EUs arbeid med utvikling av velfungerende verdikjeder for mat. Paralleller og ulikheter mellom de to prosessene

Transkript

1 SLF/NILF Oslo, 14. april 2011 EUs arbeid med utvikling av velfungerende verdikjeder for mat. Paralleller og ulikheter mellom de to prosessene Bjørn Eidem Ambassaderåd for Landbruk EU delegasjonen i Brussel

2 MATMARKEDET. Nytt steg tas i EU. Høynivåforum etableres. Konkurransekraft og markedsforhold i verdikjeden for i mat, herunder kontrakts og maktforhold mellom aktørene. Arbeidet blir organisert i fire spor:

3 Arbeidet blir organisert i fire spor: 1. Kontraktrelasjoner i kjeden, 2. Pris transparens, 3. Industripolitiske tiltak og 4. Agro logistikk,

4 Politisk : Anna Maria Corazza Bildt. Rapportutkastet skal sluttbehandles i komiteen for det indre marked og forbrukersaker (IMCO) i april og deretter i Europaparlamentets plenum i mai. Anna Maria CORAZZA BILDT Group of the European People's Party (Christian Democrats) Member Sweden annamaria.corazzabildt@europarl.europa.eu Moderata Samlingspartiet Born on 10 March 1963, Rome De mest relevante punktene er nr

5 I tillegg til en rekke andre forhold med sikte på mer effektiv konkurranse i det indre marked, handler rapporten om saker av relevans for sakene på agendaen for hhv Steensnæs-utvalget og for EUs plattform for kontraktrelasjoner. De mest relevante punktene er nr 19 til 32 hvor en del sentrale tema som: kontraktsfrihet (19), selektiv distribusjon, restriktiv praksis, priskontroll og délisting (21), parasittisk kopiering i dobbeltrolle (23), full håndheving av eksisterende lovgivning (25), støtte til Høynivåforumets arbeid med bl.a. klart uredelig forretningspraksis (26), mulighet for anonym klage (29), kartlegging av nasjonale virkemidler (30), håndhevingsmekanismer utenom ordinært rettsvesen (31), årlig parlamentshøring om dagligvarebransjen (32)

6 Som et nært forestående første skritt er det interessant å merke seg punkt 30: Kartlegging og vurdering av virkemidler som finnes i medlemslandene og evt Norge (Originalens fulle tekst: Asks the Commission to publish, by the end of 2011, a Communication mapping national laws and tools in place to deal with commercial practices and contractual relations, and to assess thoroughly if these rules are being properly enforced and if further action is needed). DG Indre marked er allerede I full sving med å gjennomføre dette og kom tidligere i uken med et spørreskjema til medlemslandene (med svarfrist etter sommeren). En oversikt og vurdering vil etter planen foreligge mot slutten av året og Høynivåforumets møte som er berammet til slutten av november.

7 Det handler om: 1. Innsyn i bransjeatferd (transparancy) 2. Forhindre maktmisbruk

8 ?Innsyn i 1. i førkontraktforhandlinger 2. kontraktsformer 3. kontraktsinnhold 4. plikt til oppbevaring og dokumentasjon av kontrakter 5. faktureringspraksis 6. andre innsynsprinsipper 7. håndheving av innsyn

9 ? maktmisbruk 1. regler for beskyttelse av kontraktsparter generelt 2. regler for spesielle kategorier kontraktsparter 3. Beskyttelse mht på spesielle typer kontrakter 4. Hva skal til for å utløse beskyttelse av svakere part

10 5. finnes det en definisjon av økonomisk avhengighet 6. Hvordan håndheves regler mot maktmisbruk 7.1. finnes det mulighet for anonym klage 7.2. finnes det mulighet for bistand med saksomkostninger ved klage for svake bedrifter

11 KOMMISJONEN Dacian Cioloş - Cap etter 2013! Antonio Tajani -Verdikjeden for mat -Høynivåforum for landbruksbasert matindustri Michel Barnier har overtatt i indre marked og vil at matmarkedet skal fungere Joaquín Almunia i Competition John Dalli i Sanco

12 Michel Barnier : konkurransepolitikken, som er viktig for et velfungerende indre marked, møter behovet for ærlige kontraktsvilkår bare i utilstrekkelig grad, for det er ikke dens fremste formål. Barnier mente at det må etableres minstenivå for rimelige/ærlige kontrakter og nevnte som relevante eksempler: 1. detaljister som krever rabatter som betales direkte utenom varefaktura (marges arrières), 2. leverandører som truer med leveringsnekt, 3. detaljister som ikke vil ta ansvar for svinn og tyveri i egne butikker 4. praksisen med generelle kontrakter som gir den sterkeste part fritt lede til etterhåndtolkning i konkrete tilfelle.

