Folkevalgtdag for kommunestyret i Aurskog-Høland Samspill politikk/administrasjon mm

Transkript

1 Folkevalgtdag for kommunestyret i Aurskog-Høland Samspill politikk/administrasjon mm 28. Og 29. Mars 2014 Rådgiver Morten Strand

2 Hva er egentlig kommunepolitikk? Ta stilling til rådmannens forslag? Holde orden på administrasjonen? Gjennomføre nasjonale føringer? Drive sentralt bestemt partipolitikk? Gjøre det folket vil at jeg skal gjøre? Drive tjenesteproduksjon/tjenesteyting? Utvikle lokalsamfunnet? Delta i prosesser? Skape og vedlikeholde nettverk? Utøve lokalpolitisk skjønn?

3 Hva er politikk? Politikk er virksomhet som går ut på å få et problemområde opp på den offentlige (kommunale) dagsorden, få det akseptert som et offentlig (felles) ansvar og få organisert kontinuerlig rutinemessig problemløsning rundt det

4

5

6

7

8

9 Det kommunale selvstyret - står for viktige verdier i Norge Frihet: Frihet fra statlig detaljstyring Frihet til å realisere lokale fellesinteresser og ivareta verdier som er viktige for folk, som likeverd Demokrati: Lokaldemokrati med nærhet mellom velger og representant Forutsetning for det norske demokratiet ved å spre makt og bygge politisk tillit Effektivitet: Prioriteringseffektivitet: Evnen til å møte innbyggernes behov og nå oppsatte mål Resultateffektivitet: Ressursbruk i forhold til virksomhetens resultater

10 Presentasjon 2003 FOLKEVALGTE ORGANISA- SJONEN SAMFUNNET RUNDT Arena for samfunnsbygging ARENA FOR SAMFUNNSBYGGING

11 Det er mange lover! BEFOLKNINGEN Særlover Fokus på innhold i tjenestene Forvaltningsloven Fokus på saksbehandling Offentlighetsloven Fokus på åpenhet i forvaltningen Kommuneloven Fokus på beslutninger Arbeidsmiljøloven Avtaleverk Fokus på organisasjon ANSATTE

12

13 Kontrollinjer: Kommunestyret Politisk utvalg Kontrollutvalget Administrasjonssjef Tjenester Planlegging Myndighetsutøvelse KF AS IKS AS m/private eiere

14

15 Det kommunale selvstyret i dag Kommunens handlefrihet er negativt avgrenset - det vil si at kommunen har handlefrihet så lenge ikke annet følger av særskilt grunnlag slik som lov eller ulovfestet rett Staten må ha hjemmel i lov, avtale eller budsjettvedtak for å rettslig kunne binde kommunene Det er fremmet et tverrpolitisk forslag om Grunnlovsbestemmelse for å verne lokaldemokratiet: Innbyggerne har rett til å styre anliggender som er av lokal karakter gjennom lokale organer som er utpekt ved direkte og frie valg. Slike organer kan pålegges bestemte oppgaver ved lov eller avtale. Nærmere bestemmelser om geografisk avgrensning, om stemmerett og om valg fastsettes ved lov.

16 Statlige styringsvirkemidler Juridiske: Lovregler som binder kommunene, forskrifter som utfyller lovregler (krever hjemmel i lov), lovfestede rettigheter, plikter for kommunene, klageregler, statlig innsigelsesrett i plansaker og statlig tilsyn (inkl. dokumentasjonskrav) Økonomiske: Inntektsrammer, skatteregler, øremerkede tilskudd, handlingsplaner og gebyrtak Pedagogiske/andre: Konsultasjoner mellom stat og kommune, dialog, samhandling og utviklingstiltak, veiledninger, håndbøker, mål- og resultatstyring, rapportering (dokumentasjonskrav)

17 Samspillet politikk og administrasjon Ulike roller nødvendig samspill Respekt for hverandres roller - faglig vurdering politisk skjønn Lederkontrakt avklare mandat og handlingsrom Bygge tillit løpende respekt lojalitet - rolleavklaring, forventningsavklaring Folkevalgte må være tydelige bestillere - klare vedtak - politisk mot/prioritere

18 Administrasjonssjefens/rådmannens ansvar og oppgaver Ansvar for administrasjonen Vil i praksis være sentral i utredning av juridiske spørsmål Er ofte synlig utad sammen med ordføreren Kommunens fremste administrative leder Håndtere daglige personalsaker og personalproblemer. Bør orientere og rådføre seg med ordfører/politiske organer ved større eller uvanlige saker Opptrer som daglig leder, utøve personalforvaltning

