Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 SO-103, generell info Dokument Automatisk poengsum Levert

Transkript

1 SO Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis Kandidat-ID: 7811 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 SO-103, generell info Dokument Automatisk poengsum Levert 2 SO-103, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 SO-103, oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 SO-103, oppgave 3 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert SO Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis Emnekode SO-103 Vurderingsform SO-103 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist Ikke satt PDF opprettet :01 Opprettet av Sara Isabelle Moen Antall sider 12 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Seksjon 1 1 SO-103, generell info E K S A M E N Emnekode: SO-103 Emnenavn: Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis Dato: 28. mai Varighet: 5 timer Merknader: Både oppgave 1, 2 og 3 skal besvares og må bestås for at eksamen samlet sett skal vurderes til bestått. Aktuell teori forventes brukt i oppgavene. Det blir gitt en samlet vurdering av oppgavene der de tre oppgavene vektes likt ved karaktersetting. SO Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis Page 2 av 12

3 2 OPPGAVE SO-103, oppgave 1 Gjør rede for fasene en ofte går gjennom når en gjennomlever en krise og skisser hva som kjennetegner de enkelte fasene. Drøft deretter hvilken funksjon forsvarsmekanismer kan ha i et kriseforløp. Vis gjerne til eksempler på hvordan ulike forsvarsmekanismer kan komme til uttrykk i ulike faser av en krise. Skriv ditt svar her... BESVARELSE En av definisjonene på en krise som vi finner i boken til Cullberg er at en krise kan oppstå når dine tidligere erfaringer og reaksjonsmønstre ikke er nok til å håndtere den situasjonen du er kommet i, eller at viktige mål i livet ditt er truet, og du har i situasjonen ikke mulighet til å gjøre noe med dette. Du er altså ikke i stand til å begripe, håndtere eller finne mening i situasjonen, slik som Antonovksy snakker om i sin salutogeniske teori om å ha en følelse av sammenheng. Det er derfor ikke hendelsen i seg selv som utløser krisen, men måten du reagerer på hendelsen. Derfor vil to perosner kunne være i samme situasjon og oppleve denne helt ulikt. Det er gjort mye forskning på mennesker som opplever kriser og det er funnet et mønster i form av ulike faser man går gjennom når man bearbeider dette. Hvordan du kommer ut av det til slutt vil avhenge av flere ting slik som dine mestringsressurser, om krisen var ventet eller uventet og hva slags nettverk du har rundt deg. Så selv om fasene er nokså like for alle som opplever kriser, vil utfallet gjerne være ulikt. Her kommer vår rolle som sosialarbeidere inn. Vi skal hjelpe mennesker å komme gjennom de ulike fasene på en så god måte som mulig. Cullberg frenhever at det er viktigere enn noen gang, siden man ikke bor tett sammen med storfamilie lenger slik man gjorde i gamle dager. Nettverket er ikke der like naturlig, og vi får derfor en enda viktigere oppgave i å støtte mennesker som mangler dette nettverket. Da er det viktig å ha kjennskap til fasene og forsvarsmekanismene som vil møte oss. Dette vil jeg gjøre rede for videre i oppgaven. Den første fasen man ofte opplever i en krise er sjokkfasen. Den kan ha ulike kjennetegn. Noen av disse er: Fornektelse av at situasjonen faktisk har skjedd. Du orker ikke å forholde deg til sannheten eller ta innover deg at det har skjedd. Tilbaketrekking fra resten av omverdenen, at du ikke ønsker kontakt med noen rundt deg. Panikk, hvor du får enormt kraftige emosjonelle utbrudd du ikke greier å kontrollere SO Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis Page 3 av 12

