Oslo, 22. Januar 2016

Transkript

1 Oslo, 22. Januar 2016 LLH viser til departementets høringsbrev av 20. oktober 2015 med vedlegg. Her følger vårt høringssvar. I tillegg til dette høringssvaret har LLH signert et felles høringssvar på enkelte momenter sammen med en rekke interesseorganisasjoner på likestillings- og diskrimineringsfeltet. Organisasjonene er Statens seniorråd, Menneskerettighetsalliansen, Norges Handikapforbund, Reform ressurssenter for menn, MiRA Ressurssenter for minoritetskvinner, Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), Krisesentersekretariatet og Unge funksjonshemmede. Dette fellessvaret er sendt inn som vedlegg til Reform sitt høringssvar. LLH har sammen med flere andre aktører vært en pådriver for en felles diskrimineringslov. I et felles brev til Barne-, likestilling-, og inkluderingsdepartementet 25. Mars 2015 sammen med andre rettighetsorganisasjoner stilte vi noen krav som en forutsetning for en slik felles lov. Vårt ønske om en felles lov forutsatte at ny lov ville bli like god eller bedre enn dagens lover i sum. LLH mener at forslaget som foreligger er en svekkelse av likestillings- og diskrimineringsvernet og vi kan derfor ikke stille oss bak forslaget. Vi vil i det følgende kort gå gjennom hovedmomenter, og deretter utdype hvert av punktene. Det følgende mener vi er forslagets største mangler og svekkelser: Aktivitetsplikten svekkes og redegjørelsesplikten bortfaller Formålsbestemmelsen svekker alle kvinners rettsvern. Formålsbestemmelsen bør tydelig styrke kvinner og minoriteters stilling. Familieliv og personlige forhold er foreslått unntatt fra lovens virkeområde på alle grunnlag Mennesker med Bdsm-orientering, fetisjorientering og aseksuelle sitt behov for vern er ikke omfattet av lovforslaget. Svekkelse av aktivitetsplikten En god likestillingslov er en ikke-diskrimineringslov, men også en lov som fremmer likestilling. Da er det nødvendig med aktivt arbeid som griper fatt i usynlige og ufordelaktige strukturer. Per i dag er aktivitets- og redegjørelsesplikten en av de viktigste forpliktelsene som pålegges arbeidsgiver. Fjerningen av redegjørelsesplikten, samt forslaget om at aktivitetsplikten kun skal gjelde for arbeidsgivere med mer enn 50 ansatte, er en alvorlig reduksjon av det aktive og strukturelle likestillingsarbeidet. Aktivitetsplikten er plikten til å drive aktivt likestillingsarbeid og forebygge diskriminering. Det er positivt at plikten konkretiseres i lovforslaget, men betydningen svekkes når man i samme håndvending unntar størsteparten av arbeidsgiverne. De fleste bedrifter i Norge i dag har færre enn 50 ansatte. Et stort antall arbeidsgivere fritas 1

2 dermed fra å i det hele tatt å arbeide strukturelt for likestilling. Det er viktig å fremheve at aktivitetsplikten må gjelde alle diskrimineringsgrunnlag i loven. Redegjørelsesplikten er en sentral del av aktivitetsplikten, og må gjelde for alle lovens grunnlag. Om redegjørelsesplikten fjernes, kan aktivitetsplikten uthules fullstendig ved at den baseres fullt ut på den enkelte arbeidsgivers gode intensjoner og ønsker. Det aktive likestillingsarbeidet er for viktig til å overlates til vilkårligheter. På vårt eget felt har LLH gjennom tiltaket Rosa kompetanse gode erfaringer med å vise til rapporteringsplikten når vi avtaler å holde foredrag hos offentlige og private bedrifter. Det er dessverre ikke slik som departementet håper i sitt forslag, at samtlige arbeidsplasser ønsker seg likestilling, og arbeider for denne. I vår erfaring er det ofte bedriftene som er mest tilfreds med eget arbeid for likestilling, som har lengst vei å gå. Bedrifter som dette vil ikke søke kompetanseheving som et grunnlag for å bedre