19 Administrasjonssjefens/rådmannens ansvar og oppgaver forts. Hovedkontakt til ordfører Ansvar for tilrettelegging for næringslivet/frivillige organisasjoner i henhold til politiske vedtak Tilrettelegger for politisk dagsorden og setter dagsorden for administrativt arbeid Ansvarlig for tilrettelegging av saker Iverksetter vedtak som er fattet i politiske organer

20 Kommunesektorens hovedutfordringer Arbeidsgiverstrategi 2020 Tilgang på- og forvaltning av egen arbeidskraft Evne til utvikling og nyskaping mht. tjenester og lokalsamfunn Omdømme Arbeidskraft og kompetanse Kvalitet i tjenestene Arbeidsmiljø Økonomi

21 Å bygge kommunens omdømme som arbeidsplass og lokalsamfunn «Omdømme er omgivelsenes oppfatning av kommunen over tid» Gode erfaringer og kvalitet på tjenestene Gode relasjoner og godt samspill God informasjon Godt omdømme

22 Folkevalgtes arbeidsgiverrolle Kommunen som kollegialt organ innehar det overordnede arbeidsgiveransvaret for alle ansatte Muligheter og snublesteiner: Delegering Medvirkning Styringsrett Ombudsrollen en snublestein som arbeidsgiver?

23

24

25 Det politiske lederskapet Ombudsrollen Styringsrollen Den politiske lederrollen Arbeidsgiverrollen

26 Skulle vi tegne et idealbilde av en folkevalgt er det kanskje en folkevalgt som: 1) Vet hvor han skal/vil (SAMFUNNSUTVIKLING) 2) Vet hvilket utgangspunkt han har for reisen, det vil si vet hvor han er. (ROLLER) 3) Velger hvordan han skal nå reisemålet (HOLDNINGER OG ETIKK) 4) Kjenner landskap og terreng og har evner til å justere kurs og prioritere reiserute på nytt ved behov. (RAMMEBETINGELSER)

27 Myndighet og ansvarsområder for kommunestyret Ordfører, varaordførere og rådmenn Tema: Formelle roller mellom politikk og administrasjon Rådgiver Morten Strand

28 Innhold Myndighet og ansvarsområde: Kommunestyret Ordfører Varaordfører Rådmannen

29 Hvem bestemmer i kommunen? Ansatte? Virksomhetsleder? Kommunalsjef/Etatssjef? Rådmannen? Ordfører? Formannskap? Sektorutvalg/komiteer? Kommunestyret? Fylkesmannen? KRD? Avhenger av Delegasjonsregelement

30 Kommuneloven - 6. Kommunestyre og fylkesting. Kommunestyret og fylkestinget er de øverste kommunale og fylkeskommunale organer. De treffer vedtak på vegne av kommunen eller fylkeskommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak.

31 Kommunestyret bestemmer Kommuneloven 6: Ingen andre enn kommunestyret, samlet møte, kan ta avgjørelser på vegne av kommunen (Med mindre noe annet er sagt uttrykkelig i lov eller forskrift eller kommunestyret selv har delegert myndigheten videre)

32 Kommuneloven 6 3. Ordfører og fylkesordfører leder møtene i kommunestyret og fylkestinget, formannskapet og fylkesutvalget. Han eller hun er rettslig representant for kommunen og fylkeskommunen og underskriver på dennes vegne i alle tilfelle hvor myndigheten ikke er tildelt andre.

33 Kommuneloven 6 forts. 4. Ordfører og fylkesordfører har møte- og talerett i alle andre kommunale eller fylkeskommunale organer unntatt kommuneog fylkesråd og organer under disse, men har bare stemmerett og forslagsrett hvis han eller hun er valgt medlem. Ordfører og fylkesordfører kan la seg representere ved annet medlem av kommunestyret eller fylkestinget i organer hvor han eller hun ikke er medlem.

34 Kommuneloven 6 forts. 5. Kommunestyret og fylkestinget kan gi ordfører og fylkesordfører myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning.

35 Arbeidsdeling mellom ordfører og varaordfører Kommunelovens 9.2: midlertidig ut rykker varaordfører inn endelig ut foretas nyvalg. Ingen faste regler for arbeidsdeling forøvrig Viktig å finne fram til en hensiktsmessig måte å fordele oppgavene mellom seg Samspillet med det øvrige politiske lederskapet må finne sin form inklusiv gruppeledere

36 Kommuneloven 9 3 Ordfører, Fylkesordfører, varaordfører I denne fastsettes ordførers/fylkesordførers lovbestemte funksjoner. Sentralt her står selvsagt funksjonen som møteleder i kommunestyret/fylkestinget i formannskapet/fylkesutvalget Møteleder skal se til at en følger forretningsorden og påse at det blir truffet gyldige vedtak «(og ellers etter beste evne påse..)» som det står i kommuneloven. Møteleder kan ikke nekte et forslag satt under votering med en slik begrunnelse. Foreslå protokolleringen av forhandlingene i organet Kommunestyret/Fylkesting mm.

