Innhold. Forord... 15

Transkript

1 Innhold Forord Introduksjon til diskriminerings- og likestillingsretten Professor dr. juris Anne Hellum og professor dr. juris Kirsten Ketscher I Diskriminering og likestillingsrett et nytt fagområde II Noen utviklingslinjer, særlig om Norge III Diskrimineringsrettslige fellestrekk, del I IV Diskrimineringsvern i arbeid og utdanning, del II V Diskrimineringsforbudets gjennomføring, del III VI Effektivisering gjennom et enhetlig diskrimineringsvern? Referanser Del I Diskrimineringsbegrepet Kapittel 1 Diskrimineringsforbud Nogle generelle overvejelser Professor dr. juris Kirsten Ketscher 1.1 Om diskriminationsformatet Grundværdier og grundrettigheder Retskilder Internationale aftalers retskildeværdi Konventionernes dækningfelt og skæringsflader Den europæiske Menneskerettighedskonvention EØS-aftalen Forskelsbehandling som retlig figur Lighedskravet og retten til værdighed og integritet Direkte diskrimination Indirekte diskrimination Bevisbyrde Nærmere om retfærdiggørelse af diskriminering Stereotypisering Trakassering som diskrimineringsform Nationalitetsdiskriminering Krydsdiskriminering Forholdet mellem EF-domstolen (EFD) og Menneskerettighedsdomstolen Perspektiver Referanser... 54

2 6 Innhold Kapittel 2 Kvinnekonvensjonens betydning for det alminnelige kjønnsdiskrimineringsvern Professor dr. juris Anne Hellum 2.1 Innledning Bakgrunn og formål Kvinnekonvensjonens innhold og grunnbegreper Konvensjonens tverrgående karakter Anvendelsesområdet Kjønnslikestilling og kvinnediskriminering formell og faktisk Strukturelt diskrimineringsvern Individuelt diskrimineringsvern direkte og indirekte Saklig og rimelig forskjellsbehandling Midlertidige særtiltak, særlig om proporsjonalitetskravet Konvensjonens kvinne- og kjønnsbegrep Statsforpliktelsen Respektere, beskytte og oppfylle Ansvar for diskriminering mellom private Egnede virkemidler Statsrapportering og individklageadgang Statsrapporteringsplikten Individklageadgang Kilder og fortolkning Fortolkningsprinsipper Kildene Forholdet til andre konvensjoner kjønnsintegrasjonsprinsippet Forholdet til norsk rett Konklusjon Referanser Kapittel 3 Barns diskrimineringsvern, særlig om utdanning Professor dr. juris Kirsten Sandberg 3.1 Innledning Generelt om FNs barnekonvensjon Hva er diskriminering? Diskrimineringsgrunnlag Oversikt Særlig om kjønn Barn med funksjonsnedsettelser Foreldre og barn Andre diskrimineringsgrunnlag og kombinasjonen av flere Generelt om barns diskrimineringsvern i norsk lovgivning... 98

3 Innhold Retten til utdanning Innledning Barnekonvensjonen artikkel UNESCO-konvensjonen av 1960 mot diskriminering i utdanning Jenter Barn med funksjonshemminger Barn av etniske minoriteter Opplæringens innhold Avslutning Referanser Kapittel 4 Vernet mot diskriminering på grunn av funksjonshemming og alder Cand. jur. Marianne Jenum Hotvedt og dr. juris Aslak Syse 4.1 Innledning Menneskerettslig vern Innledning FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (1966) FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (1966) Den europeiske menneskerettskonvensjon (1950) FNs barnekonvensjon (1989) Særlige menneskerettsinstrumenter til vern om personer med nedsatt funksjonsevne EU-rettslig vern Innledning Rammedirektivet Oversikt over vernet etter norsk rett Innledning Diskrimineringsvern et overordnet perspektiv Arbeidsmiljøloven kapittel Lovgivning under utvikling Nærmere om vernet mot diskriminering på grunn av funksjonshemming Begrepet funksjonshemming Tilretteleggingsplikten Norsk retts- og forvaltningspraksis Nærmere om vernet mot diskriminering på grunn av alder Begrepet alder Aldersgrenser Norsk retts- og forvaltningspraksis Oppsummering Referanser

