Hjelp til familier med barn under 18 år, der en eller begge foreldre strever med psykiske vansker. Sted og dato

Transkript

1 Hjelp til familier med barn under 18 år, der en eller begge foreldre strever med psykiske vansker Sted og dato Prosjektansvarlig: Prosjektleder:

2 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I følge Helsedepartementet lever ca barn under 18 år med en eller to foreldre som får behandling innen psykisk helsevern i Norge. I et intervju med Dagsavisen sier avdelingsdirektør med ansvar for psykisk helse, Thor Rogan, at Helsedirektoratet vedgår at disse barna er ignorert. Hele helseapparatet bes nå om å prioritere samarbeid slik at barna fanges opp (Dagsavisen, ). Opptrappingsplanen for psykisk helse og regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse understreker betydningen å fange opp og ivareta denne sårbare gruppen. Det skal legges vekt på det forebyggende aspekt i tiltakene/tilbudene og at de både skal være rettet mot barn/ungdommen og mot foreldre/familie. Skien kommune har de siste årene hatt Barn i risikosonen som satsingsområde og har utviklet tiltak i forhold til dette. Eksempler er; TFM (tverrfaglige møter for barn som vekker bekymring), FMP (foreldremestringsprogram) og utviklingsprosjekt for skole-hjem samarbeid i en skolekrets. Distriktspsykiatrisk senter Skien (DPS Skien) som tilbyr poliklinisk behandling til voksne, har også satt fokus på å endre praksis slik at det bedre kan ivareta foreldre-barn. I mellom 150 og 200 foreldre med omsorgsansvar for egne barn starter årlig i behandling på DPS Skien. Statistikken til PPT viser at ca. 26% av de henviste barna/ unge sliter med psykiske vansker. I 2003 avtalte DPS Skien v/lars Ødegård og PPT i Skien kommune v/ Anlaug J. Kaasin deling av en psykologstilling for skoleåret Stillingen skulle ivareta ordinær drift, men ca. 20% av stillingen skulle brukes til å fokusere på familier hvor en eller begge foreldre har psykisk lidelse. Oppdraget har vært å skaffe mer erfaring gjennom praksis på hvordan tjenestetilbudet er tilpasset/ikke tilpasset familier med psykiske vansker. Det har vært en klar føring fra de respektive lederne at dette arbeidet skulle være praksisnært - og at erfaringene skal kunne bidra til faktiske forbedringer for brukerne. Dette arbeidet er utført på flere nivå: Veiledning, undervisning og samtaler med ansatte både i kommune og 2.linje Deltatt i jevnlige ledersamlinger fra etater i kommune og 2. linje, hvor nå også DPS er inkludert. (Sosialtjenesten og/eller rustemaet fra kommunen er foreløpig ikke med) I direkte arbeid med klientsaker I flere saker gått inn som behandler nr. 2, hvor psykologen har observert og intervenert i systemet rundt familien Samlet gir erfaringene en type inntrykk av situasjonen pr. i dag: Det er mange velvillige fagansatte og ledere i kommunen og 2. linje. Det er utviklet en del tiltak som kan være egnet for familiene.

3 Tilbudet til familiene er pr. i dag for fragmentert og dermed lite hensiktsmessige i forhold til brukerne. Tiltak og ressursene utnyttes ikke godt nok Det er lite kontakt mellom etatene/nivåene i det praktiske arbeid Ansatte opplever å mangle kompetanse på hvordan de skal forholde seg til barn og/eller voksne med psykiske vansker Det er liten kunnskap om hvilke tilbud og muligheter som eksisterer i kommune/2.linje Konklusjoner: Vi har ikke en tilfredsstillende praksis og bruk av ressurser totalt sett overfor familier/barn hvor en eller begge foreldre har psykiske vansker. Deler av praksisen er direkte lovstridig (jmf. Lov om barnevern) og tjenestetilbudet tilfredsstiller ikke de føringer som ligger i FNs barnekonvensjon 19, Opptrappingsplanen for psykisk helse og regjeringens strategiplan for barns og unges helse. Årsakssammenhengen er kompleks, og skyldes ikke en etat/nivå alene. Situasjonen rammer mange foreldre og deres barn. Det er avgjørende at det utvikles et bedre tilbud. Veien videre: En mer hensiktsmessig praksis vil kreve tid, ressurser og klar styring hvor både kommunen og 2.linje er aktivt med i et samarbeid. For å få dette til ønsker vi å søke om prosjektmidler fra Helse og Rehabilitering via Mental helse som er en godkjent søkerorganisasjon. Prosjektets målsetting er å få til et bedre tilbud for familier med psykiske lidelser både i et behandlings- og ikke minst et forebyggende perspektiv. Det viktigste tiltaket er å få til et tett samarbeid mellom kommunen og 2. linjens tilbud slik at det oppleves sammenhengende og sømløst av brukerne. Vi ønsker å søke om prosjektmidler i samarbeid med kommunen, slik at vi allerede fra starten kan markere at dette er et felles løft. Håpet er at et slikt løft på sikt skal være kostnadsbesparende både når det gjelder ressurser/økonomi og menneskelig lidelse. Bakgrunnen for prosjektet ligger i opptrappingsplanens og regjeringens strategi for barn og unges psykiske helse. Intensjonen er å utvikle familierelaterte tilnærminger i behandlingen, samt ivareta/ forebygge psykiske lidelser hos en forsømt gruppe - nemlig barna av de med psykiske lidelser. 1.2 Hensikten med prosjektet

