Prop. 81 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Transkript

1 Prop. 81 L ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven)

2 2 Prop. 81 L

3 Innhold 1 Hovedinnholdet i proposisjonen Innledning Hovedtrekkene i forslaget Bakgrunnen for lovforslaget Innledning Diskrimineringslovutvalget (NOU 2009: 14) Fire nye diskrimineringslover ble vedtatt i Høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov Andre utredninger i forbindelse med lovforslaget Utredning av behovet for et utvidet aldersdiskrimineringsvern Utredning om kostnader og nytte av et aldersdiskrimineringsforbud utenfor arbeidslivet Utredninger om universell utforming av IKT i opplæringsog utdanningssektoren Konsultasjoner med Sametinget om loven Hovedtrekkene i gjeldende rett Innledning Diskrimineringslovene Formål og virkeområde Forbud mot diskriminering Lovlig forskjellsbehandling Positiv særbehandling Forbud mot trakassering Forbud mot å gjengjelde, instruere og medvirke Universell utforming og individuell tilrettelegging Aktivt likestillingsarbeid Supplerende regler i arbeidsforhold Bevisbyrde og reaksjoner Arbeidsmiljøloven kapittel Diskrimineringsforbud og virkeområde Unntak fra forbudet mot diskriminering Forbud mot innhenting av opplysninger ved ansettelse Positiv særbehandling Arbeidsgivers opplysningsplikt ved ansettelse Vern mot gjengjeldelse, bevisbyrde, sanksjoner og ugyldighet Skipsarbeidsloven Boliglovene Grunnlovens diskrimineringsvern Innledning Bakgrunn Grunnloven Grunnloven Internasjonalt vern mot diskriminering Innledning FN-konvensjoner Innledning FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter FNs barnekonvensjon FNs kvinnediskrimineringskonvensjon FNs rasediskrimineringskonvensjon FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne ILO-konvensjoner Innledning ILO-konvensjon nr ILO-konvensjon nr ILO-konvensjon nr ILO-konvensjon nr Europarådskonvensjoner Innledning Den europeiske menneskerettskonvensjon Tilleggsprotokoll nr. 12 til Den europeiske menneskerettskonvensjon Den europeiske sosialpakt Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner... 43

4 6 EU-regler om diskriminering Regler om likestilling og ikkediskriminering i EU EU-rett som er del av norsk rett Regler i EØS-avtalen Direktiver og forordninger Direktiver utenfor EØS-avtalen EU-direktivforslag Forslag om en felles likestillings- og diskrimineringslov Innledning Gjeldende rett Nordiske lands rett Svensk rett Dansk rett Finsk rett Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14) Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes syn Departementets vurdering Én felles likestillingsog diskrimineringslov Lovens tittel Lovens formål Innledning Gjeldende rett EU-rett Nordiske lands rett Svensk rett Dansk rett Finsk rett Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14) Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes syn Flertallet støtter ikke forslaget Høringsinstansenes argumenter for at likestillingsloven 1 andre ledd bør videreføres Høringsinstansenes argumenter for hvorfor diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 1 andre ledd bør videreføres Høringsinstanser som mener at minoriteter bør fremheves i formålsbestemmelsen Særlig om Sametingets innspill i høringen og konsultasjoner med Sametinget Departementets vurdering Innledning Loven skal fremme likestilling Likestilling innebærer likeverd, like rettigheter og muligheter Tilgjengelighet og tilrettelegging er forutsetninger for likestilling Loven skal særlig ta sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling Kvinners stilling Minoriteters stilling Avveining mellom rettigheter og formålsbestemmelsens betydning Loven skal ha til formål å bidra til å bygge ned samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes Lovens virkeområde Saklig virkeområde Innledning Gjeldende rett Internasjonale forpliktelser EU-rett Nordiske lands rett Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14) Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes syn Departementets vurdering Geografisk virkeområde Gjeldende rett Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14) Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes syn Departementets vurdering Vernet personkrets: Et vern for fysiske personer Innledning Gjeldende rett Innledning Diskrimineringsloven om etnisitet Likestillingsloven, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering Arbeidsmiljøloven Juridiske personers vern mot usaklig forskjellsbehandling etter annet regelverk Internasjonale forpliktelser EU-rett Nordiske lands rett... 77

