FORPROSJEKT KUNST UNDER MOTORVEGBRUA KUNSTNERISK UTSMYKKING. Plan for kunstnerisk utsmykking i tilknytting til ny motorvegbru i Drammen.

Transkript

1 FORPROSJEKT KUNST UNDER MOTORVEGBRUA KUNSTNERISK UTSMYKKING Plan for kunstnerisk utsmykking i tilknytting til ny motorvegbru i Drammen. INNHOLD: 1. UTSMYKKINGSKOMITEENS SAMMENSETNING OG ARBEID 2. VALG AV STEDER OG DEFINERING AV OPPGAVER FOR UTSMYKKING 3. VALG AV KUNSTNERE 4. ØKONOMI 5. BUDSJETT 6. FRAMDRIFT

2 1. UTSMYKKINGSKOMITEENS SAMMENSETNING OG ARBEID Utsmykkingskomiteen har hatt følgende sammensetning; Fra Drammen kommune, Frode Graff, Erland Engen, Amund Kjellstad Fra Statens Vegvesen; Ingerid Sinding-Larsen, Bjørn Kleppestø, Kjell J. Nykmark Fra Utsmykkingsfondet for offentlige bygg; Egil Martin Kurdøl Komiteen har hatt tre møter ( ), alle i Vegvesenets lokaler. På vårt første møte gjennomgikk vi plantegninger og gjorde deretter en befaring i det aktuelle området. Vi fant det ønskelig at utsmykkingen først og fremst skal henvende seg til folk som har sin daglige ferdsel under brua, og i særlig grad til barn og unge. Det er gjort undersøkelser når det gjelder støy og forurensning i det aktuelle området, som ifølge beregninger ikke skal overskride faregrensen i noe henseende. Det er ikke ønskelig med utsmykking som henvender seg i særlig grad til bilistene, bortsett fra et element i rundkjøringen på Brakerøya. Dette fordi den fort kan komme i konflikt med trafikksikkerheten i et området der det skjer mye i trafikkbildet. Vi har vurdert det som særdeles viktig å komme raskt i gang med prosjektet, og involvere de aktuelle kunstnere i utsmykkingsprosessen så snart det lar seg gjøre. Dette fordi gjennomføringen av arbeidet deres i noe tilfelle må følge framdriften i byggingen av brua. Eventuelt å komme på etterskudd i forhold til bruas framdrift, vil komplisere og fordyre utsmykkingsarbeidet betraktelig. På vårt annet møte vurderte vi aktuelle steder for utsmykking, og ble enige om tre prioriterte oppgaver; et som tar hånd om rundkjøringen på Brakerøya og forbindelsen mellom hver side av elva, og to i Bruparken, under brua på Strømsøsiden. Vi gikk gjennom eksempler fra ferdig utførte utsmykkinger med tanke på budsjett, materialbruk og konkrete løsninger. Vi diskuterte ulike framgangsmåter for utvelgelse av kunstnere, og konsulenten la fram dokumentasjon fra flere aktuelle kunstnere. Komiteen ble enige om å anbefale direkteoppdrag til tre av de foreslåtte kunstnerne. Vårt tredje møte var et fellesmøte med de tre kunstnerne vi ønsker til vår utsmykkingsplan. Etter en gjennomgang av plantegninger og en befaring langs og under brua, takket alle kunstnerne ja til et eventuelt utsmykkingsoppdrag, slik oppgavene er blitt skissert for dem. Fordi utsmykkingene nært må følge framdriften i byggingen av brua, ble det besluttet et nytt møte med kunstnerne ganske snart, sjøl om ingen formelle kontrakter er underskrevet. 2. VALG AV STEDER OG DEFINERING AV OPPGAVER FOR UTSMYKKING. Stedet. Stedet som vi forholder oss til består i hovedsak av to elvebredder, en elv mellom dem, og en bru som binder området sammen og danner store og klart definerte rom på hver side av elva. Og brua er tak i disse rommene. Brua går i en helhetlig bue, både vertikalt og horisontalt, fra den reiser seg fra bakkenivå til den når bakken igjen. Lengden på brua er 1842 meter. På det høyeste når den ca. 15 meter over elva. I Bruparken er den som taket i rommet ca. 7 meter over bakkenivå. Det er brua som er hovedpremiss for utsmykkingsoppgavene. Det er brua som dominerer stedet. Det dokumentet som er utarbeidet, Forprosjekt landskapsplan for arealer under motorvegbru i Drammen, har dannet et godt grunnlag for vårt arbeid. Både når det gjelder intensjoner, hovedgrep og analysen av de enkelte stedene, har dette forprosjektet vurderinger vi har bygget videre på i vårt arbeid. (Dette dokumentet er tidligere oversendt Fondet, og skal brukes som vedlegg til Forprosjektet).

