruppe av familieforskere i Bergen tverrfaglig sammensatt med psykologer, jordmødre, helsesøster, etnolog, samfunnsvitere, psykometrikere. Samliv og helse II Mor & Barn-studien (MoBa Folkehelseinstituttet) 6. versjon inneholder: barn mødre fedre Design: Longitudinelt Spørreskjema Rekruttering ( ) Tidsspenn 8 års periode Måleantall: 9 (mor 8 far 1) Måletidspunkt mor uke <17 Før uke 22 fødsel uke 30 6 mnd 18 mnd 36 mnd 5 år 7 år Etter fødsel Samliv og helse III Far rekruttert gjennom mor Et måletidspunkt uke < 19 Spørreskjema Delstudie Samliv og helse 1000 foreldrepar første barn Så langt to surveyundersøkelser med både far og mor 2-4 mnd etter fødsel mnd etter fødsel Betydelig nedgang i kvalitet på samlivet de første 18 mnd etter fødsel Delprosjekt 2: Sammenhengen mellom alkoholforbruk og samlivskvalitet/(sivil) status 3 artikler I: «Changes in alcohol use and relationship satisfaction in Norwegian couples during pregnancy» II:» Predictors of postpartum change in alcohol use in Norwegian mothers» III: «The moderating effects of relationship quality on alcohol use in Norwegian mothers» 1

2 Teoretisk perspektiv I Teoretisk perspektiv II Sosiale roller (social roles) Role accumulation flere roller er belønnende og øker kvinnens tilfredshet ikke behov for å drikke (det forutsetter at hun opplever at hun mestrer rollene) Role overload mange roller/krav kan være mer stressende enn tilfredsstillende drikker for å dempe ubehag Mulighetsstrukturer (opportunity perspective) Ulike sosiale roller gir ulike muligheter til å drikke og det er mulighetene heller enn ser på alkoholbruk mer som en funksjon av kontekstuelle faktorer enn individuell psykologi Sosial konstruksjonsteori Hva definerer/konstruerer innholdet i ulike roller? Samfunnet gjennom ulike insitament (pappapermisjon)/kjønnsroller kvinners deltakelse på arbeidsmarkedet/grad av likestilthet i samfunnet (forskjeller mellom Norge/Norden og USA. Lever rollene uavhengig av hverandre eller konstrueres de i samspill? Overgangsutfordringer In transition ofte regnet som kritiske faser i utvikling/utviklingsoppgaver Art.II:Predictors of postpartum change in alcohol use.. Hvordan er gjenopptakingsmønsteret av alkoholbruk hos norske mødre etter svangerskapet? Sivil status Antall barn Strukturelle faktorer Art.I: Changes in alcohol consumption Alkohol- Konsum Relasjonelle faktorer Art.III: The moderating effect of relationship quality on alcohol use Hvilken betydning har samlivskvalitet/bonding for sammenhengen mellom partneres alkohol konsum? I: «Changes in alcohol use and relationship satisfaction in Norwegian couples during pregnancy» Medforfattere: Torbjørn Torsheim Frode Thuen «Changes in alcohol use and relationship satisfaction in Norwegian couples during pregnancy» II Background I Alkoholkonsum varierer med livsfaser, cohorter, alder, samlivsstatus og hvorvidt man har barn Lite forskning på «vordende» fedre generelt (Bachman et al., 1997) Fars rolle gjennom svangerskapet kan variere med ulik grad av likestilthet i det samfunnet han lever høy grad av likestilling kan innebære en likere tilpassing til svangerskap som det vi ser hos kvinner? Hvilke forventninger erfarer fedre er rettet mot seg? Å ta del i forberedelsene Å ta vare på den gravide partneren sin Å så tilfelle utvikler de en ny sosial rolle Mange sosiale roller Mer struktur i livet mindre muligheter til å drikke Høyere grad av likestilling Mindre alkohol konsum «Changes in alcohol use and relationship satisfaction in Norwegian couples during pregnancy» II Background II Forsknings-spørsmål: Hvorfor er fars drikking så viktig? Kan påvirke mors drikking (HED far er forbundet med mer drikking hos gravide kvinner) Generelt vet vi at menns drikking påvirker kvinners Endringer i drikking kan påvirke samlivet ettersom vi vet at alkohol påvirker samlivet Diskrepans tenkning Kunnskapshull: Hvordan er relasjonen ml far og mor mht alkohol i svangerskapet? Hvordan endrer kvinner seg, og gjør menn det også? Når begynner denne endringen? Er det forskjell ml føstegangs og flergangs foreldre? Mulige ikke-spesifikke gevinster helsemessig jfr. Totalkonsum og reduksjon «harm-to-others» 1. Kartlegge alkoholbruk/mønstre hos gravide og deres partnere, før svangerskapet og inn i svangerskapet Tre mål: HED/frekvens/AU per event 2. Måle styrken i assosiasjonen mellom foreldres status «first-time» vs. «experienced» 3. Måle hvorvidt partenes individuelle alkoholbruk før og inn i svangerskapet er assosiert med samlivskvalitet 2

