Erfaringar frå forskingssamarbeid så langt

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Erfaringar frå forskingssamarbeid så langt"

Helen Hansen
8 år siden
Visninger:

1 Erfaringar frå forskingssamarbeid så langt Hildegunn Sagvaag

2 Sitat Ansvarsgrupper har jeg hatt lenge. Når det bare har vært lille meg uti rusverden har den vært god å ha. Føler meg som veldig lita i en stor glassboble av og til. Sånn sett er det jo jævla greit at den har plikt til å komme. Men da jeg gikk i LAR synes jeg de brydde seg mer om urinen min en om meg. Var urinprøven grei var jo liksom alt ok. Det at jeg ikke ruser meg betyr jo ikke at jeg har det bra. Og jeg synes ofte ansvarsgruppen bør ta mer hensyn til hva jeg mener.

Men da jeg gikk i LAR synes jeg de brydde seg mer om urinen min en om meg. Var urinprøven grei var jo liksom alt ok.

3 Sitat Jeg synes det (tjenestetilbudet) var mindre bra det var inn og en liten samtale og gjerne skifte og bytte på tabletter og så var det ut også var det å vente til neste møte. Det var ikke noe opplegg synes jeg. Jeg fikk ikke snakke med noen andre enn behandleren og det var liksom.. eh.. hvordan har du det i dag og liksom godag godag (ler), også en halvtime med prating om hva jeg vil. Også var det da også.. så var det ikke mer.. fikk jeg gjerne bytte alle eller ny, mer medisiner eller mindre medisiner eller lavere medisiner.

Jeg fikk ikke snakke med noen andre enn behandleren og det var liksom.. eh.

4 Sitat Jeg følte at jeg trengte mer en jeg kunne snakke mer med og kanskje en person som kunne være med meg ikke bare en liten sånn visitt på et kontor også ferdig Jeg synes det er litt sånn.. overfladisk. Du blir liksom, du er pasient, du blir liksom ikke tatt med på råd Jeg følte at jeg trengte mer en jeg kunne snakke mer med og kanskje en person som kunne være med meg ikke bare en liten sånn visitt på et kontor også ferdig

Du blir liksom, du er pasient, du blir liksom ikke tatt med på råd Jeg følte at jeg trengte mer en jeg

5 så langt Sammen om brukemedvirkning Hildegunn Sagvaag Hilde Aasmundsen På Berger (saman med erfaringar frå andre prosjekt) Rus barnevern og Bolig sosialt arbeid Vigdis Eide Pål Berger

6 Sammen om brukemedvirkning Sammen om brukemedvirkning Samarbeid mellom Mental Helse Sandnes Sandnes kommune, Sandnes DPS Universitetet i Stavanger Aktørar Tilsette prosjektleiarar Tilsette prosjketmedarbeidarar Masterstudent Forskar Styringsgruppe: Mental Helse Sandnes, Sandnes DPS, Sandnes kommune (psykiatritjenesten og sosialtjenesten) og Universitetet i Stavanger HUSK-miljøet

Tilsette prosjketmedarbeidarar Masterstudent Forskar Styringsgruppe: Mental Helse Sandnes,

7 Resultat Fotfeste i kommunen Rapportar Ikke en doktoravhandling i arkiv 13 Jeg føler at ansvarsgruppen er mer opptatt av urinen min enn meg selv Masteroppgåve Som å snakke til en vegg Kapittler i bøker Sammen om brukerkunnskap : et eksempel på deltakerbasert forskning Som å snakke til en vegg Denne presentasjonen basert på intervjua