3 Elva/rundkjøring-Brakerøya, forbindelsen mellom elvebreddene. Det er viktig å få en god kontakt mellom elvebreddene. Vi ønsker en gjenkjennelse i områdene rundt brua på hver side av elva, som strekker seg utover brua selv. Vi vil framheve poesien i denne situasjonen; adskillelse, lengsel, drømmer, elva som symbol på livssyklus, en metafor for evigheten. Dette kan reflekteres gjennom en kunstnerisk utsmykking. Den enkle klassiske, stramme formen og delikate utførelsen av de nye brupilarene, gjør at vi vil bruke dem som element i utsmykkingen. Vi vil ta dem ut av sin funksjon som bærer av brua og gi dem en funksjon som bærer av en ide, bærer av kunst. Vi vil plassere en brupilar/søyle i rundkjøringen på Brakerøya og en brupilar/søyle noen meter ut i elva i enden av Bruparken, og plassere en skulptur på toppen av hver søyle, slik at de er vendt mot hverandre og kommuniserer med hverandre. Vi oppnår med dette å markere rundkjøringen som et viktig sted ved inngangen til Drammen. Vi gir omgivelsene en mildere kontakt med brua. Vi gir Bruparken en sterkere kontakt med elva, det er ønskelig, den er i dag ganske uklar Vi gjør tydelig urgamle ideer mennesket knytter til en elv. Gjennom et slikt grep, det og dra brupilarene inn som sokler, vil utsmykkingen kommunisere direkte med brua og bedre omgivelsenes kontakt med den og med elva. Vi ønsker en figurativ bronseskulptur av et menneske stående på toppen av hver søyle. De skal være vendt mot hverandre og de skal kommunisere med hverandre. Bronseskulpturer fordi det er en tradisjon som går langt tilbake i tid og fordi materialet er en fin kontrast til de materialer som dominerer i omgivelsene. Figurativt uttrykk fordi det er menneskets forhold til elva, så vel som til brua, som danner utgangspunktet for denne utsmykkingen. Figurasjonene vil også framstå som en kontrast til det konstruktive uttrykket brua har, og til de mer eller mindre kontinuerlige bevegelser i området. Denne kontrasten kan bidra til at man blir seg mer bevisst bruas form. Opplevelsen av utsmykkingen kan ha mange lag. Den vil være synlig for bilistene som kjører over brua, og de vil, ved nærmere ettertanke og i hvert fall etter flere passeringer av brua, bli seg bevisst samhørigheten mellom de to skulpturene. På samme vis, og kanskje i et lengre tidsperspektiv vil byens beboere bli klar over dialogen som foregår over elva, og etter hvert la tankene og fantasien leke fram assosiasjoner omkring utsmykkingens ideinnhold. Bruparken visualisere bruas liv. Bruparken er det stedet der folk hovedsakelig ferdes, der rommet er størst og der det derfor er naturlig å legge hovedtyngden av utsmykkingen. Bruparken har allerede et preg av ambisjoner om å være en park, det er bl. a. etablert en godt organisert struktur av voksne trær. Brua er det dominerende element i parken, den skaper rommet samtidig som den er taket i rommet. Likevel vil de som oppholder seg i parken ha liten føling med bruas liv. For å ta tak i rommet/situasjonen vil vi legge opp til to utsmykkinger i Bruparken. Motorvegbrua er et mektig byggverk som innebærer utstrakt bruk av teknologi på mange områder; til å beregne selve konstruksjonen, grunnforhold, bæreevne, materialbruk, trafikksikkerhet, støy, slitasje osv. Vi ønsker at de to utsmykkingene i Bruparken skal forholde seg direkte til brua. Det er den som er premiss for utsmykkingene. Vi vil at prosjektene skal fange opp sider ved bruas liv, og omforme dem til visuelle utrykk. Vi ønsker også å aktivisere brukerne av parken og gjøre tydelig allerede eksisterende elementer og strukturer som er en del av stedets historie. For å reflektere bruas sjel, er det derfor naturlig at det i disse utsmykkingene vil bli benyttet teknologi.