4 Rasjonalisere, eller normalisere situasjonen. Som også er en måte å slippe å forholde seg til realiteten på. Den andre fasen er reaksjonsfasen. I denne fasen har alvoret i situasjonen begynt å gå opp for personen, og reaksjonene kan variere fra dyp sorg og smerte til utbrudd av sinne, og meningsløshet. Personen vil gjerne prøve å finne en mening med det hele. Man spør seg selv "Hvorfor?". I den tredje fasen bearbeides det som har skjedd. Man har behov for å snakke om dette, få uttrykk for følelser og ta innover seg hvilke konskvenser dette har for en selv og de rundt. Dette kan være en lang fase. Noen ønsker å være aktive, for å ikke alltid måtte tenke på hendelsen, mens andre trenger masse tid for seg selv til å bearbeide. I den fjerde og siste fasen handler det om nyorientering. Man begynner å godta det som har skjedd, og velger hvordan man skal komme seg videre. Det kinesiske tegnet for krise er en sammensetning av tenget for fare og tegnet for mulighet. Hvis man har fått god hjelp til å håndtere krisen, og man har gode egne mestringsevner samt et nettverk å støtte seg til, vil det kunne skapes nye muligheter i denne fasen og man kan komme sterke ut av situasjonen enn man var, selv om en krise alltid vil sette spor. men det er også potensiale for å gå videre med bitterhet eller dårlig bearbeidet opplevelse, og da vil dette få negativ effekt for personen videre. Forsvarsmekanismer er noe vi alle tar i bruk for å beskytte oss mot vanskelige opplevelser, slik som for eksempel en krise. Freud, innenfor psykodynamisk teori, snakker endel om disse, at de er kroppens måte å skyve det som er for vanskelig å håndtere tilbake i den ubevisste delen av oss, slik at vi slipper å forholde oss til det. Problemet med dette er at disse forsvarsmekanismene kan forringe livskvaliteten vår når de slår inn. Hvis du for eksempel har vært i en bilulykke, og dette senere forhindrer deg fra å kjøre bil, vil dette bli et problem for deg fordi du ikke kommer deg du vil. Eller hvis du har opplevd overgrep, og dette utløser forsvarsmekanismer som gjør at du ikke tillater noen å komme nær deg, så vil du bli frarøvet meningsfulle og livsviktige relasjoner du behøver for å leve et godt liv. Når dette skjer trenger vi å få fatt i det ubevisste, slik som Freud snakker om, for å bearbeide det som er kilden til forsvarsmekanismen. En måte å jobbe seg ut av slike forsvarmekanismer er å bruke kognitiv terapi, hvor du jobber med å erstatte tankekart og negative følelser og tankemønstre med nye, mer positive og konstruktive måter. I et kriseforløp vil slike mekanismer tre i kraft på de ulike stadiene. De er der for å beskytte oss mot det som er altfor vanskelig å håndtere, men kan som sagt ha uheldige ettervirkninger hvis de fortsetter å henge ved oss å skape hindringer for oss i prosessen med å komme videre. Det er derfor viktig at vi som arbeider med mennesker i krise er i stand til å se når slike mekanismer inntrer, og hjelpe til i prosessen. Et slikt eksempel kan være når du opplever at den som er i krise lar sitt sinne og raseri prosjekteres over på deg, i for eksempel reaksjonsfasen. Da er det viktig at vi kan ha klart for oss hva som skjer, slik at vi ikke reagerer med å komme i forsvar, men greier å la denne personen bearbeide sine følelser gjennom oss. SO Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis Page 4 av 12

5 Et annet eksempel kan være i sjokkfasen, når den du snakker med trekker seg tilbake og virker avvisende. Da er det viktig å være der for denne uten å trenge seg på, men samtidig være tilgjengelig slik at når han eller hun er klar så er du der, klar til å hjelpe med prosessen. I bearbeidingsfasen vil en forsvarmekanisme kunne være at den det gjelder fordyper seg i arbeid for å slippe å tenke på det som har skjedd. For noen kan dette være positivt, men det gjelder å være oppmerksom på at det kan føre til at personen ikke kommer videre, eller blir sittende igjen med bitterhet og et liv som er preget av krisen på en negativ måte. Det å fortrenge følelser vil være en veldig typisk forsvarsmekanisme på de ulike stadiene. Her vil jeg argumentere for at sosialarbeiders evne til empati og til å vise egne følelser vil være til stor hjelp. Mens Freud argumenterte for viktigheten av å holde seg nøytral (Noe som preget sosialt arbeid i mange år), har man i dag sett at dette ikke bare er umulig, men kan være farlig. Det første et menneske i krise trenger, er noen som virkelig bryr seg. Å få en nøytral og uempatisk sosialarbeider vil nok heller hemme enn hjelpe prosessen. Jeg vil her nevne en historie fra Shulman om en ung sosialarbeider som satte seg ned å gråt sammen med en mor som gikk gjennom en tøff krise. Hun ble senere kritisert for dette av sin overordnede. Da hun ble spurt hva hun hadde lært av opplevelsen svarte hun "Jeg har lært at jeg må lukke døren." Denne sosialarbeideren hadde skjønt viktigheten av å være der for klienten med sine egne følelser, på en slik måte at denne fikk hjelp til å gi uttrykk for sine. Det er som sagt avhengig av mange ulike faktorer hvordan man greier å komme seg gjennom en krise. Et viktig redskap kan være å snakke med en sosialarbeider som kan noe om krisensforløp og som kan hjelpe personen til å komme gjennom på en tilfredstillende måte. Jeg har i denne oppgaven gjort rede for de ulike fasene som vi bør kunne noe om, og også drøftet litt rundt forsvarsmekanismers funksjon og hvordan disse kan komme til uttrykk, gjennom å vise til eksempler. Dette er noen av de sentrale temaene som vi trenger å kunen noe om for å hjelpe mennesker i krise. SO Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis Page 5 av 12

