Saksfremlegg. Saksnr.: 08/90-2 Arkiv: 614 C20 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: FOTBALLSTADION PÅ ARONNES - SAMARBEID MED ALTA KOMMUNE

Transkript

1 Saksfremlegg Saksnr.: 08/90-2 Arkiv: 614 C20 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: FOTBALLSTADION PÅ ARONNES - SAMARBEID MED ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& Etter en totalvurdering av foreliggende søknad fra Alta IF vil Kommunestyret ikke bidra til realisering av Alta Nye Stadion AS. For å muliggjøre spill i Adeccoligaen i henhold til Norges Fotballforbunds krav må Alta kommunes bidrag reduseres og andre eksterne aktører må sterkere inn i finansieringen av et nytt stadion. Kommunestyret viser for øvrig til de alternative løsningene som fremgår av Rådmannens saksutredning og ber Alta IF å jobbe videre med disse. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksopplysninger:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: Andre saksdok.: Etablering av stadion på Aronnes i samarbeid med Alta kommune inkl. tegninger av 03/ Alta Stadion - skisseprosjekt Bakgrunn: Norges Fotballforbund (NFF) stiller krav til stadionfasiliteter for alle klubbene som spiller i Tippeligaen og Adeccoligaen (vil og komme for 2. div. spill). De senere år har Alta IF (AIF) hatt flere opphold i Adeccoligaen. For sesongen 2008 er klubben igjen tilbake i den nest øverste divisjonen. Klubbens nåværende stadionfasiliteter på Alta Idrettspark er ikke egnet for den type arrangementer som kamper i Adeccoligaen krever og tilfredsstiller heller ikke krav som NFF stiller til slike arrangementer.

2 På bakgrunn av dette startet AIF et arbeid med omregulering av områdene ved Alta Idrettspark for å tilrettelegge for nye stadionfasiliteter og annen tilknyttet virksomhet som kunne styrke den økonomiske gjennomførbarheten for et slikt prosjekt. Blant annet ønsket AIF å tilrettelegge for boliger og barnehage innenfor planområdet. Reguleringsplanen var omstridt, spesielt det som omhandlet boligutvikling innenfor den grønne linja. Reguleringsforslaget ble oversendt Alta kommune for behandling. Administrasjonen innstilte på at planen ikke skulle legges ut til offentlig ettersyn. Etter behandling i Kommunestyret, sak PS06/07, ble dette omgjort og administrasjonen ble pålagt å behandle planforslaget og legge dette ut til offentlig ettersyn. Parallelt med dette planarbeidet jobbet AIF med økonomien i prosjektet. De påpeker selv at ved realisering av slike anlegg legges det inn næringsarealer i direkte tilknytning til stadion, samt at prosjektene oftest jobbes fram i nært samspill med næringsaktører. For å knytte til seg interessenter til næringsdelen er lokalisering av stadionet et vesentlig moment. Det ble tidlig i prosessen avdekket at en plassering på Alta Idrettspark ikke er attraktiv nok for næringslivet, det ligger ikke sentralt nok i forhold til øvrig næringsvirksomhet og logistikk i Alta. Dette medførte at AIF på eget initiativ begynte å se seg om etter andre alternative plasseringer. AIF inngikk en avtale med daværende NNBK Finnmark AS, hvor NNBK fikk i oppdrag å utrede ulike plasseringsalternativer, samt at det har vært kontakt med en del næringsaktører som kunne være aktuelle leietakere/samarbeidspartnere. Alternativene som ble vurdert var Altagårdskogen, FFR-tomta på sentrum og Altagård. AIF ønsket å arbeide videre med alternativet i Altagårdskogen, og ba om at Alta kommune tok