5 Svensk rett Dansk rett Finsk rett Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14) Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes syn Departementets vurdering Diskrimineringsgrunnlag Innledning Gjeldende rett Grunnloven Likestillingsloven Diskrimineringsloven om etnisitet Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Diskrimineringsloven om seksuell orientering Internasjonale forpliktelser EU-rett Nordiske lands rett Svensk rett Dansk rett Finsk rett Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14) Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes syn Omsorgsoppgaver som eget diskrimineringsgrunnlag Begrepet «funksjonsnedsettelse» Diskrimineringsgrunnlaget etnisitet Diskrimineringsgrunnlaget seksuell orientering Om loven bør suppleres av en samlekategori Departementets vurdering Innledning Omsorgsoppgaver lovfestes som diskrimineringsgrunnlag «Nedsatt funksjonsevne» erstattes av «funksjonsnedsettelse» Eksempler på etnisitet listes opp i lovteksten Aseksualitet, BDSM og fetisjisme Diskrimineringsgrunnlagene suppleres ikke av en samlekategori Diskrimineringsgrunnlag i boliglovene Forbud mot diskriminering Innledning Gjeldende rett Forbudet mot diskriminering Direkte forskjellsbehandling Indirekte forskjellsbehandling Krav til negativ forskjellsbehandling (dårligere behandling) Krav til faktisk eller hypotetisk sammenligningsperson Kravet til årsakssammenheng Eksisterende, tidligere, fremtidige eller antatte forhold Tilknytningsdiskriminering Internasjonale forpliktelser EU-rett Forbudet mot diskriminering i direktivene Særlig om tilknytningsdiskriminering Nordiske lands rett Svensk rett Dansk rett Finsk rett Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14) Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes syn Departementets vurdering Innledning Definisjonen av direkte forskjellsbehandling Definisjonen av indirekte forskjellsbehandling Sammensatt diskriminering Innledning Hva er sammensatt diskriminering? Gjeldende rett Internasjonale forpliktelser EU-rett Andre lands rett Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14) Likestillingsutvalgets forslag (NOU 2011: 18) Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes syn Departementets vurdering Uttrykkelig forbud mot sammensatt diskriminering Kravet til sammenligningsperson ved sammensatt diskriminering

6 Konsekvenser for adgangen til lovlig forskjellsbehandling Lovlig forskjellsbehandling Innledning Gjeldende rett Vilkårene for lovlig forskjellsbehandling i diskrimineringslovene Betydningen av skillet mellom direkte og indirekte forskjellsbehandling Snever adgang til forskjellsbehandling i arbeidsforhold Direkte forskjellsbehandling utenfor arbeidsforhold Lovlig forskjellsbehandling i tros- og livssynssamfunn Internasjonale forpliktelser EU-rett Generelt om adgangen til forskjellsbehandling i direktivene EUs likebehandlingsdirektiv (2006/54/EF) EUs direktiv om likebehandling av kvinner og menn i forbindelse med adgang til og levering av varer og tjenester (2004/113/EF) EUs rasediskrimineringsdirektiv (2000/43/EF) EUs rammedirektiv (2000/78/EF) Nordiske lands rett Svensk rett Dansk rett Finsk rett Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14) Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes syn Departementets vurdering Innledning Begrepet lovlig forskjellsbehandling Generell bestemmelse om lovlig forskjellsbehandling Snevrere adgang til direkte forskjellsbehandling i arbeidsforhold Direkte forskjellsbehandling utenfor arbeidsforhold Forbud mot diskriminering på grunn av alder utenfor arbeidsforhold Innledning Gjeldende rett Grunnloven Arbeidsmiljøloven Skipsarbeidsloven Internasjonale forpliktelser og anbefalinger EU-rett EUs rammedirektiv (2000/78/EF) EU-direktivforslag (KOM (2008) 426) Andre lands rett Innledning Svensk rett Finsk rett Tysk rett Britisk rett Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14) Utredninger om et utvidet aldersdiskrimineringsvern Innledning Utredning av behovet for og konsekvensene av et utvidet aldersdiskrimineringsvern Utredning av kostnader og nytte av et aldersdiskrimineringsvern utenfor arbeidslivet Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes syn Innledning Høring av Økland-utredningen Høringsnotatet om felles likestillings- og diskrimineringslov Departementets vurdering Innledning Grunner til å innføre et aldersdiskrimineringsforbud Generelt diskrimineringsvern eller spesifikke unntak? Aldersgrenser i lov og forskrift er tillatt Fordelaktige priser til bestemte aldersgrupper er tillatt Saklig, nødvendig og forholdsmessig forskjellsbehandling er tillatt Forsikringstjenester og andre finansielle tjenester Aktivitetspliktene i arbeidslivet gjelder ikke for grunnlaget alder Forbud mot diskriminering på grunn av graviditet mv Innledning Gjeldende rett

