RAPPORT KULTURMINNEGRUNNLAG REGULERINGSPLANFORSLAG FOR: FANA, GNR. 42 BNR. 47 MFL. NESTTUNHALSEN SAKSNR BERGEN KOMMUNE 1(51)

Transkript

1 REGULERINGSPLANFORSLAG FOR: FANA, GNR. 42 BNR. 47 MFL. NESTTUNHALSEN SAKSNR BERGEN KOMMUNE KULTURMINNEGRUNNLAG 1(51)

2 Revisjonshistorie Rev. Dato: Tekst: Utarbeidet av: Kontrollert av: Godkjent av: Forslag Ann Katrine Birkeland Mona Mortensen Mats A. Mastervik Revidert etter tilbakemeld. fra Rigmor Huus Revidert etter tilbakemeld. fra Rigmor Huus Ann Katrine Birkeland Mona Mortensen Mats A. Mastervik Ann Katrine Birkeland Mona Mortensen Mats A. Mastervik 2(51)

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 2 Metode 8 3 Historisk riss over området Nesttunhalsen 12 4 Kulturmiljø 14 5 Bygninger med kulturhistorisk verdi som rives Nesttunhalsen 12, «Nesttunhammeren» (gnr. 42/47) Nesttunhalsen 6, Elverhøi (gnr. 42/44) Nesttunhalsen 2, (gnr. 42/42) 38 6 Tiltakets omfang og virkning 47 7 Konklusjon 51 3(51)

4 Forord Dette kulturminnegrunnlaget er utarbeidet i forbindelse med reguleringsplanforslaget for Nesttunhalsen (gnr. 42/42,44,45,47 m. fl.). Det er utarbeidet etter retningslinjene til Byantikvaren i Bergen kommune for å dokumentere kulturminner og kulturmiljø, samt bygninger som forutsettes revet i den aktuelle reguleringsplanen. Kulturminnegrunnlaget er utarbeidet av Ann Katrine Birkeland og Mona Mortensen Første versjon av rapporten ble oversendt Byantikvaren Etter innspill fra Byantikvaren ble det gjort en oppdatering og presiseringer i kulturminnegrunnlaget. Etter innspill fra Byantikvaren ble det gjort en ny oppdatering og presisering av kulturminnegrunnlaget. Ann Katrine Birkeland, Sweco 4(51)

5 1 Innledning Figur 1-1 Plasseringen til planområdet. Fra stedsanalysen. Det planfaglige overordnete grepet er valgt ut fra følgende premisser: Ønske om fortetting med bolig Tomtens topografi Tomtens eksponerte passering i overgangen mellom bydelssenter og etablert småhusbebyggelse Fleksibilitet og variasjon i boligtyper Gode, tilgjengelige fellesareal Gode gjennomganger 5(51)

6 Figur 1-2 Kartutsnitt KDP Ny-Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun Vest, Bergen kommune. Eksisterende planstatus i kommuneplanens arealdel (KPA) er «bebyggelse og anlegg», og i gjeldende kommunedelplan er planstatusen «boligområder.» I forslag til ny KPA er arealet avsatt til fortettingsområde. 6(51)

7 Figur 1-3 Kartutsnitt fra plankartet til foreslått KPA. Bergen kommune. I notat fra oppstartsmøte fra Bergen kommune, har byantikvaren følgende tilbakemelding: «Planen slik vi ser det på illustrasjonene innebærer riving av alle kulturminnene i området. Flotte villaer fra forrige århundreskiftet. I tillegg vil veifaret med tørrmur og gjerde som også er et viktig kulturminne sannsynligvis bli berørt. Grunnlaget for Nesttun som administrasjons-, industri- og handelssenter ble lagt allerede i 1860-årene, med den nye hovedveien over Fjøsanger til Bergen. Området vokste frem som administrativt kommunesenter i Fana fra 1880-årene. Jernbanen kom i 1883 og åpnet nye porter inn til byen og la mye av grunnlaget for 7(51)