med dette alternativet når reguleringsplanen for Alta Idrettspark ble lagt ut til offentlig ettersyn. Denne vurderingen ble ikke foretatt i kommunen. Reguleringsplanen for Alta Idrettspark med boligdelen ble ikke sluttbehandlet i kommunen. Reguleringsplanen for selve stadionanlegget er imidlertid lagt ut til offentlig ettersyn, og det er etter høringsfristens utløp ikke innkommet noen vesentlige negative høringsuttalelser. Administrasjonen vil fremme reguleringsplanen for politisk behandling i februar AIF tok videre kontakt med Alta kommune tidlig i 2007 med ønske om sammen å utrede alternative plasseringer av et nytt fotballstadionanlegg, kalt Alta Arena. I følge AIF var det fortsatt et sterkt ønske og en forutsetning om tilgang på næringsarealer for å få lønnsomhet i prosjektet. AIF innså på dette tidspunktet at lokalitetene ved Alta Idrettspark ikke var attraktive nok mht kommersielle aktører. AIF ønsket derfor at reguleringsplansaken for Alta Idrettspark ble stilt i bero inntil aktuelle lokaliteter ble vurdert. For å finne fram til aktuelle lokaliteter ble det nedsatt et arbeidsutvalg bestående av rådmann, kultursjef, plan- og utviklingssjef, kommuneplanlegger samt AIF (representert ved Karl Ivar Kristensen og Harald Karlstrøm). Utvalget kom i juni 2007 fram til 4 alternative lokaliteter: 1. Altagårdsskogen 2. Aronnes Idrettspark 3. Alta sentrum v/ffr 4. Alta sentrum v/prestegårdsveien Alta kommune v/plan- og bygningsmyndighetene foretok en vurdering/prioritering av de foreslåtte alternativene, og konkluderte med følgende lokaliseringsalternativer i prioritert rekkefølge:

3 1. Alta sentrum v/ffr 2. Alta sentrum v/prestegårdsveien 3. Alta Idrettspark På bakgrunn av kommunens planfaglige vurderinger og egne drøftinger ble arbeidsutvalget enig om følgende: 1. Utvalget er enig i at Alta sentrum v/ffr er det beste tomtealternativet for ny stadion i Alta. 2. Utvalget anbefaler at Alta IF gis resten av 2007 og 2008 for å utrede/avklare om alternativet lar seg realisere. Utvalget ber Alta kommune om nødvendig å vurdere bygge- og deleforbud for området for å skape ro omkring planleggingen. 3. Dersom dette alternativet ikke lar seg realisere, vil Alta kommune og Alta IF vurdere andre alternativer mer grundig. Formannskapet og Kommunestyre har i hovedsak sluttet seg til denne tilrådningen. Kommunestyret ønsket imidlertid i tillegg at Altagårdskogen fortsatt skulle være et alternativ, dersom en realisering på sentrum ikke var mulig å få til. Begrunnelsen for å anbefale lokalisering av en ny stadion ut fra et planfaglig synspunkt på sentrum var bl.a. at et stadion vil bidra til å skape liv og aktivitet på Alta sentrum også på kveldstid og i helgene. Den sentrale tomten ville dessuten gjøre det lettere å skaffe interesserte næringslivsaktører til prosjektet (bolig/forretning/hotell/kafeer etc.) Etter denne tid har Alta IF jobbet mot aktuelle investorer og næringslivsaktører med sikte på etablering av Arena Alta. Alta kommune har kun sporadisk vært involvert i denne prosessen. Det har i ettertid vist seg å være vanskelig å få tunge næringslivsaktører på banen, samtidig som totalkostnadene vedrørende bygging av ny stadion på sentrum v/ffr blir svært høye. Dette gjelder bl.a. kjøp av grunn og flytting av eksisterende virksomheter. Etablering av et stadion på sentrum ville mest sannsynlig ikke være på plass før tidligst i 2011/2012. I tillegg stiller Norges Fotballforbund