situasjonen, med mindre de er pålagt dette gjennom redegjørelsesplikten. LLH har forståelse for at mindre arbeidsplasser kan ha utfordringer knyttet til større rapporteringer. Likevel er vår erfaring at dersom arbeidslivet ikke er pålagt å fremme likestilling vil arbeidet nedprioriteres. For å sikre at aktivitetsplikten opprettholdes på alle arbeidsplasser foreslår vi en todeling av aktivitetsplikten for disse bedriftene slik at innholdet i aktivitetsplikten differensieres for private arbeidsgivere under og over 50 ansatte. LLH mener også at redegjørelsesplikten for tilstand for kjønnslikestilling og tiltak for å fremme likestilling på alle grunnlag opprettholdes. Vi minner om at aktivitets- og redegjørelsesplikten allerede har blitt svekket gjennom fjerningen av redegjørelsesplikten for offentlige myndigheter i Prop. 88 L, uten at dette var tema for høringen den gang. Vi mener at offentlig myndighet skal ha redegjørelsesplikt som myndighetsutøver, og at tilsynsapparatet må styrkes også når det gjelder denne plikten. Vi viser for øvrig til punkt 7.2 og 7.3 i LDOs høringssvar, som LLH stiller seg bak hva gjelder aktivitets- og redegjørelsesplikt. 1 Kvinner og minoriteters stilling må fremmes LLH mener det er viktig at en likestillings- og diskrimineringslov peker på de grupper som er særlig utsatt for diskriminering, og som loven er særlig ment å beskytte. Vi er bekymret for at det i forslaget foreslås å fjerne formålsparagrafen i likestillingsloven som tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling. Vi tror det vil kunne svekke kvinners stilling på flere arenaer. Lovens formålsparagraf har en viktig symbolfunksjon og er i tillegg førende i likestillingspolitikken. Den er også en sentral tolkningsfaktor ved rettsanvendelsen, særlig når det gjelder lovligheten av positive særtiltak. Vi mener at det i en ny formålsparagraf for en universell lov bør slås fast at det er noen som har større sjanse for å utsettes for diskriminering enn andre. Formålsparagrafen i ny lov bør eksplisitt ha som hensikt å fremme kvinner og minoriteters stilling i samfunnet. 1 Høringssvar Forslag til ny likestilling- og diskrimineringslov, Likestillings- og diskrimineringsombudet, s

3 Den manglende anerkjennelsen av de strukturelle forholdene som ligger bak diskriminering av kvinner og minoriteter, er i motstrid med der departementet skriver at [r]eglene om positiv særbehandling skal forebygge og kompensere for ulemper som skyldes et diskrimineringsgrunnlag, og dermed bidra til at disse personene får samme muligheter og rettigheter som andre 2. Et av våre viktigste argument for en felles diskrimineringslov var at loven skulle kunne ivareta sammensatt diskriminering og inneha et interseksjonelt perspektiv. LHBT-gruppen har felles utfordringer knyttet til diskriminering som berører brudd på normer knyttet til kjønn og/eller seksualitet. Likevel er det viktige å anerkjenne at flere faktorer kan spille inn på hvordan individer i gruppen opplever diskriminering. En lesbisk, kvinne som tilhører en minoritet vil møte andre utfordringer enn en homofil mann som tilhører en etnisk minoritet. Det henger sammen med at kvinner er diskriminert på flere områder enn menn i samfunnet. For at alle mennesker i lhbt-gruppen skal oppleve et like godt vern, er det derfor nødvendig at loven reflekterer dette. Familieliv og andre rent personlige forhold LLH mener at lovens virkeområde bør omfatte familieliv og personlige forhold på alle grunnlag. Dagens forslag er en svekkelse for grunnlaget kjønn, og innebærer ingen styrking for de øvrige grunnlagene. Departementet ber om innspill på om loven bør gi uttrykk for at også diskriminering i familieliv og andre rent personlige