13 Paolo de Castro Jerzy Buzek Marit Paulsen George Lyon José Bové Lyon Rapporten: I denne sammenhengen er det også relevant å peke på 21 som tar opp behovet for å integrere jordbrukspolitikken i den allmenne næringspolitiske strategiarbeidet EU2020, miljømål og bygdeutviklingsmål og ikke minst, 29 som tar opp betydningen av at man får lokale markeder til å fungere, parallelt med regionale, nasjonale og internasjonale. Klar holdning til urimelig forretningspraksis i dagligvarekjeden. Europaparlamentet anbefaler at det vurderes å opprette Ombudsmenn, på nasjonal basis eller på EU-nivå eller begge deler ( 82).

14 Bové Rapporten: Rimelig inntekt for bønder -Fair revenues for farmers : - En bedre fungerende verdikjede for mat - A better functioning food supply chain in Europe"

15 MFB 22. juni 2009 pressekonferanse i Luxemburg På pressekonferansen la hun også stort fokus på arbeidet med å gjennomgå matvarekjeden og dagligvarekjedenes makt og markedsatferd. Hun understreker at det ikke er tale om å fastsette eller ta kontroll over priser i butikk. Det som er målsettingen, er å sørge for kunnskap om verdikjedens funksjon, og innsikt i prisdannelsen. Hun avviste at hun truet dagligvarekjedene, men sa at hun ønsket å send a strong signal. We want to have a transparent system so that we can see where the added value is disappearing. Hennes talleksempel på pressekonferansen var at siden pristoppen, har melkeprisene i gjennomsnitt falt mer enn 17 %, mens pris i butikk bare har falt med 2 %. Kommisjonens undersøkelse vil nå konsentrere seg om forholdene i markedene for melkeprodukter og produkter av svin. Når det gjelder mulig regulering av dagligvarekjedenes atferd, refererte MFB til at en del land hadde foreslått å vurdere en såkalt code of conduct.

16 Short term price evolution along the food supply chain 120 FOOD PRICE CRISIS PRODUCERS LAG RETAILERS LAG STAG./DECLINE Agricultural commodity prices* Food producer prices Food consumer prices Overall inflation (HICP) 95 jan.07 feb.07 mar.07 apr.07 mai.07 jun.07 jul.07 aug.07 sep.07 okt.07 nov.07 des.07 jan.08 feb.08 mar.08 apr.08 mai.08 jun.08 jul.08 aug.08 sep.08 okt.08 nov.08 des.08 jan.09 feb.09 mar.09 apr.09 mai.09 jun.09 jul.09 * Quarterly data for agricultural commodity price index; from January 2009, the index has been extrapolated based on price levels of major commodities available in Agriview s database Source: European Commission DG Economic and Financial Affairs, based on Eurostat and Agriview data 16

17 HLG Conclusions and An integrated approach, cover 5 areas of interest: Agricultural and Environmental Policy The Internal Market for Food The Operation of the Food Chain Research and Innovation Trade and Exports 30 recommendations issued on 17/03/2009 Roadmap of concrete actions adopted in July recommendations R no 14: Støtte matnæringens SMB-ers adgang til markedskanalene for mat R no 15: Sikre optimal funksjon i hele matverdikjeden ved å ta for seg relasjonene mellom aktørene R no 16: Granske effekten av private labels på europeisk matindustris konkurransekraft

18 MATMARKEDET. Nytt steg tas i EU. Høynivåforum etableres. Konkurransekraft og markedsforhold i verdikjeden for i mat, herunder kontrakts og maktforhold mellom aktørene. Arbeidet blir organisert i fire spor:

19 Arbeidet blir organisert i fire spor: 1. Kontraktrelasjoner i kjeden, 2. Pris transparens, 3. Industripolitiske tiltak og 4. Agro logistikk,

20 Industripolitiske tiltak R no 4: miljømessig bærekraftig næringspolitikk for å minimere kostnader og maksimere muligheter for europeisk landbruksbasert matindustri R no 5: energieffektivitet for europeisk landbruksbasert matnæring R no 10: Bedre støtte til SMB for styrket entreprenørskap R no 11: Bedre tilgang for SMB til kurant finansiering R no 12: Enklere tilgang til programmer med finansiering av forskning R no 13: Fremme SMB adgang til verdensmarkeder for matnæringens SMB R no 19: Fremme bedre anvendelse av IKT i bransjen R no 20: Fremme klarhet og sammenheng i forbrukerinformasjon R no 21: Bedre forskning og innovasjonsinnsats R no 22: Bedre anvendelse av europeisk forsknings og innovasjonspolitikk R no 23: Støtte utvikling av ny matteknologi R no 25: Gripe markedsmuligheter gjennom bilaterale handelsforhandlinger (i tillegg til WTO) R no 26: Styrket arbeid for matstandarder (sps, codex, etc) i internasjonal handel R no 28: Bedre definering av posisjonering i globale markeder og støtte til eksportbedrifter R no 29: Forenkle tollprosedyrer/r no 30: Fremme sektorspesifikke opprinnelsesregler