klare krav til klubblisens for Adeccoligaspill i Alta. Oppstart/bygging av en tilfredsstillende arena må for Altas del være påbegynt i Forprosjekt inkludert finansiering må presenteres forbundet snarest. Fristen var , men AIF har informert forbundet om at vedtak i kommunen fattes den 28. januar Ved et positivt svar fra kommunen, vil det utløse muligheter for dispensasjon med blant annet bruk av Finnmarkshallen, samt dagens gressbane på Aronnes fram til eventuelt nytt anlegg står ferdig til sesongstart Med dette som bakgrunn har AIF bestemt seg for å realisere et nytt stadionanlegg på Aronnes jfr. vedlagte søknad av Vurdering: 1. Noen fakta:

4 På grunn av tidsfristene satt av NFF er administrasjonen bedt om å saksbehandle søknaden fra AIF til Kommunerstyrets møte 28. januar Alta IF ønsker å bygge et nytt stadion nord for det eksisterende stadionet. Et nytt anlegg vil prismessig komme omtrent likt ut med utbygging av eksisterende stadion. Et nytt anlegg i tilknytning til eksisterende spilleflater på Aronnes vil samtidig være med å bidra til at barn og unge i Alta har gode og tilstrekkelige spilleflater for fotball, samt at Altaturneringen kan økes i antall deltakende lag. Når det gjelder muligheten til å bruke Finnmarkshallen som AIF sin nye hjemmebane, krever fotballforbundet en oppgradering (2 mill). Hallen vil uansett ikke oppnå godkjenning på sikt med bakgrunn i dagens størrelse på banen/hallen. AIF konkluderer selv med at Finnmarkshallen ikke er noe alternativ for fremtiden. Klubben vil likevel med stor sannsynlighet få dispensasjon for spill i Finnmarkshallen sesongen AIF ønsker i samarbeid med Alta kommune å realisere utbygging av ny stadion på Aronnes som tilfredsstiller de krav som NFF stiller. En kostnadskalkyle for klubbens forslag til utbygging viser en samlet kostnad på kr 37 mill eks. mva. Dette er tenkt finansiert med kr 10 mill. i egenkapital, kr 9,8 mill i tilskudd/tippemidler og resten i lån (17,2 mill). AIF inviterer Alta kommune til i fellesskap å etablere et nytt aksjeselskap, Alta Nye Stadion AS, som eies 51 % av kommunen og 49 % av AIF. Alta kommune bidrar med sin del av egenkapitalen, kr 5,1 mill, som kontantinnskudd. AIF står for kr 4,9 mill gjennom en blanding av kontanter, tinginnskudd i form av dugnadsinnsats under byggeperioden og gaver fra private og næringslivet. Videre har AIF lagt inn en forutsetning om et tilskudd til Alta Nye Stadion AS på kr 5 mill ihht praksis om 15 % kommunalt tilskudd til nye anlegg i kommunen. Dette kommer i tillegg til ordinære tippemidler (4,8 mill). Med denne finansieringsplanen vil selskapet ha et lånebehov på kr 17,2 mill. Et slikt lån vil ha behov for kommunal garantistillelse, sannsynligvis på hele beløpet. AIF har i samarbeid med DNB NOR utarbeidet finansieringsplan og driftsbudsjett for det nye selskapet (følger vedlagt). Som det fremgår av budsjettet vil selskapet de første årene ha behov for et kommunalt driftstilskudd i størrelsesorden 1 mill pr. år gjeldende fra Man sier videre at daglig drift av Alta Nye Stadion AS kan utføres av AIF på oppdrag for det nye kommunale selskapet. 2. Bidrag fra Alta kommune På bakgrunn av ovennevnte ber AIF om at Alta kommune bidrar med følgende: 1. Tegne seg for 51 % av aksjekapitalen i Alta Nye Stadion AS, kr 5,1 mill. 2. Yte et tilskudd stort kr 5 mill (15 %) til den nye stadionutbyggingen på Aronnes. 3. Garantere for et låneopptak på kr 17,2 mill.