å snakke til en vegg Kapittler i bøker Sammen om brukerkunnskap : et eksempel på

8 Rapportar

9 Brukarforsking Involvering i forsking Tradisjonelle forskingsprosjekt med referansegrupper, brukarorganisasjonar, forslag til tem, men ingen myndigheit Samarbeidande forsking Ulike oppgåver og makt, medverking til utforming av intervjuguide, datainnsamling, intervju, gjerne med frå starten, påverknad og involvering Brukarstyrd eller brukarkontrollert forsking Tar initiativ, kontrollerar, utviklar kunnskap

makt, medverking til utforming av intervjuguide, datainnsamling, intervju, gjerne med frå starten,

10 Dette prosjektet Opplæring i kvalitativ forskingsmetode Veiledning på ulike nivå Temaguidar utarbeida av prosjektleiarar Oppstartseminar ½ årige arbeidsseminar med prosjketleiarar, prosjktmedarbeidarar, tilsette

utarbeida av prosjektleiarar Oppstartseminar ½ årige

11 Datagrunnlag for vidare analyse intervju med tenestebrukarar fokusgruppeintervju med tenesteytarar 2 rapportar 21 brukarforteljingar 6 tilsettforteljingar Ei kvinneforteljing Ei manneforteljing Ei tilsetteforteljing

tenesteytarar 2 rapportar 21 brukarforteljingar 6

12 Virkelighet Mellom det å være ikke virkelige personer og virkelige personer Å være hjelpere mellom brukere og system

13 Virkelighet Brukerforsking gir en genuin posisjon til å få tak i virkeligheten så nær virkeligheten som mogeleg alikevel blir det ein reduskjon Byggjer nå nærleik, tilgjegelighet og legitimitet

14 Om å være en ikke virkelig person Hun sier hun skulle ønske hun kunne ringe og bli forstått og trodd av vedkommende som svarer. Det å ikke ha blitt trodd har medført til at Anna ikke ringer lenger Hm Jeg.. skulle ønske de hadde lagt av seg litt den ekspertrollen. Møte personen på lik linje, altså meg, eller medmenneske til medmenneske. Må være medfølende, samtidig så.. må de vite hva de ikke vet noe om og har følt sjøl.

. skulle ønske de hadde lagt av seg litt den ekspertrollen.

15 Om å være en ikke virkelig person Ehh.. vi sitter på hver vår pol.jeg kan rope om hjelp og..svare på en helt annen måte. Det er litt som vi når ikke hverandre det er litt gammeldags for eksempel med middag kl og kvelds kl , og ingen ting imellom

Det er litt som vi når ikke hverandre det er litt gammeldags for

16 Om å være en ikke virkelig person Da jeg kom hjem ble jeg plassert på et hospits. At de plasserer en 16 åring på et hospits synes jeg er sinnsykt altså. Det var jo der jeg lærte å bruke heroin Jeg er veldig ustrukturert, og når jeg møter ett sånt strukturert system må det jo bli tull liksom fordi det ofte er paragrafer og regler som gjelder for dem. Hva de har lært av bøker. Paragrafene tok ikke hensyn til at jeg skulle reise i begravelse til farfaren min i Nord Norge. Det var umulig å få forskudd eller reisepenger før alt var behandlet etter boken og paragrafer. Samhandling, forsking, Og fagutvikling. før det var ordnet var farfar begravd.

paragrafer og regler som gjelder for dem. Hva de har lært av bøker.

17 Om å være en ikke virkelig person Faren min sa alltid at jeg burde ha vært en flekk på lakenet, så selvbildet mitt har liksom aldri vært det beste Noe av det verste med å være narkoman er at vi blir stigmatisert. Alle er liksom tyver og kjeltringer. Jeg kjenner folk i miljøet som ikke en gang har rappet en sjokolade i en butikk. Men vi blir stemplet

være narkoman er at vi blir stigmatisert. Alle er liksom tyver og kjeltringer.

