Folkehelse og forebyggende arbeid i Stange kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Folkehelse og forebyggende arbeid i Stange kommune"

Transkript

1 Folkehelse og forebyggende arbeid i Stange kommune Utredningsrapport i forbindelse med Kommuneplanens samfunnsdel Ferdigstilt Arbeidsgruppa som har gjennomført utredningen, har bestått av: Kårhild Husom Løken, helsefaglig rådgiver og leder for arbeidsgruppa. Venke Nystuen, skolefaglig rådgiver. Heidi Jorunn Austad, leder i Vallset barnehage. Kjersti Andersen, rådgiver på Stange ungdomsskole. Arbeidsgruppas mandat: Definere hva som regnes som forebyggende arbeid i skoler og barnehager ut over normaldrift. Kartlegge eksisterende forebyggende tiltak i skoler og barnehager. Oppsummere tilbakemeldinger om opplevd effekt, evt. målinger av effekt av tiltakene. Gjøre en enkel behovsanalyse med bakgrunn i vurdering av hva som vil være naturlig å anbefale i et folkehelseperspektiv som grunnlag for neste punkt. Diskutere hvor dekkende for behovet eksisterende tiltak er i et folkehelseperspektiv (gapanalyse), både av type og i omfang. Ansattes oppgave handler om å VILLE på vegne av barna og elevene, SE alle, snakke MED, BEKREFTE og BERIKE barn og unges hverdag slik at hver enkelt opplever en meningsfull hverdag der de LÆRER og MESTRER ulike ting hver eneste dag. Rapport fra utredning av folkehelse og forebyggende arbeid/khl/ Side 1

2 Innhold Folkehelse og forebyggende arbeid i Stange kommune... 1 Utredningsrapport i forbindelse med Kommuneplanens samfunnsdel Oppsummering Folkehelse Lover og sentrale føringer Helse- og omsorgstjenesteloven Lov om barnehage (Barnehageloven) Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) Oppvekstvilkår, barnehage og skole Hva er en helsefremmende barnehage? Helse og utdanning Hva er helsefremmende skoler? Tiltak og anbefalinger i Stange kommune Mat og helse Fysisk aktivitet Psykososialt miljø Foreldresamarbeid Flerspråklige barn inkludering Overganger Levekårsutfordringer i forhold til oppvekst Tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid Rusforebyggende arbeid Prosjekter Sammen for barn og unge i Stange Kvellomodellen Framtida er nå Kompetanseprogram for SFO i Stange Kilder Rapport fra utredning av folkehelse og forebyggende arbeid/khl/ Side 2

3 1. Oppsummering Arbeidsgruppa har hatt fire møter. Vi begynte arbeidet med å definere folkehelse og forebyggende arbeid, hvordan vi skulle forstå forebyggende arbeid utover ordinær drift og redegjorde for lovgrunnlaget som regulerer dette arbeidet. Ordinær drift defineres som det som følger av lover og retningslinjer. Deretter valgte vi ut sentrale innsatsområder for det forebyggende arbeidet. Vi utarbeidet et skjema for dette og sendte det til alle barnehager og skoler i kommunen, og bad dem fylle ut og returnere til oss innen en gitt dato. Responsen har vært noe varierende. Noen har gitt veldig utfyllende svar og andre har ikke svart på henvendelsen. Vi mener at det vi har samlet inn av opplysninger er relevant og beskrivende for den aktiviteten som foregår i kommunen, selv om det foregår mer aktivitet enn det vi har klart å registrere. En oversikt over eksisterende forebyggende tiltak som foregår i barnehager og skoler, er samlet i et skjema som er lagt ved som et vedlegg til rapporten. Her gis det referanse til lovverk og retningslinjer og det gis en del eksempler på hva som foregår utover "normal drift". Til slutt er det en kort redegjørelse for PP - tjenesten (HIPPT), Ungdomskontaktene og helse- og omsorgstjenester. Vedlegget er en del av rapporten og må leses sammen med denne. Arbeidsgruppa har foretatt en analyse av det arbeidet som gjøres og gitt våre anbefalinger ut fra det. Konklusjonen er at det foregår veldig mye aktivitet som viser at barnehager og skoler er opptatt av forebyggende arbeid og legger stor vekt på det i det daglige arbeidet. I et folkehelseperspektiv er gjennomføring av videregående skole spesielt viktig fordi utdanning og arbeid har så stor betydning for helse og levekår i voksenlivet. For å lykkes med dette må fokus på tidlig innsats, grunnleggende ferdigheter og bredt samarbeid videreføres og styrkes. Tverrfaglig samarbeid er viktig fordi barn lever livet sitt i en sammenheng, der forhold i hjemmet, på skole og på fritiden påvirker hverandre gjensidig. Det barnet opplever på en arena, vil ha betydning for hvordan det har det på en annen. Alle som arbeider med barn og unge i kommunen, enten det er innenfor barnehage, skole, familieforhold, helse eller aktiviteter på fritiden må snakke sammen og samkjøre innsatsen for å gi barn en god oppvekst. På alle nivåer i kommunen trenger man en åpenhet omkring arbeidet med barn og unge, og det bør være vanlig praksis at man kommer med innspill til hverandre og ønsker å lære av hverandre. Dette vil være berikende for alle og øke kvaliteten på tjenestene, fordi helheten i barnets liv kommer i fokus. Om den innsatsen som foregår er dekkende i et folkehelseperspektiv, mener vi det er behov for at diskuteres videre i forbindelse med arbeidet med Kommuneplanens samfunnsdel og delplaner til denne som Helse- og omsorgsplan og Oppvekstplan. Arbeidsgruppa har definert følgende områder som utfordringsområder for folkehelse og forebyggende arbeid for barn og unge: 1. Systematisk innsamling og analyse av tilgjengelig data for å ha oversikt over helsetilstanden i barnebefolkningen og sette i gang relevante tiltak. 2. Fortsette arbeidet med tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid. Det er fortsatt behov for mer helhetlig og samtidig innsats for barn og unge med store utfordringer. Overganger må vies særskilt oppmerksomhet. 3. Barnefattigdom bør settes på dagsorden. Dette er viktig for å utjevne sosial ulikhet. Her trenger vi mer kunnskap for å vite hva vi bør gjøre. 4. Det er behov for tiltak og flerfaglig innsats i forhold til overvektige/inaktive barn og unge. Det er viktig at tiltaket når hele familien og kan f.eks. etableres i regi av Frisklivssentralen. Innledningsvis beskrives lovgrunnlag og sentrale føringer og anbefalinger for folkehelse og forebyggende arbeid. Deretter kommer en oppsummering og en oversikt over tiltak og anbefalinger i Stange kommune. Rapport fra utredning av folkehelse og forebyggende arbeid/khl/ Side 3