4 Bevegelse. Vi vet at brua har et bevegelsespotensiale på nesten to meter i lengderetningen. Bevegelsen påvirkes av temperatursvingninger. De enorme kreftene som er i arbeid kan fanges opp, utnyttes og visualiseres direkte i et kunstnerisk prosjekt, slik at folk kan oppfatte og ta del i bruas liv. Denne innfallsvinkelen, visualisere bruas liv, vil utvide interessen og forståelsen for hva brua er, og gi den en annen dimensjon enn at den bare er noe bilene kjører over for å komme fra et sted til et annet. Det ene utsmykkingsprosjektet skal ta utgangspunkt i bruas bevegelse, fange den opp og utnytte den / visualisere den og gi den et kunstnerisk uttrykk. Aktiviteter på bakkeplan. Bruas arkitektur er styrende for hvilke funksjoner og aktiviteter som vil foregå på bakkeplan, i fysisk forstand, men også når det gjelder innhold og utforming. Vi vil at det andre utsmykkingsprosjektet i Bruparken skal inneholde interaktive skulpturelle elementer som relaterer seg til bruas arkitektur, gjerne med bruk av lyd og/eller lys. Brua er skapt av menneskene og er til for menneskene, både på brua og under den. Prosjektet vil fokusere på dette aspektet. Dette prosjektet vil også forholde seg stedets historie og den bygningsmassen som i noe grad danner veggene for Bruparken, og også søke å ivareta og tydeliggjøre allerede eksisterende strukturer og elementer. Brakerøya. Både området under brua og situasjonen med kulverten på Brakerøya, er steder som kan oppjusteres gjennom kunstneriske grep. Vi velger så langt å nedprioritere disse oppgavene, i hvert fall inntil videre. De er av mindre betydning og har mindre potensiale som steder for markante kunstneriske prosjekter. De skal ikke fungere som oppholdsteder for folk, og en eventuell kunstnerisk inngripen kan skje uavhengig av framdriften i byggingen av brua. 3. VALG AV KUNSTNERE Vi har valgt tre steder, tre utsmykkingsoppgaver, tre kunstnere: Elva/rundkjøringen Brakerøya Forbindelsen mellom elvebreddene. Istvan Lisztes Bruparken Aktivitet på bakkeplan Marit G. Arnekleiv Bruparken Bruas bevegelse Gunnar H. Gundersen