5 4. Være innstilt på å yte et årlig driftstilskudd på inntil 1 mill pr. år de første årene. AIF sier videre at dersom tilskuddene til utbyggingen reduseres, må låneopptaket økes. Det betyr at selskapet vil få økt behov for årlige driftstilskudd siden finanskostnadene dermed økes. Utfordring for Alta kommune i lys av kommunelov og regnskapsforskrifter: 1) Tegne seg for 51 % av aksjekapitalen i Alta Nye Stadion AS, kr 5,1 mill a. Tegning av aksjer som en langsiktig plassering skal føres i kommunens investeringsregnskap, men kan ikke finansieres med lån. Kommunen må bruke enten inntekter fra salg av grunn og eiendommer, eller overføre midler fra drift for å finansiere aksjekapitalinnskuddet. 2) Yte et tilskudd stort kr 5 mill (15 %) til den nye stadionutbyggingen på Aronnes a. Tilskudd av denne typen er en driftsutgift i kommuneregnskapet i kultursektorens (kultur og næring) ramme. I økonomiplan ligger det i sektorens ramme en bevilgning på 470 tusen pr år til 15 % tilskudd. b. Hvis tilskuddet på 5 millioner skal dekkes innenfor dagens ramme, så vil dette alene beslaglegge hele tilskuddet i 10,6 år. Dette er neppe realistisk c. For at et slikt tilskudd skal være realistisk må det derfor finnes dekning for å styrke kultur og næring sin ramme med et en gangs tilskudd på 5 millioner. 3) Garantere for et låneopptak på 17,2 millioner a. Garantiforskriften åpner for at kommunen kan garantere for et slikt lån, men det må godkjennes av Fylkesmannen før garantien er virksom. Kommunen kan IKKE garantere for lånet hvis fylkesmannen regner tiltaker som næringsvirksomhet (Kommuneloven 51 nr 2). Det er grunn til å tro at dette vil kunne godkjennes. b. Usikkerheten for kommunen ligger, som i alle andre garantier vi stiller, i sannsynligheten for at garantien kan bli utløst. Kommuneloven gir kommunen adgang til å finansiere et utløst garantiansvar med lån (kommunelovens 50 nr 2) Kommunens risiko tilsvarer altså her i praksis å overta forpliktelsen til å betjene det resterende lån i selskapet. Dette vil beløpe seg til en potensiell årlig driftskostnad for kommunen på ca 1,5 million i følge driftsbudsjettet for selskapet. 4) Være innstilt på å yte et årlig driftstilskudd på inntil 1 mill pr år de første årene. a. Et slikt driftstilskudd blir en driftsutgift i kultur og næring sin ramme, og det må finnes rom for å tilleggsbevilge et slikt årlig beløp innenfor rammene til kommunens løpende drift. 3. Hvordan er det lettest for kommunen å bidra iht AIF sitt forslag til løsning? Alta Nye Stadion AS kan selv benytte både aksjekapitalinnskudd fra kommunen og et ikke øremerket driftstilskudd fra kommunen likt i sin forvaltning. Kommunen kan finansiere

6 aksjekapitalinnskudd med inntekter fra salg av eiendom (som i sin tid kan være lånefinansiert), men må finansiere 15 % tilskudd og andre driftstilskudd av den løpende drift. Under forutsetning at det i årene framover vil kunne genereres tilstrekkelige inntekter fra salg av grunn uten at inntektene fra festeavgift faller, vil det være relativt sett enklere for kommunen å finansiere et høyt aksjekapitalinnskudd, enn å gi et høyt driftstilskudd. Hvis økt salg av grunn ikke skal redusere festeavgiftene, må salget omfatte grunn som i dag ikke gir festeinntekter. Eksisterende boligtomter eller næringseiendommer kan ikke selges uten at grunnlaget for festeavgiftene reduseres. Med kommunens økonomiske utgangspunkt BURDE merinntekter fra salg av grunn bli brukt til ekstraordinær nedbetaling av gjeld, eller investering i prosjekter som genererer nye inntekter, og ikke til å øke investeringene i bygg eller anlegg som bare genererer kostnader. Å bruke slike inntekter til finansiering av aksjekapital i Alta Nye Stadion AS er ikke gratis, men koster den besparelsen på renter og avdrag disse midlene ville gitt hvis de ble brukt til ekstraordinær nedbetaling av gjeld, eller den merinntekten annen alternativ bruk ville gi. Alta IF utfordrer kommunen til å tegne 51 % av aksjekapitalen i selskapet. Hvis resonnementet ovenfor skal trekkes videre så nærmer en seg fort en vurdering av om kommunen skulle vurdere selv å bygge et stadion. Hvis kommunen selv bygger, så vil hele tiltaket kunne lånefinansieres, og kommunen vil oppnå momskompensasjon på investeringen. 