6 3 OPPGAVE SO-103, oppgave 2 Shulman deler sosialt arbeid med brukere inn i fire faser; forberedelsesfasen, åpningsfasen, arbeidsfasen og avslutningsfasen. Gjør kort rede for innholdet i åpningsfasen og diskuter og begrunn hvilke ferdigheter som er spesielt viktige i denne fasen. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Åpningsfasen består av de første møtene mellom sosialarbeideren og klienten (I dag er det mer vanlig å bruke begrepet bruker, men siden Shulman henviser til begrepet klient i sin bok, vil jeg bruke det i oppgaven). Det er her det relasjonelle arbeidsfelleskapet skal bygges, noe som Shulman legger svært stor vekt på. Uten at det oppstår tillit og en god relasjon mellom de to, vil ikke et godt resultat være mulig. Dette kan man få god hjelp av ved å først ha tatt seg tid til forberedelsesfasen, som består i å forhåndsinnstille seg på møtet (tune in), og hva klienten kan føle og tenke. Da kan sosialarbeideren lettere greie å gi direkte respons på indirekte signaler man plukker opp, som man kanskje allerede har tenkt på at kan komme. Men Shulman poengterer at det er veldig viktig å ikke bli sittende fast i en slik forhåndsinnstilling hvis denne viser seg å ikke stemme! Da må sosialarbeideren nullstille seg. Målet med åpningsfasen blir da å komme frem til et slikt godt arbeidsfelleskap, og også finne ut hva klienten ønsker og hva man er i stand til å tilby av hjelp. Slik legges det et grunnlag for arbeidsfasen. Shulman fremhever særlig 8 egenskaper som er viktige for en sosialarbeider. Fire av de skal hjelpe bruker å mestre sin følelser og de andre fire går på å hjelpe bruker å mestre sin problemer. I åpningsfasen er det de fire sistnevnte som Shulman legger vekt på. Likevel er det viktig å huske at alle ferdighetene kan brukes i alle fasene. Derfor vil jeg nevne alle åtte her, før jeg går nærmere inn på de fire som har med problemmestring å gjøre: Å hjelpe klienten å mestre sine følelser: Å bruke tasuhet aktivt å positivt Å hjelpe klienten å sette ord på sine følelser Å vise forståelse for klientens følelser Å vise egne følelser Å hjelpe klienten å mestre sine problemer: SO Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis Page 6 av 12