4 Prosjektet skal føre til en faktisk forbedring av tjenestetilbudet for foreldre, barn og familien som helhet. Forbedringen skal ikke bare være utvidet og forbedret samarbeid mellom tjenestenivåer, men være konkrete tilbud/tiltak. Tilbudene/tiltakene skal bidra til å fange opp familier/foreldre som strever i sine foreldreroller/omsorgsoppgaver, og barn og unge som er i risiko for utvikling av psykiske vansker. Tilbudene/tiltakene skal være både behandlende og forebyggende. De skal samordnes og være et samarbeid mellom de ulike kommunale tjenestene og mellom spesialisttjenesten og de kommunale tjenestene. De skal være praksisnært og konkrete. Resultatet av prosjektet, med samarbeid og samhandling som viktige prinsipper, er at fagpersoner i kommunens helsetjenester og i skolen henvender seg til hverandre og til spesialisttjenesten og får hjelp og veiledning. Det skal være tydelig for alle hvor de kan og skal henvende seg og det foreligger skriftlige rutiner og prosedyrer. Rutinene og prosedyrene gjelder samhandling/samarbeid både mellom de kommunale tjenestene og mellom kommune og DPS. Når en lærer er bekymret for et barn og dennes foreldre er det ikke tvil om hvor henvendelsen skal gå for å få råd og veiledning. Hun/han vet hvor hun skal henvende seg og vet at hun/han får hjelp. I kommunen skal det finnes tiltak rettet mot barn/ungdom/foreldre og familie, tiltaket er kjent og foreldre/barn/familier henvender seg både med og uten henvisning. Deltagere kommer også via skole/barnehage, barnevern, helse og sosialtjenesten. Foreldre har mulighet til å få støtte, hjelp og opplæring i forhold til omsorgsoppgavene og barna opplever støtte og bekreftelse i sin situasjon. Når behandler på psykiatrisk poliklinikk har en pasient som er mor/far skal forelderskap og omsorgsansvar være et selvfølgelig tema i samtalebehandlingen og det skal være et tilbud om familiesamtaler. Behandlere på DPS skal samarbeide med kommunale enheter som er aktuelle og hensiktsmessige for pasienten. I samarbeid med pasienten kan behandler henvise foreldre/barn/familie til familierettet arbeid/barnerettet arbeid på kommunalt nivå ved utskrivning, hvis det er behov for det. På DPS er det kurs og gruppevirksomhet for pårørende. Hovedmål: Ivaretar psykisk helse hos barn av foreldre som har psykiske vansker. Sømløst samarbeid mellom ulike tjenestenivå er utviklet. Delmål: Holder fokus på barnas situasjon, når foreldre er til behandling i spesialisthelsetjenesten eller hos primærlege Økt kompetanse på å møte familier med barn, hvor en eller begge foreldre har psykiske vansker. Det er etablert tiltak for foreldre/barn/familier som styrker og utvikler deres foreldrekompetanse og mestring. Målbar endring av fagpersoners praksis på feltet (bl.a. statistikk)