37 Ordførerens myndighet - Kommunelovens kap.2 9: Ordførerens formelle myndighet: Møteleder Rettslig representant Møte- og talerett Vedtaksmyndighet

38 Ordførerens ansvar og oppgaver Ansvar for den politiske arena Kommunens juridiske person Døråpner, kommunens ansvar utad Kommunens fremste ombudsmann/kvinne Deltar ikke i behandling av enkeltsaker som gjelder personalspørsmål (Unntatt som representant i folkevalgt organ) Er bevisst på at tjenestevei følges Kan delta i politiske utvalg for å beslutte prinsipper om personalpolitiske retningslinjer

39 Ordførerens ansvar og oppgaver forts. Hovedkontakt til rådmannen Ansvar for tilrettelegging for næringslivet i henhold til politiske vedtak Være et bindeledd for alle frivillige organisasjoner Sette dagsorden for politisk arbeid Møteleder i politiske fora Kan følge opp politiske vedtak Er ordfører for hele kommunestyret

40 Noen uformelle roller Den politiske frontfiguren utad og innad Bindeledd folkevalgte og administrasjon Rådgiver og veileder Ordfører for alle men også partipolitiker en utfordring?

41 Refleksjon: Ordføreren er en offentlig person en fremtredende representant for kommunen. Hva innebærer dette for ordførerens private profil? Hva er en hensiktsmessig form i forhold samarbeid: mellom ordfører og varaordfører? i det politiske lederskapet? Samspillet politikk/administrasjon

42 Hva er administrasjonens viktigste oppgave? Realisere politisk vedtatte mål! Til å gjøre dette har de en lang rekke verktøy: Ansatte Organisasjon Systemer/planverk Fysiske aktiva Økonomi Lover og regler Informasjon IKT Etc

43 22 Administrasjonssjef - Rådmann I hver kommune og fylkeskommune skal det ansettes en administrasjonssjef Kommunestyret og fylkestinget ansetter selv administrasjonssjefen. (Dette kom inn i kommuneloven 14. april 1980) Borgermestertittel fra 1921 og rådmannstittel i 1938

44 23. Administrasjonssjefens oppgaver og myndighet. 1. Administrasjonssjefen er den øverste leder for den samlede kommunale eller fylkeskommunale administrasjon, med de unntak som følger av lov, og innenfor de rammer kommunestyret eller fylkestinget fastsetter. 2. Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll.

45 23. Administrasjonssjefens oppgaver og myndighet. 3. Administrasjonssjefen har møte- og talerett, personlig eller ved en av sine underordnede, i alle kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte organer med unntak av kontrollutvalget. 4. Kommunalt og fylkeskommunalt folkevalgt organ kan gi administrasjonssjefen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet.

46 Suksessfaktorer for godt samspill Politisk og administrativ organisering som fremmer samspill Velutviklet planverk, planprosesser og rapporterings-systemer Klare spilleregler, rutiner, saksgang Felles verdier og gjensidige krav til handling og samhandling Relasjonen ordfører - rådmann Gode arenaer for samspill Tydelig delegasjon. God rolleforståelse og -aksept Gode avstemminger ved skifte av politisk ledelse Gode kunnskaper innen ledelse, arbeidsgiverrollen, samspillkompetanse Relasjonskompetansen utgjør kjernen i samspillet

47 Framtidens politikere må jobbe i rommet rundt tjenesteproduksjonen Innovasjon Norge Direktorat Sentral statsmakt Regional stat Fylkesmann Regionane Regionråd Tenesteproduksjon Høyskolesystemet Nabokommuner Lokalt næringsliv

48 Ny tider krever en ny politikerrolle Innholdet i politisk styring må endres fra vedtak i kommunestyrene til i økende grad av styring av det ustyrlige. Selvstyrende nettverk Kunnskapsmedarbeideren Prosesser Vi må gå fra suveren kontroll av andre aktørers ressursforbruk, til styring av deres handlingsbetingelser. Politisk styring utøves i et landskap som er uten klare kommandoveier. Hva som er politikk er en dynamisk prosess. Politikk oppstår der politiske interessemotsetninger kommer til syne.