4 8 Innhold Kapittel 5 Etnisk diskriminering Professor dr. juris Gudrun Holgersen, UiB 5.1 Innledning Oversikt over bestemmelsene om etnisk diskriminering Diskrimineringsloven Annen norsk nasjonal lovgivning FN-konvensjoner Europarådet Den europeiske menneskerettighetskonvensjon EU-reguleringen Diskrimineringsgrunnlagene Utgangspunkt Rasebegrepet Etnisitet og etnisk opprinnelse Nasjonal opprinnelse og nasjonalitet Avstamning og hudfarge Språk Religion og livssyn Diskrimineringsbegrepet direkte og indirekte diskriminering Utgangspunkt Direkte diskriminering Indirekte diskriminering Saklig grunn til forskjellsbehandling Referanser Del II Diskrimineringsrettslige emner Kapittel 6 Vern mot graviditetsdiskriminering i arbeidsforhold Dr. juris Elisabeth Vigerust 6.1 Innledning Rettsgrunnlag Graviditetsdiskriminering er en form for kjønnsdiskriminering Utgangspunktet: Graviditetsdiskriminering er forbudt Diskriminering av menn Begrepet forskjellsbehandling Dårligere stilling Som følge av graviditet, permisjon eller andre kjønnsspesifikke forhold Kravet til sammenlikningsperson Direkte og indirekte forskjellsbehandling Direkte forskjellsbehandling Indirekte forskjellsbehandling Skillet mellom direkte og indirekte forskjellsbehandling Noen typetilfeller

5 Innhold Ansettelser. Spørsmålet om opplysningsplikt Endring av arbeidsvilkår ved permisjon. Lønn og omplassering Oppsigelser Referanser Kapittel 7 Likelønn Professor dr. juris Hege Brækhus 7.1 Innledning Generelt Avgrensninger Den videre framstilling Kort historikk Internasjonale forpliktelser Enkeltpersoners lovfestede rett til likelønn Generalklausulen i Likestillingsloven Hva menes med lønn? Arbeid av lik verdi Begrensning til samme virksomhet Sammenlikningsperson Saklig forskjellsbehandling Delt bevisbyrde Spørsmålet om tilbakevirkende kraft Opplysninger om lønn Strukturelle årsaker til lønnsgapet Generelt Særlig om omsorgsforpliktelser Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet Mulige tiltak for å minske lønnsgapet Referanser Kapittel 8 Deltids- og midlertidig ansattes diskrimineringsvern Stipendiat Helga Aune 8.1. Innledning Kort om det norske arbeidsmarkedet Et kjønnsdelt arbeidsmarked Hvem er deltidsarbeidende eller midlertidig ansatt i Norge? Kryssdiskriminering Rettskildebildet: et individuelt og et strukturelt vern mot diskriminering FNs kvinnekonvensjon (CEDAW) strukturell diskriminering Likestillingslovens vern mot diskriminering Hovedregel: Forskjellsbehandling på grunn av kjønn er forbudt

6 10 Innhold Unntak: Saklighetsvurderingen når kan forskjellsbehandling av deltids- og midlertidig ansatte likevel være lovlig? Arbeidsmiljølovens vern mot diskriminering etter kapittel Hovedregel forskjellsbehandling er forbudt Unntak: Saklighetsvurderingen når kan forskjellsbehandling av deltids- og midlertidig ansatte likevel være lovlig? Deltidsansattes fortrinnsrett til stillingsutvidelse Arbeidsvilkår: Lønn Lønnsbegrepet Arbeidstid og lønnsansiennitet Pensjoner og personalforsikringer Pensjoner Personalforsikringer Oppsummering Referanser Kapittel 9 Diskrimineringsvern møter trosfrihet. Avveining av rettigheter på arbeids-livets og utdanningens område Vibeke Blaker Strand 9.1 Nærmere om temaet Menneskerettighetskonvensjonenes bestemmelser om trosfrihet og diskrimineringsvern Innledning Vern mot diskriminering i EMK og SP Rett til trosfrihet i EMK og SP Nærmere om sammenhengen mellom rettighetene Aktuelle problemstillinger Innledning Arbeidstakers bruk av religiøse plagg og symboler Arbeidsgiver er tilknyttet en bestemt religion eller et bestemt livssyn Elever i religiøse privatskoler Elevers og studenters religiøsitet Avslutning Referanser Kapittel 10 Forbud mot diskriminering på grunn av medlemskap i fagorganisasjon Professor Henning Jakhelln Oversikt over fremstillingen Arbeidsforhold Diskrimineringsforbudets hjemmel og omfang