8 industrialiseringen, som tok til med etableringen av Nesttun ullvarefabrikk i Jernbanen gjorde det også aktuelt for velstående bergensere å bosette seg her. Det tidligere gårdstunet og jordbruksområdet på Nesttun og Store-Midtun ble gradvis et industri- og tettsted. Arbeiderbebyggelse, villabebyggelse, administrasjon og næringsliv grodde gradvis frem. Nesttun som historisk senter har stor bredde og tidsdybde, og utgjør et helhetlig, tett kulturmiljø med svært høy verdi. Topografi og landskapsrom er integrerte verdier i dette kulturminnet. Vi ber om at ny bebyggelse tar hensyn til eksisterende kulturminner, og at disse ikke blir revet. Eventuell fortetting må tilpasses topografi og omkringliggende landskap. Slik volumskissene viser er det en massiv "oppbrutt" sammenhengende vegg, utnyttelsesgraden er etter vårt syn altfor høy. Fortettingen må tilpasses eksisterende bebyggelse og strukturer. Vi minner om bestemmelsene i gjeldende KPA punkt 6, "Byforming og arkitektur Tiltak, bygninger og anlegg skal bidra til lesbarheten og opplevelsen av Bergens naturlandskap og kulturhistoriske landskap. Høy kvalitet på stedsutvikling, byforming og arkitektur skal vektlegges. Det skal redegjøres for dagens stedskvaliteter og hvilke nye bruksmessige og visuelle kvaliteter som tilføres omgivelsene og det offentlige rom. Der god tilpasning til omgivelser og terreng er viktig skal utformingen visualiseres. Det må utarbeides kulturminnedokumentasjon. Om det skal søkes rivingstillatelse må byggene dokumenteres. Dokumentasjonen skal også vise hvordan ny bebyggelse tar hensyn til eksisterende kulturminner, både bebyggelse og veifar. Vi er for øvrig positive til at eiketreet vurderes bevart.» 2 Metode Rapporten skal belyse den historiske utviklingen og den kulturhistoriske verdien til det aktuelle planområdet og registrerte kulturmiljø. Dette blir gjort på bakgrunn av en gjennomgang av skriftlige historiske kilder, eldre byggesaker, historiske reguleringsplaner, befaring og tilstandsrapport av bygningsmassen. Rapporten er utarbeidet etter byantikvarens veileder for kulturminnegrunnlag. 3 Historisk riss over området Området ligger like nord for Nesttun sentrum i Bergen kommune, som frem til 1972 var del av Fana herred. Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner eller SEFRAKregistrerte bygninger innenfor planområdet. 8(51)

9 Figur 3-1 Kulturminner og SEFRAK-bygninger. Nesttun-navnet betyr «det nederste tunet.» Gården ble utskilt fra gården Hjelmeland på 1500-tallet. Selve gården Nesttun ligger mellom Nesttunvegen og Lille Nesttunvann og er delvis bevart, omringet av tettstedet Nesttun og boligbebyggelse fra 1900-tallet fram til i dag. Nesttunvegen ble anlagt i dagens trasé ca. 1860, og Hardangervegen ble bygget Like sør for planområdet ligger Birkeland kirke bygget Nesttun vokste på denne tiden fram som et bygdesentrum og etter hvert et kommunesenter. Foruten handel 9(51)

10 og industri ble Nesttun også et viktig samferdselsknutepunkt for veger (buss og bil) og jernbane (Os-banen og Vossabanen). Under er kart som viser registrerte ferdselsårer i Fana. Figur 3-2 Kartutsnitt fra kart over Søndre Bergenhus amt nr. 9, Statens kartverk (hentet fra kommunedelplan Ny-Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun Vest, 1998). 10(51)