4. Hvilket økonomisk handlingsrom har Alta kommune i vedtatt økonomiplanperiode? Rådmannen skriver bl.a. følgende i sine innledende budsjettkommentarer til Årsbudsjett 2008 og økonomiplanen (side 5 og 6): Videre har veksten i rentenivået kombinert med kommunes høye og raskt voksende gjeld medført at det har vært betydelig mindre rom for å finansiere nye tiltak i drifta enn på mange år. Store ambisjoner på investeringssiden gir lite rom for å kunne iverksette ønskede tiltak i løpende drift. Det blir en stor utfordring å finne en god balanse mellom ønskene om nye investeringer og ønskene om nye tiltak i drifta i årene som kommer. For å ha reell inndekning for både veksten i renter og avdrag, drift av Saga skole og Badeland og omlegging av bokføringsreglene for momskompensasjon fra investeringer foreslår rådmannen å utvide eiendomsskatten til å omfatte hele kommunen inklusive hyttebebyggelse. En slik omlegging forventes å øke kommunens inntekter fra eiendomsskatt med 20 millioner fra I tillegg må budsjettet for 2008 salderes med bruk av bufferfond på ca 10 millioner. Når det gjelder økningen i renter og avdrag og total lånegjeld vises det til budsjettdokumentet. Alta kommune bruker i dag alt av kjente og kommende inntekter til å finansiere løpende drift. Vi har i dag store problemer med å finansiere iverksatte driftstiltak, og må derfor iverksette innstramninger på ca 20 mill i 2008 for å komme i balanse. Vi er i dag langt unna målet om et netto driftsresultat på 3 % Utover dette har vi 3 store utbyggingsprosjekter som er under oppstart/har startet opp. Dette gjelder Saga skole (99 mill), Badeland (160 mill) og Nordlyskatedralen (90 mill). Prosjektene

7 er ennå så tidlig i gjennomføringsfasen at det er vanskelig å fastslå på nåværende tidspunkt om kostnadskalkylene vil holde. Det er tverrpolitisk enighet om at vedtatt investeringsbudsjett er svært ekspansivt, og at eventuelle nye investeringstiltak må finansieres gjennom omprioriteringer og/eller eksterne midler. Disse betraktningene hjelper ikke AIF i den situasjonen de er kommer i etter opprykket til Adeccoligaen. Dersom stadion saken ikke løses vil det med stor sannsynlighet føre til at klubben blir degradert til spill i 2. divisjon, med de følgene dette vil ha for motivasjon og entusiasmen i klubben. For Alta samfunnet vil det være et stort pluss å ha et klubblag i nest øverste divisjon. Mediaoppmerksomheten rundt elitefotballen er stor og markedsføringseffekten vil derfor være betydelig, selv om det er vanskelig å sette noe beløp på denne effekten. Det er videre klart at uten økonomisk deltakelse fra Alta kommune vil planene ikke kunne realiseres. Vurdert ut fra det innsendte prosjektet fra AIF kunne rådmannen ha ønsket at næringslivet i kommunen gikk tyngere inn i prosjektet. Dette er hovedregelen dersom vi sammenligner oss med andre byer i Norge hvor det er bygd nye stadionanlegg. 5. Hva koster det for Alta kommune å bidra til etablering av Alta Nye Stadion AS i henhold til søknaden? 1. Tegne aksjekapital 5,1 mill finansiert med salg av grunn. a. Kommunens kostnad er verdien av disse midlene i beste alternative anvendelse. b. Å benytte midlene til ekstraordinære avdrag på kommunens gjeld gir et konservativt anslag for verdien av alternativ bruk av slike midler c. 5,1 mill i ekstraordinært låneavdrag vil, basert på 6 % rente og 30 års avdragstid avlaste kommunens løpende driftsbudsjett med ca 0,5 mill årlig. Altså koster det 0,5 mill pr år å tegne denne aksjekapitalen. 