49 Styringsfokus Det finnes i realiteten bare to måte å styre komplekse organisasjoner på: På tiltak (hva gjør du?) På resultat (hva oppnår du?) En (for sterk) kombinasjon fører til målforvirring, ansvarspulverisering og ineffektivitet.

50 En tredelt oppgave Være en lokaldemokratisk institusjon Yte offentlige tjenester Drive samfunnsutvikling

51 Konklusjon Politikerne må gå fra å henge etter/kontrollere, til å være primi interpares de fremste blant likemenn dvs de som går i front Sette dagsorden Delta i prosesser Styre utviklingen.og gjøre vedtak

52 Kommunestyrets vedtak om budsjettrammer for neste år og om handlingsplan for kommende 4 år. Styringshjulet Detaljert budsjett og virksomhetsplaner utarbeides i virksomhetene. Innbygger-, bruker- og medarbeiderundersøkelser gjennomføres. Politiske prioriteringsdiskusjoner (gruppe/posisjon/ opposisjon) Forslag til handlingsplan (inkludert målekart - BMS) og forslag til budsjettrammer utarbeides. Kommunestyrets vedtak om linjer og prioriteringer for neste år og kommende 4 år. (Hvis man har separat økonomiplanbehandling) Vurdering av måloppnåelse og resultater fra foregående år gjennom årsmelding/regnskap. Dialogmøter: Ansatte, ledere, brukere og politikere vurdere resultatene for foregående år og utfordringene for framtiden

53 De folkevalgte er fundamentet Representerer innbyggerne Tydeliggjør uenighet og løser interessekonflikter Utøver politisk skjønn, klokskap og sunt folkevett Politisk styring Gjør vedtak og kontrollerer at de blir effektuert Lek står over lærd Balanse mellom helhet og enkeltsaker

54 Inn - bygger Brukere Styring og oppfølging i kommuner Hva? Hvordan? Hva? Hvordan? Hva? Oppdrag Politikk Bestill- ing Avdelinger Tjenster kontroll kontroll kontroll Motorer: Lederskap Medarbeiderskap

55

56 Kommunesektoren løser viktige oppgaver for innbyggerne Er en lokalpolitisk institusjon Yter offentlige tjenester Driver samfunnsutvikling Utøver myndighet

57 Vanskelige valg?

58 Gruppediskusjon Hva er vår viktigste oppgave som folkevalgte? Hvilke rolle skal vi som politiker ha i Aurskog-Høland kommune?

59 Folkevalgte Administrasjon/Rådmann Levere premisser Velge modell Velge løsning Velge finansiering Evaluere resultat Skape valgmuligheter Presentere løsningsalternativer Skissere finansieringsmåter Gjennomføre løsning

60 Det kommunale selvstyret - en forutsetning for likeverd Likeverd er den grunnleggende likhetsverdien for innbyggere i norske kommuner Verdiene likhet (forstått som likeverd) og frihet oppfattes ikke som motsetninger Frihet til lokal tilpasning er en forutsetning for likeverd Bruk av lokal kunnskap Realisere lokale politiske preferanser Lett tilgjengelige påvirknings- og korreksjonsmuligheter

61 Godt lokaldemokrati God repre senta sjon God oppgaveløsning God styring Innbyggerne Folkevalgte Administrasjonen

62 Forutsetninger for det kommunale selvstyret - og dermed god oppgaveløsning til det beste for innbyggerne Innbyggerne må ha mulighet til å påvirke beslutningene og føre kontroll nedenfra og opp Innbyggerne Folkevalgte må ha mulighet til å gjøre reelle og legitime prioriteringer, tilpasninger og korreksjoner Administrasjonen må ha tilgang til Folkevalgte tilstrekkelig og relevant kapasitet og kompetanse Administrasjonen

63 Når vil dere koble innbyggerdialogen til styringsprosessen? Behov Evaluering Løsninger Gjennomføring Analysere forslag Beslutning

64 Systematisk innbyggerdialog Omdømme Prinsipper for innbyggerdialog Styringsprosesser Dialogprosesser Kommunikasjonsprosesser Resultat Tilbakemelding, evaluering og forbedringer

65 Deltakertrappen Dialog Konsultasjon Medbestemmelse Innflytelse Informasjon Dialogprosessen: Hvor stor innflytelse vil dere gi innbyggerne mellom valgene?