11 Figur 3-3 Kartutsnitt fra rektangelkart datert Statens kartverk (hentet fra kommunedelplan Ny- Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun Vest, 1998). Vossebanen ble bygget i De nye gode kommunikasjonsårene gjorde at det vokste fram både handelsnæring og industri. Med dette kom en større utbygging av villaer og boliger i områder som tidligere hadde vært jordbruksland. 11(51)

12 3.1 Nesttunhalsen Nesttunhalsen, under matrikkelgården Nesttun (gnr 42), er et boligområde som ble utbygget fra slutten av 1890-tallet. Tunområdet på Nesttun lå sør-vest for Nesttunvannet, men planområdet ligger i det som var utmark til gården, like ved grensen til Hop gård (gnr. 41) mot nordøst. Området har i dag en villa-bebyggelse med varierte arkitektoniske uttrykk godt tilpasset topografien. Her er både hus med sveitserstil, jugendstil, hus med klassisistisk uttrykk og enkel funksjonalisme fra etterkrigstiden. Innimellom de eldre husene er det gjort en del hagefortetting fra 1960-tallet frem til i dag. Figur 3-4 Lille Nesttunvann og Nesttunhalsen fotografert i av Georg Kjellerød. Nesttunhalsen 12 er til venstre i bildet. Foto: Østfoldmuseene. 12(51)

13 Figur 3-5 Ortofoto Bergen kommune. 13(51)

14 Figur 3-6 Kartutsnitt fra byggesak Huset ble ikke bygget. Byggesaksarkivet. 4 Kulturmiljø Avgrensningen av kulturmiljøet følger i stor grad det gjeldende planområdet, og omfatter bebyggelsen mellom Nesttunhammeren, privat tilkomstvei og Nesttunhalsen. Miljøet inneholder eiendommene Nesttunhalsen 2, 6, 8, 10, 10A og 12 (gnr. 42/42, 44, 45, 47 med flere). 14(51)

15 Figur 4-1 Registrert kulturmiljø. Kartgrunnlag hentet fra bergenskart.no. Figur 4-2 Foto av eksisterende bebyggelse og historisk veifar/tilkomstvei innenfor planområdet. De merket med pil er bygninger som skal bevares. Fra høyre, Nesttunhalsen 8, 10 og 10A. Foto: 1:1 Arkitekter. 15(51)

16 Figur 4-3 Bygningene i kulturmiljøet har ulik alder og utforming. Foto: skråfoto, Gule sider. Miljøet inneholder eldre bygninger og nyere bygninger bygget som hagefortettinger. I tillegg inneholder det et eldre vegfar med murer og hageanlegg (rester av dette). Bygninger som er vurdert som av kulturhistorisk verdi er Nesttunhalsen 2, 6 og 12. Disse er forutsatt revet i planforslaget. Nesttunhalsen 8, 10 og 10A skal ikke rives. Det er vurdert at nr. 10 og 10A ikke har kulturhistorisk verdi. Disse er av nyere dato, nr. 10 er fra 1975 og 10A fra Nesttunhalsen 8 er fra 1908, og bygget i sveitserstil. Det er i midlertid svært få opprinnelige detaljer som er bevart. Det er bygget et tilbygg i funksjonalistisk stil som blant annet inneholder garasje. Bygningen er vurdert til å ha liten kulturhistorisk verdi. 16(51)

17 Figur 4-4 Nesttunhalsen 8 (skal ikke rives). Vestre fasade. Alle vindu er moderne, bortsett fra kjellervinduet. Google Street Wiew. Figur 4-5 Nesttunhalsen 8 (skal ikke rives), nordre fasade med tilbygg. Google Street Wiew. 17(51)

18 5 Bygninger med kulturhistorisk verdi som rives 5.1 Nesttunhalsen 12, «Nesttunhammeren» (gnr. 42/47) Bolig Boligen har bevart mye av sin autentisitet og arkitektoniske uttrykk. Bygningen har stor kulturhistorisk egenverdi, og sammen med hagen og tilhørende uthus har det lokalhistorisk opplevelses- og kunnskapsverdi. Figur 5-1 Fasade øst/nordøst. Huset har bevart sitt uttrykk, selv om en del vinduer er byttet. Det er satt inn et vindu i mønet. 18(51)