3 Metode Prosedyrer og design MoBa 6. versjon Rekruttert ved ultralyd % deltakelse Participants «first-timers» ( sv.sk mødre og fedre) Demografiske spm mor Individuell spm mor og far Cohort nå: barn/ mødre/ fedre Denne studien inneholder svangerskap Totalt 8 måletidspunkt for mor, her brukes T1 (uke 17) Far målt på ett tidspunkt (uke 18/19) Deskriptive karakteristika av utvalget Samlivsstatus Samboere 52.2% Gifte 47.8% Foreldrestatus Erfarne 45.6% Førstegangs 54.4% Etnisitet Norsk 88.5% Ikke-Norsk 11.5% Etnisitet2. Norsk 83.8% Ikke-Norsk 16.2% Utd. Mor * Utd.Far * Alkoholspørsmål Frekvens how often did you consume alcohol/ in three or six months before and in pregnancy? Heavy episodic drinking (HED) 5 or more units at one single occasion How many alcohol units (AU) did you normally drink before you/your partner became pregnant? Mål og variabler Samliv Relationship satisfaction (RS) five items scored on a Likert agreement scale Opprinnelig 10 item skala (Cronbarch Alpha 0.91) Quality of Marriage Index (r = 0.92) 5 RS Cronbarch Alpha 0.85 for mødre og 0.82 for fedre 5RS-10RS (r = 0.98 for fedre og r = 0.96 for mødre) Lengde på forholdet målt med tidspunkt fra seksuell relasjon Resultater Fars deltakelse er forutsatt av mors godkjenning Analyse på seleksjon hos far Flere førstegangsfedre med Gift større sjanse de er med Jo mer fornøyd mor er jo større sjanse for å være med Etnisitet ikke norske mindre sjanse far er med Mors alder ingen betydning Mors frekvens alkohol i svangerskapet jo mindre sjanse for at far er med i studiet Fars deltakelse er betinget av mor Mors alder + Samlivslengde - Førstegangsforeldre + Gift + Utdanning + Samlivskvalitet + Etnisitet - HED mor før sv.sk HED mor i sv.sk Alkoholenheter før sv.sk Alkoholenheter i sv.sk - Frekvens alkohol før sv.sk + Frekvens alkohol i sv.sk - 3

4 Endring fra før sv. skap til inn i sv.skap Figur 1: Endring fra før sv.sk. til i sv.sk. ml «førstegangs» og «erfarne» Endring fra før sv. skap til inn i sv.skap førstegangsfødende Førstegangsfødende mødre og fedre endrer seg mest Far red HED 0.48 pr.mnd* Far frekv. red 0.21 pr. uke* Far red 0.78 AU pr. gang* Signifikant p< % mødre stoppet å drikke 2.2 % fedre stoppet å drikke Endring fra før sv.skap til inn i sv.skap erfarne foreldre Erfarne foreldre endrer seg mindre Far red HED 0.25 pr. mnd* Far frekv. Red 0.11 pr. uke* Far red 0.43 AU pr. gang* 82.5 % mødre stoppet å drikke 2.1% fedre stoppet å drikke Endringene påvirket av karakteristika ved parene Gifte hadde lavere forbruk av alkohol enn samboere, før sv.sk., og viste mindre endring Etnisitet lavere ant. HED pr. mnd. og færre AU pr. drikke-episode, men høyere frekvens Høyere utdanning forbundet med høyere alkohol-frekvens før sv.sk., men færre AU Det var ikke sign.utslag knyttet til de to gruppene på disse variablene Hvordan påvirkes paret av hverandre? Førstegangsforeldre Før sv.nivå ml mor og far r=0.41 (AU) til r=0.52 (frekvens) Mors endring høyt korrelert med hennes nivå før sv.sk. Mors og fars endring var moderat korrelert; r=0.31(frekvens) Erfarne foreldre Mors endring høyt korrelert med hennes nivå før sv.sk Mors og fars endring moderat korrelert; r=0.25 (frekvens) Alkohol og samliv Førstegangs mødre: Alk.konsum før sv.sk. ass. med lavere samlivstilfredshet Mors alk.konsum før sv.sk. var også ass. med fars samlivs-tilfredshet Fars alkohol konsum predikerte ikke mors samlivs-tilfredshet, men høyt før sv.sk. nivå hos far, var forbundet med at han selv ikke var så tilfreds. 4

5 Hvordan kan vi forstå disse funnene? Konklusjon Fars endring er en nyhet internasjonalt Likestilling? Endringene i alk.konsum ser i liten grad ut til å være påvirket av hverandre og kommer antagelig «innenfra» Forståelig mht press mot mor Men hvorfor far? Overgangs-situasjonen Studier av psykisk helse hos far (Condon et. Al., 2004) Klassisk rolle-teori flere roller, forventninger, jo mindre alkohol (Kuntsche et al., 2011). Hvorfor påvirker ikke ulike nivå i alk. konsum forholdet? Situasjonen Sv.sk. høy tilfredshet i forholdet (Mitnick et al., 2009 Målemetodene? En kompleks sammenheng. Noen begrensninger Måletidspunkt Kjønns-spesifikke referansetidspunkt Utdanningsnivå Seleksjon mht fars deltakelse Viktig studie fordi den ser på far Den skiller mellom førstegangs og erfarne foreldre Reduksjon i konsum har betydning generelt for befolkningens helse mht ulykker og «harm-to-others» Gir informasjon om en viktig forebyggings arena 5