66 Et sammenhengende nasjonalt plansystem Nasjonalt forventningsdokument Regional planstrategi Kommunal planstrategi

67 Planleggingshjulet 1 - årshjul 4 - årshjul Planstrategi Budsjett/-1-årig handlingsdel Økonomiplan/4- årlig handlingsdel Planprogram Årsmelding Kommuneplan Samfunnsdel og arealdel

68 Modernisering og omstilling - den digitale kommunen Innbyggernes og næringslivets behov i sentrum IKT er et av de viktigste virkemidlene Tilgang til elektronisk infrastruktur for alle er en forutsetning Universelt utformet digitalt innhold og digitale tjenester Utvikling av lokaldemokratiet

69 Hvorfor fokus på innovasjon? Velferdsutfordringene krever nye løsninger! Hovedspørsmålet er: «hvordan finner vi nye løsninger som gjør at vi kan levere vesentlig bedre for vesentlig mindre»? Vi må jobbe smartere! Vi må innovere!

70 Få ting fram i lyset! Vær 100 % ærlig

71 Styring av interkommunalt samarbeid Kommuneloven 27 (inkl regionråd) Vertskommunesamarbeid med og uten politisk nemnd (Kommuneloven 28 a og b) Samkommune (ny lovparagraf) Demokratiske og styringsmessige utfordringer

72 Styrket egenkontroll Kommunene skal ha orden i eget hus Regelverk for god egenkontroll Aktiv egenkontroll mindre behov for statlig tilsyn

73 76. Kommunestyrets og fylkestingets tilsynsansvar Kommunestyret og fylkestinget har det øverste tilsyn med den kommunale og fylkeskommunale forvaltning, og kan forlange enhver sak lagt fram for seg til orientering eller avgjørelse. De kan omgjøre vedtak av andre folkevalgte organer eller administrasjonen i samme utstrekning som disse kunne omgjøre vedtaket selv. Kommunestyret og fylkestinget skal påse at de kommunale og fylkeskommunale regnskaper revideres på betryggende måte.

74

75 Styrevervregisteret for åpenhet og innsyn Etablert og eid av KS, driftes av Kommuneforlaget Mål: Åpenhet om folkevalgtes interesser Verv, eiendom, økonomiske interesser kan registreres Frivillig, baseres på vedtak i kommunestyret

76 Anbefalinger styrke egenkontrollen Viktigste anbefalinger Adm. sjefens internkontroll må utvikles og styrkes God rolleforståelse og samspill mellom aktørene kommunestyret kontrollutvalget administrasjonssjefen revisor Det må være høy kompetanse hos revisor og sekretariat, og kompetanse må sikres

77 Egenkontroll Som nevnt brukes dette uttrykket som en motsetning til statlig kontroll og tilsyn. Det vil si at det dreier seg om det kontroll- og tilsynsansvar som i siste instans ligger til kommunestyret etter kommuneloven 76. Begrepet omfatter dermed også kontrollutvalgets ansvar og oppgaver ( 77) ettersom kontrollutvalget utøver kontroll og tilsyn på vegne av kommunestyret. Kommunerevisjonen er i denne sammenheng også en del av kommunenes egenkontroll. Administrasjonssjefens ansvar for internkontroll etter kommuneloven 23 nr. 2 er i denne begrepsbruken også en del av kommunens egenkontroll. Slik sett brukes begrepet egenkontroll som et uttrykk for den kontroll kommunen selv har ansvar for å utøve eller sørge for blir utført

78 Forholdet mellom kommunens egenkontrollsystem og etikk Egenkontrollsystemet i kommunen skal bidra til at virksomheten faktisk når de mål som er satt, innenfor rammen av lover og regler og en fornuftig økonomiforvaltning, og er slik sett et element i en helhetlig virksomhetsstyring. Kontrollsystemet skal også bidra til å styrke allmennhetens tillit til at forvaltningen skjer på en slik måte.

79 KS sitt arbeid internkontroll I samarbeid med andre aktører Blant de viktigste er; Agenda (2008): Internkontroll i norske kommuner status og utviklingsbehov. PWC (2009): Internkontroll i kommuner. KRD (2009): 85 tilrådingar for styrkt eigenkontroll i kommunane. KPMG (2011): Styrking av administrasjonssjefens internkontroll og risikovurdering. KRD sin utgivelse av Kontrollutvalgsboka i februar 2011.

80

81 Kommunestyrets ansvar: Kommunestyret er det øverste kontrollorgan i kommunen. Dette følger direkte av kommuneloven 76. Det er altså ikke slik at kommunestyret har ansvar for politikkutforming, strategi og forvaltning, mens ansvaret for kontroll og tilsyn er lagt til særskilt utpekte kontrollorganer. Det er sentralt at kommunestyremedlemmene er seg bevisst at kommunestyret har det overordnede kontrollansvaret. Slik sett har kommunestyret ansvaret for hele kontrollsystemet i kommunen.