7 Å avklare egen rolle og funskjon Å fange opp feed back fra klienten Å dele opp klientens problemer Å støtte klienten når tabuemner kommer opp Det er som sagt viktig å kunne bruke alle disse i de ulike fasene, men i åpningsfasen vil jeg først legge vekt på de fire siste, som handler om hjelp til å mestre klientens problemer. Men jeg vil også nevne flere generelle ferdigheter som Shulman beskriver i hjelpeprosessen, så som å lytte, stille gode sprøsmål. se sammenheng mellom innhold og prosess, empati og formidling av egen erfaring og kunnskap. I det første møtet i åpningsfasen er det viktig å avklare egen rolle og funskjon. Dette går på at sosialarbeideren presenterer seg selv, og forklarer hva slags type hjelp som kan tilbys fra dette stedet. I denne første samtalen er det viktig å fange opp klientens feedback på dette. Hva er det klienten strever med og ønsker hjelp til, og ser det ut til at det kan kobles sammen med den hjelpen som finnes? Hele tiden er det viktig å huske at man bygger en relasjon. Samtalen må derfor være preget av de ferdighetene som har med følelser å gjøre også tenker jeg. Det å skulle gi feedback til sosialarbeideren og fortelle hva som ligger på hjertet kan være preget av vonde følelser som sosialarbeideren trenger å vise forståelse for. Her vil også en sentral ferdighet være å stille gode spørsmål. Ikke et forhør, men åpne spørsmål fra en ikke-vitende posisjon. Da er det lurt å ungå spørsmål som begynner med "hvorfor", fordi disse ofte bærer preg av konfrontasjon, eller fører til mye grubling fremfor å få frem de enkle fakta rundt situajsonen. En god måte å stille spørsmål på kan være å beygge neste spørsmål på det svaret du får, for å få flest mulig detaljer. Og stiller man sprøsmål må man også lytte. Lytte etter hva og hvem som er viktige for klienten. Da vil man også kunne komme frem til hvem som er "den andre klienten", slik som Shulman snakker om to-klientsystemet. Det er alltid en klient nummer to, nemlig den eller de menneskene og systemene som er del i de problemene klienten opplever. I åpningsfasen vil disse kunne komme frem. Det vil gjennom denen prosessen skje en avskrelling, sier Shulman. Problemet til klienten skal tilpasses det som finnes av tiltak. Her er det viktig å huske dette med makt (noe som jeg tar opp igjen under tabuemner), og at man greier å forhandle seg frem til en felles forståelse av situsjonen og hva som skal jobbes med. uten en slik felles forståelse vil ikke arbeidsfelleskapet bli godt og kunne lykkes. Etterhvert som det blir klart hva det er klienten er kommet for, er det viktig å hjelpe til med å dele opp problemene. Særlig hvis det er mange ting som ligger på hjertet og som kan virke veldig uoverkommelige. Denne ferdigheten brukes da til å finne ut hvilke delmål som kan settes og hva som skal prioriteres først. Da kan flere av de andre ferdighetene også brukes, slik som å lytte aktivt. Hva er viktig for klienten? Det er en annen ting Shulamn er svært opptatt av. Det er det som ligger på klientens hjerte som skal være fokus, det som er viktig her og nå for denne, og ikke det sosialarebeider føler det bør jobbes med. En annen ferdighet som kan brukes her er å se sammenhengen mellom innhold og prosess. Måten klienten oppfører seg på i samtalen kan gi hint om hva slags problemer som behøves å ta tak i. Jeg vil også nevne ferdigheten som handler om å kunne formulere kunnskap og egne erfaringer. Når prblemene skal formuleres og deles opp, vil det kanskje være naturlig å dele noe kunnskap eller erfaring som SO Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis Page 7 av 12