2. Yte tilskudd stort 5 mill (15 % tilskudd) a. Dette gir en engangs kostnad for kommunen på 5 mill. 3. Garantere for låneopptak på 17,2 mill. a. Hvis garantien ikke blir utløst, koster dette ikke noe. b. Hvis garantien blir utløst vil det bety at kommunen overtar forpliktelsen til å betjene selskapets lån. Med selskapets forslag til budsjett tilsvarer dette om lag 1,7 mill pr. år. Med 6 % rente og 30 års nedbetalingstid blir kostnaden ca 1,6 mill. Forskjellen ligger i nedbetalingstiden på lånet. 4. Gi et årlig driftstilskudd på 1,0 mill pr. år. a. Å gi et slik tilskudd vil koste 1,0 mill pr. år. Oppsummert beregnes Alta kommunes kostnader ved å ta utfordringen fra AIF slik: Sum Tegne 5,1 mill i aksjekap Yte 15 % tilskudd 5 mill Årlig driftstilskudd 1 mill Sum sikre kostnader

8 Altså koster deltakelse i dette prosjektet 9,8 mill for Alta kommune i innværende planperiode. Dette er 9,8 mill som Alta kommune pr. dag ikke har. 6. Hva er de samfunnsmessige gevinstene ved å sikre grunnlaget for at Alta IF sitt elitelag kan spille i Adeccoligaen: For Alta samfunnet vil det være et stort pluss å ha et klubblag i nest øverste divisjon. Mediaoppmerksomheten rundt elitefotballen er stor, og markedsføringseffekten vil derfor være betydelig, selv om det som tidligere omtalt er vanskelig å sette noe beløp på denne effekten. Det vil videre bidra til å styrke Alta kommune sin posisjon som vekstsenter i Finnmark, og profilere Alta som et attraktivt sted å bo for befolkningsgrupper som svært gjerne ønsker å kunne gå på attraktive fotballkamper. Ut over dette er det behov for nye spilleflater i Alta, bl.a. i forbindelse med Alta Turneringa. Det å ha en klubb i nest øverste divisjon vil føre til økt aktivitet og større rekruttering blant barn og unge. Slik inntektssystemet for kommunene er utformet vil kommunens inntekter i form av økte skatter og rammetilskudd fra en høyere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet på kort sikt i beste fall dekke kommunens økte kostnader til å tilby løpende lovpålagte tjenester til denne befolkningen. Befolkningsvekst er positivt og ønskelig, men gir på kort sikt press på behov for økte infrastruktur investeringer i en situasjon hvor kommunens gjeld allerede vokser sterkt, og hvor kommunens løpende drift må kuttes. 7. Hva er alternativ anvendelse av 9,8 millioner friske midler i planperioden hvis de skulle komme? Ved behandlingen av budsjett 2008 og økonomiplan i desember 2007 vedtok kommunestyret blant annet følgende for å balansere drifta: Kutt i sentraladministrasjon, oppvekst, plan og utvikling, kultur og drift og utbygging med til sammen 5 millioner for å styrke helsesektoren. En ramme for helsesektoren som innebærer behov for innstramninger på ca 10 millioner i forhold til driftsnivået i Permanente innstramninger på ytterligere 8 millioner fra Økt eiendomsskatt med 20 millioner fra I tillegg vedtok kommunestyret blant annet å stryke asbestsanneringen ved Øvre Alta skole og å redusere omfanget av rehabiliteringen av BUL hallen. Videre gir vedtatt økonomiplan et budsjettert netto driftsresultat varierende fra 0,43 % til 1,26 % mens det i de politiske diskusjonene i etterkant av Econ rapporten og Gargia møtet var bred enighet om en målsetting om å nå 3 % i netto driftsresultat. For å oppnå 3 % netto driftsresultat i gjennomsnitt for årene må kommunens driftsbalanse styrkes med til sammen 98,5 millioner i inneværende planperiode. 8. Hvilke alternativer finnes? 1. Innstille negativt til søknaden, dvs ikke bidra til etablering av selskapet.