82 4 demokratidimensjoner i undersøkelsene Pålitelig styre Styresettet preges av likebehandling, politisk redelighet og respekt for spilleregler Ansvarlig styre Styresettet preges av oversiktlig politikk og informerte borgere, noe som gir grunnlag for borgernes kontroll med de folkevalgte Borgernært styre Stimulerer borgernes interesse for et engasjement i lokalpolitikken gjennom høringskanaler og debatt- og deltakelsesmuligheter Effektivt styre Styresettet preges av at de folkevalgte har god styring og at kommunen leverer gode resultater

83 Demokratisk lykke = evig fred Eller passe dose konflikt?

84 Har vi lokalt demokrati? Målestokkar for lokalt demokrati: * Påliteleg styre har borgarane tillit til styret? * Ansvarleg styre kan borgarane føre kontroll med styret? * Borgarnært styre blir borgarane høyrde av dei styrande? * Effektivt styre kva får borgarane igjen av styret?

85 Hvordan oppleves lokaldemokratiet? Målestokker for lokalt demokrati: * Pålitelig styre har borgerne tillit til styret? * Ansvarlig styre kan borgerne føre kontroll med styret? * Borgernært styre blir borgerne hørt av de styrende? * Effektivt styre hva får borgerne igjen av styret? DOMMEN (82 kommuner, innb) SKEPSIS KRITIKK DISTANSE LEVERANSE

86 Forutsetninger for det kommunale selvstyret - og dermed god oppgaveløsning Folkevalgte må ha mulighet til å gjøre reelle og legitime prioriteringer og tilpasninger Organisasjonen må ha tilgang til tilstrekkelig og relevant kapasitet og kompetanse Innbyggerne må ha mulighet til å påvirke beslutningene og føre kontroll nedenfra og opp

87 Hvordan utøve styring? 1. Mål og rammestyring Delegasjon, budsjett, incitamenter 2. Konstruksjon av kollektiv mening og identitet Selvstyring innenfor en felles mental ramme gjennom historiefortelling 3. Etablere og understøtte selvstyrende institusjoner og nettverk Tilskuddsmidler, kriterier, mål og resultatkrav. 4. Direkte deltakelse i selvstyrende institusjoner og nettverk Delta på selvstyringens premisser, møter i grendeutvalg, på institusjoner 5. Resultatfokusering Etablere et system for å måle resultater

88

89 Formål Grunnlag for utviklingsprogram i kommunene Felles ståsted Peker ut retning Noe å måle seg mot

90 3 Hovedgrep i plattformen Innbyggerne har tillit til lokalpolitikerne. Tillit blir utviklet ved at innbyggerne kjenner seg godt representerte De folkevalgte setter dagsorden, styrer ressursbruken og er ombud for innbyggerne En leverer det en lover. Demokrati er mer enn en fremgangsmåte. Derfor må de folkevalgte sørge for gode resultater Mål: Mer fornøyde innbyggere

91 Tillit til de folkevalgte Høy valgdeltagelse Innbyggerne har et godt grunnlag å velge på og blir motiverte til å stemme God informasjon til innbyggerne om retter, politikk og tjenester Innbyggerne får delta utenom valg Åpen offentlig politisk debatt God rettstrygghet

92 Tillit til de folkevalgte (2) Aktive frivillige lag og organisasjoner Mindretallsrettigheter blir tatt vare på Det er god aktivitet i lokal partilag Partiene sikrer god rekruttering til lokalpolitikken

93 De folkevalgte setter dagsorden, styrer ressursbruken og er ombud Avklarer roller og rutiner mellom de folkevalgte og administrasjonen Godt samarbeid og godt miljø i kommunestyret Balansert kjønnsrepresentasjon Gode vilkår for å utøve rollen som folkevalgt

94 Styring (2) Høy etisk standard og fravær av korrupsjon Aktiv eierstyring av kommunale og interkommunale selskap Avklaring av roller mellom kommunestyret og kommunens representanter utenomkommunale organer og partnerskap (eks. Regionsråd)

95 en leverer det en lover Leverer resultater som en har lovet God samfunnsutvikling og god utnyttelse av handlingsrommet Tilsyn og kontroll med egne virksomheter

96

97 POLITIKERROLLEN Vi har snakket mye om disse 4 rollene, men det er en rolle som vi kanskje ikke har gitt stor nok oppmerksomhet! EIERROLLEN

98 Struktur

99 Det organisatoriske isfjell Visjon Systemer Struktur -Tenkemåter -Verdier og normer -Profesjonsinteresser -Følelser -Motivasjon -Kompetanse mm.