8 man synes er relevant. Da er det viktig å formulere denne på en slik måte at det er åpent for vurdering, og ikke noe klienten må godta. Det er som sagt klientens her og nå opplevelse som skal være i fokus, og da vil ikke alltid vår kunnskap passe inn i deres tanker rundt dette. Skulle det ikke mottas som noe nyttig, må det aksepteres og ikke få innvirkning på arbeidet videre. Slike opplevelser kan brukes som aktive feil, der man prøver noe, og lærer av det. Den fjerde ferdigheten som Shulman legger vekt på når det gjelder problemmestring og åpningsfasen, er dette med å støtte klienten når tabuemner kommer opp. Dette kan gå på mange ting, så som at problemene klienten ønsker å ta opp er tabubelagte i samfunnet, så som seksuelle overgrep eller penger. Men det kan også gå på makatbalansen mellom sosialarbeider og klient. Dette forholdet vil alltid være usymmetrisk og det ligger mye makt hos den profesjonelle. Makt til å velge tiltak for eksempel. Her vil jeg gå litt nærmere inn på Shulmans beskrivelse av dynamikken i nye relasjoner. Han sier at alle klienter vil komme med to underliggende spørsmål. Det ene er hvordan sosialarbeideren kommer til å være, og det andre er hva dette kommer til å dreie seg om. Dette tenker jeg har mye med makt å gjøre. Vil denne sosialarbeideren meg godt? Forstår hun meg? Hva vil det si å komme hit for å få hjelp? Hvordan vil det se ut? Dette er ikke spørsmål klienten stiller rett ut, men som ligger der usagt, altså tabuemner. Kanskje spør de med sin atferd, for eksempel ved å være avvisende, nervøse eller nysgjerrige. Shulman sier at det relasjonelle arbeidsfelleskapet man prøver å bygge ikke kan oppstå før disse spørsmålene er besvart. Igjen kan det ha vært en fordel å forhåndsinnstille seg for å lettere fange opp disse spørsmålene. Det er viktig å tenke at atferden ikke er en beskrivelse av personens personlighet, men en reaksjon på interaksjonen med sosialarbeider. Hvis vi gjør oss opp en mening om klientens personlighet utifra atferden, har vi gjort dem til et objekt, sier Shulman (jfr. Skjervheims treleddete relasjon). For å hjelpe klienten å få svar på disse spørsmålene trenger sosialarbeideren å støtte klienten når det kommer opp. Her er en viktig ferdighet å kunne gi direkte respons på indirekte signaler. Slik som en av historiene i boka til Shulman snakker om: En ung sosialarbeider blir spurt av en mor, som er eldre enn sosialarbedieren, om hun har egne barn? Shulman viser hvordan sosialarbeideren her enten kan komme i forsvar å si at "nei, det har jeg ikke, men jeg har lært veldig mye om disse temaene, og er kvalifisert for jobben", eller hun kan fange opp den indirekte bekymringen til moren om hvordan dette kommer til å bli å heller svare "Lurer du på om jeg er i stand til å forstå din situasjon og hjelpe deg? Det lurer jeg også på, men jeg tror at hvis du hjelper meg kan vi greie dette sammen." Shulmans poeng her, er at den ene responsen skaper en ujevn maktbalanse og mistillit, mens den siste skaper en mer jevnbyrdig relasjon, som kan være med å bygge tillit. Mange er redde for å legge ord i munnen på klienten sier Shulman, men hans erfaring er at da gjør man flere unnlatelsessynder enn overtramp. Etter å ha brukt de ferdightene som jeg har diskutert og begrunnet som viktige for denne fasen, vil det være muligheter for at et relasjonelt arbeidsfelleskap er i ferd med og dannes, slik at man kan bevege seg videre til arbeidsfasen. SO Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis Page 8 av 12

9 SO Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis Page 9 av 12

10 4 OPPGAVE SO-103, oppgave 3 Besvar en av disse to oppgavene. a) Skisser hovedtrekkene i interaksjonistiske modeller i sosialt arbeid - eller b) Skisser hovedtrekkene i psykodynamiske modeller i sosialt arbeid Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave a) Hovedtrekkene i interaksjonistisk modell Jeg skal i denne oppgaven skissere hovedtrekkene i interaksjonistiske modeller. jeg vil gjøre det ved å se litt på deres opphav fra Jane Adams tid, fenomenologi, symbolsk interaskjonisme og humanistiske verdier. Videre vil jeg bruke Shulmans definisjon av interaskjonistisk modell og hans beskrivelse av symbiose og dennes betydning for interaskjonen. For å få frem den løsningsfokuserte delen ved slike modeller, vil jeg nevne LØFT og noe av denne modellens fokus og verktøy. Vi kan som sagt spore interaskjonistiske modeller helt tilbake til Jane Adams tid og hennes samsfunnsorienterte arbeid hvor individets syn på egen situasjon var i fokus. Det var slik personen selv oppfattet det som skjedde som hadde betydning. Akkurat som Thomas teoremet sier at "når mennesket definerer noe som virkelig, blir det virkelig i sine konsekvenser." Slik kan vi si at interaskjonistiske modeller er preget av fenomenologi, som har sitt opphav fra Husserls. Fenomenologi går ut på at det er mennesket som skaper sin virkelighet. Dermed er det ikke slik situasjonen faktisk er som blir av betydning, men hvordan den oppfattes av de involverte. Vi kan også si at interaskjonistiske modeller er preget av symbolsk interaskjonisme og navn som Weber og Goffmann. Her er det meningen mennesket legger i det som skjer og det som blir sagt som står i sentrum. Altså hvordan mennesket er i interaskjon med sine omgivelser. SO Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis Page 10 av 12