9 Dette vil med stor sannsynlighet medføre at AIF kaster kortene og laget må spille i 2. divisjon i hvertfall fra Bidra til etablering av Alta Nye Stadion AS i henhold til søknaden. For ikke å øke lånegjelden til kommunen med påfølgende økt rente og avdragsbelastning må prosjektet finansieres ved hjelp av midler framkommet ved salg av grunn bl.a. på sentrum, eiendommer, vurdere kommunens aksjeandel i parkeringshuset m.m. Administrasjonen er kjent med at noen huseiere på sentrum ønsker å kjøpe festetomt, kommunen kan videre selge areal i Skaialuft (uteseksjonen), areal i tilknytning til Transfarelv skole og bolig i Åslia. Dette vil grovt anslått kunne frigi 10 mill som skytes inn i selskapet Alta Nye Stadion AS. Konsekvensene av et slikt vedtak for Alta kommunes totaløkonomi er det redegjort for tidligere i denne saksutredningen. Både de negative og de positive effektene. 3. Bidra til etablering av en nye stadion med i henhold til et annet konsept. Dersom Alta kommune skal bidra til realisering av et nytt stadion som fyller kravene til NFF, kan/bør følgende alternative vurderinger gjøres: A. Alta kommune deltar ikke i etablering av et nytt selskap med formål å bygge nytt fotballstadion a. Kommunen bevilger et konkret tilskudd til etableringen b. AIF står selv som utbygger og eier av anlegget. Lov om offentlige anskaffelser vil ikke gjelde ved en slik modell. Kommunen må garantere for eventuelle spillemidler. Momsrefusjon kan bli ei utfordring. c. Vil kreve tilskudd/deltakelse fra andre aktører. B. Alta kommune bygger og er eier av et nytt stadionanlegg a. Vil bli forutsigbart for kommunen. Alta kommune finansierer anlegget ved ordinært låneopptak på 37 millioner. Med 6 % rente og 30 års nedbetalingstid vil et slikt lån koste om lag 3,7 mill pr. år. b. Unngår all diskusjon rundt spillemidler og momsrefusjoner. c. Anlegget leies ut til AIF, som må stå for alle driftsutgifter. Kommunen dekker kapitalutgiftene. C. Dersom Alta kommune, ut over de vedtatte tiltakene i økonomiplanperioden, skal bruke 9,8 mill til realisering av et nytt idrettsanlegg, vil det også være et alternativ å vurdere realisering av en ny og større hall som er utformet slik at den tilfredsstiller fotballforbundets krav til spill i Adeccoligaen. En slik hall vil sannsynligvis ha en høyere investeringskostnad enn det planlagte stadionet på Aronnes, men vil på den andre siden ha et vesentlig større anvendelsesområde, både fordi den vil kunne brukes hele året, og fordi den vil kunne brukes også til andre formål enn fotball. a. Kan bygges og drives av samme organisasjon som drifter dagens Finnmarkshall. D.Samarbeid mellom idrettslagene i Alta a. Det planlegges for tiden flere større idrettsanlegg i Alta. Alta kommune kan stille krav om samarbeid mellom klubben med mål å bygge et sentralanlegg for fotball som tilfredsstiller NFF sin krav for spill i Adeccoligaen. b. Administrasjonen er inneforstått med at dette kan bli vanskelig. Det er likevel et faktum at klubbene forutsetter og er avhengig av kommunal medfinansiering.

10 De nevnte alternative løsningene har både et kortsiktig og et mer langsiktig perspektiv. Den mest realistiske løsningen på kort sikt er at Alta kommune bevilger et tilskudd til AIF øremerked realisering av nytt fotballstadion. Det blir da AIF sin utfordring å få på plass den øvrige finansieringen fra andre aktører. Alta kommune kan delta i en slik prosess. Bygging av en ny hall vil etter administrasjonens oppfatning være den mest ideelle løsningen, men dette alternativet må finne sin løsning på sikt og krever samhandling mellom idrettslagene i Alta. 9. Oppsummering Gjennom ovennevnte saksutredning har rådmannen prøvd å synliggjøre konsekvensene av å avslå eller innvilge søknaden fra AIF, samt hvilke konsekvenser et positivt eller negativt vedtak vil medføre for driften av Alta kommune og Alta samfunnet. Det er videre pekt på noen alternative løsninger og finansieringsmuligheter. Etter en totalvurdering av foreliggende søknad fra AIF finner rådmannen det ikke tilrådelig å anbefale deltakelse i selskapet Alta Nye Stadion AS... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&& Alta 14. januar 2008 Bjørn-Atle Hansen rådmann