4 2. Folkehelse Definisjonen av folkehelse: Folkehelse betyr befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. Kjennetegn på Folkehelsearbeid er at det er en samfunnsoppgave, det er befolkningsrettet og det utøves gjennom påvirkning av faktorer som har positive eller negative effekter på helse. Nye lover om folkehelse og helse- og omsorgstjenester i kommunene og ny Nasjonal helse- og omsorgsplan, trådte i kraft fra Disse dokumentene er sentrale i realisering av folkehelsearbeidet i kommunen og Samhandlingsreformen. 1.juli 2009 forelå ny plandel i Plan- og bygningsloven (PBL) med flere folkehelserelaterte paragrafer (IS-1931). PBL legger føringer for kommuneplanarbeidet, som er kommunens overordnede plan. PBL skal sikre bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. I folkehelsesammenheng innebærer dette å: Fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet. (Pbl 3-1. punkt f). Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse og beskytte mot helsetrusler. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Ny lov om folkehelse legger et påvirkningsperspektiv og ikke et sykdomsperspektiv til grunn for arbeidet. Med dette vil oppmerksomheten rettes mot faktorer som påvirker helsen. Tiltak må iverksettes i alle sektorer for å kunne skape gode oppvekst- og levekår og for å kunne utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, fellesskap, trygghet og deltakelse. Vektlegging av faktorer som påvirker helsen er avgjørende for å kunne møte helseutfordringene tidligere, før de gjør seg utslag i sykdomsutvikling og beslaglegger kapasitet i helsetjenesten. Levevaneperspektivet som ernæringsutfordringer, inaktivitet, tobakk og rus og bakenforliggende faktorer som påvirker levekår og levevaner, må vektlegges. Helse skapes først og fremst utenfor helsesektoren. Et effektivt folkehelsearbeid må derfor utøves i alle samfunnssektorer og i felles innsats på tvers av sektorer. Under ett omtales denne innsatsen som forebyggende og helsefremmende arbeid. Ut fra at mange forebyggende og helsefremmende oppgaver krever aktiv medvirkning fra andre kommunale etater som skole og sosial, er det viktig at kommunehelsetjenesten finner fram til gode samarbeidsmodeller med de andre instansene. 3. Lover og sentrale føringer 3.1. Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven trådte i kraft 1. januar 2012 og regulerer kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester. Lovens formål er å forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne. Videre skal loven fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Loven skal sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i felleskap med andre. Loven skal også sikre kvalitet, likeverd og tilgjengelighet i tjenestetilbudet. Kommunenes ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid er hjemlet i 3-3 i nevnte lov. Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Helse og omsorgstjenestene skal bidra i kommunenes folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven 5. Den forebyggende innsatsen deles opp egne helsefremmende Rapport fra utredning av folkehelse og forebyggende arbeid/khl/ Side 4

5 og forebyggende tjenester som helsestasjonstjeneste og helsetjeneste i skoler, forebyggende innsats som en del av alle kommunale helse- og omsorgstjenester og helse og omsorgstjenestenes bidrag i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet. Med helsefremmende arbeid forstås tiltak som skal bedre forutsetningene for god helse og ta sikte på å fremme trivsel, velvære og mulighetene til å mestre de utfordringer og belastninger mennesker utsettes for i dagliglivet. Helsefremmende tiltak tar sikte på å styrke de positive faktorer for helse og vil bidra til større likhet i helse. Med forebyggende arbeid forstås tiltak som rettes mot å redusere sykdom eller skader, og/eller risikofaktorer som bidrar til sykdom, skade eller for tidlig død. Forebyggende arbeid defineres som oftest på tre nivåer: Primærforebyggende arbeid som retter seg mot alle og som har til hensikt å styrke helsen og hindre utvikling av sykdom. Sekundærforebyggende arbeid har til hensikt å oppdage problemer, skader eller uheldig utvikling på et så tidlig stadium som mulig slik at man kan stanse sykdomsutvikling og/eller forhindre tilbakefall. Tertiærforebyggende arbeid retter seg mot personer som har sykdom, skade eller lyte, med sikte på å hindre forverring og sikre best mulig liv med den helsesvikten som foreligger. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en viktig hjørnestein i det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunene. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal inngå i en helhetlig tiltakskjede for aldersgruppen mellom 0 20 år, der ansvarsområdet spenner fra svangerskap og spedbarnstid til barndom og ungdomstid. Tjenesten skal fange opp tidlige signaler på mistrivsel, utviklingsavvik og antisosial adferd og bidra til tidlig iversetting av tiltak Lov om barnehage (Barnehageloven) Barnehagens helsefremmende og forebyggende funksjon, som også skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller, er hjemlet i barnehageloven ( 2.) I 1, formålsparagrafen står det at: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) Loven gjelder for grunnskoleopplæring og videregående opplæring i offentlige skoler og lærebedrifter dersom ikke noe annet er særskilt bestemt. Det er 9a i Opplæringslova som setter rammene i forhold til helserelaterte forhold i skolen: Elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Rapport fra utredning av folkehelse og forebyggende arbeid/khl/ Side 5