forhold er ulovlig. LLH er av den klare oppfatningen at en felles diskrimineringslov må presisere at slik diskriminering er ulovlig. Vi mener signaleffekten av dette vil være stor på alle diskrimineringsgrunnlag, men vi ønsker å trekke fram to konkrete eksempler fra lhbt-feltet. Mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet møter strenge sanksjoner i familielivet. Vår erfaring viser at det nettopp er i familielivet at noen lhbt-personer og andre som bryter med normer for kjønn og seksualitet sanksjoneres og diskrimineres sterkest. Av foreldre, ektefeller eller annen nær familie forhindres de å leve ut sin identitet og uttrykk eget hjem. I møte med offentlige institusjoner som barnehage og skole opplever mange unge at det er foreldrene som legger begrensninger på deres frihet, også den tiden de oppholder seg i utdanningsinstitusjonene. For lhbt-personer vil det kunne være et effektivt virkemiddel å vise til at diskrimineringen de utsettes for er ulovlig. Det er også viktig at samfunnet gir klare signaler om at diskriminering i privatlivet ikke er akseptabelt. LLH vet at flere sentrale kvinnerettsforkjempere mener at nettopp anvendelsen av diskrimineringslovgivning i familieliv og rent personlige forhold, er og har vært en sentral del i utviklingen av kvinners rettigheter. LLH er overbevist om at det samme vil være tilfelle på lhbt-feltet. For tredjeparter som for eksempel jobber med barn og unge, vil det også være veldig viktig å kunne si, med loven i hånd, at for eksempel foreldres diskriminering av barn på grunn av deres seksuelle orientering faktisk er forbudt. 2 Høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov, side 97 3

4 LLH stiller seg bak Likestillings- og diskrimineringsombudet og mener at lovfesting av diskrimineringsvernet innen familieliv og personlige forhold er nødvendig, både på grunn av forekomsten av diskriminering på dette området, og ut fra Norges folkerettslige forpliktelser. Virkeområdet bør utvides til å omfatte familieliv og personlige forhold på alle grunnlag. BDSM/fetisjime begrepet seksuell orientering LLH har i lengre tid kjempet for at BDSM/fetisjisme skal komme inn som eget diskrimineringsgrunnlag. Subsidiært mener vi helt klart at BDSM/fetisjisme må falle inn under begrepet seksuell orientering. Den korte behandlingen av dette spørsmålet fremstår kunnskapsløs 3. Vi ønsker i den sammenheng spesielt å vise til det grundige forarbeidet foretatt av LLHs rådgivningsorgan Revise f65 over mange år. Spesielt i forbindelse med arbeidet med nåværende diskrimineringslov. 4 Vi legger til grunn at innholdet i rapporten er vel kjent for departementet, men vi gjentar et par hovedpoeng fra rapporten i høringsnotatet Vi er bekymret for at regjeringens forslag om å ekskludere bdsm-ere og fetisjister fra en ny diskrimineringslov kan føre til økt stigmatisering. I proposisjonen står det på side 63: Begrepet seksuell orientering er relatert til hvilket kjønn en persons kjærlighet eller seksualitet er rettet mot, om det er personer av det motsatte kjønn eller av samme kjønn. Forskjellsbehandling på grunn av særlige seksuelle preferanser eller aktiviteter som for eksempel fetisjisme eller sadomasochisme, omfattes ikke av diskrimineringsvernet. [LLH] vil påpeke at de nordiske landenes helsemyndigheter i forbindelse med friskmeldingen av fetisjister og sadomasochister/bdsm-ere , dro klare paralleller mellom homofiles situasjon på den ene side og fetisjister og bdsm-ere på den andre side. Fetisjister/bdsm-ere og homofile har flere likhetstrekk, blant annet fordommer og forskjellsbehandling som berører grunnleggende forhold ved den enkeltes identitet (likhetskravet). Samtidig innebærer fetisj/bdsmorientering