11 Humansitiske verdier er også sentrale, og da særlig dette med menneskets ressurser og evne til å styre eget liv i ønsket retning. LØFT modellen snakker mye om myndiggjøring av klienten, at denne skal få hjelp til å finne de betydelige ressurser som alt finnes i seg selv, slik som Saleebey sier. Det er sentralt i disse modellene at sosialarbeider og bruker greier å forhandle seg frem til felles forståelse av situasjonen. Det er slik den oppfattes av partene som er den virkelige situasjonen. Uten denne felles forståelsen blir arbeidet vanskelig, slik som allerede nevnt i oppgave 2. Shulmans definisjon av interaksjonisitisk modell er at man må se klienten som en enhet i interaksjon med sine omgivelser. Enheten reagerer og handler utifra de krav som han opplever kommer fra de systemene han inngår i eller i berøring med. På samme måte reagerer og handler disse sytemene utifra de kravene som de opplever kommer fra klienten. Herfra stammer tre sentrale ideer innenfor interaksjonistiske modeller: 1. Det er en symbiose mellom mennesket og samfunn. Ikke et parasitisk forhold, men en gjensidig avhengighet. Det er denne symbiosen som interaskjonistiske modeller er på let etter i samhandlingsprosessen med sine klienter. Finnes det spro av alt eksisterende symbioser som kan gjenopprettes? Igjen er det da dette med å finne det som alt er der, fremfor å komme med løsninger utenfra. 2. Blokkeringer til symbiosen. Symbiose kan være forstyrret av blokkeringer. Det kan være endringer (skilsmisse, konflikter, død, oppsigelse osv..), det kan være egeninteresse vs. fellesinteresse eller det kan handle om kommuniskajsonsproblemer mellom de ulike delene (jfr. to-klientforholdet som ble nevnt i oppgave 2). Det er disse blokkeringene som disse modellene er opptatt av å finne for å kunne hjelpe. 3. Endringsressurser. Dette handler om å ha troen på at endringsmuligheter ligger der i klienten allerede. Det er alltid et skritt som kan tas mot gjennoppretting av viktige symbioseforhold. Dette leder oss inn på det neste hovedtrekket jeg vil nevne, nemlig at interaksjonistiske modeller er løsningsfokuserte. Det har vært et dominerende paradigme innefor sosialt arbeid at det dreier seg om problemløsning, med fokus på problemene. Julian Rapaport snakker om at hvis vi fokuserer på at problemet ligger hos pasienten og løsningen hos eksperten, så hemmer vi den prosessen som sosialt arbeid i hovedsak dreier seg om, nemlig å hjelpe mennesker til å leve mer konstruktive og tilfredstillende liv. Saleebey henger seg på, og sier at myndigjøring av mennesker handler om å hjelpe dem å finne de betydelige ressuerser de har i seg selv. Sammen med flere andre har disse vært med på å starte et paradigmeskifte i sosialt arbeid de siste 15 årene, som gjenspeiler seg i interaskjonisitiskte modeller, slik som Shulman sin modell og LØFT (Løsningsfokuserte samtaler). Fokuset går da fra det som Shazer kaller "problemsnakk" til "løsningssnakk." Et hovedtrekk i disse modellene blir da å hjelpe klienter å skifte fokus fra sine problemer til at løsningen ligger i dem selv. LØFT vil her fremheve ferdigheter som å lete etter untak i klientens liv, som går på å finne ut hva SO Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis Page 11 av 12

12 han eller hun gjør når de har det bedre, for så å fokusere på å styrke disse egenskapene fremfor å fokusere på problemene. En annen måte å få skiftet fra problemfokus til løsningsfokus er med mirakelsprøsmålet, som handler om at klienten forestiller seg hvordan dagen ville sett ut hvis alle problemer var borte og alt var slik de ønsket seg. Interaskjonistiske modeller, slik som Shulman og LØFT, fokuserer på her og nå og fremtidens muligheter, fremfor fortidens nederlag og problemer. Dette mener jeg er hovedtrekkene i interaksjonistiske modeller. Fokuset er at mennesket handler utifra sin interaskjon og reaskjon på omgivelsene rundt. Dette er en symbiose vi er avhengige av, og som må gjenopprettes når det trengs og er mulig. Sosialarbeiderens makt skal være liten, og det handler om å hjelpe klienten (brukeren) til å finne ressurser til løsninger i seg selv. Myndigjøring er helt sentralt. SO Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis Page 12 av 12