5 Det er etablert skriftlig nedfelte samhandlingsrutiner mellom spesialist- og 1. linjenivået som etter prosjektperioden kan anvendes i hele tjenestenettverket 1.3 Rammer Total tidsramme for prosjektet er januar 2005 til august 2007 Det beregnes1,4 årsverk til prosjektet 2.OMFANG OG AVGRENSING Prosjektet omfatter første året samarbeidet mellom Skien kommune, DPS Skien ved psykiatrisk poliklinikk og Mental Helse. Etter første året skal øvrige avdelinger på Skien DPS med i prosjektet og det vurderes implementering av samhandlingsrutiner i DPS området Skien, som omfatter kommunene Nome, Siljan og Skien. 3. ORGANISERING 3.1 Prosjektledelse Oppdragsgiver er stiftelsen Helse og rehabilitering. Prosjekteier (PE) er Mental Helse Norge Prosjektansvarlig (PA) er Sykehuset Telemark H.F. v/ DPS leder DPS Skien. Prosjektleder (PL) Espen Halvorsen Prosjektmedarbeider Nina M. Døli Mental Helse Norge, Skien kommune og DPS Skien samarbeider om gjennomføringen av prosjektet. 3.2 Øvrige roller Det er etablert en styringsgruppe bestående av:

6 DPS leder Skien Lars Ødegård (leder) Mental Helse Telemark, v/anne Karin Kristoffersen Prosjektleder Espen Halvorsen Prosjektmedarbeider Nina M. Døli Skien kommune v/ helse- og sosialsjef Tore Haukvik Skien kommune v/skole- og barnehagesjef Tormod Aulebo Det skal etableres en referanseinstans bestående av: Mental Helse Skien v/kari Vogsland Mental Helse Telemark v/ Anne Karin Kristoffersen Repr. skole-/ barnehageetaten Skien kommune - PPT(pedagogisk-psykologisk tjeneste) - SPT(spesialpedagogisk tjeneste) Repr. Helse- og sosialtjenesten Skien kommune -Fastleger -Helsesøstertjenesten -Pleie og omsorg -Sosialtjenesten -Barneverntjenesten Repr. Siljan og Nome kommuner Repr. Psykiatrisk klinikk sengeposter Repr. BUPS Sykehuset Telemark H.F. Repr. fra Høyskolen i Telemark. Repr, fra FOU Sykehuset i Telemark. 4. BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER 4.1 Beslutningspunkter Første beslutningspunkt: Vedtak om oppstart av prosjektet.

7 Andre beslutningspunkt: Mai Vurdere grunnlaget for å fortsette prosjektet. Tredje beslutningspunkt: Ved avslutning av prosjektet 4.2 Oppfølging PA innkaller til regelmessige oppfølgingsmøter i samarbeid med prosjektleder. 5. RISIKOANALYSE OG KVALITETSSIKRING 5.1 Kritiske suksessfaktorer Deltakende aktører har eierforhold til prosjektet Forankret i ledelsen, faglig og ressursmessig. Forutsigbarhet og kontinuitet i de økonomiske rammebetingelsene 5.2 Kvalitetssikring Beskrive tiltak for oppfølging av de kritiske suksessfaktorene slik at sannsynligheten for at de inntreffer reduseres/holdes under bedre kontroll/oppfølging. Dette blir gjort når prosjektet er en realitet samt vurdering av om det er ytterligere kritiske suksessfaktorer 6. GJENNOMFØRING Den faglige prosessen og utvikling av tiltak, samarbeid og samarbeidsrutiner må være forankret i fagmiljø på grunnlag av eksisterende tenkning, prosedyrer og rutiner. Det er viktig og nødvendig med kartlegging av hva som er/finnes i psykiatrisk poliklinikk og i kommunen. Det må kartlegges hva som finnes av samarbeid og samarbeidsrutiner mellom DPS, psykiatrisk poliklinikk og kommune. Kartleggingen vil danne basis for målsetting, hvilke aktiviteter/oppgaver som settes i verk og hvordan. 1. Kartlegging 2. Opprette prosjektgruppe 3. Fagutvikling spesielt i poliklinikk og i kommunen.