19 Figur 5-2 Søndre fasade. Denne fasaden er den som har blitt endret mest, blant annet med nye vinduer. Stuevinduet er trolig større enn opprinnelig og balkongen er glasset inn. Figur 5-3 Vestre fasade. Her er de gamle vinduene bevart, og det er satt inn vindu i gavlen (også gjort på østre fasade). 19(51)

20 Figur 5-4 Nordre fasade. Uthus I hagen til Nesttunhalsen 12 ligger det et uthus som skal ha vært et grisehus. Huset er lagt i ytterkanten av hagen, så takmønet nesten er i flukt med gressplenen utenfor hovedhuset. Uthuset er i dag i svært dårlig forfatning, taket er i stor grad rast ned med et stort hull. Uthuset er bygget i mur med solide dimensjoner. Golvet er jordgolv. Veggene har imidlertid store sprekker og setningsskader og det er trolig bare snakk om kort tid før gavlveggen mot vest raser ut. 20(51)

21 Figur 5-5 Takmønet på uthuset sett fra gressplenen. Til høyre i bildet ser en den store rododendronen som har tatt over store deler av hagearealet i sør. Figur 5-6 Innsiden av uthuset. 21(51)

22 Figur 5-7 Søndre gavlvegg. Her er store setningsskader. Figur 5-8 Bygningen ligger i skrånende terreng, og har grunnmur med tørrmurt lokal stein. 22(51)

23 Figur 5-9Søndre fasade. En ser store setningsskader rundt vinduet. Figur 5-10 Det er ikke registrert noe utvendig innhegning for husdyr. Øst for bygningen er det murer som planerer en liten flate, men det er ingen utgang fra uthuset til dette arealet. Dette kan ha vært en grønnsakhage eller lignende. 23(51)

24 Det har ikke lykkes oss å innhente byggesaker for denne bygningen, men utformingen og tilstand kan tyde på at det er bygget samtidig med boligen på eiendommen. Bygningen forteller en historie om hvordan en levde på den tiden huset ble bygget, med en viss form for selvprodusert matauk, men tilstanden gjør at bygget er som en ruin å regne, og har liten kulturhistorisk egenverdi. Figur 5-11 I søndre del av hagen, på hammeren står det en hul-eik. I den søndre delen av hagen står en hul eik. Den er antatt å ha høy alder, og er trolig eldre enn boligen på eiendommen. Den er integrert i hagen til eiendommen, og er vernet i kraft av å være en et eksemplar av en prioritert art (jfr. Naturmangfoldsloven). Hul-eiken er omtalt ytterligere i planbeskrivelsen. 24(51)

25 Hva finnes i byggesaksarkivet? Eldste dokumentasjon i fra byggesaksarkivet er fra Det er mulig dette er nybyggsaken, da dette er årstallet som er oppført i matrikkelen. Opplysningene vi kan lese ut fra denne tegningen er at eiendommen het «Nesttunhammeren». Boligen tilhørte dr. Jens Smith, og han hadde en egen fløy i første etasje som rommet kontor, venterom og apotek. I 1908 var ikke boligen tilknyttet avløpssystem, og en kan se at det var såkalt «kaggerom», ett for pasientene og ett for husets beboere. Figur 5-12 Plantegninger over Nesttunhammeren, Byggesaksarkivet. I 1924 ble vindfanget tilknyttet boligdelen i huset ombygget for å innrede bad. Dette ble trolig gjort samtidig som bygget ble tilknyttet avløp. Det er arkitekt Erling Ross som står bak tegningene, som er uvanlig detaljerte. 25(51)