vesentlige forhold ved en person som ikke kan endres og som har stor betydning for personen det gjelder (vesentlighetskravet). Videre inkluderte fagetaten Helsedirektoratet høsten 2010 eksplisitt fetisjister og sadomasochister i gruppen seksuelle minoriteter på lik linje med andre seksuelle orienteringer. I forbindelse med den finske friskmeldingen i 2011 sidestilte landets helsemyndigheter eksplisitt fetisjisme og sadomasochisme med seksuell orientering. En litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap utført av LLHs bdsm- og fetisjutvalg Revise F65 på oppdrag fra Verdens Helseorganisasjon styrker argumentene for et slikt syn. Ledende fagfolk og forskere benytter begrepene fetisj-orientering og bdsm-orientering som forskningmessige kriterier og 3 Vedlegg til høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov, side

5 betrakter bdsm og fetisjisme som seksuelle orienteringer. Bdsm og fetisjisme dreier seg like mye om hvem man er, som hva man gjør, og er en seksuell orientering eller identitet som verken kan behandles eller velges bort. For faglig bakgrunn og gjennomgang av behovet for rettsvern, se under. Vi kan på denne bakgrunn ikke se at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har noe faglig eller helsepolitisk grunnlag for å ekskludere fetisjisme og sadomasochisme fra begrepet seksuell orientering. Primært ønsker vi at Stortinget endrer lovteksten så den gir et generelt vern mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, inklusive fetisjisme og sadomasochisme. Alternativt kan gruppen inkluderes under diskrimineringsgrunnlaget «seksuell identitet» slik Helsedirektoratet benytter begrepet. Subsidiært ønsker vi at Stortinget presiserer at det at fetisjisme og sadomasochisme ikke er inkludert i den nye lovens diskrimineringsvern og definisjon av seksuell orientering ikke skal forstås som at det er akseptabelt å diskriminere folk på grunn av deres seksuelle preferanser, uansett om det dreier seg om fetisjisme, sadomasochisme eller andre former. LLH har forståelse for at dette er en gruppe det ikke er utstrakt kunnskap om, dels grunnet diskrimineringen og fordommene gruppen møter. Måten tematikken er behandlet på i lovforslaget tyder på et lavt kunnskapsnivå. Vi ønsker derfor å oppfordre departementet om å kontakte LLH for mer informasjon om BDSM/fetisjisme hvis det er ønskelig. Begrepene kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk Vi ønsker å påpeke en upresis henvisning til någjeldende forarbeider fra departementets side. Departementet sier her at [i]følge forarbeidene tar diskrimineringsgrunnlagene kjønnsidentitet og kjønnsutrykk særlig sikte på transpersoner Med transpersoner menes i første rekke personer som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling eller som er i en slik prosess. 5 Henvisningen til transpersoner som gjennomgår eller har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling i dagens forarbeider, er en del av en oppramsing, ikke en rangering, jf. [v]ernet bør for det første omfatte. 6 LLH mener forarbeidene til ny lov må presiseres, slik at det ikke fremstår som en rangering av forskjellige måter å ha en kjønnsidentitet som bryter med normen på, som departementet kan legge opp til i vedlegget til høringsnotatet. Det sentrale må være at loven dekker de som diskrimineres på grunn av sin kjønnsidentitet og utrykk, uavhengig av hva som er årsaken til at deres identitet/utrykk bryter med normen. Dette er også i tråd med begrunnelsen departementet selv har for at intersex-personer også dekkes av diskrimineringsgrunnlagene kjønnsidentitet og uttrykk. 5 Vedlegg til høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov, side 72 6 Prop. 88 L ( ) s