7 Likestillingsloven Arbeidsmiljøloven Internasjonale forpliktelser EU-rett Innledning EUs likebehandlingsdirektiv (2006/54/EF) EUs direktiv om likebehandling av menn og kvinner i forbindelse med tilgang til og levering av varer og tjenester (2004/113/EF) EUs svangerskapsdirektiv (92/85/EØF) EUs foreldrepermisjonsdirektiv (2010/18/EU) Praksis fra EU-domstolen om graviditetsdiskriminering Nordiske lands rett Svensk rett Dansk rett Finsk rett Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14) Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes syn Departementets vurdering Innledning Dagens likestillingslov mangler viktige presiseringer Hvordan bør vernet presiseres? Forskjellsbehandling på grunn av graviditet, fødsel, amming og permisjon forbeholdt hver av foreldrene Forskjellsbehandling på grunn av permisjon ved fødsel og adopsjon utover perioder som nevnt i første ledd Forskjellsbehandling ved ansettelse og oppsigelse Positiv særbehandling Innledning Gjeldende rett Grunnloven Om begrepet positiv særbehandling Vilkårene for positiv særbehandling i de fire diskrimineringslovene Forholdet mellom positiv særbehandling og den generelle bestemmelsen om lovlig forskjellsbehandling Forholdet mellom positiv særbehandling og individuell tilrettelegging En begrenset adgang til positiv særbehandling av menn Forskrift om statens tjenestemenn positiv særbehandling av personer med nedsatt funksjonsevne Arbeidsmiljøloven Internasjonale forpliktelser EU-rett Nordiske lands rett Svensk rett Dansk rett Finsk rett Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14) Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes syn Departementets vurdering Innledning Behovet for en adgang til positiv særbehandling Adgang til positiv særbehandling videreføres Loven skal gi en generell adgang til positiv særbehandling til fordel for menn Forbud mot trakassering og seksuell trakassering Innledning Gjeldende rett Forbud mot trakassering Forbud mot seksuell trakassering Særlig om arbeidsgivers ansvar ved trakassering Plikt til å forebygge og forhindre trakassering Håndheving Delt bevisbyrde Internasjonale forpliktelser EU-rett Forbud mot trakassering Forbud mot seksuell trakassering Delt bevisbyrde Nordiske lands rett Svensk rett Dansk rett Finsk rett Islandsk rett Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14)

8 18.7 Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes syn Departementets vurdering Innledning Forbud mot trakassering Forbud mot seksuell trakassering Plikt til å forebygge og forhindre trakassering Forbud mot å gjengjelde Innledning Gjeldende rett Likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering Arbeidsmiljøloven EU-rett Nordiske lands rett Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14) Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes syn Departementets vurdering Forbud mot å instruere Innledning Gjeldende rett Likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering EU-rett Nordiske lands rett Svensk rett Dansk rett Finsk rett Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14) Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes syn Departementets vurdering Forbud mot å medvirke Innledning Gjeldende rett Likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering Arbeidsmiljøloven EU-rett Nordiske lands rett Forslaget i høringsnotatet Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009:14) Høringsinstansenes syn Departementets vurdering Medvirkningsforbudet videreføres Må en medvirker ha utvist skyld for å rammes av medvirkningsforbudene i diskrimineringslovene? Hvilken skyldgrad kreves? Universell utforming Innledning Gjeldende rett Innledning Nærmere om plikten til universell utforming etter diskrimineringsog tilgjengelighetsloven Plikt til universell utforming av IKT etter diskrimineringsog tilgjengelighetsloven Plikten til universell utforming er uttømmende regulert for de rettssubjekter og på de områder der disse bestemmelsene gjelder Det skal tas hensyn til universell utforming ved offentlige anskaffelser Regler om universell utforming i plan og bygningsloven Henvisningen til plan- og bygningsloven i diskrimineringsog tilgjengelighetsloven Internasjonale forpliktelser EU-rett Direktiv om tilgjengelighet til offentlige virksomheters nettsider og mobilapplikasjoner (EU 2016/2102) Forslag til direktiv om tilgjengelighetskrav for produkter og tjenester Nordiske lands rett Svensk rett Finsk rett Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14) Videreføring som særregler Plikt til universell utforming av IKT for opplærings- og utdanningssektoren

9 Plikt til universell utforming av fysiske forhold og IKT på arbeidsplasser Ikke videreføre henvisning til plan- og bygningsloven Utredninger Utredninger om plikt til universell utforming av IKT i opplæringsog utdanningssektoren Forslaget i høringsnotatet Videreføring som særregler Plikt til universell utforming av IKT i opplærings- og utdanningssektoren Universell utforming av fysiske forhold og IKT på arbeidsplasser Ikke videreføre henvisning til plan- og bygningsloven Høringsinstansenes syn Videreføring som særregler Bør utdannings- og opplæringssektoren omfattes av plikten til universell utforming av IKT? Universell utforming av fysiske forhold og IKT på arbeidsplasser Ikke videreføre henvisning til plan- og bygningsloven Andre forhold Uforholdsmessighetsbegrensningen Departementets vurdering Innledning Videreføring av reglene om plikt til universell utforming Aktivitetsplikten synliggjøres i egen bestemmelse Uforholdsmessighetsbegrensning Forholdet til annen lov eller forskrift om universell utforming Plikt til universell utforming av IKT for opplærings- og utdanningssektoren Universell utforming av fysiske forhold og IKT på arbeidsplasser Ikke videreføre henvisning til planog bygningsloven Individuell tilrettelegging Innledning Gjeldende rett Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Individuell tilrettelegging etter sektorlovgivningen Gir diskriminerings- og tilgjengelighetslovens tilretteleggingsregler selvstendige rettigheter uavhengig av krav i sektorlovgivningen? Rett til individuell tilrettelegging er uttømmende regulert for de rettssubjekter og på de områder der disse bestemmelsene gjelder Hvilke positive tilretteleggingsplikter kan utledes av det generelle diskrimineringsforbudet? Internasjonale forpliktelser EU-rett Nordiske lands rett Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14) Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes syn Departementets vurdering Innledning Plikt til individuell tilrettelegging knyttet til funksjonsnedsettelse Plikt til å tilrettelegge for gravide Aktivitetsplikt for offentlige myndigheter, arbeidslivets organisasjoner og arbeidsgivere Innledning Offentlige myndigheters aktivitetsplikt Innledning Gjeldende rett Internasjonale forpliktelser Nordiske lands rett Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14) Likestillingsutvalgets forslag (NOU 2011: 18) Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes syn Departementets vurdering Arbeidslivets organisasjoners aktivitetsplikt Innledning Gjeldende rett Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14) Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes syn Departementets vurdering Arbeidsgivers aktivitetsplikt