26 Figur 5-13 Fasadetegninger og plantegning for ombygging i Byggesaksarkivet. 26(51)

27 Figur 5-14 Disse to bildene viser detaljer fra ombyggingen i En sammenligning av foto av dagens situasjon med tegningene fra 1924, viser at vinduene i gavlen og utedøren på tilbygget kan være originale. I 1940 ble det omsøkt en bruksendring fra enebolig til horisontaldelt tomannsbolig. Det er (enke)fru dr. Smith som søker. I første etasje blir det tidligere legeværelset ombygget til pikeværelse, soverom og bad. En har også fått vannklosett der det tidligere var privet. I andre etasje blir det ene soverommet omgjort til kjøkken. 27(51)

28 Figur 5-15 Første etasje før- og etter endring. Byggesaksarkivet. Figur 5-16 Andre etasje før- og etter forandringer. Byggesaksarkivet. I 1982 ble det omsøkt en endring i leiligheten i første etasje. Pikeværelset ble omgjort til et større bad, og det er tegnet inn to mindre soverom. 28(51)

29 Figur 5-17 Plantegning for leiligheten i første etasje, Byggesaksarkivet. 29(51)

30 5.2 Nesttunhalsen 6, Elverhøi (gnr. 42/44) Figur 5-18 Søndre og deler av vestre fasade med hage. Figur 5-19 Foto fra hagen og husets søndre fasade. Her er eldre bakkemurer. 30(51)

31 Figur 5-20 Detaljer fra hagen som viser eldre hagegang med portåpning mot den eldre vegen i planområdet. Figur 5-21 På grunn av tett vegetasjon har vi tatt med skråfoto over vestre/nordre fasade fra Gule sider. Foto: gulesider.no 31(51)

32 Figur 5-22 Østre fasade. Foto: skråfoto fra gulesider.no Hva finnes i byggesaksarkivet? I følge matrikkelen er huset bygget i 1917, kalt Elverhøi. I 1920 søkte fru H. Klyver om en mindre endring. Vedlagt i byggesaken er tegninger over hvordan bygget så ut i 1920 med en rekke ornamenteringer på fasaden. På plantegningen over andre etasje ser en at det var wc og dusj. 32(51)

33 Figur 5-23 Fasadetegninger fra Byggesaksarkivet. 33(51)

34 Figur 5-24 Plan- og snittegninger fra byggesaken i Byggesaksarkivet. I 1938 ble det godkjent et større tilbygg til huset som skulle romme fire værelser i hver etasje. Dette ble aldri bygget, men skulle se slik ut: 34(51)

35 Figur 5-25 Sørlige fasade.byggesaksarkivet. Hvorfor en ønsket dette tilbygget kommer frem av byggesak fra Her har søknaden påskriften Elverhøi pensjonat. Søknaden i 1950 omhandlet innredning av beboelsesrom i uthuset. 35(51)

36 Figur 5-26 Før-tegning av uthuset, Byggesaksarkivet. 36(51)

37 Figur 5-27 Tegningen viser etter-situasjonen, Byggesaksarkivet. 37(51)

38 Figur 5-28 Plantegningen viser innredningen av uthuset, toalett, kjøkken og oppholdsrom. Byggesaksarkivet. I 1974 er det byggesak som omhandler bruksendring av boligen der første etasje blir omgjort til kontorer. Samtidig meldes det om fasadeendringer/reparasjoner på balkongen og kledning. Slik husert fremstår i dag har det bevart sin opprinnelige form, men har mistet det meste av ornamenteringen som var tidstypisk for da det ble bygget. Bygningen er til tross for dette godt lesbart, og har lokalhistorisk kunnskaps og opplevelsesverdi. Bygningen har relativt høy kulturhistorisk egenverdi. 5.3 Nesttunhalsen 2, (gnr. 42/42) I dag står denne eiendommen tom, og bærer preg av mangel på vedlikehold. Dette gjelder både bygningen og hagen. Bygningen er opprinnelig en villa som ifølge matrikkelen skal ha vært bygget i Huset er byget i sveitserstil, og har hatt et tilhørende hageanlegg med frukttrær, tuntre og platting. 38(51)