6 Loven setter derfor krav til det fysiske og psykososiale miljøet i skolen. Skolene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives på en måte som tar hensyn til elevens helse, trygghet, trivsel og læring. Det fysiske miljøet i skolen skal være i samsvar med de faglige normene som myndighetene til en hver tid anbefaler. Elevene har også rett til en arbeidsplass som er tilpasset deres behov og skolen skal legge til rette for elever med funksjonshemming. Skolen skal også arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø slik at den enkelte elev opplever trygghet og sosial tilhørighet. Hvis en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, skal skolen snarest mulig behandle saken og iverksette tiltak. Skolen skal drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene, slik at kravene som er omtalt ovenfor blir oppfylt. Det er skoleledelsen som har ansvaret for den daglige gjennomføringen av dette. 4. Oppvekstvilkår, barnehage og skole Mye av grunnlaget for god helse i oppveksten og gjennom livsløpet, legges i barne- og ungdomsårene. Levevaner som etableres tidlig i livet, er med å prege helsen resten av livet. Det er derfor i barnas og samfunnets interesse å arbeide for at skoler og barnehager og oppvekstmiljøet generelt, bidrar til at barn og unge får en sunn fysisk og psykisk utvikling. Barnehage og skole når de aller fleste barn på tvers av sosiale skillelinjer, og er derfor sentrale arenaer i arbeidet med å utvikle holdninger og utjevne sosiale forskjeller i levevaner og helse. Helsestasjonen er en annen arena som har kontakt med de aller fleste barn og unge og deres familier. Ansatte og ledere i barnehager og skoler er i en unik posisjon til å oppdage sårbare barn og unge tidlig. Det er viktig at helse- og omsorgstjenester, barnehager og skoler samarbeider om forebygging, omsorgs- og læringsmiljø og oppfølging av enkeltbarn som trenger hjelp og støtte. Samarbeid med familie og nettverk, kultursektoren, frivillige organisasjoner og andre aktører er viktig for å sikre gode oppvekstvilkår. Folkehelseinstituttet fremhever ti kunnskapsbaserte tiltak i rapporten Bedre føre var... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. (2011). Helsefremmende skoler og barnehager er blant disse. Barnehager av høy kvalitet er et av de viktigste psykisk helsefremmende og forebyggende tiltakene vi har for førskolebarn. Tiltak for å sikre full barnehagedekning og redusere sosiale forskjeller i bruk av barnehage, er viktig for å utjevne helseforskjeller. I rapporten anbefaler Folkehelseinstituttet at alle førskolebarn får et tilbud i kvalitetsbarnehager hvor de får omsorg og kan leke, lære og utvikle seg innenfor trygge pedagogiske rammer. I følge rapporten er helsefremmende barnehager og skoler kjennetegnet ved et miljø hvor barna/elevene ikke blir krenket verken med ord eller handlinger, hvor de er en del av et fellesskap med jevnaldrende og hvor de opplever å mestre sin hverdag og skolearbeidet Hva er en helsefremmende barnehage? Det fastslås i barnehageloven 1 at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som fremmer demokrati og likestilling og motarbeider alle former for diskriminering. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Rammeplanen legger føringer for barnehagens virksomhet på helseområdet. Det er viktig å sikre barna trygge og gode rammer som grunnlag for god helse og livskvalitet. En helsefremmende barnehage er en barnehage av høy kvalitet som fremmer trivsel og sunn livsførsel gjennom: 1. Daglig fysisk aktivitet minimum 1 time per dag. 2. Mat Statens anbefalinger for kosthold. Rapport fra utredning av folkehelse og forebyggende arbeid/khl/ Side 6

7 3. Naturopplevelse Robuste barn. 4. Systematisk evaluering av egen virksomhet (ståstedsanalysen). 5. Utveksling av erfaringer og eksempler med andre barnehager. I barnehagen er hvert enkelt barn en viktig del av et større fellesskap. Barnekonvensjonen artikkel 31.1 bestemmer at barn har rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet. Siden barn tilbringer mye av dagen i barnehagen, er det viktig at barnehagemiljøet, både det fysiske og det psykososiale, er tilfredsstillende slik at barna får en god hverdag og gode vilkår for en positiv utvikling. Ansattes oppgave handler om å VILLE på vegne av barna, SE alle, snakke MED, BEKREFTE og BERIKE barnas hverdag slik at hvert enkelt barn opplever en meningsfull hverdag der de mestrer ulike ting hver eneste dag Helse og utdanning Utdanning er helt sentralt for helse og levekår i voksenlivet og derved utjevning av sosiale forskjeller i helse. Sammenhengen mellom utdanning og helse er kompleks, men i følge en rapport fra Helsedirektoratet (IS- 1573) er det to hovedmekanismer som legges til grunn: 1. Utdanningens innvirkning på helsen. Hvordan utdanning påvirker de levekår mennesker lever under gjennom livsløpet og derved hvilke helsebelastende eller helsefremmende faktorer personen utsettes for. 2. Helse- og oppvekstfaktorers innvirkning på utdanningen. Hvordan oppvekstforhold, læring og utdanning direkte bidrar til utvikling av psykologiske ressurser, som igjen påvirker individets mulighet for helse. Utdanning kan sees på som en form for kapital som styrker individets mestringsressurser. Gjennom utdanning lærer man å lære, man styrker sine mestringsressurser og man oppøver i generell forstand de ferdighetene man trenger for å møte og håndtere de krav man møter fra omverdenen. Dette er forhold som kan være en forklaring på hvorfor folk med høyere utdanning lettere tar til seg helseinformasjon og utvikler en livsstil som er bedre for helsa, enn det folk med lavere utdanning gjør. Skolen kan betraktes som barn og unges arbeidsplass og spiller derved en svært sentral rolle for utviklingen på en rekke områder, i en svært viktig fase av deres liv. Dette tilsier at skolen er en arena som i høy grad kan influere psykiske helseforhold og psykosomatiske plager. Mobbing er en særlig sterk risikofaktor for å utvikle utrygghet, dårlig selvbilde og selvtillit, usikkerhet og derav dårlig psykisk og somatisk helse. Forskere viser til at skolearenaen får større og større betydning utover i tenårene. Dette kan være viktigere enn andre variabler som foreldrenes sosioøkonomiske status, familierelasjoner og ungdommens egen helse. Skolen er rammen for å kunne etablere gode sosiale relasjoner og forbereder for videre utdanningskarriere og for et fremtidig arbeidsliv Hva er helsefremmende skoler? Elevene har rett til et inkluderende læringsmiljø. Helsefremmende skoler har fokus på sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse og vektlegger at skolemiljøutvalget, elever, ansatte, foreldre, nærmiljø og skolehelsetjenesten deltar i prosessen rundt det å tenke og sammen skape gode fysiske og faglige skolemiljøer. Målet er å få et godt miljø som fremmer læring og trivsel. Et godt læringsmiljø bidrar til gode skolefaglige prestasjoner og sosial kompetanse, som igjen påvirker den enkelte elevs helse. Samtidig bidrar motiverte elever til et godt læringsmiljø. Rapport fra utredning av folkehelse og forebyggende arbeid/khl/ Side 7