10 Innledning Gjeldende rett Internasjonale forpliktelser EU-rett Nordiske lands rett Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14) Likestillingsutvalgets forslag (NOU 2011: 18) Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes syn Departementets vurdering Innhold i læremidler og undervisning Innledning Gjeldende rett Grunnloven Likestillingsloven Forbudet mot diskriminering Forbudet mot trakassering Offentlige myndigheters aktivitetsplikt Straffeloven Opplæringslova Friskolelova Barnehageloven Universitets- og høyskoleloven Andre lover Internasjonale forpliktelser Innledning FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og FNs barnekonvensjon FNs kvinnediskrimineringskonvensjon FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne FNs rasediskrimineringskonvensjon Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter Nordiske lands rett Svensk rett Finsk rett Islandsk rett Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14) Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes syn Departementets vurdering Behovet for å utvide bestemmelsen Hva som menes med undervisning og læremidler Innholdet i plikten Hvilke institusjoner som omfattes Håndheving Kjønnsbalanse i offentlige utvalg Innledning Gjeldende rett Likestillingsloven Forskrift om håndheving og rapportering Nordiske lands rett Dansk rett Finsk rett Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14) Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes syn Om bestemmelsen bør utvides til andre grunnlag enn kjønn Om å bringe unntaksadgangen mer i samsvar med praksis Håndheving av bestemmelsen Departementets vurdering Innledning Bestemmelsen videreføres for diskrimineringsgrunnlaget kjønn Unntaksadgangen bringes mer i samsvar med praksis Håndheving av bestemmelsen Særlige regler i arbeidsforhold Innledning Presisering av diskrimineringsforbudet i arbeidsforhold Innledning Gjeldende rett Nordisk rett Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14) Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes syn Departementets vurdering Forbud mot innhenting av opplysninger i ansettelsesprosesser Innledning Gjeldende rett Nordiske lands rett

11 Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14) Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes syn Departementets vurdering Lik lønn for arbeid av lik verdi Innledning Gjeldende rett Internasjonale forpliktelser EU-rett Nordiske lands rett Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14) Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes syn Departementets vurdering Arbeidsgivers opplysningsplikt om lønn Innledning Gjeldende rett Nordiske lands rett Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14) Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes syn Departementets vurdering Arbeidstakers rettigheter ved foreldrepermisjon Innledning Gjeldende rett Internasjonale forpliktelser EU-rett Nordiske lands rett Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14) Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes syn Departementets vurdering Arbeidsgivers opplysningsplikt overfor arbeidssøker Innledning Gjeldende rett Nordisk rett Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14) Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes syn Departementets vurdering Håndheving, bevisbyrde og reaksjoner Innledning Håndheving Håndheving av plikt til universell utforming av IKT Innledning Gjeldende rett Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14) Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes syn Departementets vurdering Bevisbyrde Innledning Gjeldende rett EU-rett Nordiske lands rett Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14) Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes syn Departementets vurdering Oppreisning og erstatning Innledning Gjeldende rett EU-rett Nordiske lands rett Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14) Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes syn Departementets vurdering Straff for diskriminering Innledning Gjeldende rett Nordiske lands rett Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14) Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes syn Utredning om det strafferettslige diskrimineringsvernet Departementets vurdering Organisasjoners adgang til å opptre som fullmektig og prosessfullmektig i diskrimineringssaker Innledning Gjeldende rett EU-rett Nordiske lands rett Diskrimineringslovutvalgets forslag (NOU 2009: 14) Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes syn Departementets vurdering Økonomiske og administrative konsekvenser Innledning