39 Figur 5-29 Bakkemur for nedre del av hagen følger østre grense. 39(51)

40 Figur 5-30 Portåpning ved den eldre vegen gjennom planområdet. Figur 5-31 Under det høye ugresset i hagen skimtes en eldre hagegang mot portåpningen. 40(51)

41 Figur 5-32 Søndre fasade. Nyere vindu har bevart den eldre stilen. Figur 5-33 Søndre fasade. Nyere vindu i kjelleretasje har ikke et eldre uttrykk. En vindusåpning til venstre i bildet er murt igjen. 41(51)

42 Figur 5-34 Inngangsparti på nordlige fasade. Her er ingen eldre element bevart. Figur 5-35 Trappegang fra innkjørsel Nesttunhalsen er sterk skadet. 42(51)

43 Figur 5-36 Rester av eldre hageelement. En ser eldre epletre med frukt. Figur 5-37 Eldre trapp mellom platting på sørsiden av huset ned mot epletreet. 43(51)

44 Figur 5-38 Øvre/nordre del av hagen ved innkjørsel. Her er det bevart et eldre tuntre (blodbøk) og en tilrettelagt lekeplass med sandkasser. Hva finnes i byggesaksarkivet? For denne eiendommen er det ikke eldre byggesaker enn fra 1987, da det ble søkt om bruksendring fra bolig til barnehage. Det er trolig blitt utført en rekke endringer innvendig, men dette kommer ikke frem av byggesaken. Det vi i midlertid har er oppmålingstegninger med planløsningen før ombygging. 44(51)

45 Kjeller Første etasje 45(51)

46 Andre etasje I 2015 ble det søkt om bruksendring av bygningen tilbake til bolig, samtidig som det ble omsøkt om nybygg bolig. Det ble gitt rammetillatelse på vilkår for bruksendring. Byggesøknaden ble ikke realisert. 46(51)

47 Figur 5-39 Fasadetegningen viser ny bolig og eksisterende bygning. Byggesaksarkivet. 6 Tiltakets omfang og virkning Tiltaket medfører at bygninger blir revet og historiske hageelement og vegfar vil bli fjernet i stor grad. Figur 6-1 Illustrasjonsplan 1:1 Arkitekter AS. 47(51)

48 Gjeldende planforslag er i henhold til foreslått ny planstatus i ny KPA, fortettingsområde. Byantikvaren svarte i brev etter oppstartsmøte «Vi ber om at ny bebyggelse tar hensyn til eksisterende kulturminner, og at disse ikke blir revet. Eventuell fortetting må tilpasses topografi og omkringliggende landskap. Slik volumskissene viser er det en massiv "oppbrutt" sammenhengende vegg, utnyttelsesgraden er etter vårt syn altfor høy. Fortettingen må tilpasses eksisterende bebyggelse og strukturer.» På bakgrunn av dette er det i planprosessen gjort en stedsanalyse og utformingsanalyse som er vedlegg til planen. Det er gjort omfattende volumstudier av alternative volum. Den valgte boligstrukturen har en fleksibilitet i forhold til plassering/høyde i større grad enn lengre blokker eller større punkthus. Den valgte «pixel-modellen» har slanke «tårn» i varierende høyder som innehar en stor grad av fleksibilitet og responderer godt til topografi og nabobebyggelse. Oppå takene etableres private og felles takhager. Valg av materiale er også gjort for å lage et dempet uttrykk mot gjenværende bebyggelse nord/ovenfor planområdet. 48(51) Figur 6-2 Visualieringen viser felt A og B sett fra nord. Illustrasjon, 1;1 Arkitekter AS. Videre står det i uttalelsen til byantikvaren at «Vi minner om bestemmelsene i gjeldende KPA punkt 6, "Byforming og arkitektur Tiltak, bygninger og anlegg skal bidra til lesbarheten og opplevelsen av Bergens naturlandskap og kulturhistoriske landskap. Høy kvalitet på stedsutvikling, byforming og arkitektur skal vektlegges. ( )» Det er gjort tiltak i den aktuelle planen ved å regulere byggehøyder, og sikre differensierte byggehøyder og volum gjennom gode bestemmelser. Dette vil sikre lesbarheten til eksisterende høyereliggende bebyggelse, samt være med på å minske visuell innvirkning (innsyn/utsyn) fra bevarte bygninger.