100 Hva slags funksjoner har den politiske strukturen? Fokus Begrense hva politikerne skal drive med Begrense hva hver enkelt skal ha ansvar for Arbeidsdeling og spesialisering Koordinering Regler, rutiner, formelle strukturer, avtaler/kontrakter, belønning Stabilitet Faste oppgaver, løses på bestemte måter Skape engasjement Balansere mellom forutsigbarhet og fornyelse

101 Strukturer Hovedutvalgsmodell Tjenesteorganisert eller plan/drift Komitémodeller Med og uten fast portefølje Ingen faste komiteer Kommunestyret som strategisk for og formannskapet som driftsstyre Adhoc/saksforberedende komiteer

102 Delegering Delegasjonsreglement vedtas i begynnelsen av hver periode Til andre politiske organer Til administrasjonen (rådmannen)

103

104

105

106

107

108

109

110

111

112

113

114

115

116

117

118

119 Regler for folkevalgte organers virksomhet Kapittel 1 Formål og virkeområde 1-1 Virkeområde Reglementet regulerer saksbehandling og møtevirksomhet i folkevalgte kommunale organer. Reglementet gjelder for kommunestyret, formannskapet og andre utvalg og komitéer opprettet i medhold av kommuneloven, og for andre folkevalgte organer så langt det passer. Bestemmelsene i kommuneloven, forvaltningsloven, offentleglova, arkivlova og andre lover gjelder også for folkevalgte organers virksomhet.

120

121 Roller og krav Kontrollutvalgssekretariatet Sekretariat for kontrollutvalget (KU-forskr 20) Egne innstillinger Bare alminnelige habilitetsbestemmelser Revisor Utfører regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon og avtalte kontroller og undersøkelser Kl 78 og egne forskrifter Særlige uavhengighetskrav Avgir uavhengighetserklæring Kommunestyre Overordnet ansvar for tilsyn og kontroll KL kap 12 Generelle habilitetsbestemmelser. Kontrollutvalg Løpende ansvar for tilsyn og kontroll av forvaltningen. Kl 77 og egen forskrift. Valgbarhetsbegrensninger, men ellers generelle habilitetsbestemmelser

122 Kontrollutvalget Ett av kommunestyrets viktigste utvalg Skal på vegne av kommunestyret kontrollere alle andre politiske organer, ordføreren og administrasjonen Regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll 85 tilrådinger om egenkontroll Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll bygd på risikoanalyse Rapporterer direkte til kommunestyret

123 Samspill mellom kommunestyret og kontrollutvalget Ordførers møterett Viktige saker: Virksomhetsplan for kontrollutvalget Årsmelding for kontrollutvalget Evaluering av arbeidet i kontrollutvalget Kontrollutvalgets budsjett Forvaltningsrevisjonsrapporter eller andre rapporter av spesiell politisk betydning eller offentlig interesse Godt samspill: Åpenhet dialog tillit gjensidig informasjon og rolleforståelse

124 Etiske utfordringer for folkevalgte - eksempler Opptreden overfor administrasjonen Ivareta enkeltpersoner opp mot kommunestyrets prioriteringer Statlige krav og forventninger opp mot hva som er ressursmessig mulig Kjent entreprenør og utbygger som gjerne vil bidra med en lekeplass i gave til kommunen Mulig interessekonflikt mellom private interesser og rollen som folkevalgt

125 Etikkportalen -

126 Eierstyring Aktiv og bevisst eierstyring: kommunestyret må gi styringssignalene og følge opp Kommunale foretak, interkommunale selskaper (IKS) og aksjeselskaper (AS) KS: 19 punkter om eierstyring Eierstrategi eiermelding Politisk representasjon i styrene???

127 Kort sagt: HOVEDFOKUS FOR KONTROLLUTVALGET MÅ VÆRE Å BIDRA TIL EN BEDRE KOMMUNE!

128 Veier til god lokaldemokratisk styring

129 Undersøkelsesopplegget Forskningsspørsmål 1. Hva betyr strukturelle, kulturelle og kontekstuelle faktorer for henholdsvis befolkningens og de folkevalgtes oppfatning om ulike sider ved lokaldemokratiet? 2. Hva betyr organisatoriske faktorer for henholdsvis befolkningens og de folkevalgtes oppfatning om ulike sider ved lokaldemokratiet? 3. Hvilke tiltak kan kommuner sette i verk for å bedre den demokratiske styringen? Datakilder Litteraturstudie - Prinsipper for god demokratisk styring. Norske og europeiske erfaringer med ulike styringsmodeller KS Lokaldemokratiundersøkelse - Gjennomført i 91 kommuner i Koblet til kommunedata fra andre databaser Casestudier - 12 kommuner: 8 som skåret høyt, 3 som skåret lavt og 1 med parlamentarisk styringsmodell