12 29.2 Forslagets presiseringer av gjeldende rett Harmonisering av regelverket og utvidelse av forbudet mot gjengjeldelse Endringer i arbeidsgiveres aktivitetsplikt Arbeidsgiveres redegjørelsesplikt videreføres ikke Forbudet mot aldersdiskriminering utenfor arbeidsforhold Innledning Aldersgrenser i lover og forskrifter Fordelaktige priser basert på alder Konsekvenser for forsikringssektoren og andre finansielle tjenester Konsekvenser for bruken av moderne informasjonsteknologi Konsekvenser for utelivsog boligsektoren Konsekvenser for håndhevingen Plikten til universell utforming av IKT skal også gjelde opplæringsog utdanningssektoren Innledning Nettsider Digitale læringsplattformer Digitale læremidler Kompetanseheving og opplæring Tilsyn Andre kostnader og nytteeffekter Samlet vurdering Merknader til de enkelte lovbestemmelsene Forslag til lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) 340 Vedlegg 1 Internasjonal konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering Lovspeil

13 Anskaffelsesloven Aksjeloven Allmennaksjeloven Arbeidsmiljøloven Barnehageloven Burettslagslova Bustadbyggjelagslova CRPD Diskrimineringsloven om etnisitet Forkortelser Lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser Lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper Lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager Lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag Lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne Lov 21. juni 2013 nr. 60 om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn Diskrimineringsloven om seksuell orientering Lov 21. juni 2013 nr. 58 om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk Diskrimineringsombudsloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Eierseksjonsloven EMD EMK EFTA ESA EU EØS EØS-loven Fagskoleloven Folkehøyskoleloven Folketrygdloven Forvaltningsloven Friskolelova Helse- og omsorgstjenesteloven Husleieloven ILO ILO-konvensjon nr. 100 ILO-konvensjon nr. 111 ILO-konvensjon nr. 156 ILO-konvensjon nr. 169 Innst. O Innst. S Lov 10. juni 2005 nr. 40 om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda Lov 21. juni 2013 nr. 61 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner Den europeiske menneskerettsdomstol Den europeiske menneskerettskonvensjon European Free Trade Association EFTA Surveillance Authority (EFTAs overvåkingsorgan) Den europeiske union Det europeiske økonomiske samarbeidsområde Lov 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde Lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning Lov 6. desember 2002 nr. 72 om folkehøyskoler Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker Lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester mv. Lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler International Labour Organisation ILO-konvensjon 29. juni 1951 nr. 100 om lik lønn for mannlige og kvinnelige arbeidere for arbeid av lik verdi ILO-konvensjon 25. juni 1958 nr. 11 om diskriminering i sysselsetting og yrke ILO-konvensjon 23. juni 1981 nr. 156 om like muligheter og lik behandling for kvinner og menn i arbeidslivet: arbeidstakere med familieforpliktelser. ILO-konvensjon 27. juni 1989 nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Innstilling til Odelstinget Innstilling til Stortinget

14 FNs kvinnediskrimineringskonvensjon FNs rasediskrimineringskonvensjon Kommuneloven EUs likebehandlingsdirektiv Likestillingsloven LLH Meld. St. Menneskerettsloven Nemnda NOU Offentleglova Opplæringslova Ot.prp. Personopplysningsloven Prop. L EUs rammedirektiv EUs rasediskrimineringsdirektiv Regnskapsloven Rt. Sameloven Skipsarbeidsloven Sjøloven Statsforetaksloven Stiftelsesloven SOU SP Straffeloven Svangerskapsdirektivet Universitets- og høyskoleloven Voksenopplæringsloven ØSK FNs konvensjon 18. desember 1979 om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner FNs konvensjon 21. desember 1965 om avskaffelse av alle former for rasediskriminering Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner Rådets direktiv 2006/54/EF af 5. juli 2006 om gennemførelse af princippet om lige muligheder for og ligebehandling af mænd og kvinder i forbindelse med beskæftigelse og erhverv (omarbejdning) Lov 21. juni 2013 nr. 59 om likestilling mellom kjønnene Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, nå: FRI Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold Stortingsmelding Lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett Likestillings- og diskrimineringsnemnda Norges offentlige utredninger Lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa Odelstingsproposisjon Lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger Proposisjon til Stortinget med forslag til lovvedtak Rådets direktiv 2000/78/EF af 27. november 2000 om generelle rammebestemmelser om ligebehandling med hensyn til beskæftigelse og erhverv Rådets direktiv 2000/43/EF af 29. juni 2000 om gennemførelse af princippet om ligebehandling af alle uanset race eller etnisk oprindelse Lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregsnak m.v. Rettstidende Lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold Lov 21. juni 2013 nr. 102 om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip Lov 24. juni 1994 nr. 30 om sjøfarten Lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak Lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser Statens offentliga utredningar (Sverige) FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter Lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff EUs rådsdirektiv 92 /85/EØF om iverksetting av tiltak som forbedrer helse- og sikkerhet på arbeidsplassen for gravide arbeidstakere og arbeidstaker som nettopp har født eller ammer Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler Lov 19. juni 2009 nr. 95 om voksenopplæring FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