49 Byantikvaren uttaler også at «Det må utarbeides kulturminnedokumentasjon. Om det skal søkes rivingstillatelse må byggene dokumenteres. Dokumentasjonen skal også vise hvordan ny bebyggelse tar hensyn til eksisterende kulturminner, både bebyggelse og veifar.» Tiltaket sin virkning på gjenværende bygninger innenfor planområdet er vurdert til lite negativt. Den nye bebyggelsen er plassert relativt lavt i forhold til Nesttunhalsen 8. Figur 6-3 Situasjon ved Nesttunhalsen 8, dagens situasjon øverst og ny situasjon (etter utbyggingen) nederst. Illustrasjon 1:1 Arkitekter. Det er tatt hensyn til å bevare siktlinjene for de tre gjennværende husene innenfor kulturmiljøet, ved at den nye bebyggelsen A og B får en viss avstand til hverandre. Dette sammen med den pixlete strukturen vil også minske innvirkningen for øvrig høyereliggende bebyggelse. 49(51)

50 Figur 6-4 Luftperspektiv fra sør. Illustrasjon 1:1 Arkitekter. Figur 6-5 Luftperspektiv fra øst, felt A og B. En ser her tydelig at husene Nesttunhalsen 8, 10 og 10A får opprettholdt sikt mot sør. Illustrasjon 1:1 Arkitekter. 50(51) Det historiske veifaret innenfor kulturmiljøet vil bli fjernet i henhold til tiltaket. Det er gjort en grundig vurdering av alternative adkomstmuligheter for kjørende og gående/syklende. Konklusjonen, områdets beliggenhet og beskaffenhet tatt i betraktning, er at områdes avkjørsel/tilkomst må legges i samme trase som dagens tilkomst til Nesttunhalsen 12. Det er ikke funnet fornuftig å legge adkomst til planområdet via kommunal veg Nesttunhalsen. Mer om dette kan det leses om i planbeskrivelsen som følger planforslaget. Ingen av bygningene som ligger innenfor planområdet og ikke skal rives har tilkomst via denne veien. Omfanget og konsekvensen for disse bygningene er derfor vurdert til lite negativt.

51 7 Konklusjon Gjeldende planforslag medfører at det registrerte kulturmiljøet med boligeiendommer etablert i de første tiårene av 1900-tallet, samt tilhørende tilkomstvei må fjernes. Med det vil en historisk bit av Nesttunområdets nære historie forsvinne. Boligeiendommene med hus og hager er imidlertid svært typiske og fortsatt vanlige i området rundt Nesttun og har begrenset kulturhistorisk og antikvarisk verdi. Vi mener derfor at det er kulturhistorisk og antikvarisk forsvarlig å gi slipp på disse til fordel for en styrt fortetting i området Hop Nesttun. Når det gjelder de eksisterende boligene som ikke skal rives, så mener vi at det er gjort gode tilpasninger i plangrepet som ivaretar hensyn til bygninger og bokvaliteter. Disse tre boligene vil ikke bli liggende som isolerte «øyer», men vil fremdeles ha tilknytning til høyereliggende bebyggelse og boligmiljø langs Nesttunhalsen/ Storehovden. En slik fortetting i randsonen mot eksisterende tettbebyggelse mot fylkesveg 582 kan styrke muligheten for å bevare og fremheve kulturminnekvaliteter i de høyereliggende arealene ved Nesttunhalsen/Storehovden/Hovdenvegen. 51(51)