6 Trakassering/Seksuell trakassering LLH vet at seksuell trakassering, slik det er definert i dagens likestillingslov 8 andre ledd som uønsket seksuell oppmerksomhet, er en kjent utfordring, spesielt lhbtpersoner og andre som bryter med normer for kjønn og/eller seksualitet. Seksuell trakassering som har sin bakgrunn i kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller seksuell orientering bør være omfattet i en felles diskriminerings lov. Vi slutter oss til utformingen av bestemmelse som fremgår av LDOs høringssvar på side Om håndheving av loven Et sterkt håndhevingsapparat er en forutsetning for at loven fungerer. Dette kan ikke gjøres hvis ikke myndighetene har verktøy hvor de kan gjøre seg kjent med den faktiske situasjonen i bedrifter. Derfor er det viktig at aktivitets- og redegjørelsesplikten videreføres. For at vernet mot diskriminering skal være effektivt, må det eksistere et effektivt apparat for sanksjoner. Sanksjoneringsapparatet må, som veiledningstjenesten, være utformet som et lavterskeltilbud. Vi mener en henvisning til det alminnelige domstolsapparatet som sanksjoneringsapparat ikke er tilstrekkelig. En mulig løsning for å øke sanksjonsmulighetene er en styrking av LDO og LDN der det ikke bare kan gis uttalelser og treffes vedtak uten tvangskraft, men hvor LDN gis kompetanse til for eksempel også å ilegge oppreisning. Om håndhevingsapparatet Vi er klar over at det pågår en gjennomgang av veiledning- og håndhevingsapparatet, og at rettighetsorganisasjonene vil få mer informasjon om denne prosessen våren LLH stiller seg kritiske til at lovens innhold og håndhevingen av den ikke behandles i samme omgang. Det er naturlig at høringsinstansene er kjent med alle forhold når de skal gi sine innspill. LLH mener håndhevingsapparatet er viktig for lovens effekt, og vil benytte anledningen til å dele våre synspunkter på hvordan loven skal håndheves. LDO er en av de mest kunnskapsrike og tillitsvekkende aktørene LLH samarbeider med. Kombinasjonen av å være veileder, saksbehandler og pådriver fører til en unik base for engasjement og kunnskap om vårt fagfelt. LLH har vært, og er i noen grad fortsatt engstelige for å henvise transpersoner til andre aktører for hjelp der det behøves. Dette henger sammen med at transpersoner er en gruppe få har kunnskap om, og som ikke alltid behandles med respekt. Med LDO har vi ingen slik bekymring. LLH mener at LDOs kompetanse, kombinasjon av roller, og uavhengige posisjon, gjør de helt nødvendige i Norges arbeid for å hindre diskriminering og fremme likestilling. 7 Høringssvar Forslag til ny likestilling- og diskrimineringslov, Likestillings- og diskrimineringsombudet s. 25 6

7 LLH kan ikke stille seg bak en svekkelse en diskriminerings- og likestillingslov som svekker vernet til alle grunnlag, og som ikke forplikter offentlige myndigheter og arbeidsgivere til å jobbe for likestilling og mot diskriminering. Oppsummering LLH mener at en felles lov på likestillings- og diskrimineringsfeltet fortsatt er ønskelig, men vi kan ikke stille oss bak dette forslaget som er klar svekkelse av diskrimineringsvernet. Våre innspill er oppsummert som følger: Aktivitetsplikten og redegjørelsesplikten må styrkes Loven må anerkjenne strukturell diskriminering og spesifikt fremme kvinner og minoriteters stilling i samfunnet Loven må gjelde i familielivet og i rent personlige forhold for alle grunnlag Mennesker med Bdsm-orientering, fetisjorientering og aseksuelle sitt behov for vern må omfattes av diskrimineringsvernet Sanksjoneringsmulighetene styrkes, slik at andre aktører enn domstolen kan ilegge vedtak med tvangskraft Eirik Aimar Engebretsen Juridisk rådgiver Ingvild Endestad Kommunikasjonsrådgiver 7