15 Prop. 81 L ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) Tilråding fra Barne- og likestillingsdepartementet 5. april 2017, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg) 1 Hovedinnholdet i proposisjonen 1.1 Innledning I denne proposisjonen legger Barne- og likestillingsdepartementet frem forslag til en ny likestillings- og diskrimineringslov. Forslaget innebærer at de fire gjeldende likestillings- og diskrimineringslovene erstattes av en ny, samlet lov. De fire gjeldende lovene er lov 21. juni 2013 nr. 58 om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (diskrimineringsloven om seksuell orientering), lov 21. juni 2013 nr. 59 om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven), lov 21. juni 2013 nr. 60 om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet) og lov 21. juni 2013 nr. 61 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Forslaget om å samle lovene i én felles lov bygger på Diskrimineringslovutvalgets forslag i NOU 2009: 14 Et helhetlig diskrimineringsvern og mindretallsforslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst. 441 L ( ). Departementet ønsker å styrke diskrimineringsvernet gjennom å gjøre lovverket mer tilgjengelig for de som har rettigheter og plikter etter loven. Det kan være vanskelig å orientere seg i fire ulike lovverk. Selv om lovforslaget i hovedsak er en videreføring av gjeldende rett, mener departementet at én lov er mer brukervennlig og oversiktlig enn fire separate lover. En felles lov vil derfor gi et mer effektivt vern. En samlet lov vil også gi et mer enhetlig vern for alle diskrimineringsgrunnlagene. Departementet mener som utgangspunkt at alle diskrimineringsgrunnlag bør ha samme beskyttelse mot diskriminering. Samtidig er det mulig, innenfor rammene av en felles lov, å ta høyde for at det er enkelte forskjeller mellom diskrimineringsgrunnlagene. Departementet ønsker i tillegg å styrke diskrimineringsvernet ved å foreslå enkelte nye

16 16 Prop. 81 L bestemmelser som ikke følger av dagens diskrimineringslovgivning. Blant annet foreslår departementet at plikten til universell utforming av IKT skal utvides til også å omfatte utdannings- og opplæringssektoren, noe som vil ha stor betydning både for elever og foreldre med funksjonsnedsettelser. Departementet foreslår også en ny bestemmelse om at læremidler og undervisning i barnehager, skoler og andre utdanningsinstitusjoner skal bygge på likestillings- og diskrimineringslovens formål. Det foreslås også at forbudet mot aldersdiskriminering utvides til å gjelde på alle samfunnsområder, og en utvidet adgang til positiv særbehandling av menn. Departementet foreslår at enkelte av bestemmelsene i dagens diskrimineringslover tydeliggjøres i den nye loven. Dagens diskrimineringslover er generelt utformet, og det er vanskelig å se ut fra loven hvilken beskyttelse man har mot diskriminering og hvilke plikter man har til å ikke diskriminere. Departementets forslag til presiseringer vil gjøre diskrimineringsvernet klarere og mer tilgjengelig for de som bruker loven. For eksempel foreslår departementet at det skal presiseres at det er et særlig strengt forbud mot direkte diskriminering i arbeidsforhold og ved graviditet. Departementet foreslår også at loven skal gi et uttrykkelig forbud mot sammensatt diskriminering. Dette er presiseringer mange har påpekt at det er behov for. Departementet understreker at et bedre lovverk kun er ett av flere virkemidler for å fremme likestilling og bekjempe diskriminering. Også andre tiltak må iverksettes for å oppnå dette målet. Det er avgjørende at lovgivningen håndheves på en effektiv måte, at kunnskap om lovverket spres til befolkningen og at det arbeides aktivt for å avdekke diskriminering. Parallelt med denne proposisjonen fremmer derfor regjeringen Prop. 80 L ( ) der departementet foreslår lovendringer for å styrke håndhevingen og pådriverarbeidet på likestillingsområdet. Departementets forslag innebærer blant annet at håndhevingsoppgavene til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) flyttes til en ny, forsterket diskrimineringsnemnd som i større grad gis mulighet til å ilegge sanksjoner. LDO får en rendyrket informasjons- og pådriverrolle, og skal fortsatt føre tilsyn med at Norge oppfyller sine konvensjonsforpliktelser. 1.2 Hovedtrekkene i forslaget Lovens formål Departementet foreslår at lovens formål skal være å fremme likestilling og hindre diskriminering, se kapittel 8. Departementet foreslår at det i formålsbestemmelsen skal fremgå at loven særlig tar sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling. Med minoriteter menes i denne sammenheng minoriteter innenfor alle lovens diskrimineringsgrunnlag, som for eksempel etniske og religiøse minoriteter, homofile og lesbiske eller personer med funksjonsnedsettelser. Loven skal bidra til bygge ned samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes. Dette innebærer at formålsbestemmelsene i likestillingsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven videreføres. Forslaget om at loven også skal fremme minoriteters stilling, er en endring. Lovens saklige virkeområde Departementet foreslår at loven skal gjelde på alle samfunnsområder, med unntak for familieliv og andre rent personlige forhold, se kapittel 9.1. Dette innebærer en videreføring av det saklige virkeområdet i diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering. Forslaget medfører at det saklige virkeområdet for diskrimineringsgrunnlaget kjønn (herunder graviditet mv. og omsorgsoppgaver) blir mer avgrenset enn i dagens likestillingslov. Det følger av likestillingsloven og dens forarbeider at likestillingslovens forbud mot diskriminering i familieliv og andre rent personlige forhold ikke skal håndheves. Endringene i anvendelsesområdet vil derfor ikke ha praktisk betydning. Departementet foreslår å ikke videreføre forskriftshjemmelen i likestillingsloven 2 andre ledd, som gir adgang til å gi forskrift om at kvinners tjeneste i Forsvaret helt eller delvis skal unntas fra lovens virkeområde. Lovens geografiske virkeområde Departementet foreslår å videreføre reglene om lovenes geografiske virkeområde. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven gjør i dag et unntak fra virkeområdet for reglene om universell utforming, individuell tilrettelegging og aktivitetsplikt for Svalbard og Jan Mayen, på installasjoner i virksomhet på norsk kontinentalsokkel, på norske skip i utenriksfart og norske luftfartøyer i interna-