8 Etter opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. I læreplanverket er det sentralt at elevene skal utvikle en helsefremmende livsstil og lære å ta vare på egen psykisk og fysisk helse. 5. Tiltak og anbefalinger i Stange kommune 5.1. Mat og helse Barnehager, skoler og SFO jobber etter lover, forskrifter og sentrale føringer. Utover dette er det satt fokus på mat og helse i ulike sammenhenger og det er en rekke gode eksempler. Anbefaling: Videreføring av igangsatte tiltak. Kantinedrift anbefales i skolene, men det må være sunn mat og drikke. Det er behov for tiltak i forhold til overvektige/inaktive barn og unge. Kan vurderes i regi av Frisklivssentralen. Viktig at tiltaket når hele familien. Helsestasjonen har prøvd å få i gang et prosjekt på mat og helse, men det lyktes ikke den gang å få med foreldrene på dette. Fysioterapitjenesten peker på at de med mer ressurser kunne fulgt opp unge overvektige som nå faller mellom barne-aktivitetsgruppa og Frisklivssentralens tilbud (har måttet sette nedre aldersgrense 18 år der), for å få i gang et samarbeid om Friskliv Ung -konsept. Her hadde det vært naturlig å samarbeide med helsesøster i forhold til kosthold og levevaner i familien Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er viktig for barnehagene og noe som prioriteres høyt i hverdagen. Alle barnehagene bruker mye tid på lek og fysisk aktivitet både innendørs og utendørs. Godt innarbeidet i daglig drift og godt innenfor helsedirektoratets anbefalte 60 min daglig fysisk aktivitet. Kompetansemål for kroppsøvingsfaget og fysisk aktivitet i Kunnskapsløftet følges i skolene. I tillegg arrangeres det temadager med fysisk aktivitet. Retningslinjene i SFO har sterkt fokus på fysisk aktivitet og lek. Anbefaling: Viktig å fortsette det arbeidet som er satt i gang. Det er viktig med ulike tilbud slik at alle elever får utfordringer på sitt nivå. Fysioterapeutene peker på behov for å fatt i problematikken rundt at så mange gruer seg til gymtimene. De opplever at det er mange flinke gymlærere, men at det er svært krevende å tilpasse dette faget etter elevenes individuelle behov. Dette gjelder spesielt funksjonshemmede elever. Her kunne en fysioterapeut være en ressurs. Ergoterapitjenesten peker på at de ser behov for å delta mer i tverrfaglig samarbeid i forhold til livsstil overvektige barn / ME/ osv. Se ellers punkt "mat og helse". Dette er viktige områder i et folkehelseperspektiv Psykososialt miljø Barnehagene jobber systematisk med vennskap og sosial kompetanse. De deltar i nasjonal kampanje mot mobbing - "voksne skaper vennskap sammen". Det er utarbeidet felles handlingsplan mot mobbing for de private og kommunale barnehagen. Rapport fra utredning av folkehelse og forebyggende arbeid/khl/ Side 8

9 Skolene: Henviser til Opplæringsloven 9a. Det er utarbeidet felles plan for å sikre elevene et godt miljø i skolene i Stange kommune med felles del for alle skolene og egen del for hver skole. Denne finner du på: K:\Felles\Skole\sosial kompetanse og Tilsyn 9a\Skolenes 9a planer. Helsesøster har fast tilstedeværelse og trefftid for elevene på alle skoler. PIS grupper for barn med skilte foreldre har vært prøvd ut med stor etterspørsel og gode tilbakemeldinger på Ottestad ungdomsskole. Ungdomskontaktene arrangerer ulike aktiviteter for ungdom, de har faste treffetider på skoler og møteplasser for ungdom og de driver en aktivitetsgruppe med plass til 10 ungdommer. Anbefaling: 1. Videreføre og videreutvikle dagens arbeid 2. Enda større innsats for å fange opp barn som viser tegn på mistilpasning. 3. Vurdere egne ressurser til sosialpedagogisk arbeid i barneskolene, på lik linje med ungdomsskolen. 4. Målrettet satsing på psykisk helse i barneskolen, slik ungdomsskolene har gjort. 5. Kontinuerlig og målrettet arbeid med fokus på relasjoner og et inkluderende miljø. 6. Helsesøster har en viktig funksjon på skolen. Viktig med fast person og fast treffetid for elevene. Ressursen bør fortsatt økes. 7. Ungdomskontaktene er et viktig forebyggende tiltak. Stort behov for treffetid etter skoletid og fritidstilbud på kveldstid. Gruppa anbefaler en evaluering av ungdomskontaktordningen i forhold til når de bør være tilgjengelige Foreldresamarbeid Foreldresamarbeid er godt innarbeidet i daglig drift i barnehager og skoler. Det arrangeres informasjonsmøte for alle nye barnehageforeldre, med tverrfaglig presentasjon. Foreldreskole er etablert på 1. trinn i barneskolene og det er prøvd ut på 8ende trinn på Romedal ungdomsskole. Arbeid gjøres som en del av daglig drift i tråd med lover, sentrale føringer og retningslinjer I helse- og omsorgstjenestene. Det satses mye på foreldreveiledning. Gode eksempler: Generell veiledning på Helsestasjonen. Foreldreveiledning; Marte Meo og ICDP. Familiehjelpa har tilbud om kurs etter metoden "Trygghetssirkelen" (COS). Samlivskurs i regi av Helsestasjonen. Home Start. Frivillig hjelp til barnefamilier i regi av Helsestasjonen. Anbefaling: Foreldresamarbeid og veiledning er et anbefalt folkehelsetiltak som vi må videreføre og styrke Flerspråklige barn inkludering Fokus på dette er en del av daglig drift i de barnehagene som har flerspråklige barn. Det er iverksatt foreldreveiledning etter modell ICDP i samarbeid mellom flyktningtjenesten, barneverntjenesten og helsesøster. Det er ansatt helsesøstre med særskilt ansvar for flyktninger. Familiehjelpa har nært samarbeid med Flyktningtjenesten. Anbefaling: Det er behov for mangfoldskompetanse i alle virksomheter. I følge Integreringsplanen er det stort behov for kompetanse og tiltak i forhold til helseproblemer relatert til psykisk helse hos voksne. Rapport fra utredning av folkehelse og forebyggende arbeid/khl/ Side 9