130 Faktorers påvirkning på den demokratiske styringen Funn Strukturelle, kulturelle og kontekstuelle faktorer Kommunestørrelse Sentralitet og bosettingsmønster Befolkningssammensetning E1 Organisatoriske faktorer Politisk styringsmodell E3 Befolkning og folkevalgtes oppfatning om demokratisk styring Økonomi Sivilsamfunnsorganisering Lokalmedier Politisk kultur Kommunestyrets sammensetning Delegering Oppgaveløsning Kanaler for innbyggerdeltakelse Intern organisasjonskultur Møteledelse E2 Pålitelighet Ansvarlighet Effektivitet Borgernærhet Rollekomfort Individuelle faktorer (utdanning, kjønn, alder) Politisk posisjon Formell organisasjonsstruktur (ansvarslinjer) Åpenhet Debatt Informasjonstiltak

131 Hva er god lokaldemokratisk styring? Befolkning og folkevalgtes oppfatning om demokratisk styring Pålitelighet Ansvarlighet Effektivitet Borgernærhet Rollekomfort Åpenhet Debatt God lokaldemokratisk styring har flere sider Prosjektet undersøkte fem forhåndsdefinerte dimensjoner som er viktige for god lokaldemokratisks styring Pålitelighet - tillit og likebehandling Ansvarlighet - klare ansvarslinjer og tilstrekkelig informasjon for å stille til ansvar Borgernærhet - evnen til å lytte til innbyggerne mellom valg Effektivitet - tjenesteleveranse og styringsdyktighet Rollekomfort - inklusjon og rolleavklaring og fant at ytterligere to sider opplevdes som viktige: Åpenhet innsyn og gjennomsiktighet Debatt ulike standpunkter tydeliggjøres

132 Strukturelle faktorer Strukturelle, kulturelle og kontekstuelle faktorer Kommunestørrelse Sentralitet og bosettingsmønster Befolkningssammensetning Økonomi Sivilsamfunnsorganisering Lokalmedier Politisk kultur Kommunestyrets sammensetning Individuelle faktorer Kommunestørrelse Store kommuner skårer høyere på ansvarlighet Ulike forventninger til hva som er godt lokaldemokrati: For folk i små kommuner innebærer borgernærhet direkte kontakt med politikerne, i store kommuner innebærer borgernærhet at det finnes formelle kanaler I små og mellomstore kommuner er habilitet viktig for pålitelighet Lokalmedier viktig! Gir befolkningen et kritisk blikk på den demokratiske styringen Politikerne vil heller ha negativ omtale enn ingen omtale Utdanning, kjønn, alder og botid Høyt utdannede eldre kvinner som har bodd kort i kommunen mest fornøyd Politisk posisjon De med lang fartstid i posisjon mest fornøyde Politisk posisjon

133 Organisatoriske faktorer Organisatoriske faktorer Politisk styringsmodell Delegering til politiske utvalg og til administrasjon Oppgaveløsning, målstyring, møteledelse, konkurranseutsetting Kanaler for innbyggerdeltakelse Intern organisasjonskultur Møteledelse Formell organisasjonsstruktur (ansvarslinjer) Informasjonstiltak Intern organisasjonskultur Kultur preget av tillit og åpenhet gjør andre organisatoriske faktorer mindre viktige Ordføreren har en viktig og pregende rolle for kulturen Åpenhet, innsyn og inklusjon skaper tillit Formell organisasjonsstruktur Tydelige ansvarslinjer og god rolleavklaring gjør at mange forskjellige måter å organisere på kan fungere godt Informasjonstiltak!! Universalmedisin

134 Tiltak for å forbedre den demokratiske styringen Tiltak for åpenhet Informasjon og innsyn til befolkning, presse og folkevalgte Tiltak for debatt Ta den reelle politiske debatten ut i pressen og inn i kommunestyrene Tiltak for pålitelighet Skrifteliggjøre prosedyrer for vedtak og gi innsyn i beslutningsgrunnlag Tiltak for ansvarlighet Tydelig og skriftlig nedfelt rolle- og ansvarsavklaring mellom de politiske nivåene og mellom politikere og administrasjon

135 Tiltak for å forbedre den demokratiske styringen Tiltak for borgernærhet Etablere kanaler for deltakelse, rutiner for å innarbeide innspill samt for å formidle hvordan innspill tas til etterretning Tiltak for effektivitet Kontrollert delegering Tiltak for rolletrivsel Aktivisere hele kommunestyret og inkludere opposisjonen i reelle politiske diskusjoner det viktigste er å ha kontinuerlig fokus på den demokratisk styringen