17 Prop. 81 L 17 sjonal trafikk. Departementet foreslår å videreføre unntaket slik at reglene om universell utforming, individuell tilrettelegging og aktivitetsplikt for så vidt gjelder funksjonsnedsettelse ikke skal gjelde på Svalbard og Jan Mayen, på installasjoner i virksomhet på norsk kontinentalsokkel, på norske skip i utenriksfart og norske luftfartøyer i internasjonal trafikk, se kapittel 9.2. Departementet foreslår at reglene om universell utforming, individuell tilrettelegging og aktivitetsplikt heller ikke skal gjelde på norske luftfartøyer i innenriks trafikk. Dette er en endring av gjeldende rett. Vernet personkrets Departementet foreslår at likestillings- og diskrimineringsloven bare skal gi et diskrimineringsvern til fysiske personer (mennesker). I dag er det bare diskrimineringsloven om etnisitet som gir juridiske personer (for eksempel virksomheter og foreninger) et diskrimineringsvern. Likestillingsloven, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering forbyr kun diskriminering av fysiske personer. Forslaget om at kun fysiske personer skal ha et diskrimineringsvern etter loven er derfor en videreføring når det gjelder disse lovene, se kapittel 10. Forbud mot å diskriminere Departementet foreslår at likestillings- og diskrimineringsloven skal ta utgangspunkt i de diskrimineringsgrunnlagene som har et diskrimineringsvern i dag, det vil si kjønn, etnisitet, religion og livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk. Departementet foreslår at også følgende forhold listes opp i lovteksten som selvstendige diskrimineringsgrunnlag: graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon omsorgsoppgaver Diskrimineringsgrunnlagene og diskrimineringsforbudet behandles i kapittel 11 og 12. Departementet foreslår også at det skal gå tydelig frem av loven at diskriminering på grunn av kombinasjoner av diskrimineringsgrunnlagene (sammensatt diskriminering) er forbudt, se kapittel 13. Departementet foreslår videre å endre begrepet «nedsatt funksjonsevne» til «funksjonsnedsettelse». Departementet foreslår også at likestillings- og diskrimineringsloven skal gi et vern mot diskriminering på grunn av alder utenfor arbeidsforhold. Alder tas derfor inn som et diskrimineringsgrunnlag i loven, se kapittel 15. Departementet foreslår at diskrimineringsgrunnlag som fortsatt bare skal ha et vern i arbeidsforhold (politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, midlertidig ansettelse og deltidsansettelse), skal beholdes i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) kapittel 13. Departementet foreslår også at diskriminering på grunn av alder i arbeidsforhold fortsatt skal reguleres av arbeidsmiljøloven. Departementet foreslår at loven ikke skal ha en samlekategori («andre lignende, vesentlige forhold ved en person»). Departementet foreslår enkelte endringer i definisjonen av direkte og indirekte forskjellsbehandling. Departementet foreslår at det skal komme tydeligere frem i lovteksten at det må foreligge en negativ virkning for at en handling mv. skal anses som direkte forskjellsbehandling. Departementet foreslår at definisjonen av indirekte forskjellsbehandling endres slik at det går tydeligere frem at også handlinger mv. som er egnet til å diskriminere, omfattes av definisjonen. Lovlig forskjellsbehandling Departementet foreslår å videreføre diskrimineringslovenes bestemmelse om at forskjellsbehandling er tillatt hvis den har et saklig formål, er nødvendig for å nå formålet og er forholdsmessig, se kapittel 14. I tillegg foreslår departementet å presisere: at adgangen til direkte forskjellsbehandling i arbeidslivet er snever, se kapittel 14 at adgangen til å forskjellsbehandle på grunn av graviditet, fødsel, amming og foreldrepermisjon er snever, og at det er et absolutt forbud mot forskjellsbehandling på grunn av slike forhold ved ansettelse og oppsigelse, se kapittel 16 at aldersgrenser i lover og forskrifter og fordelaktige priser basert på alder er tillatt, se kapittel 15 Positiv særbehandling Departementet foreslår å videreføre adgangen til positiv særbehandling og at denne adgangen skal gjelde for alle lovens diskrimineringsgrunnlag, se kapittel 17.