10 Hvordan går det med barn i flyktningfamilier og innvandrere i forhold til utdanning, arbeid og helseog levekår som voksne? Dette ser det ut til at vi mangler systematisk oversikt over Overganger Dette er vektlagt og godt innarbeidet i daglig drift i barnehager og skoler. Det er påpekt fra barnehager, skoler og helse- og omsorgstjenestene at det må jobbes mer med å sikre gode overganger og felles innsats på tvers av tjenestene, i nært samarbeid med foresatte. Overganger er et av satsingsområdene i prosjektet "Framtida er nå". Anbefalinger: 1. Videreføre dagens drift. 2. Revidere veileder fra Elle melle til abc". 3. Sikre gode overganger for barn og unge som har særskilte behov eller som kan være i risiko for å utvikle problemer. 4. Ergo- og fysioterapitjenesten peker på at de med mer ressurser kunne ha samarbeidet tettere med helsestasjonen og skolene og deltatt i kartlegging og tiltak for å sikre best mulig skolestart, f.eks. etter modell "God skolestart" som er innført i flere kommuner Levekårsutfordringer i forhold til oppvekst Barnehagen er en svært viktig arena for sosial utjevning. Det er rapportert om utfordringer knyttet til: Barn som vokser opp i familier med psykiske problemer. Barn som sjelden deltar på arrangementer i barnehagen og i nærmiljøet der barnehagebarn og deres foreldre møtes. Alle elever må få like muligheter til å delta i aktiviteter på skolen. Skolene har en del utstyr til utlån. Viktig med fokus på foreldrenes ansvar for å inkludere barn og unge i ulike aktiviteter. Barneverntjenesten har fritidsgrupper for barn/ungdom som er fattige på opplevelser og fritidstilbud. Ungdomskontaktenes fritidstilbud fanger også opp noen fra denne gruppa. Anbefaling: 1. Barnefattigdom bør settes på dagsorden. Dette er viktig for å utjevne sosial ulikhet. Her trenger vi mer kunnskap for å vite hva vi bør gjøre. 2. Det bør utarbeides en felles plan for bekjempelse av barnefattigdom i samarbeid med NAV. Med en slik plan vil det være muligheter for å få egne innsatsmidler Tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid Tidlig innsats er et viktig tiltaksområde i forhold til lovverk og sentrale føringer og det har er et satsningsområde for Stange kommune. Det er utarbeidet og godkjente prosedyrer for dette på EQS, (se vedlagte skjema), inkludert prosedyrer for hva man gjør dersom man er bekymret for et barn. Fra bekymring til handling. Fra bekymring til melding. Familiehjelpa er et tverrfaglig tiltak for tidlig og samordnet innsats for utsatte barn og unge og deres familier. Familiehjelpa er en viktig samarbeidspartner for barnehager og skoler. Det er viktig at dette er et lavterskeltilbud for barn, unge og familier og at det er lett for barnehager og skoler å få hjelp. Rapport fra utredning av folkehelse og forebyggende arbeid/khl/ Side 10

11 Det er etablert tverrfaglige team i alle skolene. Barneverntjenesten har informasjon på 5. og 8 trinn som et ledd i et åpnere barnevern. Dette vurderes veldig positivt i skolene og bør fortsatt prioriteres. Anbefaling: Ordningen med tverrfaglige team evalueres. Dette med tanke på effekt, ressursbruk og ivaretakelse av taushetsplikten. Barnehager og skoler opplever at PP tjenesten har blitt fjernere etter etablering av HIPPT. Det bør kartlegges om dette stemmer og om man i så fall bør evaluere ordningen. Det er fortsatt behov for mer helhetlig samarbeid og flerfaglig og felles innsats i forhold til barn og ungdom med store utfordringer Rusforebyggende arbeid SLT er etablert og innarbeidet i Stange kommune. I regi av SLT gjennomføres det to undervisningsprogram for foreldre med fokus på holdningsskapende arbeid i forhold til rus. Programmene går under betegnelsene ØPP (Ørebro prevention model) og BRY DEG og gjennomføres i samarbeid med politiet. Det er utarbeidet en handlingsplan for arbeid med rusproblematikk ( ). Ungdataundersøkelsen ble gjennomført desember Resultatene viser at Stange kommune har utfordringer knyttet til psykiske vansker blant ungdomsskoleelever og noen ungdomsmiljøer som eksperimenterer med hasj. Ellers rapporter ungdom om høy trivsel, stor grad av tillit til sine foresatte og redusert bruk av alkohol i ungdomsårene i forhold til tidligere undersøkelser. Anbefaling: Vi må finne relevante og virksomme tiltak for å løse de utfordringene som er avdekket gjennom Ungdataundersøkelsen. Anbefaling: Det er behov for å revitalisere SLT arbeidet. Det er søkt om stimuleringsmidler og bistand fra Kompetansesenter for rus- og psykisk helse (KoRus-Øst) til dette. 6. Prosjekter Her beskrives noen sentrale prosjekter som har vært gjennomført eller som er i gang, som er relevante for det forebyggende arbeidet som er beskrevet i denne utredningen Sammen for barn og unge i Stange Prosjekt Stange kommune var deltaker i det nasjonale prosjektet Sammen for barn og unge, bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge, , i regi av KS og Barne- og Likestillingsdepartementet. Sammen for barn og unge var et 3 årig utviklingsprosjekt for å gi støtte til kommunene i arbeidet med å utvikle gode, tverrfaglige samarbeidsmodeller for å ivareta utsatte barn og unge. Gjennom prosjektet ble det jobbet med å forbedre strukturer, arbeidsprosesser og kulturelle mønstre for å bedre det tverrfaglige samarbeidet og samarbeidet med brukere og pårørende. Som en del av dette arbeidet ble det utviklet og opprettet en tverrfaglig samarbeidsmodell for å gi tidlig og helhetlig hjelp til utsatte barn og unge og deres familier. Modellen er kalt Familiehjelpa og ble først prøvd ut for førskolebarn og deres familier gjennom en pilot skoleåret Modellen er videre prøvd ut for ungdom og deres familier, med midler fra Opptrappingsplanen for rusfeltet. Fra og med høsten 2012, er Familiehjelpa et tilbud til barn og unge fra 0 18/23 år og deres familier og den er politisk vedtatt som en del av ordinær drift. Rapport fra utredning av folkehelse og forebyggende arbeid/khl/ Side 11

12 Se egen rapport: "Sammen for barn og unge i Stange" på Kvellomodellen. Kvellomodellen er en modell for tidlig innsats for risikoutsatte barn som ivaretar utsatte barn og unge og deres familier på en helhetlig måte. Barneverntjenesten er i gang med opplæring og implementering av modellen. Det er søkt om stimuleringsmidler for at pedagogisk personell i barnehager og medarbeidere i aktuelle hjelpeinstanser som barnevern, helsestasjon, pp-tjeneste og ergo/fysio skal gjennomføre grunnopplæringen til Kvello. Dette er et samarbeid med Hamar og Løten kommuner Framtida er nå. Prosjekt Prosjektet har som siktemål å utvikle et godt læringsmiljø i barnehage og skole, med forbedret læringsutbytte og økt trivsel og danning som resultat. Prosjektet skal også bidra til å skape en felles kultur i skole og barnehage. Framtida er nå vil ha fokus på voksenrolle/klasseledelse og å gjøre overgangene mellom ulike virksomheter best mulig for barnet/eleven. Det er i hovedsak 4 dimensjoner som forskningsmessig har vist jeg å være viktig for å lykkes med utvikling av læring og danningskultur. Disse er: God relasjon Struktur, regler og rutiner Tydelige forventninger og motivering Kultur for læring felleskap som støtter den enkeltes utvikling og læring 6.4. Kompetanseprogram for SFO i Stange. Prosjekt Tema for programmet tar utgangspunkt i hverdagen i SFO og vil fokusere på hvordan etisk refleksjon og løsningsfokusert tilnærming LØFT, kan gi gode innspill til økt kunnskap hos den enkelte voksne og øke trivselen for alle som er i SFO. Det er også et ledd i det å få fram all den kunnskapen både formell og taus kunnskap - som SFO ansatte besitter. Kompetanseprogrammet er i hovedsak bygd på Ivar Haugs bok Løft for barn i SFO. Ivar Haug definerer LØFT som: En løsningsfokusert arbeidsmåte som retter oppmerksomheten mot alle de små hendelsene og handlingene som viser at barn er på rett vei. Vi roser og bekrefter, leverer personlige og konkrete tilbakemeldinger som ferskvare og sørger for at alle viktige personer i barns liv får vite om lysglimtene. Etisk kompetanse er evnen til å lytte aktivt, til å oppdage hvordan andre blir berørt, til å se hvilke verdier som må ivaretas og kanskje også skjermes. Etisk kompetanse er også å vite hvilke moralske, og praktiske plikter som må ivaretas og hvilke handlingsmuligheter som finnes i ulike situasjoner. Stange Kårhild Husom Løken. Rapport fra utredning av folkehelse og forebyggende arbeid/khl/ Side 12