5 Istvan Lisztes er valgt til sin oppgave fordi han ofte arbeider med skulpturer som kommuniserer med hverandre, to og to eller i grupper. Skulpturene hans bærer i seg underlige ladede utrykk, gjerne som i en drøm. De har en strigent og avklaret form, ofte med et arkaisk preg. Istvan Lisztes lar stedet og situasjonen verket hans skal forholde seg til, være med på å bestemme utrykket og utførelsen av sine skulpturer. Hans skulpturelle utrykk passer til den oppgaven vi har skissert. Marit G. Arnekleiv er valgt til sin oppgave fordi hun er en konsekvent stedskunstner. Hun forholder seg i sine arbeider og utsmykkinger til stedet som premiss både for verkets form og innhold. Hun gjør grundige undersøkelser av de sosiale, historiske og fysiske forhold på stedet og samarbeider gjerne med folk som har tilhørighet til det. Gunnar H. Gundersen er valgt til sin oppgave fordi den er som skapt for ham. Hans arbeid består hovedsakelig i å gjøre undersøkelser på stedet, finne er drivkraft eller en bevegelse han vil trenge dypere inn i. Denne kartlegges og utnyttes. Han arbeider med å gjøre ting eller fenomener som er uklare eller usynlige, synlig for oss, og derigjennom utvide vår sansning og forståelse av stedet. 4. ØKONOMI Den økonomiske rammen for utsmykkingen er ikke endelig avklart. Budsjettkommentarer. Det som er klart er at Drammen kommune har forpliktet seg å bidra med 1 million kroner. Statens vegvesen har forpliktet seg til et tilsvarende beløp, slik at vi i dag har sikkerhet for 2 millioner kroner. Utover dette vil vi søke Buskerud fylke og Utsmykkingsfondet om kroner fra hver, slik at vi forhåpentligvis vil ende opp med totalt nærmere 3 millioner kroner. I tillegg til dette har Statens vegvesen sagt seg villige til å ta fundamentering, monteringen av utsmykkingene og støping av pilarer/sokler for Istvan Lisztes skulpturer på sitt eget budsjett. Hva dette innebærer i kroner og øre er vanskelig å beregne eksakt nå, men det kan dreie seg om et beløp på 1,5 2,5 millioner kroner. I budsjettet har vi synliggjort dette bidraget med en egen post på 2 millioner kroner. Posten i budsjettet som omhandler kulvert og området under brua Brakerøya, har lavest prioritet og blir realisert dersom prosjektet som helhet blir fullfinansiert. Det er vanskelig å sette i gang utsmykkingsprosessen uten et eksakt økonomisk grunnlag. Av de tre prosjektene er det Istvan Lisztes sin oppgave som har de klareste rammene. Marit G. Arnekleiv og Gunnar H. Gundersen kan tåle en større fleksibilitet helt i startfasen, men det er sjølsagt viktig å arbeide for en så snarlig avklaring på de økonomiske rammene som mulig.

6 5. BUDSJETT Inntekter: Drammen kommu ne kr Statens vegvesen kr Statens vegvesen Fundament/sokler/montering. kr Utsmykkingsfondet for offentlige bygg. kr Buskerud fylkeskommune kr TOTALT Kr Utgifter: Istvan Lisztes prosjekt kr Marit G. Arnekleivs prosjekt kr Gunnar H. Gundersens prosjekt kr Fundament/sokler/montering kr Kunstnerisk bearbeiding av kulvert og området under brua, Brakerøya kr TOTALT Kr FRAMDRIFT Vi arbeider for en rask behandling av de søknadene som gjenstår, og signalene om at vi får rask behandling er gode. De tre kunstnerne skal allerede den 11 Februar møte hele eller deler av utsmykkingskomiteen, for å starte planleggingen av Bruparken i fellesskap. Kunstnerene er enige om at det må et nært samarbeid til for å løse utsmykkingsplanen på best mulig måte. De er innstilt på en åpen dialog for i fellesskap å finne de beste løsningene for alle parter. Kontrakter med kunstnerne bør i utgangspunktet bruke Utsmykkingsfondets kontrakt som mal. Kontraktene inngås med Drammen kommune eller Statens vegvesen, eller begge. I påvente av det endelige budsjettet kan det inngås foreløpige kontrakter. Vi anser at arbeidet med utsmykkingsprosjektet uformelt allerede er i gang, og at det formelt starter så snart en godkjenning av forprosjektet foreligger fra Utsmykkingsfondet. Utsmykkingsplanen forventes å være fullført i Lillehammer Egil Martin Kurdøl konsulent.

7