18 18 Prop. 81 L Departementet foreslår at loven skal gi en lik adgang til positiv særbehandling av kvinner og menn. Departementet foreslår derfor å ikke å videreføre forskriftshjemmelen som regulerer adgangen til positiv særbehandling av menn. Forbud mot trakassering og seksuell trakassering Departementet foreslår å videreføre reglene om trakassering og seksuell trakassering, men at det tas inn enkelte presiseringer i lovteksten som i dag bare fremgår av lovenes forarbeider, se kapittel 18. Departementet foreslår også at definisjonen av seksuell trakassering endres. I tillegg foreslår departementet at bestemmelsen om at arbeidsgivere og ledelsen i utdanningsinstitusjoner og organisasjoner skal forebygge og forhindre trakassering, tas inn i bestemmelsen om trakassering. Dette gjøres av informasjonshensyn. I dagens lover er disse bestemmelsene plassert i henholdsvis kapittelet om supplerende regler i arbeidsforhold og kapittelet om aktivt likestillingsarbeid. Forbud mot gjengjeldelse Departementet foreslår at også personer som bistår i en klagesak skal være vernet av forbudet mot gjengjeldelse, se kapittel 19. Universell utforming Departementet foreslår i hovedsak at plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 13 og 14 videreføres i nye 17, 18 og 19, se kapittel 22. Departementet foreslår at plikten til universell utforming videreføres som særlige regler knyttet til diskrimineringsgrunnlaget funksjonsnedsettelse. Departementet foreslår at plikten til å jobbe aktivt og målrettet for universell utforming videreføres i en egen bestemmelse. Departementet foreslår at plikten til universell utforming av fysiske forhold fortsatt skal avgrenses mot tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for virksomhetene. Den skjønnsmessige vurderingen av tiltakets effekt opp mot uforholdsmessig byrde vil gradvis erstattes av mer konkrete, sektorbestemte krav. Departementet foreslår å videreføre regelen om at plikten til universell utforming skal anses som oppfylt dersom virksomheten oppfyller krav til universell utforming som er fastsatt i lov eller forskrift. Departementet foreslår at opplærings- og utdanningssektoren skal omfattes av plikten til universell utforming av IKT med tilhørende forskrifter. Departementet vil ikke i denne omgang foreslå en plikt til universell utforming av fysiske forhold eller IKT på arbeidsplasser. Departementet foreslår å ikke videreføre henvisningen til plan- og bygningsloven i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 15. Individuell tilrettelegging Departementet foreslår at reglene om individuell tilrettelegging videreføres som særlige regler knyttet til diskrimineringsgrunnlaget funksjonsnedsettelse, se kapittel 23. Departementet foreslår i tillegg en ny lovbestemmelse om rett til individuell tilrettelegging for gravide arbeidssøkere, arbeidstakere, elever og studenter. Bestemmelsen er en tydeliggjøring av gjeldende rett. Aktivitetsplikt Departementet foreslår å videreføre aktivitetsplikten for offentlige myndigheter og arbeidslivets organisasjoner, se kapittel 24.2 og I tillegg forslår departementet at alle arbeidsgivere skal ha en generell aktivitetsplikt, se kapittel Departementet foreslår også en konkret aktivitetsplikt for alle offentlige arbeidsgivere og for private arbeidsgivere som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte. Departementet foreslår å videreføre ordningen med at Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) gir veiledning om aktivitetsplikten. Departementet foreslår at redegjørelsesplikten ikke videreføres. I stedet skal etterlevelsen av arbeidsgivers aktivitetsplikt sikres gjennom veiledning og kunnskapsspredning. Innhold i læremidler og undervisning Departementet foreslår en bestemmelse om at læremidler og undervisning i barnehager, skoler og andre utdanningsinstitusjoner som tilbyr opplæring med grunnlag i lov, skal bygge på formålet med likestillings- og diskrimineringsloven, se kapittel 25. Plikten skal omfatte både læremidler og muntlig undervisning, og alle lovens diskrimineringsgrunnlag. I dag er det bare likestillingsloven som slår fast at læremidler i skoler og andre utdanningsinstitusjoner skal bygge på likestilling. Denne bestemmelsen gjelder imidlertid kun læremidler, og ikke undervisning.