18 Om å være en virkelig person Akkurat nå så føler jeg at jeg er inne i noe som fungerer veldig bra. Et bra opplegg behandling på mange ulike plan i mange år,.ting kunne kanskje ordnet seg for veldig lenge siden hvis jeg bare hadde fått den rette hjelpen Mona opplever at tjenestene er veldig bra og at tilbudet fungerer ganske godt. Det som fungerer godt er at Mona får den støtten og hjelpen som hun trenger, samt at hun har et arbeid som hun trives med

ting kunne kanskje ordnet seg for veldig lenge siden hvis jeg bare hadde fått den rette hjelpen Mona opplever at

19 Om å være en virkelig person Den alle beste kuratoren jeg har hatt var ei som virkelig prøvde å hjelpe meg. Hun svarte ikke bare at det går ikke og heiste på skuldrene liksom. Hun prøvde hele tiden å finne muligheter innen systemet. Du vet, det er viktig å huske på at jeg skammer meg over meg selv. Jeg har vært min egen verste fiende, og det skal ikke så mye til før jeg klarer å bruke alt det negative jeg møter til å trekke meg enda mer ned. Jeg liker ikke å bli stigmatisert, bare være et nummer. Sånn som når jeg får kurator, det er ikke det menneskelige som teller men fødselsnummeret Sandes mitt kommune

Du vet, det er viktig å huske på at jeg skammer meg over meg selv.

20 Hjelper mellom bruker og system At personalet faktisk informerer pasienten om muligheten til å være med selv. Det er jo første bud, at pasienten faktisk vet om denne muligheten, hvor de kan påvirke og være aktive i sin egen behandling Når jeg har arbeidet på steder hvor vi har tid til hver enkelt bruker blir vi jo godt kjent med dem, vi lærer deres sterke og svake sider, vi ser på dem som sønn eller far, en mor eller datter og vi blir kjent med deres livshistorie på en annen måte. En livshistorie kan være veldig sterk...

jeg har arbeidet på steder hvor vi har tid til hver enkelt bruker blir vi jo godt kjent med dem, vi lærer deres sterke og svake

21 Hjelper mellom bruker og system Tiden er knapp, jeg kjenner ikke personen så godt, jeg har systemer og rutiner jeg må ivareta. Og jeg møter bare mennesker i en eller annen form for krise. Det hender jeg lutrer på hvordan det går med dem senere. Det er jo noen som bare forsvinner. Men fordi jeg møter mennesker når de trenger hjelp så hender det jeg lurer på om jeg gjør jobben godt nok, om det virkelig er nytte for noen at jeg sitter her

22 Hjelper mellom bruker og system Systemet er så omfattende at det er med på å hemme brukermedvirkning fordi det er lite samkjøring mellom enhetene. Videre kan personlig kjemi mellom bruker og hjelper hemme brukermedvirkning Dersom hjelperne blir så ivrige på hva vi tror på, og glemmer å lytte til hva brukerne egentlig vil

23 Forslag til forbetring Konkrete tiltak Verdien av å sjå og lytta

24 Brukarinvolvering som kvalitetssikring Modell for brukarinvolvering Råd og utval Brukarmedverkarar Fokus på brukarmedverknad i alle ledd i organisasjonen Merksemd på brukarmedverknad fører til brukarmedverknad (Jensen, 2009)

25 Mellomposisjon Teneste mottakarar: Mellom å væra og å ikkje væra ein person Tenestytar: Mellom brukar og system

26 Løysing Brukaren opplever seg å væra ein verkeleg person samstundes som tenesteytaren får vera hjelpar for brukaren Makt og kunnskap forutsetter hverandre gjensidig. Intet maktforhold uten at det dannes et kunnskapsområde og heller ingen kunnskap som ikke på samme tid forutsetter og danner visse maktforhold. (Foucault, 1997:30)

Like dokumenter

KOLS-behandling på avstand

KOLS-behandling på avstand. Om bruk av velferdsteknologi i et samhandlingsperspektiv Hilde Thygesen Forsker/postdok-stipendiat Diakonhjemmet Høyskole Kort om tilnærmingen = empirisk tilnærming = fokus