8 4. Samarbeidsprosjekter mellom poliklinikk og kommune basert på kartleggingen. 5. Kompetanseheving og opplæring i forhold til pårørende basert på kartleggingen. Prosjektgruppen skal bestå av fag/nøkkelpersoner som i samarbeid med prosjektleder planlegger og initierer delprosjekter/arbeidsgrupper. Prosjektleder har en pedagogisk, veiledende og rådgivende funksjon i delprosjektene og i fagmiljøene for øvrig. Prosjektmedarbeiderstillingen brukes fleksibelt til å fristille fagpersoner i kommunen, over kortere og lengre perioder, til arbeid med erfaringsbaserte delprosjekter. Prosjektleder kontaktet Telemarksforskning Bø og hadde første avtale De skal lage en skisse over hvordan prosjektet kan evalueres. Prosjektleder skal gjøre kvalitative intervjuundersøkelse og det skal vurderes i samarbeid med Telemarksforskning hvorvidt dette skal inngå i evalueringen. Hensikten er å kunne gjøre evalueringer i løpet av, og på slutten av prosjektet. Denne skissen blir lagt frem og vedtatt i styringsgruppen Hovedaktiviteter Forankre prosjektet hos DPS ledelsen, Skien kommune v/skole- og barnehagesjefen og helse- og sosialsjef Utvikle faglig tenkning og praksis på begge tjenestenivå. Gjennom erfaringsbaserte klinisk/praktiske samarbeidstiltak utvikle tjenester rettet mot barn, foreldre og familien. Gjennomføre opplærings/ kompetansehevingstiltak for pasienter, pårørende og ansatte Lage retningslinjer for samarbeid mellom 1. og 2. linjenivået Etablere kvalitetsparametre; det skal fremgå av journaler at praksis er endret. Oppgaver som inngår i prosjektfasen: Utarbeide retningslinjer og samarbeidsrutiner for ivaretakelse av familier med psykiske lidelse hvor barn under 18 år er involvert Implementere nye journalrutiner

9 Etter første året vil en utvidelse av prosjektet, til å omfatte de øvrige enhetene i DPS Skien og implementering av erfaringene i forhold til de øvrige kommunene knyttet til DPS Skien, (Siljan og Nome), bli vurdert 4.3 Milepæler Forankring av prosjektet hos skole-og barnehage, helse- og sosialsjef i Skien kommune innen mai 2005 Informasjon til berørte parter innen utgangen av august 2005 Tilsette prosjektleder dato: Oppstart dato: januar 2005 Arbeidsgrupper er etablert i forhold til å utvikle tiltak for måloppnåelse. Undervisning og veiledning for pasienter og pårørende i hele prosjektperioden. Fagutvikling og veiledning for ansatte gjennom hele prosjektperioden. Utarbeidet retningslinjer for samarbeidet mellom 1. og 2. linjenivået innen Beslutningspunkt etter første driftsår i desember 2005 Rapport til Helse og Rehabilitering innen Evaluering: FOU gruppa ved Sykehuset Telemark H.F., Psykiatrisk klinikk, vil konsulteres vedr. evaluering av prosjektet Det vil gjennomføres fortløpende kvalitative studier av praksis, både bruker- og nettverksundersøkelse Statistikken skal vise at det gjennomføres prosentvis flere familiesamtaler. Bevissthet og fokus på pasientens barn og foreldrerollen er tydeligere. Det skal lages en evalueringsrapport 2. året, og resultatene vil bli fremlagt i en åpen konferanse 6.2 Tids- og ressursplaner Hovedaktivitetene beskrives med tidspunkt for start og slutt, samt ressursbehov pr. hovedaktivitet. Angi også hvem som er ansvarlig for hver hovedaktivitet.

10 Blir gjort når prosjektet evt. er en realitet. 7. ØKONOMI Budsjett- og finansieringsplan pr. år Budsjett for prosjekt "Hjelp til familier med psykisk syke" - justert etter tildeling fra stiftelsen Helse og Rehabilitering november 2004 Tekst Kostnader drift kostn. investering Inntekter Tilskudd Helse og Rehabilitering Prosjektleder - 100% still. Inkl. sosiale utg Prosjektmedarbeider 40% still. inkl. sosiale utg Leie 1 kontor 10m2 á kr. 1000,-/m2/år Kopimaskin leie stk komplett pc m/skrivere Kontorinnredning 2 arbeidsplasser mobiltelefoner 4000 Reisekostnader/kurs for prosjektleder/medarbeider Kurs pasienter/pårørende/fagpersonell buffer SUM Investeringskostnader Tilskudd Sykehuset Telemark HF (og Skien kommune?) Ballanse *Prosjektleder er tenkt person med universitetsutdannelse, - lønn beregnet inkl. sosiale utgifter **Prosjektmedarbeider er tenkt person med 3-årig høyskoleutdanning, - lønn beregnet inkl. sosiale utgifter 8. KONTRAKTER OG AVTALER 8.1 Kontrakter med leverandører Ledelsen ved psykiatrisk klinikk har i prosjektperioden forpliktet seg til å bidra med kr , samt vurdere en økning av beløpet hvis det er gode grunner for det. Helse- og rehabilitering bevilger for ett år av gangen. Følger vanligvis opp andre år hvis det framdrift i prosjektet etter planens målsetting.

11 Dato:... Prosjektleder: (Signatur) Godkjent: Dato:... Prosjektansvarlig: (Signatur)