13 7. Kilder Elstad, Jon Ivar (2008). Utdanning og helseulikheter: problemstillinger og forskningsfunn. Rapport fra Helsedirektoratet. Oslo. IS Folkehelseinstituttet (2011): Bedre føre var Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Oslo. Helsedirektoratet IS-1154: Veileder for kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsedirektoratet. Avdeling for lokalt folkehelsearbeid.(2011): Samhandlingsreformen og ny folkehelselov: behov for "samfunnskompetanse" i kurs- og utdanningstilbud. Drøftings- og prosessnotat. IS Oslo. Lovdata. Mæland, John Gunnar (2010): Forebyggende helsearbeid. Folkehelsearbeid i teori og praksis. Universitetsforlaget. Oslo. Rapport fra utredning av folkehelse og forebyggende arbeid/khl/ Side 13

Barnehagesektorens rolle i kommunenes tverrfaglige arbeid med utsatte barn og unge 0-24 år

Barnehagesektorens rolle i kommunenes tverrfaglige arbeid med utsatte barn og unge 0-24 år Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Barnehagesektorens rolle i kommunenes tverrfaglige arbeid med utsatte barn og unge 0-24 år Fagsamling 15. juni 2016 Presentasjon av 0-24 satsingen Praksisinnlegg fra Rennebu

Detaljer

Strategisk plan for Oppvekst Kvalitetsdokument for SFO

Strategisk plan for Oppvekst Kvalitetsdokument for SFO Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023 Kvalitetsdokument for SFO Formålet med kvalitetsdokumentet Opplæringsloven 13-7 pålegger alle kommuner å ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) før og etter skoletid

Detaljer

Helsefremmende barnehager

Helsefremmende barnehager Helsefremmende barnehager Bjørn-Are Melvik/rådgiver 02.11.2011 Robuste barn s. 1 Foto: Bjørn-Are Melvik Barnehage og skole er to av de viktigste arenaene Lokal mobilisering Fra forståelse til handling

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019 ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019 VÅR VISJON ER: VI LEKER OSS KLOKE! Lov om barnehager; 1 formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning

Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning Temadag for eiere av private familiebarnehager v/anne

Detaljer

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan: Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell

Detaljer

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen Årsplan 20..-20.. barnehage Her kan bilde/logo sette inn Bærumsbarnehagen Innhold Innledning... 2 Årsplan... 2 Barnehagen er en pedagogisk virksomhet... 2 Bærumsbarnehagen... 2 Presentasjon av barnehagen...

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing i Gyldenpris barnehage

Handlingsplan mot mobbing i Gyldenpris barnehage Handlingsplan mot mobbing i Gyldenpris barnehage «Gylne dager, gylne år, gylne øyeblikk, Gyldenpris» Innledning Kvalitetsutviklingsplanen for kommunale barnehager i Bergen skriver at nyere forskning viser

Detaljer

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2018

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2018 ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2018 VÅR VISJON ER : VI LEKER OSS KLOKE! Lov om barnehager; 1 formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Alna Åpen barnehage - Tveita

Alna Åpen barnehage - Tveita Oslo kommune Bydel Alna Alna Åpen barnehage - Tveita Alna Åpen barnehage - Tveita Telefon: 95486209 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2017 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HØRINGSUTTALELSE TIL ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN Arkivsaksnr.: 10/160

Saksframlegg. Trondheim kommune. HØRINGSUTTALELSE TIL ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN Arkivsaksnr.: 10/160 Saksframlegg HØRINGSUTTALELSE TIL ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN Arkivsaksnr.: 10/160 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Trondheim formannskap slutter seg til departementets forslag

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

KROPPANMARKA BARNEHAGER. Okstad og Okstadvegen barnehager. VIRKSOMHETSPLAN for 2015-2018

KROPPANMARKA BARNEHAGER. Okstad og Okstadvegen barnehager. VIRKSOMHETSPLAN for 2015-2018 KROPPANMARKA BARNEHAGER Okstad og Okstadvegen barnehager VIRKSOMHETSPLAN for 2015-2018 1 VÅR VIRKSOMHET BYGGER PÅ Lov om barnehager Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Enhetsavtalens mål, kjennetegn

Detaljer

Knøttene familiebarnehage

Knøttene familiebarnehage Knøttene familiebarnehage Telefon: Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM BARNEHAGEN...3 KOMMUNENS MÅL OG SATSINGER

Detaljer

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger. 2018 Forord Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare.

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

Furuhuset Smart barnehage

Furuhuset Smart barnehage Oslo kommune Bydel Alna Furuhuset Smart barnehage Furuhuset Smart barnehage sisselirene.wang@bal.oslo.kommune.no Telefon: 48125499 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/alna-apen-barnehage-avdeling-lindeberg/

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene ÅRSPLAN 2017-2019 - barnehagen for de gode opplevelsene INNHOLD Barnehagens formål og innhold 2 Barnehagene i Lunner 3 Presentasjon av barnehagen 4 Barnehagens visjon og verdier 5 Satsingsområder/fokusområder

Detaljer

Manifest mot mobbing. Et forpliktende samarbeid for et godt. inkluderende oppvekst- og læringsmiljø

Manifest mot mobbing. Et forpliktende samarbeid for et godt. inkluderende oppvekst- og læringsmiljø Forord Alle barn unge har rett til et oppvekst- læringsmiljø uten mobbing. Lovgrunnlaget for retten til et oppvekst læringsmiljø fritt for mobbing slår tydelig fast dette. Barn unge skal oppleve trygghet