7 Innhold Hvorfor dette diskrimineringsforbud Et generelt prinsipp Diskrimineringsforbudet og forholdet til det arbeidsrettslige saklighetsprinsipp Internasjonal bakgrunn Organisasjonsbegrepet Retten til å danne fagorganisasjon Retten til medlemskap Retten til å velge fagorganisasjon Retten til å være uorganisert Utøvelse av rettigheter og plikter som medlem av fagforening Særlig om lønns- og arbeidsvilkår etter tariffavtale forhandlingsrett og ufravikelighetsprinsippet Forhandlingsrett Uorganiserte lønnstillegg og lønnsregulering etter forhandlinger Uorganiserte tariffavgift m.v Krav om medlemskap for å få en rettighet Særlig om stillinger i virksomheter som skal fremme bestemte politiske syn m.v Virkninger av brudd på diskrimineringsforbudet Selvstendig næringsdrivende, innleid arbeidskraft m.fl Organisasjonsforhold Forbudet mot diskriminering av arbeidstakere i relasjon til medlemskap i fagforening Rammedirektivet og EØS-lovens forrangsbestemmelse Forbudet mot diskriminering av arbeidsgivere i relasjon til medlemskap i arbeidsgiverforening Fagorganisasjon som fullmektig i forvaltningssaker Referanser Del III Diskrimineringsvernets gjennomføring Kapittel 11 Bevisbyrde Lagdommer Mary-Ann Hedlund 11.1 Artikkelens tema, de sentrale problem-stillingene og kort oversikt over fremstillingen Kort om delt bevisbyrde Kort oversikt over særreglene om bevisbyrde og rettskildebildet Likestillingslovens bevisbyrderegler Lovhistorikk

8 12 Innhold Anvendelsesområdet Nærmere om innholdet i bevisbyrdereglene Diskrimineringslovens bevisbyrdebestemmelse Arbeidsmiljølovens bevisbyrdebestemmelse Boliglovens bevisbyrderegler Referanser Kapittel 12 Brudd på diskrimineringsforbud reaksjoner Lagdommer Mary-Ann Hedlund 12.1 Innledning Pålegg om stansing, retting mv. diskrimineringsombudsloven Nemndas vedtakskompetanse - hovedregler Nemndas vedtakskompetanse - begrensninger Tvangsmulkt diskrimineringsombudsloven Innledning Vilkår for ileggelse av tvangsmulkt Tvangsmulktens størrelse Erstatning Likestillingsloven Diskrimineringsloven Arbeidsmiljøloven Boliglovene Straff Diskrimineringsombudsloven Diskrimineringsloven Referanser Kapittel 13 Systemisk diskriminering i arbeidslivet og proaktive forpliktelser et komparativt perspektiv Ronald Craig, forsker ved Norsk senter for Menneskerettigheter, UiO 13.1 Introduksjon Systemisk diskriminering Utilstrekkeligheten av klage-baserte prosesser Proaktive forpliktelser for arbeidsgivere Det interne likestillingsarbeide i bedriften Den institusjonelle rammen etablert av myndighetene Konklusjon Referanser

9 Innhold 13 Kapittel 14 Mot et strukturelt diskrimineringsvern: aktivitetsplikt og midlertidige særtiltak Professor dr. juris Anne Hellum 14.1 Innledning Aktivitetspliktens internasjonale forankring kjønn, rase og nedsatt funksjonsevne Retten til faktisk likestilling og statens oppfyllelsesplikt Retten til individuell identitet og vernet mot stereotypisering Oppsummering Nærmere om kjønnsintegrasjonsprinsippet (gender mainstreaming) Likestillingsloven 1a Kjønnsintegrasjonsprinsippets forankring i norsk rett Offentlige myndigheters generelle plikt til å arbeide for likestilling Aktivitetsplikt for arbeidslivet og arbeidslivets organisasjoner etter 1a Redegjørelsesplikten - overvåking - reaksjoner Hva omfattes av redegjørelsesplikten Likestillings- og diskrimineringsombudets overvåking Noen praktiske erfaringer med overvåkingen Aktivitets- og redegjørelsespliktens kvasi-juridiske karakter Hvilke virkemidler kan det offentlige bruke særlig om midlertidige særtiltak Positiv særbehandling Likestillingslovens, kvinnekonvensjonens og EF-rettens grunnlag Proporsjonalitetskravet arbeid og utdanning Mellom forpliktelse og virkemiddel: universitetene i rettslig klemme Konklusjon Referanser Forfatteromtaler Forkortelser Litteratur Lovregister Rettsavgjørelser Stikkord