21 EU. Verdikjeden for mat. Rådet vedtar retningslinjer Om STUKTUR sier dokumentet at primærprodusenter og SMB kan oppmuntres til å ta i bruk såkalte interbransjeinstitusjoner og at landbrukssamvirket og produsentorganisasjoner bør stimuleres og gis friere rammebetingelser( 5 6)

22 EU. Verdikjeden for mat. Rådet vedtar retningslinjer Om INNSYN i bransjeforhold blir Kommisjonen oppfordret til å ta markedsbaserte tiltak som kan føre til jevnere maktbalanse ved forhandlinger mellom partene i verdikjeden( 7). Videre drøftes prisovervåkning og forbrukermerking ( 8-10)

23 EU. Verdikjeden for mat. Rådet vedtar retningslinjer Om bekjempelse av URIMELIGE FORRETNINGMETODER Kommisjonen og medlemslandene oppfordres til å identifisere og bekjempe slike, iverksette strengere kontrolltiltak og tiltak som kan lette rapportering av urimelig forretningspraksis ( 11).

24 EU. Verdikjeden for mat. Rådet vedtar retningslinjer Om SELVREGULERING Kommisjonen inviterers til å utarbeide standardkontrakter for frivillig bruk. Men samtidig åpnes det for at enkelte medlemsland kan gjøre standardkontraktene bindened. Det oppfordres også til å opprette Adferdskodekser (Codes of Good Commercial Practices). Oppretelsen av et fast forum i EU for denne type spørsmål ønskesd velkommen ( 14-16).

25 EU. Verdikjeden for mat. Rådet vedtar retningslinjer JORDBRUKSPOLITIKK og KONKURRANSEPOLITIKK Kommisjonen inviterers til å se på om utøvelsen av konkurransepolitikken kan endres (explore the flexibility margin), med sikte på å gjenspeile de spesielle forhold i matsektoren. Kommisjonen oppfordres også til å søke samarbeid med ECN som er forumet for nasjonale konkurransetilsyn og bl.a. vårt hjemlige KT deltar. ( 17). Det uttrykkes også at det er viktig å etablere harmoni mellom konkurransepolitikk og jordbrukspolitikk og gjøre endringer i regelverket der det er nødvendig får å få dette til.

26 Interessante land UK Frankrike Tyskland Tsjekkia Østerrike Ungarn Belgia Irland Sverige

27 Salg med tap? Kryssubsidiering?

28

29 Eksempler på konkrete regler i det britiske regelverket (GSCOP): GSCOP skal innarbeides i alle kjedenes innkjøpskontrakter Alle kjeder skal ha en ansatt (compliance officer) som skal påse at GSCOP etterleves,bl.a. ved å kurse ansatte. Vedkommende skal stå utenfor og være uavhengig av kjedens innkjøpsteam. Kjedens GSCOP-ansvarlige skal årlig (evt. med andre mellomrom) rapportere til myndighetene om etterlevelse i praksis.

30 Det skal foreligge skriftlig varsel ved avbestilling av varer Levert vare kan ikke returneres uten etter samtykke Svinn på kjedeleddets hånd skal dekkes av kjedene og ikke veltes over på leverandør Leverandør skal ikke ha plikt til å delta i kjedenes markedskostnader, ved besøk til leverandør, ifm dekorasjon eller pakningsdesign, markedsundersøkelser, åpning eller ombygging a butikker, eller forpleining av kjedens ansatte (punkt 6) Délisting skal ikke forekomme uten skriftlig varsel i god tid og saklig kommersiell begrunnelse Bevisst prognosefeil skal ikke brukes til å lure leverandører (punkt 10: forcasting error)

31 Groupe d échappée : riding the slip stream, having informal understanding of common interest between them?

32 Forholdet mellom jordbrukspolitikk og matmarkedspolitikk i EU?

33 EUs KT-er og kjedene ERRT Paul Skehan

34 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN Bjørn Eidem Ambassaderåd for Landbruk EU delegasjonen i Brussel