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

ÅRSPLAN 2016 OPPVEKST OG UTDANNING LØKEN BARNEHAGE. Aurskog-Høland kommune

ÅRSPLAN 2016 OPPVEKST OG UTDANNING LØKEN BARNEHAGE. Aurskog-Høland kommune LØKEN BARNEHAGE Gruslinna 1. 1960 LØKEN. TLF 6720 5940 Loken.barnehage@ahk.no. ÅRSPLAN 2016 Virksomhetens formål 1 : Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet i vareta barnas behov for omsorg

Detaljer

Barns læring i barnehagen aktuell nasjonal politikk

Barns læring i barnehagen aktuell nasjonal politikk Barns læring i barnehagen aktuell nasjonal politikk Bente Aronsen Trondheim 26. oktober 2016 Hva er egentlig rammeplanen? - Beskriver barnehagens samfunnsoppdrag - Utleder mandatet Stortinget har gitt

Detaljer

FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen

FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen Folkehelsearbeid FØR Poliomyelitt Tuberkulose Rent drikkevann

Detaljer

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 1 Om tilstandsrapporten Ikke lovpålagt, men nødvendig for å få faktakunnskap og for å utvikle sektoren på en god måte. Innhold er drøftet med styrere

Detaljer

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Hva skal vi snakke om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Lag og foreningers betydning for samfunnsutviklingen Utfordringer i kommunen

Detaljer

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Inge Eidsvåg Lov om barnehager av 17.juni 2005 nr.64

Detaljer

Helsekonsekvensvurdering

Helsekonsekvensvurdering Helsekonsekvensvurdering Helse i alt vi gjør! Folkehelserådgiver Folkehelseperspektivet belyst i alle kommuneplaner Folkehelse gjennomgående tema i utarbeidelse av delplaner (ikke egen folkehelseplan

Detaljer

Velkommen til foreldremøte

Velkommen til foreldremøte Velkommen til foreldremøte 20.09.16 Barnehagens overordnede målsettinger Barnehagen arbeider etter Lov om barnehager og Rammeplan. Nytt formål for barnehager trådte i kraft 1. august 2010. På denne bakgrunn

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak «It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehage et ledd i et helhetlig utdanningsløp Utjevning av sosial ulikhet Omsorgstilbud til foreldre Formålsparagrafen

Detaljer

Barn og unge skal få realisert sitt potensial for utvikling og læring

Barn og unge skal få realisert sitt potensial for utvikling og læring Barn og unge skal få realisert sitt potensial for utvikling og læring INNHOLD INNLEDNING...4 Overordnede rammer...4 Verdisyn...5 Mål...6 Delmål...6 Indikatorer...6 HOVEDUTFORDRINGER...7 Psykisk helse

Detaljer

Trinn 2. Organisasjonskultur

Trinn 2. Organisasjonskultur Trinn 2 Organisasjonskultur Aud.Ornes@bufetat.no 2 aud@wewill.no 3 Aud.Ornes@bufetat.no 4 Birkenes kommune: Trygghet og trivsel VERDIER: SPREK EKTE DYKTIG 5 MÅL FOR TRYGGE VOKSEN SATSINGEN Aud.Ornes@bufetat.no

Detaljer

Strategi for kvalitet i oppvekst 2025

Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 Kompetanse for fremtiden Trygghet skaper utvikling! Denne strategien er et mål- og verdidokument som skal sikre at barn og unge i Asker får en best mulig oppvekst.

Detaljer

Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag

Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag Knut-Inge Klepp Lanseringskonferanse for nye nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjonsog skolehelsetjenesten

Detaljer

Enhetsavtalen Periodemål og indikatorer 2019

Enhetsavtalen Periodemål og indikatorer 2019 Enhetsavtalen Periodemål og indikatorer 2019 Barnehage Barnehage har et særlig ansvar for følgende delmål i Kommuneplanens samfunnsdel; Delmål 1.1: I 2020 har barn og unge i Trondheim kompetanse som styrker

Detaljer

Barnehagen mål og satsingsområder.

Barnehagen mål og satsingsområder. 1 Barnehagen mål og satsingsområder. SPRÅK OG KOMMUNIKASJON. LEK. Våre tiltak for å oppnå dette. Vi bruker litteratur aktivt i språkarbeidet. Vi er bevisst på at vi er viktige språkmodeller for barna Vi

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018. Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018. Innledning Barnehagen drives etter lov om barnehager med forskrifter. Årsplanen med progresjonsplan gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE 2017-2020 Gjelder fra november 2017 til november 2020 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 3 Barnehagens samfunnsmandat... 3 Bråten barnehages verdiplattform og visjon...

Detaljer

ÅRSPLAN 2017 OPPVEKST OG UTDANNING LØKEN BARNEHAGE. Aurskog-Høland kommune

ÅRSPLAN 2017 OPPVEKST OG UTDANNING LØKEN BARNEHAGE. Aurskog-Høland kommune LØKEN BARNEHAGE Gruslinna 1. 1960 LØKEN. TLF 6720 5940 Loken.barnehage@ahk.no. ÅRSPLAN 2017 Virksomhetens formål 1 : Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg

Detaljer

OPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig

OPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig OPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR 2018-2022 for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig Innhold 1 Forord...2 2 Lyngen kommunes visjon...3 2.1 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...3 3 Tidligere års satsingsområder...4

Detaljer

Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene

Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene 2015-2016 Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene Den som slutter å bli bedre slutter å være bra Vennesla kommune Kompetanseplan for Vennesla-barnehagene 2015-2016 1 Nasjonal strategi: Kompetanse

Detaljer

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Aase Hynne Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen og opplæringen

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Aase Hynne Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen og opplæringen Namdalseid kommune Sentraladministrasjonen Det Kongelige Kunnskapsdepartement Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/8266-3 Aase Hynne 29.10.2007 Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Årsplan Gimsøy barnehage

Årsplan Gimsøy barnehage Årsplan 2018-2019 Gimsøy barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.

Detaljer

Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid

Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid Disposisjon 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid 3. Støtte til kommunene 2 En enkel(?) definisjon av folkehelsearbeid «Folkehelsearbeid

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet.

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet. FORORD Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare. Malvik

Detaljer

Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det?

Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det? Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det? Nettverkssamlinger for psykologer i kommunene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Spesialrådgiver Kari Frank, 19. og 21. september 2018 Politiske

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

NARDO BARNEHAGER ÅRSPLAN 2015/2016 JOTUNHEIMEN, NORDSLETTVEIEN OG ØVRE STUBBAN

NARDO BARNEHAGER ÅRSPLAN 2015/2016 JOTUNHEIMEN, NORDSLETTVEIEN OG ØVRE STUBBAN NARDO BARNEHAGER ÅRSPLAN 2015/2016 JOTUNHEIMEN, NORDSLETTVEIEN OG ØVRE STUBBAN BARNDOMMEN I FOKUS I EN GLAD HVERDAG Ved Nardo barnehager setter vi barnet i fokus. Dere møter positive, fleksible voksne

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Kommunedelplan oppvekst

Kommunedelplan oppvekst Kommunedelplan oppvekst Under følger utkast til målformuleringer innenfor to av fire strategier/fokusområder i kommunedelplan for oppvekst: Forebygging og medvirkning. Det må understrekes at dette er et

Detaljer

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune Avtaleerklæring Barnehage foreldre Sørreisa kommune Kommunens visjon, verdier og hovedmål ble vedtatt av Kommunestyret 26. oktober 2006 Barnehagene Vi er kjent for å være: Serviceinnstilt Kvalitetsbevisst

Detaljer

PLAN FOR FØRSTE HALVÅR

PLAN FOR FØRSTE HALVÅR PLAN FOR FØRSTE HALVÅR - 2017 VELKOMMEN TIL NYE GJØVIK BARNEHAGE DU FINNER OSS I SKOLEGATA 7 2821 GJØVIK VELKOMMEN TIL NYE GJØVIK BARNEHAGE Vi er en 6-avdelings barnehage med plass til 147 enheter Barnehagens

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

VEDTEKTER F O R K O MM U N A L E B A R N E H A G E R I BAMBLE

VEDTEKTER F O R K O MM U N A L E B A R N E H A G E R I BAMBLE VEDTEKTER F O R K O MM U N A L E B A R N E H A G E R I BAMBLE Gjelder fra 01.08.2011 Enhet for skole og barnehage 11/1306-20761/11 01.08.2011 Arkiv A10 Side 1 av 6 1 EIERFORHOLD 1.1. Kommunale barnehager

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SKIEN

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SKIEN VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SKIEN (Vedtatt av Skien bystyre 09.09. og 30.09.76 med endringer vedtatt 10.11.77, 18.02.82, 13.10.83, 16.04.85, 30.08.88, 16.11.95, 20.06.96, 04.09.97, 15.01 og 21.02.02,

Detaljer

Fra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt

Fra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt Fra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt 29.03.2012 3.2. Hovedmål og hovedutfordringer fram mot 2016. 3.2.1. Et trygt og godt lokalsamfunn Arbeid og aktivitet til alle Meningsfulle fritidsarenaer Holdninger

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har

Detaljer

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE Oslo kommune Bydel Nordstrand LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE liv.johansen@bns.oslo.kommune.no Telefon: 22283578 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold

Detaljer

Strategi for folkehelse i Buskerud

Strategi for folkehelse i Buskerud Strategi for folkehelse i Buskerud 2010-2014 Folkehelsearbeid: Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse (St.meld. nr. 16 (2002 2003); Resept

Detaljer

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet

Detaljer

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager

Detaljer

VEDTEKTER FOR BRINGEBÆRDALEN FAMILIEBARNEHAGE AS.

VEDTEKTER FOR BRINGEBÆRDALEN FAMILIEBARNEHAGE AS. VEDTEKTER FOR BRINGEBÆRDALEN FAMILIEBARNEHAGE AS. 1. Eierforhold. Bringebærdalen familiebarnehage AS er en privat familiebarnehage med 10 hele plasser for barn i alderen 0 5 år. Barnehagen er lokalisert

Detaljer

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Ellingsrud private barnehage Årsplan Ellingsrud private barnehage Årsplan 2016-2017 Årsplanen gir informasjon om de overordnede målene barnehagen skal jobbe for, og de tiltak barnehagen skal iverksette for å oppnå disse. Barnehagen er en

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

VEDTEKTER FOR HUSEBYGRENDA FAMILIEBARNEHAGE

VEDTEKTER FOR HUSEBYGRENDA FAMILIEBARNEHAGE VEDTEKTER FOR HUSEBYGRENDA FAMILIEBARNEHAGE 1. EIERFORHOLD Husebygrenda familiebarnehage er en privateid barnehage med 5 plasser for barn i alderen 0 til 5 år. Eier er selvstendig næringsdrivende. Eier

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014 Asle Moltumyr Disposisjonsforslag: Hva er viktig? 1. Noen erkjennelsespunkter om folkehelse 2. Levekårskvaliteter fra ulike faglige perspektiv 3.

Detaljer

Ullensaker kommune Skole, barnehage og kultur

Ullensaker kommune Skole, barnehage og kultur Ullensaker kommune Skole, barnehage og kultur SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 89/09 Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur 16.12.2009 SVAR PÅ HØRINGSNOTAT OM ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN - ENDRINGER

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing, vold, krenkende og uønsket adferd/oppførsel i barnehagene i Lyngen

Handlingsplan mot mobbing, vold, krenkende og uønsket adferd/oppførsel i barnehagene i Lyngen Handlingsplan mot mobbing, vold, krenkende og uønsket adferd/oppførsel i barnehagene i Lyngen Venner Får æ holde dæ i handa, holde fast ei lita stund Slippe taket i alt anna og bare holde uten grunn Kjerstin

Detaljer

VEDTEKTER. Utarbeidet desember 2011, revidert januar 2012.

VEDTEKTER. Utarbeidet desember 2011, revidert januar 2012. VEDTEKTER Utarbeidet desember 2011, revidert januar 2012. Eierforhold Jåddåren gårdsbarnehage er eid av Ona Margrete Myhr Haugnes og ligger på gården Heltuv på sør- Jåddåren, i Steinkjer Kommune. Barnehagens

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Hvordan kan Ungdata brukes?

Hvordan kan Ungdata brukes? 2014 Hvordan kan Ungdata brukes? Utfordringer Vekst i velferdsutgiftene Utvikle effektive helsefremmende og forebyggende tilbud og tjenester Satsing på barn og unge er per definisjon forebyggende Men mangel

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Sissel Øvrebø Semshaug Mars 2019 04.04.2019 / fagakademiet.no / 1 Hvilket dokument er rammeplan for barnehager? Barnehagens verdigrunnlag Grunnleggende verdier

Detaljer

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon) KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid

Detaljer

Voksenrollen og foreldrestøttende arbeid. Den blå appelsin Kanvas barnehage. Dagens viktigste spørsmål. Barnehagens formålsparagraf

Voksenrollen og foreldrestøttende arbeid. Den blå appelsin Kanvas barnehage. Dagens viktigste spørsmål. Barnehagens formålsparagraf Voksenrollen og foreldrestøttende arbeid Alta kommune 24.08.2016 Den blå appelsin Kanvas barnehage Dagens viktigste spørsmål Hvorfor jobber du i barnehage? Hva slags barnehageansatt ønsker du å være? «I

Detaljer